Komnesveien 21

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 41 m²
BRA-i: 41 m²
TBA: 4 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i lomme langs veien ca 30 m nedenfor hytta.

Eiendom

Tomteareal er 3 012 m² på eiet tomt.

Eiendommen er en skrånende naturtomt med fjell i grunnen. Tomten er hovedsakelig bevokst med trær og stedegen vegetasjon. I tillegg til den bebygde hyttetomten på 877.10 m², medfølger en ubebygd inntilliggende tomt på 2 135 m². Eiendommen har veirett på Komnesveien og er tilknyttet Komnesveien veilag, som er ansvarlig for vedlikehold og vinterdrift. Kostnadene fordeles på medlemmene. Det er også tinglyst rett til vann fra en påvist brønn.

Byggeår

1966

Innhold

Fritidsboligen består av følgende rom: Gang, stue, kjøkken, toalettrom og to soverom. Overbygd veranda på 4 m² ved inngangspartiet.

Standard

Gang: Gangen ligger ved inngangspartiet og er kledd med trepanel på vegger og tak. Herfra er det adkomst til toalettrommet, stuen og videre inn i hytta. Finèrdører fører til de øvrige rommene. Stue: Furugulvet strekker seg gjennom stuen, og trepanel på vegger og tak gir rommet en varm, tradisjonell hyttekarakter. Vedovnen står sentrert i rommet. Vinduene slipper inn lys fra flere sider, og det er plass til både sofagruppe og spisebord. En balkongdør i tre med enkeltglass gir utgang til den overbygde verandaen ved inngangspartiet. Kjøkken (TG2): Kjøkkenet er et eget rom med innredning med profilerte fronter og benkeplater av laminat og stål. Det er opplegg for kjøleskap og komfyr. Kjøkkenet har ikke forsert mekanisk avtrekk fra kokesonen, og det er heller ingen integrerte hvitevarer. Innredningen er av eldre dato og har oppgraderingsbehov. Soverom: Hytta har to soverom, begge med trepanel på vegger og tak. Rommene er kompakte med plass til enkeltseng. Hvert rom har et lite vindu mot skogen. Overflater og uttrykk er fra byggeår. Toalettrom (TG3): Toalettrommet har vinyl på gulv og panel på vegger og tak. Innredningen består av nedfelt servant og forbrenningstoalett. Toalettrommet har oppgraderingsbehov. Veranda: Ved inngangspartiet ligger en overbygd veranda utført i betong med rekkverk i stål. Takoverbygget er skadet etter at et tre har truffet konstruksjonen, og det er registrert deformasjoner og nedbøyninger i takflatene. Konstruksjonen er midlertidig sikret og må utbedres av kvalifisert fagperson. Rekkverket er lavere enn dagens krav. Overflater (TG2): Gulv: Parkett/furu i stue. Vinyl på toalettrom. Vegger: Trepanel i stue og soverom. Panel på toalettrom. Himling: Trepanel i stue og soverom. Panel på toalettrom. Lagring: Krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning (TG3/2): Bygget er oppført ca. 1966 og fremstår i all hovedsak i opprinnelig stand konstruksjonsmessig. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Bygningen har betonggrunnmur på byggegrunn av fjell, og har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. Boligen har ingen drenering, og terrenget faller inn mot bygningen. Bygget har som følge av alder og manglende vedlikehold redusert tilstand og begrenset restlevetid på flere bygningsdeler fra byggeår. Tak (TG3/2): Takkonstruksjonen har taksperrer i tre. Taktekkingen er av pappshingel og er besiktiget fra takfot. Det er sorte renner, nedløp og beslag i plastbelagt stål. Pipe/Ildsted (TG2): Boligen har mursteinspipe, vedovn og sotluke/feieluke. Vinduer (TG2): Bygningen har trevinduer med enkeltglass fra byggeåret, samt vinduer med 2-lags glass fra 80-tallet. Dører (TG2): Bygningen har balkongdør i tre med enkeltglass og enkel dør i tre til gangen. Innvendig har boligen finèrdører. Trapper/adkomst: Betongtrapp ved inngangsparti. Veranda (TG3): Overbygd veranda ved inngangspartiet, utført i betong med rekkverk i stål. VVS-installasjoner (TG2): Innvendige vannledninger er av kobber. Det er avløpsrør av plast. Ventilasjon (TG3): Boligen har naturlig ventilasjon. Det er ingen ventilering fra kjøkken, og toalettrom har ingen ventilering fra rommet. Elektrisk anlegg: Det elektriske anlegget ble opprinnelig installert i 1966. Det er montert et eget sikringsskap til et 12-volts solcelleanlegg der arbeidene er utført av eier selv uten fremlagt dokumentasjon. Det er ikke oppgitt spesifikk informasjon om plasseringen av hovedsikringsskap eller bruk av automatsikringer utover at det mangler kursfortegnelse, og det er påvist utette kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei. 