Strandvegen 14B

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 151 m²
BRA-i: 141 m²
BRA-e: 10 m²
TBA: 62 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Biloppstillingsplass for tre biler. Det er montert elbillader på husveggen.

Eiendom

Tomteareal er 478 m² på eiet tomt.

Tomten er pent opparbeidet med plen, pryd-busker, hekk, frukttrær, bed og annen beplantning.

Byggeår

1978

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, soverom, bad, vaskerom og teknisk rom. Loft: Stue, soverom og bad. Eiendommen har to terrasser i 1. etasje på totalt 52 m², samt en veranda på loftet på 10 m². I tillegg disponerer boligen en utebod på 10 m².

Standard

1. etasje: Entré: Innenfor et hyggelig inngangsparti trer du inn i et praktisk vindfang med flislagt gulv og plass til skoskap og oppheng. Det er ytterligere muligheter for oppbevaringsløsninger i gangen innenfor. Stue: Med gjennomgående løsning og store vinduer oppleves stuen som lys og trivelig. Overflatene er malt i duse og tidsriktige farger og gulvet er belagt med laminat. Det er montert downlights langs himlingen. Den effektive vedovnen sørger for ekstra varme og kos de kjølige dagene. I stuen er det plass til sofagruppe, media-møblement, vitrineskap og lesekrok. Fra stuen er det utgang til terrassen og hagen. Terrasse: Delvis overbygd terrasse på hele 26 m². Her er det plass til spisegruppe, lounge-avdeling, solsenger, grill, planter og dekor. Fra terrassen er det videre utgang til den nordvestvendte hagen. Kjøkken: Egen kjøkkenavdeling med god plass til spisegruppe ved vinduene. Innredningen ble montert i 2016 og har hvite profilerte fronter, vitrineskap og laminerte benkeplater. Lyse fliser pryder og beskytter bakveggene og ventilatoren har utkast ut. I innredningen er det integrerte hvitevarer som mikro og stekeovn i ståhøyde, platetopp, oppvaskmaskin og kjøle-/fryseskap. De takhøye overskapene utnytter plassmulighetene og gode benkeløsninger byr på godt med arbeidsplass. Soverom: Boligen har totalt tre gode og lune soverom. Hovedsoverommet har god plass til dobbeltseng, nattbord og kommode i tillegg til stor medfølgende skyvedørsgarderobe med speilfronter. Det andre soverommet har plass til seng og skrivepult i tillegg til medfølgende åpen garderobeløsning. Bad (TG2): Pent flislagt bad med varmekabler i gulvet. Badet er utstyrt med dusjkabinett, vegghengt wc og servantinnredning med under- og overskap. Vaskerom (TG2/3): Eget vaskerom med flislagt gulv og malte overflater. Rommet ble oppusset i 2020 med blant annet ny skapinnredning og praktisk brettebenk. Det er utstyrt med utslagsvask i stål samt opplegg og plass til både vaskemaskin og tørketrommel under benken. Fra vaskerommet er det tilgang til teknisk rom som har egen utgangsdør. 2. etasje: Stue: Oppe i 2. etasje åpner det seg en romslig og lun stue. Her er det gjennomgående løsning og det er montert rikelig med downlights i himlingen. Loftstuen er et ypperlig krypinn for ungdommene i huset eller som families TV-stue. Herfra er det utgang til balkongen. Balkong: Overbygd balkong på 9 m², vendt mot nordvest. Soverom: Boligens tredje soverom ligger i 2. etasje. Her er det plass til dobbeltseng, nattbord og skrivebord, men det er også et velegnet rom for hjemmekontor. Bad (TG2): Det andre badet har også flislagte overflater. Her er det innredet med dusjkabinett, vegghengt wc og dobbel servantinnredning med skuffer. Overflater: Det er lagt laminat i på gulv alle rom med unntak av bad, vaskerom og inngangsparti, som har flis/belegg på gulvet. På vegg og tak er det malte plater, listeløst i mellom vegg og tak i flere rom, og flate malte lister rundt vindu og dører. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1978. Yttervegger er i bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Etasjeskiller er i lettklinkerbetong og trebjelkelag. Grunnmur er i betong, og fundamentering er ikke synlig. Byggegrunn er ukjent. Dreneringen er fra byggeåret. Boligen har en krypekjeller med adkomst fra luke på vegg. Støttemur mot nabo er fra byggeår. Tak: Taktekkingen er fra byggeåret og består av takstein. Undertaket er ukjent. Yttertaket er en trekonstruksjon med et kaldt kneloft med adkomst via luker i knevegger. Det er gangbart gulv og luftespalter i gesimser. