Frodes vei 1

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 246 m²
BRA-i: 217 m²
BRA-e: 29 m²
TBA: 70 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har en garasje på 16 m² og gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 042 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1042 m². Tomten er pent opparbeidet med plen, diverse trær og prydbusker. Terrenget er tilnærmet flatt rundt deler av boligen. Det er lagt stier med skiferstein på tomten, og det er forstøtningsmurer i naturstein og betong. Arealet er hentet fra arealbekreftelse. Grensene er ikke kontrollmålt av megler.

Byggeår

1951

Innhold

Enebolig over tre plan består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, spisestue, hobbyrom, soverom og bad 2. etasje: Loftstue/soverom, bad og soverom Kjeller: Kjøkken/ kjellerstue, toalettrom, vaskerom og tre boder Terrasse på 10 m² og balkong på 1,28 m². Balkong på 6 m². Uteområder med sten på 53 m². Eiendommen har garasje på 16 m² og utvendig (ved)bod på 13 m².

Standard

En stor enebolig fra 1951 fordelt over tre plan, med store soverom, en hage med trær og etablert beplantning, og mulighet for å innrede kjelleren til utleiedel. Boligen har gjennomgått flere oppgraderinger over tid: kjøkkenet ble skiftet i 2009, begge bad ble oppgradert i 2004, og en rentbrennende klebersteinsovn ble montert i stuen i 2008. Veggene i 1. etasje ble etterisolert i 1996. Standarden er gjennomgående fra denne perioden, og boligen har et klart oppussingsbehov som gir kjøper mulighet til å sette sitt eget preg på eiendommen. Kjelleren har egen inngang og inneholder kjøkken og stue, noe som gir grunnlag for å etablere en utleiedel. Entré: Døren åpner inn til en gang i 1. etasje med furugulv og trepanel på veggene. Herfra leder en lakkert og malt tretrapp med montert rekkverk opp til 2. etasje. Til høyre åpner gangen seg mot stuen, og videre inn mot kjøkkenet og soverommene. Entréen gir også adkomst ned til kjelleren. Rommet har en naturlig funksjon som fordelingspunkt mellom etasjene og de ulike sonene i boligen. Stue: Stuen i 1. etasje er boligens største rom og har plass til sofagruppe og separat sittegruppe. En rentbrennende klebersteinsovn montert i 2008 gir varme og karakter til rommet. Store vindusflater slipper inn dagslys og har en flott utsikt. Terrassedøren fra 2015 gir direkte adkomst til terrassen. Fra stuen er det god romfølelse med takhøyde på 2,47 meter. Rommet er oppgradert med gipsplater på vegger og i tak i 2008. Parkett på gulvet. Terrassen : Terrassen på 10 m² har adkomst fra stuen og er bygget i betongkonstruksjon belagt med skiferstein. Rekkverket er i glass. Terrassen er overdekket og gir ly for vær, med plass til sittegruppe. Konstruksjonen har vedlikeholdsbehov. Spisestue: Spisestuen ligger i forlengelsen av stuen og har god plass til et stort spisebord med mange gjester. Rommet har parkett på gulvet og malte plater i himlingen. Vinduer mot hagen slipper inn dagslys. Glassdørene med sprosser mot hobbyrom og kjøkken gir en fin forbindelse mellom rommene. Hobbyrom: Hobbyrommet i 1. etasje er et fleksibelt rom med innebygde bokhyller langs veggen og et vindu mot hagen. Rommet er i dag innredet som kontor og har god plass til arbeidsbord. Det ble oppgradert med gipsplater i 2008. Rommet er tilgjengelig via glassdørene fra spisestuen. Kjøkken 1.etasje: Kjøkkenet fra 2009 har innredning med glatte fronter og benkeplate i laminat. Det er kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin, platetopp og stekeovn. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vinduet ble skiftet i 2009. Kjøkkenet er plassert mellom entréen og spisestuen og har en praktisk planløsning med god arbeidsplass. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje har innebygde garderobeskap langs en hel vegg og balkongdør med adkomst til en liten balkong på 1 m² med terrassebord og metallrekkverk. Rommet har parkett på gulvet og plass til dobbeltseng. Fordelerskapet for rør-i-rør-systemet er lokalisert i dette rommet. Bad 1. etasje: Badet fra 2004 har fliser på vegger og flislagt gulv. Rommet har servant, veggmontert toalett, badekar og dusj med forheng. Innredning med glatte fronter. Det er elektrisk styrt vifte og spalteventil i vinduer for lufttilførsel. Varmekabler i gulvet er defekte. Badet har et oppgraderingsbehov. 