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1966. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? - Nei. Det er blitt utført arbeid ifm 12-volts solcelleanlegg. Det foreligger ikke dokumentasjon for dette da eier har utført dette. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank. - Nei. 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei. 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja. 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei. 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. Det er mer enn 5 år siden anlegget er kontrollert av elektrofaglig person, samt at det ikke er fremlagt samsvarserklæring for utførte arbeider etter 1999, så anbefales en utvidet el-kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/Loft | Det er ingen lufting i konstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Lufting/ventilering bør forbedres. Lufting/ventilering må etableres for å sikre tilstrekkelig uttørking av konstruksjonen og forhindre videre fuktskader. Påviste fuktskjolder bør undersøkes nærmere og eventuelle skader utbedres. Manglende lufting medfører økt risiko for kondens, råte og soppdannelse, noe som kan svekke takkonstruksjonens bæreevne og levetid. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Takoverbygget er påført skade etter at et tre har truffet konstruksjonen. Det er registrert deformasjoner og nedbøyninger i takflatene, samt skjevheter i bærende deler. Konstruksjonen fremstår som midlertidig sikret med provisoriske understøttelser. Skadene på takoverbygget må utbedres av kvalifisert fagperson for å sikre konstruksjonens stabilitet og bæreevne. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det risiko for ytterligere skader, redusert sikkerhet og mulig sammenbrudd av konstruksjonen. - Krypkjeller | Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Det er begrenset ventilering/luftgjennomstrømning i krypkjeller. Fra krypkjeller er det observert skade/åpning i stubbegulvet, hvor isolasjon er synlig. Krypkjelleren har begrenset tilkomst slik at kontrollen er ikke fullstendig. Det gjøres oppmerksom på at en krypkjeller er en utsatt konstruksjon hvor det er små marginer før skader oppstår, og en inspeksjon av hele krypkjelleren er viktig for stadfesting av tilstand. Bedre ventilering må etableres for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning i krypkjelleren og redusere risikoen for fuktskader. Det anbefales å gjennomføre en grundigere inspeksjon av hele krypkjelleren for å kartlegge eventuelt skadeomfang, da begrenset tilkomst gir økt usikkerhet om tilstanden. Konsekvensen av manglende tiltak kan være utvikling av råte, muggsopp og skader på bærende konstruksjoner, samt økte utbedringskostnader over tid. - Ventilasjon | Ingen ventilering utover åpning av vindu. Bedre ventilering må etableres. - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det bør foretas terrengjusteringer. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Vinylbelegget på gulvet er stedvis ikke tilstrekkelig festet til underlaget og det er registrert bobler og oppbulinger flere steder. Det er opplyst at toalettet ikke fungerer ved enkelte tilfeller. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Vinylbelegget bør festes forsvarlig til underlaget, og eventuelle bobler og oppbulinger utbedres. Toalettet bør kontrolleres og eventuelt utbedres av kvalifisert personell for å sikre funksjon. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tekkingen har mye mose og slitasje på grunn av elde. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales utbedring av taktekkingen for å forhindre ytterligere slitasje og fuktskader. Overvåk tilstanden jevnlig, da taktekking og undertak nærmer seg slutten av forventet brukstid, noe som øker risikoen for lekkasjer og skader på underliggende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å hindre fuktopphopning og råteskader i konstruksjonen. Værslitt og oppsprukket trevirke bør utbedres eller skiftes for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for fuktskader i veggkonstruksjonen. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Noe eldre vinduer som har noe begrenset isolasjonsevne sammenlignet med dagens vinduer. Tilstandsgrad er satt ut fra alder og tilstand på bygningsdelen. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Noe eldre ytterdører som har noe begrenset isolasjonsevne sammenlignet med dagens dører. Tilstandsgrad er satt ut fra alder og tilstand på bygningsdelen. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. - Overflater | Overflatene fremstår i hovedsak fra byggeår og bærer noe preg av alder og bruksslitasje. Det er registrert noe slitasje og normalt vedlikeholdsbehov på flere overflater. Overflatene er i hovedsak fra byggeår, og det må påregnes behov for utbedring eller utskifting som følge av alder og normal slitasje. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er gjennom stue registrert 20-30 mm høydeforskjell. NS 3420 fastsetter krav til plan- og retningsavvik for nye boliger. For brukte boliger finnes det derimot ingen tilsvarende krav, og det må forventes visse skjevheter i eldre konstruksjoner som følge av krymping, nedbøyninger og andre naturlige endringer over tid. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist at vannrør som er utsatt for kulde har mangelfull isolering. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Vannrør must isoleres i kalde rom. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det bør etableres drenering og utvendig fuktsikring av grunnmuren for å forhindre fuktinntrengning i kjeller/underetasje. Manglende drenering medfører økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningskonstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert løs puss på muroverflater. Løs puss på muroverflater bør utbedres for å hindre at fukt og vann trenger inn i konstruksjonen, noe som kan føre til ytterligere skader og økt vedlikeholdsbehov. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. - Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Balkong/terrasse - Rekkverk | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Vedfyring. Boligen har mursteinspipe med røykløp og vedovn installert i stuen. Det foreligger anmerkning fra brannvesenet om at sotluken er montert for nære brennbart materiale. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Det er etablert et veilag for Komnesveien som har ansvaret for vedlikehold og vinterdrift. Eiendommen er tilknyttet kommunal vannforsyning via privat stikkledning. Kommunen opplyser at fritidsboligen kun har sommervann. Ledningen fra bygningen og fram til kommunens hovedledning er eiers ansvar og eiendom. Komnesveien 21 har ikke en godkjent avløpsløsning eller tillatelse til å ha innlagt vann. Kommunalt sommervann skal i utgangspunktet være til hyttevegg. Ønsker ny eier å legge inn vann, må de søke om utslippstillatelse. Muligheten for å få tillatelse til utslipp i dette området er svært begrenset. Her er det fjell i grunnen og ingen bekk med helårs vannføring i nærheten. Det er også usikkert om det er mulig med slamtømming. Se mer informasjon i vedlegget i salgsoppgaven. Det er ikke offentlig avløp i nærheten. Det er tinglyst en bestemmelse om vei og vannrett datert 17.09.1966. Ifølge skjøtet har eiendommen rett til vei frem til parsellen og rett til vann i en påvist brønn, mot en forpliktelse om å delta i vedlikeholdet av veien.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 3 996 - Feiing: kr 495 - Vann: kr 2 740,08 Totalt: kr 7 231,08 Årsprognose for 2026 er kr 7 451,18.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Ved kjøp av ubebygget tomt på mer enn 2 dekar til bolig- og fritidsformål samt annet enn landbruksformål f.eks. anlegg og næring, må hver kjøper fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet. I egenerklæringen må kjøper bekrefter at ervervet er konsesjonsfritt.   Vær oppmerksom på at konsesjonsfrihet etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr.  2 er betinget av at tomten ligger i et område som i kommuneplanen eller reguleringsplanen er lagt ut til noen annet enn landbruksformål, f.eks.  bebyggelse, anlegg og næring, og der tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonsfriheten er betinget av at tomten blir bebygd innen 5 år. Formålet med betingelsen er å sikre at regulerte tomter faktisk tas i bruk, hindre at arealer blir liggende ubebygde over tid og bidra til å bedre utnyttelsen av eksisterende infrastruktur. Kommunen har en rett til å sette en frist for at erververen søker konsesjon, dersom tomten ikke bebygges innen femårsfristen. Kommunen har adgang til, men ingen plikt, til å følge opp manglende overholdes av byggeplikten. Konsesjonsrisikoen i slike tilfeller tilligger kjøper. 

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 231,08
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt på boligeiendom.