Morkagrenda 207
Sjarmerende hytte med usjenert beliggenhet 830 moh | Innlagt strøm | Dusjrom og forbrenningstoalett
Prisantydning
kr 790 000
Totalpris
kr 810 840
kr 790 000
Kr 790 000 Prisantydning
Omkostninger:
Kr 19 750 Dokumentavgift til staten, 2,5%
Kr 545 Tinglysing av skjøte
Kr 545 Tinglysing av pantedokument (per stk)
Kr 20 840 Sum omkostninger
Kr 17 900 Boligkjøperforsikring (valgfritt)
Kr 38 740 Sum omkostninger inkl boligkjøperforsikring
Dokumentavgiftens størrelse forutsetter at eiendommen kjøper til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyrer, satser etc.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Visning
Henter visninger...
Nøkkelinformasjon
63 m2
2582 Grimsbu
Selveier
1 035 m2
59 m2
1977
4
2
63 m2
2582 Grimsbu
Selveier
1 035 m2
59 m2
1977
4
2
Selge egen bolig?
Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva du kan kjøpe for.
Beskrivelse
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Hytta ligger usjenert til i Morkagrenda ved Grimsbu, rundt 837 meter over havet i Folldal kommune. Eiendommen har en åpen plassering i terrenget, omgitt av naturtomt med lyng, mose og glissen fjellfuruskog. Her har du utsyn mot det omkringliggende fjellandskapet og naturen tett innpå fra alle kanter. Hytteområdet preges av god avstand mellom bebyggelsen, noe som gir en fredelig og tilbaketrukket ramme rundt hyttelivet. For friluftsliv og turgåing er beliggenheten ypperlig gjennom hele året. På vinterstid er det preparerte skiløyper en kort gåtur fra hytteveggen, med tilknytning til et omfattende løypenettverk i området. Nede i bygda ligger Stormoegga skiarena med lysløype og idrettsanlegg, samt den merkede Stormoegga kultursti. Håneskletten og Kakellkletten og omkringliggende fjelltopper er fine turmål på sommer- og høstføre, og byr på flott utsikt mot Rondane og fjellområdene rundt. Nærområdet byr også på varierte muligheter for fiske. Til Grimsbu er det en kort kjøretur på cirka tre kilometer. Her finner du Grimsbu Turistsenter med kafeteria og ladestasjon for elbil. For dagligvarehandel og øvrige servicetilbud er det en kjøretur på rundt tretten minutter inn til kommunesenteret i Folldal. Der finner du både Coop Prix med posttjenester, Joker og andre lokale tilbud.
Bebyggelse
Eiendommen består av fritidsbolig.
Barnehage, skole og fritid
Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.
Reguleringsplan
Eiendommen ligger i et område regulert til fritidsbebyggelse. Eiendommen er omfattet av reguleringsplan R04 for Lia hyttefelt. Planen regulerer området til fritidsbebyggelse. I henhold til reguleringsbestemmelsene kan det tillates oppført frittstående uthus med grunnflate inntil 15 m² eller anneks med grunnflate inntil 20 m². Garasje kan ikke oppføres i området. Gjerder tillates ikke oppført, men bygningsrådet kan tillate inngjerding rundt selve hytta når vesentlige hensyn gjør det nødvendig. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2018-2028, vedtatt 14.02.2019. Denne gjelder i tillegg til reguleringsplanen og går foran ved eventuell motstrid. I kommuneplanen er arealbruken avsatt til fritidsbebyggelse. For eksisterende og godkjente fritidseiendommer er totalt tillatt BRA 150 m². Det kan oppføres inntil tre bygninger per tomt, derav én boenhet. Uthus/garasje kan maksimalt måle 40 m² BRA og anneks kan maksimalt måle 20 m² BRA. Det tillates ikke deling av tomter. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Det eksisterer et planforslag som berører eiendommen. I tillegg er kommuneplanens arealdel under revidering. Ny kommuneplan forventes vedtatt høst/vinter 2026 og vil ha bestemmelser som kan berøre eiendommen. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 55
- Bruksnummer: 176
- Kommunenummer: 3429 - Folldal
Areal
BRA: 63 m2
BRA-i: 59 m2
BRA-e: 4 m2
TBA: 19 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Parkering
Selger har brukt parkeringsplass ved veien. Det er ingen tinglyst rett til å bruke denne, men selger har brukt den i all tid de har eid eiendommen. Fra veien er det sti inn til hytta.
