Idrettsveien 16A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 272 m²
BRA-i: 230 m²
BRA-e: 42 m²
TBA: 36 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har en garasjeplass innlemmet i boligens kjeller, samt to garasjeplasser i en felles garasjerekke som ble oppført i 2022.

Eiendom

Tomteareal er 1 229 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1229 m² ifølge arealbekreftelse fra kommunen. Tomten er pent opparbeidet med en stor, solrik hage med plen, prydbusker og trær. Eiendommen er innrammet av hekk. Gårdsplassen er asfaltert, og det er gangsti med belegningsstein frem til inngangspartiet. Tomtens grenser er hentet fra arealbekreftelse fra kommunen og er ikke kontrollmålt i nyere tid. Arealet kan derfor avvike noe ved en eventuell fremtidig oppmåling. Kjøper må påregne at arealet er omtrentlig, og kan ikke rette erstatningskrav mot selger eller megler dersom arealet skulle vise seg å være unøyaktig. I følge kart går tomtegrensen halvveis ut i Idrettsveien.

Byggeår

1960

Innhold

Eiendommen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, 2 stuer, 2 soverom, bad og vaskerom Kjeller: Kjeller er godkjent med vedbod, matbod, bod og garasje. Etasjen fremstår i dag med entré, kjøkken, stue, soverom, bad, toalettrom, teknisk rom og to boder. Denne endringen er ikke omsøkt eller godkjent. det blir kjøpers ansvar og risiko. Loft er ikke målbart som følge av lav takhøyde og er ikke godkjent for varig opphold. Terrasse ved inngangspartiet på 4 m². Terrasse med adkomst fra stue på 28 m². Balkong med adkomst fra vaskerom på 4 m². Eiendommen disponerer en garasje på 42 m² i bygningens kjelleretasje, to garasjeplasser i en felles garasjerekke og en frittstående utebod.

Standard

Entré: Døren inn fra den trivelige inngangsverandaen i trekonstruksjon åpner til en romslig entré med flislagt gulv. Her er det plass for å henge fra seg yttertøy i garderobeskap. Stue 1: Den første stuen er den største og har parkett i fiskebeinsmønster. Peisen i stuen varmer godt på kalde dager. Store vindusflater mot hagen slipper inn godt dagslys, og terrassedøren gir direkte utgang til terrassen. Rommet har plass til full sofagruppe og spisebord, og åpningen mot den andre stuen gir en delvis åpen planløsning mellom de to oppholdssonene. Varmepumpen (luft-til-luft, montert 2021) er plassert i dette rommet. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en dels takoverbygd terrasse i betongkonstruksjon på 28 m². Taket over terrassen gir ly for regn og gjør den brukbar store deler av sesongen. Det er plass til stor spiseplass og loungemøbler side om side. En utepeis er integrert i veggen på terrassen. Herfra leder trapper ned til hagen. Terrassen har vedlikeholdsbehov, og det er registrert fuktproblemer i kjelleren under. Stue 2: Gjennom åpningen fra den første stuen kommer man inn i den andre stuen, som har en buet vindusrekke mot hagen. Parkett i fiskebeinsmønster fortsetter fra nabostuen. Peisen med steinomramming og innsatt ildsted dominerer den ene veggen og gir rommet karakter. Rommet har plass til sofagruppe og gir en naturlig overgang mot kjøkkenet via en rundbue. Kjøkken: Separat kjøkken som er godt utnyttet med god benk- og skapplass, samt mulighet for hyggelig spiseplass. Grå profilert innredning med skuffer og takhøye skap og benkeplate i laminat med flisfelt over. Innredningen er fra 1997. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er montert. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Gulvet er laminat. Innredningen og overflatene bærer preg av alder og bruksslitasje. Vaskerom: Fra kjøkkenet har du adkomst til vaskerommet. Vaskerommet ble pusset opp i 2007 med fliser og membran på gulv og vegger. Rommet har opplegg for vaskemaskin og innfliset badekar. Tilluft via ventil i vegg, men avtrekk mangler. Fra vaskerommet er det utgang til en balkong. Soverom: Det er 2 soverom som ligger i 1. etasje. Det største har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider og har et skyvedørsskap med speilfront langs den ene veggen. Vinduet vender mot hagen. Det andre soverommet er mindre og passer ypperlig som barnerom, gjesterom, kontor eller liknende. Bad: Badet i 1. etasje er fra slutten av 1990-tallet/starten av 2000-tallet. Badet er flislagt og har innredning bestående av gulvmontert wc, servant med underskap, samt dusjnsje med dør. Ventilasjon er naturlig