Nilsbergvegen 28

Eiendommen har en landlig og solrik beliggenhet på Espa i Stange kommune. Boligen ligger i et åpent landbruksområde med spredt bebyggelse, og fra eiendommen er det fin utsikt over Mjøsa og åsene på den andre siden. Utearealene og terrassen er orientert mot vest, med gode solforhold gjennom ettermiddagen og kvelden. Nærområdet byr på rike muligheter for friluftsliv året rundt, med store skogsområder, turstier og oppkjørte skiløyper om vinteren. Bergsjøen er et lokalt utfartssted med opparbeidet badeplass og grillhytte, tilgjengelig på en kort kjøretur. Mjøsa gir også fine muligheter for bading og båtliv i sommerhalvåret. For barnefamilier ligger både Espa barnehage og Tangen skole en kort kjøretur unna boligen. Dagligvarehandelen gjøres enkelt på Tangen eller ved Innlandsporten, der du finner henholdsvis Spar og søndagsåpen Coop Prix, begge under ti minutters kjøring fra eiendommen. Kommunikasjonsmulighetene er gode for både kollektivreisende og bilister. Bussrute 671 kan benyttes. Tangen stasjon en kort kjøretur unna går det jevnlige togforbindelser mot Oslo og Hamar. Med bil er det enkel adkomst ut på E6, og kjøreturen til Oslo Lufthavn Gardermoen tar rundt 35 minutter.

Eldre våningshus over 2 plan + kjeller. Uthus.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen er regulert i henhold til detaljregulering «E6:Akershus gr.-Labbdalen, Dovrebanen: Akershus gr.-Espa» (plan-ID 242), vedtatt 03.11.2010. Et delareal på 1 257 m² er regulert til boligbebyggelse, frittliggende småhus (feltnavn B1), og et delareal på 53 m² er regulert til veg gelt V. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035 (plan-ID 202301), vedtatt 18.10.2023. Arealbruken er i planen avsatt til bebyggelse og anlegg, nåværende (1310 m²). Planen har en hensynssone (KP-hensynssone 242) som angir at reguleringsplan 242 fortsatt skal gjelde. Eiendommen/bygningen er SEFRAK-registrert. SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) er et landsomfattende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Registreringen innebærer ikke automatisk vern, men kommunen skal vurdere kulturhistorisk verdi før eventuelle riveløyver gis. Endringer på bygningens eksteriør kan kreve godkjenning. Eiendommen berøres av følgende hensynssoner: - Hensynssone H220: Gul støysone for jernbane. Området er støyutsatt og støyfølsom bebyggelse iht. T-1442 bør unngås. Støyfølsom bebyggelse kan likevel tillates dersom en nærmere støyvurdering viser at avbøtende tiltak kan bringe støybelastningen under anbefalte grenseverdier i T-1442. - Hensynssone HF: Faresone Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler). Innenfor faresone i forbindelse med kraftlinjer tillates satt opp og driftet kraftlinjer. Tiltak i dette området skal godkjennes av linjeeier. Eiendommen ligger i et område med høy aktsomhet for radon. Radon er en radioaktiv gass som kan sive inn i bygninger fra grunnen. Statens strålevern anbefaler radonmåling i alle boliger. Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Parkering på egen tomt.

Tomteareal er 1 310 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen har en solrik beliggenhet med fin utsikt. Tomten er skrånende og opparbeidet med gressbakke og fine bærbusker. Det er flere tinglyste veiretter over eiendommen til fordel for naboeiendommer. Selger opplyser at disse vil bli slettet da tomta nå er skilt ut med nytt bruksnummer.

