Gammelallmannveien 23 og 25

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 357 m²
BRA-i: 249 m²
BRA-e: 108 m²
TBA: 24 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje for to kjøretøy, og på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 728 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 728 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt i 1968. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Romslig, relativt flat tomt opparbeidet med plen, busker og noe beplantninger. Terrenget rundt boligen er med naturtomt. Gruset innkjørsel foran garasje og på biloppstillingsplass. Gode solforhold.

Byggeår

1971

Innhold

2 separate boenheter i tomannsboligen, som består av følgende rom: Nr. 25 - 1. etasje: stue, kjøkken, gang, vindfang og bod Nr. 25 - 2. etasje: bad, gang og tre soverom Nr. 25 - kjeller: gang, hobbyrom/kjellerstue, toalettrom, vaskekjeller og to boder Balkong på 6 m². Nr. 23 - 1. etasje: stue, kjøkken, gang, vindfang og kott Nr. 23 - 2. etasje: bad, gang og tre soverom Nr. 23 - kjellerleilighet: entré, kjøkken, kjellerstue, bad og to boder Veranda på 12 m². Balkong på 6 m².   I tillegg er det oppført en dobbelgarasje med bod på eiendommen. Bod og parkeringsareal er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold.  De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndige i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Kjeller er dels innredet og omgjort til p-rom uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne eiendommen består av en hel, vertikaldelt tomannsbolig med to separate boenheter i to etasjer over kjeller, og en romslig garasje. Boligen byr på fleksible løsninger og et betydelig potensial, enten man ønsker å leie ut en eller flere deler, eller tilpasse den for en storfamilie. Begge hovedenhetene har funksjonelle planløsninger med tre soverom og egne uteplasser. Kjøkkenet i den ene enheten er oppgradert i nyere tid, og begge badene i andre etasje er renovert på 2000-tallet. I nr. 23 er kjeller delvis innredet og har egen inngang, uten at bruksendringen er søkt om og godkjent av kommunen. Eiendommen har behov for noe oppgradering. Eiendommen gir en unik mulighet for den som ser verdien i en sentral beliggenhet samt muligheten til å forme sin egen bolig. Boenhet nr. 25 Entré: Fra et inntrukket inngangsparti kommer du inn i en gang med belegg på gulvet. Herfra er det trappeforbindelse til andre etasje og tilgang til en praktisk bod under trappen. Stue: Stuen har laminat på gulvet og lyse veggflater. En romslig vinkelstue med plass til både sofagruppe, spisebord og annet interiør. Jevn og lun oppvarming besørges av en kombinasjon med varmepumpe, panelovn og vedovn. De store vindusflatene gir godt med innslipp av dagslys, samtidig med fin utsikt til nærområdet. Det er montert innvendig solskjerming med rullegardiner. Fra stua er det direkte utgang til uteareal, men det mangler trapp utenfor stua. Det er takoverbygg ved terrassedøra. Kjøkken: Kjøkkenet ble oppgradert i 2018 og fremstår moderne og funksjonelt. Innredningen har hvite, profilerte fronter, og rikelig med skap- og benkeplass. Laminat benkeplate med helt benkebeslag i metall, med to kummer. På vegg mellom over- og underskap er med veggplater. Av utstyr er det integrert stekeovn og platetopp, samt en ventilator med avtrekk ut. Det er avsatt plass til kjøleskap. Kjøkkenet har en praktisk adkomst direkte fra vindfanget samt tilkomst til stua. Bad: Badet i andre etasje ble renovert i cirka 2008, og har vinylbelegg på gulv og vegger. Rommet er utstyrt med servant i innredning, toalett og et dusjhjørne. Ventilasjon skjer via naturlig avtrekk. Oppvarming med panelovn. Tre soverom: Enheten har tre soverom i andre etasje, alle med laminatgulv og malte veggflater. Hovedsoverommet har flat himling og er innredet med et med plassbygd garderobeskap. Dette rommet har også utgang til en egen balkong på 6 m². Balkongen har takoverbygg som skjermer fint mot regn. De to andre soverommene er av noe mindre størrelse, der det ene rommet har skråhimling. I det tredje rommet er det også innredet med et plassbygd garderobeskap. 2. etasje har ikke etablert røykvarsling. Kjeller (nr. 25): Fra gangen i første etasje er det nedgang til en romslig kjeller. Her finner du et praktisk vaskerom med opplegg for vaskemaskin, et separat toalettrom, og et stort hobbyrom/kjellerstue med både åpen peis og vedovn. Kjelleren har også to boder for ekstra lagringsplass. I kjellerstua er det registrert 2 skadede kontakter med berøringsfare, samt løse ledninger til disse. Det er ingen ventilering av toalettrommet, toalettet er ikke innfestet. Boenhet nr. 23 Entré: Også her er det inntrukket inngangsparti. Vindfanget innenfor har laminatgulv og panelovn, og plass til oppheng av yttertøy, garderobeskap og kommode. Entreen er utvidet med den opprinnelige boden, uten at det er søkt om bruksendring av tilleggsareal til hovedareal. Innenfor er det en koselig gang med parkettgulv og trapp til andre etasje. Gangen gir ytterligere plass for garderobeløsning etter behov. Stue: Den store, hvitmalte stuen har parkett på gulvet og er utstyrt med både vedovn, varmepumpe og panelovn. Også her er stuen med vinkel, som gir ekstra god plass til møblering med flere sittegrupper. Stua har tilkomst fra både gang og kjøkken, i tillegg til direkte utgang via en to-fløyet terrassedør ut til en delvis overbygd veranda på 12 m². Det mangler rekkverk ved verandatrapp. Kjøkken: Kjøkkenet har belegg på gulvet og en praktisk innredning med opplegg for både oppvaskmaskin og vaskemaskin. Det er avsatt plass til komfyr og kjøleskap, kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkkenet har behov for oppgradering. Bad: Badet i andre etasje ble renovert i cirka 2006. Overflatene består av vinylbelegg på gulv og vegger. Rommet er innredet med heldekkende servant over skap, overskap, stort speil og tilhørende belysning. Gulvmontert toalett, og dusjvegg. Oppvarming skjer via panelovn. Tre soverom: Også denne enheten har tre soverom i overetasjen, alle med laminatgulv og delikate fargetoner på veggene. Også her er det utgang til egen balkong på 6 m² fra det største soverommet. Innredet del i kjeller (nr. 23): Det er etablert en separat, innredet del i kjelleren, med egen inngang. Denne delen består av en kjellerstue med åpen peis og vedovn, et bad med dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin, samt et rom tilrettelagt for kjøkken (uten skapinnredning), med montert ventilator med kullfilter. Bad mangler tettesjikt og tilluft, og har rust i sluk. Kun naturlig ventilasjon. Det er registrert ledninger uten innfesting, oppunder taket i boden innenfor kjøkken i kjellerleiligheten. Etablering og bruk av arealet som en egen boenhet er ikke omsøkt eller godkjent av kommunen. Kjøper overtar ansvar og risiko for dette. Det mangler rekkverk ved ved støttemur mot kjellertrapp, ved plenen, samt i nedre del av kjellertrapp. Kjellerleilighet har ikke etablert røykvarsling. Selger opplyser i egenerklæringen at kjelleren ikke er egnet for overnatting jmf. krav rømningsveier. _______________ Overflater: Gulv: Boligen har en varierte overflater, inkludert parkett, laminat, belegg og betong. Vegger: Veggflatene består hovedsakelig av malte plater og trepanel. Himling: I himlingene er det benyttet himlingsplater (Takess) og malte plater. Lagring: Eiendommen har gode lagringsmuligheter. Hver boenhet har tilgang til boder og skapplass. Boenhet nr. 23 har et kott i første etasje og garderobeskap i vindfanget. Boenhet nr. 25 disponerer to boder i kjeller, en bod i første etasje og plassbygde garderobeskap i to av soverommene. Den innredede delen i kjelleren har to tilhørende boder. I tillegg er det en stor, frittstående garasje på 50 m², som gir rikelig med plass for kjøretøy, og med ytterligere to boder for verktøy og hobbyaktiviteter. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1 ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 21.10.2025. Bygning: Vertikaldelt tomannsbolig fra 1971 med to registrerte boenheter oppført i to etasjer over kjeller. Veggkonstruksjonen er oppført i bindingsverk fra byggeår og er kledd utvendig med stående panel. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Grunnmuren er vurdert å være av betongstein med støpte kjellergulv på grunn. Kjellergulv er delvis oppforet med trekonstruksjoner og underliggende dampsperre, og vegger er delvis utforede og kledd med panel. Fuktsikring er i hovedsak fra byggeåret og består av gudrong (asfaltbelegg). Det er registrert bruk av grunnmursplast ved kjellernedgangen, som kan være etablert etter opprinnelig byggeår. Tak: Taket har saltaksform. Hovedtaket er tekket med metallplater fra byggeår med ukjent type undertak. Takopplettene ble etablert i ca. 2007 og er tekket med lakkerte stålplater med ukjent undertak. Takkonstruksjonen er av ukjent type, men vurderes å kunne være av takstoler. Det er kaldloft over flate himlinger og loft i kneveggene. Det er takrenner og nedløp av lakkert metall på fremsiden, skiftet i 2000. Ved utstikkene i 1. etasje er det renner og nedløp av plast av eldre dato. På baksiden er det ikke takrenner. Det er takstige i stål. Pipe/Ildsted: Boligen har to-løps pipe, sannsynligvis av tegl eller elementer fra byggeåret. Over tak er det synlig tegl, men det er usikkert om dette er en forblending. Sotluker er plassert i kjellerstuene. Det er vedovn i stuer og kjellerstuer, samt åpen peis i kjellerstuer. Vinduer: Bygningen har malte/ubehandlede trevinduer. Noen vinduer har koblet glass fra byggeår. Andre vinduer har 2-lags isolerglass fra byggeår, 2007, 2010, 2011 og 2012. Flesteparten av vinduene ble byttet mellom 2007-2012. Dører: Hovedinngangsdørene er malte kompakte dører med 2-lags glass fra 2011. Kjellerdør er en malt kompakt dør. Balkongdørene er malte tredører med 2-lags glass, datert 2011 og 2013. Flesteparten av ytterdørene ble byttet mellom 2007-2012. Innvendig er det en blanding av eldre og nyere dører, som er glatte og profilerte i malt og ubehandlet utførelse. Trapper/adkomst: Innvendige trapper opp til 2. etasje er lukkede tretrapper med malte vanger og rekkverk av malt tre. Utvendig er det en trapp av impregnert tre fra verandaen ved nr. 23 ned til bakkenivå. Til kjellerleiligheten er det en trapp av steinheller og impregnert trevirke, med sidevegger/støttemur av betongstein. Ved hovedinngangsdørene i 1. etasje er det trapper av strekkmetall. Balkong/terrasse: Det er to balkonger på 6m² hver, en fra et soverom i nr. 25 og en fra et soverom i nr. 23. Begge er eldre konstruksjoner oppført i tre med rekkverk av behandlet tre. Det er en veranda på 12m² med delvis overbygd tak ut fra stuen i nr. 23. Verandaen er oppført i impregnert trevirke over fundamenter av betongstein, med tekking av papp og metallplater under gulvdekket og rekkverk av behandlet tre. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannledninger er av kobber av blandet alder, mens utvendige vannledninger er av plast (PEL) fra 2002. Vannrør til badene ble skiftet i 2006 og 2008. Synlige innvendige avløpsrør er av plast av blandet alder, mens utvendige rør er av ukjent type fra byggeåret. Avløpsrør til badene ble skiftet i 2006 og 2008. Det er støpejernssluk fra byggeår i vaskekjeller og bad i leilighet, og plastsluk i de to andre badene (fra 2006/2008). Varmtvannsbereder for nr. 25 er på 198 liter fra 2004, for nr. 23 er den på 200 liter fra 1995, og for kjellerleiligheten er det en vegghengt bereder på 50 liter fra 2008. Ventilasjon: Boligen har i hovedsak naturlig ventilasjon med klaffventiler på yttervegg, spalteventiler i vinduer og åpningsbare vinduer. Kjøkkenene i 1. etasje (nr. 23 og 25) har kjøkkenventilator med avtrekk ut, mens kjøkkenet i kjellerleiligheten har ventilator med kullfilter. Badene i 2. etasje har naturlig avtrekk og tilluft via spalteventil. Badet i kjellerleiligheten, vaskekjelleren og toalettrommet i kjelleren har enten kun naturlig avtrekk eller ingen ventilering. Tekniske detaljer: Oppvarming består av vedovner i stuer og kjellerstuer, åpen peis i kjellerstuer, og varmepumper av usikker alder i stuene i 1. etasje. I tillegg er det panelovner i enkelte rom. For brannsikkerhet er det installert røykvarslere og brannslukkingsapparater, men det mangler røykvarsling i 2. etasje i nr. 25 og i kjellerleiligheten. Garasje: Garasje fra 1990 oppført i én etasje over støpt plate på mark. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk og er kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med stålplater. Det er montert 2 stk. vippeporter i tre. Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Fullt omfang av arbeider/utbedringer i boligen er ikke kjent. Det har vært periodevise utskiftinger. Sikringsskapet i nr. 23 ble renovert med automatsikringer i ca. 2023 av Eltron AS. Sikringsskapet i nr. 25 ble renovert med automatsikringer i ca. 1998 av Eltron AS. Ved byggeår var det vanlig med skrusikringer. Det er et sikringsskap i kjellerleiligheten fra ca. 2006, utført av Eltron AS. Kilde: eier. Flyttet hovedinntak av strøm fra luftstrekk ned til bakken. Utført av Østa Elektro AS. Kilde: eier. Det er ikke fremlagt eller at det ikke foreligger dokumentasjon for utførte arbeider i boligen, utover at det er limt inn samsvarserklæring på installasjon av automatisk strømmåler i det ene sikringsskapet. I kjellerstue i nr. 25 registreres 2 skadede kontakter, samt løse ledninger til disse. Det er berøringsfare ved kontaktene. Det registreres ledninger uten innfesting oppunder taket i boden innenfor kjøkken i kjellerleiligheten. Anlegget mangler i hovedsak dokumentasjon eller at det ikke er fremlagt. Dette gjelder utførte arbeider på anlegget, samt installasjonen og eventuelle arbeider tilbake til byggeår. Deler av det elektriske anlegget er av eldre dato. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Kostnadsestimatet gjelder for en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person. Kostnader for eventuelle utbedringer må vurderes deretter. 1. Foreligger det el-tilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i el-tilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1971 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til byggeår. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Fullt omfang av arbeider/utbedringer i boligen er ikke kjent. Det har vært periodevise utskiftinger. -Sikringsskapet i nr. 23 ble renovert med automatsikringer i ca. 2023 av Eltron AS. Sikringsskapet i nr. 25 ble renovert med automatsikringer i ca. 1998 av Eltron AS. Ved byggeår var det vanlig med skrusikringer. Det er et sikringsskap i kjellerleiligheten fra ca. 2006, utført av Eltron AS. Kilde: eier. -Flyttet hovedinntak av strøm fra luftstrekk ned til bakken. Utført av Østa Elektro AS. Kilde: eier. -Det er ikke fremlagt eller at det ikke foreligger dokumentasjon for utførte arbeider i boligen, utover at det er limt inn samsvarserklæring på installasjon av automatisk strømmåler i det ene sikringsskapet. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -I kjellerstue i nr. 25 registreres 2 skadede kontakter, samt løse ledninger til disse. Det er berøringsfare ved kontaktene. (TG 3) -Det registreres ledninger uten innfesting oppunder taket i boden innenfor kjøkken i kjellerleiligheten. (TG 3) -Anlegget mangler i hovedsak dokumentasjon eller at det ikke er fremlagt. Dette gjelder utførte arbeider på anlegget, samt installasjonen og eventuelle arbeider tilbake til byggeår. (TG 2) TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Tekking og undertak fra byggeår har nådd en alder med usikker restlevetid. Tettheten i tiden som kommer er usikker. Eier opplyser at det har forekommet drypplekkasjer fra tekkingen, men at det er noe usikkert hvor dette kommer fra på taket. Det er tegn på skader i innvendig tak i gang i nr. 23 som følge av lekkasjene. Det blir stedvis registrert rust i tekking og beslag. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Lekkasjer skal ifølge eier være tettet lokalt. Som følge av en kombinasjon av at tekkingen har oppnådd forventet levealde, samt tidligere lekkasjer og slitasje i tekking, vurderes det et forventet behov for å skifte ut tekking og undertak og annet medfølgende takutstyr i årene som kommer. Estimatet er satt ut fra en gjennomsnittspris på ca. 2000 ,- pr. m² for å skifte ut et tak med stålplater og forenklet undertak med opplekting, og må ikke forveksles med et faktisk pristilbud av en utførende håndverker. Valg av tekkemateriale og forhold som eventuelt avdekkes under renovering kan påvirke kostnadsestimatet. Nærmere undersøkelser av taket og underliggende konstruksjon er påregnelig. Se også "Takkonstruksjon/Loft". - Utvendig - Utstyr på tak | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det er en glatt taktekking og ikke montert snøfangere. (TG 2) Takstigen er en stige med bøyle over mønet uten forankring ned i konstruksjonen og er ikke en godkjent løsning. Takstige må være innfestet i konstruksjonen. (TG 3) Snøfanger anbefales montert for å lukke avviket. Ved glatt taktekking bør snøfangere være etablert for bedre sikkerhet mot snøras der hvor personer kan oppholde seg, selv om det ikke var krav om snøfanger ved byggeår. Det bemerkes at tak over inngangsdører bør vises særlig hensyn med tanke på eventuell fare for ras. Det er ikke kjent om takkonstruksjonen er dimensjonert for ekstra snølast, slik at dette er undersøkelser som i så fall må gjennomføres på forhånd av eventuell montering. Takstiger skal være innfestet i konstruksjonen i topp og bunn. Kostnadsestimatet er satt for dette. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Lufteanordning ved raft er usikker, slik at det kan være dårlig lufting inn til skrå lukkede konstruksjoner i taket. (TG 2) Det er omfattende fuktmerker og heng i innvendige takplater i gangen i 2. etasje i nr. 23, som indikerer skader. Eier har opplyst om lekkasjer i taktekkingen. Det er ingen stige til loftsluke, slik at forholdet ikke er inspisert utover det som er synlig fra underliggende etasje. (TG 3) I vindfang i nr. 23 er det et merke i himling av ukjent årsak opp mot kneloft. (TG 2) Påviste skader må utbedres. Lufting/ventilering bør forbedres. Lufting av takkonstruksjonen bør undersøkes nærmere og eventuelt forbedres for å redusere risikoen for fuktskader pga. kondensering i konstruksjonen og isdannelse på taket. Det må foretas nærmere undersøkelser av alle loftsrom i boligen. Etablering av luker med innfelte stiger er anbefalt å etablere på generelt grunnlag, da dette vil gi en enklere mulighet for inspeksjon. Ved luker i trappeløp kan det være nødvendig med ekstra tilrettelegging. Skadeårsak i innvendig tak må påvises og utbedres. Nærmere undersøkelser av loft må foretas. Kostnadsestimatet vil avhenge av eventuelle forhold som avdekkes ved nærmere kontroll. Fuktmerke i himling i vindfang må undersøkes nærmere fra kneloft. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger - 3 | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Tekkingen på balkong/terrasse har utettheter. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Rekkverket måles til 80 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. (TG 2) Tekkingen er vurdert å ha usikker tetthet/restlevetid. Det ble registrert tegn på lekkasjer i underliggende takflater utvendig ved kjellerinngang. Det er til dels mosegroing på tekking. (TG 3) Verandaen har til dels behov for vedlikehold og oppgraderinger. (TG 2) Tekkingen må skiftes/utbedres. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Dette vil si minimum 90 cm. For å lukke avviket anbefales det at høyden endres til 100 cm, som er dagens krav. Det er behov for generelle oppgraderinger/vedlikehold. Tekkingen har lekkasjer, og dermed vurderes det at hele konstruksjonen bør gjenoppbygges. Kostnadsestimatet er satt for dette. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Det mangler rekkverk på trapp ved verandaen og i nedre del av kjellertrapp, samt på støttemuren mot kjellertrapp fra plenen. (TG 3) Det mangler håndløpere ved alle trappene. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trappeløp. (TG 2) Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Rekkverk er et krav ved trapper og støttemurer når det er mer enn 50 cm høydeforskjell ned til bakkenivå/gulv, og skal være etablert på 90 cm høyde i trapper. Ved støttemur er det krav om 100 cm høyde på rekkverk. Må monteres på trapper og støttemur ved veranda og kjellernedgang for å lukke avviket. Håndløper anbefales montert på begge sider i trappeløpene for bedre sikkerhet ved bruk. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Ja. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja -I kjellerstue i nr. 25 registreres 2 skadede kontakter, samt løse ledninger til disse. Det er berøringsfare ved kontaktene. (TG 3) -Det registreres ledninger uten innfesting oppunder taket i boden innenfor kjøkken i kjellerleiligheten. (TG 3) -Anlegget mangler i hovedsak dokumentasjon eller at det ikke er fremlagt. Dette gjelder utførte arbeider på anlegget, samt installasjonen og eventuelle arbeider tilbake til byggeår. (TG 2) Deler av det elektriske anlegget er av eldre dato. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Kostnadsestimatet gjelder for en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person. Kostnader for eventuelle utbedringer må vurderes deretter. - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja -Brannslukkingsapparatene er mer enn 10 år gamle. Apparatet i nr. 23 er defekt. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja 2. etasje i nr. 25 har ikke etablert røykvarsling. - Kjeller Toalettrom (25) - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Rommet har ingen ventilering. (TG 3) Toalettet mangler innfesting i gulvet og står dermed løst. (TG 2) Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Lokal utbedring må utføres. Det må etableres ventilasjon i rommet. NS 3600 krever mekanisk avtrekk og tilluft (f.eks. spalte/ventil ved dør) for å kunne gi TG 1. Kostnadsestimatet er satt for dette. Toalettet må festes mot gulv. - Kjeller Bad (Leilighet) - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Rommet mangler tettesjikt og har aldrende sluk. Det er misfarging i taket over dusjkabinettet, som kan komme av fukt fra dusjing i kombinasjon med dårlig avtrekk i rommet. Støpejernssluket har noe rust. Rommet har kun naturlig ventilasjon, og det mangler tilluft. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Sjablongmessig estimat er satt ut fra en gjennomsnittspris på helrenovering av et baderom av denne størrelsen med standardmaterialer. Det anbefales ingen ny oppbygging av badet før drenering eventuelt er oppgradert. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler renner og nedløp på baksiden på langvegg. Dette fører til ukontrollert avrenning fra taket. Terrenget er delvis flatt eller med dårlig fall på oversiden slik at takvann ikke vil renne tilstrekkelig unna bygningen. Renner og nedløp av plast har nådd en alder hvor det er økt risiko for skader/sprekker. Det ble registrert deformasjon i nedløpsrøret på fremsiden, som et symptom på frostspreng. Det mangler innfesting i bunn av nedløpsrør ved balkongdør i nr. 25 i 1. etasje. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det anbefales å etablere renner og nedløpsrør hvor dette mangler. Manglende renner og nedløp kan over tid føre til unødvendig slitasje ved takfot, samt at takvann ledes ukontrollert ned fra taket. Utskiftinger og etablering av nye renner og nedløp kan ses i sammenheng med en fremtidig omlegging av taktekking. Ved en eventuell oppgradering av drenering anbefales det et system for takvann. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Deler med deformasjon må utover dette skiftes for å lukke avvik. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Fjellregionen/Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. Innfesting av nedløpsrør hvor dette mangler anbefales. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er benyttet klosser som musesperre bak kledning. Dette har medført stedvis redusert lufting. Det er et sprukket/skadet omrammingsbord på vindu ved balkongdøren i 2. etasje til nr. 25. Noen kledningsbord har sprekker, men noen sprekker i kledningsbord vil være påregnelig med alderen. Sprekker er ikke av omfattende grad og spesifikke tiltak vurderes ikke nødvendig, utover normalt vedlikehold og noe tetting av sprukkede kledningsbord. Med tanke på begrenset lufting, er det ikke registrert behov for tiltak i dag, men ved større utskiftinger av kledning eller vesentlig endring i bruk av boligen bør lufting av kledning etableres/utbedres. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Sprukket omrammingsbord anbefales skiftet. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. 1 nyere soveromsvindu i 2. etasje i nr. 23 kan ikke lukkes på tilfredsstillende vis uten bruk av makt. Det er gjenbrukte vindusbeslag utvendig. Ved enkelte vindu er det malingsavskalling i beslag. Enkelte vinduskarmer er slitte. Vinduer med koblet glass har sprekker i kittfalser. Det er noen fuktmerker i ubehandlede vindusforinger i kjeller. De store stuevinduene er fra byggeåret. Glassene har nådd en alder hvor det kan oppstå punktering. Det bemerkes at dette er en type isolerglass som kan inneholde PCB-holdig forseglingslim (miljøgift), som var vanlig å se i isolerglass mellom 1965-1975 i norske isolerglass, samt frem til 1980 i utenlandske isolerglass. Dette vil si at de ikke kan gjenvinnes på normalt vis. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer må justeres. Åpne-/lukkemekanismen i nevnt soveromsvindu må utbedres for å lukke avviket. Det er stedvis behov for vedlikehold på vinduskarmer/vindusbeslag. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele vinduet. Eldre vinduer med isolerglass/koblet glass kan vurderes skiftet som et energiøkonomisk tiltak. Pass på at de gamle vinduene med isolerglass beholdes hele for gjenvinning på grunn av at de kan inneholde PCB-holdig forseglingslim. Se www.norskgjenvinning.no for nærmere beskrivelser i forbindelse med utskifting av slike vinduer. - Utvendig - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Hovedytterdøren i nr. 23 har noen slitasjemerker. Håndtaket på døren bør strammes til. Det er skade i dørbladet på hovedytterdør i nr. 25 ved låskassen. Tettelist i samme dør har også en revne ved samme område. Det er rust og avskallinger i beslag på undersiden av dører. Det må påregnes noe vedlikehold. Beslag med rust/avskallinger anbefales skiftet. Dørbladet i nr. 25 må vurderes skiftet eller utbedres tilfredsstillende for å lukke avviket. Skaden ved låskassen er av en art hvor en tilfredsstillende utbedring kan være vanskelig. Tettelist med skader bør skiftes. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverket måles til 90 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. Gulvet oppleves litt mykt, men det er ikke svikt i konstruksjonen. Mykt gulv kommer av lang avstand mellom gulvbjelkene. 1 gulvbord er noe vridd, og det registreres noen spiker som stikker opp av overflaten. Rekkverket har noe misfarging/slitasje. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverket tilfredsstiller krav ved byggemeldingsåret. Det er ikke behov for tiltak, men for å lukke avviket må høyden være minimum 100 cm. Det anbefales å utbedre gulv/bjelkelag. Konstruksjonen er av en alder hvor det vil være påregnelig med oppgraderinger, men det er ikke vurdert som et umiddelbart behov. Rekkverket har til dels behov for vedlikehold. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger - 2 | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverket måles til 90 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. Gulvet oppleves litt mykt, men det er ikke svikt i konstruksjonen. Mykt gulv kommer av lang avstand mellom gulvbjelkene. 3 gulvbord har vridd seg og det er blitt høydevariasjoner som følge av dette. Det registreres noen spiker som stikker opp av overflaten. Rekkverket har noe misfarging/slitasje. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverket tilfredsstiller krav ved byggemeldingsåret. Det er ikke behov for tiltak, men for å lukke avviket må høyden være minimum 100 cm. Det anbefales å utbedre gulv/bjelkelag. Konstruksjonen er av en alder hvor det vil være påregnelig med oppgraderinger, men det er ikke vurdert som et umiddelbart behov. Rekkverket har til dels behov for vedlikehold. - Innvendig - Overflater | Enkelte rom har overflater med behov for oppgraderinger/vedlikehold. Dette på grunn av generell slitasje/skader utover det som forventes i en bolig. Enkelte rom i kjeller har uferdige overflater og må påregnes tiltak. Det må stedvis påregnes oppgraderinger/utbedringer av overflater i boligen. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist totale høydeforskjeller på mellom 15-30 mm på etasjeskillere i 1.- og 2. etasje. Ved stikkprøver er det påvist forskjeller på ca. 15 mm, 25 mm og 19 mm. Skjevhetene er til dels merkbare. Det er påvist lokale avvik innenfor 2 meters lengde på mellom 10-20 mm på etasjeskillere i 1.- og 2. etasje. Ved stikkprøver er det påvist forskjeller på 12 mm og 19 mm. Skjevhetene er til dels merkbare. I 2. etasje kommer merkbare skjevheter mot pipe sannsynligvis av at gulvet henger i pipestokken. I vindfanget i nr. 23 kommer er det ukjent årsak til skjevheten mot kjøkkenet. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Skjevhetene vurderes ikke å påvirke normal bruk av boligen. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipa er kun synlig på 2 sider innvendig. Om det er en teglpipe er det krav om 4 synlige sider. Det bemerkes likevel at det ikke var angitt noen avvik i forbindelse med tilsyn i februar 2025. Det er noen riss av mindre betydning i pipemurer i 1. etasje. Ved sotluke i kjellerleilighet er det noen riss/sprekker, men ikke av omfattende grad. Det er rennemerker fra begge sotluker. Sotluker har også vanskelig adkomst da de er plassert bak vedovner, samt at låsen på sotluke i nr. 23 sitter godt. Foreta nærmere undersøkelser av pipa. Vær oppmerksom at det ved teglpipe er krav til 4 synlige sider på pipa. Det anbefales å utbedre sprekker/riss i pipemur. Pipehatt bør etableres for å minske risikoen for inndriv av nedbør i pipeløpet. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det registreres oppbygging av utlektet vegg med bruk av dampsperre. Dampsperre (plastfolie) er ikke anbefalt i utlektede vegger på grunnmur hvor grunnmuren ligger mer en 50% under bakken pga at denne hindrer uttørking. Hulltaking er ikke foretatt, siden veggkonstruksjonen er delvis åpen i kjellerstuer. Fuktmålinger i sviller viser et nivå over faregrensen for utvikling av mugg. Det er ikke påvist noen synlig mugg eller råte, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Det er stedvis påvist at drenering/fuktsikring har begrenset effekt. Dette ved forhøyede målinger av fukt enkelte steder på åpne murvegger og påvist saltutslag på åpne murer. Ikke påvist omfattende svikt. Det er stedvis utslag på fukt i eksponerte betonggulv og murvegger. Fundamenter og kjellergulv er med bakgrunn i byggeår og byggemetode på oppføringstidspunktet etablert direkte mot grunnmasser uten fuktsperre på undersiden. Det vil derfor være påregnelig at kjellergulv og nedre del av grunnmur trekker fukt. Det bemerkes mugglukt eller kjellerlukt i gangen og vaskerommet i nr. 25. Dette kan muligens komme fra sluket i vaskerommet, men dette er noe usikkert. Kjøkkenet mangler ventilering. TG 2 på grunn av påviste forhold. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det påviste fuktnivået i tresviller ved grunnmur gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bemerkes at det er en risiko ved å ha innredede vegger i kjeller med utvendig fuktsikring av høy alder og til dels begrenset funksjon. En oppgradering av fuktsikring/drenering bør vurderes i årene som kommer. Ved eventuell ny oppbygging av vegger, påse at det ikke benyttes dampsperre mot grunnmurer. Sluk må rengjøres for å påvise om kjeller-/mugglukt kommer herfra. Eventuelt må nærmere undersøkelser foretas. Det må tilordnes ventilering i kjøkkenet (friskluftsventilering som ventil eller lignende). - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Trappene mangler håndløpere langs veggen. Åpninger i rekkverk på begge trapper er over 10 cm. Håndlist på rekkverket i nr. 25 har noe malingsavskalling. Det registreres noen slitasjemerker i trappetrinn, som er påregnelig med alderen. Ekstra håndløpere anbefales etablert for bedre sikkerhet. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. Det anbefales å redusere åpninger i rekkverk slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn og dyr. Noe vedlikehold av overflater i trapper er påregnelig. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Flere innerdører tar i karm. Enkelte innerdørblad har slitasjer/mindre skader, samt at enkelte dørhåndtak har avvik/slitasjer. Slitasjen skal være godt synlig. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det må påregnes utskifting/utbedring av enkelte innerdører. Dører som tar i karm må justeres. - Innvendig - Andre innvendige forhold | Vaskerommet har ikke tilfredsstillende våtromsstandard, da det ikke er etablert tettesjikt. Ventilering forgår kun naturlig, og det er ingen tilluft til rommet. Dagens forskrifter stiller krav til mekanisk avtrekk i vaskerom. Fall til sluk vurderes derimot tilstrekkelig, slik at det blir god avrenning av eventuelt lekkasjevann. Det er stedvis slitte overflater i rommet, samt registrert noe gjennomtrekk av fukt i gulv og grunnmur. Det fordres forsiktig bruk og jevnlig kontroll av overflater slik rommet fremstår i dag. For tilfredsstillende bruk som vaskerom iht. dagens krav og forskrifter må det foretas oppgraderinger. Dette kan koste mellom 100 000 - 300 000 avhengig av hva som ønskes. Et prisoverslag fra en håndverker/foretak vil gi et bedre bilde av hva det kan koste. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Deler av anlegget har nådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre anlegg har usikker gjenværende restlevetid, samt økt risiko for lekkasjer. Det er noe irring på enkelte synlige kobberrør som tegn på kondensering. Det er ikke unormalt med tidvis kondensering på kobberrør, og det er ikke registrert aktive lekkasjer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre vannrør kan ha nådd en alder hvor det er hensiktsmessig med utskiftinger. Nærmere påvisning av alder og eventuelle behov for tiltak anbefales med hjelp av en rørlegger. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Deler av avløpsanlegget har nådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre anlegg har usikker gjenværende restlevetid, samt økt risiko for skader. I støpejernsslukene i kjeller er det registrert noe rust. Det er noe misfarging ved rørmuffer på eldre avløpsrør. Lufting over tak er ikke registrert. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Skal avviket lukkes, må løsning på lufting av kloakk etableres. Eldre avløpsrør har nådd en alder hvor utskiftinger er hensiktsmessig. Nærmere påvisning av alder og eventuelle behov for tiltak anbefales med hjelp av en rørlegger. Det anbefales å få misfarging ved rørmuffer undersøkt nærmere av en rørlegger, med tanke på eventuelle nødvendige tiltak. Lufting over tak anbefales etablert for å lukke avviket. Det er krav til at hovedkloakk skal luftes over tak. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen: 1 soverom i 2. etasje i nr. 25 mangler ventilering utover åpning av vindu. Kjøkken i kjellerleilighet har ingen ventilering. Det er skade på en veggventil i kjellerleilighet. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventiler på yttervegg anbefales etablert i rom hvor dette mangler. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. Skadet ventil bør skiftes ut. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Varmepumpen i nr. 25 har ulyd, samt at pumpen har nådd en alder med usikker restlevetid. Det er usikker alder på pumpen i nr. 23, og det kan ikke utelukkes at denne har nådd en alder med usikker restlevetid. Det har ikke vært avholdt service i senere år. Service er anbefalt annen hvert år. Vær oppmerksom. For lengst mulig levetid er det viktig med jevnlig service og vedlikehold. Med service vil man kunne avdekke eventuelle problemer tidlig og foreta nødvendige utbedringer før de eskalerer. Dersom service ikke foretas ofte nok, er dette hovedårsak til havari på pumper da feil gassmengde ikke blir oppdaget før kompressor ryker. Service anbefales annen hvert år. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank - 2 | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering/fuktsikring er overskredet, og har nådd en alder som gjør tettheten usikker. Det er registrert bruk av grunnmursplast ved kjellernedgangen. Klemlist er ikke etablert. Det er stedvis påvist at drenering/fuktsikring har begrenset effekt. Dette ved forhøyede målinger av fukt enkelte steder på åpne murvegger og påvist saltutslag på åpne murer. Ikke påvist omfattende svikt, men det gjøres oppmerksom på at det er en risiko ved å ha innredede vegger i en kjeller hvor fuktsikringen begynner å svikte. Det trekker noe fukt gjennom gulv i kjelleren. Fundamenter og kjellergulv er med bakgrunn i byggeår og byggemetode på oppføringstidspunktet etablert direkte mot grunnmasser uten fuktsperre på undersiden. Det vil derfor være påregnelig at kjellergulv og nedre del av grunnmur trekker fukt. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bemerkes at det er en risiko ved å ha innredede vegger i kjeller med utvendig fuktsikring av høy alder og til dels begrenset funksjon. En oppgradering av fuktsikring/drenering bør vurderes i årene som kommer. Klemlist bør etableres på grunnmursplast for god tetting mot grunnmuren. Uten klemlist kan grunnmuren fuktes opp og vann kan trekke inn. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. I kjeller i nr. 25 registreres 2 skråriss i vaskekjeller. Skråriss kan indikere setninger, og kan ha oppstått i tiden etter oppføring av bygget. I den ene boden i nr. 25 registreres noen horisontale riss. Horisontale riss kan indikere jordtrykk. Noe usikkert om dette kommer av aktiv telebelastning. I fundament ved kjellertrapp til leilighet er det registrert eksponert armering. Det er noe avskallinger i puss på utvendig grunnmur. Det er også noen mindre sprekker utvendig som kan ha blitt utviklet pga. plasseringen av varmepumpen. Påviste riss/sprekker er ikke av konstruksjonsmessig fare, men det anbefales å foreta en gjenpussing av sprekker i grunnmur, slik at forholdet kan observeres over tid, med tanke på om dette er under utvikling eller er stabilt. Eksponert armering bør utbedres på grunn av risiko for rustspreng og skader i grunnmuren over tid. Avskallet puss anbefales utbedret. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget vurderes å ha tilstrekkelig fall ut fra bygget generelt, men det er delvis flatt/dårlig fall på oversiden, samt nedsenket terreng inn mot grunnmur som kan magasinere vann. Det registreres at det kan bli vannansamlinger i delen utenfor kjellerdøren. Dette øker risikoen for at vann kan trekke gjennom grunnmur og inn i boligen. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør foretas terrengjusteringer. På betonggulvet ved kjellerinngangen er det behov for drenerende tiltak, slik at man unngår risiko for at vann trekker inn i boligen. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Det tas utgangspunkt i at utvendig avløpsledning er fra byggeåret. Røret har dermed nådd en alder med økt risiko for skader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tidspunkt for utskifting av utvendig avløpsrør nærmer seg. - 2. Etasje Bad (25) - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Svertesopp er registrert. Døren er plassert i våtsonen og har uegnede materialer for plassering i våtsone, men er sikret mot bruksvann fra dusjing med lukkede dusjdører. Våtsonen strekker seg 1 meter sideveis fra lukkede dusjvegger/kabinett. Det er tegn på svertesopp i en av silikonfugene mellom dusjvegg og veggoverflate i dusjen. Det er også litt misfarging på overflaten i dusjen ut mot baderomsdøren. Videre bruk av dusjkabinett/dusjhjørne må påregnes med tanke på dør plassert i våtsone. Dagens løsning vurderes å fungere tilfredsstillende. Misfarging i overflate/fuge bør forsøkes rengjort. Silikonfuge med svertesopp må sannsynligvis skiftes for å lukke avviket. Svertesoppen er ikke farlig, men den kan virke skjemmende. - 2. Etasje Bad (25) - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Gulvskinnen i dusjhjørnet danner sperre mot sluk. Det sitter en list av skumplast mellom skinnen og gulvet som vil hindre eventuelt lekkasjevann utenfor dusjsonen i å nå sluket. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det bør lages drensspalte i skumplasten på gulvskinnen til dusjhjørnet, slik at eventuelt lekkasjevann kan renne til sluk. - 2. Etasje Bad (25) - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Tettingen rundt vannrør under servantskapet kan ha noen svakheter. Det er fuget her, og dette har krympet opp og mistet vedheft. Tettesjikt har nådd en alder med usikker tetthet/gjenværende levetid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Sørg for god tetting rundt rørføringer i gulv for bedre sikkerhet. Erfaringsmessig sett krymper silikonfugemasse over tid, og erstatter ikke et belegg som strammer godt rundt rørene. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - 2. Etasje Bad (25) - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 1. - 2. Etasje Bad 2 (23) - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er registrert knirk i gulvet. Fallforholdet til sluk er svakt og kan medføre at vann ikke renner tilfredsstillende til sluket. Det bemerkes likevel at det er god vannsikkerhet i rommet, da det er en god oppkant ved døren. Det er antydning til litt knirk i gulvet, men ikke av omfattende grad. Dette kan skje om limet i underliggende plater ikke sitter godt mot bjelkelaget. Det er ikke registrert tegn til at dette skal komme av fuktskader. Til tross for knirkelyder i gulvet, virker gulvets funksjonalitet ellers intakt, men tiltak kan ikke utelukkes. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det er ikke regningssvarende å utbedre knirk i gulv i dag, siden dette vil kreve at konstruksjonen åpnes. Observer forholdet jevnlig, og foreta eventuelt tiltak om det skulle utvikle seg. - 2. Etasje Bad 2 (23) - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det kan være svakheter/begrenset tetthet ved rørføring i gulv til klosettet. Belegget er krympet rundt røret her, men på grunn av fallforhold o.l. er det risiko for lekkasjer om det skulle bli en større lekkasje i rommet da oppkanten på røret ligger lavt over gulvet. Tettesjikt har nådd en alder med usikker tetthet/gjenværende levetid. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Sørg for god tetting rundt rørføring i gulv for bedre sikkerhet. Erfaringsmessig sett krymper silikonfugemasse over tid, og erstatter ikke et belegg som strammer godt rundt rørene. - 2. Etasje Bad 2 (23) - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 1. - 1. Etasje Kjøkken (25) - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er stedvis påvist slitasjemerker/skader i fronter, vegg bak vask og oppunder benkeplate ved vask. Dette er utover det som er forventbart i et såpass nytt kjøkken. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Det må foretas stedvise utskiftinger og utbedringer for å lukke avvikene. Innredningen fungerer likevel med dagens tilstand. På vegg bak vask bør det etableres materialer som tåler vann. - 1. Etasje Kjøkken 2 (23) - Overflater og innredning | Tapeten på vegg over benk har mistet noe vedheft mot stue, samt at tapeten på vegg bak komfyr er noe løsnet og ufagmessig utført. Det er vaskemaskin i rommet, og ikke påvist tilfredsstillende sikring mot lekkasjevann. Vaskemaskiner er beregnet på å stå i rom med våtromsstandard. Benkeplate har enkelte bruksmerker, og utskiftinger/utbedringer kan være påregnelig med tiden. I dag vurderes den å fungere som normalt. Folien på skapdør over komfyr er noe skrukkete langs den ene kanten ved håndtaket. Det gjøres kun oppmerksom på dette. Tapet på vegg over benk bør utbedres. Generelle utbedringer eller utskiftinger kan vurderes. Innredningen fungerer med dagens tilstand. Vaskemaskinen bør lekkasjesikres på tilfredsstillende vis, eller helst flyttes til våtrom. Lekkasjer kan medføre omfattende skader i rommet og tilstøtende konstruksjoner. - 1. Etasje Kjøkken 2 (23) - Avtrekk | Viften har normal funksjon, men skjøten på avtrekksrøret inne i skap er ufagmessig løst. Det må lages en fagmessig løsning på skjøten til avtrekksrøret. - Kjeller Kjøkken (Leilighet) - Overflater og innredning | Rommet er påbegynt oppgradering, og er ikke ferdigstilt. Overflater og innredning har derfor mangler. Det må påregnes å ferdigstille overflater og innredning for å lukke avviket. Bemerk at rommet ikke tilfredsstiller kravet til rom for varig opphold, slik at det ikke anbefales å bruke ressurser her før rommet eventuelt er godkjent til bruk som kjøkken. - Kjeller Kjøkken (Leilighet) - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. I tillegg til omluftsvifte anbefales det etablert mekanisk avtrekk ut på vegg. Eventuelt kan viften skiftes med en mekanisk avtrekksvifte over kokesonen med kanal ut. Omluftsvifter gjenvinner kun luften i rommet, og fører ikke fukt fra koking/steking ut. Bemerk at rommet ikke tilfredsstiller kravet til rom for varig opphold, slik at det ikke anbefales å bruke ressurser her før rommet eventuelt er godkjent til bruk som kjøkken. - Kjeller Bad (Leilighet) - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Rommet har ikke noe form for tettesjikt og skader kan ikke utelukkes. Åpning av vegger er påregnelig ved en helrenovering. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Tomannsbolig

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming som generell oppvarmingskilde. Det er installert varmepumper i begge stuene i 1. etasje. I tillegg er det vedovner i stuene og kjellerstuene, samt åpne peiser i kjellerstuene. Panelovner er installert i enkelte rom, inkludert badene i enhetene 23 og 25, vindfang og gang i enhet 23, samt på badet i kjellerleiligheten. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen gnr. 36, bnr. 1. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller annen dokumentert veirett til eiendommen. Kjøper overtar eiendommen, med det ansvar og den risiko dette innebærer. Det gis ingen garanti for at det lar seg etablere avtale om veirett. Kjøper må likevel påregne å betale en andelsmessig del av vedlikehold av eksisterende vei.  Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Det er egen vannmåler i både nr. 23 og i nr. 25. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Feiing er sist utført den 19.11.2018. Merknad: Varslet om feiing i 2021, ikke utført. - Tilsyn er sist utført den 04.02.2025.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil kunne variere med andre eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2024: - Vann kr 7636 - Avløp kr 13405 - Feiing kr 1072 - Renovasjon kr 10788 Sum kr 32901 Årsprognose for 2025 er kr 38897,- pt.

Moderniseringer og påkostninger

1996 - Nytt sikringsskap i kjellerleilighet i ca. 1996. 1998 - Sikringsskap i nr. 25 renovert med automatsikringer i ca. 1998. 2000 - Takrenne på fremsiden ble skiftet. 2002 - Det ble skiftet kommunal vannledning etter lekkasje. 2006 - Bad i nr. 23 ble renovert i ca. 2006. Det ble skiftet tettesjikt, overflater, sluk, røropplegg og utstyr i rommet. 2007 - Ombygging i ca. 2007 ble takopplettene etablert ved badene. Kilde: eier / produksjonsår på vinduer. 2008 - Bad i nr. 25 ble renovert i ca. 2008. Det ble skiftet tettesjikt, overflater, sluk, røropplegg og utstyr i rommet. 2012 - Byttet de fleste vinduer og ytterdører i nr. 25, i perioden 2007-2012. Fortsatt noen gamle vinduer. Varierte produksjonsår på produkt. 2018 - Kjøkken i nr. 25 ble oppgradert/modernisert. 2020 - Sikringsskap i nr. 23 ble renovert med automatsikringer. 2020 - Tørking og utbedring av skade etter vannlekkasje i kjeller ca.2020. 2023 - Flyttet hovedinntak av strøm fra luftstrekk ned til bakken. Noe lekkasjer fra tak har blitt oppgradert med vedlikehold. Taktekking er fra byggeår, og det er ikke takrenner på alle sider.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Fasiliteter

Adgang til utleie

Deler av boligen (egen boenhet nr. 23) er utleid. Husleiekontrakten gjelder fra 15.07.2025 til 14.07.2028, med gjensidig 2 måneders oppsigelsesrett, der fristen gjelder fra første dag i påfølgende måned. Ved salg av tomannsboligen gjelder 2 måneders oppsigelse eller eventuelt avtale med ny eier. Utleieinntekten utgjør kr 8 500,-/måned, og inkluderer vann- og avløpsavgifter samt internett. Strømforbruk etter egen måler er tilknyttet eget abonnement for leietaker. Utleie av deler av egen bolig er ikke et søknadspliktig tiltak i seg selv, men dette forutsetter at bruken av arealene er i tråd med tidligere godkjenninger. I dette tilfellet er sekundærrom innredet til beboelsesrom uten at dette er byggemeldt og godkjent av kommunen. Dette er søknadspliktige tiltak, og fortsatt bruk av arealet i strid med tidligere godkjenninger er kjøpers ansvar og risiko, og kjøper må selv ta ev. konsekvenser ved ulovlig bruk/utleie. Deler av boligens areal i kjeller i nr. 23 fremstår som en egen enhet. Etableringen av en egen enhet er ikke godkjent av kommunen, og rommene er ikke godkjent for beboelse, og både etableringen av en selvstendig boenhet, samt bruksendring fra sekundærrom til primærrom, er søknadspliktige tiltak. Det gis ingen garanti for at bruksendring og etablering av en egen boenhet vil bli godkjent, da dagens krav til byggverk vil kunne bli lagt til grunn, herunder bl.a planløsning, utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon, brannsikring, krav til parkering m.v., noe som kan være en tid- og kostnadskrevende prosess, og det er heller ikke sikkert at tiltakene vil bli godkjent av kommunen. Fortsatt bruk av arealet i strid med tidligere godkjenninger er kjøpers ansvar og risiko, og kjøper må selv ta ev. konsekvenser ved ulovlig bruk/utleie. Kontakt megler. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med usikker aktsomhetsgrad for radonaktivitet, mens området nord for Aumveien er definert med middels til lav aktsomhetsgrad. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 32 900
• Eiendomsskatt: kr 5 614
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 1 403 500,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten i 2025.