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall fra byggeåret. Nedløp har utkast på tomten og er ført ned i drensrør. Det er montert stigetrinn mot pipe, men snøfanger er ikke montert. Pipe/Ildsted: Boligen har peis. Pipe og ildsted er ikke undersøkt eller vurdert i denne rapporten. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret, samt vinduer med isolerglass produsert i 2017 og 2018. Dører: Ytterdør i tre uten datomerking og terrassedør med isolerglass av eldre dato. Innvendige dører bærer preg av alder og slitasje, med noe svellinger nederst på baderomsdører. Balkong/terrasse: Terrasse i trekonstruksjon på ca. 26 m², terrasse i trekonstruksjon på baksiden av boligen på ca. 26 m², og veranda i trekonstruksjon på ca. 10 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og kobber. Avløpsrør er i plast. Varmtvannsbereder på ca. 194 liter, produsert i 2018. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon fra byggeåret. Dette gjelder også for bad og vaskerom. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk til ventilasjonskanal. Tekniske detaljer: Elektrisk oppvarming og peis. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? - Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. På bakgrunn av manglende kursfortegnelse, manglende samsvarserklæringer og anleggets alder anbefales det at det gjennomføres en utvidet el-kontroll av kvalifisert elektrofaglig personell, eksempelvis etter NEK 405-2-3 eller tilsvarende, for å kartlegge anleggets faktiske tilstand og avklare eventuelt behov for tiltak. Manglende dokumentasjon og merking vanskeliggjør vurderingen av anleggets utførelse og omfang. Eventuelle feil eller mangler ved det elektriske anlegget kan medføre økt risiko for brann og personskader som følge av elektrisk støt. Det må påregnes påkostninger knyttet til oppgradering og fornyelse av deler av anlegget som følge av alder, slitasje og eventuelle avvik som avdekkes ved nærmere kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er registrert mose og begroing på taket. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. Det er registrert manglende renhold på takflaten. Dette kan føre til at skitt og avfall binder fuktighet mot taktekkingen, noe som over tid svekker materialene og forkorter takets levetid. Det er registrert råteskader i deler av takkonstruksjonen, samt på vindskier og toppbord. Det er videre registrert manglende beslag enkelte steder. Råteskadene indikerer langvarig fuktpåkjenning og medfører redusert styrke og funksjon i treverket. Forholdet kan føre til videre skadeutvikling dersom nødvendige tiltak ikke gjennomføres, og reparasjon eller utskifting av skadede bygningsdeler må påregnes. Det er observert slitasje på beslag og tetting rundt pipen. Dette kan redusere beskyttelsen mot vann. Over tid kan det være risiko for lekkasje og fuktpåvirkning i takkonstruksjonen dersom forholdet ikke utbedres. Taktekkingen har oppnådd en alder der risikoen for utettheter øker. Over tid vil ytre påkjenninger som temperatursvingninger og nedbør gjøre at det vanntette sjiktet mister sin elastisitet. Dette fører til at materialet blir sprøtt og mindre motstandsdyktig, noe som øker risikoen for at det oppstår lekkasjer på grunn av naturlig materialtretthet. Taket bærer preg av manglende vedlikehold, alder og slitasje. Det er registrert mose og begroing, manglende renhold, råteskader i deler av takkonstruksjonen, slitasje på beslag og tettinger samt manglende beslag enkelte steder. Forholdene medfører økt risiko for fuktinntrenging, lekkasjer og videre skadeutvikling i takkonstruksjonen, samtidig som taktekkingen har oppnådd en alder hvor sannsynligheten for utettheter er økende. Råteskadene har redusert styrke og funksjon i berørte bygningsdeler. Det anbefales å fjerne mose og begroing, utføre nødvendig renhold, utbedre eller skifte skadede bygningsdeler og beslag, samt foreta nærmere vurdering av taktekkingen med tanke på vedlikehold, reparasjon eller utskifting. Det må påregnes tiltak og kostnader knyttet til både utbedring av registrerte skader og fremtidig fornyelse av taket. Merk at estimert kostnad er basert på en sjablongmessig vurdering og må anses som veiledende. Faktiske kostnader kan avvike betydelig avhengig av omfang, utførelsesmetode og forhold som avdekkes ved nærmere undersøkelser. Endelig omfang og kostnad kan først fastslås etter detaljert inspeksjon med egnet tilkomst, slik at eventuelle skjulte skader og nødvendige tiltak kan kartlegges. - Nedløp og beslag | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Det er registrert deformasjoner og skader på takrenner og beslag. Forholdet kan påvirke komponentenes evne til å lede bort vann på en tilfredsstillende måte og kan medføre økt risiko for vannpåvirkning av tilstøtende bygningsdeler. Utbedring eller utskifting av skadede deler bør påregnes. Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Likevel kan snø og is rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. Det er registrert deformasjoner og skader på takrenner og beslag. Forholdet kan medføre redusert funksjon ved bortledning av vann og økt risiko for fuktpåvirkning av tilstøtende bygningsdeler. Utbedring eller utskifting av skadede komponenter anbefales for å sikre tilfredsstillende funksjon og levetid. Merk at estimert kostnad er basert på en sjablongmessig vurdering og må anses som veiledende. Endelig omfang og kostnad kan først fastslås etter nærmere undersøkelser. Kostnaden må også ses i sammenheng med tidligere omtalt behov for tiltak på taktekking, da det i mange tilfeller vil være naturlig og kostnadseffektivt å oppgradere takrenner og beslag samtidig med eventuelle arbeider på taket. Dette kan medføre at den faktiske kostnaden avviker fra det oppgitte estimatet. - Veggkonstruksjon | Det er funnet enkelte steder med råte i trekledningen, som skjer når treverket er fuktig over lang tid uten å få tørke ordentlig. Dette gjør at treverket starter å gå i oppløsning og blir mykt og svakt. Det må påregnes lokale utbedringer - for å unngå spredning av råte. Kledningen omramming rundt vinduer er stedvis montert tett mot beslag. Når det ikke er tilstrekkelig avstand mellom kledning og beslag, kan vann bli stående eller kapillærsuges opp i treverket. Dette øker muligheten for fuktskader over tid. Det anbefales å vurdere tiltak for å sikre bedre avrenning og lufting. Kledningen er montert nærmere enn 50 mm fra underliggende flate, som er et avvik fra normal praksis for detaljer og utførelse. Dette gjør at treverket enklere kan suge opp fuktighet fra regnvann eller snø som blir liggende på underlaget, noe som øker risikoen for råteskader og kan forkorte kledningens levetid. Det er registrert lokale råteskader i trekledningen, samt utførelsesforhold som øker risikoen for fuktpåkjenning. Kledning og omramming rundt vinduer er stedvis montert tett mot beslag, og deler av kledningen er montert med for liten avstand til underliggende flater. Forholdene reduserer muligheten for uttørking og kan medføre oppsuging av fukt, noe som øker risikoen for videre råteutvikling og forkortet levetid på kledningen. Det må påregnes lokale utbedringer av råteskadede områder, samt tiltak for å sikre bedre avrenning, lufting og fuktsikre detaljer. Uten utbedring kan skadene utvikle seg videre og omfatte større deler av konstruksjonen. Merk at estimert kostnad er basert på en sjablongmessig vurdering og må anses som veiledende. Endelig omfang og kostnad kan først fastslås etter nærmere undersøkelser og demontering av berørte konstruksjoner, da skjulte skader kan forekomme bak kledningen. Faktiske kostnader kan derfor avvike fra det oppgitte estimatet. - Forstøtningsmurer | Støttemur mot nabo har merkbare skjevheter som kan skyldes høy trykk. Det er ikke kjent om skjevhetene stammer fra opprinnelig utførelse eller om de skyldes bevegelser som har oppstått over tid. Forholdet kan være et uttrykk for setninger, jordtrykk eller andre konstruktive forhold som kan påvirke murens stabilitet og funksjon over tid. Det anbefales å foreta nærmere undersøkelser av fagkyndig person for å kartlegge årsak, omfang og eventuelt behov for tiltak. Utbedringer kan ikke utelukkes før forholdet er nærmere vurdert. Merk at estimert kostnad gjelder nærmere undersøkelser og vurderinger av forholdet, og omfatter ikke eventuelle utbedringsarbeider. Dersom undersøkelsene avdekker behov for tiltak, må det påregnes ytterligere kostnader som ikke inngår i det oppgitte estimatet. - Våtrom loft, bad - Overflater gulv | Gulvet er tilnærmet flatt og har ikke fall mot sluk. Vann vil derfor ikke renne naturlig til sluket, men kan bli stående på gulvet. Stående vann gir økt fuktbelastning på gulv og tilstøtende konstruksjoner, og kan over tid øke risikoen for