Slettåsvegen 839

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 373 m²
BRA-i: 111 m²
BRA-e: 262 m²
TBA: 72 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje med bred leddport og automatisk åpner. Det er gruset innkjøring på tomten.

Eiendom

Tomteareal er 91 963 m² på eiet tomt.

Eiendommen består av tre matrikkelenheter: gnr. 53 bnr. 94, gnr. 53 bnr. 137 og gnr. 32 bnr. 38. Samlet beregnet areal er 91 963,0 m². Eiendommen er ikke nøyaktig oppmålt, og grensene har varierende nøyaktighet. Det tas forbehold om arealets størrelse ved en eventuell fremtidig oppmåling. Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med gruset innkjøring, plen og noe beplantning. Terrenget er tilnærmet flatt. Eiendommen har adkomst via en privat vei. Adkomst til offentlig vei går over eiendommen gnr. 53, bnr. 145. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Byggeår

1934

Innhold

Våningshus: Loft: To soverom og gang. 1. Etasje: Stue, spisestue, kjøkken, bad, to ganger, trapperom, vindfang og to soverom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Boligen fra 1934 ligger på en stor, åpen eiendom med skog som bakteppe og flere frittstående bygninger på tomten. Hovedbygningen er oppført over to etasjer med kjeller og bærer tydelig preg av sin alder og av manglende vedlikehold over tid. Dette er en eiendom som krever betydelig innsats fra ny eier: kjelleren har alvorlige fukt- og råteskader, grunnmuren har sprekkdannelser, og en rekke tekniske installasjoner er ikke fagmessig utført. Fjøs/låven på eiendommen er i så dårlig forfatning at den ikke må benyttes. Vindfang: Dørene inn til vindfanget er laminerte med glassfelt. Fra vindfanget leder gangen videre inn i boligen. Stue: Stuen har malte plater på veggene og himlingsplater i taket. Gulvet er laminat. Rommet har vinduer mot hagen. Fra stuen er det åpen løsning mot spisestuen, som med sin vindusrekke langs hele den ene veggen slipper mye lys inn i den felles oppholdsflaten. Spisestue: Spisestuen er den lyseste delen av oppholdsarealet i 1. etasje. En rekke vinduer langs den ene langveggen vender mot hagen og skogen utenfor. Vegger og himling er kledd med trepanel, malt hvitt. Plass til et stort spisebord med god margin rundt. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med malte, laminerte fronter og laminerte skrog, med benkeplater av heltre og oppvaskkummer i metall. Det er ventilator over komfyrplassen med avkast gjennom yttervegg. Opplegg for oppvaskmaskin er til stede. Veggene over benkeplatene har tapet, og det mangler avslutningslist og elastisk fuging ved enkelte overganger. Innredningen er et gjenbrukt kjøkken som ikke er fullstendig tilpasset eller ferdigstilt: det mangler sokkel, og det er åpne løsninger rundt hvitevarer. Tilknyttet vedovn med brannsikring mot gulv med metallplate. Det er ikke montert komfyrvakt eller lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin. Bad: Badet i 1. etasje har gulvbelegg med oppbrett mot vegger, ført bak våtromsplatene og opp mot høy dørterskel. Veggene har våtromsplater, og himlingen har himlingsplater. Rommet varmes opp med panelovn. Installasjonene består av servant i innredning, gulvmontert WC og boblebadekar. Det er opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekk via ventil i himlingen, og tilluft skjer via åpen dør. Badet er nyere enn byggeåret, men alder for utførelsen er ikke kjent, og det foreligger ikke dokumentasjon på vanntett sjikt. Det er vindu plassert i våtsonen, og det er registrert mangelfull fuging i nedkant av våtromsplatene. Soverom 1. etasje: De to soverommene i 1. etasje ligger på hver sin side av gangen. Det ene rommet har malte plater på veggene og plass til seng med nattbord. Det andre har trepanel malt i en dempet farge, med vindu mot hagen. Begge rommene er enkle og funksjonelle. Terrasse: Tilknyttet 1. etasje er det et terrasseareal på 65 m², hvorav 10 m² er overbygd ved inngangspartiet. Den overbygde delen gir ly for vær. Terrassen mot sør er fortsatt under oppføring og ikke ferdigstilt: rekkverk mangler på deler av terrasse- og trappeområdet. Det er montert terrassedør fra boligen. Bildene viser at det er plass til sittegruppe og spisebord på de ferdige delene av terrassen. Loft: Loftet nås via den innvendige tretrappen. Etasjen har to rom og en gang. Deler av loftet har skråhimlinger, og noe av arealet er ikke målbart på grunn av lav himlingshøyde. Det ene rommet har trepanel og tregulv, og brukes i dag som arbeidsrom. Det andre rommet har skråhimling og vinylbelegg på gulvet. Sikringsskap med jordfeilautomater er plassert på soverom i 2. etasje. Kjeller: Kjelleren har betong i gulv og pussede murvegger, med bordkledning i himlingen. Himlingshøyden er målt til 1,79 m og er ikke målbart bruksareal. Kjelleren har betydelig fuktbelastning med synlig fukt gjennom grunnmursvegger og gulv. Det er påvist sopp- og råteskader i himlingen og i tilstøtende trekonstruksjoner, samt sprekkdannelser i grunnmuren. Kjelleren har et alvorlig oppgraderingsbehov, og skadeomfanget i skjulte konstruksjoner er ikke fullt avklart. Stoppekran er plassert i kjelleren. Varmtvannsbereder på 200 liter er plassert i kjelleren. Det er registrert spor etter skadedyr (gnagere) med skadepotensiale på konstruksjoner. Spor etter gnagere indikerer aktivitet, med risiko for skader på konstruksjon og installasjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. Sekundærbygg: På eiendommen er det flere frittstående bygninger. Et anneks fra 2006 på 9 m² brukes som bod, oppført i bordlaft med tredør og to vinduer. Et annet anneks fra 2006 på 12 m² er innredet for overnatting med vedovn, laminatgulv, trepanel og terrasse med rekkverk. Garasjen fra 2015 er på 48 m² med støpt plate, bindingsverksvegger med liggende trekledning, fire vinduer, ytterdør og bred leddport med automatisk åpner. Et takoverbygg fra 2022 fungerer som lager med åpen løsning og tregulv. Fjøs/låven fra 1955 på 187 m² har omfattende konstruksjonssvikt og står i fare for å kollapse. Bygningen må ikke benyttes før den er sikret og vurdert av fagkyndig. Overflater: Gulv: Betong i kjeller. Laminat, vinylbelegg og parkett i hoveddelen, av blandet alder. Vinylbelegg med oppbrett på bad. Vegger: Våtromsplater på bad. Trepanel, malte plater, MDF og malt panel i øvrige rom. Pussede og malte murvegger i kjeller. Himling: Panel, malte plater og himlingsplater i hoveddelen. Himlingen i den eldste delen fremstår uten dampsperre. Bordkledning i kjellerhimlingen. Lagring: Bod i kjeller. På eiendommen er det i tillegg flere bygninger med lagringskapasitet: et anneks på 9 m² brukt som bod, et takoverbygg fra 2022 brukt som lager med åpen løsning og tregulv, en vedbod fra 2022 på 6 m² fundamentert på pilarpunkter med liggende kledning og bølgeblikkstak. Vedboden er delvis plassert utenfor eiendomsgrensen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.07.2026. Bygning: Våningshus benyttet som fritidsbolig oppført i 1934 over to etasjer og kjeller. Ytterveggene er oppført i bindingsverk med utvendig stående