Eneboligen går over to etasjer samt kjeller, og består av følgende rom: Kjeller: Kjeller, krypkjeller og blindkjeller. 1. etasje: To ganger, kjøkken, to stuer og bad. 2. etasje: Gang, to soverom og tre kott. Eiendommen har en terrasse på 4 m² med utgang fra 1. etasje. I tillegg er det et uthus med en bod på 11 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Uthusarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Det foreligger kun plantegninger av hovedplan, samt kun fasadetegninger av kun 2 sider. Disse stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Eiendommen Stensrud er en eldre enebolig fra rundt 1905, med en beliggenhet og mjøsutsikt av de sjeldne! Her har man fri utsikt over Mjøsa fra stuen og verandaen. Huset er fordelt over to etasjer, samt kjeller, og inneholder to stuer, kjøkken, bad på hovedplan og to rom i 2. etasje. Tilbygget fra 1983 inneholder bad og inngang/entrè. Boligen har stått ubebodd i over 20 år og selges som et renoveringsobjekt. Vannforsyningen er frakoblet, avløpsanlegget er stengt ned, og en rekke bygningsdeler krever utbedring eller utskifting. Den som kjøper dette, kjøper først og fremst beliggenhet, tomtens størrelse og en enebolig med stort poensial! Entré: Inngangen er i tilbygget på nordsiden av huset. En gammel og slitt tredør åpner inn til et lite vindfang med flislagt gulv. Herfra er det adkomst videre inn til gangen og kjøkkenet. Stue: Fra gangen åpner det seg en stue med direkte utsikt over Mjøsa gjennom vinduene mot vest. Verandadøren gir utgang til den hvitmalte verandaen med sveitserstilornamentikk, og det er fra denne siden av huset Mjøsa fyller hele synsfeltet. Stuen har en gammel kamin tilknyttet den murete teglpipa, men parafinbrenneren er fjernet og kaminen er ikke i bruk. Veggene er kledd med trepanel, himlingen med trepanel. Gulvet har belegg. Overflater og innredning er fra en annen tid, og trenger oppgradering. Stue 2: Den andre stuen er forbundet med den første stuen. Trepanelte vegger, trepanelt himling og belegg på gulvet. Vindu mot Mjøsa gir dagslys og utsikt. Rommet er i samme stand som resten av boligen. Kjøkken: Kjøkkenet har en enkel, eldre kjøkkeninnredning med blå fronter og rustfritt benkebeslag. Det er en eldre vedovn på kjøkkenet, tilknyttet den murte teglpipa. Vannforsyningen er frakoblet. Kjøkkeninnredningen er gammel og slitt, og rommet åpner for nyetablering for den som har tanker og idèer om å bygge og innrede sitt eget drømmekjøkken i landlig stil. Bad: Badet ble etablert i tilbygget fra 1983 og er utført etter byggeforskrift fra før 1997. Rommet har gulvbelegg og vindu med isolerglass fra 1983. Badet har et oppgraderingsbehov. Veranda: Verandaen nås via tredøren fra stuen og har støpt trapp ned til hagen. Den er bygget i trekonstruksjoner og prydet med hvitmalt sveitserstilornamentikk i gelender og tak. Utsikten over vannet er åpen og vid herfra. Verandaen har registrerte skader, skjevheter og provisoriske fundamenter, og tilstanden krever utbedring. 2. etasje: En bratt tretrapp fører opp til 2. etasje, som inneholder to soverom og en gang med vedovn med gjennomgang til de to soverommene. I tillegg tre kott. Etasjen har 14 m² med ikke-måleverdig areal grunnet lav himlingshøyde under skråtaket. Overflater med tregulv, trepanelte vegger og glatte vegger. Rommene er tomme og bærer preg av lang tids ubeboddhet. Overflater er eldre og slitte. Overflater: Gulv: Gulvbelegg og tregulv. Belegg i entré. Vegger: Trepanel og malte plater. Himling: Trepanel. Lagring: Tre kott i 2. etasje. Kjeller med steinmurer og støpt gulv. På eiendommen er det et frittstående uthus på 11 m² innredet som bod/lager, oppført i bindingsverk med utvendig panel og tak tekket med bølgeblikk. Uthuset er slitt og har mangler og skader. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.07.2026. Bygning: Enebolig med tradisjonell norsk byggemåte i trekonstruksjoner. Ytterveggene er i bindingsverkskonstruksjon fra byggeår, med stående bordkledning. Innvendige etasjeskillere er utført som trebjelkelag. Bygningen har støpt og murt kjellerkonstruksjon med stablet/spekket steinmur. Tilbygget har ringmur murt med Leca blokker e.l. Kjelleren har steinmurer og støpt gulv. Det er krypkjeller under tilbygget og blindkjeller under nordre del av opprinnelig del. Blindkjelleren har ikke tilgjengelig adkomst. Grunnforholdene er ukjente. Tak: Taket har saltak med tretakkonstruksjoner, bordkledd undertak og kaldtloft. Taktekkingen er asfaltshingel fra ca. 1980. Det er stål takrenner og nedløp, og en beslått luftehatt. Pipen er uten synlig beslag i overgangen mot taktekkingen. Pipe/Ildsted: Murt teglpipe med ett løp og luftekanal. Gammel kamin i stue, parafinbrenner er fjernet. Eldre vedovn på kjøkken. Vinduer: Varevinduer med 1-lags glass og 1 + 1-lags glass. Gamle vinduer, ukjent alder. Vindu med isolerglass fra 1983 på bad, samt to vinduer i 2. etasje med ukjent årstall. Dører: Gammel og slitt tredør i inngangen. Tredør til terrassen, innerdør som er kledd med panel utvendig. Gamle og slitte tredører. Trapper/adkomst: Støpt trapp til verandaen. Bratt tretrapp til 2. etasje og enkel trapp til kjeller under lem i gulv. Balkong/terrasse: I trekonstruksjoner. VVS-installasjoner: Vannet er frakoblet. Gamle kobberrør. Gamle avløpsrør, synlig plastavløpsrør i krypkjeller under badet. Det er en ca. 120 liters varmtvannstank. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Defekt vifte på vegg. Tekniske detaljer: Vedfyring og enkelte eldre panelovner. Det mangler røykvarslere og nyere brannslukningsapparat. Uthus: Oppført i bindingsverk med utvendig panel, beiset/malt. Tretakkonstruksjoner, tekket med bølgeblikk. Bygget er slitt og har mangler, skader og skjevheter. Anvendelse er lager. Byggeår er ukjent. Bygget har enkel standard og preg av manglende vedlikehold. Elektrisk anlegg: Eldre anlegg, sikringsskap med skrusikringer (porselensikringer). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Taktekking er ca. 45 år gammel og eldre enn forventet levetid. Fremtidig funksjon og tilstand er usikker grunnet alder. Det bør påregnes snarlig utskifting av taktekkingen, da denne er betydelig eldre enn forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og skader på underliggende konstruksjoner, samt usikkerhet rundt takets videre funksjon. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Pipebeslag bør monteres. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Pipebeslag bør monteres for å hindre vanninntrenging i overgangen mellom pipe og taktekking, da manglende beslag kan føre til fuktskader i takkonstruksjonen. Gamle beslag og renner bør skiftes ut i forbindelse med ny taktekking for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er registrert råteskader i kledningen på enkelte steder. Det er også skader i kledningen og omramminene. Veggen ligger enkelte steder tett mot terreng, noe som medfører økt risiko for råteskader i veggen i disse områdene. Det er observert steder med liten eller ingen isolasjon. Det er ikke lufting bak kledningen. Generelt er det forvitring og skader på gamle komponenter. Råteskadet og skadet kledning bør skiftes ut for å hindre videre skader på konstruksjonen. Bindingsverket bak skadet kledning bør undersøkes før ny kledning monteres. Det bør etableres lufting bak kledningen for å redusere risikoen for fuktskader og råte. Vegger som ligger tett mot terreng bør sikres bedre drenering og lufting for å redusere fuktbelastning. Manglende eller liten isolasjon bør utbedres for å bedre energieffektiviteten og inneklimaet. Generelt bør forvitrede og skadde komponenter vurderes for utskifting for å sikre veggens funksjon og levetid. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er registrert skader, skjevheter, forvitringer og utglidning. Det er også observert provisoriske fundamenter. Nyetablering kan være et bedre alternativ enn renovering. Det bør gjennomføres utbedringer av skader, skjevheter, forvitringer og utglidning for å sikre konstruksjonens stabilitet og levetid. Provisoriske fundamenter bør erstattes med varige og forskriftsmessige løsninger for å redusere risikoen for ytterligere setninger, skader eller sammenbrudd. Manglende utbedring kan føre til økt fare for konstruksjonssvikt og redusert sikkerhet for brukere. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipa har skader. Sotvann/ tjære har stedvis trukket gjennom pipa på loft. Det tyder på at pipetoppen er i dårlig forfatning og slitt, anbefaler ytterligere undersøkelser. Skader i pipetoppen. Topp plata er provisorisk festet. Pipen bør undersøkes nærmere av fagkyndig for å kartlegge omfanget av skader og nødvendige utbedringer. Tiltak for å utbedre skader og sikre tett og funksjonell pipe bør iverksettes for å unngå skader fra sotvann/tjære, som kan føre til fuktskader, forringelse av murverket og økt brannfare. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for vanninntrengning, ytterligere forringelse av pipa, samt fare for brann og skader på bygningen. Det må utføres nødvendige utbedringer av pipa og pipetoppen for å hindre videre skader og lekkasjer av sotvann/tjære. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for ytterligere forringelse av pipa, lekkasjer til omkringliggende konstruksjoner, samt potensiell brannfare. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Fukt i kjeller. Ved fuktmåling i etasjeskillet over kjelleren ble det registrert fuktverdier som er skadelige for treverk. Råteskader i treverk som har kontakt med gulvet. Det er observert edderkopp-egg hengende i taket i kjelleren, noe som kan indikere et fuktig kjellermiljø. Det er synlige fuktmerker i gulvet. Det er kjellerlukt som følge av fuktproblematikk. Det må iverksettes tiltak for å redusere fuktigheten i kjelleren, Alt treverk med fuktskader må skiftes ut. Tørrere kjeller må etableres. Fuktskadet treverk må skiftes. Fuktsikring og bereder ventilering må etableres Konsekvens: Ytterligere fuktskader , fuktinnsig og dårlig inneklima om tiltak ikke utføres. Sjekkes ytterligere. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfang av fuktproblematikken. Tiltak for å redusere fuktinntrengning og bedre ventilasjonen i kjelleren bør vurderes, for å unngå utvikling av råte, sopp og skader på konstruksjonen. Ved vedvarende fuktproblemer kan det oppstå helseskadelige forhold og redusert levetid på bygget. - Blindkjeller under nordre del av opprinnelig del | Det er ikke adkomst til blindkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Blindkjelleren er en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader, på grunn av fukt. Det er ingen (ikke påvist) ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det må forventes større risiko for fuktskader og fuktproblemer i blindkjelleren sammenlignet med øvrige kjellerarealer, grunnet begrenset ventilasjon. En blindkjeller har mindre ventilering og dermed økt risiko for skader. Forholdene i kjelleren for øvrig er beskrevet under punktet "Rom under terreng". Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Inspeksjonsmuligheter må etableres. Manglende ventilasjon kan føre til betydelig fuktoppbygging, med høy risiko for mugg-, råte- og skader på konstruksjonen samt dårlig inneklima. Ventilering må etableres. Det bør om mulig etableres adkomst til blindkjelleren for å kunne inspisere forholdene nærmere. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå ytterligere skader på konstruksjonen over tid. Konstruksjonen bør overvåkes jevnlig, og nødvendige utbedringer må påregnes. - Innvendige trapper | Kjellertrappen har fuktskader. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Kjellertrappen har fuktskader og bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råte, svekket bæreevne og potensielle sikkerhetsproblemer. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det bør vurderes å utbedre eller erstatte trappen for å bedre funksjonalitet og sikkerhet, da dagens utforming medfører økt risiko for fall og personskade ved bruk. - Andre innvendige forhold | Plast er hengt opp på kottet, trolig for å samle opp flis, da det er åpninger i veggen. Veggene bør tettes og etterisoleres for å redusere varmetap og forbedre inneklimaet. Plasten bør fjernes, da den er montert på kald side av konstruksjonen og hindrer naturlig fuktvandring, noe som kan føre til fuktskader og muggdannelse. Uisolerte kott gir økt risiko for kuldebroer og kondensproblemer. - Bad - Generell | Våtrommet er 43 år gammelt, og gulvbelegget er av eldre type som med tiden kan bli porøst og sprekke opp. Dette medfører risiko for forvitringsskader i belegget, som da ikke lenger vil være vanntett. Produsenter oppgir en forventet normal brukstid for slike belegg på rundt 25 år, og det må derfor påregnes behov for oppgradering for å sikre funksjon og tetthet etter dagens krav. Bør oppgraderes før det blir