2. etasje: Opp tretrappen fra entréen kommer man til en gang i 2. etasje med trepanel på veggene. Herfra er det adkomst til loftstuen/soverom, badet og et soverom. Gangen har furugulv og trepanel . Etasjen ble innredet i 1962. Loftstue/soverom: I rommet er det er to kneloft med gangbart gulv. Himlingshøyden er 2,41 meter på høyeste punkt og 1,77 meter på laveste punkt. Store vinduer mot hagen gir godt dagslys, og det er adkomst til en balkong på 6 m² med trekonstruksjon, terrassebord og rekkverk i tre og metall. Rommet har furugulv og er i dag innredet som stue med plass til sofagruppe. Balkong 2. etasje: Balkongen på 6 m² har adkomst fra soverommet i 2. etasje og er bygget i trekonstruksjon med terrassebord og rekkverk i tre og metall. Balkongen har vedlikeholdsbehov. Soverom 2. etasje: Soverommet i 2. etasje har furugulv og vinduer mot hagen. Taket har skrå linjer som følger loftskonstruksjonen. Rommet har plass til dobbeltseng. Det er også her kneloftsbod. Bad 2. etasje: Badet fra 2004 har fliser på vegger og flislagt gulv med elektriske varmekabler. Rommet har servant, veggmontert toalett og dusj med forheng. Innredning med glatte fronter. Det er elektrisk styrt vifte og spalteventil i vindu for lufttilførsel. Et takvindu gir ekstra dagslys. Kjeller: Kjelleren har egen inngang fra hagen og inneholder gang, kjøkken/ kjellerstue, vaskerom, toalettrom og tre boder. Kjellerstuen har furu- og betonggulv og vegger av betong/mur med himlingshøyde på 2,23 meter. Kjøkkenet er av eldre dato med innredning med glatte fronter, benkeplate i laminat, kjøl/fryseskap og komfyr, samt kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er en kombinert parafin og vedovn i kjøkkendelen . parafindelen er tatt ut men den kan brukes som vedovn. Toalettrommet har flis på gulv, sparklet/pussede og malte vegger og naturlig avtrekk. Vaskerommet er fra byggeår og har betongvegger, ubehandlet betongulv, eldre betongvask/skyllekar og opplegg for vaskemaskin. Vaskerommet har store avvik og trenger full utbedring. Kjelleren har indikasjoner på fuktgjennomtrenging i gulv og mur. Det er ikke fra senere tid. Hage og uteplasser: Tomten er på 1042 m² og har en etablert hage med trær, busker og fin beplantning. Det er anlagt stier og uteplass med skiferstein på tomten. Hagen gir rom for flere ulike sittegrupper og uteplasser i ulike deler av tomten. Det er etablert et stort tørkestativ av eldre dato ved garasjen. Overflater: Gulv: Parkett i stue, spisestue og soverom i 1. etasje. Furu i entré, loftstue, soverom i 2. etasje og kjeller. Betong i kjellerstue og vaskerom. Fliser på bad i 1. og 2. etasje samt toalettrom i kjeller. Vegger: Tapet og trepanel i entré og gang. Malte plater i stue og hobbyrom. Betong/mur i kjeller. Fliser på bad. Himling: Malte plater i stue, hobbyrom og soverom i 1. etasje. Trepanel i entré, kjøkken og gang. Betong i kjeller. Panel på bad i 2. etasje. Lagring: Tre boder i kjeller pluss en (ved)bod ute under terrasse. Garasje . 3 store kneloftsboder med gangbart gulv og hyllesystem gir ytterligere lagringsplass. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Frodes vei er gjennomgående mellom Steingrims vei og Granstuveien . Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning (fra Steingrims vei) . For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.12.2025. Her er en del utbedringer utført etter ferdig rapport. Bygning: Enebolig oppført i 1951. Bygningen har grunnmur i betong, yttervegger i bindingsverk kledd med malt panel, og yttertak i trekonstruksjon tekket med takstein. Boligen går over tre plan: kjeller, 1. etasje og 2. etasje. Ytterveggene er en bindingsverkskonstruksjon fra byggeår. Fasaden er kledd med stående bordkledning. Ifølge eier er veggene etterisolert. Etasjeskillere er av betong og trebjelkelag. Gulv mot grunn er en støpt plate. Rom under terreng har gulv av furu og betong, og vegger av betong/mur. Det er ingen utforede kjellervegger under terrenget. Grunnmuren er av betong. Fundamenttypen er ukjent da den er skjult under terrenget og er ikke vurdert. Dreneringen rundt boligen er fra byggeåret og har ikke blitt fornyet. Bygningen ble oppført i