Herlandsvegen 361

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 154 m²
BRA-i: 121 m²
BRA-e: 33 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på eigen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 277 559 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på 277 558,9 m². Eigedomen er eit gardsbruk som består av 13 teigar, så vedlagt kart i salgsprospektet. Tomta rundt tunet er opparbeida med gruslagt tilkomstveg og tunplass, hage med grøntarealer og div. beplantning, støttemurer og hellelagte gangstier. Fordeling av eigedomens areal: - Fulldyrka jord: 29,7daa. - Overflatedyrka jord: 7,4daa. - Innmarksbeite: 9daa. - Skog av særs høg bonitet: 8,1daa. - Skog av høg bonitet: 2,7daa. - Uproduktiv skog: 10,2daa. - Åpen jorddekt fastmark: 108,3daa. - Åpen grunnlendt fastmark: 99,4daa. - Bebygd, vann, bre: 2,4daa. Totalt: 277,2daa.

Byggeår

1850

Innhold

Einebustad går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: to lagerrom 1. etasje: vindfang, stove/kjøkken, eitt soverom og bad Loft: gang, tre soverom og bod Skiferterrasse ved inngangspartiet. Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Askvoll kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.

Standard

Dette er ein einebustad over tre plan med ein eldre standard og eit omfattande behov for modernisering og oppgradering. Bustaden vart flytta til eigedommen på 1960-talet, med eit tilbygg frå 1980-talet. Planløysinga inneheld sosiale rom i første etasje og ei eiga soveromsavdeling på loftet. Dette er ein eigedom med stort potensial for den som ønskjer å skape sin eigen heim. Inngangsparti: Ved inngangen er det ei skiferbelagt betongtrapp som leier opp til ein terrasse ved ytterdøra. Ein nyare ytterdør opnar inn til eit vindfang med plass til å henge frå seg yttertøy. Frå vindfanget går det ei tretrapp opp til loftsetasjen, og dører vidare inn til stova og dei andre romma i etasjen. Stue: Stova er i ei kombinert løysing med kjøkkenet. Rommet har plass til både sofagruppe og spisebord. Ein eldre vedkamin er plassert i rommet og bidreg til oppvarming. Døra mellom gangen og stova har finerte overflater og glas. Kjøkken: Kjøkkenet har ei eldre innreiing med finerte frontar og benkeplate i laminat med stålbeslag for oppvaskkum. Det er plass til eit lite spisebord ved vindauget. Ventilatoren over komfyren er ikkje i funksjon. Bad: Badet er frå 1980-talet og har eit betydeleg oppgraderingsbehov. Rommet er utstyrt med badekar, dusjkabinett, golvmontert klosett og ein servant nedfelt i benkeplate. Oppvarming skjer via ein veggmontert stråleomn. Det er mekanisk avtrekk via ei elektrisk vifte. Soverom 1. etasje: I første etasje er det eitt soverom. Rommet har ei trefyllingsdør. Loft: Ei tretrapp leier opp til loftsetasjen. Her finn ein ein gang som knyter saman tre soverom og ei bod. Alle soveromma har finerte innerdører, og fleire av romma har skråtak. Kjellar: Kjellaren består av to lagerrom med golv og veggar av betong. Himlingane i kjellaren har trepanel og er skifta i nyare tid. Her er det rikeleg med lagringsplass. Overflater: Gulv: Belegg, teppeflis og tregolv i 1. etasje og loft; betong i kjellar. Vegger: Tapet, malte strier, trepanel, tynnfinerplater og malte slette og profilerte plater i 1. etasje og loft; betong i kjellar. Himling: Malte overflater på underlag av plater, papirtrekte plater og plankett i 1. etasje og loft; trepanel i kjellar. Himlingane i kjellaren er skifta i nyare tid. Lagring: Bustaden har ei bod på loftet og to lagerrom i kjellaren. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Adkomst

Enkel adkomst inn på eigedomen frå offentleg veg.

