Mogopvegen 14

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 214 m²
BRA-i: 142 m²
BRA-e: 72 m²
TBA: 35 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er 2 garasjer i uthuset. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 580 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 579 m². Tomten er tilnærmet flat og den er opparbeidet med plen og diverse beplantning. Innkjøring og gårdsplass er gruset. Den store plenen er perfekt til lek og spill for store og små. Deler av tomten er innhegnet med nettinggjerde. Fine uteplasser hvor sommerdagene kan nytes. Deler av terrassen har overbygg. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. På eiendomskartet megler har mottatt fra kommunen er det oppgitt at tomtegrensene mot øst og vest er lite nøyaktige og grensen mot sør og nord er middels nøyaktige. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1960

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré/vindfang, gang/spisestue, kjøkken, stue, soverom og toalettrom. Kjeller: Trapperom/gang, vaskerom, dusjrom, kjellerstue og to boder. Eiendommen har en dels overbygget terrasse på 35 m² med adkomst fra stue og terreng. Et inntilbygget uthus med et bruksareal på 72 m² er tilknyttet boligen. Uthuset inneholder to garasjer, arbeidsrom/redskapsrom, to boder og vedskåle. .................... Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".

Standard

Velkommen til Mogopvegen 14! Enebolig fra 1960 over to plan, med et inntilbygget uthus som rommer to garasjer, arbeidsrom, boder og vedskåle. Boligen har gjennomgående vannbåren varme med radiatorer . Det er vedovn i 1. etasje og åpen peis i kjellerstuen. Sydvendt terrasse på 35 m² med overbygg oppført i 2018. Kjøkkenet ble oppgradert i 2017, og det elektriske anlegget fikk nytt inntak, sikringsskap og delvis nytt opplegg i 2016. Boligen bærer preg av sin alder og har vedlikeholdsbehov på flere punkter, særlig knyttet til tekniske installasjoner, tak og kjelleren. Kjøpere bør sette seg grundig inn i tilstandsrapporten. Vindfang/entré/gang: Adkomst til boligen skjer gjennom et inntrukket inngangsparti med en tretrapp over steinfliser. Her blir du ønsket velkommen inn i gangen som fungerer som et knutepunkt mellom rommene i denne etasjen. Her ligger også trappen som fører ned til kjelleretasjen. Stue: Stuen er todelt og den ene delen fungerer i dag som spisestue hvor det er god plass til stort spisebord. Spisestuen har åpen løsning mot stuen og vinduer mot hagen. Resten av stuen har god plass til en koselig sofakrok og her slippes det inn masse naturlig lys fra de store vinduene. Fra stuen er det utgang til en delvis overbygde terrassen hvor utelivet kan nyte store eler av året. Kjøkken: Kjøkkenet er et flott og romslig rom som ble oppgradert i 2017. Innredning med laminerte fronter og skrog, laminerte benkeplater og oppvaskkum i metall. Veggflater over kjøkkenbenk er flislagt. Integrerte hvitevarer inkluderer kjøl/fryseskap og oppvaskmaskin. Det er åpen løsning for komfyr. Ventilator med avkast via yttervegg. Vinduet over kjøkkenbenken er skiftet i 2017. Soverom: Soverommet i 1. etasje har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Rommet har vindu mot hagen og radiator for vannbåren varme. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet i 1. etasje har gulvmontert WC og servant i innredning. Mekanisk avtrekksvifte er montert i klaffventil i himling, med naturlig ventilasjon via yttervegg. Våtromstapetet har noe slitasje. Terrasse: Terrassen mot syd er på 35 m² og kombinerer en åpen del med impregnerte terrassebord og et overbygget parti med gulvteppe, trepanel på vegger og himling, og vinduer med enkle glass. Den overbygde delen gir ly og forlenger sesongen. Terrassen er understøttet på tresøyler med støpte betongfundamenter og har rekkverk med beiset utførelse. Ferdigattest foreligger fra 2018. Rekkverkshøyden tilfredsstiller ikke gjeldende krav. Kjeller: Kjelleren nås via den innvendige tretrappen fra 1. etasje. Trapperommet/gangen i kjeller huser sikringsskapet og har laminerte overflater på trappetrinnene. Rekkverk med håndløper er montert, men håndløper på vegg mangler. Kjelleren