Østre Trysilvegen 3257

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 381 m²
BRA-i: 280 m²
BRA-e: 101 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående dobbelgarasje og gruset innkjøring med biloppstillingsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 25 184 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 25 184. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Eiendommen består av fem gårds- og bruksnumre. Tomten er opparbeidet med gruset innkjøring, biloppstillingsplass, plen og noe beplantning. Eiendommen består av produktiv skog og annet markslag. Bygningene er plassert på et høydedrag, med skrånende terreng mot nord, sør, øst og vest, og etablerte flatpartier ved bygningene.

Byggeår

1938

Innhold

Eiendommen består av et våningshus, en enebolig (tidligere låve) og en frittstående dobbelgarasje. Våningshus 1. etasje: Vindfang, vindfang/sideinngang, kjøkken, stue/spisestue og bad. 2. etasje: Stue og to soverom. Kjeller: To uinnredede kjellerrom. Enebolig 1. etasje: Vindfang, bod, toalettrom, bad/vaskerom, kjøkken og to stuer. 2. etasje: Bod, soverom og uinnredet loft. Eneboligen har en overbygget terrasse med adkomst fra stuen i 1. etasje. Bygningens eksterne arealer (BRA-e) utgjør 24 m² i 1. etasje og består av sportsbod og bod/uinnredet areal med kun ekstern adkomst. I kjelleren er det to uinnredede kjellerrom og en garasje, som samlet utgjør 41 m² eksternt areal. Eiendommen disponerer også en frittstående dobbelgarasje på 36 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Enebolig (tidligere låve) er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eiendommen Høiby er et tidligere småbruk med to separate boligbygninger: et våningshus fra 1938 og en tidligere låve som ble ombygd til bolig antatt på starten av 1980-tallet. Begge bygningene har 1,5 etasjer med kjeller, og eiendommen har i tillegg en frittstående dobbelgarasje fra 1988. Dette er et prosjekt som krever betydelig innsats: begge bygningene har et oppgraderingsbehov på sentrale punkter, og kjøper må sette seg grundig inn i tilstandsrapporten før kjøp. Potensialet ligger i tomten, beliggenheten og mulighetene to separate bygninger gir. Våningshuset: Våningshuset er oppført i 1938 med tungt, eldre bindingsverk og har bevart mye av sin opprinnelige karakter. Bygningen har intern trappeforbindelse mellom alle etasjer. Vindfang/entré, våningshuset: Hovedinngang via laminert ytterdør med glassfelt. Vindfanget leder inn til bygningens øvrige rom i 1. etasje. Side-inngangen har en terrassedør med glassfelt. Stue og spisestue, våningshuset 1. etasje: Stue og spisestue ligger i åpen løsning i 1. etasje. Rommet har malte plater og tapet på vegger, og malt panel i himling. Vinylbelegg på gulv. En vedovn er tilknyttet den innvendige to-løps teglpipa fra byggeåret. Vinduene i 1. etasje er i hovedsak med isolerglass fra 1991. Vegger og himling i soverommet i 2. etasje har skjolder etter avrenning fra loft. Kjøkken, våningshuset 1. etasje: Kjøkkenet er av eldre, ukjent alder med malte fronter og skrog. Benkeplate i Respatex med benkebeslag, utslagsvask og oppvaskkum i metall. Fliser på vegger over benkeplater, med overganger uten fuginger eller list. Vedkomfyr tilkoblet pipe. Ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Åpne løsninger for hvitevarer. Kjøkkenet mangler lekkasjevakt og komfyrvakt. Bad, våningshuset 1. etasje: Badet er av eldre standard og har et oppgraderingsbehov. Gulv med vinylbelegg og oppbrett på vegger. Vegger med våtromsvinyl på nedre halvdel og malte plater ved øvre halvdel. Himling med himlingsplater. Installasjoner med gulvmontert WC, vegghengt servant og badekar med dusj og veggfeste for dusjforheng. Eldre sluk på gulv utenfor badekar. Stråleovn på vegg er ute av drift. Badet har naturlig ventilasjon via veggventil. Badet har ikke vært i bruk i senere tid. Soverom og stue, våningshuset 2. etasje: Oppe i 2. etasje er det to soverom og en stue, med intern trappeforbindelse fra 1. etasje. Sikringsskap med digital måler og porselensikringer er plassert i gangen i 2. etasje. Vedovner er tilknyttet de to soverommene. Vinduene er i hovedsak med isolerglass fra 1991. Vegger og himling har skjolder etter avrenning fra loft, og dette bør undersøkes nærmere. Kjeller, våningshuset: Kjelleren har to uinnredede rom med støpte gulv og vegger i pusset murverk. Himling med panel/bordkledning. En eldre bryggepanne er plassert i kjelleren. Det er krypkjeller under deler av bygningen. Kjelleren har indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i gulv og mur. Eneboligen (tidligere låve): Den tidligere låven ble ombygd til bolig antatt på starten av 1980-tallet. Dokumentasjon for ombyggingen er ikke fremlagt, og bygningen er fortsatt registrert som driftsbygning i matrikkelen. Bygningen har eldre tungt bindingsverk i hoveddelen og nyere bindingsverk i tilbygd del, med intern trappeforbindelse mellom 1. og 2. etasje. Vindfang og gang, eneboligen 1. etasje: Eneboligen har vindfang i tilbygget mot vest med sikringsskap plassert her. Fra vindfanget er det adkomst til gang og videre inn i boligen. Elektrisk gulvvarme i gang i 1. etasje. Stue med ildsted, eneboligen 1. etasje: Den ene stuen i 1. etasje har en peisovn montert på metallplate, tilknyttet en innvendig ett-løps elementpipe. Furugulv fra byggeåret. Trepanel på vegger og panel i himling. Fra stuen er det adkomst til den overbyggede terrassen mot sydøst. Stue 2, eneboligen 1. etasje: Den andre stuen i 1. etasje har laminat på gulv, trepanel og tapet på vegger, og panel i himling. Kjøkken, eneboligen 1. etasje: Kjøkkenet har innredning med heltre fronter og laminerte skrog. Oppvaskkummer i metall. Ventilator over komfyrplass. Fliser på vegger over benkeplater. Åpne løsninger for hvitevarer. Komfyrvakt er montert. Kjøkkenet mangler lekkasjevarsler. Bad/vaskerom, eneboligen 1. etasje: Bad/vaskerom i tilbygg har et oppgraderingsbehov. Gulv med fliser og flissokkel. Vegger med baderomsplater. Himling med