Byggemåte

Informasjonen er henta frå vedlagte tilstandsrapport, datert 16.05.2026. Bygning: Bustadhuset er ein eldre bygning av ukjent alder som vart flytta til eigedommen tidleg på 1960-talet. På første halvdel av 1980-talet vart det oppført eit tilbygg for entré/gang og bad. Ytterveggane i den eldste delen er truleg oppført av lafta tømmerplank, medan tilbygget er antatt oppført i tradisjonelt bindingsverk. Utvendig kledning er av måla trepanel. Grunnmur og ringmur er av betong. Etasjeskilje er av tredekke. Kjellargolvet er av betong, og golvet i tilbygget er av betong, delvis med tilfarargolv. Kjelleren har golv og veggar av betong, med himling av ubehandla trepanel. Det er ikkje kjennskap til byggjegrunnen. Det er ein terrengmur langs gangvegen opp til inngangspartiet. Tak: Taktekkinga er av Decra stålpanner med steingranulat, skifta i 2005. Takkonstruksjonen har saltakform og er oppbygd av sperr med undertak av rupanel, med skråtak over tilbygget. Takrenner og nedløpsrør er av plast, medan stigetrinn til pipa er av lakka metall. Vindskier er av måla treverk med dekkbeslag av metall. Pipe/Eldstad: Bygningen har ei teglsteinspipe med pussa overflater i 1. etasje og på loftet, og med heildekkande takbeslag. Det er feieluke på loftet og sotluke i kjellaren. I stova er det ein eldre vedkamin. Vindauge: Vindauga er i treverk med måla overflater og 2-lags glas frå 1980-talet, med unntak av eitt frå 2013. Kjellarvindauga er i treverk med måla overflater og enkle glas. Dører: Ytterdøra i inngangen til 1. etasje er frå nyare tid, i treverk med måla overflater og 2-lags glas. Ytterdøra i kjellaren er av plassbygd standard i treverk med måla overflater. Innvendige dører har finerte overflater, inkludert ei dør med glas mellom gangen og stova. I soverommet i 1. etasje er det ei trefyllingsdør. Trapper/tilkomst: Utvendig er det ei skiferbelagt betongtrapp ved inngangen til 1. etasje og ein kjellarhals med betongtrapp. Innvendig er det ei trapp i treverk med handtre langs veggen. Balkong/terrasse: Det er ein skiferterrasse ved inngangspartiet. VVS-installasjonar: Vassleidningane er av koparrør, med vassinntak i plastslange med ei eldre stoppekran. Synleg del av avløpsrøyra er av plast. Det er ein trykktank og ein varmtvasstank frå 2017 med eit volum på 198 liter. På badet er det plastsluk med klemring i overgang til tettesjikt av belegg. Ventilasjon: Ventilasjonen er basert på naturleg ventilering via spalteventilar i delar av vindauga og ved bruk av opningsvindauge. Badet har elektrisk ventilvifte for avtrekk og spalteventil i vindauge for tilluft. Kjøkkenet har ventilator med utkast gjennom ytterveggen. Tekniske detaljar: Oppvarming skjer med vedkamin i stova og veggmontert stråleomn på badet. Bygningen har ei teglsteinspipe med pussa overflater og heildekkande takbeslag. Det elektriske anlegget har delvis open installasjon og eit fordelingsskap med automatsikringar. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Bjarte Roska datert 16.05.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og konstruksjonar som ikkje er undersøkt (TGIU). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Nedanfor finn ein ei kort oppsummering av det den bygningssakyndige har beskrive av avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikkje undersøkt). TG3 med store eller alvorlege avvik: - Utvendig - Veggkonstruksjon | Utvendig veggkledning er ikkje ventilert og vil vere utsett for fuktskade. Kledningen har roteskade, sprekker og nedslitt overflatebehandling. Med omsyn til at kledningen ikkje er ventilert og registrert omfang av sprekker og roteskade, kan det ikkje utelukkast at det er underliggande skade i konstruksjonen. Nærare kontroll av lukka veggkonstruksjonar vert difor anbefalt. Utvendig veggkledning på tilbygget tilfredsstiller ikkje anbefalt avstand til terreng og vil vere utsett for fuktskade. Konsekvens/tiltak: Skifte kledning, etablere lufting med gnagernetting under kledningen og kontrollere underliggande konstruksjonar for følgjeskade av fukt. Nedre del av kledningen på tilbygget bør erstattast med beslag for å redusere faren for fukt- og roteskade. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Utvendig - Vinduer | Vindauga som er frå 1980-talet har slitt treverk med sprekker og nedslitt overflatebehandling, og har med omsyn til alder oppnådd forventa levetid. Roteskade i kjellarvindauga. Vindauge på vestveggen i loftet, som er frå 2013, har fastkilt vridar og kan ikkje opnast. Konsekvens/tiltak: Skifting av vindauge må påreknast og bør utførast i samband med skifting og oppgradering av utvendig veggkledning. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Innvendig - Pipe og ildsted | Sotluke i kjellaren med rusta overflater og defekt. Pipa har ikkje synleg utkraging i gjennomføringane i etasjeskilje og takkonstruksjonen, og stettar difor ikkje kravet til minimum 230 mm avstand frå innvendig røykløp til brennbart materiale som står inn til pipa. Konsekvens/tiltak: Montere nytt lås på sotluka. For eldre teglsteinspiper vert det generelt anbefalt rehabilitering med innføring av nye røykrør for å lukke avvik knytta til avstand til brennbart materiale. Nærare kontroll av pipeløpet bør utførast ved feiing/branntilsyn. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er terrengfall inn mot bygningen frå nord med høg risiko for tilsig av overflatevatn inn mot bygningen. Konsekvens/tiltak: Sikre terrenget langs nordsida med avskjeringsgrøft for hindre tilsig av overflatevatn ned mot huset, og sikre opne vassvegar for avrenning av vatn langs nordveggen. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Kjøkken - 1. Etasje Stue/kjøkken - Avtrekk | Ventilatoren fungerte ikkje under synfaringa. Konsekvens/tiltak: Skifte ventilator. Kostnadsestimat: Under 20 000 - Våtrom - 1. Etasje Bad - Generell | Lekkasje på rørkopling i vassinntaket for klosettet. Golvet har fleire rørgjennomføringar uten mansjett/tettesjikt. Vindauge står innafor badekaret si definerte våtsone og er ikkje av fuktbestandig materiale. Overflater, tettesjikt og installasjonar er frå 1983/1984 og har passert normal levetid. Konsekvens/tiltak: Registrerte avvik og tettesjikta sin alder og standard tilseier at renovering må påreknast. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 TG2 med avvik som kan krevje tiltak: - Utvendig > Taktekking: Taktekking er delvis mosegrodd. - Utvendig > Nedløp og beslag: Takrennene er delvis gjengrodde av slam og det manglar snøfangar. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Det er ikkje synleg lufting i blindlofta og det er synleg boremjøl etter mott/stripa borebille. - Utvendig > Dører: Ytterdøra i 1. etasje tek i karm/terskel og kjellardøra er slitt med flekkvis roteskade. - Innvendig > Overflater: Fuktmerke og skade på innvendig overflatebehandling på veggen under vindauge mot vest i loftet. - Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn: Det er målt høgdeskilnad på ca. 20 mm i kjøkkengolvet. - Innvendig > Innvendige dører: Fleire dører tek i karm/terskel og ei soveromsdør i loftet manglar låsekasse og handtak. - Tekniske installasjoner > Vannledninger: Koparrøyra har passert over halvparten av forventa levetid og det er synleg irr. - Tekniske installasjoner > Avløpsrør: Avløpsleidningane har passert over halvparten av normal levetid. - Tekniske installasjoner > Ventilasjon: Bygningen er underventilert. - Tekniske installasjoner > Varmtvannstank: Varmtvasstanken er tilknytta med stikkontakt, noko som ikkje stettar krav for effekt over 1500 watt. - Tomteforhold > Fuktsikring og drenering: Dreneringssystemet har passert over halvparten av normal levetid. - Tomteforhold > Forstøtningsmurer: Muren har synleg vertikal sprekke. - Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger: Over halvparten av normal levetid er passert på avløpsleidningane. - Tomteforhold > Septiktank: Avløpsanlegget er av eldre standard og stettar ikkje dagens krav til utslepp. - Kjøkken > 1. Etasje > Stue/kjøkken > Overflater og innredning: Kjøkkeninnreiinga er av eldre standard med naturlege bruksmerker. TGIU - Konstruksjonar som ikkje er undersøkte: - Våtrom > 1. Etasje > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom: Holtaking er ikkje utført då våtsoner er langs yttervegg og lafta tømmervegg. Helse, miljø og sikkerhet: Eigedommen ligg i eit rasfarleg/skredutsett område i høve til kommunedelplan/NVE. Tunet ligg i aktsemdsområde for steinsprang og jord- og flaumskred. For utfyllande opplysningar syner ein til NVE sine temakart. Loftstrappa manglar rekkverk og stettar ikkje dagens forskriftskrav til maks 10 cm opning mellom trinna. Det er ikkje montert sikring/returrekkverk langs trappeutvekslinga i loftet. Det er ikkje montert handtre på veggen langs utvendige trapper. Muren rundt kjellarhalsen har høgde over 50 cm, og skal etter dagens krav sikrast med gjerde, rekkverk eller anna eigna sikring for å hindre fallulykker. Terrengmuren langs gangvegen opp til inngangspartiet i 1. etasje har høgde over 50 cm og skal etter dagens krav sikrast med gjerde, rekkverk eller anna eigna sikring for å hindre fallulykker. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Eldre vedkamin i stova og veggmontert stråleomn på badet. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det er ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgavene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringer for elbilladar.

