Dalsåsen 137

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 198 m²
BRA-i: 182 m²
BRA-e: 16 m²
TBA: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje på egen tomt. Det er montert elbillader med egen strømkurs.

Eiendom

Tomteareal er 552 m² på eiet tomt.

Meget pent opparbeidet hage med plen, prydbusker og trær.

Byggeår

1987

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, to soverom, bad Underetasje: kjøkken, stue, kjellerstue, soverom, bad, bod Veranda på 18 m². Eiendommen har garasje på 16 m².

Standard

Eneboligen fra 1987 er fordelt over to plan med til sammen fire soverom, to bad, to kjøkken og to stuer. Første etasje utgjør hovedboligen med stue, kjøkken, to soverom og bad, mens underetasjen inneholder en innredet hybeldel med eget kjøkken, stue, soverom og bad. Underetasjen er innredet i 2003–2005 og har vært i sammenhengende utleie siden 1999. Boligen har peis i 1. etasje og vestvendt veranda på 18 m² med terrassedør fra stuen. Hagen er etablert med epletre, bærbusker og steinlagte flater. Begge bad har et oppgraderingsbehov, og kjøkkenet i underetasjen viser slitasje. Tilstanden gjenspeiler en bolig som er jevnlig vedlikeholdt på overflatenivå, men som på sentrale punkter inviterer til oppgradering. 1.etasje: Trivelig inngangparti med steinbelagt uteplass hvor det er plass for sittegruppe. Her kan du sitte og nyte morgenkaffen i grønne og rolige omgivelser. Entré: Velkommen inn! Hovedinngang og trapp ble fornyet i 2009. Lys og trivelig entré med varmekabler i gulvet. Det er god plass for å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko i skyvedørsgarderoben med speilfronter. Bad: Fra entréen er det praktisk adkomst til badet. Badet som er fra byggeåret, fikk ny servant, klosett og dusjkabinett i 2015. Elektrisk opplegg for lys og stikk ble utført samme år. Gulvet har vinylbelegg med varmekabler. Badet er funksjonelt, men har oppgraderingsbehov da det blant annet er motfall på gulv, knirk i gulv og konstant lekking fra sisternen i toalettskålen, samt på grunn av alder. TG3 Kjøkken: Stort separat kjøkken med god benk- og skapplass, samt mulighet for trivelig spiseplass ved kjøkkenvinduet. Hvit, profilert innredning med skuffer og skap og benkeplate i laminat med flisfelt over. Integrerte hvitevarer som platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin medfølger. Avtrekk fra kjøkkenventilator med tilluft via ventil i vinduer. Den ene bryteren på ventilatoren fungerer ikke som tiltenkt, og ventilatoren er over normal brukstid. Kjøkkenet ble modernisert i 2013 med ny benkeplate og integrert platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin. Stue: Romslig stue med god plass for både sofagruppe, tv-møbler og spisegruppe. Peisen varmer godt på kalde dager og skaper en trivelig atmosfære. De store vindusflatene slipper inn godt med dagslys. Det er satt inn enkelte blyglass i stuen. Veranda: Fra stuen er det utgang til en vestvendte verandaen på 18 m². Her er det god plass for loungegruppe, spisegruppe og grill. Det er montert markiser over vinduene, som skjermer mot sollys. Soverom: I 1.etasje er det 2 gode soverom. Hovedsoverom med god plass for dobbeltseng og nattbord. Det er satt inn garderobeskap med god oppbevaringsplass. Soverom 2 passer ypperlig som barnerom, gjesterom, kontor eller liknende. Underetasje: Underetasjen er innredet med hybel som består av kjøkken, stue, soverom og bad. Eier opplyser om at hybel er 45 m² og at denne har vært utleid til kr 12 000 per måned inkl. strøm. Til hoveddelen hører en stor bod (opprinnelig 2) og et rom som brukes som kjellerstue, men som ikke er godkjent for varig opphold. Deler av rommet er innredet som vaskerom. Kjellerstuen fikk nytt gulv i 2025. Det er registrert forhøyede fuktverdier i konstruksjoner mot grunnmur, og rom under terreng har et vedlikeholdsbehov som bør kartlegges nærmere. Kjøkkenet og kjellerstuen i underetasjen oppfyller ikke kravet til tilstrekkelig dagslys. Hybel: Hybelen har egen inngang utenfra og i vindfanget er det plass for å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko. Stuen har plass for sofagruppe og tv-møbler. Det er en oppmurt peis i tegl i stuen. Det er et soverom i hybelen med plass for en seng. Badet i hybelen er fra byggeåret og har enkel standard. Flislagt gulv og vegger med våtromsplater. Innredningen består av gulvmontert wc, servant med underskap og speilskap, samt dusj på gulv. Speilbelysning ble tilkoblet i 2015. Badet har et oppgraderingsbehov, og full oppgradering må påregnes. TG3 Kjøkken med enkel standard er satt inn i tidligere vaskerom. Eldre innredning med svelleskader. Det er ingen kjøkkenventilator over stekeovnen og ingen tilluftsventil i rommet. Rommet tilfredsstiller ikke krav til lysforhold for rom til varig opphold. Overflater består av: Gulv: Parkett, laminat og vinyl. Vegger: Sparklet/pussede og malte overflater, modulgips og malt panel. Himling: Sparklet/pussede og malte overflater, panel