Storelvdalsveien 4754

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 223 m²
BRA-i: 223 m²
TBA: 31 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen. Det er også muligheter å parkere i carportløsning i det eldre uthuset på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 52 754 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen har en stor og flat tomt som er beplantet med plen og busker. Tomten grenser mot offentlig vei langs Vinjeveien i nordvest og Storelvdalsveien i øst. Det er tinglyst flere servitutter på eiendommen, blant annet veirett for nabo, rettigheter knyttet til elektriske kraftlinjer og nettstasjon, samt eldre bestemmelser om beiterett. Se grunnboken for mer informasjon. Grensenes nøyaktighet varierer. Grensene langs Storelvdalsveien er relativt nøyaktige, mens andre deler av eiendommens grenser er registrert med lavere nøyaktighet. En oppmålingsforretning hos kommunen kan være nødvendig for å fastslå grensene nøyaktig. Kjøper overtar ansvaret for eventuelle avvik i areal og grenser. For øvrig fremkommer eiendommens arealer som følger: - Fulldyra jord: 26,7 dekar - Produktiv skog: 17,1 dekar - Annet markslag: 3,3 dekar - Bebygd, samfunn, vann, bre: 5,7 dekar - Samlet areal: 52,8 dekar Kilde: https://gardskart.nibio.no/

Byggeår

1955

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, kjøkken, stue, soverom og bad. Loft: Gang, bad og tre soverom. Kjeller: Tre uinnredede kjellerrom og et kryperom under tilbygg (ikke målbart) De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en låve og et uthus på eiendommen. Arealene er ikke medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Velkommen til et våningshus fra 1955 med tilbygg fra 1992, fordelt over to plan med kjeller. Huset byr på romslige arealer og god plass til en stor familie, med stue og kjøkken i 1. etasje, fire soverom og to bad. Tre uinnredede kjellerrom i underetasjen. Tilbygget mot sør utvidet stuen og etablerte nytt inngangsparti med vindfang og garderobe i 1. etasje, samt bad og soverom på loftet. Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2021. Huset har oppgraderingspotensial på flere punkter. Entré/vindfang: Inngangspartiet er et vindfang med romslig plass til å henge fra seg ytterklær. garderobe. Herfra leder gangen videre inn til kjøkkenet og stuen. Sikringsskapet er plassert i gangen og er utstyrt med automatsikringer samt AMS strømmåler. Stue: Stuen er tilbygget mot sør i 1992 og er husets romsligste rom, med vindusrekke langs sørveggen som slipper inn godt dagslys og gir utsyn mot jordene og skogen utenfor. Parkett på gulvet. Vedovnen i hjørnet gir en god varme i vintermånedene, og luft/luft-varmepumpen sørger for komfortabel temperatur hele året. En bærende drager markerer overgangen mellom det opprinnelige huset og tilbygget, men rommet flyter fritt mellom de to delene. Fra stuen er det utgang til verandaen i 1. etasje via balkongdør. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i den opprinnelige delen av huset fra 1955, med innredning fra 1992. Profilerte fronter og benkeplate i laminat med nedfelt oppvaskkum av stål. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er opplegg for oppvaskmaskin og komfyr, samt komfyrvakt. Vedovnen på kjøkkenet er tilknyttet den eldre mursteinspipa. En enkel trapp fra kjøkkenet leder ned til kjelleren. Gulvbelegget er slitt og bør skiftes. Rommet har god plass til spisebord. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje ligger mellom kjøkkenet og badet, og man må gå gjennom soverommet for å komme til badet. Soverommet er av god størrelse med fin plass til både dobbelseng og garderobeløsninger. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2021. Gulvet har våtromsvinyl med elektriske varmekabler. Veggene er kledd med baderomsplater/våtromsplater. Rommet er innredet med nedfelt servant i innredning og dusjvegger/dusjhjørne. Det er opplegg for vaskemaskin. Badet tilføres i tillegg strålevarme via røykrøret fra stueovnen, som er ført inn til rommet under ubrennbar tildekking med metallrist. Soverom loftsetasje: Loftetasjen har tre soverom. To av soverommene har furugulv og trepanel på veggene, med skråhimling som følger takformen. Rommene har plassbygde senger. Det tredje soverommet er malt i lyse farger og har laminatgulv. Herfra er det utgang til verandaen i loftsetasjen via balkongdør. Alle tre soverommene har trepanel på veggene. Bad loftsetasje: Badet i loftsetasjen er fra 1992 og har et