Lekeparkvegen 25

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 230 m²
BRA-i: 204 m²
BRA-e: 26 m²
TBA: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen disponerer en frittstående garasje oppført i 2014, utstyrt med elektrisk leddport. I tillegg er det parkeringsareal på tomten.

Eiendom

Tomteareal er 1 033 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1032,9 m². Tomten er etablert i et lett skrånende terreng og er opparbeidet med hage, plen, vei og parkeringsareal. Arealet er beregnet, og grensene er dels av middels og dels av lavere nøyaktighet. Det kan derfor forekomme avvik i areal og grenser.

Byggeår

1961

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, soverom, kjøkken, stue, peisstue og bad. 2. etasje: Bad, toalettrom og tre soverom. Kjeller: Tre uinnredede kjellerrom. Veranda på 8,7 m² med utgang fra 1. etasje. Eiendommen har en frittstående garasje på 26,1 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.    Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig over tre plan, opprinnelig fra 1961 og påbygd i 1974. Boligen har en tradisjonell planløsning og har gjennomgått flere viktige oppgraderinger, inkludert nytt tak i 2006, flere nyere vinduer, to varmepumper og modernisert peisinnsats. Samtidig har boligen et generelt oppgraderingsbehov, spesielt på begge badene, noe som gir en ny eier mulighet til å sette sitt eget preg. Her kommer du inn i et lyst vindfang med grå laminat på gulvet. Fra vindfanget er det adkomst inn til gangen. Gangen har panel på veggene og laminat på gulvet. Rommet er innredet med en skyvedørsgarderobe hvor du kan henge fra deg yttertøyet. Stuen er romslig med stort vindu som slipper dagslyset flott inn i rommet. Stuen har en peis og en effektiv varmepumpe installert i 2023. Peisstuen har panel på veggene, og en peisovn i hjørnet. Rommet er romslig med dels åpen løsning inn til hovedstuen. Fra peisstuen er det utgang til verandaen via en skyvedør. Det er gode møbleringsmuligheter i begge rom. Kjøkkenet har en innredning med profilerte fronter fra 2008, med laminerte og flislagt benkeplater. Innredningen består av overskap, underskap, høyskap og skuffer. Veggflatene over kjøkkenbenkene er også flislagte. Det er åpen løsning for hvitevarer som komfyr, oppvaskmaskin og kjøl-/fryseskap. Det er montert kjøkkenventilator med avtrekk ut over komfyrplassen. 1. etasjen har du et praktisk stort soverom med en gang du kommer inn i gangen. Her er det lysmalte vegger, og rommet er romslig. Rommet har varmekabler i gulv og en stor skyvedørs garderobe. Badet i 1. etasje er flislagt på vegger og gulv. Det er også elektriske varmekabler i gulvet. Badet er innredet med servantskap med nedfelt servant, vegghengt skap, gulvstående toalett fra 2014, dusjhjørne med forheng, utslagsvask montert på vegg og opplegg for vaskemaskin. Det er elektrisk avtrekksvifte på utvendig vegg. En lakkert tretrapp leder opp til andre etasje. I trappeoppgangen er det montert en varmepumpe fra 2020 som bidrar til oppvarming av etasjen. Andre etasje inneholder gode tre soverom av varierende størrelse. Hovedsoverommet er romslig med plassbygde skap og skråhimling. Rommer har to vinduer som slipper vårsolen inn, og en panelovn som varmekilde. Det andre soverommet har panel på veggene og to vinduer som slipper dagslyset inn. Rommet har gode møbleringsmuligheter, og plassbygd skap. Det tredje soverommet er noe mindre og har skråhimling. Rommet har pamel på veggene og teppe på gulvet. Her er det ett plassbygd skap mot gangen. Badet i 2. etasje har blått belegg på gulvet og blå plater på veggene. Rommet varmes opp med stråleovn montert på veggen. Badet er innredet med servantskap med nedfelt servant, vegghengt skap og dusj med forheng. Rommet har et oppgraderingsbehov. Et separat toalettrom ble oppgradert i 2017 med nytt gulvstående toalett og nytt vinylbelegg på gulvet. Det er også malte vegger og veggmontert servant. Rommet har kun naturlig avtrekk. Rommet trenger moderninsering for å holde dagens standard. Kjelleren består av tre uinnredede rom som gir rikelig med lagringsplass. Overflater: Gulvoverflater: Parkett, laminat og betong. Vegger: Trepanel, malte plater og betong. Himling: Trepanel og himlingsplater. Lagring: Boligen har tre uinnredede kjellerrom for lagring. I tillegg medfølger en frittstående garasje på 26 m², oppført i 2014. Garasjen har elektrisk leddport og låsbar sidedør. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 19.03.2026. Bygning: Enebolig over 2 plan med kjeller, opprinnelig bygget i 1961 og påbygget i 1974. Bygningen er oppført i trekonstruksjoner med den byggemåten som var vanlig ved oppføringstidspunktet. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Gulv mot grunn er betongdekke, og bygget er ikke utført med radonsperre. I rom under terreng er gulvet av betong og veggene av betong/mur. Grunnmuren er av lettklinkerblokker med såleblokk under. Byggegrunnen består av løsmasser, og dreneringen er fra 1961. Tak: Taktekkingen er av steinbelagte stålplater, lagt i 2006. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon. Takrenner, nedløp og beslag er av aluminium, montert i 2006. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe og vedovn. Det ble satt inn en rentbrennende innsats i peisen i 2022. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra 2010-2014, malte trevinduer med 2-lags glass fra 1974, og trevinduer med koblet glass i kjeller. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og skyvebalkongdør i malt tre fra 1974. Innvendig har boligen finèrdører. Trapper/adkomst: Utvendig trapp bygget av betong med jernrekkverk. Innvendig har boligen en lakkert tretrapp. Balkong/terrasse: Veranda bygget av impregnerte materialer, fra 1974. Verandaen ble målt til ca. 9 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber med plastkappe fra 1983, og avløpsrør er av plast fra 1983. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter. Utvendige avløpsrør og vannledninger (PEL) er av plast, fra 2019. Eiendommen har offentlig avløp og vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Bad i 1. etasje har elektrisk avtrekksvifte på utvendig vegg. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Toalettrom i 2. etasje har kun naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming med varmepumpe i stue (2023) og trapp (2020), varmekabler på bad og soverom i 1. etasje, elektriske panelovner, og vedovn i peisestue og peis i stue. Det er en parafintank i stål fra 1999. Garasje: Garasje oppført i 2014. Den er oppført i trekonstruksjoner med saltak på Leca ringmur på støpt såle. Vegger er oppført med stående kledning og plater innvendig. Utvendig taktekking er stålplater. Taknedløp og takrenner er av aluminium. Garasjen har 1 stk. elektrisk leddport og en låsbar dør på siden. Arealet er målt til ca. 26 m². Elektrisk anlegg: Boligen har automatsikringer og åpent anlegg. Nytt sikringsskap i 2016. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja 2. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Nytt sikringsskap i 2016. 3. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Kjellervinduer | Vinduene har nådd en alder (over 50 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre vinduer som er over 50 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om vinduer bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. Koblet glass har generelt dårligere isolasjonsevne enn moderne isolerglass, og bidrar til betydelig varmetap. Dette gjør det nødvendig å skifte til moderne vinduer med bedre isolasjonsegenskaper for å redusere energiforbruk og oppfylle kravene i TEK17. - Rom Under Terreng | Det er indikert fukt i rom under terreng mot det utvendige hjørnet av huset, noe som tyder på at fukt transporteres gjennom konstruksjonen som følge av mangelfull eller svekket drenering. Fuktvandring fra terreng inn mot grunnmuren kan oppstå når drenssystemet ikke lenger leder vannet effektivt bort fra bygningskroppen, eller når masser rundt grunnmuren holder på vann. Dette fører til forhøyet fuktbelastning på veggkonstruksjonen, og påvirker både inneklima og materialkvalitet i rommet. Observasjonen må derfor vurderes i sammenheng med dreneringens tilstand rundt det aktuelle hjørnet og eventuelt hele byggets drenssystem. Vedvarende