Nedre Kortaveg 3

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 211 m²
BRA-i: 198 m²
BRA-e: 13 m²
TBA: 27 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger parkering på egen gårdsplass samt én biloppstillingsplass i felles garasjerekke, merket nr. 3, ved innkjøringen til boligområdet. Garasjeplassen ligger på realsameiets tomt, gnr. 12, bnr. 332, hvor det er tinglyst en ideell andel på 1/14.

Eiendom

Tomteareal er 527 m² på eiet tomt.

Eiet tomt som er tilnærmet flat og opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset. Eiendommen har i tillegg en ideell andel på 1/14 i et realsameie (gnr. 12, bnr. 332) som omfatter fellesarealer.

Byggeår

1971

Innhold

Eneboligen går over 1. etasje og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, gang, stue, kjøkken, tre soverom, bad, vaskerom og bod/klesrom. Kjeller: Gang/trapperom, gang, kjellerstue, to soverom, toalettrom og to boder. Fra stuen i 1. etasje er det adkomst til en terrasse på 27 m². Boligen disponerer i tillegg en garasjeplass på 13 m² i felles garasjeanlegg. Parkeringsarealet er ikke medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv for opprinnelig bolig fra 1971. Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998. Dette innebærer at byggverkene lovlig kan brukes og omsettes uten at det foreligger ferdigattest. Det betyr imidlertid ikke at ulovlige bygde tiltak blir lovlige. Manglende midlertidig brukstillatelse medfører imidlertid at byggesaken ikke er korrekt avsluttet og kommunen kan pålegge eier å iverksette tiltak som gjør at midlertidig brukstillatelse kan utstedes. Det foreligger ferdigattest for bruksendring kjeller datert 28.03.2022. Eiendommen har i tillegg en terrasseplatting (27 m²) og disponerer en parkeringsplass i et felles garasjeanlegg i rekke hvor byggeår er ukjent. For underetasjen/kjelleren foreligger det tegninger i forbindelse med bruksendringen fra 2022, som stemmer med dagens bruk. Disse er ikke stemplet fra kommunen, men tegningene er mottatt fra kommunen som har disse registrert i matrikkelen. For 1. etasje foreligger det godkjente tegninger, men dagens planløsning avviker fra disse. Et kott er innlemmet i vindfanget, en matbod og vedbod er slått sammen til klesrom/bod, og den opprinnelige sportsboden er erstattet med trappenedgang til kjelleren. Bruksendring fra tilleggsdel (kott, sportsbod) til formål innenfor hoveddel (vindfang, trapperom) er normalt søknadspliktige tiltak. Det foreligger ikke dokumentasjon på at disse endringene i 1. etasje er byggemeldt eller godkjent. Fasadetegningene samsvarer ikke fullt ut med dagens utførelse. Det er blant annet oppført en terrasse og en tretrapp foran inngangspartiet som ikke fremkommer av fasadetegningene. Begge er utført i trekonstruksjoner.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1971 er bygget over ett plan med kjeller, og rommer til sammen fem soverom fordelt på de to etasjene. Kjelleren ble innredet i perioden 2021/2022 og har ferdigattest fra 2022. I 1. etasje finner du de viktigste oppholdsrommene: stue med ildsted og direkte utgang til en romslig terrasseplatting mot vest, kjøkken, bad, vaskerom og tre soverom. Kjelleren har kjellerstue, to innredede rom, toalettrom og boder. Oppvarmingen skjer ved hjelp av ildsted, luft-til-luft varmepumpe fra 2011 i stuen og panelovner. Vinduer er i hovedsak fra 2007 og 2020. Vindfang: Inngangspartiet er et vindfang med profilerte dører og sikringsskap plassert her. Fra vindfanget åpner boligen seg opp i en romslig gang som leder videre til de øvrige rommene i 1. etasje. Gang (1. etasje): Gangen i 1. etasje er bred og gir god plass til å henge fra seg yttertøy. Herfra har du adkomst til stue, kjøkken, bad, vaskerom og soverommene. Laminatgulv og malte glatte vegger gir et lyst og ryddig inntrykk. Stue: Ildstedet er det første du legger merke til i stuen: en frittstående ovn montert ved pipe i lettklinkerblokker, med flislagt underlag. Luft-til-luft varmepumpen fra 2011 sitter på veggen og supplerer varmen. Rommet har god plass til sofagruppe og spisebord, og en bueformet åpning leder videre mot kjøkkenet. Balkongdøren i