en periode da materialer og teknisk praksis ikke oppfylte dagens krav til utvendig fuktsikring. Forstøtningsmurer på eiendommen er av naturstein og betong. Grunnforholdene er ikke kjent eller undersøkt. Geologiske forhold er ikke undersøkt. Terrenget er tilnærmet flatt rundt deler av boligen. Det er lagt skiferstein med stier på tomten på ca. 53 m². Tak: Taktekkingen er av betongtakstein. Pipen er beslått med fotbeslag. Takkonstruksjonen er et saltak i tre. Loftet har kneloft med gangbart gulv og adkomst fra soverom i 2. etasje. Loftkonstruksjonen er fra byggeåret og ble innredet mellom 1960-1965. Det er luftespalter i gesimsene. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall og fra byggeåret. Nedløp har utkast mot tomten. Det er ikke montert stigetrinn mot pipe. Pipe/Ildsted: Pipe og ildsted er ikke undersøkt eller vurdert. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Vinduene har forskjellige produksjonsdatoer fra 1984, 2004 og 2009. Dører: Bygningen har malte ytterdører med glassfelt og terrassedører med isolerglass. En terrassedør har produksjonsdato 2015, mens alder på øvrige er ukjent. Innvendige dører er glatte og profilerte, enkelte med glassfelt. Trapper/adkomst: Innvendig er det en lakkert og malt tretrapp med montert rekkverk. Utvendig er det trapper i betongkonstruksjon belagt med skiferstein. Balkong/terrasse: Det er en veranda på ca. 10 m² med adkomst fra stuen, bygget i betongkonstruksjon belagt med skiferstein og med rekkverk i glass. En balkong på ca. 1,28 m² med adkomst fra soverom i 1. etasje er bygget i metallkonstruksjon med terrassebord og metallrekkverk. En balkong på ca. 6 m² med adkomst fra soverom i 2. etasje er bygget i trekonstruksjon med terrassebord og rekkverk i tre og metall. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger består av plastrør (rør-i-rør) fra 2004 og eldre kobberrør. Fordelerskapet for rør-i-rør-systemet er lokalisert i et soverom i 1. etasje, med synlig drensrør til badet. Hovedstoppekranen er av eldre dato. Avløpsrørene er av støpejern og plast. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning og avløpsnett via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon med friskluftsventiler i vinduer og vegger. Badene i 1. og 2. etasje har i tillegg elektrisk styrt vifte. Vaskerommet har kun naturlig ventilering. Begge kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming består av elektriske varmekabler i gulvene på badene i 1. og 2. etasje. Vaskerommet har ingen varmekilde. Varmtvann produseres av en varmtvannsbereder på ca. 282 liter fra 2017. Boligen er utstyrt med brannalarmanlegg eller røykvarslere, samt brannslukningsutstyr. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med skrusikringer, automatsikringer og jordfeilbryter. Anlegget er i hovedsak skjult i konstruksjonen, med noe synlig ledningsnett. Varmekabler er ifølge eier lagt i baderomsgulvet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1951 Store deler av anlegget ble oppgradert i 2002 i følgeeier. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er fremvist samsvarserklæring på følgende opplyste arbeider: Elektriker Gruppen AS i 2004: - Div opplegg varmekabel bad. - Ombygging sikringsskap. - Skiftet stikk. - Om trekking. Elektriker Gruppen AS i 2010: Det er levert samsvarserklæring uten beskrivelse på hva som ble utført. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På grunn av anleggets alder, bør en el-takstmann kontaktes for en utvidet el-kontroll av det elektriske anlegget slik at eventuelle avvik og tiltak kan kartlegges. På grunn av alderen bør påkostninger knyttet til fornying påregnes. Varmekabel på bad i 1.etg fungerer ikke. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Dører | Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er registrert værslitt treverk med sprekker. Det ble registrert dør som tar i karmen. Dette kan gi økt slitasje over tid og gjøre døren hard å åpne eller lukke. Justeringer anbefales. Enkelte dører har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Det er registrert råteskader i treverk på balkongdør i 2.etg. Lokal utbedring/utskifting av fukt/råteskadet treverk. Døren(e) står foran utskiftning. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Dører må justeres. Sprekker i treverket kan skyldes tørke, solpåvirkning eller fuktpåvirkning, og kan over tid gi økt mulighet for skader. Vedlikehold anbefales. Eldre dører har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Råte skyldes langvarig fuktpåvirkning og kan svekke materialet. Skadet treverk bør skiftes ut innen nær fremtid. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverket er lavere enn dagens krav, men det er ikke krav om tilpasning til dagens regler. Punktet må sees i sammenheng med personsikkerhet. Det mangler rekkverk eller annen fallsikring på veranda ved trapp. Fallsikring bør etableres av hensyn til personsikkerhet ved opphold på konstruksjonen. Det er registrert åpninger større enn 0,1 meter i rekkverket. Slike åpninger kan gjøre det mulig for små barn å komme seg gjennom eller sette seg fast. Det er registrert høy slitasje på konstruksjonen. Slitasjen tilsier at det må påregnes vedlikehold innen rimelig tid. Det er registrert rust på overflater. Rust kan over tid svekke metallet. Det anbefales nærmere vurdering for å vurdere behov for tiltak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Over tid kan membranen få sprekker og utettheter. Fornying må påregnes på sikt, men nøyaktig tidspunkt er usikkert. Det er registrert sprekker i treverket. Sprekker skyldes normalt værslitasje og uttørking, og kan medføre behov for økt vedlikehold. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Økt vedlikehold må påregnes. - Avløpsrør | Det er påvist skader eller utettheter på sluk/avløp. Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er utført arbeid på anlegget uten bruk av rørlegger. En rørlegger bør kontaktes for grundigere undersøkelser. Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. Det er ikke montert avløp fra skyllekum på vaskerommet. Avløp til servant i kjeller i gang er åpent. Skadet del av sluk/avløpsrør må skiftes. Anlegget bør sjekkes av fagperson. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. - Vaskerom kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke membran/tettesjikt i våtsonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er rustdannelser i sluket. Rustdannelser kan over tid svekke materialene, som gir økt risiko for lekkasjer. Membran er ikke tilstede. Konstruksjonen er oppført før det kom krav om vanntett sjikt i alle våtsoner. Bad fra denne tidsperioden har generelt større mulighet for fuktrelaterte skader. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Vaskerom kjeller - Sanitærutstyr og innredning |Rommet bør oppgraderes. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er registrert mose og begroing på taket. Taktekkingen har nådd en alder der slitasje øker risikoen for lekkasjer. Over tid svekkes materialene på grunn av vær og klima. Dette kan føre til utettheter som slipper inn vann. Det er viktig å følge jevnlig med på tilstanden. På et tidspunkt vil tekkingen måtte skiftes ut i sin helhet, men det er vanskelig å si nøyaktig når. Utskifting må derfor påregnes, men tidspunktet avhengig av vedlikehold og videre utvikling i tilstanden. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Det er registrert noen deformasjoner/skader i elementer. Det er ikke registrert stigetrinn eller eventuell plattform for sikker adkomst til pipen. Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Likevel kan snø og is rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er brann- og redningsetaten som vurderer om adkomsten er tilfredsstillende etter gjeldende krav. Det er normalt opp til dem å avklare om det er behov for tiltak for å sikre lovpålagt adkomst for feiing og tilsyn. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist fuktskader i veggkonstruksjonen. Kledningen har værslitasje inkludert sprekkdannelser. Utvendig belistning rundt vindu er flere steder avslutta nedtil vannbrett, dette fører til oppsug av vann og kan medføre råteskade over tid. Det er ikke registrert synlig luftespalte i nedkant av kledningen. Dette er vanlig i eldre boliger oppført i denne tidsperioden, der ytterveggene ofte ikke var fullt isolert og dermed ikke hadde samme behov for lufting bak kledningen. Ifølge eier er veggene etterisolert, og manglende lufting kan da gi økt mulighet for fuktansamling og skader i konstruksjonen. Slike forhold gir ofte ingen synlige tegn verken innvendig eller utvendig. For å vurdere om det foreligger fuktproblemer og om tiltak er nødvendig, kreves mer inngående undersøkelser enn det som inngår i denne tilstandsrapporten. Malingen «bobler» enkelte steder på fasaden. Lokal utbedring må utføres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Maling som bobler kan være symptomer på fuktighet som trekkes ut av trepanelet, for eksempel på grunn av begrenset/manglende lufting bak kledningen, og eventuelt at det er malt med linolje. Kledning som er tidligere malt med linjolje har en tendes til å kontinuerlig danne nye bobler i malingen. For å utbedre dette kan det bli nødvendig å skifte kledningen. Sprekker i treverket kan med tiden gi økt fuktbelastning som kan føre til skade, og det er derfor viktig å følge med på tilstanden. På sikt må det påregnes vedlikehold eller utskiftning av deler av kledningen for å opprettholde god beskyttelse mot vær og fukt. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert fuktmerker i undertaket enkelte steder. Forholdet kan tyde på tidligere fuktgjennomtregning. Fuktmåling ble utført på fuktmerker enkelte steder, og disse stedene avslørte ingen unormale fuktverdier. Det anbefales å overvåke fuktmerker etter nye symptomer. Dersom nye symptomer oppdages, må tiltak påregnes. Luftespaltene i enkelte av gesimsene er dekket med oppbevaring. Oppbevaringen forhindrer tilstrekkelig lufting, som er en viktig faktor for å ventilere fuktig luft og begrense muligheten for skader. Oppbevaringen bør derfor fjernes ved lufttilførselen. Lokal utbedring bør utføres. Lufting/ventilering bør forbedres. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er registrert at den ytre tettingen består av puss direkte mot vinduet. Innpussing uten fleksibel fuge kan føre til at fukt står mot karmene over tid, og øker muligheten for utettheter og skader som følge av frost eller fuktopphopning. Utvendig listverk ligger tett mot vannbord. Dette øker muligheten for at listverket suger til seg vann, noe som kan føre til sprekker og fuktrelaterte skader over tid. Det er registrert værslitt treverk med sprekker. Det ble ved stikkprøver registrert vinduer som tar i karmen ved en enkel funksjonstest. Dette kan føre til økt slitasje og gjøre vinduet hard å åpne eller lukke. Justering anbefales. Enkelte vinduer har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre vinduer har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold sammenlignet med nyere vinduer. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Sprekker i treverket kan skyldes tørke, solpåvirkning eller fuktpåvirkning, og kan over tid gi økt mulighet for økt slitasje og skader. Vedlikehold anbefales. - Utvendige trapper | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Betongtrapp har mindre sprekker/skader Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Åpninger i rekkverk bør endres på grunn av sikkerhetsmessige forhold. Det må påregnes vedlikehold. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Mur/maling flasser og skaler av på flere steder. Dette er et synlig tegn på fukt. Det er ingen fuktsperre mot grunn. Det er registrert riss og sprekker i overflater. Dette kan tyde på fuktpåkjenning eller bevegelse i konstruksjonen. Det er saltutslag på grunnmuren i rommet. Fuktoverflateindikator er benyttet på området med saltutslag, og det er påvist indikasjoner på fukt utover normale verdier. Dette kan tyde på at konstruksjoner og rommet for øvrig er utsatt for fukt fra utsiden, eksempelvis grunnet kapillært oppsuging og/eller manglende drenering. Ventileringen i rommene er ikke tilfredsstillende. Alle rom i slike kjellere bør ha friskluftsventil. Dette er for å kunne ventilere vekk fuktig luft, å begrense muligheten for skader av fuktig luft. Det anbefales å gjøre tiltak for å bedre ventileringen. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Lufting i kjeller er nødvendig for å hindre fukt, mugg og råte, som kan skade bygningskonstruksjonen og inneklimaet. Konstruksjonen bør overvåkes nøye inkludert periodiske fuktmålinger. Dersom symptomer på fukt oppdages kan tiltak være aktuelt. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Rekkverkshøyden er målt til under dagens krav på 0,9 meter. Avviket må sees i sammenheng med personsikkerhet. Fallsikring i trappen tilfredsstiller likevel gjeldende krav da trappen skal ha blitt montert, og det er ikke krav til å utbedre fallsikringen opp mot dagens krav. Det er ikke håndløper på begge sider i trappen, som er et forskriftskrav under befaringen. Det er noe slitasje. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Det må påregnes vedlikehold av trappen. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. Enkelte dører må justeres. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Rørkursene på rør-i-rør systemet på vannledninger er ikke merket. Normal levetid for plastrør er 25 - 50 år. Anbefalt brukstid for kobberrør er på 40- og 50 år avhengig av type rør. Teknisk levetid er 25 - 100 år. Det er registrert korrosjon på vannrørene. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Det er registrert korrosjon på vannrørene i fordelerskapet. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Det er ikke synlig ytterrør på rør-i-rør systemet i fordelerskap. Dette kan bety at dersom en lekkasje skulle oppstå fra rørene, er tilstøtende vegg/konstruksjoner utsatt for vann som kan føre til skader. Vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. Det er registrert manglende kondensisolasjon på vannrør i kjelleren. Forholdet bør utbedres, slik at skader som korrosjon kan unngåes. Rørkurser på rør-i-rør system bør merkes. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av badet. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. I badets tilstøtende konstruksjoner kan det oppstå fuktproblematikk ved høy luftfuktighet. Det anbefales derfor å bedre ventilasjonen. Boligens samlede luftutveksling er ikke tilfredsstillende. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmur og betonggulv. Dette tyder på at en eventuell utvendig fuktsikring av grunnmuren ikke er tilfredsstillende, og gulvplaten er trolig støpt uten fuktsperre – noe som var vanlig på byggetidspunktet. Uten sperre kan fukt lettere trekke inn i gulv, grunnmur og vegger og gi rå luft i rom under terreng, med økt mulighet for fuktrelaterte skader. Utbedring av fuktsikring bør vurderes ut fra planlagt bruk av underetasjen. Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er synlige riss i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. Skrå sprekker er observert i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. Sprekkene kan tyde på ujevn setning i grunn. Sprekkene bør følges opp for utvikling. Dersom disse utvikler seg bør det gjøres nye grundigere undersøkelser. - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Sprekkene bør følges opp for utvikling. Dersom disse utvikler seg bør det gjøres nye grundigere undersøkelser. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist sprekker i fliser. Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Disse er primært kosmetiske, men kan indikere bevegelser i underlaget. Om årsaken skyldes fukt eller bygningsbevegelser, er usikker. Overvåk overflaten for nye sprekker eller endringer. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist avvik på varmekilde. Det er påvist sprekker i fliser. Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Sprekker er primært kosmetiske, men kan indikere bevegelser i underlaget. Om årsaken skyldes fukt eller bygningsbevegelser, er usikker. Overvåk overflaten for nye sprekker eller endringer. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det må gjøres tiltak på varmekilde. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranen har passert halvparten av forventet levetid. Når membranen eldes, svekkes den gradvis og kan utvikle mindre utettheter som slipper fukt ned i konstruksjonen. Hvor raskt dette skjer avhenger av kvalitet, utførelse og bruk, og regelmessig tilsyn er viktig. En full oppgradering med nytt tettesjikt må påregnes på sikt, selv om det er vanskelig å si nøyaktig når. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er ingen drensspalte under klosettet. Rommet er bygget før krav om drensspalte ved innebygde sisterner. Uten visuell lekkasjesikring blir eventuelle vannlekkasjer i veggen ikke umiddelbart synlige. Det foreligger ikke dokumentasjon på den innebygde sisternen. Uten dokumentasjon er det usikkert om lekkasjesikringen er tilfredsstillende. Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Bad 2. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist sprekker i fliser. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Disse er primært kosmetiske, men kan indikere bevegelser i underlaget. Om årsaken skyldes fukt eller bygningsbevegelser, er usikker. Overvåk overflaten for nye sprekker eller endringer. Det er et takvindu innenfor en våt sone i rommet. Dette betyr at vinduet er mer utsatt for vannsøl som kan føre til skade. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Sprekk i flis vegg er utbedret i følge eier. - Bad 2. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist sprekker i fliser. Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Sprekker er primært kosmetiske, men kan indikere bevegelser i underlaget. Om årsaken skyldes fukt eller bygningsbevegelser, er usikker. Overvåk overflaten for nye sprekker eller endringer. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. - Bad 2. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranen har passert halvparten av forventet levetid. Når membranen eldes, svekkes den gradvis og kan utvikle mindre utettheter som slipper fukt ned i konstruksjonen. Hvor raskt dette skjer avhenger av kvalitet, utførelse og bruk, og regelmessig tilsyn er viktig. En full oppgradering med nytt tettesjikt må påregnes på sikt, selv om det er vanskelig å si nøyaktig når. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. - Bad 2. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er ingen drensspalte under klosettet. Rommet er bygget før krav om drensspalte ved innebygde sisterner. Uten visuell lekkasjesikring blir eventuelle vannlekkasjer i veggen ikke umiddelbart synlige. Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Svelling er et vanlig tegn på fuktpåkjenning. Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Toalettrom kjeller - Overflater og konstruksjon | Det er påvist riss/sprekker/skader på toalett. Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet er utstyrt med et oppdriftsventilasjonssystem, som fungerer ved hjelp av naturlig luftstrøm. Luftsirkulasjonen i rommet påvirkes både av klimaforhold utenfor boligen, som temperatur og vind, og av forhold innendørs, som luftfuktighet og temperaturforskjeller. Dette kan føre til variasjoner i ventilasjonen, noe som er normalt for denne typen system. Slike variasjoner er en naturlig egenskap ved oppdriftsventilasjon og må forventes i boliger med denne løsningen. Toalett virker å være fra opprinnelig byggeår, utskiftning bør påregnes innen nær fremtid. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilluft til toalettrom. Lokal utbedring må utføres. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Vaskerom kjeller - Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er uegnede materialer i våtsoner. Våtrommet/våtsonen står foran full utbedring. Overflater må utbedres eller skiftes. - Vaskerom kjeller - Overflater Gulv | Det er uegnede materialer i våtsoner. Membran/tettesjikt må legges. - Vaskerom kjeller - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Avtrekket skjer via naturlig oppdriftsventilasjon. Ytelsen avhenger av vær, vind og temperatur og kan periodevis bli svak. Dette kan føre til opphopning av fuktig luft. Fuktig luft øker generelt muligheten for skader i rommet og tilstøtende vegger/himlinger. Løsningen er vanlig i eldre boliger. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. - Vaskerom kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Det er ingen membran på vaskerommet. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. - Kjøkken kjeller - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Innredningen er eldre og viser normal bruksslitasje. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming og vedfyring ( stuen i 1 etg og i kjeller x2 ) . Det er elektriske varmekabler i gulv på badet i 1. etasje, men disse fungerer ikke ifølge eier. I tillegg er det elektriske varmekabler i gulv på badet i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.
Vannavgift: kr 13 517
Vannmåler: Betales via kommunale avgifter hvert kvartal