inneholder vaskerom, dusjrom med WC, to boder samt et innredet rom som benyttes som kjellerstue. Det innredede rommet i kjelleren er omgjort fra opprinnelig godkjent bruk og tilfredsstiller ikke krav til dagslys eller rømning. Rommet er ikke godkjent for varig opphold. Vaskerom kjeller: Vaskerommet i kjeller er fra byggeåret og har behandlet betonggulv, vegger med pusset/malt murverk, fliser og trepanel, samt himling med malte plater. Montert plastsluk i gulv. Fyrkjelen, en Norrhammar System 60-60 kombikjele fra 1972, er plassert her og driftes med elektrisitet og olje/bioolje. Kjelen har berederfunksjon for varmt tappevann med volumkapasitet på 105 liter, og er tilknyttet ekspansjonstank og sirkulasjonspumpe. Stoppekran og digital vannmåler er montert her. Veggmontert vaskekum, opplegg for vaskemaskin og kondenstørketrommel. Frittstående elektrisk ovn for supplerende oppvarming. Naturlig ventilasjon via klaffventil på vegg. Dusjrom kjeller: Dusjrommet er etablert som en nisje med adkomst fra vaskerommet, utført i 2016. Gulv og vegger er flislagt. Himling med malte plater. Installasjoner inkluderer glassdør til dusjnisje med dusjgarnityr, gulvmontert WC, blandebatteri og forheng foran gulvmontert WC. Mekanisk avtrekk er tilknyttet luftepipe. Overflater: Gulv: Laminat og vinylbelegg i 1. etasje. Teppe, belegg og dels behandlet betonggulv i kjeller. Vegger: Malte MDF-plater, malt trepanel, tapet og malt strietapet. Himling: Malte plater og himlingsplater. Lagring: Uthus: Inntilbygget uthus med 2 garasjer, arbeidsrom/redskapsrom, 2 boder og vedskåle. Kjeller: 2 boder i kjeller For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. I denne boligen er det integrert oppvaskmaskin og kjøl/frys. Plass for frittstående komfyr. Medfølgende hvitevarer leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1960 med 1. etasje og kjeller. Grunnmurene er utført i sparesteinsbetong. Kjellergulv er støpt. Etasjeskillere mot kjeller er utført med trebjelkelag, og det er ukjent om det er isolering. Over grunnmuren er boligen oppført i bindingsverk. Yttervegger har utvendig kledning med eternittplater og stående kledningsbord i gavlspisser. Det er ikke opplyst noe om isolering. Det gjøres oppmerksom på at eternittplater er spesialavfall og det kreves spesiell forsiktighet ved eventuell fjerning av disse, og at det er krav til hvordan dette bør destrueres. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft. Undertak er utført med bordtak fra byggeåret, og himlinger fremstår isolert med sagflis uten dampsperre. Taktekkingen er med betongtakstein fra byggeåret. Renner og nedløp er i metall av ukjent alder, men antas å være nyere enn byggeåret. Det er montert stigetrinn og feieplattform til pipe. Iht. tilstandsrapporten er det anmerket følgende: Vindskier og isbord har avflassinger og slitasje, og takflatene har stort omfang av mose-/algevekster og slitasje. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, med luftekanal. Pipeløpet over tak er pusset og har montert regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i kjeller og 1. etasje er pusset, malt og forblendet med naturstein. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Det er sotluke i dusjrom i kjelleretasje. En vedovn er tilknyttet i gangen mellom stue og kjøkken i 1. etasje, og en åpen peis er tilknyttet i kjellerstuen. Vinduer: Vinduer er i hovedsak fa byggeåret og er av type vinduer med varevinduer. Et vindu i kjøkken er skiftet i sendere tid, og vinduet har produksjonsår 2017. Dører: Ytterdøren er en laminert dør med glassfelt av ukjent alder. Terrassedøren har glassfelt og katteluke, og er fra 2017. Innerdører har formpressede og finerte dørblad, og det er en skyvedør mellom stue og gang. Dørene er av blandet alder, både fra byggeåret og ukjent alder. Trapper/adkomst: Det er en innvendig tretrapp mellom kjeller og 1. etasje med rekkverk med håndløper, men uten håndløper på vegg. Trappen har lukkede opptrinn og laminerte overflater på trinnene. Utvendig er det et inntrukket inngangsparti med en tretrapp uten rekkverk. Det finnes også trappekonstruksjoner i impregnert trevirke og en metalltrapp