Movoldvegen 38

Innholdsrik enebolig med landlig beliggenhet | Stor eiertomt og flere uteplasser | Uthus med god lagringsplass

Prisantydning

kr 2 200 000

Totalpris

kr 2 256 090

Utregning av totalpris:
Prisantydning:

kr 2 200 000

Omkostninger:

Kr 2 200 000 Prisantydning
 
Omkostninger:
Kr 55 000 Dokumentavgift til staten, 2,5%
Kr 545 Tinglysing av skjøte
Kr 545 Tinglysing av pantedokument (per stk)
Kr 56 090 Sum omkostninger
 
Kr 17 900 Boligkjøperforsikring (valgfritt)
Kr 73 990 Sum omkostninger inkl boligkjøperforsikring
 
Dokumentavgiftens størrelse forutsetter at eiendommen kjøper til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyrer, satser etc.

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Skal du på visning?

Da er det lurt å ha finansieringsbevis klart.

Søk finansieringsbevis

Usikker på hvor mye du kan låne?

Prøv SpareBank 1 sin boliglånskalkulator

Til lånekalkulatoren

Visning

Henter visninger...

Nøkkelinformasjon

BRA:

165 m2

Postnummer:

2416 Jømna

Eierform:

Selveier

Tomt:

2 170 m2

Energimerking:

BRA-i:

130 m2

Byggeår:

1958

Rom:

5

Soverom:

3

BRA:

165 m2

Postnummer:

2416 Jømna

Eierform:

Selveier

Tomt:

2 170 m2

Energimerking:

BRA-i:

130 m2

Byggeår:

1958

Rom:

5

Soverom:

3

Selge egen bolig?

Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva du kan kjøpe for.

Beskrivelse

Velkommen til Movoldvegen 38! En enebolig med stor, usjenert tomt og landlig beliggenhet i Elverum. Eiendommen ligger skjermet til med en stor hage som gir god plass for lek og uteliv. Boligen er jevnlig vedlikeholdt med flere større oppgraderinger, som nytt tak, ny drenering og et nytt privat renseanlegg. Innvendig er det to stuer, begge med vedovn som gir god varme, og to bad, hvorav det ene i kjelleren har badekar. Fra stuen i første etasje er det utgang til en terrasse, i tillegg til en stor terrasseplatting med utgang fra kjelleren. Velkommen til visning!

Kart

Kart over Movoldvegen 38

Mer informasjon om eiendommen

Nærområdet

Nærområdet

Eiendommen har en landlig og rolig beliggenhet på Jømna i Elverum kommune. Dette er et område for deg som ønsker å bo tilbaketrukket med god plass rundt deg, med umiddelbar nærhet til skog og mark. Tomten er stor og dels opparbeidet som hage, dels naturtomt. Området er barnevennlig med kort vei til fritidsaktiviteter. Jømna fotballbane ligger bare et par minutters gange fra eiendommen. For barnefamilier er det en kort kjøretur på rundt seks minutter til Lillemoen skole (1-7. trinn), og det er flere barnehager i nærområdet. Nærmeste dagligvarebutikk med posttjenester er også bare en kort biltur unna. Elverum er kjent for sine flotte tur- og friluftsmuligheter året rundt. Kommunen har et omfattende nettverk av preparerte skiløyper om vinteren, og om sommeren er det fine turmuligheter i Finnskogen og langs Glomma. For et bredere utvalg av servicetilbud, butikker og kulturelle opplevelser, er det rundt et kvarters kjøretur til Elverum sentrum. Her finner du blant annet Norsk Skogmuseum, kulturhus, restauranter og kjøpesentre. For pendlere er det bussholdeplass i gangavstand fra boligen. Elverum stasjon, med togforbindelser mot Hamar, Oslo og Røros, ligger omtrent 15 minutter unna med bil. Oslo lufthavn Gardermoen nås på rundt en time og tjue minutter.

Bebyggelse

Eiendommen består av enebolig og uthus.

Barnehage, skole og fritid

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Offentlig kommunikasjon

Det er ca. 380 m til nærmeste bussholdeplass. For øvrige buss- og togtilbud må du til Elverum skysstasjon.