fuktskader. Høydeforskjellen mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er svært lav. Dette gjør at gulvet er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Det er registrert misfarging i flisefugene. Misfarging oppstår ofte som følge av fuktbelastning, smuss, såperester eller begynnende mikrobiell vekst. Ved vedvarende misfarging kan utskifting av fuger være aktuelt. Det er sprekker og avskallinger i fuger. Dette kan tyde på høy fuktbelastning over tid og potensielt fuktskader i underliggende konstruksjon. Bygningsdelen er over halvparten av forventet levetid. Slitasje må påregnes i denne alderen. Alder og bruk øker sannsynligheten for behov for vedlikehold, reparasjoner eller utskifting sammenlignet med nyere løsninger. Badet har flere forhold som øker risikoen for fukt- og vannskader. Gulvet er tilnærmet flatt uten tilfredsstillende fall mot sluk, samtidig som høydeforskjellen mellom sluk og dørterskel er svært begrenset. Dette medfører at vann ikke ledes effektivt til sluket ved normal bruk eller ved en eventuell lekkasje. Det er videre registrert misfarging, sprekker og avskallinger i fuger, noe som kan indikere langvarig fuktbelastning og svekket funksjon i overflatesjiktet. Rommet har også oppnådd en alder hvor slitasje og redusert funksjonsevne må forventes. Samlet sett foreligger det økt risiko for fuktgjennomgang og skader i underliggende konstruksjoner. Det anbefales nærmere undersøkelser av konstruksjonens oppbygning og tilstand, samt vurdering av behov for utbedringer eller rehabilitering av våtrommet. Merk at estimert kostnad er basert på en sjablongmessig vurdering og gjelder utbedring av fall og ikke oppgradering av hele rommet. Endelig omfang og kostnad kan først fastslås etter nærmere undersøkelser. På bakgrunn av våtrommets alder og de registrerte avvikene kan mer omfattende tiltak, herunder full rehabilitering av våtrommet, ikke utelukkes. Eventuelle slike kostnader inngår ikke i det oppgitte estimatet. - Våtrom 1. etasje, vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. Sluket er ikke tilgjengelig for kontroll eller rengjøring da det er plassert under fastmontert innredning. Når sluket ikke kan inspiseres, kan tilstopping eller skader være vanskelig å oppdage. Dette kan over tid gi redusert avrenning og økt fuktbelastning på konstruksjonen. Det anbefales å etablere hensiktsmessig tilgang til sluket. Sluket er ikke tilgjengelig for kontroll, vedlikehold eller rengjøring. Manglende tilgang gjør det vanskelig å avdekke tilstopping, lekkasjer eller andre skader, noe som kan føre til redusert avrenning, vannansamlinger og økt risiko for fuktskader på tilstøtende konstruksjoner over tid. Det må påregnes nærmere undersøkelser og vurderinger når sluket er gjort tilgjengelig, slik at slukets tilstand, utførelse og funksjon kan kartlegges. Merk at estimert kostnad gjelder nødvendige undersøkelser og tilrettelegging for kontroll av sluket, og omfatter ikke eventuelle utbedringsarbeider. På bakgrunn av rommets alder og forhold som eventuelt avdekkes ved videre undersøkelser, kan behov for omfattende utbedringer eller full rehabilitering av rommet ikke utelukkes. Eventuelle slike kostnader inngår ikke i det oppgitte estimatet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Takkonstruksjon/Loft | Loftsluken er registrert uten isolasjon og med mangelfull tetting mot kaldt loft. Dette kan bidra til varmetap fra rommene under og øke sannsynligheten for at varm, fuktig inneluft trekker opp og kondenserer mot kalde flater. Over tid kan dette gi fuktpåvirkning rundt luken og i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å isolere og tette luken for å redusere varmetap og begrense risikoen for kondens. Det er registrert rifter og utettheter i insektsnettingen langs gesimsen. Nettingen gir dermed redusert beskyttelse, og insekter eller fugler kan lettere komme inn i loftskonstruksjonen. Dette kan bidra til reirbygging eller oppsamling av rusk, som igjen kan påvirke ventilasjonen. Utbedring eller utskifting av nettingen anbefales. Kneveggsloft (kneloft) var i stor grad benyttet til oppbevaring på befaringsdagen, noe som begrenset inspeksjonsmulighetene av konstruksjoner og bygningsdeler i disse områdene. Det kan derfor ikke utelukkes at avvik, skader eller andre forhold kan være skjult bak lagrede gjenstander. - Vinduer | Treverket på eldre vinduer og omramming generelt er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Utvendig listverk ligger stedvis helt inntil vannbordet uten nødvendig avstand. Når det mangler klaring, kan vann og fukt lettere bli stående mellom flatene. Dette gir økt fuktbelastning på treverket, som over tid kan føre til slitasje og økt risiko for råte. Det bør vurderes å øke avstanden mellom vannbordet og listverk. Vinduene fra byggeåret har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. - Dører | Isolerglassene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Det er registrert dør(er) som tar i karmen. Dette indikerer et justeringsbehov eller svak skjevhet. Forholdet kan føre til økt slitasje på både dør og karm, og døren kan oppleves treg ved åpning og lukking. Justering bør påregnes for å redusere videre slitasje. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket har merkbar slark, noe som indikerer at festene ikke er tilstrekkelig stramme. Dette kan føre til redusert stabilitet ved belastning, for eksempel dersom man lener seg mot rekkverket. Forholdet bør utbedres ved etterstramming eller forbedring av innfestingen for å ivareta sikkerheten. Det er registrert høy slitasje på konstruksjonen. Slitasjen tilsier at det må påregnes vedlikehold innen rimelig tid. Det er registrert sprekker og avflassing i maling, samt spredte råteskader i treverket. Sprekkene oppstår som følge av uttørking og naturlige bevegelser i materialet. Slike sprekker gjør treverket mer utsatt for fukt. Over tid kan dette føre til økt slitasje og, dersom vedlikehold uteblir, risiko for begynnende råte. Forholdet tilsier behov for jevnlig kontroll og vedlikehold. Lokal utbedring eller utskifting av enkelte trebord kan bli nødvendig. Det er registrert skjevheter i konstruksjonen som kan tyde på setningsbevegelser i byggegrunn eller fundament. Dette innebærer at underlaget kan ha beveget seg noe. Dersom bevegelsene fortsetter, kan det over tid oppstå sprekker, økte skjevheter eller behov for utbedringer. Forholdet tilsier oppfølging og vurdering ved videre utvikling. - Krypkjeller | Utvendig drenering vurderes som utilstrekkende. Dette øker risikoen for fukt i kryperommet - se eget punkt om drenering. Det mangler fuktsperre på grunnen i kryperommet. Fravær av fuktsperre kan øke fuktbelastningen - montering av en slik fuktsperre bør vurderes. Ventilasjonen, som er en viktig faktor for å begrense fuktrelaterte skader i kryperommet, er ikke tilfredstillende. Bedre lufting bør etableres for å begrense fuktpåkjenninger. Kryperom regnes som en konstruksjon med forhøyet risiko for fuktproblemer og påvirkning på inneklima. Slike konstruksjoner er sårbare for klima- og ventilasjonsforhold, og det kan over tid oppstå fuktrelaterte forhold i kryperommet og tilstøtende bygningsdeler. For å redusere risikoen anbefales jevnlig tilsyn, tilfredsstillende ventilasjon og at organiske materialer ikke lagres i rommet. - Innvendige dører | Det er noe svellinger nederst på baderomsdører - et normalt symptom på fuktpåkjenninger. Svellinger kan over tid økes, noe som kan gjøre det nødvendig å skifte ut dørbladet. Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. For øvrig bærer innvendige dører preg av alder og slitasje. - Vannledninger | Vannledningene i kobber har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. Kursene for rør-i-rør er ikke merket. Rørene skal være enkle å skifte ut, og bør derfor merkes. Tettemuffer mangler på rør-i-rør. Tettemuffen skal tette rundt innerøret der det kommer ut av ytterrøret, slik at lekkasjevann ledes trygt tilbake i ytterrøret til fordelerskap eller sluk. Uten denne pakningen kan eventuelle lekkasjer i stedet renne ut mellom rørene og skade kjøkkengulvet. Vannrørene er ikke lekkasjesikret og det er ikke synlig sluk i rommet der fordelerskap er plassert. Dersom en lekkasje skulle oppstått fra rørene, kan tilstøtende konstruksjoner bli utsatt for vann som kan føre til skader. - Avløpsrør | Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ingen luftespalte under døren mot våtrom eller annen tilluftåpning. Manglende tilluft kan begrense avtrekket og føre til fuktopphopning i rommet. En spalte eller lignende bør etableres. - Varmtvannstank | Automatisk lekkasjestopper mangler, selv om dette var krav da berederen ble montert. Uten stoppventil kan lekkasjevann renne fritt og skade omgivelsene. - Fuktsikring og drenering | Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmuren. Dette tyder på at dreneringen ikke leder bort nok vann og kan gi fuktig inneklima i rom under terreng. Årsak og tiltak bør kartlegges nærmere. Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. - Grunnmur og fundamenter | Det er skjevheter i gulvoverflatene i boligen, noe som kan sees i sammenheng med setningsskader. Dette gjør at gulvet kan oppleves som skjevt, og det kan måtte påregnes avretting for enkelte gulvtyper. Det er synlige riss i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales, særlig da bygningen har et kryperom som er sårbart for fuktpåkjenninger. - Våtrom loft, bad - Overflater vegger og himling | Det er registrert misfarging i flisefugene. Misfarging oppstår ofte som følge av fuktbelastning, smuss, såperester eller begynnende mikrobiell vekst. Ved vedvarende misfarging kan utskifting av fuger være aktuelt. Det er registrert sprekker i fugene. Slike sprekker kan være et tegn på bevegelser, men kan også indikere mulig fuktskade. Forholdet bør undersøkes nærmere og utbedres ved behov. Bygningsdelen er over halvparten av forventet levetid. Slitasje må påregnes i denne alderen. Alder og bruk øker sannsynligheten for behov for vedlikehold, reparasjoner eller utskifting sammenlignet med nyere løsninger. - Våtrom loft, bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. - Våtrom loft, bad - Sanitærutstyr og innredning | Det ble ikke registrert synlig drensspalte under toalettet, og det foreligger ingen dokumentasjon på annen lekkasjesikring. Dette medfører usikkerhet om sisternen har tilfredsstillende sikring mot lekkasje. Dersom lekkasje oppstår og sisternen ikke er lekkasjesikret, kan vann bli stående skjult i konstruksjonen og over tid føre til skader. Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Slike skader oppstår ofte som følge av fuktpåvirkning over tid, for eksempel fra vannsøl eller høy luftfuktighet. Forholdet påvirker hovedsakelig utseende og holdbarhet, og utskifting av skadet del kan bli nødvendig. - Våtrom loft, bad - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. Det er ikke tilstrekkelig lufttilførsel til rommet, for eksempel via spalte under dør eller annen løsning. Manglende tilluft kan redusere effekten av avtrekket, slik at fuktig luft blir værende lenger i rommet. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning og redusert uttørking av overflater. Det anbefales å etablere løsning for tilluft. - Våtrom 1. etasje, bad - Overflater vegger og himling | Bygningsdelen er over halvparten av forventet levetid. Slitasje må påregnes i denne alderen. Alder og bruk øker sannsynligheten for behov for vedlikehold, reparasjoner eller utskifting sammenlignet med nyere løsninger. - Våtrom 1. etasje, bad - Overflater gulv | Det registreres svakt fall på gulvet i rommet. Dette kan føre til at vann ikke renner som forutsatt mot sluk, og at vann i stedet kan bli liggende på gulvet. Over tid kan dette øke risikoen for fuktbelastning på gulv og tilstøtende konstruksjoner. Høydeforskjellen mellom topp slukrist og ferdig gulv ved dørterskelen er lavere enn 25 mm. Dette gir usikkerhet om membranen har tilstrekkelig høyde ved døråpningen til å holde tilbake vann. Ved lekkasje eller større vannmengder kan det være økt risiko for at vann renner ut av badet eller påvirker konstruksjonen ved terskelen. Det er registrert sprekker og avflassing i fugene mellom gulvflisene. Slike sprekker oppstår ofte som følge av bevegelser i underlaget eller påvirkning fra belastning og fukt over tid. Nøyaktig årsak er ukjent i dette tilfellet, og foholdet bør jevnlig overvåkes. Bygningsdelen er over halvparten av forventet levetid. Slitasje må påregnes i denne alderen. Alder og bruk øker sannsynligheten for behov for vedlikehold, reparasjoner eller utskifting sammenlignet med nyere løsninger. - Våtrom 1. etasje, bad - Sluk, membran og tettesjikt | Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Det foreligger ingen dokumentasjon på utført vanntetting, og det ble heller ikke observert synlige tegn til membran. Når vanntett sjikt ikke kan bekreftes, oppstår det usikkerhet om hvordan konstruksjonen er beskyttet mot fukt. Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. Sluket er plassert under dusjkabinettet, noe som gir begrenset tilgang for kontroll og rengjøring uten å flytte kabinettet. Når sluket ikke er lett tilgjengelig, kan tilstopping eller utettheter være vanskeligere å oppdage. Dette kan over tid gi økt fuktbelastning dersom vedlikehold ikke utføres. - Våtrom 1. etasje, bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Slike skader oppstår ofte som følge av fuktpåvirkning over tid, for eksempel fra vannsøl eller høy luftfuktighet. Forholdet påvirker hovedsakelig utseende og holdbarhet, og utskifting av skadet del kan bli nødvendig. Det ble ikke registrert synlig drensspalte under toalettet, og det foreligger ingen dokumentasjon på annen lekkasjesikring. Dette medfører usikkerhet om sisternen har tilfredsstillende sikring mot lekkasje. Dersom lekkasje oppstår og sisternen ikke er lekkasjesikret, kan vann bli stående skjult i konstruksjonen og over tid føre til skader. Røranlegget har en alder hvor slitasje og materialtretthet normalt øker. Dette øker muligheten for utettheter. Vedlikehold eller utskifting må påregnes på sikt. - Våtrom 1. etasje, bad - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. Det er ikke tilstrekkelig lufttilførsel til rommet, for eksempel via spalte under dør eller annen løsning. Manglende tilluft kan redusere effekten av avtrekket, slik at fuktig luft blir værende lenger i rommet. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning og redusert uttørking av overflater. Det anbefales å etablere løsning for tilluft. - Våtrom 1. etasje, vaskerom - Overflater vegger og himling | I våtrommet er det benyttet materialer som ikke er beregnet for våte soner. Dette øker risikoen for fukt- og vannskader over tid. Bygningsdelen er over halvparten av forventet levetid. Slitasje må påregnes i denne alderen. Alder og bruk øker sannsynligheten for behov for vedlikehold, reparasjoner eller utskifting sammenlignet med nyere løsninger. - Våtrom 1. etasje, vaskerom - Overflater gulv | Det registreres svakt fall på gulvet i rommet. Dette kan føre til at vann ikke renner som forutsatt mot sluk, og at vann i stedet kan bli liggende på gulvet. Over tid kan dette øke risikoen for fuktbelastning på gulv og tilstøtende konstruksjoner. Høydeforskjellen mellom topp slukrist og ferdig gulv ved dørterskelen er lavere enn 25 mm. Dette gir usikkerhet om membranen har tilstrekkelig høyde ved døråpningen til å holde tilbake vann. Ved lekkasje eller større vannmengder kan det være økt risiko for at vann renner ut av badet eller påvirker konstruksjonen ved terskelen. Bygningsdelen er over halvparten av forventet levetid. Slitasje må påregnes i denne alderen. Alder og bruk øker sannsynligheten for behov for vedlikehold, reparasjoner eller utskifting sammenlignet med nyere løsninger. - Våtrom 1. etasje, vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Innredningen fremstår som ufagmessig utført med merkbare skjevheter og nedbøying i benkeplaten som følge av lange spenn og mangelfull understøttelse. Forholdet kan medføre redusert funksjon, økt belastning på innredningens komponenter og risiko for videre deformasjoner over tid. Utbedring bør påregnes for å sikre tilfredsstillende stabilitet og funksjon. Røranlegget har en alder hvor slitasje og materialtretthet normalt øker. Dette øker muligheten for utettheter. Vedlikehold eller utskifting må påregnes på sikt. - Våtrom 1. etasje, vaskerom - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - Kjøkken 1. etasje, kjøkken - Overflater og innredning | Innredningen har svellinger, merker og enkelte skader i overflatene. Registrerte svellinger indikerer tidligere fuktpåkjenning, og forholdet kan medføre redusert levetid og behov for vedlikehold eller utskifting av berørte komponenter. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Våtrom loft, bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er foretatt vurdering av våtrommets fuktforhold ved bruk av eksisterende hull etter tidligere takstmann. Fuktmåling med piggelektrode i veggkonstruksjonen viste måleresultat under 6 vektprosent, og det ble samtidig utført en begrenset visuell inspeksjon ved målepunktet. Hulltakingen er imidlertid utført utenfor dusjsone og utenfor områder som normalt er mest utsatt for fuktbelastning. Det var ikke ønskelig å etablere nye hull i forbindelse med befaringen, og kontrollen er derfor begrenset til eksisterende åpning. Målingen og inspeksjonen anses ikke som representative for de mest fuktutsatte delene av konstruksjonen. I henhold til NS 3600:2025 gir dette ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere fuktforholdene i de mest kritiske områdene, og forholdet gis derfor TG IU (tilstandsgrad ikke undersøkt). Det bemerkes at det er benyttet hull etablert av tidligere takstmann. Resultatene må betraktes som en stikkprøvekontroll og gir ingen garanti for tilstanden i øvrige deler av konstruksjonen. - Våtrom 1. etasje, bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er foretatt vurdering av våtrommets fuktforhold ved bruk av eksisterende hull etter tidligere takstmann. Fuktmåling med piggelektrode i veggkonstruksjonen viste måleresultat under 6 vektprosent, og det ble samtidig utført en begrenset visuell inspeksjon ved målepunktet. Hulltakingen er imidlertid utført utenfor dusjsone og utenfor områder som normalt er mest utsatt for fuktbelastning. Det var ikke ønskelig å etablere nye hull i forbindelse med befaringen, og kontrollen er derfor begrenset til eksisterende åpning. Målingen og inspeksjonen anses ikke som representative for de mest fuktutsatte delene av konstruksjonen. I henhold til NS 3600:2025 gir dette ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere fuktforholdene i de mest kritiske områdene, og forholdet gis derfor TG IU (tilstandsgrad ikke undersøkt). Det bemerkes at det er benyttet hull etablert av tidligere takstmann. Resultatene må betraktes som en stikkprøvekontroll og gir ingen garanti for tilstanden i øvrige deler av konstruksjonen. - Våtrom 1. etasje, vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er foretatt vurdering av våtrommets fuktforhold ved bruk av eksisterende hull etter tidligere takstmann. Fuktmåling med piggelektrode i veggkonstruksjonen viste måleresultat under 6 vektprosent, og det ble samtidig utført en begrenset visuell inspeksjon ved målepunktet. Hulltakingen er imidlertid utført utenfor dusjsone og utenfor områder som normalt er mest utsatt for fuktbelastning. Det var ikke ønskelig å etablere nye hull i forbindelse med befaringen, og kontrollen er derfor begrenset til eksisterende åpning. Målingen og inspeksjonen anses ikke som representative for de mest fuktutsatte delene av konstruksjonen. I henhold til NS 3600:2025 gir dette ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere fuktforholdene i de mest kritiske områdene, og forholdet gis derfor TG IU (tilstandsgrad ikke undersøkt). Det bemerkes at det er benyttet hull etablert av tidligere takstmann. Resultatene må betraktes som en stikkprøvekontroll og gir ingen garanti for tilstanden i øvrige deler av konstruksjonen. Helse, miljø og sikkerhet Boligen ligger i et område med flomfare. Dette betyr at boligen kan bli utsatt for flom som gir fare for materielle skader. Boligen ligger innenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt aktsomhetskart for kvikkleireskred. Kvikkleire er en type leire som i sjeldne tilfeller kan bli ustabil hvis grunnen belastes eller graves i. At boligen ligger i et slikt område betyr at man bør være ekstra oppmerksom ved bygge- eller gravearbeider, og at slike tiltak ofte må vurderes nærmere. Det foreligger ikke dokumentasjon på radonmålinger. Radon er en usynlig, luktfri og radioaktiv gass som dannes naturlig når radium i jorden brytes ned og som kan utgjøre helsefare. Terrasse: Rekkverket er lavere enn dagens krav, men det er ikke krav om tilpasning til dagens regler. Konsekvensen er at rekkverket har lavere personsikkerhet sammenlignet med dagens krav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Boligen har peis, elektriske varmekabler og elektrisk oppvarming. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. Forytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Det er tinglyst rett til adkomst via nabotomten (gnr 104/bnr 271) og heftelse som gir innenforliggende eiendom (bnr 104/bnr 349) rett til adkomst over denne eiendommen

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 8 395,20 - Avløp: kr 8 397,84 - Renovasjon: kr 4 354,26 - Feiing: kr 594,96 Totalt: kr 21 742,26 Årsprognose for 2026 er kr 22 609,05.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik, og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 21 742,26