himlingsplater. Elektrisk gulvvarme. Installasjoner med gulvmontert WC, servant i innredning og dusjkabinett. Opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekk med vifte på yttervegg. Toalettrom, eneboligen 1. etasje: Toalettrommet har fliser på gulv og fliser ved nedre halvdel av vegg, malt tapet ved øvre halvdel, og himlingsplater i himling. Installasjoner med gulvmontert WC og vegghengt servant. Elektriske varmekabler i gulv. Avtrekk via friskluftventil i himling. Hovedstoppekran til vann er plassert under servant. Soverom og øvrige rom, eneboligen 2. etasje: Oppe i 2. etasje er det ett soverom, en gang/trapperom, en bod og et uinnredet loft. Furugulv fra byggeåret i soverommet. Trepanel på vegger og panel i himling. Det er skråhimlinger med noe areal under 1,9 meters høyde på loftet. Overbygget terrasse, eneboligen: Eneboligen har en overbygget terrasse mot sydøst med adkomst fra stuen. Terrassen er understøttet på tresøyler fundamentert på støpte pilarer. Gulvet er av impregnerte terrassebord, og takoverbygget er av eldre transparente bølgeplater i glassfiber. Terrassen har et vedlikeholdsbehov, herunder konstruksjonen og rekkverket. Kjeller, eneboligen: Kjelleren har to uinnredede rom med støpte gulv og vegger i sparesteinsbetong og murverk. Himling med panel/bordkledning. Det er krypkjeller under deler av bygningen. Kjelleren har indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i gulv og mur, samt riss og sprekker i overflater. Dobbelgarasje: Frittstående dobbelgarasje fra 1988 med to slagporter og et vindu. Støpt plate på mark, mursokler under yttervegger og yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Vegger og himling innvendig med åpent bindingsverk. Saltaket er tekket med asfaltshingel. Overflater: Gulv: Våningshuset: Vinylbelegg. Eneboligen: Furugulv, laminat, vinylbelegg og parkett. Furugulv fra byggeår, øvrige gulv fra 1980-tallet. Vegger: Våningshuset: Malte plater, panelplater, tapet, malt og ubehandlet panel. Eneboligen: Åpent bindingsverk, brystningspanel og tapet, trepanel. Himling: Våningshuset: Malt panel og malte glatte flater. Eneboligen: Åpent takverk, panel, malte plater og himlingsplater. Lagring: Våningshuset: To uinnredede kjellerrom med kun intern adkomst. Krypkjeller under deler av bygningen. Eneboligen: To uinnredede kjellerrom med kun ekstern adkomst. Sportsbod i 1. etasje med kun ekstern adkomst. Bod/uinnredet areal i 1. etasje. Bod i 2. etasje. Uinnredet loft i 2. etasje. Krypkjeller under deler av bygningen. Frittstående dobbelgarasje fra 1988 med to slagporter. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.07.2026. Våningshus: Bygning: Enebolig med 1½ etasje og kjeller, oppført i 1938. Bygningen har tungt/eldre bindingsverk. Yttervegger er med utvendig liggende kledning, og tilbygget mot nordøst har stående kledning. Det er ingen opplysninger vedrørende isolering, og fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbord. Grunnmurene fremstår som utført i sparesteinsbetong, og det er ukjent om det er såler under eller om fundamentene er frostsikret. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er med trebjelkelag, og mot krypkjellere er det antatt trebjelkelag med stubbeloft. Det er ukjent om det er isolering. Bygningen har støpte kjellergulv. Kjelleren har gulv med betong, vegger med pusset murverk og himling med panel/bordkledning. Det er krypkjeller under deler av bygningen, men kryperommet har ikke inspeksjonsmulighet. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med `Emu Brand` bølgeblikk fra byggeår, uten undertak eller sekundærtekking. Takverket er en saltakkonstruksjon med kaldtloft av uklassifisert skurlast. Himlingen fremstår som isolert med sagflis og enkelte mineralullplater, uten påvist dampsperre. Renner og nedløp er i metall av blandet, ukjent alder, med utkast til terreng. Vannbrett er dels med metallbeslag, mens isbord er uten beslag. Pipe/Ildsted: Innvendig to-løps teglpipe fra byggeåret, med luftekanal. Tilknyttet er en eldre bryggepanne i kjelleren, en vedovn i stuen i 1. etasje, en vedkomfyr på kjøkkenet, og vedovner i to soverom i 2. etasje. Vinduer: De fleste vinduer i 1. og 2. etasje er med isolerglass fra 1991. Det er enkelte eldre vinduer med enkle glass i kjeller, side-inngang og hovedinngang, som er fra byggeåret. Dører: Hovedinngangsdøren er en laminert ytterdør med glassfelt. Side-inngangen har en terrassedør med glassfelt. Dørene er av ukjent alder. Innerdørene er med heltre dørblad og er fra byggeåret. Trapper/adkomst: Utvendig er det en strekkmetalltrapp foran inngangspartiet og en foran side-inngangen. Innvendig er det en tretrapp mellom etasjene og en trapp til kjelleren som er dels i betong, dels i tre. VVS-installasjoner: Inntak av vann er med PEL-rør og stoppekran i kjeller. Vannførende rør er i hovedsak Cu-rør, med enkelte rør av galvanisert stål. Avløpsrør er av soil og PVC, med bunnledninger av sementrør eller soil fra byggeåret. En eldre varmtvannsbereder på ca. 150 liter fra 80-tallet er plassert i kjelleren. Ventilasjon: Boligen har mekanisk ventilasjon på kjøkkenet og for øvrig naturlig ventilasjon med enkelte veggventiler og spalter i vinduskarmer. Baderommet har naturlig ventilasjon via veggventil. Tekniske detaljer: Oppvarming med vedovner i stue og to soverom, samt vedkomfyr på kjøkken. En stråleovn på badet er ute av drift. Enebolig: Bygning: Tidligere låve/driftsbygning ombygd til enebolig med 1½ etasje og kjeller. Opprinnelig byggeår er 1938, ombygd antatt på starten av 80-tallet. Bygningen har eldre tungt bindingsverk i hoveddelen og nyere bindingsverk i tilbygd del. Yttervegger er med utvendig stående kledning, og det er ingen opplysninger vedrørende isolering. Fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbord. Grunnmurene fremstår som utført i sparesteinsbetong, og det er ukjent om det er såler under eller om fundamentene er frostsikret. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er med trebjelkelag, og det er ukjent om det er isolering. Bygningen har støpte kjellergulv. Kjelleren har gulv med betong og vegger med sparesteinbetong og murverk. Det er krypkjeller under deler av bygningen, men kryperommet har ikke inspeksjonsmulighet. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater, antatt fra 80-tallet. Undertaket fremstår som utført med sutakplater. Takverket er en saltakskonstruksjon med kaldtloft, oppført som sperretak av uklassifisert skurlast fra byggeår. Himlingen fremstår som isolert med sagflis, uten påvist dampsperre. Renner og nedløp er i metall fra 80-tallet, med utkast til terreng. Vannbrett er dels med metallbeslag, og isbord har metallbeslag. Pipa er helbeslått over tak med regnskjerming. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe av ukjent alder. En peisovn er tilknyttet i stuen. Vinduer: Vinduene er av blandet alder og utførelse. Det er enkelte 2- og 3-fags sidehengslede vinduer, og enkelte eldre vinduer med kitting og varevindu. Ingen vinduer er nyere enn 1990, og flere er fra byggeåret. Dører: Bygningen har en laminert ytterdør, to boddører i 1. etasje (en med glass), og en 2-delt terrassedør med glassfelt. I kjelleren er det en dobbel labankdør, en boddør og en vippeport til garasjen. Dører og porter er av blandet alder. Innerdørene er med heltre dørblad av blandet alder; enkelte er fra byggeåret, mens øvrige er fra starten av 1980-tallet. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom etasjer. Balkong/terrasse: Overbygget terrasse mot sydøst av ukjent årstall. Den er understøttet på tresøyler fundamentert på støpte pilarer. Gulvet er av impregnerte terrassebord, og takoverbygget er av eldre transparente bølgeplater i glassfiber. VVS-installasjoner: Inntak av vann er med PEL-rør og stoppekran på toalettrom i 1. etasje. Vannførende rør er i hovedsak Cu-rør. Synlig avløpsrør er av PP- eller PVC-plast, med bunnledninger av sementrør eller soil fra byggeåret. En varmtvannsbereder fra 2015 på ca. 200 liter er plassert i en bod. Ventilasjon: Boligen har mekanisk ventilasjon på kjøkken og bad. For øvrig er det naturlig ventilasjon med enkelte veggventiler. Bad/vaskerom har mekanisk avtrekk med vifte på yttervegg. Toalettrommet har avtrekk via friskluftventil i himling. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisk gulvvarme i gang, bad og WC i 1. etasje, samt en peisovn i stuen. Byggegrunn: Byggegrunnen fremstår bestående av jordmasser med høy sand -/siltsortering og innslag av blokk. Fuktsikring og drenering: Byggegropen fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Det er ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurene. Garasje: Dobbelgarasje oppført i 1988. Bygget har støpt plate på mark, mursokler under yttervegger, og yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Vegger og himling innvendig er med åpent bindingsverk. Garasjen har 2 slagporter og et vindu. Saltaket er tekket med asfaltshingel, med renner/nedløp. Elektrisk anlegg: Våningshus: Inntak via luftstrekk. Sikringsskap felles med inntak plassert i gang 2.etasje. Skap med inntaksikringer i porselen. Sikringsskap med digital måler og porselensikringer. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. I hovedsak med åpent ledningsnett fra byggeår. Ujordede kontakter. Stikkontakt ved dør bad 1.etasje er plombert av Elvia etter Eltilsyn grunnet varmgang, datert 03.09.2024. Rapport fra elkontroll er ikke fremlagt. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Enebolig: Inntak via luftstrekk. Sikringsskap plassert i vindfang 1.etasje. Sikringskap med Inntaksskurser, digital måler og eldre automatsikringer. Inntaksskurser av porselen. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 35A hovedsikringer. Hovedsakelig åpent ledningsnett. Elektrisk gulvvarme ved gang , bad og WC 1.etasje. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Våningshus - Taktekking | Det er påvist svekkelser eller skader som krever strakstiltak. Ved inspeksjon av kaldloftet er det observert dagslys gjennom taktekkingen flere steder. I rom i 2. etasje er det skjolder etter avrenning ved yttervegger, samt skjolder og avrenning ved pipe. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Taktekking fremstår å være fra byggeår, ca 88 år gammelt. Konstruksjoner utsatt for kondensskader grunnet manglende undertak, ingen påviste følgeskader. Forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Det anbefales å iverksette nødvendige strakstiltak og få utført snarlig utbedring av fagkyndig. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å etablere undertak eller annen form for sekundærtekking for å redusere risikoen for kondens- og fuktskader i takkonstruksjonen. Manglende undertak medfører økt fare for skjulte skader og redusert levetid på taket. Videre bør taket inspiseres nærmere av fagperson under sikre forhold for å avdekke eventuelle skjulte skader. Taktekkingen bør skiftes ut, da forventet brukstid er oppbrukt. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Det anbefales at tilstanden vurderes nærmere av fagperson, spesielt siden inspeksjonen kun er utført fra bakkenivå og skjulte skader kan forekomme. - Våningshus - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist betydelig omfang av spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Maling med omfattende krakelering og oppsprekking / avflassing. Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning må skiftes ut. Råteskadet kledning må skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og for å beskytte underliggende konstruksjon mot fukt og råte. Dersom bindingsverket bak kledningen er skadet, må dette også utbedres. Manglende utbedring vil kunne føre til ytterligere råteskader, redusert levetid og økt risiko for kostbare reparasjoner. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det bør etableres tilfredsstillende gnagesikring for å hindre at mus og andre skadedyr får tilgang til konstruksjonen. Manglende musetetting medfører økt risiko for inntrenging av skadedyr, som kan forårsake skader på isolasjon og bygningsdeler, samt gi hygieniske utfordringer. Maling med omfattende krakelering og oppsprekking/avflassing bør utbedres ved skraping, grunning og påføring av ny maling for å hindre videre forvitring og fuktopptak i kledningen. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for råte, redusert levetid på kledning og økte vedlikeholdskostnader. - Våningshus - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Våningshus - Overflater, vegger og himling bad 1. etasje | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. våtromsvinyl har løsnet fra vegg ved badekar / dusj. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtromsvinyl som har løsnet fra vegg ved badekar/dusj bør festes eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig fuktsperre. Dersom dette ikke utbedres, er det økt risiko for fuktskader i underliggende konstruksjon. - Våningshus - Vanntett sjikt, membran og sluk bad 1. etasje | Det er symptomer på fukt i konstruksjonen, evt. punktskader ved gjennomføringer i våt sone eller bakenforliggende konstruksjon. Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon. Våtromsvinyl har løsnet fra vegg ved badekar / dusj. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på vegg er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning. (I fohold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Det anbefales å undersøke omfang og årsak til fuktpåvirkningen nærmere. Fuktkilden må identifiseres og utbedres, og skadde områder bør repareres. Gjennomføringer må sikres med korrekt tetting i henhold til gjeldende våtromsnorm for å hindre videre skade. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. - Våningshus - Sanitærutstyr og innredning bad 1. etasje | Stikkontakt ved dør er plombert av Elvia etter Eltilsyn grunnet varmgang. Vann var avstengt på befaringstidspunktet. Tilstand og funksjon på blandebatterier er ukjent. Installasjoner av eldre ukjent alder. Det er viktig å få anlegget kontrollert av kvalifisert elektrofaglig person så snart som mulig. Eventuelle feil eller skader må utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det anbefales å teste blandebatteriene når vannet er påslått for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av ukjent tilstand er økt risiko for skjulte feil og funksjonssvikt, som kan føre til vannskader eller behov for utskifting. Utskiftninger grunnet elde. - Våningshus - Ventilasjon bad 1. etasje | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Utilstrekkelig ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - Våningshus - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. - Våningshus - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det er fravær av stakekum/stakepunkt på stikkledning. Det er ikke påvist utvendig stengeventil (stoppekran). Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Vannet var avstengt ved befaringstidspunktet, og det har derfor ikke vært mulig å kontrollere funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget under befaringen. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Slamavskiller har en normal levetid på 25-50 år avhengig av materiale og vedlikehold. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Det anbefales å etablere stakepunkt eller stakekum på stikkledningen for å sikre god tilgang til inspeksjon og vedlikehold av avløpssystemet. Det anbefales å etablere utvendig stengeventil for å sikre enkel og rask avstenging av vannforsyningen. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales at funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget kontrolleres av fagkyndig når vannet er påslått, for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende kontroll er økt usikkerhet rundt anleggets tilstand og funksjon, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, lekkasjer eller driftsproblemer. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt anleggets utførelse, tilstand og godkjenning, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, fremtidige driftsproblemer og uforutsette kostnader. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler, da anlegget har ukjent alder og slamavskiller nærmer seg eller kan ha overskredet forventet levetid. Manglende dokumentasjon og usikker tilstand medfører økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller forurensning, noe som kan føre til kostbare utbedringer og miljømessige konsekvenser. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg bør kontrolleres og vurderes av fagkyndig, da anleggets alder tilsier at det kan være nær eller over forventet levetid. Konsekvensen av ikke å utbedre eller kontrollere eldre anlegg er økt risiko for funksjonssvikt, forurensning og pålegg om utbedring fra myndighetene. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - Enebolig - Taktekking | Det er påvist svekkelser eller skader som krever strakstiltak. Ved inspeksjon av uinnredet areal i 2.etasje er dagslys synlig ved møne flere steder og det er stort omfang av skjolder. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Undertak (oljeimpregnert trefiberplater) er eldre enn 13 år. Overgangen ved tilbygget mot vest er innfelt i veggen på hoveddelen av boligen. Løsningen har lav håndverksmessig utførelse og innebærer høy risiko for følgeskader. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak av Sutak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Det anbefales å iverksette nødvendige strakstiltak og få utført snarlig utbedring av fagkyndig. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må undertak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Overgangen ved tilbygget mot vest bør utbedres av fagperson for å sikre korrekt utførelse og tetting. Dagens løsning med lav håndverksmessig utførelse medfører høy risiko for vanninntrenging og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende utbedring kan føre til fuktskader, råte og redusert levetid for bygningsdelen. Undertaket har passert mer enn halvparten av forventet brukstid, noe som øker risikoen for slitasje, lekkasjer og fremtidige skader. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskiftning av undertaket for å unngå fuktskader og kostbare reparasjoner. Taket har passert mer enn halvparten av forventet brukstid, og det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig samt planlegge for utskifting av taktekking på sikt. Konsekvensen ved manglende oppfølging er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. - Enebolig - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist store skader på vinduer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det er viktig å skifte ut eller utbedre skadde vinduer. Omfanget av skadene bør vurderes, og det må sikres at eventuelle underliggende årsaker utbedres for å oppnå en varig løsning. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det anbefales å skifte ut defekte glassruter for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Enebolig - Bad/vaskerom 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Enebolig - Vanntett sjikt, membran og sluk bad/vaskerom 1. etasje | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 10 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. - Enebolig - Avtrekk/ventilasjon toalettrom 1. etasje | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon/tilluftsløsning i toalettrom. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det anbefales å etablere ventilasjon/tilluftsløsning for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Våningshus - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Takrenne mot nordvest har deformasjon / skade. Vindskier med vedlikeholdsbehov. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Takrennen mot nordvest bør utbedres eller skiftes ut for å hindre lekkasjer og sikre effektiv bortledning av takvann. Dersom skaden ikke utbedres, kan det føre til vannskader på fasade og grunnmur, samt økt risiko for fuktproblemer i bygningen. Vindskiene bør vedlikeholdes og eventuelt utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råteskader og fuktskader på takkonstruksjonen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. - Våningshus - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen ved pipe. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er symptom på aktivitet fra biologiske skadegjørere. Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra stige i luke. Uten gangbaner for inspeksjon. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Det anbefales ytterligere undersøkelser. Behov for tiltak forbundet med veps og skadedyr. Det bør etableres gangbaner for trygg og fullstendig inspeksjon av kaldtloftet. Manglende gangbaner gir begrenset tilgang, noe som øker risikoen for at skader eller feil ikke oppdages og utbedres i tide. - Våningshus - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Kittede, eldre vinduer har behov for en del vedlikehold. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Eldre, kittede vinduer bør vedlikeholdes, inkludert utbedring av kitt og overflatebehandling, for å forhindre forringelse, trekk og økt risiko for råte- og fuktskader. Manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid og behov for utskifting. - Våningshus - Ytterdører | Karmene og dørblader ved dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Mer enn halvparten av forventet brukstid anses som oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5- 10 år. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av dører, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, dårligere isolasjonsevne, økt varmetap og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte energiutgifter. - Våningshus - Utvendige trapper | Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Trapp ved side-inngang mangler håndløper på vegg. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. Håndløper må monteres for å lukke avviket. - Våningshus - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente, spesielt ved gangsoner. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Våningshus - Overflater - vegger og himlinger | Vegger og himling ved soverom 2.etasje med en del skjolder etter avrenning fra loft. Vegger og himling med skjolder etter avrenning fra loft bør undersøkes nærmere for å avdekke årsaken til fuktinntrengningen. Tiltak for utbedring bør iverksettes for å hindre videre skade og redusere risiko for sopp, råte og forringelse av inneklima. - Våningshus - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. I 1.etasje ved stue påvist 25 mm avvik. I 2.etasje påvist 15 mm ved ett soverom, 20 mm ved stue og andre soverom. Kjøkken og gang med høydeavvik innenfor normale toleranser med påviste avvik inntil 10 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Det må vurderes om utbedringer er regningssvarende. - Våningshus - Pipe/skorsteiner og ildsteder | Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Sotluken har rustskader. Det er observert sotvann under sotluken. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger bør fjernes slik at alle pipevanger blir tilgjengelige for inspeksjon, i henhold til gjeldende regelverk. Konsekvensen av utilgjengelige pipevanger er at det ikke kan gjennomføres nødvendig tilsyn og kontroll, noe som øker risikoen for skjulte skader, brannfare og manglende oppfyllelse av forskriftskrav. Sotluken bør byttes ut for å hindre videre rustdannelse og lekkasje av sotvann. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette føre til ytterligere korrosjon, lekkasje og økt risiko for brann eller spredning av sot og fukt til omkringliggende konstruksjoner. Det bør gjennomføres tiltak for å fjerne eller tilpasse treverk som tildekker murkrager ved teglpiper, slik at utførelsen tilfredsstiller gjeldende brannforskrifter. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for brannspredning og redusert brannsikkerhet i boligen. - Våningshus - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. - Våningshus - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Bedre ventilering må etableres. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. - Våningshus - Innvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen til kjeller har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Det bør monteres håndløper på vegg i trappeløpet for å bedre sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. Manglende håndløper kan føre til økt fare for ulykker, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Våningshus - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Dørene har overskredet forventet levetid og kan ha redusert funksjon og økt risiko for feil eller skader. Utskifting eller vedlikehold bør vurderes for å sikre tilfredsstillende bruk og unngå fremtidige problemer. - Våningshus - Overflater gulv bad 1. etasje | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Overflater ved gulv anses å ha oversteget forventet levetid. Det må foretas utbedring av fallforhold. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Overflater ved gulv bør vurderes for utskifting, da de har oversteget forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for slitasje, skader og redusert funksjon, samt mulig fuktopptak i underliggende konstruksjon. - Våningshus - Overflater og innredning kjøkken 1. etasje | Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Umoderne løsninger. Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å ivareta brannsikkerhet og redusere risiko for vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende sikkerhetsutstyr øker risikoen for personskade og følgeskader på bygningen ved brann eller lekkasje. Kjøkkenet har umoderne løsninger og mangler lekkasjevakt og komfyrvakt, noe som medfører økt risiko for vannskader og brann. Oppgradering til dagens standard anbefales for å redusere risiko og oppfylle gjeldende krav. - Våningshus - Avtrekk kjøkken 1. etasje | En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren er vesentlig eldre enn forventet levetid og bør vurderes for utskifting for å sikre tilfredsstillende avtrekk og redusere risiko for funksjonssvikt. - Våningshus - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Ved befaringen var vannet avslått i boligen, noe som medførte at funksjonstesting av de innvendige vannledningene ikke kunne gjennomføres. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør vurderes å utbedre eller skifte ut Cu-installasjoner med irring, da dette kan føre til lekkasjer eller redusert vannkvalitet over tid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for vannskader og behov for mer omfattende reparasjoner senere. Kobbervannrør har en forventet levetid på 25 til 50 år, og det er derfor økt risiko for lekkasjer og vannskader ved eldre rørinstallasjoner. Det anbefales å vurdere utskifting av eldre rør for å redusere risikoen for fremtidige skader. Stoppekranen bør merkes tydelig for å sikre rask tilgang ved behov for stenging av vannet. Manglende merking kan føre til forsinket håndtering ved lekkasjer eller andre akutte situasjoner, noe som øker risikoen for vannskader. Det bør monteres lekkasjevakt i rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader ved eventuelle lekkasjer. Manglende lekkasjevakt øker faren for uoppdagede lekkasjer og påfølgende skader på bygningskonstruksjoner og inventar. Funksjonstesting av de innvendige vannledningene bør gjennomføres når vannet er påslått, for å avdekke eventuelle lekkasjer eller andre feil. Konsekvensen av manglende testing er at skjulte feil eller skader ikke oppdages, noe som kan føre til vannskader eller redusert funksjon på anlegget. - Våningshus - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avrenning og eventuelt tilbakeslag er ikke kontrollert, da vannet var avstengt ved befaringstidspunktet. Det anbefales å gjennomføre kontroll av avrenning og tilbakeslag når vannet er tilgjengelig. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det anbefales å etablere tilfredsstillende stakemuligheter for å sikre enkel tilgang for rensing og vedlikehold. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det anbefales å gjennomføre kontroll av avrenning og eventuelt tilbakeslag når vannet er tilgjengelig, for å avdekke eventuelle funksjonsfeil eller risiko for tilbakeslag og vannskader. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig, da manglende kontroll kan medføre skjulte feil og økt risiko for fremtidige skader på avløpssystemet. Funksjon og tilstand på avløpsrørene bør vurderes av fagkyndig, og det bør etableres stakeluke dersom dette mangler. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer, tilstopping og plutselige skader på grunn av rørenes alder og begrensede restlevetid. - Våningshus - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Bad mangler mekanisk ventilasjon. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Våningshus - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Vann var avstengt på befaringstidspunktet, tilstand ukjent. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. Funksjon og tilstand på varmtvannsberederen bør vurderes av fagkyndig før videre bruk, for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Ukjent tilstand medfører risiko for lekkasjer eller svikt, noe som kan føre til vannskader eller manglende varmtvannsforsyning. - Våningshus - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. - Våningshus - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Grunnmurer med en del avflasset maling utvendig. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Ytterligere undersøkelser anbefales. Lokal utbedring må utføres. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Lokal utbedring bør utføres ved å fjerne løs maling og male på nytt med egnet maling for utvendig bruk. Dersom avflassingen skyldes fuktproblemer, bør årsaken kartlegges og utbedres for å unngå videre nedbrytning av grunnmuren. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktopptak og forringelse av murens bestandighet. - Enebolig - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Vindskier med vedlikeholdsbehov. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Vindskiene bør vedlikeholdes eller utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råteskader og fuktskader på takkonstruksjonen. Manglende vedlikehold kan føre til økte reparasjonskostnader og redusert levetid på bygningsdelen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. - Enebolig - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Museekskrementer er observert flere steder i takkonstruksjonen, samt enkelte vepsebol. Dette kan indikere aktivitet fra skadedyr og bør følges opp for å unngå ytterligere skader eller hygieniske utfordringer. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser og iverksette tiltak for å bekjempe skadedyr, samt tette eventuelle åpninger for å hindre ny inntrenging. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skader på konstruksjonen og hygieniske utfordringer. - Enebolig - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Kledningsbord med preg av elde/slitasje. Bygningen er en tidligere låve som ble ombygd til bolig på 1980-tallet. Det foreligger ingen informasjon om vindsperre, isolasjon eller detaljer ved ombyggingen av veggene. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Kledningsbord med preg av elde og slitasje bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råteskader og fuktskader på underliggende konstruksjon. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført ombygging, herunder vindsperre, isolasjon og utførelsesdetaljer. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om veggenes oppbygning og kvalitet, noe som gir økt risiko for skjulte feil, redusert isolasjonsevne og mulige fremtidige skader. Det anbefales at veggkonstruksjonen vurderes nærmere av fagperson. - Enebolig - Ytterdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må foretas lokal utbedring. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Det bør påregnes utskiftning eller vedlikehold av dører og porter, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt varmetap, dårligere sikkerhet og risiko for fuktskader ved punktering av isolerglass. - Enebolig - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon. Bjelkelagskonstruksjonen fremstår å være underdimensjonert etter dagens standard. Overflatebehandlinger ved gulv og rekkverk med slitasje og avflassinger. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Overflatebehandling av gulv og rekkverk bør fornyes for å hindre videre slitasje og forringelse av materialene. Dersom dette ikke utbedres, øker risikoen for fuktopptak, råte og redusert levetid på terrassekonstruksjonen. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Enebolig - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Enebolig - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Enebolig - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Ved stue med ildsted og kjøkken 1.etasje påvist høydeavvik over normale toleranser med påviste avvik 20 mm ved begge rom. Øvrige målinger innenfor normale toleranser med påviste avvik under 15 mm. Det er foretatt endringer i bæresystemet for boligen etter opprinnelig ferdigstillelse. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Endringer i bæresystemet kan påvirke konstruksjonens stabilitet og bæreevne, spesielt dersom utførelsen er ukjent eller mangelfull. Det anbefales å få dokumentert og vurdert endringene av fagkyndig for å sikre at konstruksjonen er tilfredsstillende og forskriftsmessig utført. - Enebolig - Pipe/skorsteiner og ildsteder | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Enebolig - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. - Enebolig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. - Enebolig - Innvendige trapper | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Enebolig - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Dørene har overskredet forventet brukstid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å sikre funksjonalitet og unngå økt slitasje og eventuelle driftsproblemer. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, dårligere lydisolasjon og estetiske mangler. - Enebolig - Dokumentasjon for våtrom bad/vaskerom 1. etasje | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Enebolig - Overflater, vegger og himling bad/vaskerom 1. etasje | Enkelte baderomsplater med skader og noe svelling ved nedkant av plater. I henhold til Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for overflater ca. 20 år, avhengig av bruken. Det bør vurderes å utbedre eller skifte ut baderomsplater med skader og svelling, for å unngå videre forringelse og risiko for fuktskader i underliggende konstruksjon. Overflatene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller oppgradering for å unngå økt risiko for slitasje, fuktskader og redusert funksjon. - Enebolig - Overflater gulv bad/vaskerom 1. etasje | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Ingen opplysninger om feil eller mangler ved oppvarmingskilder. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Overflatene har overskredet forventet levetid, og det må påregnes behov for utskifting eller oppgradering på sikt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for slitasje, skader eller redusert funksjon i gulvet. Tilstand må kontrolleres av fagkyndig. - Enebolig - Sanitærutstyr og innredning bad/vaskerom 1. etasje | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Skader eller svelling på innredning indikerer fuktpåvirkning og kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning av materialer og risiko for muggdannelse. Lokal utbedring må utføres. - Enebolig - Ventilasjon bad/vaskerom 1. etasje | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det bør etableres tilluft til våtrommet. - Enebolig - Overflater og innredning kjøkken 1. etasje | Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Umoderne løsninger. Det bør monteres lekkasjevarsler for å