Vei, vann og avløp

Eigedomen har enkel adkomst inn på tunet frå offentlig veg. Eigedomen har vegrett over eigen teig mot sør og vidare ned på neset kor sjøtomtene ligg. Eigedomen har tilgang til vatn frå privat vasskjelde. Vasskvalitet og eventuell vasspumpe er ikkje kontrollerte, og det kan vere avgrensa kapasitet. Selgar opplyser at dei ikkje drikk vatnet. Eigedomen har eigen slamavskiljar. I følgje tilstandsrapporten er anlegget av eldre standard og vil ikkje stette dagens krav til utslepp. Slamtømming blir utført av ekstern leverandør.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Budgivning

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar.    Bod må  ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar.    Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag.    Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet.   Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva.   Dersom kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av  skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og  utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i  bod om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt  ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtakelse

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Konsesjonsvedtak må foreligge før overlevering kan finne sted. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Avgiftsbeskrivelse

Dei kommunale avgiftene for 2026 er kr 2 117,-. Dette inkluderer avlaupsavgifter og feiing. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Renovasjon og slamtømming er ikkje inkludert og blir fakturert separat frå eksterne leverandørar. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 1 836,- for 2026.

Moderniseringer og påkostninger

Følgjande moderniseringar er utførte dei seinare år: 2017: - Installert ny varmtvatnstank på 198 liter. 2005: - Skifta taktekking.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Adgang til utleie

Bustad med éi bueining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til bustaden med rom som er godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.

Radon

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må igangsetjast og betalast.

Sentrale lover

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mange Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvarkan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring ombudgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Personopplysningsloven

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er ikkje odel på eigedomen.
Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig og har bu- og driveplikt i etter Konsesjonslova og jordlova sine bestemmingar. Vedrørande konsesjon gjeld følgande ved dette salet:   Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen.   Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd.   Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag.   Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit.   Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a - (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom). Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden.   Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.
Boplikt: Eigedomen har bu- og driveplikt.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 2 117
• Eiendomsskatt: kr 1 836
• Informasjon om eiendomsskatt: For bustadeigedomar og fritidseigedomar er eigedomsskatten 3,1 promille. For alle bustadeigedomar og fritidseigedomar utgjer eigedomsskattegrunnlaget 70 prosent av skattetaksten for slike eigedomar, jf. eigedomsskattelova § 8 A-2. Eigedomsskatten 7 promille(sjekk din kommune) for næringseigedom, energianlegg (kraftanlegg og kraftnettet), naust, tomter (bustad, fritid, næring og naust) og særskilde skattegrunnlag (jf. overgangsregel i eigedomsskattelova).