Nybakveien 51B

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 214 m²
BRA-i: 162 m²
BRA-e: 52 m²
TBA: 33 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Eiendommen har en dobbelgarasje.

Eiendom

Tomteareal er 921 m² på eiet tomt.

Eiertomt på 921 m². Tomten er opparbeidet med plen, beplantning og forstøtningsmurer, og ligger i relativt skrånende terreng. Oppgitt tomteareal er beregnet basert på eiendommens grenselinjer og kan avvike fra nøyaktig areal. Grensepunktene har varierende nøyaktighet, og det tas forbehold om at grenser kan mangle eller være feilregistrert.

Byggeår

1981

Innhold

Enebolig over to plan. Romfordelingen er som følger: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, spisestue, to soverom og bad. Sokkel: Entré, bad, vaskerom, to soverom og tre boder. Utgang fra stue til balkong på 33 m². Eiendommen disponerer en dobbelgarasje med 33 m² garasjerom og en tilhørende bod på 19 m² i underetasjen.

Standard

Enebolig fra 1981 over to plan, med oppholdsrommene i 1. etasje og kjeller. Fasaden ble malt i 2026, utvendige trapper langs garasjen er oppgradert samme år, og tre vinduer i stuen ble skiftet i 2026. Innvendig er 1. etasje oppgradert med nytt gulv og malte overflater, og innvendige dører er byttet i senere tid. Kjelleren har eldre standard på overflater og våtrom, og det må påregnes oppgradering der. Boligen har en romslig balkong på 33 m² med utgang fra stuen, samt to terrasser tilknyttet 1. etasje. En frittstående dobbelgarasje fra 2005 med tilhørende bod ligger på eiendommen. Entré: Inngangspartiet til 1. etasje er overdekket, med en profilert malt ytterdør med glass. Entréen er praktisk innredet med plass til yttertøy og sikringsskapet er plassert her. Gulvet er laminat, og rommet leder videre inn i gangen som fordeler seg mot soverommene og badet på den ene siden, og mot stuen og kjøkkenet på den andre. Stue: Stuen åpner seg mot balkongen gjennom en tofløyet balkongdør fra 2009, og tre vinduer skiftet i 2026 slipper inn godt lys. En frittstående vedovn tilkoblet elementpipe gir vedfyring som supplement til de elektriske ovnene. Rommet har plass til full sofagruppe og spisebord i den åpne løsningen mot kjøkkenet, der en halvvegg med benkeplate skiller de to rommene. Gulvet er laminat, lagt i forbindelse med oppgraderingen av 1. etasje. Balkong: Balkongen på 33 m² har utgang fra stuen og er bygget i bjelkelag med terrassebord og rekkverk av tre. Herfra er det utsyn over grøntområder og nabolaget. Rekkverkshøyden er 92 cm, noe som er under dagens krav, og terrassebord og rekkverk har vedlikeholdsbehov. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med profilerte fronter og benkeplate av laminat, med oppvaskkum av stål. Innredningen er U-formet med god benkeplass langs tre vegger. Hvitevarer inkluderer integrert platetopp, komfyr, frittstående oppvaskmaskin og frittstående kjøl/frys. Kjøkkenet har mekanisk avtrekk med utlufting til det fri. Alder på innredningen er ukjent, og kjøkkenet bærer preg av normal slitasje. Soverom 1. etasje: De to soverommene i 1. etasje ligger langs gangen, begge med laminatgulv lagt i forbindelse med oppgraderingen. Det ene rommet har plass til dobbeltseng og garderobeskap, og innvendige dører er byttet i senere tid. Det andre soverommet har utgang til terrasse og vinduer mot hagen, med plass til dobbeltseng. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje har innredning med glatte fronter, nedsenket porselenvask og 1-greps blandebatteri, overskap med speilfronter og lys. Sanitærutstyr består av dusj på gulv med dusjvegger i glass og gulvstående toalett. Gulvet er fliser på betong, og veggene har våtromsplater. Taket har himlingsplater. Badet har naturlig ventilering med ventil i tak og vindu. Badet har et oppgraderingsbehov. Sokkel: Sokkelen nås via innvendig trapp i trekonstruksjon med rekkverk. Gangen i kjelleren fordeler seg mot boder, bad, vaskerom og to innredede rom. Kjelleren har eldre standard på overflater, og gulv og vegger bærer preg av alder. Et ildsted med vedovn er plassert i gangsonen i kjelleren. Innredede rom i sokkel: Sokkelen har to innredede rom som tidligere har vært brukt til opphold. Rommene er ikke godkjent for varig opphold, da de mangler tilstrekkelig rømningsvei og lysinnslipp. Det ene rommet har laminatgulv og vindu mot hagen. Det andre har vinyl- eller laminatgulv. Rommene beskrives som innredede rom. Bad sokkel: Badet i sokkelen har innredning med profilerte fronter, nedsenket porselenvask og 1-greps blandebatteri, avløpsrør av plast og speil på vegg. Sanitærutstyr inkluderer gulvstående toalett og dusjkabinett. Badet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Vaskerom sokkel: Vaskerommet har innredning med glatte fronter, nedsenket utslagsvask og 1-greps blandebatteri montert på vegg, avløpsrør av plast og speil på vegg. Varmtvannsberederen på 198 liter (produsert 1998) er plassert her, og det er opplegg for vaskemaskin. Flislagte vegger og gulv, med malte plater i tak. Vaskerommet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Laminat i stue, spisestue, soverom og gang i 1. etasje. Laminat i entré. Fliser på bad i 1. etasje. Laminat, vinyl gulv, fliser og tepper i sokkel. Vegger: Malte plater med strie tapet. Himling: Malte takplater og trepanel. Lagring: Sokkel: Tre boder (bod, bod 2, bod 3) klassifisert som tilleggsdel. Garasje: Frittstående dobbelgarasje fra 2005 med grunnmur i lettklinkerblokker. Garasje underetasje: Bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene i boligen medfølger handelen uten noe form for garantier.