oppgraderingsbehov. Rommet har skråhimling med malt panel i taket. Gulvbelegg med varmekabler og to gulvsluk, ett i dusjsonen og ett ved badekaret. Veggene har baderomsplater. Innredningen består av servantskap, speil og overskap. Rommet har badekar, toalett og dusjdører med fast bunnlist. Takvinduet ble skiftet i 2026 med 3-lags isolerglass. Badet er ventilert med avtrekksvifte mot luftekanal på pipeløpet. Kjeller: Kjelleren har tre uinnredede rom med betonggulv og sluk i ett av rommene. Veggene er av betong/mur, innvendig isolert med tresonitt og har pusset overflate. Det er klaffventiler i grunnmuren. Fordelerstokken for rør-i-rør-anlegget er plassert åpent i kjellerrommet med sluk i gulvet, og her er også hovedstoppekran, vannmåler og varmtvannstank på 198 liter. Det er registrert fuktproblematikk i kjelleren, og det er observert soppsporer på himlingens treoverflater. Overflater: Gulv: Parkett og furugulv i stue og soverom i 1. etasje. Gulvbelegg på kjøkken i 1. etasje. Laminat (lagt 2026), furu og teppegulv i loftsetasjen. Våtromsvinyl på bad i 1. etasje. Gulvbelegg på bad i loftsetasjen. Betonggulv i kjelleren. Vegger: Trepanel og malte plater i stue, gang og soverom. Baderomsplater/våtromsplater på bad i 1. etasje. Baderomsplater på bad i loftsetasjen. Betong/mur innvendig isolert med tresonitt og pusset overflate i kjelleren. Himling: Trepanel. MDF-panel på innvendig tak på bad i 1. etasje. Malt panel i tak på bad i loftsetasjen. Frittliggende fjøsbygning på eiendommen med utvendig oppmålt areal på 165 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på montering av nytt takvindu i 2. etasje. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Det er registrert ekskrementer etter mus på kryploft/kaldloft og i kott, noe som kan skyldes manglende musebånd eller sikring bak kledning på yttervegger. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.08.2026. Bygning: Enebolig med kjeller, 1. etasje og loft. Hovedbygget er oppført med støpt plate, støpte kjellermurer, trebjelkelag og en trekonstruksjon av eldre reisverk i veggene. Tilbygget stuedel mot sør er oppført med krypkjeller med ringmur av leca. Veggene har eldre reisverk fra 1955 og bindingsverkskonstruksjon fra 1992, med utvendig stående bordkledning. Etasjeskiller i bygget er av trebjelkelag. I kjelleren er gulvet av betong, og veggene består av betong/mur som er innvendig isolert med tresonitt og har pusset overflate. Under tilbygget mot sør er det krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. Bygningen har betonggrunnmur fra hovedbyggeåret, og ringmur av lecablokker på tilbygget del fra 1992. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taket er tekket med stål-/aluminiumplater. Takkonstruksjonen består av både eldre og nyere sperrekonstruksjoner. Det er tegn til bruk av kutterspon som isolasjon i hovedbygget, mens tilbygget mot sør er isolert med mineralull. Det er tilkomst til knekott og til kaldloft via luke i gang. Pipe/Ildsted: Boligen har en eldre mursteinspipe. Det er vedovn på stue og kjøkken i 1. etasje, samt et eldre ildsted i kjeller med sotluke/feieluke. Deler av røykrøret fra ildstedet på stue er ført inn til badet før det går videre til pipeløpet, noe som avgir strålevarme til baderommet. Løsningen er tildekket med ubrennbart materiale. Vinduer: Det er malte vinduer med 2-lags isolerglass fra 1980-tallet og koblede glass fra hovedbyggeår. Det er takvindu med 3-lags isolerglass på bad i loftsetasjen fra 2026. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og malte balkongdører i tre. Dør på loft er fra 1989, mens dører i hovedetasje er av nyere dato. Innvendige dører er utført som heltre furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Boligen har en lakkert tretrapp opp til loft med rekkverk på 90 cm. Det er en enkel trapp ned til kjeller fra kjøkkenet. Utvendig er det trapp med strekkmetall i trinn og på repo. Balkong/terrasse: Veranda i loftsetasjen på 13 m² er opphengt på boligen, opplagret på søyler og dragere i front med terrassedekke. Rekkverket har stående kledning og malt håndrekke, med en høyde på 93 cm. Verandaen i 1. etasje på 18 m² er opphengt på boligen, opplagret på lecablokk mot terreng og dragere i front med terrassedekke. Rekkverket har stående kledning og malt håndrekke. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og rør-i-rør. Rør-i-rør ble etablert i forbindelse med nytt bad i 2021. Fordelerstokk er plassert åpent i kjellerrom med sluk. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjellerrommet. Avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken har en kapasitet på 198 liter og er plassert i kjelleren. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler i vindu. Våtrommet i 1. etasje har avtrekksventilasjon. Bad i loftsetasjen er ventilert med avtrekksvifte mot luftekanal på pipeløpet. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er installert en luft/luft-varmepumpe i stuen. Det er montert brannmeldere i hver etasje og brannslukker. Fjøsbygning: Fjøsbygningen ble ikke oppmålt innvendig grunnet manglende tilkomst, det ble utført en utvendig måling av vegglivet. Bygget er oppmålt utvendig til 165m². Arealet vil ikke være nøyaktig da målet er tatt utvendig. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert i gangen og er utstyrt med automatsikringer samt AMS strømmåler. Det er både åpent og skjult elektrisk anlegg. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad loftsetasje - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet bør totalrenoveres, og alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Konsekvensen av manglende oppgradering og dokumentasjon er økt risiko for fukt- og vannskader, da eldre løsninger ofte ikke tåler dagens bruksmønster og vannpåkjenning. Det må påregnes en generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle normal bruk etter dagens krav til tett våtsone. TG 3 er satt for rommet basert på alder og manglende tetthet i våtsonen. Oppsummert: Fallforholdene fremstår som svake i henhold til krav. Gulv og vegger har nådd forventet brukstid. Installasjoner har overskredet forventet brukstid. Varmekabel er ikke funksjonstestet og har nådd forventet brukstid. Gulvslukene har nådd forventet brukstid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Taktekking og undertak er vurdert ut fra høy alder, og forventet brukstid for undertaket er oppbrukt. Kontroll av undertaket var ikke mulig under befaringen. Undertakets type er ukjent, både med hensyn til ventilering og tilpasning til takvinkel. På grunn av høy alder og oppbrukt forventet brukstid er det økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Utskiftning eller utbedring bør vurderes for å redusere risikoen for vanninntrenging og skader. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke undertakets type, ventilering og tilpasning til takvinkel. Ukjent undertak medfører usikkerhet om konstruksjonens egnethet og tilstand, noe som kan øke risikoen for skjulte skader, fuktproblemer eller redusert levetid på takkonstruksjonen. Undersøkelsen bør utføres av fagperson under sikre forhold. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er ikke montert pipehatter på pipeinndekning og lufterør. Dette kan medføre økt risiko for inntrenging av nedbør og fukt, samt redusert levetid på skorstein og lufterør. Det er observert mindre tegn på lekkasje fra takrennene. Det er observert et heng på takrennen i underkant av takvinduet. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Alder på taket er ukjent, og det er derfor usikkert om det var krav til snøfangere på søknadstidspunktet. På grunn av sikkerhet vurderes dette opp mot gjeldende forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Type og tilstand på takstige er ikke kjent. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det bør monteres pipehatter på pipeinndekning og lufterør for å hindre inntrenging av nedbør og fukt. Konsekvensen av manglende pipehatter er økt risiko for fuktskader og redusert levetid på skorstein og lufterør. Det bør gjennomføres utbedring av takrennene for å hindre videre lekkasje, da dette kan føre til fuktskader på fasade og underliggende konstruksjoner. Takrennen bør rettes opp slik at vannet ledes korrekt til nedløpet. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til lekkasjer, vannskader på fasade eller grunnmur, samt redusert levetid på takrennen. Det bør monteres snøfangere på taket for å hindre fare for snø- og isras, som kan medføre personskade eller skade på eiendom. Manglende snøfangere utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt ved takvinkel og tekking som tilsier krav om slike tiltak. Det må gjøres en vurdering på takkonstruksjon om denne tåler belasting med at snø blir liggende på takflatene. Konsekvens med at snø blir liggende på en svak konstruksjon er nedbøying/ skjevheter på takflate/ konstruksjon. Det bør monteres godkjent og korrekt festet takstige for å sikre trygg adkomst til pipe