fuktbelastning kan over tid gi skader som mugg- og soppdannelse, redusert luftkvalitet og nedbrytning av bygningsmaterialer, samt økt risiko for frostskader i konstruksjonen. Tiltak bør omfatte en grundig kontroll av dreneringen rundt det aktuelle hjørnet for å avdekke eventuell svikt, sammen med vurdering av grunnmurens tetthet og masser inntil konstruksjonen. Dersom dreneringen viser seg å være mangelfull, bør den utbedres eller fornyes, inkludert utskifting av drensrør, oppbygging av riktig fall og påføring av fuktsikring på grunnmuren. Innvendige flater bør tørkes ut og eventuelt saneres dersom fuktskader er konstaterte. Dette vil sikre redusert fuktbelastning og forhindre videre skader på konstruksjonen. - Oljetank | Det er registrert en parafintank plassert i kjeller som ikke er sanert og ikke lenger er i bruk. Selv om tanken er ute av drift, representerer den fortsatt en potensiell risiko for lekkasje og forurensning dersom rester av parafin eller avleiringer fortsatt befinner seg i tanken. Manglende sanering innebærer også at tankens tilstand, eventuelle korrosjonsskader og risiko for utslipp til bygningsmasse eller grunn ikke er vurdert. Tanken anses derfor som et miljø- og sikkerhetsmessig avvik inntil den er forskriftsmessig tømt, renset og dokumentert sanert. En ikke-sanert parafintank i kjeller kan medføre fare for forurensning, luktplager, skader på bygningskonstruksjoner og i enkelte tilfeller brannfare dersom reststoffer i tanken antennes. I tillegg kan manglende sanering føre til pålegg fra kommunen og skape utfordringer ved fremtidig salg eller forsikringssaker. Det anbefales at tanken saneres av godkjent firma som kan tømme, rengjøre og nøytralisere tanken samt gi nødvendig dokumentasjon på utført arbeid. Etter sanering bør tanken fjernes eller fylles med godkjent materiale dersom fjerning ikke er praktisk mulig. Dette sikrer at risiko for lekkasje og miljøskade elimineres. - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ved befaring påvist spredte råteskader i bordkledningen. Skadene oppstår typisk som følge av langvarig fuktpåkjenning, utilstrekkelig ventilasjon, mangelfull overflatebehandling eller konstruksjonsmessige detaljer som ikke leder vann effektivt bort fra fasaden. Råten medfører lokal nedbrytning av treverket, som over tid vil svekke bordkledningens mekaniske styrke og evne til å beskytte underliggende konstruksjoner mot vær og fukt. Selv om skadene foreløpig er begrenset og ikke nødvendigvis påvirker hele kledningsflaten, indikerer funnene en utvikling som kan akselerere dersom årsaksforholdene ikke utbedres. Lokal utbedring må utføres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Konsekvensen av spredte råteskader er økt risiko for videre nedbrytning av både bordkledningen og tilgrensende bygningsdeler dersom fuktproblematikken vedvarer. Dette kan resultere i større utskiftingsbehov, økte vedlikeholdskostnader og i verste fall skade på bakenforliggende konstruksjoner. Tiltak bør omfatte utskiftning av skadde bord, kontroll av tak- og dreneringsdetaljer, vurdering av ventilasjon i fasaden og påføring eller fornyelse av overflatebehandling slik at kledningen igjen får tilfredsstillende motstand mot fuktpåkjenninger. Det anbefales også jevnlig oppfølging for å avdekke eventuelle nye skader på et tidlig tidspunkt. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder i takkonstruksjonen. Observasjonene indikerer at konstruksjonen har vært utsatt for fuktinntrengning over tid, enten som følge av lekkasje gjennom taktekking, svikt i beslag eller utilstrekkelig ventilasjon i kaldt loft. Fuktskjolder viser at materialene har vært påvirket av unormale fuktforhold, og dette kan ha gitt redusert styrke, misfarging, begynnende råtedannelse eller svekket funksjon i treverk og isolasjon. Omfanget kan variere, men funnet er et tydelig tegn på at takkonstruksjonen ikke lenger fungerer optimalt med hensyn til fukttransport og avrenning. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til utvikling av råte, mugg og videre nedbrytning av bærende elementer hvis forholdet ikke utbedres. Over tid kan dette gi redusert bæreevne, dårligere inneklima og betydelig økning i reparasjonsomfanget. Det anbefales å gjennomføre en grundigere undersøkelse for å avdekke skadeårsak og omfang, og skadeårsaken må utbedres før eventuell utskifting av skadde materialer. Taktetning, beslag og ventilasjonsforhold bør kontrolleres, og nødvendige reparasjoner bør utføres for å sikre en tørr og fungerende takkonstruksjon fremover. - Blyvinduer | Vinduene har nådd en alder (over 40 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre vinduer som er over 40 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om vinduer bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. - Dører | Ruten i døren har nådd en alder (over 40 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre dører som er over 40 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om dør eller glass bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. For å lukke avviket må dører skiftes. Det bemerkes at det ikke er umiddelbare behov for dette. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er registrert værslitt og oppsprukket trevirke på verandaens trepaneler, noe som tyder på at overflaten over tid har vært utsatt for sol, nedbør og temperatursvingninger uten tilstrekkelig vedlikehold. Slitasjen viser at treverket har begynt å tørke ut og miste sin beskyttende overflatebehandling, noe som gjør materialet mer sårbart for fuktinntrenging, deformasjon og videre nedbrytning. Dette forholdet må betraktes som et vedlikeholdsbehov for å sikre verandaens funksjon, levetid og estetiske kvalitet. Lokal utbedring/utskiftning bør utføres. Oppsprukket og værslitt trevirke kan føre til økt vannopptak, råtedannelse og svekket bæreevne dersom skadene utvikler seg over tid. Det kan også gi risiko for flising og ujevnheter som kan medføre personskader ved bruk av verandaen. Tiltak bør omfatte en grundig vurdering av treverkets tilstand, hvor skadede eller råtesvekkede bord skiftes ut. Hele overflaten bør rengjøres, pusses og behandles med egnet treolje eller dekkende maling/beis som gir god vær- og fuktbeskyttelse. Regelmessig vedlikehold vil forhindre videre nedbrytning og forlenge konstruksjonens levetid. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater i boligen har en slitasjegrad som ligger utover det en normalt kan forvente, spesielt med tanke på alder og bruk. Det gjelder blant annet eldre gulv som har tydelig knirk, noe som ofte skyldes bevegelser i gulvkonstruksjonen, uttørking av materialer eller mangelfull festing. I tillegg er det registrert panel på vegger som viser tegn til bruksslitasje og overflatemerker, noe som tyder på at overflatene har behov for fornyelse eller oppgradering. Helhetsinntrykket viser at overflater fremstår som aldrende og brukt, og at standarden er preget av alminnelig, men noe høyere slitasje enn forventet. Overflater må utbedres eller skiftes. Slitte overflater kan redusere både estetikken og opplevelsen av boligens vedlikeholdsnivå, og knirk i gulv kan over tid indikere konstruksjonsmessige bevegelser som bør følges opp. Dersom slitasjen utvikler seg videre, kan det være risiko for at gulvbord eller panel løsner eller deformeres. Tiltak bør omfatte en vurdering av gulvkonstruksjonen med eventuelt etterfesting eller utskifting av bord der dette er nødvendig, samt overflateoppgradering av paneler og øvrige veggflater. Rehabilitering av overflater, som sliping, sparkling og maling eller utskifting av enkelte elementer, vil forbedre både funksjon og visuell kvalitet. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Det er registrert at mer enn halvparten av forventet brukstid for pipen er passert, noe som indikerer at konstruksjonen er kommet langt i sin aldringsfase. Selv om pipen fortsatt kan være funksjonell, vil materialet over tid kunne få redusert motstandsevne mot fukt, temperatursvingninger og mekanisk påvirkning. Slitasje i overflater, fuger og murverk er typiske tegn ved eldre piper, og dette kan medføre økt risiko for at mindre skader utvikler seg uten at det er lett synlig i tidlig fase. Aldringen innebærer også at tidligere utført arbeid og materialstandard kan avvike fra dagens krav og forventninger til sikkerhet og teknisk tilstand. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Konsekvensen av at pipen har passert store deler av sin forventede brukstid er økt risiko for svekket konstruksjon, redusert tetthet og mulige lekkasjer i fuger eller murverk. Dette kan på sikt føre til fuktinntrengning, avskalling, oppsprekking eller i verste fall svekkelse som påvirker brannsikkerheten dersom pipen brukes til fyring. Tiltak bør omfatte jevnlig kontroll av pipen, gjerne ved kvalifisert fagperson eller feiertjeneste, med vurdering av om fuger, overflater eller murverk trenger reparasjon. Dersom det observeres tegn til nedbrytning eller funksjonssvekkelse, bør rehabilitering eller utskifting av innvendig rør/foring vurderes for å sikre trygg og varig bruk. - Innvendige dører | De innvendige dørene i boligen er over 30 år gamle og har med dette passert forventet levetid for flere av komponentene. Selv om det ikke ble registrert funksjonelle avvik ved befaring, viser alder og normal materialtretthet at både hengsler, karmer, beslag og overflater kan være nær slutten av sin tekniske levetid. Dørene fremstår i hovedsak som fungerende, men deres høye alder tilsier at tilstanden bør følges opp over tid, da aldringsrelaterte svekkelser ofte utvikler seg gradvis og kan påvirke både funksjon og estetikk. Eldre dører kan over tid få redusert stabilitet, økt slark i hengsler, svekkede låsemekanismer eller skjevhet som påvirker åpning og lukking. Dette kan resultere i økt vedlikeholdsbehov og på sikt behov for utskifting dersom komponenter ikke lenger kan justeres eller repareres. Det anbefales å følge med på dørers funksjon, samt utføre nødvendig vedlikehold som etterstramming av beslag, utskifting av slitte komponenter og eventuelt overflatebehandling. Dersom dørene etter hvert utvikler funksjonelle avvik eller betydelig slitasje, bør utskiftning vurderes for å sikre god brukskvalitet og tilfredsstillende standard i boligen. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på de innvendige vannledningene, noe som innebærer at rørsystemet er i en aldrende fase der materialenes styrke, korrosjonsmotstand og tetthet gradvis kan være svekket. Eldre vannledninger vil naturlig utvikle avleiringer, redusert vannføring, korrosjon og økt risiko for punktlekkasjer. Selv om anlegget kan være funksjonelt på vurderingstidspunktet, gir alderen en tydelig indikasjon på at de tekniske sikkerhetsmarginene ikke lenger er på nivå med dagens standard for rørinstallasjoner. Det er også større sannsynlighet for at svekkelser i rørvegger og koblinger vil utvikle seg uten synlige forvarsler, noe som gjør systemet mer sårbart for skader. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Konsekvensen av at vannledningene har passert mer enn halvparten av forventet brukstid er økt risiko for lekkasjer, vannskader, korrosjon og driftsforstyrrelser, som potensielt kan forårsake betydelige følgeskader på bygningskonstruksjoner og innredning. Tiltak som anbefales er jevnlig kontroll av røranleggets tilstand, inkludert vurdering av materiale, alder, synlige koblinger og eventuelle tegn til korrosjon. Det bør også vurderes å planlegge for utskifting eller fornyelse av vannledningene i løpet av de kommende årene for å redusere risikoen for akutte skader og sikre stabil og trygg drift av sanitæranlegget. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er avdekket at de innvendige avløpsledningene har passert mer enn halvparten av forventet teknisk brukstid. Dette innebærer at ledningene befinner seg i en fase hvor normal aldring, materialtretthet og begynnende korrosjon eller deformasjon erfaringsmessig kan forekomme. Selv om anlegget fortsatt er funksjonelt, medfører den høye alder at tilstanden ikke lenger kan anses som forutsigbar, og risikoen for lekkasjer, tilstoppinger eller brudd øker etter hvert som ledningenes restlevetid reduseres. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Konsekvensen av at avløpsledningene har overskredet vesentlig del av sin forventede brukstid er økt sannsynlighet for driftsproblemer og potensielle skader, som kjelleroversvømmelser, fuktskader eller påfølgende bygningsmessige og hygieniske utfordringer. For å redusere risiko anbefales det å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering, som kan omfatte kamerainspeksjon eller andre relevante tester for å fastslå faktisk tilstand og eventuelt behov for utskifting. Videre bør det utarbeides en plan for fornyelse eller utskifting basert på funn, og eventuelle identifiserte skader eller svakheter må håndteres innen rimelig tid for å sikre trygg og stabil drift av avløpssystemet. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er påvist at varmtvannstanken er over 20 år gammel, noe som betyr at den har passert normal forventet brukstid for denne typen installasjon. Over tid vil varmtvannstanker være utsatt for korrosjon, slitasje på anoder, redusert isolasjonsevne og svekkelser i både tank og tilhørende tilkoblinger. Når en tank når denne alderen, øker sannsynligheten for lekkasje, redusert energieffektivitet og teknisk svikt betydelig. Selv om tanken kan fungere på vurderingstidspunktet, vil dens alder være en klar indikator på at tekniske sikkerhetsmarginer er svekket og at risikoen for driftsstans eller følgeskader er forhøyet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Konsekvensen av at varmtvannstanken er over 20 år er økt sannsynlighet for lekkasjer, vannskader, nedsatt varmeeffekt og eventuelt plutselig havari som kan medføre betydelige kostnader. Tiltak som anbefales er å vurdere utskifting av tanken i nær fremtid for å redusere risikoen for skader og sikre trygg og energieffektiv drift. Det bør også kontrolleres om eventuelle sikkerhetsventiler og tilknyttede rørforbindelser fungerer tilfredsstillende inntil en utskifting gjennomføres. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Mer enn halvparten av forventet levetid på dreneringssystemet er overskredet, noe som innebærer at anlegget er i en aldringsfase hvor funksjon, kapasitet og materialkvalitet gradvis kan være svekket. Drenering utsettes over tid for jordtrykk, setninger, røtter, avleiringer og generell slitasje som kan føre til redusert vannavledning og risiko for tilstopping. Når anlegget overskrider denne aldersgrensen, er det ikke lenger mulig å forutsette at dreneringen fungerer etter intensjon, selv om det ikke nødvendigvis foreligger synlige skader på vurderingstidspunktet. Aldersmessig forringelse gir økt sannsynlighet for at dreneringen ikke håndterer fukt- og overflatevann på en tilstrekkelig måte, noe som kan påvirke grunnmurskonstruksjonen negativt. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen av at dreneringen har overskredet mer enn halvparten av forventet levetid er økt risiko for fuktinntrenging i kjeller- og grunnmurskonstruksjoner, høyere fuktbelastning på innvendige vegger og potensielle råteskader, muggvekst eller svekket innemiljø. Tiltak som anbefales er en nærmere vurdering av dreneringssystemets reelle funksjon, for eksempel gjennom grunnmurssyn, fuktmålinger eller bruk av kamera i drensledningene. Det bør samtidig planlegges for fornyelse eller rehabilitering av dreneringen innen en rimelig tidsramme for å sikre god avrenning og redusere risikoen for fremtidige fuktproblemer. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. - Toalettrom 2. etasje - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrommet har kun naturlig avtrekk, noe som innebærer at luftutskiftningen er avhengig av vindforhold, temperaturforskjeller og trykkvariasjoner. Dette gir en ustabil og ofte utilstrekkelig ventilasjonsfunksjon sammenlignet med mekaniske systemer. I henhold til NS 3600 kreves mekanisk avtrekk for at rommet skal kunne vurderes med tilstandsgrad 0 eller 1, og dagens løsning avviker derfor fra gjeldende standard for ventilasjon i sanitærrom. Manglende mekanisk avtrekk gjør at fukt, lukt og forurensninger ikke fjernes effektivt, noe som kan påvirke både komfort og den byggfysiske funksjonen over tid. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Konsekvensen av at toalettrommet kun har naturlig avtrekk er økt risiko for dårlig luftkvalitet, opphopning av fukt og potensielle luktproblemer, som over tid kan bidra til muggvekst, forringet innemiljø og redusert brukskvalitet. Tiltak som anbefales er etablering av et mekanisk avtrekkssystem i tråd med kravene i NS 3600, slik at luftutskiftningen blir stabil og forutsigbar. Det bør samtidig kontrolleres om eksisterende åpninger og lufttilførsel er dimensjonert riktig for å understøtte et mekanisk avtrekk. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Ved indikasjonsmåling av dusjsonen registreres det ingen forhøyet fuktverdi. - Bad 2. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Ved indikasjonsmåling av dusjsonen registreres det ingen forhøyet fuktverdi. Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke foretatt radonmålinger i boligen, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Dette innebærer at det ikke foreligger dokumentasjon på radonnivåene i innemiljøet, og at konstruksjonen mangler et sentralt byggteknisk tiltak som etter dagens standard normalt skal redusere tilførsel av radon fra grunnen. Uten målinger er det ukjent om radonnivåene ligger innenfor anbefalte grenseverdier, og fravær av radonsperre øker usikkerheten rundt byggets evne til å hindre radoninntrenging. Forholdet vurderes som et avvik i henhold til gjeldende anbefalinger for helse, sikkerhet og inneklima. Det bør gjennomføres radonmålinger. Konsekvensen av manglende målinger og fravær av radonsperre er at innemiljøet kan ha forhøyede radonkonsentrasjoner uten at dette er oppdaget, noe som innebærer en potensiell helserisiko over tid. Tiltak som anbefales er gjennomføring av radonmålinger i tråd med gjeldende retningslinjer, helst i vinterhalvåret når verdiene er mest representative. Dersom målingene viser forhøyede nivåer, bør det etableres radonreduserende tiltak som radonbrønn, membran eller trykkreduserende ventilasjon for å sikre at innemiljøet tilfredsstiller anbefalte grenseverdier. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med varmepumpe i trapp (fra 2020) og varmepumpe i stue (fra 2023). Det er varmekabler på bad og rom i 1. etasje, samt stråleovn til oppvarming på bad i 2. etasje. Boligen har også elektriske panelovner. I tillegg finnes vedovn i peisestue og peis i stue med rentbrennende innsats (fra 2022). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Boligen selges ved fullmakt og selger har ikke full kjennskap til boligen. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2024: - Avløp: kr 3 595,47 - Feiing: kr 740,80 - Renovasjon: kr 3 841,- - Vann: kr 2 730,36 Totalt: kr 10.907,63,-

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Varmepumpe installert i stue. - Alarmsystem oppgradert til Verisure. 2022: - Rentbrennende innsats montert i peis, utført av Murerfirma Kjell Syversen AS. - Ny komfyr og avtrekksvifte på kjøkken. - Huset malt utvendig. - Automatsikringer inntak, utført av Brødrene Melby AS. 2020: - Varmepumpe installert i trapp. 2019: - Utvendige vann- og avløpsledninger fornyet. 2018: - Skiftet sotluker i kjeller, utført av Th Johansen & Sønner. 2017: - Nytt gulvbelegg og nytt toalett i toalettrom i 2. etasje. 2016: - Nytt sikringsskap installert. 2015: - Bod og opprinnelig garasje ombygget til soverom. 2014: - Vinduer skiftet. 2010: - Skiftet vinduer i 2. etasje og panel på yttervegg over tilbygg. 2009: - Ombygging av sikringsskap fra skrusikringer til jordfeilautomater, utført av Brødrene Melby AS. 2008: - Nytt yttertak (Decra) på tilbygg, utført av Ove Engelstad AS. 2006: - Nytt yttertak (Decra) på hoveddel, utført av Ove Engelstad AS. 2002: - Ny drenering rundt deler av huset (mot vest, nord og øst), utført av Frydenlunds Gravetjeneste. - Nytt anlegg for vann/avløp/overvann fra gate og inn, utført av Frydenlunds Gravetjeneste. 1998: - Bad i 1. etasje etablert med nytt tettesjikt, membran og sluk, utført av Hamar Rørleggerbedrift AS. Faktura foreligger.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Ikke relevant for denne eiendommen.
Konsesjon: Ikke relevant for denne eiendommen.
Boplikt: Ikke relevant for denne eiendommen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 908
• Eiendomsskatt: kr 9 675
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.