og takessplater. Lagring: Bod i underetasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1987 med grunnmur i betong, Yttervegger er i bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Etasjeskiller er i trebjelkelag. Rom under terrenget er innredet, og ved hulltaking ble det registrert plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren. Det er et tilbygg i forbindelse med inngangspartiet som er bygget over en tidligere platting/veranda. Himlingshøyde: Ca. 2,38 meter, målt i stue i 1. etasje, og ca. 2,37 meter målt i kjellerstuen. Det er lagt merke til skjevheter i gulvene, uten at det er utført konkrete målinger av disse. Dersom planhet er viktig for deg som interessent, bør du vurdere dette nærmere under visning. Ved planlagt oppussing som krever avretting, anbefales det å innhente vurdering fra fagperson med tanke på omfang og eventuelle kostnader. Tak: Yttertaket er en trekonstruksjon tekket med takstein av typen Zanda. Undertaket er av ukjent type. Taktekking og loftkonstruksjon er fra byggeåret. Loftet er et kaldt loft med adkomst via loftsluke, og det er ikke gangbart gulv. Det er registrert luftespalter i gesimser. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall og plast, fra byggeåret. Nedløp er ført ned i drensrør. Snøfanger er ikke montert. Pipe/Ildsted: Boligen har peis i begge etasjer. Vinduer: Vinduer med isolerglass og enkelte blyglass. Alle vinduene er fra byggeåret unntatt et lite vindu i kjellerstue som er fra 1999. Dører: Ytterdør i tre, uten datomerking. Terrassedør med isolerglass, fra byggeåret. Trapper/adkomst: Hovedinngang og trapp ble fornyet i 2009. Balkong/terrasse: Vestvendt veranda i trekonstruksjon, målt til ca. 18 m². Terrassebord og rekkverk i tre. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er i kobber av eldre dato. Hovedstoppekran er lokalisert i underetasjen. En automatisk lekkasjestopper er tilknyttet vanntilførselen for vaskemaskin i kjellerstuen. Synlige avløpsrør er i plast, fra byggeåret. Varmtvannsberederen har en kapasitet på ca. 194 liter og er produsert i 2014. Ventilasjon: Boligen har mekanisk avtrekk fra bad og kjøkken, med lufttilførsel via friskluftsventiler. Anlegget er fra byggeåret. Kjøkkenet i 1. etasje har avtrekk fra kjøkkenventilator og tilluft via ventil i vinduer. Kjøkkenet i underetasjen har mekanisk avtrekk med ventil i himling. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming og peis. Varmekabler er ifølge eier lagt i bad, entré i 1. etasje og enkelte rom i underetasjen. Garasje: Garasje i enkel trekonstruksjon bygget i 1988. Yttervegger er kledd med malt panel og yttertaket er tekket med takstein. Elbillader er montert. Elektrisk anlegg: Sikringer av automatsikringer og jordfeilbrytere. Siste eltilsyn ble utført i 2009, og ble godkjent uten vesentlige avvik ifølge eier. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er fremvist samsvarserklæring på følgende opplyste arbeider: 2002. Nye kurser til kjeller/sokkel. Nye automatsikringer. (Nordstrand Elektro AS) 2008-2009. Godkjenning av el-anlegget. Infratek. 2013. Modernisering av kjøkken. Sirkus 2015: Opplegg lys og stikk på bad i 1.etg og tilkobling av speilbelysning på bad i kjeller. Utført av Elektrikergruppen SMP AS 2003-2005. Innredning i kjellerstue. (Holt Elektro AS) 2009. Ny hovedinngang og trapp. Varmekabler ++(Asker og Bærum Elektro AS) 2025. Ny elbil-lader i garasjen. Ny kurs fra sikringsskap. Montert av Cavarion Oslo. AS. Samsvarserklæring fra Eltek AS datert 15.1.2018 for bytte av måler. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På bakgrunn av alder og utett sikringsskap bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av kvalifisert elektrofaglig personell etter NEK 405-2- 3 eller tilsvarende, for å kartlegge anleggets faktiske tilstand og avklare eventuelt behov for tiltak. Hvis det er feil eller mangler på det elektriske anlegget kan medføre økt mulighet for brann- og støtfare. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Tilbygg i forbindelse med inngangspartiet | Det er vesentlige skjevheter i konstruksjonen, merkbart fra gulvet på innsiden. Dette kan tyde på at eksempel fundamenteringen ikke har vært tilfredsstillende og/eller at det har oppstått noe ujevne setninger i grunn over tid. Beslagsløsninger på taket er ikke tilfredsstillende montert, noe som kan gi økt fuktpåvirkninger i undertaket. Over tid kan dette gi slitasje som kan føre til lekkasjer. Det må påregnes tiltak for å utbedre nevnte avvik. Det anbefales grundigere undersøkelser for å kartlegge mer konkrete tiltak og et presist kostnadsberegning. Konsekvensen er at konstruksjonen er mer utsatt for skader fra vann samt at gulvet kan oppleves som skjevt. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert råteskader i vindskier på vestvendt side av boligen. Råteskader bryter ned treverket, og kan utvikle seg til større skader om det ikke utbedres. Det bør derfor påregnes lokale utbedring av vindskier, hvor skadet materialet skiftes ut. Det er observert at spikre fra taktekking eller lekter stikker gjennom undertaket (taktroen) og er synlige fra loftet. Spikrene kan fungere som kuldebroer. Dette kan føre til at fuktig, varm luft kondenserer på de kalde spikerhodene. Over tid kan dette gi fuktpåvirkning i isolasjonen og økt risiko for lokale fuktskader i treverket rundt spikrene. Råteskader bør utbedres i vindskier inne nær fremtid. - Rom Under Terreng | Det er målt et fuktinnhold i treverket over 20 vektprosent. Ved slikt høyt fuktnivå er det økt risiko for utvikling av råte- eller muggsopp over tid dersom forholdet vedvarer. Videre undersøkelser anbefales for å vurdere omfang og behov for utbedring. Det er registrert typisk kjellerlukt under hulltakningen, noe som normalt kan tyde på soppdannelser skjult bak veggen, uten at dette kan konstateres visuelt. Ved hulltaking ble det registrert plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren. En slik løsning kan redusere uttørking fra muren inn mot rommet. Dersom det tilføres fukt fra grunn eller konstruksjon, kan fukt bli stående i veggen over tid. Løsningen innebærer derfor en økt risiko for fuktproblematikk i rom under terreng, og forholdet bør vurderes nærmere. Estimatet er begrenset til å fjerne innredete overflater, da disse er fuktpåvirket og målinger tilsier skadelige fuktverdier. - Bad, 1. Etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Membran/tettesjikt har nådd en alder der funksjonen er mer usikker. Over tid kan slitasje og aldring svekke materialene og øke risikoen for utettheter. Eldre konstruksjoner oppfyller normalt ikke dagens krav til fuktsikring og detaljutforming. Oppussing av badet i sin helhet, inkludert nye rørføringer og tettesjikt må påregnes. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Det er målt motfall i rommet. Dersom en lekkasje oppstår, kan avviket føre til en fuktskade. Forholdet bør derfor utbedres. Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Det er registrert knirk i gulvet. Knirk kan tyde på bevegelse eller fuktpåvirkning i underlaget. Sisternen lekker kontinuerlig i toalettskålen. Dette kan gi høyt vannforbruk og bør fikses av en rørlegger innen nærmeste fremtid. Våtrommet har alder og utførelse som tilsier at oppgradering/renovering må påregnes. Ved videre bruk bør rommet følges jevnlig, og ved oppgradering bør våtrommet bygges opp og dokumenteres etter gjeldende krav. - Bad, Underetasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er registrert fuktskader i våtromsplater i dusjsonen. Konsekvensen er at våtromsplatene er fuktskadet og at fuktskader kan utvikle seg til økte skader. Membran/tettesjikt har nådd en alder der funksjonen er mer usikker. Over tid kan slitasje og aldring svekke materialene og øke risikoen for utettheter. Eldre konstruksjoner oppfyller normalt ikke dagens krav til fuktsikring og detaljutforming. Oppussing av badet i sin helhet, inkludert nye rørføringer og tettesjikt må påregnes. Det er større rustdannelser i sluket. Rust bryter ned materialene og kan over tid gi lekkasjer i rørene. Utskiftning bør derfor utføres under renovering av badet. Det er. Badet er fra en periode før det ble stilt krav om vanntett sjikt i alle våtsoner. Dette innebærer en høyere risiko for fuktskader. I dette tilfellet er det registrert en skade forårsaket av en mulig utetthet, og sett i sammenheng med skadeomfang og konstruksjonens oppbygning, må full renovering påregnes. - Forstøtningsmurer | Det er registrert sprekker og skjevheter støttemur mot utvendig trapp og på hjørne av den ene husveggen. Opplyst av eier: Støttemur ved det nordvestre hushjørnet. Vi har ikke observert en endring på 27 år, og anser skjevheten som stabil. Det må påregnes å skifte ut eller lokalt utbedre murene. Konsekvensen er at dem har skjevheter og over tid kan skjevheter øke. Potensielt svikt. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taktekkingen har oppnådd en alder der risikoen for utettheter øker. Over tid vil ytre påkjenninger som temperatursvingninger og nedbør gjøre at det vanntette sjiktet mister sin elastisitet. Dette fører til at materialet blir sprøtt og mindre motstandsdyktig, noe som øker risikoen for at det oppstår lekkasjer på grunn av naturlig materialtretthet. Det er registrert mose og begroing på taket. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. - Nedløp og beslag | Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Likevel kan snø og is rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. Det er registrert noen deformasjoner/skader i elementer. Det ble under befaringen registrert symptomer på punktvise utettheter i overgangene på takrennene. Det er i etterkant opplyst at disse er tettet med fugemasse. Utettheter kan føre til drypp og vannavrenning på uønskede steder, slik at bortledning av takvann ikke fungerer fullt ut tilfredsstillende. I dette tilfellet skal utetthetene være tettet med fugemasse, noe som kan gi tilfredsstillende tetthet i en periode, men som normalt vil kreve jevnlig oppfølging og vedlikehold ettersom fugemassen vil bli slitt over tid. - Veggkonstruksjon | Det er registert luftespalter på større deler av kledningen, men på enkelte steder er luftespalten liten. Dette kan gi begrenset ventilering bak kledningen hvor spalten er liten, og dermed øke muligheten for fuktproblematikk. Det bør derfor vurderes å tilrettelegge for bedre lufting i områder med liten spalte. - Vinduer | Treverket på flere av karmene er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Det er observert avflassing i overflatebehandlingen på utvendige beslag. Når beskyttelsen svekkes, blir metallet mer utsatt for vær og fukt, noe som over tid kan føre til rust og økt slitasje. Forholdet tilsier behov for vedlikehold. Vinduene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Eier opplyser imidlertid at det ikke er registrert synlige tegn til punkteringer. - Dører | Dørene tar i karmen. Dette indikerer et justeringsbehov eller skjevhet. Forholdet kan føre til økt slitasje på både dør og karm, og døren kan oppleves treg ved åpning og lukking. Justering bør påregnes for å redusere videre slitasje. Isolerglassene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er registrert noe sprekker i treverket. Sprekkene oppstår som følge av uttørking og naturlige bevegelser i materialet. Slike sprekker gjør treverket mer utsatt for fukt. Over tid kan dette føre til økt slitasje og, dersom vedlikehold uteblir, risiko for begynnende råte. Forholdet tilsier behov for jevnlig kontroll og vedlikehold. Lokal utbedring eller utskifting av enkelte trebord kan bli nødvendig. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Underetasje, Bad | Det er registert fuktindikasjoner utover normale verdier på utsiden av badet, men det bemerkes at dette også kan skyldes kappilært oppsuging fra grunn, uten at dette kan konstateres. - Avtrekk, 1. Etasje, Kjøkken | Eier opplyser at den ene bryteren på ventilatoren ikke fungerer som tiltenkt. Ventilatoren er over normal brukstid. Over tid kan komponenter blir slitt som krever reperasjoner og eventuelt utskiftning. - Overflater og innredning, Underetasje, Kjøkken | Innredningen har svellinger. Svelling tyder på tidligere fuktpåkjenning. Innredningen er eldre og viser normal bruksslitasje, inkludert enkelte skader. - Avtrekk, Underetasje, Kjøkken | Det er ikke tilluftsventil i rommet. Dette kan begrense tilførselen av luft i rommen, noe som kan begrense avtrekket og luftvekslingen. Dette kan føre til økt fuktighet i rommet. Det er ingen kjøkkenventilator over stekeovnen. Dette kan gi økt luftforurensning ved steking. - Vannledninger | Vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. Det er registrert korrosjon på vannrørene. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Det er registert rustdannelser på hovedstoppekran, som tyder på tidligere kondensering. Siden rundt over tid bryter ned materialene, bør det påregnes vedlikehold og potensielt utskiftning på sikt. - Avløpsrør | Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Aggregatet er av eldre dato. På grunn av alder må det påregnes økt vedlikeholdsbehov og redusert funksjon over tid. Det er ingen luftespalte under døren mot badet i underetasjen eller annen tilluftåpning. Manglende tilluft kan begrense avtrekket og føre til fuktopphopning i rommet. En spalte eller lignende bør etableres. - Fuktsikring og drenering | Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmuren. Dette tyder på at dreneringen ikke leder bort nok vann og kan gi fuktig inneklima i rom under terreng. Årsak og tiltak bør kartlegges nærmere. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmuren. Dette tyder på at dreneringen ikke leder bort nok vann og kan gi fuktig inneklima i rom under terreng. Årsak og tiltak bør kartlegges nærmere. - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales. TGIU: - Byggegrunn er ukjent | Her opplyses det kun om byggegrunn er kjent, men det gjøres ikke undersøkelser utover dette. Helse, miljø og sikkerhet - Manglende håndløper i trapp | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp anbefales, men det var ikke krav på byggetidspunktet eller pålagt å montere. - For lavt rekkverk på balkong/terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. - For lavt rekkverk i innvendig trapp | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming og peis. Varmekabler er lagt på bad, i entré i 1. etasje og i enkelte rom i underetasjen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Stikkledningene fra eiendommen og ut til det kommunale nettet er private, og vedlikeholdsansvaret for disse påhviler sameiet. Adkomst til eiendommen skjer via privat vei.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Eier informerer om at at det foreligger tilsynsrapport fra feiervesenet uten merknader, fra februar 2026. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