Reguleringsplan

Eiendommen ligger i uregulert område. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel (plan-ID KPL 2011-2022), vedtatt 22.06.2011. Hele eiendommen på 2170 m² er i planen avsatt til LNFR-område (Landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde) hvor landbruk dominerer. Det pågår en rullering av kommuneplanen, og eiendommen er omfattet av planforslag til Kommuneplanens arealdel 2025 - 2036 (plan-ID 2023001). I LNFR-områder gjelder strenge restriksjoner for utbygging og bruksendring. Det kan bety at det ikke er tillatt å gjenoppbygge eiendommen ved total skade, og kan innebære begrensninger for utvikling og påbygging. I LNFR-område kan det være bygge- og deleforbud, i tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller godkjent oppføring av nye bygninger i strid med hovedregelen. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er en radioaktiv gass som kan sive inn i bygninger fra grunnen. Statens strålevern anbefaler radonmåling i alle boliger. Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Øvrig info

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

  • Gårdsnummer: 74
  • Bruksnummer: 26
  • Kommunenummer: 3420 - Elverum

Areal

BRA: 165 m2
BRA-i: 130 m2
BRA-e: 35 m2
TBA: 54 m2

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har gruset innkjøring med oppstillingsplass for flere biler på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 2 170 m2 eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 2 170. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er kupert med flatpartier, og er opparbeidet med plen og noe beplantning rundt boligen. For øvrig er det naturtomt. Eiendommen er inngjerdet med skigard. Det er gruset innkjøring og oppstillingsplass. Eiendommen har rett til vann fra en kilde på naboeiendommen gnr. 74 bnr. 72.