oppdriftsventilasjon med tilluft via luftespalte under dør. Badet har et oppgraderingsbehov. Loft: Trappen fra entréen leder opp til loftet, som er et kneloft med skråtak i tre. Loftet er innredet med flere rom, men store deler av arealet er ikke målbart på grunn av lav takhøyde. Det er gangbart gulv på loftet. Det gjøres oppmerksom på at i kommunens opprinnelige approbasjon fra 1959 er det satt spesifikt vilkår om at loftet ikke tillates innredet til beboelse. Innredet rom i kjeller: Kjelleren inneholder et innredet rom som benyttes som hybel med stue, kjøkken og bad. Rommet er ikke godkjent for slik bruk. Innredningen ble etablert i 1990. Rommene er foret ut med organiske materialer (treverk og gips). Det er registrert fuktpåvirkning i grunnmur og betonggulv i kjelleren, og kjellerdelen har et oppgraderingsbehov. Kjøkkenet i kjeller har profilerte fronter og benkeplate i laminat, ingen integrerte hvitevarer, og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tilluft mangler på kjøkkenet. Badet i kjeller er fra ca. 1990 med flislagte gulv og vegger, sluk i gulv, wc, servant og dusjløsning med dusjforheng, samt opplegg for vaskemaskin. Badet har et oppgraderingsbehov. Det er også et toalettrom i kjeller med eksponert betong på gulv og pussede og malte overflater på vegger og himling, utstyrt med klosett og oppdriftsventilasjon. Overflater: Gulv: Fliser på bad og vaskerom i 1. etasje. Laminat på kjøkken i 1. etasje. Parkett i stuer i 1. etasje. Vinyl på kjøkken i kjeller. Fliser på bad i kjeller. Eksponert betong på toalettrom i kjeller. Loftet har furugulv i ett rom, vinyl i ett rom og teppegulv i øvrige rom. Himlingshøyde målt til 2,43 meter i stue. Vegger: Sparklet/pussede og malte overflater, eksponert betong, tapet og malt tapet. Himling: Sparklet/pussede og malte overflater, panel og plater. Lagring: To boder i kjeller. Garasjeplass innlemmet i boligens kjeller. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.04.2026. Bygning: Enebolig over tre etasjeplan med henholdsvis kjeller, 1. etasje og loft, bygget i 1960. Boligen har grunnmur i betong. Yttervegger i trekonstruksjon, kledd med panel., kledd utvendig med malt panel. Etasjeskiller i lettklinkerplank, betong og trebjelkelag. Det er lagt merke til skjevheter i gulvene, uten at det er utført konkrete målinger av disse. Dersom planhet er viktig for deg som interessent, bør du vurdere dette nærmere under visning. Gulvplaten er støpt uten fuktsperre, noe som var vanlig på byggetidspunktet. Rom under terrenget er innredet i 1990 uten at det foreligger brukstillatelse eller ferdigattest for dette. Rommene er foret ut/kledd med organiske materialer som treverk og gips, noe som regnes som en risikokonstruksjon. Fundamentering er ikke synlig. Byggegrunn er ukjent. Det ble utført et tilbygg i løpet av 1990-tallet. Tak: Yttertaket er utført i trekonstruksjon, tekket med takstein. Taktekkingen er ifølge eier fra 2015. Undertaket er ukjent. Loftet er kneloft med adkomst via luker i knevegger. Det er gangbart gulv på loftet. Loftkonstruksjonen er ifølge eier fra byggeåret og år for tilbygg. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall, ifølge eier fra 2015. Det er registrert nedløp ført ned i drensrør. Snøfanger er montert på store deler av taket, men mangler på takutstikk/ark. Det er montert stigetrinn mot pipe. Pipe/Ildsted: Boligen har peis. Det er montert stigetrinn mot pipe. Pipe og tilknyttede ildsteder er ikke undersøkt eller vurdert i denne rapporten. Vinduer: Vinduer med isolerglass, produsert i 1983, 1987, 1990, 2009 og enkelte vinduer uten dato stempling. Vinduer i tre med enkle glass. Dører: Ytterdører i tre, uten datomerking og produsert i 1989. Terrassedører med isolerglass, produsert i 2025, 1999 og 1988. Trapper/adkomst: Innvendig mot kjeller er trappen utført uten rekkverk i nedre del, og det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Balkong/terrasse: Terrasse i trekonstruksjon i forbindelse med inngangsparti, målt til 4 m². Terrasse i betongkonstruksjon med adkomst fra stue, målt til 28 m². Balkong i betongkonstruksjon med adkomst fra vaskerom, målt til 4 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er i kobber av eldre dato. Hovedstoppekranen er lokalisert. Synlige avløpsrør er i plast og støpejern. Varmtvannsberederen har en kapasitet på ca. 290 liter og er fra begynnelsen av 2000-tallet. Det er et sluk i støpejern i teknisk rom. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon fra byggeåret. Bad i 1. etasje har naturlig oppdriftsventilasjon. Vaskerom i 1. etasje mangler avtrekk. Kjøkken i 1. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkken i kjeller har kjøkkenventilator med avtrekk ut, men mangler tilluft. Toalettrom i kjeller har oppdriftsventilasjon med ventil i himling og tilluft via ventil i vegg. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming og peis. En varmepumpe (luft-til-luft) ble montert i 2021. Fremlagt radonmåling er datert 2010. Utebod. Garasje: Byggeår 2022. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på deler av taket. Der snøfangere ikke er montert, kan snø og is rase ned, noe som utgjør en risiko for personer og gjenstander nedenfor. Dette må monteres etter gjeldende krav da tekkingen ble lagt. - Vinduer | Enkelte vinduer i tre har knust glass og fremstår med høy alder og tydelig slitasje. Det er registrert sprekkdannelser og værslitasje i treverk, og vinduene vurderes å ha vesentlig svekket funksjon og klart redusert restlevetid. Utskifting må påregnes. Det må påregnes løpende vedlikehold og utskifting av vinduer etter hvert som tilstanden tilsier det. Vinduer med justeringsbehov bør justeres for å redusere slitasje og bedre funksjon. Værslitte overflater må vedlikeholdes for å begrense videre nedbrytning, og vinduer med knust glass eller vesentlig svekket funksjon må skiftes. Det bør også vurderes forbedring av detaljer ved utvendig listverk der klaring mot vannbord er utilstrekkelig. Vinduer i boligen er av variert alder og tilstand. Det må påregnes vedlikehold på flere vinduer, og det kan vise seg nødvendig å skifte et større omfang enn kun de vinduene som har knust glass. Kostnader vil derfor kunne variere og bli høyere enn det som fremgår av estimatet. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrasse i forbindelse med inngangsparti: Terrassen har høy slitasjegrad med sprekkdannelser i treverk, spredte råteskader og avflassing i maling. Sprekkdannelser og overflatesvikt gir økt fuktopptak i treverket, noe som akselererer videre nedbrytning og forkorter konstruksjonens restlevetid. Terrasse med adkomst fra stue: Det er registrert skjevheter i rekkverk, sprekkdannelser i treverk, avflassing og spredte råteskader. Flislagt dekke har bom, sprekkdannelser og ujevnheter. Eier opplyser om fuktproblemer i kjeller under terrassen. Forholdene gir økt risiko for svekket personsikkerhet ved rekkverk, videre nedbrytning i trekonstruksjoner og vanninntrenging til underliggende konstruksjoner som følge av svikt i overflate eller tettesjikt. Balkong med adkomst fra vaskerom: Det er registrert mose og begroing på dekket generelt, samt sprekkdannelser, avflassing og spredte råteskader i rekkverk. Mose og begroing holder på fuktighet og bidrar til økt fuktbelastning og raskere nedbrytning av overflater og konstruksjoner. Skader i rekkverk gir redusert bestandighet og økt vedlikeholdsbehov. Terrasse ved inngangsparti: Sprekkdannelser, råteskader og avflassing er registrert. Forholdet gir økt fuktopptak og videre nedbrytning av trekonstruksjonen. Terrasse ved stue: Skjevheter i rekkverk, sprekkdannelser, råteskader, avflassing samt bom og sprekkdannelser i flislagt dekke er registrert. Opplyste fuktproblemer i kjeller under terrassen gir mistanke om svikt i tettesjikt eller vannavledning. Forholdet medfører risiko for videre konstruksjonsskader og svekket sikkerhet. Balkong ved vaskerom: Mose og begroing, sprekkdannelser, avflassing og råteskader er registrert. Begroing holder på fukt og bidrar til økt nedbrytning av overflater og konstruksjoner. Det anbefales omfattende utbedring eller fornying av terrasser og balkong. Skadet treverk, råteskadede partier og svekkede rekkverk må utbedres eller skiftes. Overflater med avflassing, begroing og sprekkdannelser må renses og fornyes. Flislagt dekke med bom, sprekker og ujevnheter bør demonteres og bygges opp på nytt. Terrasse over underliggende kjeller må kontrolleres nærmere og utbedres med hensyn til tettesjikt og vannavledning for å hindre videre fuktpåvirkning og følgeskader. Det må påregnes betydelige kostnader knyttet til utbedring og fornying. Merk at estimatet er sjablongmessig, og faktiske kostnader kan variere dersom det avdekkes ytterligere skader ved demontering eller behov for større tiltak enn det som fremgår ved visuell befaring. - Fuktsikring og drenering | Saltutslag er observert på grunnmuren. Utslaget svekker ikke muren, men viser at fukt har trengt gjennom – ofte som følge av svak drenering eller kapillært oppsug. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmur og betonggulv. Dette tyder på at en eventuell utvendig fuktsikring av grunnmuren ikke er tilfredsstillende, og gulvplaten er støpt uten fuktsperre – noe som var vanlig på byggetidspunktet. Uten sperre kan fukt lettere trekke inn i gulv, grunnmur og vegger og gi rå luft i rom under terreng, med økt mulighet for fuktrelaterte skader. Utbedring av fuktsikring bør vurderes ut fra planlagt bruk av underetasjen. Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. Saltutslag og forhøyede fuktverdier i grunnmur og betonggulv viser at konstruksjonene er fuktpåvirket. Forholdet gir økt risiko for rå luft, fuktrelaterte skader og redusert egnethet for rom som stedvis benyttes til varig opphold. Ved fortsatt bruk og innredning med fuktømfintlige materialer må det påregnes økt risiko for skader og et mindre gunstig innemiljø. Utvendig fuktsikring og eventuell drenering bør vurderes nærmere, og det må på sikt påregnes fornying av eldre dreneringsløsning. Kostnadsestimatet må anses som sjablongmessig og veiledende. Faktiske kostnader vil avhenge av omfanget av nødvendig graving, tilgjengelighet rundt bygget, grunnforhold, valgt løsning og om det avdekkes ytterligere forhold ved oppgraving eller nærmere undersøkelser. - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales. Manglende fall fra grunnmur øker fuktbelastningen på grunnmur og rom under terreng. Forholdet må ses i sammenheng med registrert fuktpåvirkning, men årsakssammenheng er ikke endelig avklart ved denne undersøkelsen. Terrengjusteringer må påregnes og bør vurderes samlet med eventuell drenering og utvendig fuktsikring. - Vaskerom 1. etasje - Ventilasjon | Det er ikke registrert avtrekk fra rommet. Manglende avtrekk gir redusert luftutskifting og økt risiko for opphopning av fuktig luft ved normal bruk, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning på overflater og tilstøtende konstruksjoner. Etablering av avtrekk anbefales. Fuktig luft fra dusjing og bruk blir derfor værende i rommet lenger enn forutsatt. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning på overflater og i konstruksjoner, med risiko for fuktskader og redusert levetid på materialer. Løsningen avviker fra det som normalt forventes i våtrom, og det må etableres egnet avtrekk. - Bad kjeller - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet er oppført/pusset opp i en periode hvor fuktsikring og vanntetting normalt ikke var tilpasset dagens krav og bruksmønster. Våtrom fra denne perioden har erfaringsmessig økt risiko for svikt i membran, sluktilslutning og øvrige fuktutsatte detaljer. Det er registrert svakt fall på gulv, og høydeforskjellen fra topp flis ved terskel til sluk er ikke tilfredsstillende, målt til under 25 mm. Dette gir økt risiko for at vann ikke ledes tilstrekkelig mot sluk og at vann kan renne ut mot tilstøtende rom ved lekkasje eller tilstopping. Videre er det benyttet ordinær fugemasse i overganger mellom gulv og vegg samt i hjørner, der det normalt skal være elastiske fuger. Det er også registrert riss i fuger. Forholdene gir økt risiko for oppsprekking, vanninntrenging og svekket tetthet i særlig utsatte overganger. Badet har passert forventet levetid for overflater og tettesjikt, og samlet sett foreligger det vesentlige avvik med klart redusert restlevetid. Oppussing med nytt vanntett sjikt må påregnes innen nær fremtid. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Videre bruk innebærer økt risiko for fuktgjennomgang, lekkasje og skjulte fuktskader i gulv- og veggkonstruksjoner. Mangelfullt fall, utilstrekkelig høydeforskjell ved terskel og svikt i fugeløsninger øker risikoen for at vann ikke ledes sikkert til sluk og at fukt trenger inn i utsatte overganger. Full rehabilitering av badet anbefales. Dette inkluderer etablering av nytt vanntett sjikt, kontroll og eventuell utskifting av sluk, korrekt falloppbygging, tilfredsstillende høydeforskjell ved terskel og utførelse av elastiske fuger i overganger og hjørner. Kostnadsestimatet må anses som sjablongmessig og veiledende. Faktiske kostnader vil avhenge av valgt løsning, omfang ved riving og om det avdekkes ytterligere skader eller mangler i konstruksjonen ved demontering. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Det er funnet enkelte steder med råte i trekledningen, som skjer når treverket er fuktig over lang tid uten å få tørke ordentlig. Dette gjør at treverket starter å gå i oppløsning og blir mykt og svakt. Det må påregnes lokale utbedringer - for å unngå spredning av råte. Ved stikkprøvekontroll ble det registrert manglende luftespalte nederst i kledningen. Luftespalten bak kledningen skal bidra til ventilasjon og uttørking av eventuell fukt som kan trenge inn bak kledningen. Når luftespalten mangler eller er redusert, kan luftingen bli dårligere og risikoen for fuktbelastning i konstruksjonen øke over tid. Forholdet gir normalt ikke tydelige synlige tegn, og vurderingen er derfor basert på visuell kontroll. Avklaring av eventuell fuktpåvirkning vil kreve åpning av konstruksjonen, noe som ligger utenfor rapportens omfang. - Takkonstruksjon/Loft | Det er observert fuktmerker enkelte steder på undertaket, noe som indikerer at konstruksjonen har vært utsatt for fuktpåvirkning. Forholdet kan skyldes tidligere lekkasjer, kondens eller kombinasjoner av dette. Det er målt verdier på ca. 9 vektprosent i treverket ved befaring, noe som indikerer noe forhøyet fuktinnhold, men ikke nivåer som isolert tilsier aktiv skade på befaringstidspunktet. Forholdet bør likevel følges opp, da vedvarende eller gjentatt fuktpåvirkning over tid kan medføre fuktrelaterte skader. Begrenset ventilasjon i takkonstruksjonen kan være en medvirkende årsak. Det er registrert begrenset ventilasjon i takkonstruksjonen. Mangelfull luftutskifting kan føre til at fuktig luft blir stående i konstruksjonen, noe som øker risikoen for kondens mot kalde flater og fuktrelaterte skader over tid. Forholdet kan bidra til fuktpåvirkning av undertak, isolasjon og tilstøtende trekonstruksjoner, og bør vurderes nærmere med tanke på forbedring av luftingen. Store deler av konstruksjonen er igjenbygget med overflater, og det foreligger ikke dokumentasjon på oppbygning eller utførelse. Viktige forhold som ventilasjon, dampsperre og tilstand på treverk og isolasjon kunne derfor ikke kontrolleres. Manglende inspeksjonsmulighet medfører usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte avvik, herunder fukt- og kondensproblematikk. Det er observert at spikre fra taktekking eller lekter stikker gjennom undertaket og er synlige fra loftssiden. Slike gjennomgående spikre kan fungere som kuldebroer, og det kan oppstå lokal kondens ved temperaturforskjeller. Dette kan over tid bidra til lokal fuktpåvirkning rundt spikerpunktene, særlig ved begrenset ventilasjon eller høy luftfuktighet i konstruksjonen. Forholdet bør ses i sammenheng med ventilasjonen i takkonstruksjonen og øvrige registrerte tegn til fuktpåvirkning. - Vinduer | Det er registrert vinduer som tar i karm ved åpning og lukking. Forholdet skyldes normalt bevegelser i konstruksjoner og/eller skjevheter som oppstår over tid, og medfører tyngre betjening samt økt slitasje på beslag og rammer. Justering anbefales. Flere vinduer har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger usikker fremtidig funksjon. Med økende alder øker risikoen for svekket kantforsegling, punktering av glass og redusert isolasjonsevne. Utskifting bør påregnes over tid. Det er videre registrert værslitt treverk med synlige sprekkdannelser. Nedbrutte overflater og oppsprekking gir økt fuktopptak i treverket og øker risikoen for videre slitasje og begynnende råteskader dersom vedlikehold ikke utføres. Vedlikehold i form av rengjøring, skraping og ny overflatebehandling må påregnes. Utvendig listverk er enkelte steder ført helt ned mot vannbord uten nødvendig klaring. Manglende avstand gir økt risiko for oppfukting ved at vann og fukt lettere blir stående mellom flatene, noe som over tid kan bidra til økt slitasje og råterisiko. Det anbefales å etablere bedre klaring mellom vannbord og listverk. - Dører | Treverket fremstår værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Isolerglassene på enkelte dører har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av dører med isolerglass bør planlegges. - Rom Under Terreng | Det er registrert saltutslag på eksponerte betongoverflater, og det er målt forhøyede fuktverdier i konstruksjonen