for feier. Manglende eller feilmontert takstige utgjør en sikkerhetsrisiko og kan føre til at pipen ikke kan feies, noe som igjen kan medføre fyringsforbud og økt risiko for brann. - Takkonstruksjon/Loft | Undertaket har ingen mansjett eller tetting rundt gjennomføringer i undertaket inne på kott mot vest for kloakkventilasjon. Isolasjon og/eller flis har falt ut av konstruksjonen inne på knekottet. Dette kan medføre redusert isolasjonsevne og økt varmetap i det aktuelle området. Kaldloftet i møne er kun vurdert fra stige på grunn av lav takhøyde og isolasjon med kutterspon. Det er derfor ikke foretatt full inspeksjon av hele kaldloftet. Eldre plassbygde taksperrer har svakere bæreevne enn dagens løsninger. Det er eldre fuktmerker rundt pipeløpet sett oppe på kaldloft. Konstruksjonen har begrenset og svak ventilasjon. Det bør etableres mansjett eller tetting rundt gjennomføringer i undertaket for kloakkventilasjon, for å hindre at fuktig luft og vann trenger inn i takkonstruksjonen. Manglende tetting øker risikoen for fuktskader, råte og muggutvikling i konstruksjonen. Isolasjonen bør legges tilbake eller erstattes for å sikre tilstrekkelig isolasjonsevne og redusere varmetap i området. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til økte oppvarmingskostnader og risiko for kondens- og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å etablere bedre tilkomstmuligheter til kaldloftet for å muliggjøre fullstendig inspeksjon av hele arealet. Manglende inspeksjon medfører økt risiko for at eventuelle skader eller feil ikke oppdages, noe som kan føre til skjulte skader og økte utbedringskostnader over tid. Det anbefales å få vurdert takkonstruksjonens bæreevne av fagperson, for å sikre at den tilfredsstiller dagens krav og belastninger. Konsekvensen av utilstrekkelig bæreevne er økt risiko for deformasjoner eller skader på takkonstruksjonen, spesielt ved store snølaster eller andre påkjenninger. Det anbefales å overvåke området rundt pipeløpet for å se om fuktmerkene utvikler seg, samt å undersøke årsaken til fuktmerkene nærmere. Dersom det fortsatt er fuktinntrengning, bør tiltak iverksettes for å hindre videre skade på takkonstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet kan være økt risiko for råte, soppdannelse og svekkelse av konstruksjonen. Ventilasjonen bør forbedres for å sikre tilstrekkelig utlufting av takkonstruksjonen. Begrenset og svak ventilasjon kan føre til kondens og fuktskader i takkonstruksjonen, noe som over tid kan gi redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. Det er gjenværende rester etter utskifting av strøminntak inne på knekott mot øst. Rester etter elanlegget bør fjernes dersom det skal utføres renovering, for å unngå risiko for brann eller andre skader forårsaket av gamle elektriske komponenter. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting) bak ytterkledningen. Lufting i nedre del av vegg er begrenset på grunn av klosser mellom bord. Det er værslitte overflater på kassebord ved takutstikk, samt hull i kledningen enkelte steder etter hakkespett. Det bør etableres gnagesikring bak ytterkledningen for å hindre at mus og andre skadedyr får tilgang til konstruksjonen. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn og forårsaker skader på isolasjon og trekonstruksjoner, samt øker risikoen for fukt- og luktproblemer. Utbedring av lufting må gjøres ved bytte av kledning når det blir behov eller om bruk av bolig endres, må dette holdes under oppsikt. Konsekvens: Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Værslitte overflater på kassebord og hull i kledningen bør utbedres for å hindre videre forringelse av materialene og redusere risikoen for fuktinntrengning og skadedyr. Skader bør repareres og overflater behandles med egnet maling eller trebeskyttelse for å forlenge levetiden på konstruksjonen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er observert skader som tyder på råteskader i vinduskarmene. Flere vinduer er også vanskelige å åpne. Det er knust glass i vindu på kott mot øst. Kjellervinduene viser tydelige tegn til aldersslitasje på både innvendige og utvendige overflater. Vinduer i 1. etasje og på loftet har utvendig værslitasje. Innvendig er det observert kondensering på vindusglassene, og karmene har fått fuktskader over tid. Vinduer med råteskader bør utbedres eller skiftes for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Vanskeligheter med å åpne vinduene kan tyde på deformasjon