Byggeår

1958

Innhold

Eneboligen går over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, to soverom og bad. Kjeller: Kjellerstue, soverom, walk-in og bad. Ved 1. etasje er det et overbygget inngangsparti på 7 m² og en åpen terrasse på 15 m². I tilknytning til kjellerinngangen er det en terrasseplatting på 32 m². Eiendommen har et frittstående uthus med diverse boder på totalt 35 m². Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig over to plan, som har gjennomgått betydelige oppgraderinger over tid. Boligen fordeler seg over en hovedetasje og en innredet kjeller. Første etasje inneholder stue, kjøkken, to soverom og et bad fra 2018-2020. I kjelleren er det innredet en kjellerstue, et soverom og et bad fra 2013. Kjelleren har både intern trapp og egen utvendig adkomst. Fra det overbygde inngangspartiet kommer du inn i en gang som binder rommene i etasjen sammen. Her er det plass til å henge fra seg yttertøy. Stuen er lys med en vedovn som gir ekstra varme, og en luft-til-luft varmepumpe fra 2023. Store vinduer slipper dagslyset godt inn i romme, og det er elektrisk gulvvarme og plass til en sofagruppe. Kjøkkenet har lysmalte vegger og adkomst fra stuen og gangen. Her er det plass til spisebord ved vinduet hvor du kan nyte frokosten. Kjøkkeninnredningen har laminerte fronter og benkeplater. En ventilator over komfyrplassen ble installert i 2020, og det er opplegg for oppvaskmaskin. Det er åpen løsning for frittstående hvitevarer. Etasjen har to soverom. Det ene har plass til dobbeltseng, med lysmalte vegger og ett stort vindu som slipper sommersolen inn. Det andre rommet er noe mindre og egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Badet i første etasje ble oppgradert i perioden 2018-2020. Rommet har fliser på gulv og vegger, elektrisk gulvvarme og downlights i taket. Innredningen består av en servantinnredning, gulvmontert toalett og et dusjkabinett. Ventilasjonen er mekanisk og styres med bryter. En malt trapp fra 2012 leder ned til underetasjen. Under trappen er det en praktisk krok som kan innredes som en liten arbeidsplass. Kjelleren har også elektrisk gulvvarme i trappegangen. Den tidligere garasjen er innredet som en romslig kjellerstue. Rommet har en vedovn og egen utgang til en terrasseplatting og hagen. Dette er et fleksibelt rom som kan brukes til ulike formål. I kjelleren er det også et soverom med walk-in. Badet i kjelleren er fra 2013 og har fliser på gulv og vegger. Her er det både badekar og dusjkabinett, i tillegg til servantinnredning og gulvmontert toalett. Rommet har elektrisk gulvvarme og opplegg for vaskemaskin. Ventilasjonen er mekanisk. Terrasser: Boligen har flere uteplasser. Ved inngangspartiet i første etasje er det en overbygget terrasse på 7 m² og en åpen terrasse på 15 m², begge vendt mot vest. I tilknytning til kjellerinngangen er det en sørvendt terrasseplatting på 32 m². Uteplassene har et vedlikeholdsbehov. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og vinylbelegg. Fliser på baderommene. Vegger: Tapet, malt strie, malt trepanel, malte plater og MDF. Fliser på baderommene. Himling: Himlingsplater og MDF takpanel. Malt betonghimling i kjellerbad. Lagring: Eiendommen har et frittstående uthus fra ca. 1955 med diverse boder og et tilbygg fra 2014. Uthuset har innlagt strøm. Samlet gulvareal i uthuset er på 53 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Enebolig med 1. etasje og kjeller, med intern trappeforbindelse. Kjelleren har både innvendig og utvendig adkomst. Yttervegger er i Siporex, opplyst utvendig påforet, isolert med 50 mm mineralull og kledd med utvendig liggende laftekledning fra ca. 2005. Innvendige delevegger er i bindingsverk og murverk. Etasjeskillet er et betongdekke. Gulv mot grunn i kjelleren er en støpt plate på mark. Grunnmurer er oppført med sparesteinsbetong og Leca Isoblokk mot syd, med utvendig pussbehandling over terreng. Innvendig er kjelleren hovedsakelig med påforede grunnmurer. Byggegrunnen antas å bestå av jordmasser med høyt siltinnhold. Tak: Saltakkonstruksjon med kaldtloft og adkomst via himlingsluke med stige. Taket er tekket med betongtakstein fra 2007, og har et undertak av bordtak fra byggeåret. Renner og nedløp er i metall, fra 2007. Takvann ledes til terreng. Det er montert stigetrinn til pipe, som er helbeslått og har regnskjerming. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, helbeslått over tak. Pipevanger og brannmurer i 1. etasje er pusset og malt. Deler av pipevangene er innkledd. Det er tilknyttet vedovner i stue og kjellerstue. Sotluke er plassert i badet i kjelleretasjen. Vinduer: Vinduer med isolerglass, montert i 2005. Vannbrettene er malte. Dører: Ytterdører med isolerglass fra 2003, én med katteluke. Innerdører i 1. etasje er malte heltre dørblader av eldre dato, mens innerdørene i kjelleren har formpressede dørblad av ukjent alder. Trapper/adkomst: Kjellertrapp fra 2012 med malte vanger og trinn, og åpne opptrinn. Overbygget inngangsparti mot vest er fundamentert på pilarpunkter, med gulv av oljede impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Det er også en terrengtrapp i impregnert trelast med rekkverk. Balkong/terrasse: Åpen terrasse mot