utettheter. Konsekvens: Fare for følgeskader ved utett våtrom. Sjekkes nærmere. - Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende eller defekt avtrekk. Manglende eller defekt avtrekk fra kjøkken kan føre til opphopning av fukt, matos og fettpartikler. Dette kan gi dårlig inneklima, økt risiko for kondens, luktproblemer og på sikt skader på overflater og innredning. Det anbefales å etablere eller utbedre avtrekksløsningen slik at tilstrekkelig ventilasjon oppnås. Dette kan innebære installasjon av ny ventilator eller reparasjon av eksisterende anlegg for å sikre tilfredsstillende funksjon. - Innvendige vannledninger | Gamle rør som ikke har vært i bruk på over 20 år. Huset har stått ubebodd og uten oppvarming over lengre tid, noe som medfører økt risiko for frostskader på rørene. Det bør etableres nye vannledninger, da de eksisterende rørene er gamle og har vært ute av bruk i over 20 år. Gamle rør kan ha skader og være urene, noe som medfører risiko for lekkasjer og at vannet ikke er egnet som drikkevann. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannsberederen har ikke vært i bruk på 20 år og har stått i en uoppvarmet kjeller. Berederen bør skiftes før bruk, da den har stått ubrukt i 20 år i en uoppvarmet kjeller. Konsekvensen ved å ta den i bruk kan være forurenset vann og økt risiko for lekkasje eller funksjonssvikt. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. Det bør foretas terrengjusteringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Tilstanden på vannkvaliteten og mengden vann er ukjent. Det er opplyst om forurenset vann i brønnen og kan ikke benyttes pr dags dato. Avløpsanlegget er gammelt og dagens anlegg kan ikke benyttes. Det må påregnes krav fra kommunen om etablering av nytt avløpsanlegg, samt søknad om ny utslippstillatelse, da vannforsyningen har vært frakoblet og ikke vært i bruk på lang tid. Ny vannkilde må etableres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Takkonstruksjon/Loft | Begrenset ventilasjon er observert. Det er merker etter kondens i undertaket. Aldersrelaterte svekkelser er registrert. Fuktmerker er påvist ved pipe. Deler av flisisolasjonen har forvitret eller forsvunnet. Det bør etableres bedre ventilasjon på loftet for å redusere risikoen for kondens og fuktskader. Merker etter kondens og fukt ved pipe bør undersøkes nærmere, og eventuelle skader utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Aldersrelaterte svekkelser i takkonstruksjonen kan medføre redusert bæreevne og økt risiko for fremtidige skader. Det anbefales derfor jevnlig kontroll og vedlikehold. Det må påregnes utskiftinger, forsterkninger og reparasjoner av konstruksjonen, samt etterisolering, for å opprettholde funksjon og redusere risiko for ytterligere skader. Ytterligere skader og mangler vil kunne oppstå dersom tiltak ikke iverksettes umiddelbart. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduene er slitte og har skader etter kondens og fukt, men det er ikke oppgitt hvor dette er observert. De gamle vinduene har dårlig isolasjonsevne. Vinduene bør enten skiftes ut eller renoveres for å utbedre skader etter kondens og fukt, samt forbedre isolasjonsevnen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, vil det være økt risiko for varmetap, videre fuktskader og forringelse av inneklimaet. - Ytterdører | Dørene er gamle og slitte. Ytterdøren er ufagmessig tilpasset. Dørene bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig tetthet og funksjon. Ytterdøren er ufagmessig tilpasset, noe som øker risikoen for redusert kvalitet, dårlig isolasjon og fremtidige skader. Det anbefales at ny dør monteres av fagperson for å sikre korrekt utførelse. - Utvendige trapper | Trappen er slitt og har synlige skader. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trappen bør utbedres eller repareres for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for skader ved bruk. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for personskader og ytterligere skader på konstruksjonen. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Overflater - gulv | Gulvene er svært slitte, og enkelte områder har skader. Nyetableringer og oppgraderinger må vurderes. Gulvene bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for skader eller ujevnheter som kan påvirke bruk og sikkerhet. - Overflater - vegger og himlinger | Eldre og utidsmessige overflater med slitasje og skader. Overflater med slitasje og utidsmessig preg bør vurderes oppgradert eller vedlikeholdt for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til ytterligere forringelse og redusert brukskvalitet. Overflatene bør vurderes for oppgradering eller utbedring for å forhindre ytterligere slitasje og skader, samt for å opprettholde et tilfredsstillende innemiljø. Dersom skader ikke utbedres, kan det føre til redusert estetisk kvalitet og i verste fall utvikling av fukt- eller råteskader over tid. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det er registrert på 17 mm i stue nord og kjøkken og 35 mm i stue nord. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Konsekvensen av store høydeforskjeller er redusert brukervennlighet, økt risiko for skjev belastning på konstruksjonen, samt mulig forkortet levetid på gulvbelegg og innredning. - Krypkjeller | Ved fuktmåling i etasjeskillet ble det målt verdier som ligger i grenseland for hva som er skadelig for treverk. Fuktmålingen er utført svært nær luken, hvor det erfaringsmessig er tørrest. Det kan derfor ikke utelukkes at det forekommer høyere og skadelige verdier lenger inn, spesielt der terrenget ligger tett opp mot veggkonstruksjonen. Bedre ventilasjon må etableres. Det anbefales å foreta grundigere undersøkelser av krypkjelleren, spesielt i de områdene som ikke er tilgjengelige fra luken, for å avdekke eventuelle skjulte fuktskader. Dersom det påvises forhøyede fuktverdier eller skader, må nødvendige utbedringer eller utskifting av skadet treverk gjennomføres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risikoen for råte og sopp. Manglende tiltak kan føre til ytterligere skader på konstruksjonen. Bedre ventilasjon må etableres for å redusere risikoen for fuktproblemer og muggdannelse i krypkjelleren. Mangelfull ventilasjon kan føre til forhøyet luftfuktighet, kondens og skader på konstruksjonen over tid. - Innvendige dører | Eldre innerdører med bruksslitasje. Dørene bør vurderes utbedret eller skiftes ut for å sikre funksjon og forhindre ytterligere skader og mangler. Vedlikehold vil forlenge levetiden. Justering av dørblad bør utføres der det er behov. Dersom tiltak ikke utføres, vil det være økt risiko for redusert funksjon og ytterligere slitasje. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Tiltak bør iverksettes for å håndtere registrerte skadedyr og insekter i boligen. Det anbefales å følge opp med egnet skadedyrbekjempelse. - Kjøkken - Overflater og innredning | Må påregne nyetablering. Det bør påregnes utskifting eller oppgradering av kjøkkeninnredningen for å sikre funksjonalitet og hindre ytterligere slitasje eller skader. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert brukervennlighet, økt risiko for følgeskader og lavere verdi på kjøkkenet. - Innvendige avløpsrør | Rør som ikke har vært i bruk på 20 år har ukjent tilstand. Det er økt risiko for utettheter og skader ved eventuell gjenbruk. Huset har stått ubebodd og uten oppvarming over lengre tid. Dette medfører økt risiko for frostskader på avløpsrørene. Det er gamle avløpsrør i huset, noe som medfører økt risiko for slitasje og lekkasjer sammenlignet med nyere rørtyper. Avløpsrørene bør kontrolleres for eventuelle frostskader før anlegget tas i bruk, for å unngå lekkasjer og følgeskader som kan oppstå ved skjulte skader på rørene etter lengre tids inaktivitet og manglende oppvarming. Gamle avløpsrør bør vurderes for utskiftning for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Eldre rør har økt sannsynlighet for slitasje og skader, noe som kan føre til vannskader og kostbare reparasjoner dersom lekkasje oppstår. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv) | Det anbefales å etablere nye varmekilder i huset grunnet eksisterende varmekilders alder. Det bør etableres nye varmekilder i boligen, da dagens varmekilder er gamle og kan ha redusert funksjon og sikkerhet. Konsekvensen av å ikke oppgradere er økt risiko for driftsstans, ineffektiv oppvarming og potensielt høyere brannfare. - Fuktsikring og drenering | Eldste del av bygningen har ikke fuktsikring. Fukt i kjeller skyldes manglende eller ikke fungerende drenering. Det bør etableres fuktsikring og drenering for å hindre fuktinntrengning i kjeller. Konsekvensen av manglende eller ikke fungerende drenering er økt risiko for fuktskader, råte og forringelse av konstruksjonen. Det bør vurderes tiltak for å forbedre drenering og fuktsikring rundt grunnmuren, da dagens løsning har påviste svakheter og mangler. Konsekvensen av utilstrekkelig drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning, som kan føre til skader på konstruksjonen. Se også punktet "rom under terreng" for ytterligere vurderinger. Tiltak for å oppnå en tørrere kjeller bør vurderes nærmere av graveentreprenør. Det må påregnes at det kan være utfordrende å få denne typen bygg helt tørr selv etter utbedring av drenering og fuktsikring. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har skjevheter, sprekker, forvitringer og skader. Grunnmuren må forsterkes og repareres for å hindre ytterligere skader. - Grunnmur og fundamenter - 1 | Grunnmuren har sprekkdannelser. Skaden må utbedres. Sprekkdannelser i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre utvikling av skader og redusere risiko for fuktinntrenging og svekkelse av konstruksjonen. - Septiktank | Det må påregnes at det kan komme pålegg om nyetablering av septiktank. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Høye radonverdier kan øke risikoen for lungekreft ved langvarig eksponering, spesielt i kombinasjon med tobakksrøyk. Kilde kreftforeningen. - Branntekniske forhold | Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det bør umiddelbart installeres røykvarslere og brannslukningsapparat i henhold til gjeldende forskrifter dersom boligen skal bebos. Manglende brannvarslingsutstyr medfører økt risiko for personskade og materielle skader ved brann. - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Høye radonverdier kan øke risikoen for lungekreft ved langvarig eksponering, spesielt i kombinasjon med tobakksrøyk. Kilde kreftforeningen. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det bør vurderes å utbedre eller erstatte trappen for å bedre funksjonalitet og sikkerhet, da dagens utforming medfører økt risiko for fall og personskade ved bruk. Det bør umiddelbart installeres røykvarslere og brannslukningsapparat i henhold til gjeldende forskrifter dersom boligen skal bebos. Manglende brannvarslingsutstyr medfører økt risiko for personskade og materielle skader ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Oppvarmingen består av en eldre vedovn på kjøkkenet, en eldre kamin i stuen (der parafinbrenneren er fjernet), samt enkelte eldre panelovner. Tilstandsrapporten indikerer at parafinbrenneren i stuekaminen er fjernet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det foreligger ingen historikk for strømforbruk da boligen har vært ubebodd i over 20 år.

Eiendommen har adkomst via privat vei. Vannforsyning er fra brønn på annen manns eiendom og kan ikke benyttes. Det er pr dags dato ikke vann til eiendommen. Det er registrert privat septikanlegg. Det fremgår ikke av dokumentene om det foreligger gyldig utslippstillatelse. Kommunen har informert om at det er pålegg om at avløpsanlegget må skiftes ut da det ikke oppfyller dagens krav. Nytt anlegg må bekostes av eier og krever søknad. Det må etableres ny vannkilde. Tilstandsrapporten opplyser om dårlig vannkvalitet på brønnvannet og dette vannet kan ikke benyttes.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Enkelte vedlegg viser til tidligere bnr 16. Disse vedleggene er like relevante og gjeldende på bnr 142.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Dette inkluderer renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 5,63,- Fritak dette året. - Eiendomsskatt: kr 2 585,- Totalt: kr 2 590,63 Selger opplyser for 2026: - Renovasjon kr. 2 283,- - Eiendomsskatt kr. 2 585,- Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett. Det påløper derfor ikke gebyrer for dette.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Tilbygg for del med inngang

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. I henhold til områdeanalyse fra NVE/Ambita er det registrert høy aktsomhet for radon for eiendommen. I tilstandsrapporten er det opplyst at bygget ikke har radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.