trekledning. Konstruksjonene er dels fra byggeåret og dels fra senere tilbygg og ombygginger. Hoveddelen fremstår som isolert med sagflis. På den eldre delen er det ikke etablert lufting bak kledningen. Tilbygget fremstår med luftet kledning og musebånd. Yttervegger og kledning ved tilbygget er ikke ferdigstilt. Etasjeskillere mot kjeller og mot 2. etasje er utført som trebjelkelag. Deler av etasjeskillet fremstår å være isolert med sagflis/flisisolasjon. Grunnmurer fremstår som utført i sparesteinsbetong. Kjelleren har gulv av betong og vegger av pusset murverk/betong. Det er en krypkjeller under deler av bygningen, men det er ikke etablert adkomst til denne. Byggegrunnen fremstår bestående av jordmasser med høy sand -/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Bygningen har saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater og bølgeblikk. Deler av tekkingen fremstår å være fra byggeåret, mens enkelte partier er av nyere dato. Undertaket fremstår dels som bordtak fra byggeåret og dels som undertaksduk. Takkonstruksjonen er et saltak med kaldtloft, oppført med uklassifisert skurlast. Skråhimlingskonstruksjonen i 2. etasje er lukket. Takrenner og nedløp er utført i metall og har varierende alder. Deler av takrennene mangler, og nedløp er ikke komplett. Taket og tilhørende beslag- og avvanningssystem fremstår ikke som ferdigstilt. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, teglpipe med luftekanal. Helbeslått pipe over tak, med regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2.etasje er pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd, tapesert og tildekket. Sotluke i soverom. Tilknyttet vedovn i kjøkken 1.etasje, brannsikring mot gulv med metallplate. Toppmontert røykgassrør uten feieluke. Vinduer: Vinduer av tre med isolerglass samt eldre vinduer med enkelt glass og varevinduer. Vinduene har varierende alder og fremstår dels å være fra byggeåret og dels fra senere utskiftinger. Det er dels montert malte vannbrett av tre og dels vannbrett med metallbeslag. Det er registrert alders- og bruksslitasje samt avflassing av overflatebehandlingen både utvendig og innvendig. Det er også observert fuktmerker ved enkelte vinduer. Dører: Innerdører med finerte og formpressede dørblad, dører hovedsakelig fra byggeår. Laminert ytterdør og terrassedør, begge med glassfelt. Dørene fremstår som utskiftet og av nyere dato enn byggeåret. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom etasjer med rekkverk uten handløper og tette opptrinn. Utvendige tretrapper til inngangspartiet og til terrassen på sørsiden. Trappevanger er fundamentert direkte mot terreng. Trappen er utstyrt med rekkverk. Trapp til terrassen mot sør mangler, da terrassen er under oppføring og ikke er ferdigstilt. Balkong/terrasse: Terrassearealet er ca. 65 m², hvorav ca. 10 m² er overbygd ved inngangspartiet. Terrassen og trappen mot sør er fortsatt under oppføring og ikke ferdigstilt. VVS-installasjoner: Vanninntaket er utført med PE-rør, med stoppekran plassert i kjeller. Innvendige vannførende rørinstallasjoner er i hovedsak utført med kobberrør med åpne og synlige koblinger, samt PEX-rør frem til badet. Deler av installasjonen i kjelleren fremstår som utført med hageslange eller tilsvarende fleksibel slange som ikke er beregnet for permanent vanninstallasjon. Synlige avløpsrør med PVC eller PP. Bunnledninger fremstår som utført med PVC, sementrør eller soil. Bereder på ca 200 liter plassert i kjeller, rom uten sluk. Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, komfyrvakt eller automatisk lekkasjestopper/vannvakt. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Mekanisk avtrekk i himling på baderom, åpen dør benyttes for tilluft. Våtrommet mangler tilluftsventilering. Det er montert ventilator over komfyrplassen med avkast gjennom yttervegg. Tekniske detaljer: Frittstående enebolig med 2 etasjer og kjeller som egen branncelle. Det mangler røykvarsler i hver etasje. Brannslukningsapparat finnes i 1.etasje. Baderommet varmes opp med panelovn. Boligen har oppvarming med elektrisitet og ved. Anneks: Frittstående bygning i en etasje oppført i 2006 som eksternt bruksareal (9 m²). Anvendes som anneks med soveplasser. Bygningen er oppført med 1" bordlaft og fundamentert på impregnerte bjelker. Tredør med glass. To vinduer. Gulv med trebord. Saltak tekket med shingel, takrenner med nedløp. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Anneks 2: Frittstående bygning i en etasje oppført i 2006 som eksternt bruksareal (12 m²). Anvendes som anneks med overnatting (anneks-koie). Anneks/koie med saltak, med takrenner, nedløp, utkast fra takrenne, markise, stålpipe, vindskier, isbord tre, liggende kledning, tredør, ett vindu, laminatgulv, trepanel, fundamentert på pilarpunkter fremstår med lecastein på vegger og himling, vedovn, terrasse med rekkverk, terrassebord, store plantekasser som rekkverk, levegg av tre. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Garasje: Frittstående garasje i en etasje oppført i 2015 som eksternt bruksareal (48 m²). Støpt plate på mark og murt sokkel under ytterveggene. Yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende trekledning. Bygningen har fire vinduer, én ytterdør og bred leddport med automatisk åpner. Saltak tekket med stålplater, med takrenner og nedløp i metall. Bygningen var avlåst ved befaringen og er derfor kun besiktiget utvendig. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Takoverbygg - lager: Frittstående bygning i en etasje oppført i 2022 uten måleverdig areal. Anvendes til takoverbygg - lager. Fundamentert på pilarpunkter. Tregulv. Yttervegger med stolper og avstiving, åpen løsning. Labankdører. Pulttaktekket med korrugerte metallplater, uten renner/nedløp. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Vedbod: Frittstående enkelt bod-vedskåle i en etasje oppført i 2022 som eksternt bruksareal (6 m²). Fundamentert på pilarpunkter. Enkelt tregulv. Yttervegger med utvendig liggende kledning. Uten dør og vindu. Pulttaktekket med bølgeblikksplater, uten renner/nedløp. Byggverket er delvis plassert utenfor eiendomsgrense. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Lekestue: Frittstående bygning i en etasje oppført i 2015 som eksternt bruksareal (1 m², ikke måleverdig areal). Lekestue med terrasse (terrasseareal og inngangsparti med ca 1 m²). Fundamentert på pilarpunkter. Tregulv. Yttervegger i bindingsverk med stående liggende kledning. Labankdører. Saltak papp, uten renner/nedløp. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Fjøs/låve: Frittstående låvebygning med 1.etasje og kjørebane, oppført i ca 1955 som eksternt bruksareal (187 m²). Arealer 1.etasje med bod, lager og fjøs. Arealer 2.etasje med kjørebane og låve. Fundamentert med støpte gulv i fjøs og støpte pilarer. Øvrige låvegulv med uisolert trebjelkelag. Yttervegger i bindingsverk, antatt isolert over fjøs med evt sagflis. Øvrig låve med åpent uisolert bindingsverk, utvendig stående kledning. Slagporter til låvegulv samt til kjørebane fra låvebro. Vinduer med varevinduer, et vindu med isolerglass. Saltak tekket med bølgeblikk uten renner og nedløp. Bygningen fremstår med omfattende konstruksjonssvikt og står i fare for å kollapse. Fundamenteringen har betydelige skader og tegn til svikt. Bygningen må ikke benyttes før den er sikret og vurdert av fagkyndig. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert på soverom 2.etasje. Kurser er merket. 230V anlegg med 25A hovedsikringer. Måler plassert i innvendig skap. Skjult og åpent ledningsnett. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater - vegger og himlinger | Det er konstantert skader som følge av sopp- eller muggsoppvekst. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Skader fra sopp- eller muggsoppvekst fører til nedbrytning av materialer og dårlig inneklima. Det er viktig å avdekke og utbedre fuktkilden, samt fjerne og erstatte skadet materiale. Skader som følge av sopp- eller muggsoppvekst bør utbedres snarest, og årsaken til fuktproblemet må kartlegges og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for helseskader, forringelse av inneklima og ytterligere skade på bygningskonstruksjonen. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Overflater bør utbedres eller fornyes for å oppnå tilfredsstillende funksjon og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre slitasjen er redusert levetid, økt risiko for ytterligere skader og forringet innemiljø. Vegg- og himlingsflatene har varierende alder og tilstand. Enkelte overflater er eldre og betydelig nedslitt. I himlingen i kjelleren er det registrert omfattende fuktmerker samt påvist sopp- og råteskader. Skadeomfanget kan være større enn det som var synlig ved befaringen. På grunn av påviste fukt-, sopp- og råteskader i kjellerhimlingen vurderes denne delen til TG3 – store eller alvorlige avvik. Kjellerhimlingen må påregnes åpnet og skadde materialer skiftet. Bakenforliggende konstruksjoner må undersøkes, og årsaken til fuktbelastningen må avklares og utbedres før tilbakeføring. Veggflatene omfattes ikke av de påviste fuktskadene. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist setningsskader (skrå sprekker). Det er påvist jordtrykkskader (horisontale sprekker). Det er konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst. Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktproblemet i kjelleren, for eksempel ved å forbedre drenering, ventilasjon eller fuktsikring. Konsekvensen av vedvarende fuktighet er økt risiko for mugg- og soppskader, samt råte i konstruksjonen, noe som kan føre til helseskader og redusert levetid på bygget. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellermuren, for eksempel ved forbedring av drenering og utvendig fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, sopp - og muggdannelse, samt forringelse av bygningsmaterialer og innemiljø. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og utbedre forholdet, samt reparere eller fornye skadede overflater. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsak og omfang av fuktskadene. Tiltak for utbedring av fuktproblemet må iverksettes for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for muggvekst, dårlig inneklima og forringelse av bygningsmaterialer. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsak og omfang av fuktskadene. Tiltak for utbedring av fuktproblematikken må iverksettes for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for mugg- og råteskader, samt forringelse av inneklima. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Riss og sprekker i overflater bør utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for fuktinntrengning, som kan føre til skader som sopp, mugg eller råte. Videre undersøkelser bør gjennomføres for å avdekke omfanget og årsaken til skadene, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Riss og sprekker i overflater bør utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for fuktinntrengning, som kan føre til skader som sopp, råte eller korrosjon i underliggende materialer. Setningsskader med skrå sprekker indikerer bevegelser i fundament eller bærende konstruksjoner. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i alvorlige tilfeller svekket stabilitet. Det er viktig å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare årsak og omfang. Det bør vurderes tiltak for stabilisering av konstruksjonen, og sprekkene bør utbedres etter at årsaken er håndtert. Setningsskader bør utbedres av fagkyndig for å hindre videre bevegelser og forverring av skadene. Konsekvensen av å ikke utbedre setningsskader er økt risiko for ytterligere sprekkdannelser, redusert bæreevne og potensielle følgeskader på konstruksjonen. Horisontale sprekker som falg av jordtrykk i rom under terreng kan indikere betydelig belastning på konstruksjonen. Dette kan føre til svekket stabilitet, risiko for innsig av vann og videre skadeutvikling. Det er viktig å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare årsak og skadeomfang. Tiltak som avlastning av jordtrykk, forbedret drenering og eventuelle konstruktive forsterkninger bør vurderes for å sikre en stabil og varig løsning. Jordtrykkskader og horisontale sprekker bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for inntrenging av fukt og vann, samt svekkelse av konstruksjonens bæreevne. Ytterligere undersøkelser anbefales for å kartlegge årsak og omfang, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Jordtrykkskader og horisontale sprekker bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for vanninntrenging, svekkelse av konstruksjonen og eventuelle følgeskader. Det anbefales å få utført en grundig vurdering av skadene av fagperson for å kartlegge årsak og omfang, samt foreslå nødvendige tiltak. Konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst innebærer nedbrytning av materialer og kan gi dårlig inneklima og helseplager. Skaden kan utvikle seg videre dersom fuktkilden ikke utbedres. Det er viktig å identifisere og utbedre årsaken til fuktproblemet. Skadde materialer må fjernes og erstattes, og området bør rengjøres og behandles etter gjeldende anbefalinger for å sikre en varig løsning. Skadet materiale må fjernes og årsaken til sopp- eller muggsoppvekst må utbedres, for eksempel ved å forbedre ventilasjon, drenering eller fuktsikring. Dersom tiltak ikke gjennomføres, vil det være økt risiko for videre sopp- og råteskader, dårlig innemiljø og helsemessige problemer. Kjelleren fremstår med betydelig fuktbelastning. Det er påvist synlig fukt/fuktgjennomtrengning gjennom både grunnmursvegger og gulv, med fuktige/våte overflater flere steder. Forholdene tyder på at konstruksjonene mot terreng ikke har tilfredsstillende beskyttelse mot fukt fra grunnen og omkringliggende masser. Det er registrert omfattende sprekkdannelser i grunnmuren, herunder vertikale, horisontale og skrå riss/sprekker. Sprekkene forekommer flere steder. Årsaken til sprekkdannelsene er ikke avklart, og det er ukjent om disse skyldes eldre setninger, bevegelser i grunn/konstruksjon eller andre forhold. Eventuell utvikling i sprekkene er ikke kjent. I tilknytning til de fuktige kjellerkonstruksjonene er det påvist soppvekst og råteskader i treverk og tilstøtende trekonstruksjoner. Deler av treverket fremstår nedbrutt og skadet. Det er også registrert løse, ødelagte og stedvis nedfalte deler av tre-/tømmerkonstruksjoner. Skadebildet viser at kjelleren har vært utsatt for betydelig og sannsynligvis langvarig fuktbelastning. Omfanget av fukt-, sopp- og råteskader i skjulte og tilstøtende konstruksjoner kunne ikke fastslås ved befaringen. På grunn av registrerte forhold må det tas høyde for at skadeomfanget kan være større enn det som var synlig. På bakgrunn av omfattende fuktinntrengning, sprekkdannelser i grunnmur samt påvist sopp- og råteskade vurderes forholdet til TG3. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Skade eller funksjonssvikt i fuktsikringssystemet kan føre til fuktinntrenging i konstruksjonen, med risiko for fuktskader, mugg, råte og redusert levetid. Det anbefales å utbedre eller fornye fuktsikringssystemet og kontrollere konstruksjonen for eventuelle følgeskader som følge av fuktpåvirkning. Det bør etableres tilfredsstillende dreneringssystem og utvendig fuktsikring ved grunnmurer for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende eller sviktende fuktsikring is økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på bygningsdeler. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktbelastningen, for eksempel ved etablering av dreneringssystem og utvendig fuktsikring. Konsekvensen av forhøyet fuktnivå er økt risiko for fuktskader, mugg- og råteutvikling, samt forringelse av bygningsmaterialer og inneklima. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Det bør gjennomføres tiltak for å forbedre dreneringen og fuktsikringen rundt grunnmuren, for å redusere risikoen for ytterligere fuktskader og utvikling av sopp eller råte i konstruksjonen. Manglende dreneringssystem og utvendig fuktsikring medfører økt fare for fuktinntrengning, som kan gi skader på bygningskonstruksjonen og dårligere innemiljø. Det er ikke påvist tilfredsstillende utvendig fuktsikring eller drenering av grunnmuren. Det er observert overflatevann på gulv og vegger i kjelleren, samt sopp- og råteskader i himlingen. Forholdene viser at konstruksjonene er utsatt for betydelig fuktbelastning og vurderes til TG3. Årsaken til vanninntrengningen må undersøkes nærmere. Utvendig terrengfall, drenering og fuktsikring bør utbedres, og fukt-, sopp- og råteskadede materialer må kartlegges og skiftes ut etter at fuktkilden er stanset. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk (trykk fra massene, f.eks jord, leire og fyllmasser, som ligger inntil grunnmuren). Det er påvist setningsskader/ store riss/ sprekker i grunnmuren. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Det er påvist store skader og fuktskader på overflater. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Ytterligere undersøkelser anbefales. Sprekkdannelser i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre utvikling av skader og redusere risikoen for fuktinntrenging og svekkelse av konstruksjonen. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Lokal utbedring må utføres. Sprekker og skjevheter bør utbedres for å hindre videre utvikling av skader og redusere risiko for fuktinntrenging, som kan føre til forringelse av konstruksjonen over tid. Jordtrykk kan påvirke konstruksjonen med risiko for videre deformasjoner og svekket stabilitet. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere belastningen og sikre konstruksjonen. Ytterligere undersøkelser anbefales. Horisontalriss bør følges opp og vurderes nærmere av fagkyndig for å avklare om det er behov for tiltak for å redusere jordtrykket mot grunnmuren. Konsekvensen av slike riss kan være svekkelse av grunnmuren, som igjen kan føre til setningsskader eller fuktinntrengning i kjeller. Setningsskader og store sprekker kan føre til svekket bæreevne, økt fuktinntrenging og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Skadene må utbedres. Påviste setningsskader, riss og sprekker i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre bevegelser og forringelse av konstruksjonen. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til ytterligere skjevheter, redusert bæreevne og økt risiko for vanninntrenging i kjeller. Det anbefales at årsaken til setningsskadene undersøkes nærmere av fagperson, og at nødvendige tiltak prosjekteres og utføres. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Ytterligere undersøkelser anbefales. Skråriss som er symptom på setningsskader bør undersøkes nærmere av fagkyndig for å avdekke årsak og omfang. Setningsskader kan føre til alvorlige strukturelle problemer, som skjevheter, sprekker og i verste fall svekket bæreevne i konstruksjonen. Tiltak bør iverksettes for å hindre videre skadeutvikling og sikre byggets stabilitet. Store skader og fuktskader kan føre til omfattende nedbrytning av materialer og indikere underliggende fuktproblemer. Det er viktig å avdekke årsak til fukt, utbedre forholdet og reparere eller skifte ut skadet materiale. Store skader og fuktskader på overflater bør utbedres snarest for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for sopp, råte og ytterligere fuktskader. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til svekket bæreevne og økte utbedringskostnader over tid. Grunnmurer og fundamenter som er tildekket eller utilgjengelige bør gjøres tilgjengelige for nærmere kontroll, for å avdekke eventuelle skader eller svakheter som ikke er synlige ved dagens besiktigelse. Konsekvensen av manglende kontroll er økt risiko for skjulte skader, fuktproblemer eller svekket bæreevne, noe som kan medføre kostbare utbedringer på et senere tidspunkt. Det anses påkrevet med kontroll og utredning av skadebildet av fagmann. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. Det bør foretas terrengjusteringer slik at terrenget heller bort fra bygningen for å lede overflatevann vekk fra grunnmuren. Dette er nødvendig for å unngå vannpress mot grunnmuren og redusere risikoen for fuktskader og skader på konstruksjonen. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, fortrinnsvis minimum 1:50 i en avstand på 3 meter fra muren. Manglende fall øker risikoen for vannansamling ved grunnmuren, noe som kan føre til fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Deler av takrennene mangler og fremstår som skadet eller revet av som følge av takras. Nedløp mangler. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det bør vurderes utskifting eller oppgradering av det vanntette sjiktet på taket, da alder over 18 år medfører økt risiko for slitasje, lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Manglende ferdigstillelse av takarbeidene kan også føre til redusert beskyttelse mot vær og vind, og bør utbedres for å unngå ytterligere skader. Skadde takplater, beslag og manglende takrenner og nedløp bør utbedres, og et komplett takrenne- og nedløpssystem bør etableres for å sikre kontrollert avrenning fra taket. Dersom dette ikke utbedres, øker risikoen for ukontrollert vannavrenning, vanninntrenging i bygningen, samt fuktskader på fasader og grunnmur. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det bør etableres et tilfredsstillende system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å hindre fuktbelastning og risiko for vanninntrenging i bygningskonstruksjonen. Manglende bortledning kan føre til skader på grunnmur og kjeller, samt økt fare for fuktskader over tid. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Takrenner og nedløp er utført i metall og har varierende alder. Deler fremstår å være fra byggeåret, mens enkelte takrenner er nyere. Deler av takrennene mangler, nedløpssystemet er ikke komplett, og bortledning av takvann fra bygningen er mangelfull. Taket og tilhørende beslag- og avvanningssystem fremstår ikke som ferdigstilt. Forholdene kan medføre ukontrollert avrenning og økt fuktbelastning på fasader, grunnmur og terreng nær bygningen. Manglende og skadde deler bør kompletteres, og takvannet bør ledes kontrollert bort fra bygningen. På bakgrunn av mangelfull utførelse og redusert funksjon vurderes forholdet to TG2. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Besiktigelsen av loftet over 1.etasje var begrenset og ble utført fra gardintrapp under luken. Det var ikke adkomst til det lille kaldtloftet over 2.etasje. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon på utførelsen av loftet, samt å sørge for bedre adkomst for inspeksjon. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og utilgjengelighet er økt usikkerhet rundt konstruksjonens tilstand, isolasjon, dampsperre og ventilering, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av treverket, som igjen kan gi økt fare for råteskader og redusert levetid på ytterveggene. På den eldre delen er kledningen utført uten etablert lufting bak kledningsbordene. Dette er en eldre konstruksjonsutførelse som gir redusert uttørking og økt risiko for fukt-, sopp- og råteskader i kledningen og underliggende trekonstruksjoner. Tilbygget fremstår med luftet kledning og musebånd. Utvendig overflatebehandling har ukjent alder og utførelse. Yttervegger og kledning ved tilbygget er ikke ferdigstilt. På grunn av manglende lufting bak kledningen på den eldre delen vurderes forholdet til TG2. Det bør utføres jevnlig kontroll og nødvendig vedlikehold. Luftet kledning bør etableres ved fremtidig utskifting eller større rehabilitering av fasadene. Kledningen ved tilbygget må ferdigstilles fagmessig. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Kondensering på enkelte vindusglass kan føre til fuktskader i tilstøtende treverk, noe som øker risikoen for råte og behov for utskifting av vinduer. Det anbefales å bedre ventilasjonen i rommene og følge med på utviklingen for å unngå større skader. Kondensering på enkelte vindusglass kan føre til fuktskader i tilstøtende treverk, noe som øker risikoen for råte og behov for utskifting av vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i rommene og vurdere utskifting av vinduer der det er påvist skade, for å unngå ytterligere skader. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av slitte vinduskarmer og sprekker i trevirket for å hindre ytterligere forringelse, varmetap og risiko for fuktinntrengning som kan føre til råte og skader på omkringliggende konstruksjoner. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Isolerglassruter eldre enn 35 år har usikker funksjon og redusert levetid, og det må påregnes behov for utskifting. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for punktering, redusert isolasjonsevne og mulige fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det bør påregnes vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med oppbrukt levetid, for å unngå økt risiko for trekk, varmetap, fuktskader og punktering av isolerglass. Manglende dokumentasjon på alder og utførelse gir usikkerhet om tilstand og forventet levetid, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Vinduene er utført i tre og har varierende alder. Det er registrert alders- og bruksslitasje samt avflassing av overflatebehandlingen både utvendig og innvendig. Det er også observert fuktmerer ved enkelte vinduer. Forholdene kan skyldes kondens, mangelfull tetting eller vanninntrenging og medfører økt risiko for videre fuktopptak, råteskader og redusert levetid. På grunn av vinduenes alder kan punktering av isolerglass forekomme, selv om dette ikke nødvendigvis var synlig ved befaringen. Vinduene bør undersøkes nærmere, vedlikeholdes og overflatebehandles. Tetting, beslag og vannbrett bør kontrolleres og utbedres ved behov. Utskifting av enkelte vinduer eller isolerglass må påregnes. På grunn av alder, slitasje, avflassing og registrerte fuktmerer vurderes forholdet til TG2. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter, med risiko for fuktinntrenging, trekk og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer rundt dør for å sikre tett og korrekt utførelse. Det bør utføres utbedringer av innsettingsdetaljene for å sikre korrekt montering og tetting rundt dørene, for å unngå risiko for luft- og vannlekkasjer samt følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Det bør utføres utbedringer av innsettingsdetaljene for ytterdør og terrassedør for å sikre korrekt montering og tetting. Konsekvensen av manglende innsettingsdetaljer er økt risiko for luft- og vannlekkasjer, som kan føre til fuktskader og redusert energieffektivitet. Det bør påregnes utskiftning eller vedlikehold av dørene på sikt, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt varmetap og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte oppvarmingskostnader. På grunn av manglende beslag under terrassedøren vurderes forholdet to TG2. Det bør monteres et egnet beslag med tilstrekkelig fall, tette avslutninger og sikker bortledning av vann. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Overflater bør utbedres eller skiftes for å oppnå ønsket standard. Slitasje kan medføre redusert estetisk uttrykk og i noen tilfeller økt risiko for ytterligere skader eller ujevnheter i gulvet. Nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier ut fra egne behov og ønsker. Overflater bør utbedres eller skiftes for å oppnå ønsket standard. Slitasje kan medføre redusert estetisk uttrykk og i noen tilfeller økt risiko for ytterligere skader eller ujevnheter i gulvet. Nødvendigheten av utbedring vurderes av ny eier ut fra egne behov og ønsker. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om nivåforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved mistanke om videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. For å utbedre høydeforskjellene må gulvene rettes opp. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er redusert brukskomfort, utfordringer ved legging av nytt gulvbelegg, samt mulig økt slitasje på gulv og konstruksjon. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget og behovet for utbedring. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Konsekvensen av høydeforskjeller er redusert brukskomfort, samt risiko for skjev belastning på konstruksjonen, som over tid kan føre til ytterligere setninger eller skader. Eventuelle utbedringer bør sees i sammenheng med øvrig oppussing eller renovering. Det er registrert betydelige skjevheter og høydeavvik på gulv i bygningen. Avvikene er større enn det som normalt aksepteres for TG2 og vurderes derfor til TG2. Etasjeskillene er utført som trebjelkelag av ukjent alder og oppbygging. Isolasjonsutførelsen er ikke dokumentert, og deler av konstruksjonen fremstår å være isolert med sagflis/flis. Årsaken til skjevhetene er ikke nærmere avklart. Det kan ikke utelukkes at avvikene har sammenheng med alder, setninger eller deformasjoner/bevegelser i bjelkelag og underliggende konstruksjoner. Tilstanden i lukkede deler av etasjeskillene er ukjent. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Anmerking etter tilsyn om for gammelt brannslukningsapparat. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det bør anskaffes og monteres nytt brannslukningsapparat i henhold til gjeldende krav. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er redusert brannsikkerhet og manglende oppfyllelse av lovpålagte krav til brannvern. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør monteres ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke for å redusere risikoen for at glør eller sot antenner brennbart gulvmateriale. Manglende tiltak kan medføre økt brannfare og fare for liv og helse. Det bør monteres ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke for å redusere risikoen for at glør eller sot antenner brennbart gulvmateriale. Dette er viktig for å forebygge brannfare og ivareta sikkerheten til beboere og bygning. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Pipevanger bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon slik at tilstanden kan vurderes. Manglende synlighet medfører risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan øke faren for brann og utgjøre en trussel mot liv og helse. Pipevanger bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon slik at tilstanden kan vurderes. Manglende synlighet medfører risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan føre til økt brannfare og fare for liv og helse. Det mangler tilfredsstillende ubrennbar gulvbeskyttelse under/foran sotluke. Deler av teglpipens vanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Dette begrenser muligheten for visuell kontroll av pipens overflater og gjør det ikke mulig å kontrollere eventuelle riss, sprekker eller andre skader på de tildekkede områdene. Ved gjennomføringer i etasjeskillere er avstanden mellom teglpipe og brennbare konstruksjoner ikke synlig og kunne derfor ikke kontrolleres. Det foreligger ikke dokumentasjon som bekrefter at nødvendige avstander og branntekniske løsninger ved etasjeskillene er ivaretatt. På bakgrunn av manglende gulvbeskyttelse ved sotluke, tildekkede deler av pipe og usikkerhet omkring avstand til brennbare konstruksjoner vurderes forholdet til TG2. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Enkelte dører må justeres. Det bør utføres justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være at dørene blir vanskelig å åpne eller lukke, samt økt risiko for skade på dørblad og karm over tid. Det bør utføres justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje eller skade på dør og karm. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert brukervennlighet, økt slitasje og mulig skade på omkringliggende konstruksjon. Dørene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, slitasje og redusert brukskvalitet. TG2 er satt fordi enkelte dører har behov for justering og ikke har tilfredsstillende funksjon. Dørene bør justeres for å sikre normal åpning og lukking og for å hindre økt slitasje på hengsler, beslag, karmer og dørblad. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr (gnagere) med skadepotensiale på konstruksjoner. Spor etter gnagere indikerer aktivitet, med risiko for skader på konstruksjon og installasjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - Innvendige vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Deler av installasjonen i kjelleren fremstår som utført med hageslange eller tilsvarende fleksibel slange som ikke er beregnet for permanent vanninstallasjon. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Ufagmessig utførelse kan føre til økt risiko for lekkasjer, vannskader og redusert levetid på installasjonen. Det anbefales å få utført kontroll av fagkyndig og utbedre anlegget i henhold til gjeldende krav. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger, blant annet bruk av uegnede slanger. Dette medfører økt risiko for lekkasjer, vannskader og redusert levetid på anlegget. Det anbefales at installasjonen gjennomgås og utbedres av kvalifisert rørlegger for å sikre forskriftsmessig utførelse og redusere risikoen for fremtidige skader. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om utførelsens kvalitet og øker risikoen for skjulte feil. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Vanninntaket er utført med PE-rør, med innvendig stoppekran plassert i kjeller. Vannførende rørinstallasjoner er i hovedsak utført med kobberrør med åpne og synlige koblinger, samt PEX-rør frem til badet. Deler av installasjonen i kjelleren fremstår som utført med hageslange eller tilsvarende fleksibel slange som ikke er beregnet for permanent vanninstallasjon. Alder på rør, koblinger og armaturer er ukjent, og det foreligger ikke dokumentasjon på materialvalg, montering eller hvem som har utført arbeidet. Deler av røropplegget fremstår som provisorisk og ikke fagmessig utført. Dette medfører usikkerhet om anleggets tetthet, funksjon og gjenværende brukstid, med økt risiko for lekkasje og vannskader. Røropplegget bør undersøkes i sin helhet av autorisert rørlegger. Provisoriske eller uegnede løsninger bør fjernes og erstattes med godkjente materialer og fagmessig utførte koblinger. På grunn av ukjent alder, manglende dokumentasjon og registrert avvik vurderes forholdet til TG2. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Bunnledninger fremstår som utført med PVC, sementrør eller soil. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det bør etableres tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegget for å sikre mulighet for rensing og vedlikehold. Manglende stakemulighet medfører økt risiko for tilstopping og vanskeliggjør utbedring ved eventuelle avløpsproblemer. Ufagmessig utførelse kan føre til lekkasjer, tilstopping og redusert funksjon, med risiko for fuktskader og driftsproblemer. Det anbefales å få utført kontroll av fagkyndig og utbedre avløpsanlegget i henhold til gjeldende krav. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Dette medfører økt risiko for lekkasjer, tette rør og fremtidige skader på bygningskonstruksjonen. Det anbefales at anlegget vurderes og eventuelt utbedres av kvalifisert fagperson, for å sikre forskriftsmessig utførelse og redusere risikoen for skjulte feil. Funksjon og tilstand på bunnledninger bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller behov for utskiftning. Konsekvensen av ikke å undersøke eldre rør er økt risiko for lekkasjer, tilstopping eller plutselige rørbrudd, da forventet levetid er overskredet. Kloakklufting og egen stakeluke er ikke påvist. Det er ukjent om avløpsanlegget er utført av fagkyndig, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen. Manglende eller utilstrekkelig lufting kan føre til undertrykk, dårlig avrenning og luktproblemer, mens manglende stakemulighet kan vanskeliggjøre rensing ved tilstopping. Anlegget bør undersøkes av autorisert rørlegger, og nødvendige tiltak bør utføres. Forholdet vurderes til TG2. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen bør utbedres for å sikre tilstrekkelig luftutskifting i alle rom. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt fuktighet, dårlig inneklima og risiko for muggdannelse. Rommet mangler tilfredsstillende ventilasjon. Dette kan føre til utilstrekkelig luftutskifting, økt luftfuktighet, kondens og risiko for lukt-, mugg- og fuktskader. Det bør etableres egnet ventilasjon med både tilluft og avtrekk tilpasset rommets bruk. Forholdet vurderes til TG2. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet med stikkontakt. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannsberederen fremstår ikke som fagmessig montert. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. Det anbefales at berederen og tilkoblingene kontrolleres og eventuelt utbedres av autorisert rørlegger for å sikre fagmessig utførelse og dokumentasjon. Manglende dokumentasjon og ufagmessig montering medfører økt risiko for lekkasje, vannskader og driftsproblemer. Tiltak bør iverksettes for å redusere risikoen for fremtidige skader. Varmtvannsberederen fremstår ikke som fagmessig montert, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen. Tilkoblinger, lekkasjesikring og øvrige sikkerhetsforhold kan derfor ikke verifiseres. Forholdet medfører økt risiko for lekkasje, vannskader og driftsproblemer og vurderes til TG2. Berederen og tilkoblingene bør kontrolleres av autorisert rørlegger. Eventuelle feil og mangler bør utbedres, og tilfredsstillende dokumentasjon bør fremskaffes. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Alder, materialbruk og utførelse for utvendige vann- og avløpsledninger er ukjent. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det bør innhentes dokumentasjon på alder, materialbruk og utførelse for utvendige vann- og avløpsledninger. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt tilstand og gjenværende brukstid, noe som kan medføre risiko for uforutsette skader, driftsproblemer og behov for utskifting med kort varsel. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum innebærer økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på kjøkkeninnredning, gulv og underliggende konstruksjon. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum for å redusere risikoen for vannlekkasjer og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Manglende lekkasjedeteksjon øker faren for skjulte skader og kostbare utbedringer ved eventuell lekkasje. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. Komfyrvakt må monteres for å ivareta brannsikkerheten og redusere risikoen for brann ved bruk av komfyr. Manglende komfyrvakt kan medføre økt fare for branntilløp og personskade. Kjøkkeninnredningen fremstår som gjenbrukt og er ikke ferdigstilt eller fullstendig tilpasset. Det mangler blant annet sokkel, tilpasninger rundt hvitevarer samt tilfredsstillende avslutning med list eller elastisk fuging mellom benkeplate og vegg. Alder og utførelse er ikke dokumentert. Det er ikke montert komfyrvakt eller automatisk lekkasjestopper/vannvakt. Dette medfører økt risiko for brann ved tørrkoking og for vannskader ved lekkasje fra oppvaskmaskin eller vanninstallasjoner. Komfyrvakt og automatisk lekkasjestopper bør monteres, og kjøkkeninnredningen bør ferdigstilles. Forholdene vurderes til TG2. - Kjøkken - Avtrekk | En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren bør funksjonstestes for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende funksjon eller redusert kapasitet er dårlig avtrekk, som kan føre til fuktproblemer og redusert inneklima. På grunn av alder må det påregnes at ventilatoren kan ha begrenset levetid og kan måtte byttes ut i nær fremtid. - Bad - Generell | Baderom i 1.etasje fremstår som nyere enn byggeåret, men alder for utførelsen er ikke kjent. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av baderommet. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om kvaliteten på arbeidet, og øker risikoen for skjulte feil eller mangler, spesielt med tanke på tettesjikt og fuktsikring. Det anbefales at en fagperson vurderer utførelsen for å redusere risiko for fremtidige skader. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige problemer i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det bør fremskaffes dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er korrekt, noe som øker risikoen for at varm, fuktig luft trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og fuktskader. Det foreligger ikke tilfredsstillende dokumentasjon på vanntett sjikt eller diffusjonssperre mot kald sone. Det kan derfor ikke verifiseres om membran, sluktilslutninger, overganger og gjennomføringer er korrekt og tett utført. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet og økt risiko for fukt- og muggskader. Forholdet vurderes til TG2. Dokumentasjon bør fremskaffes, eller konstruksjonens oppbygning undersøkes nærmere. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen, løsningen eller byggematerialet er uegnet. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør iverksettes tiltak for å beskytte eller skifte ut vindu/dør med fuktbestandige materialer i våtsonen, for å redusere risikoen for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Manglende dokumentasjon på utførelse og alder medfører usikkerhet om kvalitet og levetid, og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Det anbefales å innhente dokumentasjon eller få vurdert tilstanden av fagperson. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Det må foretas lokal utbedring. Våtromsplater bør monteres på nytt av fagperson for å sikre korrekt utførelse og redusere risikoen for fukt- og vannskader. Manglende dokumentasjon på utførelsen medfører usikkerhet om kvalitet og levetid, og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Det anbefales å innhente dokumentasjon eller få utførelsen vurdert av kvalifisert fagperson. Det er vindu plassert i våtsone, og det er registrert mangelfull fuging i nedkant av våtromsplatene mot metallisten. Forholdene kan medføre at vann og fukt trenger inn i overganger og tilstøtende konstruksjoner. På grunn av usikker tetthet og økt risiko for fuktskader vurderes forholdet til TG2. Fugingen bør utbedres med egnet våtromsfugemasse, og vinduet bør skjermes mot direkte vannbelastning. - Bad - Overflater gulv | Det foreligger ikke dokumentasjon på våtrommets alder eller utførelse. Tettesjikt, sluktilslutning og øvrige kritiske detaljer kan derfor ikke verifiseres, noe som medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og gjenværende brukstid. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av gulv, membran og tilslutning til sluk. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet om kvaliteten på utførelsen og gjenværende brukstid, samt risiko for skjulte feil og fremtidige fuktskader. Det foreligger ikke tilfredsstillende dokumentasjon på våtrommets alder eller utførelse. Det kan derfor ikke verifiseres hvilket tettesjikt som er benyttet, eller om membran, sluktilslutning, gjennomføringer og overganger er utført i samsvar med gjeldende krav og produktanvisninger. Selv om det ikke er registrert synlige tegn til fuktskader ved befaringen, medfører manglende dokumentasjon usikkerhet om konstruksjonens tetthet, fagmessige utførelse og gjenværende brukstid. På dette grunnlaget vurderes forholdet to TG2. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert et rør-oppstikk i gulvet etter en tidligere installasjon. Våtromsbelegget er ført med oppbrett rundt røret. Røråpningen er midlertidig tettet med tape, noe som ikke anses som en varig eller fagmessig løsning. Dette medfører usikkerhet om tettheten og økt risiko for at vann og fukt trenger ned i gulvkonstruksjonen. Røret bør avsluttes og tettes varig av fagkyndig med en løsning tilpasset våtrom. Konsekvensen er at membranen/tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt, - f.eks innhente FDV-dokumentasjon og/eller opplysninger fra tidligere eiere, kontakte tidligere håndverkere, osv. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Alder på installasjonene er ukjent, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse eller montering. Tilstand og gjenværende brukstid er derfor usikker. Det bør innhentes dokumentasjon på utførelse og montering av sanitærutstyr og innredning. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om tilstand og gjenværende brukstid, og øker risikoen for skjulte feil eller fremtidige skader. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte under døren eller installere en tilluftsventil. Manglende tilluft gir redusert ventilasjon, noe som øker risikoen for fuktadskader, dårlig inneklima og muggdannelse. Våtrommet mangler tilfredsstillende tilluft. Dette kan redusere ventilasjonens funksjon og medføre økt fuktbelastning, kondens og risiko for mugg- og fuktskader. Det bør etableres tilluft, for eksempel med spalte under dørblad eller ventil i dør eller vegg. Forholdet vurderes til TG2. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at inspeksjon kan gjennomføres. Manglende inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende og kostbare skader over tid. Det anbefales jevnlig kontroll av krypkjelleren når tilkomst er etablert, for å oppdage eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. Det er ikke etablert eller påvist adkomst til krypkjelleren, og konstruksjonen er derfor ikke undersøkt innvendig. På befaringstidspunktet var det heller ikke mulig å foreta tilfredsstillende inspeksjon av krypkjelleren fra utsiden. Tilstand, ventilasjonsforhold, grunnforhold og eventuell fuktbelastning i krypkjelleren er dermed ikke kjent. Krypkjeller er generelt å betrakte som en risikokonstruksjon. Konstruksjonen kan være utsatt for høy luftfuktighet og kondens som følge av fuktavgivelse fra grunnen, begrenset ventilasjon og temperaturforskjeller mellom uteluft, kryperom og overliggende oppvarmede rom. Slike forhold kan over tid medføre fukt-, sopp- og råteskader i bunnsviller, trebjelkelag, stubbeloft og andre tilstøtende trekonstruksjoner. Etasjeskillet over krypkjelleren er utført som trebjelkelag. Oppbygging og isolasjonsutførelse er ikke kjent, og skjulte konstruksjoner kunne ikke kontrolleres. Det er ikke mulig å fastslå krypkjellerens faktiske tilstand uten fysisk tilgang. Selv om det ikke er registrert synlige tegn til skader fra tilgjengelige områder, kan det ikke utelukkes at det foreligger fukt-, sopp- eller råteskader i krypkjelleren eller i tilstøtende skjulte konstruksjoner. Tilstanden må derfor anses som uavklart. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det bør monteres rekkverk på utvendig trapp for å redusere risikoen for fall og personskader. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. - Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverkshøydene bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fall og alvorlige personskader. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det bør vurderes å utbedre eller erstatte trappen for å bedre funksjonalitet og sikkerhet. - Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende komfyrvakt innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. - Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg. - Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Apparatet er eldre enn 10 år. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Fastmonterte panelovner og vedovn. Siste tilsyn med fyringsanlegget var 01.11.2023. Det ble anmerket at pulverapparat er over 10 år gammelt. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Siste feiing ble utført 29.04.2021. Varslet feiing i 2025 ble ikke utført. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via en privat vei. Adkomst til offentlig vei går over eiendommen gnr. 53, bnr. 145. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien. Eiendommen fremstår å være tilknyttet vannforsyning fra egen brønn på eiendommen eller i nærområdet. Forholdet er ikke verifisert ved befaring eller gjennom fremlagt dokumentasjon. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Avløp er via privat septikanlegg (slamavskiller) med kommunal tømmeordning.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Fremtind

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og slamtømming. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Merk at gebyrene for slamtømming og feiing gjelder for bolig benyttet som fritidsbolig. Ny eier må påregne at gebyrene vil bli endret.

Moderniseringer og påkostninger

Ukjent årstall: - Enkelte partier av taktekkingen er skiftet ut med taksteinsprofilerte stålplater og bølgeblikk - Yttervegger er delvis ombygd og utvidet med tilbygg, oppført med luftet kledning og musebånd - Sikringsskapet er oppgradert med jordfeilautomater. Oppgradering av sikringsskap er dokumentert, men samsvarserklæring er oppgitt å mangle.

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.5 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Anneks 2 er innredet for overnatting, men det foreligger ikke godkjente tegninger for bygningen, og lovligheten av bruken er ikke kontrollert av kommunen. Kjøper bør undersøke dette nærmere.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 4 769
• Eiendomsskatt: kr 474
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.