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud. Tilpasningsbehov: 1. Der foretaket praktiserer fast frist: [Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Bud og eventuelle budforhøyelser skal derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis.] 2. Dersom selger ikke er forbruker: [Selger er ikke forbruker, bestemmelsen om at megler ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl 12 første virkedag etter siste annonserte visning, gjelder derfor ikke.] Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.»

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det er laget en avtale om stikkveien ut fra eiendommen , til Raschs vei vedr asfaltering og varmekabler. Avtalen er vedlagt i salgsoppgaven. Det er inngått strømavtale med Norgespris og den gjelder ut 2026. Noe tekst og billedtekst er sammenstilt ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtakelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer eiendomsskatt ( tall fra 26), renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing ( 26 tall). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Kommunen kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Fordeling er : Eiendomsskatt 13 359,- Feie-og tilsynsgebyr 236,- Renovasjonsgebyr 7670,10,- Vann-og avløpsgebyr 13 584,80,- 1.termin forfaller 25.mars 2.termin forfaller 25.mai 3.termin forfaller 25.august 4.termin forfaller 25.oktober

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: Penslet med vannavstøtende beskyttelse ( MP90 Eco xtreme) på hellene & fugene på terrassen da det var noe vann gjennomtrengning til vedboden under. Sydsiden er utbedret i fht takstmanns notat om bobler i malingen . Dør på balkong i 2 etg er sparklet og malt i følge eier - Etter takstmann notat 2017: - Skiftet varmtvannsbereder. 2004: - Oppgradert bad i 1. etasje. - Oppgradert bad i 2. etasje. - Oppgradering av elektrisk anlegg (varmekabel på bad, ombygging av sikringsskap, skifte av stikkontakter og omtrekking). Samsvarserklæring fra Elektriker Gruppen AS foreligger. - Installert rør-i-rør system for innvendige vannledninger. 2002: - Oppgradert store deler av det elektriske anlegget. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2009: - Ny kloakkledning fra septiktank til hovedledning, utført av Avløp- og Vannmiljø AS. 2002: - Nye takstein, utført av Furnes tak og blikk. 1996: - Isolering av 76 kvm yttervegger i 1. etasje med Rockwool isolasjon, utført av Norsk Husisolering AS.

Renovert

Jevnlig i selgers eiertid

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto senest to dager før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Ved omgjøring av til utleie i kjeller, må det søkes i fht gjeldende regler vedr rømningsvei, lys, brannsikring , bytte av vinduer og brukstillatelse for varig opphold

Radon

Januar 2026 til mai 2026. Kjeller: 250-300 bq. Første etasje: 120-140 bq. For informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 34 850
• Eiendomsskatt: kr 13 359
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2.35 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2025 er på inntil 4.7 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.