Eiendom
Tomteareal er 1 035 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på 1 035 m². Terrenget rundt fritidsboligen er en naturtomt bevokst med lyng, mose og furuskog.
Byggeår
1977
Innhold
Fritidsboligen er oppført i én etasje samt hems over tilbygget, og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue/kjøkken, to soverom, bad og annet rom. Hems: Hems med ca. 10 m² gulvareal. Arealet er ikke måleverdig på grunn av lav takhøyde og inngår ikke i oppgitt antall soverom. Selger har benyttet hemsen til oppbevaring og overnatting. Fritidsboligen har totalt 19 m² terrasse- og balkongareal fordelt på to plattinger på terreng: - Platting 1 (10 m²): Terrasseplatting i fremkant av boligen, og inn mellom tilbygget og opprinnelig del. - Platting 2 (9 m²): Terrasseplatting på gavl med adkomst fra stue i opprinnelig del. Videre har eiendommen et samlet eksternt bruksareal på 4 m² i 1. etasje bestående av bod og toalettrom. Rommene har adkomst via egne ytterdører fra utsiden i opprinnelig del. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.
Standard
Tradisjonspreget fritidsbolig med torvtak, oppført på naturtomt i Morkagrenda. Eiendommen består av en opprinnelig hytte fra 1977 og et tilbygg fra 1992. Bygningskroppene har separate inngangspartier, men bindes sammen utvendig via overbygde partier og sammenhengende terrasseplattinger. Hytta har innlagt strøm fra 2008 samt solcelleanlegg fra 1992, og oppvarmes med vedovner, åpen peis og elektrisitet. Standarden er tradisjonell og funksjonell med panelkledde overflater, forbrenningstoalett og eget dusjrom med vannpumpe fra tank. Adkomst via behandlet ytterdør i tre til vindfang i opprinnelig del. Rommet har tregulv og stående trepanel på veggene, med plass til oppheng av yttertøy og skotøy. Stuen i opprinnelig del har åpen himling med synlige taksperrer og tregulv. Rommet er utstyrt med en murt åpen peis i tegl samt en vedovn fra 2008 tilkoblet mursteinspipe. Det er god plass til både sofagruppe og spisebord. Fra stuen fører en balkongdør med tolags glass fra 2017 direkte ut til terrasseplattingen på gavlen. Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stuen, adskilt av en brystningsmur i tegl ved peisen. Innredningen har glatte og profilerte fronter, benkeplate i heltre og vaskekum i stål. Ved kokesonen er det flislagt benk og vegg samt glassplate montert mot pipe. Kjøkkenet er utstyrt med integrert platetopp og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Avløpsrør fører utslagsvann ut til terreng. Soverom i opprinnelig del har tregulv og trepanel på veggene. Rommet har plass til seng og nattbord eller kommode, og har dør i heltre furu. Det er uvisst om rommet er godkjent iflg. byggetegninger da rommet ikke er navnet på tegning, men selger opplyser om at rommet har vært soverom siden hytta ble oppført. Den opprinnelige hytta hadde to soverom. Etter at tilbygget var ferdig, ble skilleveggen mellom disse fjernet, slik at de ble slått sammen til dagens større soverom Oppholdsrommet i tilbygget har egen inngang fra det overbygde inngangspartiet. Rommet har tregulv, panelte vegger og skråhimling, og er utstyrt med elementpipe fra 1992 tilkoblet vedovn. Herfra er det luke i gulvet til et lite kjellerrom, samt lakkert tretrapp opp til hemsen. Soverommet i tilbygget har tregulv, trepanel på veggene og fyllingsdør i heltre furu. Rommet har plass til seng og oppbevaringsmøbler. Hemsen over tilbygget nås via lakkert tretrapp fra oppholdsrommet. Arealet har rekkverk i tre og skråtak med takhøyde under 2,2 meter, og gir ekstra gulvplass til oppbevaring eller overnatting. Dusjrommet ligger i 1. etasje i tilbygget og har flislagt gulv med elektrisk gulvvarme fra 2008, panel på veggene og malt panel i himling. Rommet er utstyrt med dusjkabinett, servantskap og pumpesystem for tapping av vann fra egen tank med innbært vann, samt naturlig avtrekk. Det er ikke innlagt vann eller sluk i gulvet. Separat toalettrom med adkomst via behandlet tredør fra det overbygde inngangspartiet i opprinnelig del. Rommet har malt tregulv samt malt panel på vegger og i himling. Rommet er utstyrt med et Cinderella forbrenningstoalett fra 