tilpasset rullestolbrukere. Balkong/terrasse: Åpen og overbygget terrasse mot syd på ca 35 m², opplyst utført i 2018, med adkomst fra stue og terreng. Terrassen er understøttet på tresøyler med støpte betongfundamenter. Gulvet er av impregnerte terrassebord med beiset rekkverk. Den overbygde delen har gulvteppe, vegger og himling med trepanel, og vinduer med enkle glass. Overbygget er tekket med metallplater. VVS-installasjoner: Inntak med PE-rør. Stoppekran og digital vannmåler er montert i vaskerom i kjeller. Vannførende rør er i hovedsak med Cu-rør, med PEX-rør til dusjrom. Røropplegget er av blandet alder, fra byggeåret og nyere ukjent dato. Det er en frostsikker utekran. Synlig avløpsopplegg er med PVC-plast og soil, mens bunnledningene fremstår som soilrør. Fyrkjelen har en berederfunksjon for varmt tappevann med en kapasitet på ca 105 liter. Ventilasjon: Det er mekanisk ventilasjon ved kjøkken, dusjrom og toalettrom. For øvrig er det naturlig ventilasjon med veggventiler. Tekniske detaljer: Fyrkjele av type Norrhammar System 60-60 fra 1972 er montert i vaskerom i kjeller. Den driftes med elektrisitet og oljefyring, og fungerer som en kombikjele med berederfunksjon for varmt tappevann og vannbåren varme til radiatorer. En nedgravet oljetank på ca 1200 liter er tilknyttet. Det er opplyst at oljefyringsanlegget er omgjort/endret slik at det kan benyttes bioolje, men det foreligger ingen dokumentasjon på dette. Se ytterligere informasjon under punktet "Energi". .................... Uthus: Inntilbygget uthus med garasje og diverse boder, arbeidsrom, vedskåle og inntrukket inngangsparti til boligen. Uthuset er oppført i to byggetrinn; første trinn i perioden 1961–1970 og et tilbygg oppført omkring 1977. Bygget har støpte betonggrunnmurer og gulv med grus og tregulv. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Det er to vippeporter, tredører og en 2-fløyet hengslet dørport. Taket er et saltak tekket med papp, med renner og nedløp i metall. Det er innlagt strøm. ..................... Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Sikringsskap plassert i trapperom/gang i kjeller, med jordfeilautomater og overbelastningsvern. Digital måler er plassert i utvendig inntaksskap. Anlegget er et 3-fase 230V anlegg med ukjent kapasitet på hovedsikringer. Det er åpent ledningsnett med jordede og ujordede kontakter. Eier har opplyst at det ble foretatt El-tilsyn i 2022 uten anmerkninger. Det anbefales elsjekk hvert 5. år. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1960 byggeåret. Anlegget fremstår som betydelig oppgradert etter. Opplyst oppgraderinger i 2016 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Kombinasjon av jordede/ujordede kontakter i samme rom er ikke tillatt. Åpent elektrisk koblingspunkt i himling med synlige ledere og koblingsklemme. ...................... Iht. tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2) eller tilstandsgrad 3(TG3): TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevange med luftekanal på kjøkken er tapetsert. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. Vedovn er montert for nært pipevange (< 10 cm). Brannsikring mot gulv foran åpen peis mangler. Pipeløp over tak har sprekkdannelser. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Brannsikring mot gulv foran åpen peis må etableres for å redusere risiko for brannspredning. Vedovn må flyttes slik at avstand til pipevange er i henhold til gjeldende krav (minst 10 cm), for å unngå overoppheting og brannfare. Sprekker i pipeløp over tak bør utbedres for å hindre vanninntrenging og ytterligere forringelse av pipa. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for brann, skjulte skader og manglende mulighet for nødvendig tilsyn og vedlikehold. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Varmesentral | Det er ikke fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon av brannsikring av anlegget. Det er ikke synlig tegn på brannsikring av anlegget. Det er påvist tegn på skader/lekkasjer på anlegget som krever umiddelbare tiltak. Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Det er opplyst/registrert lekkasje fra rør ved sentralvarmeanlegget. Forholdet vurderes å være relatert til anleggets trykk- og ekspansjonsforhold. Nærmere vurdering og utbedring anbefales utført av rørlegger. Vaskerom/fyrrom med krav til brannklassifiserte materialer ved overflater. Tilkomst til vaskerom/fyrrom uten brannhemmende dørblad. For øvrig er ikke det branntekniske vurdert. Oljefyringsanlegg med oljetank er opplyst oppgradert til fyring med bioolje men dokumentasjon for ombygging av anlegget foreligger ikke. Fyrkjele (kombikjel) fremstår fra 1972 (54 år). Det må utføres tiltak på anlegget av fagperson. Det må etableres tilfredsstillende brannsikring av anlegget. Det bør innhentes dokumentasjon på brannsikring av anlegget om dette finnes. Rørlegger bør vurdere og utbedre årsaken til lekkasjen, herunder kontroll av ekspansjonsløsningen og eventuell tilkobling eller ombygging av aktuelle rørføringer. Det bør etableres brannklassifiserte overflater og brannhemmende dørblad til vaskerom/fyrrom for å redusere risikoen for spredning av brann. Det bør innhentes dokumentasjon på utført service, brannsikring og eventuell ombygging til bioolje, samt sanering av oljetank. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om anleggets tilstand og sikkerhet, og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å vurdere nødvendige tiltak, spesielt med tanke på alder, forskriftskrav og forbud mot bruk av fossil fyringsolje. - Oljetank | Det er ikke påvist tilfredsstillende lekkasjesikring på oljetank som er i bruk. Manglende dokumentasjon vedr tilstand oljetank og evt kontroller. Ukjent tilstand vedr oljefyringsanlegg og tilknyttet oljetank. Innhent dokumentasjon, om mulig. Det bør fremskaffes dokumentasjon på oljetank og ombygging til bioolje, samt tilstandskontroll av oljetank og tilhørende anlegg. Manglende dokumentasjon og ukjent tilstand medfører økt risiko for lekkasje, forurensning og kostbare utbedringer, samt at anlegget kan være i strid med gjeldende regelverk. Det anbefales at anlegget vurderes av kvalifisert fagperson, og at nødvendige tiltak for lekkasjesikring og lovlig bruk gjennomføres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Vindskier og isbord med avflassinger og slitasje. Takflater med omfang av mose-/algevekster og slitasje. Forventet bruks og levetid er oppbrukt på undertaket og taktekkingen (66 år gammelt). I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å gjennomføre en grundigere undersøkelse av taket, inkludert vurdering fra taknivå, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Vindskier og isbord bør vedlikeholdes og males for å hindre videre forringelse og råte. Mose og alger på takflatene bør fjernes for å redusere risikoen for fuktansamling og skade på taktekking og undertak. På grunn av takets alder og at forventet levetid for både undertak og taktekking er overskredet, bør det påregnes utskifting av taktekking og undertak i nær fremtid for å unngå lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Kostnader for ny tekking er ikke medtatt men kan påregnes. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Renner/nedløp med ujevnheter, deformasjoner og skjevheter. Nedløp med noe frostspreng. Dels montert stålbøyler med snøfangerfunksjon ved søndre takflate, utførelse kan medføre skjevbelastninger. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder forventet levetid I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Snøfangere anbefales montert ved alle taksider selv om dette ikke var krav ved byggetidspunktet, særlig ved områder med gangtrafikk. Snøfangere bør monteres ved alle takflater grunnet fare for skjevbelastninger. Jevnlig kontroll av renner/nedløp og beslag anbefales, ut fra alder og tilstand er det påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Overflatebehandling med avflassinger og oppsprekkinger. Eternittplater er ikke lenger i produksjon og bør byttes ut uavhengig av den tilstanden de fremstår med. Eternittplater inneholder asbest og skal miljøsaneres ved riving. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med eternitplater ca 30 år med utskifting av plater. Det gjelder egne bestemmelser for sanering av eternitt. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Overflatebehandling bør utbedres for å beskytte kledningen mot videre forvitring og oppsprekking. Eternittplater bør skiftes ut av hensyn til helse og miljø, da de inneholder asbest. Sanering må utføres i henhold til gjeldende regelverk for asbestholdige materialer for å unngå helserisiko ved håndtering og riving. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra veggluke i gavl. Kaldtloft er uten gangbaner for inspeksjon. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Sagflisisolering uten dampsperre gir økt risiko for varmluftslekkasjer og kondensering, noe som kan føre til råteskader og redusert isolasjonsevne. Grunnet manglende dampsperre må forholdene ved kaldtloftet følges opp jevnlig, utbedringer med etablering av dampsperre anses kostnadskrevende og kan evt avventes. Museekskrementer og vepsebol bør fjernes, og tiltak mot skadedyr bør iverksettes for å hindre videre aktivitet og skade på konstruksjonen. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Flere vinduer med fuktmerker etter kondens. Varevinduer fra byggeåret med preg av slitasje og elde, og det er utvendig løsnet kitt på flere vinduer. Ett kjellervindu har knust glass. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Vannbrett/metallbeslag med avflassinger. Forventet bruks og levetid er oppbrukt på varevinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer som helhet bør vurderes for utskifting, da slitasje, sprekker i treverk og løsnet kitt øker risikoen for trekk, varmetap og fuktskader i omkringliggende konstruksjon. Kjellervindu med knust glass må skiftes for å hindre ytterligere skade og redusere risiko for inntrenging av vann og skadedyr. Kjellervinduer montert nært terreng er spesielt utsatt for fuktskader og bør følges opp med jevnlig kontroll og eventuelle tiltak for å bedre drenering og avstand til terreng. Kondensering på enkelte glass har allerede medført fuktmerker, noe som kan føre til råte og behov for utskifting av vinduer/deler. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Forventet levetid for varevinduer er overskredet, og det må påregnes økt vedlikeholdsbehov og risiko for fremtidige skader. Kostnader for utskiftninger er ikke vurdert, men kan påregnes. - Dører | Dørvridere med slark. Terrassedør med kloremerker på dørblad og karm. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på ytterdør. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dørvridere bør utbedres eller skiftes for å sikre funksjon og brukervennlighet. Kloremerker på terrassedør og karm kan utbedres ved overflatebehandling eller utskifting ved behov, for å hindre videre slitasje og redusert levetid. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. - Utvendige trapper | Trappen har synlig slitasje, og den er løs/ikke tilstrekkelig festet. Dette medfører økt risiko for skader og bør utbedres. Trappen bør festes forsvarlig og slitasje utbedres for å sikre trygg bruk. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for personskader og ytterligere forringelse av trappen. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Overflater | Endeskjøter på laminatgulvet har stedvise glipper samt at øvrige overflater har noe bruksslitasje. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i soverom 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 20 mm. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler satt mot betong-/muroverflater utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Ingen tegn til sviktende drenering eller fuktskader. Fuktmålinger er utført i tidligere hulltaking foretatt i kjellerstue mot sydvest. Det ble målt fuktkvote med 16 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsopp. Ved fuktmålinger/kontroll er det påvist benyttet dampsperre ved påforet vegg. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å overvåke kjelleren jevnlig for å oppdage eventuelle fuktproblemer tidlig, samt vurdere tiltak for å redusere risikoen for fuktskader, som for eksempel å fjerne organiske materialer fra utsatte områder og sikre god ventilasjon. Risikokonstruksjoner som utforede vegger og diffusjonsbegrensende gulvflater kan føre til skjulte råte- og muggskader. Bruk av dampsperre ved innvendig påforede kjellervegger er ikke anbefalt. Dersom det ønskes mer omfattende bruk av kjelleren, bør det vurderes ytterligere undersøkelser og eventuelle tiltak for å forbedre drenering og fuktsikring. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Skyvedør mellom stue og gang stopper mot laminatgulv. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på finerte dørblad fra byggeåret. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Skyvedøren bør justeres slik at den ikke stopper mot laminatgulvet, for å unngå skade på både dør og gulv. Eldre finerte dørblad har overskredet forventet levetid, noe som gir økt risiko for funksjonssvikt og slitasje. Det anbefales å vurdere utskifting av dører med vesentlig slitasje for å sikre god funksjon og standard. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes, og lekkasjevakt bør monteres på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Ikke påvist kloakklufting. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Lufting av avløpsanlegget bør lokaliseres. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Ingen påviste lekkasjer. Levetiden på vannbårne varmesystem varierer, generelt har rørsystem og radiator en forventet levetid på 30 - 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må anlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at anlegget dokumenteres av fagperson. Ingen påviste lekkasjer eller opplysninger om lekkasjer/frostproblematikk. Servicerapport må fremlegges. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Det ble ikke registrert feil eller mangler som tilsier sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør etableres tilfredsstillende dreneringssystem og utvendig fuktsikring av grunnmur for å redusere risikoen for fuktskader, muggvekst og forringelse av konstruksjonen i kjeller. Manglende eller utilstrekkelig drenering og fuktsikring kan føre til økt fuktbelastning, skader på bygningsmaterialer og dårligere innemiljø. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Tildekkede eller utilgjengelige områder bør gjøres tilgjengelige for nærmere kontroll, da skjulte skader kan medføre økt risiko for alvorlige konstruksjonsskader over tid. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Marin leire - eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Kjøkken, 1.Etasje: Overflater og innredning | Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet som er krav på dette kjøkkenet ut ifra alder. Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, dette er et krav på kjøkkenet ut ifra alder. Kjøkken uten komfyrvakt. Krav til komfyrvakt fra 2010 for alle nye boliger samt dersom det legges opp ny kurs til komfyr i eldre boliger. Kjøkken uten lekkasjevakt. TEK10 §13-20: Hvis vanninstallasjon har et innendørs tappested hvor lekkasjevannet ikke vil renne til et sluk eller i et overløp, må det monteres en automatisk lekkasjestopper. Det samme gjelder for tilkoblingspunkter for produkter og utstyr som bruker vann, for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Komfyrvakt må monteres. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Lekkasjevakt og komfyrvakt bør monteres i henhold til gjeldende krav (TEK10). Uten lekkasjevakt er det økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer som kan forårsake omfattende skader på bygningen. Manglende komfyrvakt øker risikoen for brann ved bruk av komfyr. - Toalettrom, 1.Etasje: Overflater og konstruksjon | Våtromstapetet har noe slitasje og det er synlige skruehull i tapetet. Våtromstapet med slitasje og skruehull bør utbedres/tettes for å hindre fuktinntrengning og påfølgende risiko for fuktskader i underliggende konstruksjon. - Vaskerom, Kjeller: Overflater vegger og himling | Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Overflater tilfredsstiller ikke våtromskrav. Vegger er ikke utsatt for vannbelastning under normalt bruk. - Vaskerom, Kjeller: Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er uegnede materialer i våtsoner. Gulv er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Manglende lekkasjesikring i ved terskel dør. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Gulvet bør utbedres slik at det oppnås tilstrekkelig tetthet og funksjon i henhold til krav for våtrom, inkludert lekkasjesikring ved terskel/dør. Konsekvensen av dagens utførelse er økt risiko for vannlekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert levetid for bygningsdelen. - Vaskerom, Kjeller: Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Gulv og vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Overflater tilfredsstiller ikke våtromskrav. Vegger er ikke utsatt for vannbelastning under normalt bruk. Vaskerommet ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. - Vaskerom, Kjeller: Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Vaskerommet har ikke direkte mekanisk avtrekk. Ventilasjonen skjer via overstrømning til tilstøtende dusjrom samt naturlig avtrekk med ventil på yttervegg. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Det anbefales etablert direkte mekanisk avtrekk fra vaskerommet for å sikre tilstrekkelig og kontrollert luftutskiftning. - Dusjrom, Kjeller: Overflater vegger og himling | Utetthet ved rørgjennomføring mot tilstøtente vaskerom. Ukjent vedr tettesjikt bak fliser på vegg. Det bør etableres tilfredsstillende tetting rundt rørgjennomføringen for å hindre fuktinntrengning til tilstøtende vaskerom/rom. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon på tettesjikt bak fliser, eller få dette undersøkt av fagperson. Manglende dokumentasjon og utetthet medfører økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. - Dusjrom, Kjeller: Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Flisterskel har løse fliser, uten vedheft til underlagt (bom). Flisfuger med noe misfarginger. Høydeforskjell sluk/gulv foran terskel ble målt til 10 mm, fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm fall til sluk fra gulv foran terskel og minimum 15 mm terskelløsning). Det må foretas utbedring av fallforhold. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Fliser med bom og løse fliser bør skiftes/omlegges for å unngå videre skade og redusert levetid på gulvet. Misfargede fuger bør vurderes utbedret for å sikre god hygiene og forhindre fuktskader. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres for å redusere risikoen for vannskader i tilstøtende konstruksjoner ved eventuell lekkasje. - Dusjrom, Kjeller: Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det må innhentes dokumentasjon. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran, sluk og tettesjikt. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er at utførelsen kan være mangelfull eller ufagmessig, noe som gir økt risiko for skjulte feil, redusert levetid og mulighet for vanninntrenging i konstruksjonen. Dersom dokumentasjon ikke kan fremlegges, anbefales det å få vurdert løsningen av fagperson. Våtrommet synes å ha fungert i 10 år uten tegn til skader, men tilstanden bør overvåkes. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. Sluk må hyppig rengjøres. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom, Kjeller: Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i betong og innervegg som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. I tillegg blir ikke vaskerommets gulv- og veggflater utsatt for fritt vann ved normal brukssituasjon. Ingen tegn til fuktproblematikk ved vaskerommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er avvik i rømningsveier. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire. Opplyst ved NVE sine kartsider at marginale deler av eiendommen mot nordvest ligger i aktsomhetssone for flom. Rekkverket ved terrassen er for lavt i forhold til kravene for oppføringstidspunktet (minimum 1,0 m). Det samme gjelder for utvendige trapper, (minimum 0,9 m). Innvendig trapp mangler håndløper på vegg (ikke krav ved byggeår). Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverket er målt 0,86 m og er noe for lavt (krav ved byggeår 0,9 m). Kjellerstue uten tilfredsstillende dagslysareal (vindusareal <10% av gulvareal). Kjeller i tillegg uten tilfredsstillende rømningsforhold. Boligen er ikke fullstendig kontrollert i forhold til dagslyskrav og volumkrav for oppholdsrom. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er behov for tiltak. Vurder sikring mot flom på eiendommen. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. For å avklare omfanget av avvik ved rømningsveier bør det innhentes en brannteknisk vurdering. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radonmålinger bør utføres, og eventuelle nødvendige tiltak iverksettes dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Krav om radonmålinger forbundet med utleievirksomhet. Det bør vurderes tiltak for å redusere risiko knyttet til marin leire og flom, for eksempel ved å innhente ytterligere geoteknisk vurdering, da dette kan medføre fare for setningsskader eller oversvømmelse. Rekkverk på terrasse og utvendige trapper bør oppgraderes til å tilfredsstille kravene for oppføringstidspunktet for å redusere risiko for fallulykker. Innvendig trapp bør utbedres med håndløper og rekkverk med mindre åpninger for å bedre sikkerheten og redusere risiko for fall, spesielt for barn. Kjellerstue bør vurderes med hensyn til dagslys- og rømningsforhold, da manglende tilfredsstillende forhold kan medføre redusert sikkerhet, bokvalitet og bruksverdi. Det bør gjennomføres en kontroll og utbedringer av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se under elektrisk anlegg for øvrige utbedringer. Manglende fullstendig kontroll av dagslys- og volumkrav gir usikkerhet om oppholdsrommene tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav, noe som kan påvirke både bokomfort og lovlighet. Videre kontroll bør gjennomføres for å avklare dette. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen blir oppvarmet med vannbåren varme via radiatorer. Det er radistorer i flere av rommene. Fyrkjele av type Norrhammar System 60-60 fra 1972 montert i vaskerom i kjeller. Fyrkjele er driftet med elektrisitet og oljefyring. Fyrkjele (kombikjele) med berederfunksjon for varmt tappevann og vannbåren varme tilknyttet radiatorer ved kjeller og 1.etasje. Volumkapasitet for varmt forbruksvann er på ca 105 l. Det er installert ekspansjonstank og sirkulasjonspumpe tilknyttet fyrkjel/bereder. .................. Oljefyringsanlegg med oljetank er opplyst oppgradert til fyring med bioolje, men dokumentasjon for ombygging av anlegget samt sanering av oljetanken foreligger ikke. .................... Boligen har innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret av type teglpipe med luftekanal. Pusset pipeløp over tak, og det er montert regnskjerming. Pipen er tilknyttet vedovn fra Dovre i gang mellom stue og kjøkken i 1. etasje samt en åpen peis i innredet kjellerstue. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Siste tilsyn utført 10.05.2023 Siste feiing utført 19.05.2025 .................... Iht. tilstandsrapporten er det anmerket følgende: - Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet - Pipevange med luftekanal på kjøkken er tapetsert - Vedovn montert for nært pipevange (< 10 cm).

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 - Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fra Elverum kommune har vi mottatt prognose på kommunale gebyrer for 2026: Kr 15 647,53 inklusive eiendomsskatt.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Oppføring av overbygd terrasse med hagestue mot syd 2017: - Kjøkken i første etasje oppgradert med laminerte fronter, laminerte benkeplater, fliser over benk og integrerte hvitevarer, samt ventilator med avkast via yttervegg - Ett vindu i kjøkken skiftet til isolerglass - Terrassedør med glassfelt og katteluke skiftet 2016: - Elektrisk anlegg betydelig oppgradert med nytt inntak, sikringsskap med jordfeilautomater og overbelastningsvern, samt delvis nytt opplegg i huset - Utvendige vann- og avløpsledninger skiftet - Dusjrom/nisje etablert i vaskerom i kjeller med fliser på gulv og vegger, samt mekanisk avtrekk.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 126
• Eiendomsskatt: kr 7 146
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus et evt. bunnfradrag. Eiendomsskattetaksten på denne eiendommen er kr 1 786 400,-. Se kommunens nettsider for mer informasjon.