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1981 som består av kjeller og 1. etasje. Yttervegger er kledd utvendig med stående malt bordkledning, overflatebehandlet i 2026. Veggkonstruksjonens oppbygging er ikke visuelt vurdert. Det er observert museklosser bak overliggere enkelte steder, men det er registrert at dette stedvis mangler. Etasjeskilleren er et trebjelkelag som ikke er visuelt inspisert. Boligen har gulv mot grunn i støpt betong, som ikke er visuelt inspisert. Bygningen er oppført i en tidsperiode uten radonsperre. Fundamenttypen er ukjent. Grunnmuren er av lettklinkerblokker, men store deler er skjult og ikke fullt ut undersøkt. Det er registrert eldre forstøtningsmurer i støpt betong og betongstein. Tak: Takkonstruksjonen er et saltak i trekonstruksjon med loft. Taktekkingen er takshingel med undertak av tre. Takshingelen er ifølge eier fra 2016, men arbeidet er ikke dokumentert. Undertaket er fra byggeåret 1981. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall og av eldre dato. Snøfanger er ikke montert, men det er stigetrinn for tilkomst til pipe. Pipe/Ildsted: Pipeløpet er en elementpipe. 3 sider er synlige. Vinduer: Vinduer med to-lags isolerglass. De fleste er fra byggeår, men 3 stk vinduer i stue ble skiftet i 2026. Dører: Ytterdører inkluderer en malt profilert ytterdør med glass, en eldre tredør i kjeller, og en tofløyet balkongdør fra 2009. Entrédøren er uten datomerking. Innvendige dører er profilerte. Trapper/adkomst: Innvendig trapp er i trekonstruksjon med montert rekkverk på ca. 0,90 m. Utvendig er det etablert tretrapper i impregnert treverk langs garasjen, samt flere mindre trapper nedover på eiendommen, som ble renovert i 2026. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til balkong på 33 m². Konstruksjonen er et bjelkelag med terrassebord og rekkverk av tre. Rekkverkshøyden er 92 cm. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og er i hovedsak skjult. Hovedstoppekran er plassert på vaskerom. Synlige avløpsrør er av plast og støpejern, og anlegget er i hovedsak skjult. Varmtvannsberederen er på ca. 198 liter, produsert i 1998, og er plassert på vaskerom. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via spalter i vinduene og friskluftsventiler i yttervegg. Kjøkkenet har mekanisk avtrekk med utlufting til det fri. Badet i 1. etasje har kun naturlig ventilering med ventil i tak og vindu. Tekniske detaljer: Boligen har brannslukkningsapparat og brannvarsler. Garasje: Dobbelgarasje oppført i 2005 med grunnmur i lettklinkerblokker. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Sikringsskap plassert i entré med skrusikringer. Sikringsskapet er ikke videre undersøkt da dette krever spesialkompetanse. Undertegnede takstmann har ikke fagkompetanse/spesialkompetanse til å utføre kontroll av elektriske anlegg og elektriske installasjoner. Det stilles strenge krav til kompetanse for kontroll av elektriske anlegg. Det anbefales på generelt grunnlag at registrert/autorisert elektroinstallatør/kontrollør foretar en kontroll av hele det elektriske anlegget. Vurderingen av det elektriske anlegget er basert på visuell besiktigelse, opplysninger gitt av eier med eventuell tilhørende fremvist dokumentasjon, samt standard sjekkliste (begrensede undersøkelser sammenlignet med godkjent elkontroll). Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1981 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ukjent Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ja el anlegget er gammelt og det anbefales en utvidet el- kontroll TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad, kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Vaskerom, kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Sluk, membran og tettesjikt, bad 1. etasje | Membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Rustskader i sluk. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Et rustent sluk kan redusere levetiden til hele badet, da det utgjør en svakhet i våtromskonstruksjonen. Dette kan føre til behov for tidligere totalrenovering av badet enn ellers nødvendig. For å unngå skader fra og rundt eldre sluker, anbefales det å bytte ut eldre støpejernssluk ved rehabilitering av bad. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det anbefales bruk dusjkabinett til badet er renovert. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taket er av eldre standard, med undertak og konstruksjon fra byggeåret 1981. Det er opplyst av eier at det ble lagt ny takshingel i 2016, men arbeidet er ikke dokumentert. Ved inspeksjon er det registrert stedvis fuktighet på isolasjonen på loft, noe som kan indikere begrenset tetthet eller kondensproblematikk. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales jevnlig kontroll av taktekking og loft for å avdekke eventuell lekkasje eller fuktskader. Ved vedvarende fukt bør årsak utredes og nødvendige utbedringer utføres. Konsekvens: Manglende oppfølging kan medføre økende fuktskader, soppdannelse og redusert levetid for takkonstruksjonen, med risiko for kostbare reparasjoner. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Enkelte nedløp har deformasjoner og bør skiftes. Snøfangere mangler i gangsoner, noe som øker risikoen for snøras. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Andre tiltak: Avvik i beslagløsninger må utbedres. Skift ut deformerte nedløp for å sikre god vannavrenning. Monter snøfangere i gangsoner for å redusere risiko for snøras og ivareta personsikkerhet. Konsekvens: Manglende utbedring kan føre til vannskader på fasade og undertak, samt økt risiko for personskade ved snøras. Dette kan medføre kostbare reparasjoner og fare for liv og helse. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Andre tiltak: holdes under oppsikt og vurdere utskiftning av bord ved behov. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Undertaket er misfarget. Loftets takkonstruksjon er av eldre standard. Det er registrert tegn til utettheter, med fuktskjold og merkbar fukt på papp over isolasjonen og misfarging rundt gjennomføringer. Det er også observert frost/is på undersiden av undertaket, noe som indikerer kondensproblematikk eller lekkasje. Det er observert manglende luftespalte mellom plattformgulv og isolasjon på loft. Lufting/ventilering bør forbedres. Påviste skader må utbedres. Lokal utbedring bør utføres. Forholdet bør undersøkes av fagperson med kompetanse på tak og ventilasjon. Årsak til fukt og frost må avdekkes, og nødvendige utbedringer utføres for å sikre tetthet og redusere kondens. Konsekvens: Manglende utbedring kan medføre økende fuktskader, råte og soppdannelse i takkonstruksjonen, samt redusert levetid og risiko for kostbare reparasjoner. Det bør etableres luftespalte mellom plattformgulv og gulvisolasjon på loftet for og sikre sirkulasjon under gulv. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Trevirket i vinduene har stedvis høyt fuktnivå. Vinduer er av eldre standard og har passert mer enn halvparten av forventet levetid. Det er registrert at enkelte vinduer ligger direkte ned på utvendig beslag, noe som medfører fare for kapillæroppsug og økt risiko for råteskader i treverk. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Vinduer må justeres. Det anbefales å justere eller utbedre vindusmontering slik at korrekt avstand til beslag oppnås. Videre bør vinduer vedlikeholdes og på sikt vurderes utskiftet. Konsekvens: Manglende utbedring kan føre til fuktskader og råte i karm og ramme, med redusert funksjon og levetid. Dette kan medføre kostbare reparasjoner og svekket energieffektivitet. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører er av eldre standard og bærer preg av slitasje og naturlig elde. Kjellerdør er av spesielt gammel standard og må påregnes utskiftet. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Dører må justeres. Det anbefales utskifting av kjellerdør for å sikre funksjon og tetthet. Konsekvens: Manglende utbedring kan medføre redusert funksjon, dårlig tetthet og økt varmetap. Dette kan gi høyere energikostnader og risiko for fuktskader ved utettheter. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Rekkverk er målt til 92 cm, noe som er under dagens krav til rekkverkshøyde. Terrassebord og rekkverk bærer preg av vedlikeholdsmessig elde, og det må påregnes vedlikehold og utskiftninger. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det anbefales å justere rekkverkshøyden i henhold til gjeldende krav for å redusere fallrisiko. Videre bør terrassebord og rekkverk vedlikeholdes eller skiftes ut der det er nødvendig. Konsekvens: Manglende utbedring kan medføre økt fare for fallulykker, særlig for barn, samt ytterligere slitasje og svekket konstruksjon over tid. Dette kan gi økt risiko for personskade og kostbare reparasjoner. - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er registrert store åpninger i rekkverk, samt store åpninger i opptrinn i trapper, samt at rekkverkshøyden er under dagens krav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. - Overflater | Det er avvik: Boligens 1. etasje er nylig renovert med nytt gulv og malte overflater, og fremstår generelt vedlikeholdt. Det er imidlertid registrert svelling i laminatgulv i entré samt noe knirk i gulv foran balkongdør. Underetasjen har eldre standard på gulv og overflater, og flere bygningskomponenter vurderes å være forbi forventet levetid. Det er