Gimleveien 23

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 154 m²
BRA-i: 124 m²
BRA-e: 23 m²
BRA-b: 7 m²
TBA: 9 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen disponerer en garasje fra 1975 (31 m²) samt parkering på asfaltert innkjørsel.

Eiendom

Tomteareal er 2 493 m² på eiet tomt.

Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er pent opparbeidet og har et samlet areal på ca. 2 493 m², fordelt på to parseller. Gnr. 19, bnr. 553 utgjør 1 097,9 m², mens gnr. 19, bnr. 543 har et beregnet areal på 1 395,4 m². Eiendommen har asfaltert innkjøring, grøntarealer og beplantning, og er en slakt skrånende tomt med etablerte flatpartier.

Byggeår

1938

Innhold

Eneboligen over 1,5 etasjer og kjeller består av følgende rom: 1. Etasje: stue/spisestue, kjøkken, bad, ett soverom 2. Etasje: to soverom Kjeller: teknisk bod, bod, matbod Eiendommen har hagestue/innbygget terrasse på 7 m² og åpen terrasse på 5 m². I tillegg disponerer eiendommen et inntrukket inngangsparti, to utvendige boder, garasje på 31 m², bod på 4 m² og redskapsbod på 11 m².

Standard

Enebolig fra 1938 med en tradisjonell og arealeffektiv planløsning over halvannen etasje samt kjeller. Boligen ligger sentralt og familievennlig til på Koppang, i et etablert og rolig boligområde med gangavstand til skoler, barnehage og daglige servicetilbud. Boligen på tre soverom, romslig stue med peis og en hagestue med utgang til terrasse. Eiendommen har flere boder, god lagringsplass og en garasje på 31 m². Et godt utgangspunkt med fint potensial for modernisering, og med flotte turmuligheter i nærområdet. Entré: Fra et overbygget inngangsparti kommer man inn i en entré med trappeforbindelse til boligens øvrige etasjer. Rommet fungerer som et knutepunkt og gir tilgang til kjøkken, stue og bad. Kjøkken: Kjøkkenet er et separat rom med en eldre innredning med laminerte fronter og benkebeslag i metall med utslagsvask og oppvaskkum. Rommet har plass til hvitevarer i åpne løsninger og utgjør et blankt lerret for den som ønsker å designe sitt eget, moderne kjøkken. Stue/spisestue: Stuen og spisestuen utgjør et romslig og lyst oppholdsrom med plass til både sofagruppe og spisebord. En peis med innsats er et sentralt element i rommet og gir en god warmekilde. Fra stuen er det direkte utgang til en hagestue som utvider bruksarealet. Hagestue og terrasse: Hagestuen på 7 m² er et hyggelig tilskudd som forlenger utesesongen. Herfra er det videre utgang til en åpen, vestvendt terrasse på 5 m², som skaper en fin overgang til hagen. Bad: Badet i første etasje er fra rundt 1970-tallet og er innredet med gulvmontert toalett, servant og en dusjsone. Overflatene består av gulvbelegg og våtromstapet. Rommet har naturlig ventilasjon via en luftepipe. Soverom 1. etasje: Første etasje inneholder ett romslig soverom innredet med plassbygget garderobeskap. To soverom i 2. etasje: En trapp leder opp til andre etasje, som inneholder en gang og to soverom. Det ene soverommet er utstyrt med en vedovn. Kjeller: Kjelleren har et stort potensial og inneholder flere praktiske rom. Her finnes teknisk rom, matbod og ytterligere bodareal. I tillegg er det et større innredet rom med en åpen peis. Overflater: Gulvoverflater: Boligen har i hovedsak vinylbelegg på gulvene i oppholdsrommene. I kjelleren er det lakkert tregulv og dels ubehandlet betonggulv. Vegger: Veggene er gjennomgående kledd med malt trepanel. I kjelleren er det en kombinasjon av trepanel, malte plater og pusset/malt mur. Himling: Himlingene består i all hovedsak av malt trepanel. Lagringsmuligheter: Eiendommen tilbyr svært gode lagringsmuligheter. Hovedbygningen har en romslig kjeller med teknisk bod, matbod og flere boder. I tillegg er det to utvendige boder i tilknytning til inngangspartiet. På tomten finnes det også en garasje på 31 m² med integrert bod, en laftet bod og en laftet redskapsbod på 11 m². Dette gir rikelig med plass for oppbevaring av verktøy, sportsutstyr og hageredskaper. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.11.2025. Bygning: Enebolig fra 1938. Grunnmurer er utført i sparesteinsbetong, med ukjent såle og frostsikring. Kjellervegger er pusset og malt, med støpte kjellergulv. Yttervegger er i bindingsverk fra byggeåret, opplyst isolert med sagflis, og har utvendig liggende, falset kledning uten etablert lufting. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er trebjelkelag med ukjent isolering. Kjelleretasjen har utlektede vegger med trepanel og malte plater. Tak: Saltakskonstruksjon med takoppløft mot øst, tekket med metallplater av ukjent alder. Konstruksjonen har uklassifisert skurlast og sperrer lagt over vegger. Det er ingen etablert undertaksløsning. Himlinger mot kaldtloft er isolert med sagflis, uten påvist dampsperre. Taket har malte vindskier og isbord med metallbeslag. Renner og nedløp er hovedsakelig i plast med innslag av metall, av ukjent eldre alder. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med luftekanal. Pipeløpet er helbeslått over tak med montert regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt. I stuen i 1. etasje er det en peis med innsats og en vedovn i peiskonstruksjonen, med omramming i naturstein og brannsikring på gulv med steinfliser. I kjelleren er det en åpen peis. I et soverom i 2. etasje er det en vedovn med bakmontert røykgassrør og brannsikring på gulv med metallplate. Vinduer: Vinduer fra byggeåret med varevinduer og enkle glass, og malte vannbrett. Hagestuen har vinduer med enkle glass av ukjent eldre årgang. Dører: Malt ytterdør med sprossede glassfelt i enkelt glass. 2-fløyet terrassedør med glassfelt mot hagestue. Ytterdørene er av eldre, ukjent alder. Innvendige dører har heltre dørblad og finerte sponspeil, samt enkelte skyvedører. De innvendige dørene er av ukjent, men eldre alder. Trapper/adkomst: Innvendig er det en tretrapp mellom 1. og 2. etasje med lukkede opptrinn og vinylbelegg på trinnene. En annen innvendig tretrapp går mellom kjeller og 1. etasje, med lukkede opptrinn og vinylbelegg. Utvendig adkomst til hovedinngang er via et inntrukket parti med gulv av perforerte metallplater. Det er montert en rullestolrampe foran inngangspartiet, som eies av NAV. Trappen til terrassen har betongvanger og støpte trinn, dels med terrassebord. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på 5 m² mot vest, tilknyttet en overbygget hagestue på 7 m². Terrassegulvet har impregnerte terrassebord lagt over en eldre betongplate på tilfarere. Terrassen har levegg mot syd. Hagestuen er fundamentert på Lecablokk med ukjent frostsikring. Veggene er i bindingsverk med utvendig liggende kledningsbord og ukjent isolering. Innvendige vegger og himling har malt trepanel. Taket er et sperretak tekket med metallplater, med renne/nedløp. VVS-installasjoner: Vannforsyning fra kommunalt nett med inntaksledning i PE-slange, lagt ny i 2015. Stoppekran er montert på teknisk bod i kjeller. Vannførende rør er i hovedsak Cu-rør. Avløp til kommunalt nett med rør av soil eller sement av ukjent alder. Bunnledninger er utført med sementrør eller soil. Avløpet er luftet over tak. Varmtvannsbereder på 167 liter fra 2021 er plassert i teknisk bod. Det er gulvsluk av soil/støpejern i baderom og sluk i teknisk bod. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalteventiler i vinduer. Baderommet, som er fra ca. 1970-71, har naturlig ventilasjon via luftepipe. Det er ingen etablert ventilering over komfyrplass på kjøkkenet. Kaldtloftet har ingen etablert ventilering. Tekniske detaljer: Oppvarming består av stråleovn på vegg i baderom og panelovn i kjeller, i tillegg til ildsteder. For brannsikkerhet er det utplassert et brannslukningsapparat, men ingen monterte røykvarslere. Det er montert stigetrinn til pipe. Garasje: Enkel garasje fra 1975. Punktfundamentert på Leca og naturstein. Gulv med jordmasser og tregulv i bod. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Vippeport, heltredør og et vindu. Saltak tekket med bølgeblikksplater, montert renne/utkast mot øst. Bod: Laftet bod av ukjent alder. Veggkonstruksjoner med tømmerlaft, fundamentert med Leca og naturstein. Noe overbygget inngangsparti. Ytterdør i treverk og 2 vinduer. Innvendig gulv med trebord. Saltak tekket med torv. Redskapsbod: Laftet redskapsbu/bod av ukjent alder. Veggkonstruksjoner med tømmerlaft, fundamentert på Leca. Overbygget inngangsparti, målt ca 4,5 m² med stående rekkverk, trappetrinn med kantet tømmer. Ytterdør i treverk. Innvendig gulv med trebord. Saltak tekket med bølgeblikk, uten renner/nedløp. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. 3-fase 230V anlegg med ukjent kapasitet på hovedsikringer. Inntaksskap plassert på grunn ved fasade mot syd (inntaksskap ikke besiktiget). Sikringsskap med skrusikringer, jordfeilbryter for en kurs samt digital måler, sikringsskap plassert i trapp mellom 1. og 2.etasje. Merkede kurser og kursfortegnelse. Åpent ledningsnett. Ujordede kontakter. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1970 Anlegg som helhet vurdert fra 1970 eller nyere. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det er installert hovedbryter for hele el-anlegget samt jordfeilbryter for en kurs. Installasjonene fremstår som av nyere, men ukjent alder. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Utetthet ved sikringsskap må tettes. Kursfortegnelsen må skiftes ut. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Utvendige beslag har utettheter. Renner/nedløp med ujevnheter, deformasjoner, frostspreng og bulker. Renne med manglende endelokk. Manglende feieplatting. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Andre tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Snøfangere anbefales ved alle taksider for å unngå snø- og isras, ikke krav ved byggetidspunktet. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder, samt anførte avvik er det påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Kostnadsestimat for utskiftning av renner/nedløp i sin helhet. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Flere vinduer med glasskader/knuste glass, svertesopp, følgeskader etter kondens og generelt med preg av slitasje/elde. Karmer med betydelig slitasje, avflassinger og forhøyet fuktnivå. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Vinduer anses å ha overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Andre tiltak: Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vinduene eller glassruter må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Flere vinduer bør utbedres eller skiftes ut grunnet glasskader, knuste glass, svertesopp, følgeskader etter kondens og generell slitasje/elde. Karmene må vurderes for reparasjon eller utskifting på grunn av betydelig slitasje, avflassing og forhøyet fuktnivå. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervindu. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for ytterligere fuktskader, varmetap, redusert funksjon og behov for omfattende utskifting. Vinduene har overskredet sin forventede brukstid, og at utskifting er nødvendig for å opprettholde byggets verdi og funksjon. Utskiftninger av vinduer i sin helhet må påregnes grunnet elde/slitasje og angitte avvik. Kostnadsestimat for utskiftninger er medtatt. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Konstruksjonene har skjevheter. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Betongtrapp med slitasje, avskallinger, mose og algevekster. Hagestuen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter. I tillegg er det betydelige skjevheter ved pilarer av Lecablokk. Manglende rekkverk ved terrasse og trapper. Lave rekkverk ved terrasse og trapp (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Rekkverk med store åpninger (krav maks 10 cm). Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Andre tiltak: Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Overflatebehandling bør utbedres for å beskytte treverket mot videre slitasje og fuktskader. Hagestuen fremstår å kunne være noe i bevegelse sommer/vinter grunnet telehiv, justeringer kan påregnes. Skjevheter ved pilarer av Lecablokk bør undersøkes nærmere og eventuelt rettes opp for å sikre konstruksjonens stabilitet. Manglende rekkverk ved terrasse og trapper må monteres for å ivareta sikkerheten og redusere fallrisiko. Lave rekkverk bør heves til minimum gjeldende krav for å hindre fallulykker. Rekkverk med for store åpninger må utbedres slik at åpningene ikke overstiger 10 cm, for å forhindre at barn kan falle gjennom. Terrassegulvet bør forsterkes, da dagens utførelse med 21 mm terrassebord på 60 cm bjelkelag er underdimensjonert og kan medføre svikt eller brudd. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Kostnadsestimat for montering og utbedringer av rekkverk ved trapp. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger er foretatt i alle rom ved 1 og 2.etasje. Registrerte avvik opp mot 31 mm over hele rommet og 20 mm innenfor 2 m målelengde i stue, samt 13 mm i entre/trapperom ved 1.etasje. Registrerte avvik opp mot 15 mm i trapperom/gang ved 2.etasje. I tillegg registrerte avvik opp mot 25 mm over hele rommet samt 15 mm innenfor 2 m målelengde ved ett soverom i 2.etasje. Det er registrert skjevheter i etasjeskiller både i tilbygget bodareal og i hagestuen. Bjelkelaget i bodene og hagestuen fremstår uisolert og vurderes som kald konstruksjon. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Grunnet påvist skjevheter anses større deler av bjelkelagene å måtte åpnes i sin helhet for kartlegging av skadeomfang. Permanente deformasjoner kan ha blitt påført. Kostnader med utbedringer av bjelkelaget må påregnes. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader må forventes påkrevet etter utredning. Det må vurderes om utbedringer er regningssvarende. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist andre avvik: Ildfast stein har sprekker. Det er påvist mangelfull og utett tilkobling mellom vedovn og røykrør i soverom ved 2.etasje. Manglende brannsikring på gulv foran åpen peis i kjeller. Sotvann under sotluke. Sotluke fremstår å ha provisorisk steng med treverk, åpne-/lukkemekanismen bør funksjonstestes. Overflater pipevanger/brannmurer med enkelte riss. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Andre tiltak: Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Brannsikring mot gulv foran åpen peis må monteres. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist fuktighet i oppforet tregulv i underetg/kjeller, og det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen er det registrert typisk fuktig kjellerlukt. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Påviste råteskader ved oppforet tregulv i trapperom/gang, øvrige gulvflater har misfarginger og synlig tegn til fuktpåvirkning over tid. Det ble målt fuktkvote med 17 vektprosent fukt ved hulltaking i påforet vegg. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Påregnelig med fuktskader ved konstruksjoner mot muroverflater i påforede vegger. Andre tiltak: Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt årsak og omfanget på eventuelle skader. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. Temperaturen ved kjelleren kan med fordel økes noe. Ventilering kan med fordel forbedres ved etablering av flere veggventiler. Overflater av organisk materiale ved vegger og gulv bør rives og fjernes. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Konstruksjonsvalg og materialvalg ved en evt gjenoppbygging bør vurderes i samråd med fagmann. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagmann samt riving/fjerning av organisk materiale i trapperom/gang, matbod og bod/kjellerrom. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Nei. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? 1970 Anlegg som helhet vurdert fra 1970 eller nyere. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ukjent Ingen opplysninger. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. Det er installert hovedbryter for hele el-anlegget samt jordfeilbryter for en kurs. Installasjonene fremstår som av nyere, men ukjent alder. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Nei. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Ja. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Nei. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Utetthet ved sikringsskap må tettes. Kursfortegnelsen må skiftes ut. Samsvarserklæringer må fremlegges. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. - Tekniske installasjoner - Utstyr for varsling og slukking av brann | Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Nei Utplassert brannslukningsapparat ihht forskriftskrav. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja Brannslukningsapparat av eldre dato som må byttes ut. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja Ingen monterte røykvarslere. Er det skader på røykvarslere? Ja Ingen monterte røykvarslere. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert setningsskader/store riss/sprekker. Grunnmurene viser noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Det er registrert en gjennomgående sprekk i grunnmur/betongplate ved åpen terrasse. Sprekken vurderes som mulig indikasjon på setningsrelatert bevegelse eller frostpåvirkning. Det er påvist skjevheter ved Lecablokker under hagestuen, samt de intillbygde bodene mot øst, som har medført helningsavvik ved gulvflater. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Andre tiltak: Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Justeringsbehov ved pilarer. Synlige tegn til utførte justeringer etter at bygget er blitt satt opp. Videre tilsyn og fremtidige justeringer kan påregnes. Konsekvensen av å ikke utbedre disse forholdene er økt risiko for ytterligere setningsskader, redusert bæreevne, fuktinntrengning og forverring av helningsavvik ved gulvflater. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Det anses påkrevet med kontroll og utredning av den gjennomgående sprekken i grunnmur/betongplate ved åpen terrasse. Skadebildet bør vurderes av fagmann. Kostnadsestimat kun for utbedringer av sprekker/riss samt kontroll og utredning av skadebildet. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - 1.Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Totalrenovering grunnet elde. Baderommet anses å måtte rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Vindskier og isbord med vedlikeholdsbehov. Tekkingens alder er ikke kjent, men anses å ha oversteget forventet levetid. Stedvis noe glipper/utettheter mellom plateskjøter. Konstruksjoner utsatt for kondensskader grunnet manglende undertak, ingen påviste følgeskader. Takflaten var rimlagt/snøtildekket ved befaringen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Andre tiltak: Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Vindskier med vedlikeholdsbehov. Påregnelig med utskiftning av tekkematerialet i nær fremtid. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. Kostnader for ny tekking er ikke medtatt, men må påregnes. Ved ny tekking må undertaksløsning etableres. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Bindingsverket fra byggeåret (ca 87 år) og kledningsbord har overskredet sin forventende levetid på 50 år (Byggforsk). Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Overflatebehandling med avflassinger, krakeleringer og oppsprekkinger samt betydelig omfang av svertesopp. Kledningsbord med generelt preg av elde/slitasje. Lokale råteskader kan forventes selv om dette ikke ble påvist ved stikktakinger. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Andre tiltak: Kledningen har overskredet sin forventede levetid, og det er påvist værslitt og oppsprukket trevirke samt betydelig svertesopp. Kledningsbord med omfattende vedlikeholdsbehov, utskiftning av kledningen i sin helhet bør vurderes. På generelt grunnlag bør konstruksjonen vurderes utvendig etterisolert i forhold til dagens isolasjonskrav til boliger. Manglende lufting bak kledningen gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Regelmessig vedlikehold og kontroll anbefales for å oppdage eventuelle følgeskader på et tidlig tidspunkt. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Konstruksjonene har skjevheter. Begrenset besiktigelse av kaldtloft/raft fra veggluke. Øvrige deler av kaldtloft uten tilkomst. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Takkonstruksjon uten etablert undertaksløsning. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Museekskrementer observert ved veggluke, i tillegg utlagt musefelle. Enkelte vepsebol. Andre tiltak: Lokal utbedring bør utføres. Lufting/ventilering bør forbedres. Tilkomst til øvrige deler av kaldtloftet bør etableres for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og vedlikehold. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Isolasjonen bør vurderes oppgradert, da sagflis har lav isolasjonsevne, noe som kan føre til varmetap og varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Det anbefales å etablere undertaksløsning for å beskytte takkonstruksjonen mot fuktinntrengning, tiltaket bør foretas i sammenheng med utskiftning av taktekking. Tiltak mot skadedyr bør iverksettes, da museekskrementer og vepsebol er observert, tiltak for å unngå ytterligere skader på konstruksjonen og redusere helserisiko. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Dører | Det er påvist dører med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist andre avvik: Dører uten monterte tettelister. Treverk med oppsprekkinger og krakelert maling. Dører med slarkete vridere/åpningsmekanisme. Dører med justeringsbehov. Terrassedør med sprukket glass. Dører med preg av elde/slitasje. Mer enn forventet brukstid er oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører må justeres. Andre tiltak: Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Dører med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele døren eller kun selve glassene. Det bør monteres tettelister for å bedre tettheten og redusere varmetap. Treverk med oppsprekkinger og krakelert maling bør utbedres eller overflatebehandles på nytt for å hindre videre forringelse og råteskader. Dører med slarkete vridere og åpningsmekanisme bør repareres eller byttes for å sikre funksjonalitet og sikkerhet. Dører med justeringsbehov bør justeres for å sikre korrekt lukking og forhindre trekk og varmetap. Dører med preg av elde og slitasje, hvor forventet brukstid er oppbrukt, bør vurderes for utskifting. Manglende utbedring kan føre til økt varmetap, redusert sikkerhet, fuktskader og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. Utskiftninger av isolerglass eller dører må påregnes grunnet elde/slitasje. Kostnadsestimat for vedlikehold samt utbedringer av feil, mangler og skader. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er avvik: Overflater ved inngangsparti med slitasje og noe vedlikeholdsbehov. Tiltak: Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Det må påregnes at trapp og rekkverk må etableres i forbindelse med eventuell demontering av rullestolrampe ved inngangspartiet. Kostnader til fremtidig montasje av trapp og rekkverk er ikke medtatt, men må påregnes - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er påvist andre avvik: Overflater med bruksslitasje. Gulvoverflater med vinylbelegg med åpne beleggsskjøter, dels løsnet belegg og bruksslitasje. Andre tiltak: Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "usikker" aktsomhetsgrad. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er avvik: Noe slitasje på trinn og overflater. Dels manglende håndløper i trappeløp. Lav rekkverkssikring ved 2.etasje, målt til 0,8 m (krav 0,9 m). Noe stor avstand mellom rekkverksspiler (krav maks 10 cm). Tiltak: Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Utbedringer bør vurderes. Det anbefales å montere håndløper i hele trappeløpet for å ivareta sikkerheten. Rekkverkshøyden ved 2. etasje anbefales å øke til minimum 0,9 m, og avstanden mellom rekkverksspiler anbefales å reduseres til maks 10 cm for å oppfylle dagens krav og hindre fall- og klemskader, spesielt for barn. - Innvendig - Kjellertrapp | Det er avvik: Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk. Manglende håndløper. Lavt ved ganglinje trapp, målt 1,91 m (krav min 2,0 m). Tiltak: Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. Trapp uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør manglende håndløper monteres. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Åpningsmekanisme med slark. Mer enn forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Andre tiltak: Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde/slitasje. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Stoppekran ikke merket. Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved behov. Irr på kobberrør bør følges opp, da dette kan indikere begynnende korrosjon og økt risiko for lekkasje. Det bør installeres lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Kobbervannrørenes alder tilsier at utskiftning må påregnes innen overskuelig fremtid, da levetiden normalt er 25-50 år. Manglende tiltak kan medføre plutselige lekkasjer og følgeskader. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Flere veggventiler bør monteres. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Kjeller som helhet med fuktbelastning noe over normalnivå konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Andre tiltak: Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Andre tiltak: Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er av blandet alder, vannledning er opplyst å være fra 2015, mens alder på avløpsledningen er ukjent. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Avløpsanlegget må sjekkes. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - 1.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist fuktskjolder/svelling i bunnplate i benkeskap. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Kjøkkeninnredning av ukjent eldre alder med bruksslitasje. Skapfronter og skrog med oppsvellinger. Umoderne løsninger. Kjøkken uten komfyrvakt og lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Andre tiltak: Det bør vurderes utskifting eller oppgradering av kjøkkeninnredningen for å sikre tilfredsstillende funksjon og hindre videre forringelse. Oppsvellinger og fuktskjolder kan indikere fuktskader, noe som kan medføre økt risiko for ytterligere skade på innredning og omkringliggende konstruksjoner. Manglende komfyrvakt og lekkasjevakt gir økt risiko for brann og vannskader, selv om dette ikke var krav ved byggetidspunktet. Kostnadsestimat for nytt kjøkken er ikke vurdert da det avhenger av løsningsvalg. - 1.Etasje Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Manglende ventilator. Mekanisk avtrekk bør etableres. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Ventilator med avkast til friluft anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Rullestolrampe | Rullestolrampe foran inngangsparti, trapp av ukjent alder. Tosidig rekkverk. Understøttet på impregnert trevirke som fremstår plassert nedtil terreng. Det må påregnes at rullestolrampen demonteres og fjernes, da rampen eies av NAV hjelpemiddelsentralen. Ingen vurderinger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet og vedfyring. Det er panelovn i kjeller og stråleovn på badet i 1. etasje. I tillegg er det peis med innsats og vedovn i stuen, åpen peis i kjellerrom og vedovn på et soverom i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere, utover slik den fremstår på visning, før overtakelse.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1938.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: Ukjent år – Tilbygg: - To utvendige boder og inntrukket inngangsparti mot øst fremstår som tilbygget. - Hagestuen antas å være et tilbygg, men dette kan ikke verifiseres. - Baderom etablert rundt 1974 ifølge arving. - Kjellerstue etablert rundt 1975 ifølge egenerklæring. - Rommene er vurdert som bod i romoversikten, da kjelleren samlet er vurdert som sekundært bruksareal.  

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Aktsomhetsgrad for radon på eiendommen er usikker. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Annen informasjon

Konsesjon: Egenerklæring om konsesjonsfrihet må undertegnes av kjøper og bekreftes av kommunen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 13 795
• Eiendomsskatt: kr 2 584
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.