2013 med mekanisk avtrekk ført ut over tak, naturlig avtrekk med åpningsvindu og ventil på vegg. Uteplassen består av to terrasseplattinger i trevirke på bakkenivå. Den ene plattingen ligger i fremkant og knytter opprinnelig del sammen med tilbygget, mens den andre plattingen ligger på gavlen med direkte utgang fra stuen. Tomten er en naturtomt omgitt av furuskog og lyngmark. Overflater: Gulv: Tregulv i oppholdsrom og soverom, fliser på dusjrom og malt tregulv på toalettrom. Vegger: Trepanel og malt trepanel. Himling: Trepanel og malt trepanel. Deler av opprinnelig del har åpen skråhimling, og deler har flate himlinger med kaldloft over. Lagring: Uinnredet utvendig bod i opprinnelig del med adkomst via ytterdør. Lite kjellerrom under oppholdsrommet i tilbygget med adkomst via gulvluke, oppført med betonggulv og vegger av betongstein. Kaldloft over deler av opprinnelig del med adkomst via takluke i stuen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.09.2026. Bygning: Fritidsbolig med tilbygg oppført i én etasje, opprinnelig fra 1977 og tilbygd i 1992. Ytterveggene er en bindingsverkskonstruksjon med stående bordkledning. Etasjeskillere er av trebjelkelag over en åpen fundamentering med krypkjeller. Opprinnelig del er plassert på pilarer med delvis stablet pyntemur mellom. Tilbygget har ringmur i betong. Under tilbygget er det en krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, med adkomstluke utvendig og ventiler i muren. Det er også et lite kjellerrom med betonggulv og vegger av betongstein, med adkomst via en luke i gulvet. Tak: Taket har saltaksform og er tekket med torv, med et vanntett sjikt av papp og torvplast under. Det vanntette sjiktet på opprinnelig del er fra byggeåret, mens det på tilbygget er fra 1992. Takkonstruksjonen i opprinnelig del består av takstoler i tre med stålavstivere, delvis med lukket skråhimling og delvis med kaldloft over. Loftet har adkomst via luke fra stuen. Tilbygget har sperretak over dragere i tre. Det er delvis etablert takrenner av tre med kjettingnedløp. Takrennene på opprinnelig del er fra 2006, mens tilbygget har renner fra 1992. Pipene over tak er pusset og har fotbeslag i metall. Pipe/Ildsted: I opprinnelig del er det en mursteinspipe fra byggeåret med en tilkoblet vedovn fra 2008 og en åpen peis. Sotluken er plassert bak vedovnen. I tilbygget er det en elementpipe fra 1992 med en tilkoblet vedovn. Sotluken er plassert i oppholdsrommet. Vinduer: Vinduene er malte med koblet glass. Dører: Det er lakkerte/ubehandlede hovedinngangsdører. I opprinnelig del er det behandlede tredører til bod og toalett, samt en balkongdør med 2-lags glass fra 2017 ut fra stuen. Innvendige dører er fyllingsdører i heltre furu. Trapper/adkomst: Det er en utvendig trapp i behandlet trevirke ved inngangsdøren til den opprinnelige delen. I tilbygget er det en lakkert tretrapp opp til hemsen, som har rekkverk i tre. Balkong/terrasse: Det er en terrasseplatting i impregnert trevirke i fremkant av boligen og mellom tilbygget og opprinnelig del, samt en platting på gavlveggen ut fra stuen i opprinnelig del. Arealet på plattingene er oppgitt til 10 m² og 9 m². VVS-installasjoner: Det er ikke innlagt vann. På dusjrommet i tilbygget er det et enkelt opplegg med vannrør av plast tilknyttet en vanntank og pumpe. Innvendige avløpsrør er av PP-plast, utført som et enkelt opplegg med gråvannsløsning ført til terreng fra kjøkken og bad. Det er ikke innlagt kloakk. Ventilasjon: Rom for varig opphold har naturlig ventilering med ventiler i veggene. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen har et solcelleanlegg fra 1992. Det er etablert røykvarsling og to brannslukkingsapparater datert 2007 og 1992. Elektrisk anlegg: Det er åpent ledningsnett. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i vindfang i opprinnelig del. Videre er det også et solcelleanlegg fra 1992 i boligen. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det elektriske anlegget ble installert i 2008. I 2016 ble det lagt opp to nye stikk, samt ekstra stikk ved tv. Utført av Eltron AS. Samsvarserklæring er datert 26.09.2016. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Ved pipa i tilbygget er det tegn til fukt/lekkasje, med usikkerhet rundt tilstanden. Det er tydelig saltutslag på pipemuren og ut på panelen i overgangen i himlingen, og panelen har noen flekker med misfarging. Det er stedvis tegn på fuktopptrekk og råteutvikling i taktroen langs takfoten. Mangelfull beslagløsning er vurdert å delvis være årsaken, men det kan heller ikke utelukkes at skader i tekkingen kan ha medvirket. Det kan også registreres tegn på fukt lenger opp fra takfoten ved det ene hjørnet på tilbygget. Torvhaldsstokken har stedvis tegn til råteskader, samt at det er noe moseopphopning ved denne. Det er enkelte rotvekster på taket. Enkelte av disse har slått rot og bredd seg utover. Det er dels utrygt å ferdes på taket. Lyng og mose på overflaten løsner ved normal gange, slik at man begynner å skli. Det er behov for nærmere undersøkelser. Med bakgrunn i observasjoner ved pipa må det påregnes behov for nærmere undersøkelser og utbedring, da en eventuell lekkasje over tid kan medføre følgeskader på konstruksjonen. Dersom råteskader ikke utbedres, vil nedbrytningen kunne forverres og på sikt svekke konstruksjonen ved takutstikk og torvhaldsstokk. Nærmere undersøkelser må foretas, før en iverksetter tiltak for reparasjon. Med bakgrunn i alder i kombinasjon med påviste forhold kan det ikke utelukkes behov for utskiftinger på hele eller deler av det vanntette sjiktet på taket. Ut fra registrerte forhold er sjablongmessig estimat satt for nærmere undersøkelser og lokale utbedringer. Rotvekster kan over tid trenge ned i og skade den underliggende tekkingen, noe som kan medføre redusert tetthet og risiko for lekkasjer dersom forholdet ikke utbedres. Nærmere undersøkelser og vedlikehold anbefales. Takoverflaten innebærer en risiko for fall og personskade ved ferdsel på taket, og det bør utvises forsiktighet inntil forholdet utbedres. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er registrert at enkelte takrenner har sprekker og/eller utettheter. På baksiden av opprinnelig del er det ikke etablert takrenne. På fremsiden av opprinnelig del er det ikke etablert nedløp fra takrenne. I takrennen på fremsiden av opprinnelig del ble det registrert råteutvikling. Det er ikke etablert raftbeslag, og dette har ført til skader/fuktopptrekk i taktro ved takfoten. Det er riss/sprekker i begge piper. Pipa på tilbygget har større skader. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Manglende og utette renner, samt fravær av nedløp og raftbeslag, gir økt risiko for fuktinntrengning og skadeutvikling på tilliggende takfot og yttervegger dersom forholdene ikke utbedres. Allerede påviste skader kan fortsette å utvikle seg. Utskiftinger av eksisterende renner anbefales, samt at man etablerer tilfredsstillende nedløp, samt beslagløsninger ved takfoten. En må utføre nødvendige reparasjoner på takfoten før slike tiltak iverksettes. Sprekker i piper kan over tid slippe inn fuktighet og medføre videre nedbrytning av murverket dersom de ikke utbedres. Det anbefales nærmere undersøkelse og utbedring av de registrerte skadene. Manglende sikker adkomst til pipe medfører økt risiko for fallulykker ved feiing og tilsyn. Dette kan føre til at lovpålagt feiing ikke blir gjennomført, med økt risiko for sotbrann og brannspredning. Det anbefales å etablere godkjent adkomst til tak, eksempelvis i form av fastmontert stige og eventuelt taksikring, utført i henhold til gjeldende krav og anbefalinger. - Takkonstruksjon/Loft | I opprinnelig del er det dels synlig dampsperre i overgang mellom over- og undergurter i stue. Her kan det påvises at dampsperren er utett i overgangene. Videre er det påvist fuktmerker i enkelte av disse overgangene. Om dette har sammenheng med utettheter i dampsperren er usikkert, men det er sannsynlig. Ved pipa i tilbygget er det tegn til fukt/lekkasje, med usikkerhet rundt tilstanden. Det er tydelig saltutslag på pipemuren og ut på panelen i overgangen i himlingen, og panelen har noen flekker med misfarging. Det er stedvis tegn på fuktopptrekk og råteutvikling i taktroen langs takfoten. Mangelfull beslagløsning er vurdert å delvis være årsaken, men det