registrert svikt i laminatgulv i trapperom samt hulrom/bom under fliser. Øvrige overflater fremstår som vedlikeholdt. Tiltak: Svelling i laminatgulv indikerer fuktpåvirkning og kan føre til videre deformasjon og redusert levetid. Knirk i gulv tyder på bevegelse i konstruksjonen, noe som påvirker komfort. I underetasjen vil alder og slitasje medføre økt risiko for funksjonssvikt og behov for vedlikehold/oppgradering. Gulv med svikt og fliser med bom kan gi redusert brukskvalitet og videre skadeutvikling. Tiltak: Årsak til svelling i entré bør avklares og eventuelle fuktkilder utbedres før utskifting av skadet gulv. Knirk i gulv kan utbedres ved behov gjennom etterfesting eller justering av konstruksjon. I underetasjen må det påregnes vedlikehold og delvis oppgradering. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er betydelig knirk i trapp. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er avvik: Enkelte innerdører har skjevheter som gjør dem noe vanskelige å lukke. Dører i 1. etasje er byttet i senere tid, men har enkelte skjevheter. Dører i underetasjen bærer preg av eldre standard og må påregnes vedlikehold eller utskiftning over tid. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Tiltak: Det anbefales å justere skjeve dører for å sikre normal funksjon. På sikt bør dører i underetasjen vurderes skiftet for å oppnå bedre tetthet og brukskvalitet. Konsekvens: Manglende utbedring kan medføre redusert funksjon, dårlig tetthet og økt varmetap. Over tid kan dette gi høyere energikostnader og svekket komfort. - Overflater vegger og himling, bad 1. etasje | Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Våtromsplater er av eldre standard med udokumentert løsning. Utførelsen er ikke i henhold til monteringsveiledning, og det er ikke etablert bunnlist i nedre avslutning av platene. Platene vurderes å være forbi forventet levetid. Badet/våtsonen står foran en full oppgradering. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Utførelse som ikke er i henhold til monteringsanvisning, samt manglende bunnlist, øker risiko for fuktoppsug i platekant og videre skjulte fuktskader i konstruksjonen. Eldre og udokumenterte løsninger medfører generelt økt usikkerhet knyttet til tetthet og funksjon. Tiltak: Det anbefales nærmere kontroll ved eventuell oppgradering av våtrommet. Ved videre bruk må det påregnes økt vedlikeholdsbehov. På sikt bør plateløsningen skiftes til en dokumentert og forskriftsmessig utførelse i henhold til gjeldende krav og monteringsanvisninger. - Overflater Gulv, bad 1. etasje | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er avvik: Det er registrert enkelte riss samt manglende fug utenfor dusjsone. Forholdet er vurdert som av kosmetisk karakter. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det må foretas utbedring av fallforhold. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Tiltak: Riss kan utvikle seg og påvirke overflatenes bestandighet dersom de ikke utbedres. Tiltak: Manglende fug bør kompletteres for å sikre tilstrekkelig tetthet. Riss anbefales utbedret i forbindelse med vedlikehold for å opprettholde overflatenes funksjon og levetid. - Sanitærutstyr og innredning, bad 1. etasje | Det er påvist skader på innredning. Sanitærutstyr er av eldre dato, og det må påregnes vedlikehold og utskiftninger på sikt. Det er påvist svelleskader på innredning. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Lokal utbedring må utføres. Eldre sanitærutstyr har økt risiko for funksjonssvikt og lekkasjer. Svelleskader på innredning indikerer fuktpåvirkning, som kan medføre videre nedbrytning av materialer og redusert levetid. Tiltak: Det må påregnes gradvis utskifting av sanitærutstyr. Skadet innredning anbefales skiftet ut. Årsak til svelleskader bør avklares for å hindre videre fuktpåvirkning. - Ventilasjon, bad 1. etasje | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. - Overflater og innredning, kjøkken 1. etasje | Det er påvist fuktskjolder/svelling i bunnplate i benkeskap. Selv om kjøkkenet fungerer i dag, er det av eldre dato og bærer preg av normal slitasje. Det må påregnes vedlikehold og utskiftninger over tid. TG2 vurderes basert på alder. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Det anbefales jevnlig vedlikehold av kjøkkeninnredning og tekniske komponenter. På sikt bør utskifting vurderes for å oppnå bedre funksjonalitet og energieffektivitet. Konsekvens: Manglende oppfølging kan medføre redusert brukskvalitet, økt slitasje og risiko for skader på innredning og tilknyttede installasjoner. Dette kan gi høyere kostnader ved senere utskifting. - Avtrekk, kjøkken 1. etasje | Det er avvik: Det er usikkerhet knyttet til kapasitet og funksjon, og det foreligger ikke dokumentasjon på vedlikehold eller oppgraderinger. På bakgrunn av alder og visuell tilstand må det påregnes utskifting av avtrekksviften og tilhørende kanalføringer for å sikre tilfredsstillende ventilasjon og oppfyllelse av dagens krav til inneklima og brannsikkerhet på sikt. Tiltak: Ventilasjonen fungerer som den skal i dag, men det anbefales jevnlig kontroll for å sikre at avtrekk opprettholder normal funksjon. Filter bør renses og vedlikeholdes regelmessig for å opprettholde god luftkvalitet og driftssikkerhet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Det er lagt opp vann- og avløpsrør ut i bod, noe som kan tyde på planlagt fremtidig kjøkken. Rørarbeidet knyttet til dette er ikke ferdigstilt eller kontrollert, og tilstanden er derfor usikker. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales at rørarbeidet gjennomgås og ferdigstilles av fagperson med nødvendig kompetanse, for å sikre korrekt utførelse og tetthet i henhold til gjeldende krav. Konsekvens: Manglende kontroll og ferdigstillelse kan medføre lekkasjer og fuktskader, med risiko for kostbare reparasjoner og redusert levetid på bygningskomponenter. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er påvist begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Enkelte rom mangler veggventiler, noe som kan medføre redusert luftutskifting og dårlig inneklima ved normal bruksbelastning. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Dersom tiltaket ikke utføres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det anbefales å montere veggventiler i alle rom for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og opprettholde god luftkvalitet i henhold til gjeldende krav. Konsekvens: Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for kondens og soppdannelse. Over tid kan dette medføre skader på bygningsmaterialer og redusert komfort. - Varmtvannstank | Det bør etableres fast strømtilkobling med bryter på bereder grunnet branntilløp i stikkontakt kan oppstå. Bereder er for øvrig normalt fungerende. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Utvendig tetting/fuktsikring av grunnmuren er avsluttet under utvendig terreng. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for dreneringen er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Det er ikke montert kantlister eller tetting over fuktsikringen, noe som kan medføre redusert beskyttelse mot vanninntrengning og fuktbelastning i overgangssoner. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales å montere kantlister og sikre korrekt tetting over fuktsikringen i henhold til gjeldende våtromsnorm og byggtekniske krav. Arbeidet bør utføres av fagperson for å sikre varig tetthet. Konsekvens: Manglende utbedring kan føre til vanninntrengning, fuktskader og risiko for soppdannelse i konstruksjonen. Dette kan resultere i kostbare reparasjoner og redusert levetid for bygningskomponentene. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Det er registrert løs puss på muroverflater. Det er registrert riss og sprekker i grunnmuren av ulik størrelse, samt løs murpuss. Tilstanden kan indikere bevegelser eller svikt i konstruksjonen, og bør undersøkes nærmere. Sprekker i grunnmuren må tettes. Det må foretas lokal utbedring. Andre tiltak: Det anbefales å få grunnmuren kontrollert av fagperson for å avdekke årsak til sprekkdannelser. Løs murpuss bør fjernes og erstattes med ny puss etter at eventuelle underliggende skader er utbedret. Konsekvens: Manglende utbedring kan medføre økende sprekkdannelser, vanninntrengning og frostskader, som kan svekke konstruksjonens bæreevne og gi kostbare reparasjoner over tid. - Forstøtningsmurer | Konstruksjonene har skjevheter. forstøtningsmur ved garasje har noe skjevheter, men det er lite belastning på muren. Lokal utbedring må utføres. forholdet bør holdes under oppsikt. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Rom Under Terreng | Det er målt uten og påvise unormale forhold. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er avvik i rømningsveier. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Rekkverket på innvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverket på utvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. For å avklare omfanget av avvik ved rømningsveier bør det innhentes en brannteknisk vurdering. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Boligen har elektriske ovner og varmekabler, samt en elementpipe med tilkoblet ildsted. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Selger har ikke bodd i boligen de siste 12 månedene, og det foreligger derfor ingen historikk for strømforbruk.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr. 76, bnr. 102 og 103. Veirett til eiendommen er tinglyst den 01.06.1981. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger og megler gjør oppmerksom på at 2 rom som er omtalt som soverom i sokkel ikke er byggemeldt og godkjent for rom for varig opphold. Selger har ikke søkt om dette og kun innredeet etter dagens bruk. Hvorvidt rommene oppfyller krav til rom for varig opphold er ikke undersøkt av selger eller megler. Dersom dette er avgjørende for handelen oppfordres interessenter til å undersøke dette da selger ikke vil foreta seg noe ytterligere ang. dette forholdet.