redusere risikoen for vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende lekkasjevarsler øker risikoen for uoppdagede lekkasjer og påfølgende skader på konstruksjonen. Kjøkkenet har umoderne løsninger og det må påregnes oppgradering eller utskifting etter behov. Konsekvensen av å ikke oppgradere kan være redusert funksjonalitet og lavere brukervennlighet sammenlignet med dagens standard. - Enebolig - Avtrekk kjøkken 1. etasje | En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren er vesentlig eldre enn forventet levetid og bør vurderes for utskifting for å sikre tilfredsstillende avtrekk og redusere risiko for funksjonssvikt. Eldre ventilatorer kan ha redusert effekt og økt risiko for feil eller brannfare. - Enebolig - Overflater og konstruksjon toalettrom 1. etasje | Skade i himling ved friskluftventil. Skaden i himlingen ved friskluftventilen bør utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for fuktskader eller soppdannelse. - Enebolig - Sanitærutstyr toalettrom 1. etasje | Mindre lekkasje påvist fra blandebatteri. Blandebatteriet bør utbedres eller skiftes for å hindre videre lekkasje, da lekkasje kan føre til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner og økt risiko for følgeskader. - Enebolig - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Enkelte Cu-installasjoner med irring bør kontrolleres og eventuelt utbedres for å hindre lekkasjer og videre korrosjon, da dette kan føre til vannskader og redusert levetid på røropplegget. - Enebolig - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det anbefales å etablere tilfredsstillende stakemuligheter for å sikre enkel tilgang for rensing og vedlikehold. Det må gjøres nærmere undersøkelser. - Enebolig - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Anlegget må sjekkes av fagperson. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Enebolig - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Begrenset besiktigelse grunnet mengde innbo oppbevart i bod sammen med varmtvannsbereder. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Funksjon og tilstand på berederen bør vurderes av fagkyndig, da begrenset besiktigelse gir økt risiko for at eventuelle feil eller lekkasjer ikke oppdages. Konsekvensen av manglende kontroll kan være uoppdagede skader eller lekkasjer som kan føre til følgeskader på bygning og inventar. - Enebolig - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt reparere skadede overflater ved behov. - Enebolig - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Lokal utbedring må utføres. Skaden må utbedres. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Lokal utbedring må utføres. - Enebolig - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Enebolig - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det er fravær av stakekum/stakepunkt på stikkledning. Det er ikke påvist utvendig stengeventil (stoppekran). Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fravær av stakekum eller stakepunkt på stikkledning kan gjøre det vanskelig å utføre rensing og vedlikehold av avløpssystemet. Dette kan føre til økt risiko for tilstopping, tilbakeslag og eventuelle vannskader. Det anbefales å etablere stakepunkt eller stakekum på stikkledningen for å sikre god tilgang til inspeksjon og vedlikehold av avløpssystemet. Manglende utvendig stoppekran kan gjøre det vanskelig å stenge vannet raskt ved lekkasje, med økt risiko for vannskader. Det anbefales å etablere utvendig stengeventil for å sikre enkel og rask avstenging av vannforsyningen. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Våningshus - Dokumentasjon for våtrom bad 1. etasje | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Våningshus - Tilliggende konstruksjoner våtrom bad 1. etasje | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). - Enebolig - Tilliggende konstruksjoner våtrom bad/vaskerom 1. etasje | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Våningshus | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Trapp ved side-inngang mangler håndløper på vegg. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen til kjeller har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om det har vært brann, branntilløp eller varmgang i el-anlegget. Det er tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr. Stikkontakt ved dør bad 1.etasje er plombert av Elvia etter Eltilsyn grunnet varmgang, datert 03.09.2024. Rapport fra elkontroll er ikke fremlagt. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Boligen mangler håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. - Enebolig | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om det har vært brann, branntilløp eller varmgang i el-anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Boligen mangler håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. For våningshuset er det elektrisk gulvvarme i gang, bad og toalettrom i 1. etasje, samt vedovn i stue, vedkomfyr på kjøkken og to vedovner på soverom i 2. etasje. Stråleovnen på badet er ute av drift. Eneboligen har elektrisk gulvvarme på bad/vaskerom, gang og toalettrom, samt peisovn i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei (fylkesvei). Eiendommen er tilknyttet felles privat vannkilde som deles med flere naboer. Vannet er innlagt i boligene med selvtrykk. Eiendommen har privat avløp via slamavskiller, med privat avløpsanlegg med kummer og spredegrøfter. Trysil kommune har en tømmeordning for anlegget, og fakturerer gebyr for dette. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 235,- - Slamtømming: kr 1 315,20 - Eiendomsskatt: kr 788,- Totalt: kr 4 653,20 Årsprognose for 2026 er kr 4 419,90. Feiegebyr faktureres direkte fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen og er ikke inkludert i oversikten.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Oppført overbygd terrasse mot sydøst

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 2 550
• Eiendomsskatt: kr 788
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.