vest med grunnmurer og gulv i ubehandlet betong, rekkverk i metall og steintrapp til terreng. Åpen terrasseplatting mot syd ved kjellerinngang, fundamentert på betongstein, med gulv av impregnerte terrassebord. Overbygget inngangsparti mot vest er ca. 7 m², åpen terrasse ved inngangspartiet i 1. etasje er ca. 15 m², og terrasseplatting foran sokkelinngangen er ca. 32 m². VVS-installasjoner: Vann fra fellesanlegg på naboeiendommen med inntaksledning i PE-slange og stoppekran i kjeller. Vannfordeling med PEX- og Cu-rør i rør-i-rør-system med fordelerskap på bad i kjeller. Frostsikker utekran. Synlig avløpsrør i PP- eller PVC-plast, mens bunnledninger er i betong eller soil. Varmtvannsbereder på 198 liter fra 2013 er plassert i kjeller i rom uten sluk, tilkoblet med fleksible rør og skjøteledning. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon på kjøkken og bad, for øvrig naturlig ventilasjon via enkelte veggventiler. Kjøkkenventilator fra 2020 med avkast over tak. Badene har mekanisk avtrekk på yttervegg. Tekniske detaljer: Luft/luft varmepumpe i stue i 1. etasje, montert ca. 2023. Garasje / Frittstående uthus: Frittstående uthus med diverse boder, bygget ca. 1955 med tilbygg fra 2014. Fundamentert på pilarpunkt på terreng. Yttervegger i bindingsverk med utvendig kledning. Saltak tekket med stålplater og papp. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Digital strømmåler. Sikringskap i trappegang i kjeller med automatsikringer, jordfeilbryter og overspenningsvern. Installasjoner hovedsakelig med åpent ledningsnett, med oppgraderinger i 2007-2008 og 2020. Elektrisk gulvvarme i stue, bad og trappegang i kjeller, samt på bad i 1. etasje. Egen kurs for rensepumpe til minirenseanlegg installert i 2025. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2007 Opplyst om oppgradering av el-anlegget i 2007, for øvrig ingen opplysninger. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Samsvarserklæringer må fremlegges. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendige trapper | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Trapp og rekkverk har noe vedlikeholdsbehov. Det er påvist råteskade i en rekkverkssøyle. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Råteskadet rekkverkssøyle bør skiftes ut, og øvrige deler av trapp og rekkverk bør vedlikeholdes for å hindre videre forfall. Konsekvensen av å ikke utbedre råteskader er redusert bæreevne og økt risiko for personskade ved bruk av trappen. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. Fliser foran ovn uten vedheft til underlag. Sprekk i ildfast stein i vedovn. Marginalt for kort brannbeskyttelse ved gulv foran ovnsdør i stue 1.etasje (< 30 cm). Sotluke med rustdannelser. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrage ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. Utførelse med innkledning og malt strie mot pipevange er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Opplyst om pålegg fra feier vedr fjerning av malt strie mot pipevange, for øvrig ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Andre tiltak: Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder er plassert i et rom uten sluk, noe som medfører manglende tilfredsstillende avrenning. I tillegg er berederen tilkoblet strøm via skjøteledning, noe som ikke er i henhold til gjeldende forskrifter for elektrisk tilkobling. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstanken for å hindre vannskader ved eventuell lekkasje. Det bør etableres fast el-tilkobling i henhold til gjeldende forskrifter, da bruk av skjøteledning medfører økt risiko for varmegang og brann. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å sikre forsvarlig og forskriftsmessig installasjon. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er avvik: Takflater med noe mose-/algevekst. Undertak med bordtak fra byggeåret. Forventet bruks og levetid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tiltak: Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere utskiftning av undertak, da forventet brukstid er oppbrukt. Mose- og algevekst bør fjernes for å redusere risiko for fuktskader og lekkasjer. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for vanninntrenging og skader på underliggende konstruksjoner. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Isbord uten metallbeslag. Enkelte nedløp med noe frostspreng. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Snøfangere fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. Ingen opplysninger om snø og isras. Isbordbeslag anbefales montert. Utskiftninger av enkelte nedløpsrør med frostspreng kan vurderes. Jevnlig kontroll av renner/nedløp og beslag anbefales. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Enkelte kledningsbord med noe oppsprekking. Andre tiltak: Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Kledninger som helhet vurderes å kunne ivareta sin funksjon. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er påvist andre avvik: Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra loftsluke. Uten gangbaner for inspeksjon. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Betydelige fuktskjolder er påvist på undertaket i området ved pipen. Det kan ikke utelukkes at det foreligger råteskader i undertaket i det aktuelle området. Besiktigelsen var begrenset, og forholdet var derfor krevende å avdekke. Treverk/taksperrer ligger noe nært pipevanger. Loft med lagrede materialer. Museekskrementer observert ved loftsluke. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Andre tiltak: Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av undertaket og takkonstruksjonen, spesielt i området rundt pipen, for å avdekke eventuelle råteskader og omfanget av fuktskjolder. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og manglende dampsperre bør vurderes oppgradert for å redusere varmetap og risiko for kondens- og fuktskader. Treverk og taksperrer som ligger nært pipevanger bør kontrolleres og eventuelt utbedres for å redusere brannrisiko. Det anbefales å etablere gangbaner for bedre inspeksjonsmuligheter på loftet. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for skjulte råteskader, redusert energieffektivitet, samt økt fare for brann og fremtidige fuktskader. - Vinduer | Det er avvik: Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tiltak: Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. - Dører | Det er avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Overflater dører og karmer med noe slitasje. Tiltak: Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Tettelister bør byttes ved dører, mistet noe tettefunksjon. Overflater ved dører og karm med noe vedlikeholdsbehov. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er avvik: Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Terrasseplattingen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter, men uten synlige tegn på skader. Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Andre tiltak: Tiltak: Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Terrasseplattingen fremstår å kunne være noe i bevegelse sommer/vinter grunnet telehiv, justeringer kan påregnes. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Overflater ved terrasser mot syd og vest med vedlikeholdsbehov, ny overflatebehandling må påregnes. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Se også kommentarer under HMS -forhold vedr avvik. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i 1. etasje viser registrerte avvik over normale toleranser, med avvik på inntil 20 mm ved stue. For øvrige områder i 1. etasje er høydeavvikene innenfor normale toleranser, med påviste avvik på inntil 10 mm. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger ved betongdekker. Andre tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Rom Under Terreng | Det er avvik: Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og gulv dels er utført med diffusjonssvake overflater. Rom med tradisjonell risiko for fukt- og råteskader. Omfanget er avhengig av utførelse og fukttilgang, konsekvens kan bli råte- og muggskader i organiske materialer. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av veggene eller ved gulvkonstruksjonen. Mindre risikokonstruksjoner ved tredører og trereoler satt mot betong-/murflater. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Fuktsikring må etableres mellom treverk og murverk. Tilstandsgrad grunnet elde/slitasje, påviste forhold og konstruksjonsvalg. Ved hulltaking påvist benyttet dampsperre ved påforet vegg. Tiltak: Det bør etableres fuktsikring mellom treverk og murverk for å redusere risikoen for fukt- og råteskader i organiske materialer. Bruk av dampsperre ved innvendig påforede kjellervegger er ikke anbefalt, dampåpen løsning bør velges grunnet kondensfare i påforet konstruksjon. Risikokonstruksjoner som utforede vegger og diffusjonssvake gulvflater bør følges opp med jevnlig tilsyn for å oppdage eventuelle skjulte fukt- eller muggskader på et tidlig tidspunkt. Konsekvensen av manglende tiltak kan være skjulte råte- og muggskader som kan oppstå før de blir synlige, med påfølgende behov for omfattende utbedringer. - Innvendige trapper | Det er betydelig knirk i trapp. Andre tiltak: Det bør utføres tiltak for å redusere eller eliminere knirk i trappen, for eksempel ved etterstramming eller sikring av trinn og vanger. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være økt slitasje og redusert brukskomfort. - Innvendige dører | Det er avvik: Forventet bruks og levetid vurderes å være oppbrukt på dører i 1.etasje. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Andre innvendige forhold | Det er avvik: Skjeggkre ble observert under servantinnredningen på badet i kjelleren. Tiltak: Eier opplyser at tiltak for bekjempelse av skjeggkre er påstartet etter befaringen. Det anbefales å fortsette og eventuelt forsterke tiltakene mot skjeggkre, gjerne i samråd med et autorisert skadedyrfirma, for å redusere risikoen for videre spredning og skade på bygningsdeler. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er avvik: Kjøkkenet mangler komfyrvakt og lekkasjevakt, men dette var ikke et krav ved byggetidspunktet. Enkelte skap- og skuffefronter er ute av posisjon eller har behov for justering. Manglende endemansjetter ved røravslutninger varerør i kjøkkenbenk. Tiltak: Endemansjetter på varerør bør monteres. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert (ikke krav). - 1. Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er avvik: Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Ukjent vedr tettesjikt bak fliser på vegg. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/dusjkabinett/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. Utskjæring i veggflis er ikke tettet. Andre tiltak: Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Tiltak: Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt bak fliser, da manglende dokumentasjon gir økt usikkerhet om utførelsen og risiko for skjulte feil og fuktskader. Vindu i våtsone tilfredsstiller ikke våtromskrav, våtromskrav ivaretatt med dusjkabinett. Utskjæring i veggflis må tettes for å hindre vanninntrengning og påfølgende skade på underliggende konstruksjoner. - 1. Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Gulvet er tilnærmet flatt. Dusjavløpet er utført med direkte rørføring gjennom gulv uten oppkant eller lekkasjesikring i området. Gulvet er etablert uten åpen slukløsning. Eventuelle lekkasjer eller vannsøl fra øvrige baderomsinstallasjoner vil derfor ikke ledes til sluk, noe som medfører økt risiko for fuktskader. Flat og lav dørterskel uten fuging mot terskel på baderomsside, usikker lekkasjesikring. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det må foretas utbedring av fallforhold. Andre tiltak: Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Det anbefales å etablere lekkasjesikring som sikrer at eventuelle lekkasjer eller vannsøl fra installasjoner ledes til sluk eller varsles på annen måte, eksempelvis ved bruk av lekkasjevakt. Ved fremtidig oppgradering av våtrommet bør gulvet utføres med slukløsning og fallforhold i samsvar med gjeldende krav. Manglende eller utilstrekkelig lekkasjesikring ved dørterskel bør utbedres for å hindre at vann trenger ut av våtrommet og forårsaker skader på tilstøtende konstruksjoner. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for vannskader og fuktskader i omkringliggende bygningsdeler. - 1. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Dusjavløpet er utført med direkte rørføring gjennom gulv uten oppkant eller lekkasjesikring i området. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Andre tiltak: Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av sluk, tettesjikt og membran. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og lekkasjer til underliggende konstruksjoner. Våtrommet synes å ha fungert i 8 år uten tegn til skader, men tilstanden bør overvåkes. Dusjkabinett bør videreføres. Ingen tiltak som anses prekært. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er avvik: Dusjavløpet er utført med 90-graders bend i avløpsføringen. Utførelsen medfører økt risiko for tilstopping og behov for hyppigere rensing av avløpet. Tiltak: Det anbefales å endre avløpsføringen slik at 90-graders bend unngås, for å redusere risikoen for tilstopping og behov for hyppig rensing. Dersom tiltak ikke utføres, kan det oppstå driftsproblemer og økt fare for vannskader ved tilbakeslag. - Kjeller Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er påvist andre avvik: Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Ukjent vedr tettesjikt bak fliser på vegg. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/dusjkabinett/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. Mørtelfuger benyttet i overganger mellom gulv/vegg og vegghjørner, bør være elastisk fugemasse for å ta opp bevegelser. Utskjært flis på vegg samt ved sotluke. Andre tiltak: Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt bak fliser, da manglende dokumentasjon gir usikkerhet om utførelsen og øker risikoen for skjulte feil og fuktskader. Vindu i våtsone tilfredsstiller ikke våtromskrav, våtromskrav ivaretatt med dusjkabinett. Mørtelfuger i overganger mellom gulv/vegg og i vegghjørner bør erstattes med elastisk fugemasse for å ta opp bevegelser og hindre sprekkdannelser og vanninntrengning. Utskjært flis på vegg bør utbedres for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere risikoen for vanninntrengning i konstruksjonen. - Kjeller Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel is mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik in fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Flat og lav dørterskel uten fuging mot terskel på baderomssiden, noe som gir usikkerhet rundt lekkasjesikringen. Gulvet er tilnærmet flatt eller har noe varierende/feil fallforhold, og tilfredsstiller ikke kravene i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Sluk under badekar er ikke tilgjengelig for kontroll, og fallforholdene her er ikke avmålt ved befaring. Årsaken til at dette ikke er kontrollert er at badekaret ikke lot seg demontere eller flytte uten risiko for skade på overflater. Det må foretas utbedring av fallforhold. Andre tiltak: Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Det bør etableres tilfredsstillende fall til sluk og tilstrekkelig høydeforskjell mellom sluk og terskel for å sikre god lekkasjesikring og hindre vannlekkasje ut av rommet. Flat eller lav dørterskel uten fuging gir økt risiko for vanninntrengning til tilstøtende rom ved lekkasje. Manglende kontrollmulighet på sluk under badekar medfører usikkerhet om tilstanden og øker risikoen for skjulte feil eller lekkasjer. Tiltak bør vurderes av fagperson for å sikre at våtrommet oppfyller gjeldende krav og for å redusere risiko for fremtidige fuktskader. - Kjeller Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er avvik: Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Sluk under badekar er ikke tilgjengelig for kontroll. Tiltak: Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av sluk, tettesjikt og membran. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt kvaliteten på utførelsen, noe som kan medføre risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Sluk under badekar bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon og rengjøring for å redusere risikoen for tette sluk og påfølgende vannskader. - Kjeller Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - Vannledninger | Det er avvik: Det er irr på rør. Stoppekranen er ikke merket. samt at Inntaksledning med stoppekran er plassert i rom uten sluk. Det mangler endemuffer ved røravslutninger på varerør inne in kjøkkenbenk. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Rørkurser i fordelerskap er ikke merket. Andre tiltak: Tiltak: Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov, og for å redusere risikoen for omfattende vannskader ved lekkasje. Det bør monteres endemuffer på varerør inne i kjøkkenbenk for å hindre fuktspredning ved eventuell lekkasje, samt redusere risikoen for skader på omkringliggende konstruksjoner. Lekkasjevakt bør installeres på rom med vanninstallasjoner for å oppdage og begrense eventuelle vannskader tidlig. Rørkurser i fordelerskap bør merkes for å sikre oversikt og forenkle vedlikehold og eventuelle reparasjoner, slik at feil raskt kan lokaliseres og utbedres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Bunnledning vurderes å være utført i betong eller soil. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Det anbefales at tilstanden på bunnledningene kontrolleres av fagperson, da forventet bruks og levetid er passert. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for lekkasjer, tilstopping eller andre skader på avløpssystemet, noe som kan medføre kostbare utbedringer og følgeskader på bygningsmassen. Avløp med støpejernsrør kan vurderes utbedret med utskiftinger evt med innvendig strømpe. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Flere veggventiler bør monteres. - Fuktsikring og drenering | Det er avvik: Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Manglende kantlist ved avslutning av drensplater. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Det ble ikke registrert feil eller mangler som tilsier sviktende drenering. Innhent dokumentasjon, om mulig. Tiltak: Det bør monteres kantlist på drensplatene for å hindre at fukt trenger ned mellom drensplater og grunnmur, og for å sikre korrekt funksjon av fuktsikringen. Det bør også fremskaffes dokumentasjon på utført drenering. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen og øker risikoen for skjulte feil eller fremtidige fuktskader. Manglende kantlist ved avslutning av drensplater. - Grunnmur og fundamenter | Det er avvik: Pussbehandling på grunnmurer med enkelte lokale riss og sprekker, påvist forhold vurderes og være i ytre pussbehandling og uten byggteknisk forringelse av betydning. Ingen observerte skader som kan settes i sammenheng med mangelfull fundamentering. Ingen indikasjoner av setninger eller jordtrykks-/teleproblematikk. Tilstand grunnet elde og påviste forhold. Se forøvrig nedenfor vedr rom under terreng. Tiltak: Lokale reparasjoner av pussjikt bør utføres for å hindre videre utvikling av riss og sprekker. Dersom skadene utvikler seg, kan det på sikt føre til redusert beskyttelse av grunnmuren mot fukt og frost, med risiko for ytterligere skader på konstruksjonen. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er påvist andre avvik: Manglende dokumentasjon for vannanlegg. Utvendige vann- og avløpsledninger er av ukjent alder, men det er opplyst at de er betraktelig nyere enn byggeåret. Opplyst om nytt minirenseanlegg for avløpet med nye kummer og spredegrøfter fra 2025. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Konsekvens/tiltak:Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Andre tiltak: Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør innhentes dokumentasjon på vannanlegget, inkludert vannkvalitet og offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler, da manglende dokumentasjon og høy alder på deler av anlegget medfører økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller forurensning av drikkevann og grunn. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Oljetank | Opplyst om nedgravet parafintank i glassfiber. Tanken er opplyst å aldri ha vært tatt i bruk og skal fortsatt ligge nedgravd. Utvendig påfyllingsrør og lufterør ved fasade mot nordvest. Opplysningene er basert på informasjon fra eier og er ikke nærmere undersøkt eller verifisert. - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg og det vurders at tilstøtende innervegg er utført som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. - Kjeller Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i betong. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Innvendig trapp mangler håndløper på vegg. Åpninger mellom trinn overstiger 10 cm. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm samt at nederste del av trapp mangler rekkverk. Rekkverket ved den åpne terrassen er for lavt i forhold til dagens krav (minimum 1,0 m). Levegg benyttet som rekkverk ved terreng-/nivåforskjell mellom åpen terrasse mot syd og terreng ved 1. etasje mot nordøst er målt til ca. 0,62 m. Høyden tilfredsstiller ikke dagens anbefalte krav til rekkverkshøyde ved fallhøyder som krever sikring. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Boligen er ikke fullstendig kontrollert i forhold til dagslyskrav (min 10 % av gulvarealet) og volumkrav (min 15 m3) for oppholdsrom (stue, kjøkken, soverom og kontor). Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Det bør gjennomføres radonmålinger. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Det bør monteres håndløper og rekkverk på innvendig trapp, samt redusere åpninger mellom trinn og i rekkverk til under 10 cm, for å ivareta sikkerhet og redusere risiko for fallulykker. Levegg som benyttes som rekkverk ved terrasse bør erstattes eller suppleres slik at høyden tilfredsstiller krav til rekkverkshøyde, for å redusere risiko for fall fra høyde. Det anbefales å gjennomføre radonmåling, da manglende måling gir usikkerhet om radonnivået og potensiell helserisiko. Manglende fullstendig kontroll av dagslys- og volumkrav gir usikkerhet om oppholdsrommene tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav, noe som kan påvirke både bokomfort og lovlighet. Videre kontroll bør gjennomføres for å avklare dette. Det bør gjennomføres en kontroll og utbedringer av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se under elektrisk anlegg for øvrige utbedringer. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og ved. Luft til luft-varmepumpe montert i stue i første etasje fra ca. 2023. Elektrisk gulvvarme i stue, bad og trappegang i kjeller, samt på badet i første etasje. Boligen har en innvendig ett-løps teglpipe tilknyttet vedovner i stue og kjellerstue. Det foreligger anmerkning fra brannvesenet om at teglskorsteinen ikke skal kles med strekkfast tapet, panel eller annet som kan skjule sprekker. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Opplyst om nedgravet parafintank i glassfiber. Tanken er opplyst å aldri ha vært tatt i bruk og skal fortsatt ligge nedgravd. Utvendig påfyllingsrør og lufterør ved fasade mot nordvest. Det foreligger følgende anmerkninger på eiendommen fra brann og feiervesenet: - slokkeutstyr er ikke kontrollert og vedlikeholt. Skumapparat er eldre enn 5 år, må kontrolleres eller byttes ut. - en teglskorstein skal ikke kles med strekkfast tapet, panel eller annet som kan skjule sprekker.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Privat vannforsyning fra fellesanlegg på naboeiendommen. Eiendommen har privat avløp med Uponor minirenseanlegg fra 2025, med slamavskiller og infiltrasjonsgrøft. Det er kommunal tømmeavtale for slamavskilleren. Det foreligger også en serviceavtale for renseanlegget med en årlig kostnad på kr 3 000. Det er tinglyst en bestemmelse om vannrett datert 26.02.1980, som gir eiendommen rett til vann fra kilde på naboeiendommen gnr. 74, bnr. 5. Det er inngått en privat avtale mellom de berørte eiendommene om en årlig fellesavgift for å dekke fremtidige utgifter til drift og vedlikehold av vannforsyningsanlegget. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.
Vannavgift: kr 1 000
Vannmåler: Privat vannverk for flere eiendommer.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 6 333,- - Slam: kr 1 822,40 - Feiing: kr 584,- Totalt: kr 8 739,40 Årsprognose for 2026 er kr 8 785,- Gebyrene for renovasjon og slamtømming faktureres av SØIR IKS. Feiing faktureres av Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Overflatebehandlet utvendige yttervegger 2025: - Oppgradert avløpsanlegg til godkjent minirenseanlegg, utført av Elverum Rørservice 2023: - Montert luft-til-luft varmepumpe i stue i første etasje 2020: - Oppgradert baderom i første etasje med nytt tettesjikt, membran og sluk - Montert ventilator over komfyr på kjøkken 2014: - Oppført frittstående uthus med diverse boder og tilbygg mot nordøst 2013: - Oppgradert baderom i kjelleren med nytt tettesjikt, membran og sluk 2007: - Nytt taktekke samt nye takrenner og nedløp - Oppgradert det elektriske anlegget og vann- og avløpsrør 2005: - Yttervegger utvendig påforet, etterisolert med 50 mm mineralull og belagt med ny liggende laftekledning - Nye vinduer med isolerglass - Ny drenering rundt byggegrop 2003: - Nye ytterdører med isolerglass

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

  • Balkong / Terasse

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon


Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

  • Kommunale avgifter: kr 8 739
  • Eiendomsskatt: kr 3 570
  • Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.

Kjøpe og selge - steg for steg

Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.

Var det lett å finne informasjonen du lette etter?