Boligselgerforsikring

Boligen selges uten boligselgerforsikring, fordi vilkårene for å kjøpe slik forsikring ikke er oppfylt for denne eiendommen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Fakturert beløp i 2024: - Vann kr 4941 - Avløp kr 6996 - Feiing kr 559 - Renovasjon kr 4776 Sum kr 17272 Årsprognose for 2025 er kr 17 531,- pt. I tillegg kommer eiendomsskatt på kr 1 632,- for 2025.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Oppgradert 1. etasje med nytt gulv og malte overflater - Skiftet tre vinduer i stuen - Overflatebehandlet og malt utvendig panel - Oppgradert utvendige tretrapper i impregnert treverk langs garasjen og på eiendommen 2016: - Lagt ny takshingel Ukjent årstall: - Byttet dører i 1. etasje Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Utbedret løse fliser på bad i 2. etasje, med fjerning av eksisterende fliser og legging av nye gulv- og sokkelfliser, utført av Håndverksteknikk AS - Lagt ny murpuss på garasjen - Rettet opp skjevheter og utført ytterligere forsterkninger på søyler under terrassen

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.

Radon

Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført målingen av boligen. Se www.dsa.no for info. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m³) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker. Bygningen er oppført i en tidsperiode uten radonsperre, og det er ikke opplyst om etablering av radonsperre i senere tid.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 531
• Eiendomsskatt: kr 1 635
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1,5 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4 000 000 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.