kan heller ikke utelukkes at skader i tekkingen kan ha medvirket. Det kan også registreres tegn på fukt lenger opp fra takfoten ved det ene hjørnet på tilbygget. Ved luka til loftet i opprinnelig del ble det registrert litt muselort. Det må foretas nærmere undersøkelser, og deretter bør forholdet utbedres. Utett dampsperre kan over tid medføre kondens og fuktopphopning, med risiko for redusert isolasjonsevne og fuktskader i konstruksjonen. Med bakgrunn i observasjoner ved pipa må det påregnes behov for nærmere undersøkelser og utbedring, da en eventuell lekkasje over tid kan medføre følgeskader på konstruksjonen. Dersom råteskader ikke utbedres, vil nedbrytningen kunne forverres og på sikt svekke konstruksjonen ved takutstikk og torvhaldsstokk. Nærmere undersøkelser må foretas, før en iverksetter tiltak for reparasjon. Med bakgrunn i alder i kombinasjon med påviste forhold kan det ikke utelukkes behov for utskiftinger på hele eller deler av det vanntette sjiktet på taket. Ut fra registrerte forhold er sjablongmessig estimat satt for nærmere undersøkelser og lokale utbedringer. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen - Tilbygg | Låsen på sotluka klemmer ikke tilfredsstillende. Her er det brukt en spiker for å skape bedre klem. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Utilstrekkelig tetting av sotluke kan medføre risiko for utslipp av sot og røyk til rommet. Sotluka må utbedres tilfredsstillende. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sotluka. I en eventuell pipebrannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Avstandskravet er minimum 300 mm i alle retninger. I dag er det krav om at plate skal være etablert under sotluker/feieluker. Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres for å lukke avviket. Denne skal strekke 300 mm i horisontal avstand ut foran sotluka (målt fra luke). Formålet med platen er glør fra aske ved tømming av sot. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Ut fra synlig utførelse i nedre kant av kledning mot vindsperre/veggkonstruksjon registreres det redusert/manglende lufting. Det ble registert at det er lagt biter av metallbeslag på enkelte punkter ved et vegghjørne på tilbygget. Reparasjon av lokale skader kan være årsaken til at disse er etablert. Det er også registrert et hull i kledning ved samme område som er tettet med fugemasse e.l. Enkelte bord har sprekker, men det er ikke påvist omfattende sprekkdannelse. På generelt grunnlag anbefales det utbedring av luftingen, men det er ikke registrert utvendige symptomer som følge av dårlig lufting. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Det anbefales å undersøke beslagene nærmere, samt å utbedre hullet som er tettet med fugemasse e.l. Kledningen bør skiftes ut i dette området, da dagens løsning ikke vurderes tilfredsstillende. Det anbefales å tette sprekker lokalt, før en eventuelt foretar overflatebehandling. Sprekker i kledningen kan gi økt fuktinntrengning i treverket og på sikt medføre videre nedbrytning dersom forholdet ikke følges opp. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er stedvis synlige slitasjemerker i bunn av vinduene innvendig i opprinnelig del. Dette kommer typisk av glasskondensering. Utvendig registreres det litt værslitasje i karmer. Det er påvist at tettelister i vinduer i opprinnelig del har utettheter/er harde. Jevnlig vedlikehold av vinduer er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. På lengre sikt utelukkes det ikke behov for utskiftinger. Utette/harde tettelister anbefales skiftet. Konsekvensen ved utette tettelister er kaldtrekk og økt risiko for fuktinntrengning. - Ytterdører - Inngangsdør i opprinnelig del | Ytterdør inn til opprinnelig del har utettheter i tettelisten i nedre del av døren. Utette tettelister anbefales skiftet. Konsekvensen ved utette tettelister er kaldtrekk og økt risiko for fuktinntrengning. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist setninger i grunn/underlag som har medført deformasjoner. Plattingen har noe værslitasje og noe lett misfarging på enkelte bord. Setninger i underlaget kan føre til skjevheter og redusert stabilitet. Det anbefales å utbedre eller stabilisere underlaget og rette opp plattingen. Slik overflateslitasje er normalt for konstruksjoner utsatt for vær og vind, men manglende vedlikehold over tid kan medføre ytterligere nedbrytning av trevirket. Det anbefales jevnlig vedlikehold, som rengjøring og eventuell overflatebehandling, for å forlenge levetiden. - Andre utvendige forhold | Det er registrert flere skifersteiner som er løsnet fra underlaget og det er sprekker i fuger. Uten utbedringer er det risiko for at flere skifersteiner løsner, noe som øker risikoen for at disse blir skadet. Det anbefales å utbedre arealet for å opprettholde funksjon og forebygge skader i steinene. Det bemerkes at denne typen konstruksjon har hyppig vedlikeholdsbehov, da fuktinntrenging og frostspreng kan medføre at steiner løsner fra underlaget. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det ble målt med laser i stue/kjøkken i opprinnelig del. Her er det påvist et lokalt avvik innenfor 2 meters avstand i nærheten av balkongdøren på ca. 25 mm. Denne vurderes merkbar. Videre er det målt en høydeforskjell på ca. 27 mm over et lengre spenn mot soverommet. Sistnevnte vurderes ikke spesielt merkbar. I tilbygget ble det ikke registrert merkbare skjevheter. Påviste skjevheter kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen - Opprinnelig del | Sotluka har begrenset mulighet for tømming av sot. Den er plassert bak vedovnen, og tilkomsten begrenses. Vedovnen må eventuelt tas bort ved tømming av sot for å komme tilstrekkelig til luka. Det anbefales tiltak for å forenkle tilkomsten. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er saltutslag/misfarging som symptom på fuktopptrekk i gulv og grunnmur i rommet. Videre er det synlig mugg/sverting på treoverflater. Stikkprøver viste ingen råteskader. Ventileringen i rommet vurderes begrenset ut fra det som er registrert av misfarging i trevirket. Mangel på fuktsikringstiltak mot murene kan være medvirkende årsak til påvist fukt. Dersom forholdene ikke utbedres, er det fare for videre fuktrelaterte skader og utvikling av mugg og eventuelle råteskader i trevirket. Det bør økes ventilering i rommet for å begrense risikoen for utvikling av skader. - Krypkjeller | Kontrollen blir begrenset, da det er lagret en del materialer innenfor luka. Stikkprøver lot seg ikke foreta pga. begrenset adkomstmulighet ved befaringen. Det er ikke etablert fuktsperre på bakken ut fra det som er synlig. De utførte undersøkelsene gir kun informasjon om de undersøkte områdene. Manglende fuktsperre gir økt risiko for oppfukting og skjulte skader som ikke er avdekket ved befaringen. Vær oppmerksom på at en krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon med lav margin for skader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Konstruksjonen bør undersøkes nærmere under tilstrekkelige adkomstforhold, helst med hjelp av en fagkyndig. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det ble registrert noe muselort på loftet. Kontrollen er begrenset til en overflatekontroll. Eier har ikke registrert mus i boligrommene. Det anbefales å gjennomføre en helhetlig gjennomgang for å kartlegge omfanget av skadedyr. Videre bør det iverksettes profesjonell bekjempelse og utbedring av eventuelle skader, samt varig sikring mot ny inntrengning. Mus kan forårsake skade på bygningsmaterialer, ledninger og isolasjon, og i noen tilfeller bidra til dårligere luftkvalitet. Dette gir økt risiko for fuktskader, dårligere energieffektivitet og økt brannfare. - Andre innvendige forhold | Med bakgrunn i rommets manglende våtromsstandard er ikke alle kontrollpunkt for våtrom beskrevet. Rommet mangler sluk, samt at vegger ikke har tettesjikt. Videre er det registrert synlig bruk av membran ved avløpsrøret fra dusjen, slik at membran på gulv vurderes etablert. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det fordres forsiktig bruk av rommet med dagens løsning. For optimal bruk kreves en oppgradering av rommet til en mer tilfredsstillende våtromsstandard. Sørg for å tørke opp og lufte godt etter hver bruk, samt at en foretar jevnlig kontroll av overflater. Utilstrekkelig tettesjikt og mangel på sluk innebærer risiko for fukt- og råteskader i tilliggende konstruksjoner ved overstadig vannsøl. Det bemerkes videre at det ikke er innlagt vann, slik at vannbelastning og lekkasjerisikoen fra utstyr er liten. Det er ikke blitt registrert synlige skader som følge av dusjing i rom uten tilstrekkelig våtromsstandard. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. - Fuktsikring og drenering | Det er ikke registrert synlig fuktsikring rundt krypkjeller. Eventuell fuktsikring/drenering under bakken vil ha nådd en alder med usikker fremtidig funksjon. Det er påvist fuktopptrekk og saltutslag i det lille kjellerrommet under tilbygget. Dette kan tyde på svikasjer i drenering/fuktsikring, eller mangel på fuktsikringstiltak. Krypkjelleren hadde ikke tilstrekkelig mulighet for kontroll ved befaringen. Foreta nærmere undersøkelser. Eventuell drenering/fuktsikring kan være av en alder med begrenset gjenværende brukstid, og har dermed økt risiko for svikasjer/fukt, om det i det hele tatt er etablert. Om det mangler eller er svikasjer i fuktsikring/drenering, fører dette til oppfukting av fundamenter og gir videre risiko for følgeskader. - Grunnmur og fundamenter - Opprinnelig del | Opprinnelig del har skjevheter. Det bemerkes at pyntemuren har falt inn noe ved vindfanget. Denne muren er kun av kosmetisk betydning. Eier har opplyst at de ikke har registrert noen bevegelser i bygget eller forhold som skulle tilsi dette, slik at det er sannsynlig at dette har oppstått lengre tilbake. Slike skjevheter kan ofte aksepteres, spesielt i eldre bygninger, så lenge de ikke utvikler seg videre. Det viktigste er å kontrollere at skjevhetene er stabile og ikke skyldes pågående setninger eller bevegelser i grunnen. Foreta nærmere undersøkelser. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Fritidseiendom
Oppvarming
Elektrisitet og vedfyring. Vedovn og åpen peis i opprinnelig del, samt vedovn i oppholdsrom i tilbygg. Panelovner, samt varmekabler på dusjrom i tilbygget. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.
Strømforbruk
Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.
Vei, vann og avløp
Adkomst skjer via privat vei til parkeringsplass ved veien, og derfra på sti inn til hytta. Det er ikke tinglyst vei- eller parkeringsrett. Reguleringsplanen angir adkomstveien som felles for tomterettshaverne innenfor reguleringsområdet. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlikeholdet og andre kostnader for drift av veien. Det er ikke innlagt vann i bygningen. På dusjrommet er det etablert et enkelt opplegg med vannrør av plast tilknyttet vanntank og pumpe for innbært vann. Det er et vannhus like ved eiendommen. Det er ikke innlagt kloakk eller etablert septiktank på eiendommen. Avløp for gråvann er utført som et enkelt opplegg med plastrør ført til terreng fra kjøkken og bad. Toalettrommet er utstyrt med et forbrenningstoalett installert i 2013.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Boligselgerforsikring
Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.
Avgiftsbeskrivelse
Dette inkluderer renovasjon og feiing/tilsyn. Årsgebyrer for 2026: - Renovasjon: kr 1 672,- - Feiing/tilsyn: kr 240,- - Eiendomsskatt (2025): kr 1 607,- Totalt: kr 3 519,- Feiing og tilsyn utføres og faktureres av Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.
Moderniseringer og påkostninger
Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2017: - Balkongdør med 2-lags glass 2016: - Elektrikerarbeid: to stikkontakter med ledning og ekstra stikkontakt ved tv, utført av Eltron AS 2013: - Installert forbrenningstoalett 2008: - Lagt inn strøm, utført av Eltron AS - Badet fikk støpt gulv, varmekabler og fliser
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Fasiliteter
- Balkong / Terasse
Adgang til utleie
Fritidsbolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av fritidsboligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av fritidsboligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.
Radon
Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 1 912
- Eiendomsskatt: kr 1 607
- Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.