2025: Kontroll og modernisering røropplegg og sluker I hele huset. Monterte Waterstop I vaskerom. 2025: Nytt golv I kjellerstue/vaskerom. Forsikringssak Gjensidige. 2025: Elbillader i garasje 2021: Ny utekran og innvendig stoppekran 2021_ Fiber innlagt. Telenor 2018: Nytt gulv stue nede. 2018: Nytt gulv soverom oppe. 2018: Modernisering av bad oppe. Ny platekledning og nytt speilskap. 2015: Ny varmtvannsbeholder og ny hovedstoppekran. 2015: Oppussing av bad opp med dusjkabinett, servantskap og speilskap. 2013: Modernisering av kjøkken oppe med benkeplate og integrert platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin. 2009: Radonmåling 2008-2009 Infratek. Godkjenning av anlegget. 2009: Ny hovedinngang og trapp. Lite tilbygg og laminatgulv i inngangsparti, samt speilskap. Varmekabler. 2003-2005: Innredning i kjellerstue/vaskerom. Isolering og platekledning av vegger. Legging av laminatgulv. 2002: Nye kurser til kjeller. Nye automatsikringer. 2002: Ny gårdsplass. Gatestein fra Kina foran garasjen. Kjørbar Oppdalsskifer 50-70 mm lagt i underlag av steinstøv på resten. Lysgrav foran vindu. 2000-2001: Innredning i lagerrom kjeller med hyller langs alle vegger. 1999: Montering av dør og vindu i kjellerstue. 1999: Installasjon av røropplegget til vaskemaskin og avløp i kjellerstue/vaskerom 1999: Betongsaging i underetasjen for ny dør fra kjellertrapp til dagens kjellerstue samt vind mot gårdsplass fra kjellerstue.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Den del av boligen som leies ut er ikke godkjent til varig opphold eller som separat boenhet av kommunen. Konsekvensen ved søknad kan være at rommet ikke godkjennes for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Det er utført radonmåling i 2009. Målt verdi er 190 Bq/m³, som er mellom tiltaksgrensen (100 Bq/m³) og grenseverdi (200 Bq/m³). Utført av Gammadata. Rapport 13.06.2009. Måleperioden 01.12.2009 - 27.04.2009.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 28 403
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon. Eier har etter søknad fått redusert eiendomsskatt pga utleiedel som har vært utleid med korte opphold i mange år. Jfr brev fra Oslo kommune 19.04.2018.