med registrert verdi på 8,5 vektprosent. Verdier under 6 vektprosent regnes normalt som tørre. Forholdene viser at konstruksjonen er fuktpåvirket. Saltutslag dokumenterer at fukt transporteres gjennom betongen, og måleresultatet underbygger at det foreligger forhøyet fuktbelastning. Dette kan over tid føre til råere inneklima, skjulte fuktrelaterte skader og redusert levetid på materialer, særlig dersom rommet innredes eller benyttes med fuktømfintlige overflater. Videre undersøkelser anbefales for å avklare årsak, omfang og eventuelt behov for tiltak. Forholdet må ses i sammenheng med drenering og terrengforhold rundt bygget. Rom under terreng er foret ut/kledd med organiske materialer (som treverk, gips e.l.). Dette regnes som en risikokonstruksjon i rom under terreng, da fukt kan trenge inn fra grunnmur/betong eller oppstå som kondens. Når konstruksjonen er lukket, kan fukt bli stående over tid og gi økt risiko for fuktskader. Løsningen innebærer derfor en forhøyet risiko i forbindelse med fuktproblematikk sammenlignet med åpne eller uorganiske konstruksjoner. Det er observert spor og avføring etter gnagere i underetasjen. Forholdet indikerer aktivitet eller tidligere aktivitet fra skadedyr og medfører økt risiko for hygieniske utfordringer, luktproblematikk, forurensning samt mulige skader på bygningsdeler og tekniske installasjoner. Nærmere kontroll og tiltak fra skadedyrbekjemper anbefales. - Innvendige dører | Det er registrert at enkelte dører tar i karm. Forholdet gir tyngre betjening og økt slitasje ved bruk, og justering anbefales. For øvrig bærer innvendige dører preg av alder og bruksslitasje, med enkelte overflatemessige merker og behov for løpende vedlikehold. - Andre innvendige forhold | Det er registrert nedbøying i gulv på loft i overgang mot tilbygg. I etasjen under er det større åpning mellom stuer i samme område, og forholdet tyder på underdimensjonering eller redusert bæreevne i konstruksjonen. Eier opplyser at forholdet har vært uendret over lang tid, anslagsvis 20–30 år, og det er på bakgrunn av dette ikke vurdert behov for strakstiltak. Avviket innebærer likevel en konstruksjonsmessig svakhet, og forholdet bør undersøkes nærmere ved renovering eller andre inngrep for å avklare behov for forsterkning eller øvrige tiltak. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er registrert vesentlige sprekker og riss i fuger. Forholdet kan indikere høy fuktbelastning over tid og innebærer økt risiko for vanninntrenging og fuktskader i underliggende konstruksjon. Skadene kan også være påvirket av bevegelser i underlaget eller konstruksjonen. Det er registrert svertesopp på fuger. Soppen bør fjernes ved grundig vask eller utskifting av fugemasse avhengig av hvor dypt den sitter. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Det er registrert vesentlige sprekker og riss i fuger. Forholdet kan indikere høy fuktbelastning over tid og innebærer økt risiko for vanninntrenging og fuktskader i underliggende konstruksjon. Skadene kan også være påvirket av bevegelser i underlaget eller konstruksjonen. Det er registrert svertesopp på fuger. Soppen bør fjernes ved grundig vask eller utskifting av fugemasse avhengig av hvor dypt den sitter. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det foreligger ingen dokumentasjon på utført vanntetting, og det ble heller ikke observert synlige tegn til membran. Når vanntett sjikt ikke kan bekreftes, oppstår det usikkerhet om hvordan konstruksjonen er beskyttet mot fukt. At membran ikke er synlig er vanlig i enkelte typer løsninger, men forholdet ligger likevel under kriteriene for tilstandsgrad 2. Membran/tettesjikt har nådd en alder der funksjonen er mer usikker. Over tid kan slitasje og aldring svekke materialene og øke risikoen for utettheter. Eldre konstruksjoner oppfyller normalt ikke dagens krav til fuktsikring og detaljutforming. Oppussing av badet i sin helhet, inkludert nye rørføringer og tettesjikt må påregnes. Sluk har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Sanitærinstallasjoner og tilhørende rørføringer har oversteget forventet levetid. Forholdet medfører økt risiko for slitasje, redusert funksjon, lekkasjer og behov for utskifting. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - Vaskerom 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er registrert vindu innenfor våtsone. Vinduer i våtsoner er mer utsatt for fuktbelastning og stiller høyere krav til detaljutforming og vedlikehold. Selv om skade ikke er påvist ved befaring, innebærer løsningen en økt risiko for fuktrelaterte skader over tid. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Vaskerom 1. etasje - Overflater Gulv | Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Vaskerom 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det foreligger ingen dokumentasjon på utført vanntetting, og det ble heller ikke observert synlige tegn til membran. Når vanntett sjikt ikke kan bekreftes, oppstår det usikkerhet om hvordan konstruksjonen er beskyttet mot fukt. Sluk/avløp under badekaret er ikke besiktiget, badekaret er innfliset uten inspeksjonsluke noe som gir begrenset tilgjengelighet for kontroll og rengjøring. Når sluk/avløp ikke er lett tilgjengelig, blir vedlikehold mer krevende og eventuelle avvik kan være vanskeligere å oppdage. Forholdet gir noe økt risiko for redusert avrenning over tid dersom sluk/avløp ikke følges opp. Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. - Vaskerom 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Badekaret er utført uten inspeksjonsluke, og området under karet kan derfor ikke kontrolleres uten demontering. Forholdet vanskeliggjør tilsyn og medfører risiko for at eventuelle lekkasjer eller fuktskader kan utvikle seg skjult over tid. Det anbefales å etablere inspeksjonsmulighet slik at tilstanden kan kontrolleres jevnlig. - Bad kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er målt fuktverdier på 11 vektprosent i treverk ved hulltaking mot badet i kjeller. Måleresultatet viser fukttilskudd utover det som normalt forventes i konstruksjonen. Forholdet kan skyldes utetthet, lekkasje eller mangelfull tetting fra tilstøtende våtrom, men ettersom forholdet er registrert i kjeller kan fuktpåvirkningen også skyldes kapillært oppsug eller generell fuktvandring fra grunn. Selv om verdien ikke er på nivå med akutt skade, viser målingen at konstruksjonen er fuktpåvirket. Ved vedvarende eller økende fuktbelastning øker risikoen for skjulte fuktskader, redusert levetid på materialer og videre skadeutvikling over tid. Grundigere undersøkelser anbefales for å avklare årsak, omfang og eventuelt behov for tiltak. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen og overflatene er av eldre dato og bærer preg av bruks- og aldersslitasje. Forholdet medfører redusert brukskvalitet og overflater med begrenset restlevetid, og det må påregnes vedlikehold, oppgraderinger eller utskifting på sikt. - Kjøkken 1. etasje - Avtrekk | Kjøkkenventilatoren er av eldre dato og bærer preg av alder og slitasje. Forholdet kan medføre redusert avtrekkseffekt og usikker fremtidig funksjon, og vedlikehold eller utskifting må påregnes. - Kjøkken kjeller - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen og overflatene er av eldre dato og bærer preg av bruks- og aldersslitasje. Forholdet medfører redusert brukskvalitet og overflater med begrenset restlevetid, og det må påregnes vedlikehold, oppgraderinger eller utskifting på sikt. - Kjøkken kjeller - Avtrekk | Det er ikke tilluftsventil i rommet. Dette kan begrense tilførselen av luft i rommen, noe som kan begrense avtrekket og luftvekslingen. Dette kan føre til økt fuktighet i rommet. - Toalettrom kjeller - Overflater og konstruksjon | Rommet er utstyrt med et oppdriftsventilasjonssystem, som fungerer ved hjelp av naturlig luftstrøm. Luftsirkulasjonen i rommet påvirkes både av klimaforhold utenfor boligen, som temperatur og vind, og av forhold innendørs, som luftfuktighet og temperaturforskjeller. Dette kan føre til variasjoner i ventilasjonen, noe som er normalt for denne typen system. Slike variasjoner er en naturlig egenskap ved oppdriftsventilasjon og må forventes i boliger med denne løsningen. Sanitærutstyret har passert halvparten av forventet levetid. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få funksjonsfeil som krever utskifting. - Vannledninger | Vannledningene har oppnådd en alder der det erfaringsmessig foreligger økt risiko for slitasje og lekkasjer. Levetiden påvirkes av blant annet materialkvalitet, vanntrykk og bruksmønster, og det er derfor vanskelig å angi et eksakt tidspunkt for utskifting. Det må likevel på sikt påregnes fornying av vannledningene. - Avløpsrør | Avløpsrørene i støpejern har oppnådd en alder der det erfaringsmessig foreligger økt risiko for slitasje, rustdannelser og redusert funksjon. Eldre støpejernsrør kan over tid få innvendig korrosjon, avleiringer og svekket tetthet, noe som øker risikoen for lekkasjer og driftsproblemer. Utskifting må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ikke tilfredsstillende ventiler på yttervegger i oppholdsrom. Begrenset tilluft kan gjøre det nødvendig å åpne vinduer for ventilering. Boligens samlede luftutveksling er ikke tilfredsstillende. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. Spørsmål til eier: - Når var anlegget nytt, og er det eventuelt fornyet? Anlegget er fra byggeåret. - Når det sist ble inspisert eller rengjort? Ukjent. - Andre VVS-installasjoner | Sluket har rustdannelser og har oversteget forventet levetid. Forholdet gir økt risiko for redusert funksjon, svekket tetthet og lekkasjer over tid, og utskifting må påregnes. - Varmesentral | Ingen dokumentasjon på service eller inspeksjon de siste to årene. Regelmessig service er viktig for driftssikkerhet. Oppfølging anbefales. - Varmtvannstank | Berederen har passert forventet levetid. Eldre beredere har økt mulighet for lekkasje, redusert kapasitet og høyere energibruk. Utskiftning må påregnes innen nær fremtid. - Grunnmur og fundamenter | Det er synlige riss i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. Grunnmuren har avskallinger i overflaten. Lokale skader må påregnes utbedret for å hindre videre nedbryting. Vertikale sprekker er observert i grunnmuren. Slike sprekker kan oppstå ved høy belastning ovenfra eller for liten dimensjonering av muren og bør undersøkes nærmere. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | På grunn av manglende tilgang bak dusjsonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. Helse, miljø og sikkerhet Det er registrert flere forhold med betydning for helse, miljø og sikkerhet. Innvendig mot kjeller trapp er utført uten rekkverk i nedre del, og det mangler håndløper på vegg i trappeløp. Videre er det manglende rekkverk eller annen tilfredsstillende sikring ved forstøtningsmurer der dette kreves ut fra dagens sikkerhetsnivå. Rekkverk på balkong/terrasse og i utvendige trapper har høyder som er lavere enn dagens forskriftskrav. Det er også registrert forhold i underetasje med fuktgjennomtrengning i grunnmur og betonggulv, noe som kan påvirke inneklimaet negativt. Fremlagt radonmåling er datert 2010, og det fremgår av målerapporten at ny måling anbefales etter 3–5 år. Det anbefales å gjennomføre ny radonmåling, særlig fordi boligen har rom under terreng og tidligere måling er vesentlig eldre enn anbefalt kontrollintervall. Det anbefales etablering av tilfredsstillende rekkverk og håndløper der dette mangler, samt oppgradering av rekkverkshøyder ved balkong, terrasse og utvendige trapper til et sikkerhetsnivå som er bedre tilpasset dagens krav. Forstøtningsmurer med fallhøyde bør sikres med rekkverk eller annen egnet avskjerming. Registrert fuktpåvirkning i underetasje bør følges opp med tiltak knyttet til terrengfall, utvendig fuktsikring og eventuell drenering, da forholdet kan påvirke både konstruksjoner og inneklima negativt. Det anbefales å gjennomføre ny radonmåling, da tidligere måling er fra 2010 og anbefalt intervall for ny kontroll er overskredet. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet og peis. En varmepumpe (luft-til-luft) ble montert i 2021. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Leietakeren ønsker i utgangspunktet å bli boende. Så dersom kjøper ikke ønsker dette må det avtales at leietaker sies opp med 3 mnd oppsigelse. Leieinntekter på 10 700.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Estimerte avgifter for 2026: - Vann- og avløpsgebyr: kr 25 705,20 - Renovasjonsgebyr: kr 6 548,17 - Feie- og tilsynsgebyr: kr 474 - Eiendomsskatt: kr 549 Totalt: kr 33 276,37

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Den del av boligen som leies ut er ikke godkjent til varig opphold eller som separat boenhet av kommunen. Konsekvensen ved søknad kan være at rommet ikke godkjennes for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført målingen av boligen. Se www.dsa.no for info. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m³) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 32 727,37
• Eiendomsskatt: kr 549
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.