treverk fra 2008 gir direkte utgang til terrasseplattingen mot vest. Terrasse: Terrasseplattingen mot vest har plass til både loungemøbler og spiseplass utendørs. Konstruksjonen er fundamentert med betongsøyler og har overflater i treverk. Plattingen har vedlikeholdsbehov, og rekkverket er underdimensjonert i forhold til gjeldende krav. Kjøkken: Kjøkkeninnredningen har heltre fronter med profilerte dører og enkelte glassfronter, samt laminert benkeplate med kjøkkenkum. Laminatplater og belysning over benkeplaten. Innredningen har plass til frittstående oppvaskmaskin og kjøleskap, og det er integrert mikrobølgeovn og stekeovn i høyskapet. Koketopp er montert i benkeplate. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er installert, men har redusert kapasitet og bør kontrolleres eller skiftes. Bad (1. etasje): Badet i 1. etasje har fliser på gulv og vegger, og formpresset panel i taket. Gulvvarme. Mekanisk avtrekk med tilluft via dør. Innredningen består av servant med underskap, speil med tilhørende belysning, dusjhjørne med glassdører og veggmontert wc. Servant ble byttet i 2026. Vaskerom: Vaskerommet er i 1. etasje og har innredning med profilerte fronter og benkeplate i laminat, samt opplegg for vaskemaskin. Overflater ble oppgradert i 2013 med påstøp med varmekabler på opprinnelig gulv, etterisolering av yttervegger og nye innvendige overflater. Rommet har en ytterdør i treverk og naturlig avtrekk. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov: tettesjikt og slukløsning har utlevd forventet levetid, og det er uegnede materialer i våtsoner. Det bør etableres mekanisk avtrekk ved videre bruk. Soverom 1 (1. etasje): Et romslig soverom med god plass til dobbeltseng og nattbord. Vindu mot hagen. Soverom 2 og 3 (1. etasje): To soverom av mer beskjeden størrelse, begge med vinduer og plass til seng. Rommene egner seg godt som barnerom eller gjesterom. Bod/klesrom (1. etasje): Bod og klesrom i 1. etasje er etablert ved at tidligere matbod og vedbod er slått sammen, med adkomst fra vaskerommet. Rommet fungerer i dag som walk-in med plass til klesstativ og skuffer. Kjeller: Kjelleren ble innredet i perioden 2021/2022 og har ferdigattest fra 2022. Adkomsten fra 1. etasje går via en tretrapp. Takhøyden i trapperommet er målt til 194 cm, noe som er under gjeldende krav på 2,0 meter for innredede rom, og det anbefales å undersøke dette nærmere med kommunen. Kjelleren har gang, kjellerstue, to innredede rom, toalettrom og boder. Det er påvist fuktskjolder på overflater i deler av kjelleren, og konstruksjoner mot terreng innebærer risiko for skjulte fukt- og råteskader. I kjellerens trapperom er takhøyden målt til ca. 194 cm, og det anbefales å avklare med kommunen om trapperommet er godkjent som adkomst til kjellerplanet. Takhøyden er lavere enn 2,0 meter. Begge soverommene i kjelleren har rømningsvinduer, men høyden fra gulv til underkant vindu er ca. 135 cm. Det kan være behov for tiltak som fastmontert trinn eller plattform for å lette rømningen. Lysgravene er heller ikke sikret mot tildekking av snø. Kjellerstue: Kjellerstuen er innredet med panelkledde vegger og har plass til sofagruppe og TV-møblement. Rommet har adkomst fra gangen i kjelleren og trapp opp til 1. etasje. Innredede rom i kjeller: Kjelleren har to innredede rom som i dag brukes som soverom. Begge rommene har vinduer og laminatgulv. Rommene er innredet etter byggeåret og har ferdigattest fra 2022. Toalettrom (kjeller): Toalettrommet i kjelleren har laminat på gulv, gulvvarme, panelplater på vegger og formpresset panel i taket. Innredningen består av vegghengt toalett, servant med underskap og speil. Ventilasjonen er naturlig via ventil. Overflater: Gulv: Laminat i stue, gang og soverom i 1. etasje. Fliser med elektriske varmekabler på vaskerom. Fliser med gulvvarme på bad i 1. etasje. Laminat i toalettrom og innredede rom i kjeller. Betonggulv og gulvbelegg i boder og uinnredede deler av kjeller. Vegger: Panelplater og trepanel i vaskerom, kjeller og boder. Malte glatte flater og malt strie i stue, gang og soverom. Fliser på bad. Himling: Panel og formpresset panel i bad, vaskerom og toalettrom. Himlingsplater i kjellerbod. Takhøyde i 1. etasje er målt til 236 cm. Takhøyde i kjelleren er målt til varierende, men målt 212 cm og 194 cm. Gang/trapperom i kjeller har takhøyde under 200 cm. Lagring: Boligen har bod/klesrom i 1. etasje, etablert ved sammenslåing av tidligere matbod og vedbod, med adkomst fra vaskerommet. I kjelleren finnes det gang/trapperom, bod, ytterligere bod 2 samt en kjellerbod med eternittplater i himlingen. Boligen disponerer også garasjeplass på 13 m² i felles garasjeanlegg, merket nr. 3, plassert ved innkjøringen til boligområdet. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.08.2026. Bygning: Enebolig fra 1971 med grunnmur av betong med kjeller. Yttervegger er i trekonstruksjoner med liggende og stående utvendig trekledning. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner, og det er asbestholdige plater i etasjeskillet. Kjelleren har støpt gulv på grunn. Bygget hadde ikke krav til radonsperre. Deler av kjelleren har oppforet gulv og innvendige utforede vegger på deler av grunnmuren. Kjelleren ble i store deler innredet i perioden 2020-2022. Byggegrunn er ikke kjent da den er nedgravd og grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tak: Taket er tekket med metallplater fra 2013. Opprinnelig shingel er benyttet som undertak. Konstruksjonen er et mønet skråtak i trekonstruksjoner med prefabrikkerte W-takstoler og undertaksbord. Det er et kaldt loft med lufteventiler i gavl og luftespalte i raft. Adkomst til loftet er fra luke. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er i metall, og vindskier er i treverk, fra 2019. Pipe/Ildsted: Pipe i lettklinkerblokker. Ildsted er montert i stue i 1.etasje. Vinduer: Trevinduer med 2-lags isolerglass. Alder på isolerglass er i hovedsak fra 2007 og 2020. Dører: Ytterdør i treverk med sidefelt med 2-lags isolerglass fra 2007. Balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass fra 2008. Ytterdør på vaskerom i treverk av ukjent alder. Innvendig er det profilerte dører. Døren mellom vindfang og stue er fjernet. Trapper/adkomst: Trapp i treverk foran inngangen, oppført i trekonstruksjoner. Mellom etasjene er det trapper av treverk. Balkong/terrasse: Terrasseplatting mot vest med adkomst fra stue. Den er fundamentert med betongsøyler, og har konstruksjoner og overflater i treverk. Rekkverkhøyden er 94 cm. Terrasseplattingen inngår i åpent areal (TBA). VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er i plast og kobber/metall av varierende alder. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert på bod i kjeller. Rør-i-rør-opplegg er ikke ført til samleskap og er ikke montert vannskadesikkert. Synlige avløpsrør er i plast av varierende alder. Lufting fra avløp er ikke ført over tak. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 1994 er plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft tilføres gjennom ventiler i yttervegg og vinduer, eller ved aktiv lufting. Brukt luft suges ut av mekanisk avtrekk eller naturlig oppdrift. Det er mekanisk avtrekk fra bad og kjøkken. Ventilasjonskanaler er ikke korrekt utført, da det mangler isolasjon. Badet har mekanisk avtrekk og tilluft via dør. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vaskerom har naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av vedfyring og strøm, i hovedsak ved hjelp av panelovner og en luft-til-luft varmepumpe fra 2011 plassert i stue. Brannslukkingsutstyr består av røykvarsler og brannslukkingsapparat. Garasje: Boligen disponerer garasjeplass i felles garasjeanlegg. Garasjen ligger ved innkjøring til boligområdet og er merket nr. 3. Arealet er ca. 13 m². Bygningen er ikke teknisk/tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskapet er plassert i vindfang. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra boligen rundt hele huset. Terrenget rundt boligen bør ha et fallforhold på minimum 1:50 3 meter fra grunnmur/huset. Stedvis fall på terreng mot bygning. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 så må fallforhold på terreng endres. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er uegnede materialer i våtsoner. Tettesjikt/membran og slukløsningen har utlevd forventet levetid. Det registreres sprekker i fuger. Bom i fliser registrert og enkelte fliser ligger ujamt. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall til sluk. Ikke tilfredsstillende ventilering. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om rommet ikke normalt sett utsettes for direkte vann, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Ved fritt vann på overflater som ikke er fuktbestandige, kan fukt over tid trenge inn i underlaget. Dette kan føre til misfarging, sopp-/muggdannelse og redusert bestandighet i både betong og overflater. Langvarig gjennomfukting kan også påvirke betong og armering, med risiko for nedbrytning og korrosjon, noe som over tid kan svekke konstruksjonens styrke og levetid. For videre bruk anbefales det å etablere et våtrom utført etter dagens krav. Det bør etableres mekanisk avtrekk og funksjon for tilluft ved videre bruk av rommet. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Forventet funksjonstid på undertak er oppnådd og bygningsdelen har en usikker fremtidig funksjon. Eldre tekking er brukt som undertak. Når undertak har forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for lekkasje, skader og behov for vedlikehold eller utskifting eller reparasjon av deler av taktekkingen i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Ut ifra alder kan skader oppstå på eldre undertak. Slitasje og manglende tilpasning kan medføre redusert levetid, svekket funksjon og høyere sannsynlighet for lekkasjer og følgeskader. Ved behov bør eldre tekking fjernes og erstattes med et undertak som tilfredsstiller gjeldende standarder for tetthet og ventilasjon. - Takkonstruksjon/Loft | Fuktmerker/misfarginger er registrert ved gjennomføringer. Hull i insektsnett på luftespalter. Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Det er usikkert om fuktmerker skyldes eldre eller nyere vanngjennomtrengning. Fuktmerker kan ha oppstått ved spesielle værforhold. Gjennomføringer i tak må kontrolleres for å kartlegge årsak til misfarging/fuktmerker. Fuktmerker var tørre på befaringen. Insektstnett bør utbedres på luftespalter for å forhindre skadedyr i takkonstruksjonen. Da deler av konstruksjon er skjult anbefales ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon, og om det er skader. Det må da gjøres bygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. Bygninger oppført før ca. 2000 tåler dårligere tung snø (snølaster), og nedbøyninger kan forekomme vinterstid. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Sprekker nederst på kledning er registrert. Ingen eller liten avstand fra kledning og ned på vannbrett/beslag. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Åpninger i veggkonstruksjon kan føre til at skadedyr etablerer seg, noe som kan skade bygningsmaterialer og medføre reparasjonskostnader. Man må tette glipper/åpninger over 6 mm for å hindre inntrengning. Ved utbedring må lufting av konstruksjonen ivaretas. Sprekker nederst på kledning kan medføre at fukt trenger inn i treverket. Overflatebehandling av endeved/kledning, evt utskiftinger bør påregnes. Bygningsdelen krever jevnlig vedlikehold. Uten tilfredsstillende avstand til vannbrett/beslag vil vann trekkes opp av kledningen og veggen bak. Dette kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake fuktskader. - Vinduer | Ufagmessig arbeid på enkelte innsettingsdetaljer og omramninger rundt vinduer. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Ufagmessig utførelse rundt vinduene kan medføre redusert tetthet mot luft og fukt, og øker risikoen for fuktinntrenging i tilstøtende konstruksjoner over tid. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Det er viktig å følge med på vinduer som ligger helt ned mot terrenget, risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Dette kan forårsake fuktskader i nærliggende konstruksjoner. - Terrasse | Overflater er værslitte. Rekkverk fremstår som underdimensjonert. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Rekkverket er underdimensjonert og kan svikte ved større belastning, noe som gir økt risiko for fallulykker. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav. - Utvendige trapper | Konstruksjonen har skjevheter. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Skjevheter i konstruksjonen kan medføre redusert funksjon og estetisk kvalitet, samt økt belastning på tilstøtende konstruksjoner. Ved behov bør det utføres utbedring eller forsterkning av bærende deler. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det gjøres oppmerksom på at stubbloftplater kan være asbestholdige. Boring og montering i platene bør unngås. Mindre riss og sprekker i betonggulv, er ikke unormalt byggeåret tatt i betraktning. Støpte plater vil alltid ha enkelte skjevheter. Eldre betonggulv var normalt ikke armert, og er ikke dimensjonert slik som dagens gulv. Det er registrert betydelig nivåforskjell mellom rom (mellom kjøkken og vaskerom). Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Skjevheter i konstruksjon må ses på i sammenheng med fundamentering og grunn. Planavvik kan føre til at overflater som legges får feil slitasje over tid, samt skader i overganger og skjøter som kan føre til knirk og kosmetiske feil over tid. Møblering kan også være noe utfordrende ved større skjevheter. Asbestholdig materiale bør håndteres av spesialfirma. Asbestholdig materiale må behandles på forsiktig måte for å unngå spredning av asbestfiber. Det må påregnes ekstra kostnader dersom plater skal fjernes. Innånding av asbestholdig støv kan gi helseskade. Mindre riss og overflatesprekker i eldre betonggulv er vanlig og skyldes typisk svinn, temperaturbevegelser og naturlig aldring. Slike riss har normalt ingen konstruktiv betydning og påvirker i liten grad gulvets bæreevne eller funksjon. De kan imidlertid gi noe ujevnhet i overflater og i enkelte tilfeller bidra til økt støvutvikling. Ingen umiddelbare tiltak anses nødvendige. Dersom rissene utvikler seg, eller dersom gulvet skal overflatebehandles eller påføres nye belegg, kan lokal utbedring eller avretting vurderes. Videre oppfølging anbefales kun ved synlig progresjon. Det er registrert betydelige nivåforskjeller mellom rom i samme etasje, noe som kan medføre snublefare og redusert brukskomfort. Kjøper bør vurdere behovet for utbedring, spesielt med tanke på sikkerhet og fremtidig bruk. For å lukke avviket må nivåforskjellene rettes opp, men dette vil sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en eldre bolig. Ved eventuell fremtidig renovering bør utbedring av skjevheter vurderes for å redusere risiko for ulykker og forbedre bokvalitet. - Pipe/skorsteiner og ildsteder | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. - Rom under terreng | Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil/skader. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Det bemerkes at de utforede yttervegger og oppforede gulv under utvendig terrengnivå er en risikokonstruksjon fordi det er fare skjulte feil og skader. Det kan være fukt/råteskader som ikke er synlig for bygningssakkyndig og det må foretas inngrep i konstruksjon for å avdekke avvik. Da deler av drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene. Kjeller er innredet etter byggeåret, og dette endrer forutsetningene for konstruksjonene. Det er risiko for fuktskader i innebygget konstruksjon. Det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. Plast i yttervegger mot terreng, dette er ikke i henhold til dagens anbefaling pga. stor risiko for skader. Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk via kjellergulv og grunnmur. Sprekker i betonggulv på grunn er registrert. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og utbedre forholdet, samt reparere eller fornye skadede overflater. Punktet må ses i sammenheng med fuktsikring og drenering. Fuktmerker er observert på mur/ gulv i uinnredet rom hvor drenering ikke er oppgradert. Da deler av konstruksjon er kledd inn oppfordres det til ytterligere undersøkelser for å kunne avdekke eventuelle fuktskader. De innvendig utforede veggene og/ evt. oppforede gulv mot terreng innebærer økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, ettersom konstruksjonene ligger mot fuktutsatte flater og ikke kan inspiseres uten inngrep. Eventuell fukt kan hope seg opp bak kledninger og i isolasjon uten synlige tegn i rommet, noe som gjør skadeutvikling vanskelig å oppdage før den er omfattende. Dette gir en usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og fremtidig vedlikeholdsbehov. Når det er plast i konstruksjonen anbefales ytterligere undersøkelser for å avklare omfanget av fukt og eventuelle skader på konstruksjonen. Ut fra resultatet av disse undersøkelsene og bruk av rommene treffes det beslutning om aktuelle utbedringstiltak. Feil oppbygning kan gi konsekvenser i fuktskader/kondens i innebygget konstruksjon. Det anbefales jevnlig observasjon av overflater for tegn til fukt, lukt eller misfarging, samt å sikre god ventilasjon og tilfredsstillende dreneringsforhold rundt bygningen. Dersom konstruksjonen skal bygges om, etterisoleres eller tas i bruk som oppholdsrom, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre tiltak vurderes ved indikasjoner på fukt eller skade. Fuktopptrekk kan føre til nedbrytning av betong og murverk, korrosjon av armering, mugg- og råteskader samt dårlig inneklima. Fukt i støpt plate på grunn må påregnes i eldre boliger da dette ofte er konstruksjoner som ikke har kappilærbrytende lag og fuktsikring under betongplate. Vurder også ventilasjonsforbedring og eventuelt installasjon av avfukter. Om registrerte merknader skyldes defekt drenering, kapilærsug gjennom fundament/gulv eller innvendig kondens er ved visuell besiktigelse ikke mulig å vurdere med sikkerhet. Sprekker i betonggulv er påregnelig i eldre betongplater på grunn, og kan skyldes manglende/svekket armering og manglende drenerende byggegrop. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Bredde på trapp er ikke ihht dagens forskriftskrav. Trapp har ikke rekkverk. Det er ikke tilstrekkelig høyde i trappeløp. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fall, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappen i høyde 0,8–0,9 m over trinnforkant. Håndløper bør være kontinuerlig, lett å gripe og føres forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. En bratt trapp øker risikoen for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Brattheten kan også gjøre trappen mer krevende å bruke i hverdagen, spesielt ved bæring av gjenstander. Vurder forbedring av sikkerhetstiltak som håndløper, sklisikring og bedre belysning. Ombygging kan vurderes der det er konstruktivt mulig. Redusert trappebredde gir svekket sikkerhet og brukervennlighet. Vurder sikkerhetstiltak som håndløper, belysning og sklisikring. Ombygging kan vurderes der det er mulig. - Innvendige dører | Enkelte dører bærer preg av bruksslitasje. Det er ikke behov for strakstiltak. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Innvendige overflater | Knirk er registrert på enkelte gulv. Innvendige overflater fremstår stedvis med manglende håndverksmessig utførelse. Knirk kan indikere underliggende problemer. Knirk i gulvet kan tyde på feil montering av overflater/underlag/skjevheter i underliggende konstruksjon. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen. Det anbefales å utbedre skadde fuger ved å fjerne løse eller sprukne fugemasser og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også kontrolleres om det foreligger underliggende årsaker, som bevegelser eller svikt i underlaget, og eventuelt utbedre disse. - Bad - Overflater gulv | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. - Kjøkken - Overflater og innredning | Noe slitasjer/skader er registrert. Fuktsvelling på underside av benkeplate. Det er ikke behov for strakstiltak da innredning fungerer for dagens eier, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til innredningen så kreves det utbedring eller utskifting. - Kjøkken - Avtrekk | Avtrekksvifte har begrenset kapasitet/funksjon ved enkle tester. Ventilator må repareres eller skiftes for å oppnå optimal funksjon. Mangelfullt avtrekk kan føre til redusert luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for lukt- og fettansamlinger i boligen. Det anbefales å kontrollere ventilatorens funksjon, rengjøre eller skifte filter, samt undersøke kanal og avtrekksforhold. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk for bedre luftutskifting, sammen med tilluft ved dør. - Innvendige vannledninger | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for røranlegg er oppnådd for deler av røroppelgget. Rør-i-rør opplegg er ikke ført til samleskap. Rørføringen er plassert slik at en eventuell lekkasje kan gi direkte vannskade på omkringliggende konstruksjoner. Når deler av vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. Anbefaler å montere system for lekkasjekontroll der det kan oppstå vannlekkasje. - Innvendige avløpsrør | Lufting fra avløp er ikke ført over tak. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Det anbefales å føre avløpsluftingen over yttertak. Utlufting (med vakuumventil) på loft kan føre til luktproblemer i boligen og kondensering på loftet, som igjen kan føre til fukt- og råteskader i tilliggende konstruksjoner. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Ventilasjon | Ventilasjonskanaler er ikke korrekt utført, Det mangler isolasjon. Manglende isolering av kanaler på loft bør utbedres for å unngå kondens og fuktproblematikk. Dette, kombinert med defekt plast-strømpe, kan føre til fuktskader i tilliggende konstruksjoner. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det er påvist symptomer på skade på isolasjon til rør på varmepumpe. Halvparten av forventet brukstid eller mer, er oppnådd på varmepumpe. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Skader eller korrosjon kan føre til redusert funksjon og levetid, med risiko for svikt eller lekkasjer i anlegget. Det anbefales å kontrollere omfanget og utbedre eller skifte ut skadede komponenter for å sikre tilfredsstillende drift. Ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper. Ny varmepumpe må påregnes dersom man ønsker tilstandsgrad 0 eller 1. Ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannsbereder har oppnådd forventet brukstid og har usikker fremtidig funksjon. Det er ikke påvist tilfredsstillende lekkasjesikring eller automatisk vannstoppeventil på varmtvannstank. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Lekkasjevarsler anbefales montert. En bereder bør byttes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. Varmtvannsbereder har derfor en usikker fremtidig funksjon. Ut fra forventet brukstid kan det bli behov for reparasjoner/ utskiftinger for å få tilstandsgrad 1 eller 0 må bereder skiftes. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. - Fuktsikring og drenering | Deler av drenering/ fuktsikring er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Ingen bortledning av vann ved takrennenedløp. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales at vannet ledes vekk fra fundamenter for å unngå at takvann renner ned langs fundamentene. Over tid kan dette bidra til fuktbelastning og skader på grunnmur/fundamenter. Anbefaler å etablere drensrør som leder vannet 3-4 meter bort fra bygget. - Grunnmur og fundamenter | Det er synlig brennbar isolasjon på grunnmur. Det er registrert sprekker i betonggulv i kjeller/underetasje. Grunnmur og fundamenter har oppnådd en alder som øker risiko for skader. Konstruksjonen er skjult og ligger under terreng utvendig, noe som gir svært begrensede inspeksjonsmuligheter. På grunn av alder, kan skjulte forhold eller avvik ikke utelukkes. Brennbar isolasjon anbefales fjernet eller tildekkes med ubrennbart materiale. Flammer kan spre seg langs isolasjonen og bidra til raskere brannutvikling. Der isolasjonen ligger i fasaden, kan brann spre seg raskt mellom etasjer. Giftige gasser (som cyanid fra PUR) kan være farlige og oppstå ved brann. Eldre betonggulv på grunn var normalt ikke armert, og er ikke dimensjonert slik som dagens gulv. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Utvendige vann- og avløpsrør begynner å bli gamle og har nesten oppnådd forventet brukstid. Rørene kan være utsatt for gjengroing, korrosjon, setninger og redusert gjennomstrømming. Det er derfor påregnelig med skader på eldre vann- og avløpsanlegg. Eldre vann- og avløpsrør har økt risiko for lekkasjer, rotinntrengning, setningsskader og redusert kapasitet. Aldersrelatert slitasje kan føre til driftsproblemer, tilbakeslag eller forurensning av grunn og omkringliggende masser. Manglende dokumentasjon om tilstand og levetid gir usikkerhet rundt funksjon og fremtidige kostnader. Det anbefales å gjennomføre en tilstandsvurdering av rørene, typisk ved kamerainspeksjon (rørinspeksjon). Basert på funn bør nødvendige utbedringer eller utskifting planlegges. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Det er foretatt fuktmåling med pigg under list ved ytterdør. Det ble ikke påvist forhøyede fuktverdier. Ved bruk av fuktindikator registrerte jeg ingen unormale verdier på utsatte steder. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader i konstruksjonen. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk fremstår som underdimensjonert. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er registrert betydelig nivåforskjell mellom rom (mellom kjøkken og vaskerom). Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ukjent om det foreligger samsvarserklæringer for alle arbeider utført på det elektriske anlegget etter 1.1.1999. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Høyde fra gulv til rømningsvindu på soverom overstiger 100 cm. Rekkverket er underdimensjonert og kan svikte ved større belastning, noe som gir økt risiko for fallulykker. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det er registrert betydelige nivåforskjeller mellom rom i samme etasje, noe som kan medføre snublefare og redusert brukskomfort. Kjøper bør vurdere behovet for utbedring, spesielt med tanke på sikkerhet og fremtidig bruk. For å lukke avviket må nivåforskjellene rettes opp, men dette vil sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en eldre bolig. Ved eventuell fremtidig renovering bør utbedring av skjevheter vurderes for å redusere risiko for ulykker og forbedre bokvalitet. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon danges kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Manglende rømningsvindu med korrekt høyde kan redusere muligheten for rask rømning ved brann. Det oppfordres til å fastmontere trinn/plattform e.l. som reduserer høyden fra gulv til vindu til maks 100 cm. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Fastmonterte panelovner i diverse rom. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe i stuen, og gulvvarme på badet og i spesialrommet (toalett/servant) i første etasje. Det er elektriske varmekabler på vaskerommet, samt installert gulvvarme i toalettrommet i kjelleren. Stuen i første etasje har i tillegg en vedovn tilkoblet en pipe i lettklinkerblokker. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 28.01.2026. Siste feiing er utført 24.04.2020. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 318,02 - Avløp: kr 5 081,15 - Renovasjon: kr 6 313,54 - Feiing/tilsyn: kr 734,37 - Eiendomsskatt: kr 7 399,33 Totalt: kr 23 846,41 Årsprognose for 2026 er kr 21 961,64. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 03.12.2025 viste forbruk på 43 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Servant på badet er skiftet 2022: - Kjeller innredet og ombygd/bruksendret 2020: - Bad i underetasje etablert, utført av Raufoss Elektro - Lagt strøm og installert varmekabler i underetasje, utført av Raufoss Elektro - Enkelte isolerglass i vinduer skiftet 2019: - Nye utvendige beslag, takrenner og nedløp 2017: - Drenering og fuktsikring oppgradert - Utvendig etterisolering av grunnmur under terreng 2013: - Taket er tekket med metallplater - Overflater på vaskerom oppgradert med påstøp og varmekabler på opprinnelig gulvbelegg, etterisolering av yttervegger og nye innvendige overflater Ukjent årstall: - Bad i 1. etasje oppført (tidsperiode oppgitt til 1997–2010)

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med aktsomhetsgrad "Høy" for radon, ifølge områdeanalyse. Det er ikke krav til radonsperre for bygget.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 447,08
• Eiendomsskatt: kr 7 399
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.