eller ytterligere skade, og bør utbedres for å sikre funksjonalitet og tilfredsstillende lufting. Kjellervinduene bør vedlikeholdes eller eventuelt skiftes ut for å hindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for trekk, varmetap og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av utvendig værslitasje på vinduene for å forhindre ytterligere forringelse. Kondens og fuktskader på karmene bør utbedres for å redusere risikoen for råte, sopp og redusert levetid på vinduene. Tiltak for bedre ventilasjon bør vurderes for å hindre videre kondensering og fuktskader. - Ytterdører | Døren på loftet har værslitt overflate og løst håndtak. Det er observert sår i ytterdøren. Det bør utføres overflatebehandling av døren på loftet og håndtaket bør festes eller skiftes ut. Konsekvensen av manglende tiltak er økt slitasje, redusert funksjon og risiko for ytterligere skader på dør og beslag. Sår i ytterdøren bør utbedres for å hindre ytterligere slitasje og redusere risiko for fuktinntrengning, som kan føre til skader på dørblad og omkringliggende konstruksjon. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Terrassegulvene på begge konstruksjonene er slitte. Rekkverkene fremstår som værslitte og har noe løs innfesting. Konstruksjonen for verandaen i 1. etasje er oppført med 48x98 mm bjelker, noe som vurderes som en svak konstruksjon sammenlignet med dagens anbefalte bærende løsninger. Terrassegulvene bør vedlikeholdes eller utbedres for å forhindre ytterligere slitasje og forringelse av materialene, noe som kan føre til redusert levetid og økt risiko for fuktskader eller råte. Rekkverkene bør vedlikeholdes og innfestingen utbedres for å sikre tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre økt risiko for personskade og ytterligere forringelse av konstruksjonen. Konstruksjonen bør forsterkes eller vurderes av fagperson for å sikre tilstrekkelig bæreevne etter dagens standarder. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre redusert sikkerhet og økt risiko for konstruksjonssvikt. - Overflater - gulv | Gulvbelegget på kjøkkenet er slitt. Gulvbelegget på kjøkkenet bør skiftes eller utbedres for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan videre slitasje føre til redusert levetid og økt risiko for skader på underliggende konstruksjon. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Loftetasje: Det er målt 25 mm høydeavvik mellom sør- og nordenden av gangpartiet. Generelt er det målt avvik opp til 10 mm i soverommene mot sør og nord. 1. etasje: Det er registrert 15 mm høydeavvik fra der tilbygget stuedel starter og ut mot veggene inne på stue. På kjøkkenet er det målt 10 mm høydeavvik fra senter av rommet og ut mot ytterveggene. Etasjeskillerne er av eldre type og har underdimensjonert konstruksjon sammenlignet med dagens løsninger, noe som medfører nedbøyninger og svanker i de enkelte rom. Kjelleretasje: Det er observert sopp-sporer som vokser på overflater i taket i kjellerrommene. Dette skyldes fuktig klima i etasjen og utilstrekkelig ventilering. Mindre ujevnheter i etasjeskillet skyldes normalt bevegelser i den underliggende konstruksjonen etter byggeåret. Det er ikke registrert oppsprekking i bygningsdeler som gir indikasjon på nyere bevegelser, og avviket vurderes å være fra byggeåret. Utbedring krever som regel konstruktive inngrep, og ikke kun overflatebehandling. Det må derfor vurderes om tiltak er hensiktsmessige, eller om avvikene kan aksepteres slik de er. Konsekvensene for bruken av rommene vil avhenge av møblering og planlagt bruk. Dersom avvikene utvikler seg eller forverres over tid, bør det gjennomføres nærmere undersøkelser av de underliggende konstruksjonene for å unngå eventuelle følgeskader. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Vedovnene har passert over halvparten av forventet funksjonstid, noe som medfører økt behov for vedlikehold fremover. Det er ikke 4 synlige sider av pipeløpet i henhold til krav for mur- og teglsteinspiper oppe på loft og i 1 etasje. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å gjennomføre en grundigere vurdering av vedovnenes tilstand, og eventuelt iverksette nødvendig vedlikehold eller utskiftning for å sikre fortsatt forsvarlig bruk. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for funksjonssvikt, redusert sikkerhet og potensiell brannfare. Pipevanger bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon slik at alle fire sider av pipeløpet kan vurderes, i tråd med gjeldende krav. Dette er nødvendig for å avdekke eventuelle skjulte skader eller utettheter, og for å redusere risikoen for brann og fare for liv og helse. - Rom under terreng | Det er observert saltutslag og avflassing av innvendige overflater på grunnmurer. TG2 er satt på bakgrunn av forventet bruk av etasjen og at den ikke er innredet. Ventilasjonen er utilstrekkelig, da ventiler er lukket. Det er registrert ising på vinteren ved overgangen mellom grunnmurens topp og etasjeskillet. Det er påvist vekst av soppsporer på himlingens overflater av trevirke. Det bør etableres bedre ventilasjon i kjelleren, for eksempel ved å åpne eller oppgradere ventiler, for å redusere fuktbelastning og hindre videre vekst av sopp og mugg. Saltutslag og avflassing på grunnmurer bør utbedres, og årsaken til fuktinntrengning bør kartlegges og utbedres for å unngå ytterligere skader på konstruksjonen. Vekst av soppsporer på himlingens treoverflater bør fjernes, og det anbefales å undersøke omfanget nærmere for å vurdere behov for utskifting av materialer. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, dårlig inneklima og videre forringelse av bygningsdeler. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det bemerkes manglende fuktsperre mot grunnen, samt vekst av busk inne i krypkjelleren. Det bør etableres bedre tilkomst til krypkjelleren for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og jevnlig kontroll. Konsekvensen av manglende tilkomst er at eventuelle fukt- og råteskader kan forbli uoppdaget, noe som øker risikoen for skjulte skader og fremtidige kostnader. Det anbefales å overvåke tilstanden og vurdere nærmere undersøkelser med bistand fra fagkyndig. Det bør etableres fuktsperre mot grunnen for å redusere risikoen for fuktproblemer, sopp- og råteskader i konstruksjonen. Vekst av busk i krypkjelleren bør fjernes, da dette kan bidra til økt fuktighet og skade på bygget. Manglende fuktsperre og vegetasjon i krypkjeller medfører økt risiko for fremtidige skader på bjelkelag og stubbegulv. - Innvendige trapper | Eldre trapper med bruksslitasje på overflater og knirkende trinn. Åpninger i rekkverk for kjellertrapp er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Overflatene bør vedlikeholdes og eventuelt utbedres for å redusere slitasje og knirk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dette medføre økt slitasje, redusert brukskomfort og risiko for ytterligere skader på trappen over tid. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å unngå risiko for at barn kan falle gjennom eller sette seg fast i rekkverket. - Innvendige dører | Døren ved entréen har skader i bunnen. Generelt er dørene fra eldre årganger preget av slitasje på låskassene. Flere dører klemmer mot karmene. Lokal utbedring av skader på døren ved entréen bør utføres for å hindre ytterligere forringelse. Slitasje på låskasser og dører som klemmer mot karmene bør utbedres ved justering eller utskifting, for å sikre funksjon og forhindre økt slitasje og eventuelle følgeskader. Det må påregnes kostnader til lokal utbedring eller utskifting av dører ved behov. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert ekskrementer etter mus på kryploft/kaldloft og i kott, noe som kan skyldes manglende musebånd eller sikring bak kledning på yttervegger. Det bør monteres musebånd eller på annen måte sikre åpninger bak kledning på yttervegger for å hindre at mus kommer inn. Konsekvensen av manglende sikring er økt risiko for skadedyrangrep, som kan føre til lukt, helseplager og skader på bygningskonstruksjoner. - Bad 1. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Fremlagt dokumentasjon for vanntette sjikt tilfredsstiller ikke kravene i gjeldene forskrift og standard (NS3600 A.2.1.9.1 alternativ1 1, 2, 3 og 4). Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i gjeldene forskrift og standard gjør at man ikke kan vite om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Dette gir en økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Bad 1. etasje - Overflater, vegger og himling | Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen ved dusj, løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduer må beskyttes mot direkte vannsprut for å unngå fuktskader på materialer som ikke er fuktbestandige. Dersom det oppstår vannpåkjenning, kan dette føre til skade på vinduet og omkringliggende konstruksjon, samt økt risiko for sopp og råte. Med dagens løsning er det ikke behov for tiltak så lenge det benyttes dusjdør og ingen direkte vannpåkjenning på overflater. Vindu er da beskyttet. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Fallforholdene er vurdert i henhold til bestemmelsene i TEK17. Løsningen tilfredsstiller ikke kravene til fallforhold i rommet. Siden gulvet er tilnærmet flatt, stilles det krav om oppkant av tettesjikt ved dør. For dette rommet er det ikke etablert en tilstrekkelig løsning for dette. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk og oppkant av tettesjikt ved dør for å oppfylle kravene i TEK17. Konsekvensen av manglende fall og oppkant er økt risiko for at vann ikke ledes til sluk, noe som kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner og rom. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Avtrekksviften starter ikke ved testing. Dette indikerer at avtrekkssystemet ikke fungerer som forutsatt, noe som kan medføre redusert ventilasjonseffekt og økt risiko for fuktskader rundt ventiler. Avtrekksviften bør utbedres eller byttes slik at avtrekkssystemet fungerer som forutsatt, for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risikoen for fuktskader og dårlig inneklima. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Hengslene på enkelte dører er slitte. Hengslene på de aktuelle dørene bør byttes eller justeres for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere slitasje eller skade på kjøkkeninnredningen. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningsmassen. - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på de eldste innvendige avløpsledninger. Eldre plastrør kan bli sprø, sprekke og lekke, noe som kan gi fuktskader, luktproblemer og tette avløp. Dette gir økt risiko for vannskader og behov for utskifting. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere utskifting av de eldste rørene for å unngå plutselige lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Ventilasjon | Kondensmerker på vinduer indikerer noe svak ventilering. Dette vil kunne variere avhengig av bruken av boligen. Det bør vurderes tiltak for å bedre ventilasjonen i boligen, for å redusere risikoen for kondens og fuktskader på vinduer og omkringliggende konstruksjoner. Endret bruk eller høyere luftfuktighet kan forverre problemet, og ytterligere ventilasjon må påregnes for å unngå fremtidige skader. - Varmesentral | Det er hull i filteret på den innvendige delen av varmepumpen. Dette kan redusere effektiviteten og levetiden til varmepumpen, og bør utbedres. Filteret bør skiftes ut eller repareres for å sikre korrekt funksjon og luftkvalitet. Hull i filteret kan føre til redusert effekt, økt slitasje på varmepumpen og dårligere inneklima. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det bør etableres utvendig fuktsikring og drenering av grunnmuren ved kjeller/underetasje for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende eller utilstrekkelig fuktsikring kan føre til fuktskader, muggdannelse og redusert levetid på bygningsdeler. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har enkelte riss/sprekkdannelser. Riss og sprekker bør tettes for å hindre vann- og fuktinntrenging i konstruksjonen, som kan føre til videre utvikling av skader eller nye skader på grunnmuren. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Det anbefales å etablere fall på minimum 1:50, minimum 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen og redusere risiko for fuktbelastning mot grunnmur. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Usikker avløpsledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Septiktank | Septiktank av betong er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre septiktank av betong har økt risiko for sprekker, utettheter og funksjonssvikt, med fare for forurensning og driftsproblemer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Alder på taket er ukjent, og det er derfor usikkert om det var krav til snøfangere på søknadstidspunktet. På grunn av sikkerhet vurderes dette opp mot gjeldende forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Type og tilstand på takstige er ikke kjent. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke 4 synlige sider av pipeløpet i henhold til krav for mur- og teglsteinspiper oppe på loft og i 1 etasje. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk for kjellertrapp er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det foreligger ikke dokumentasjon på arbeider utført på det elektriske anlegget i boligen. Dette medfører usikkerhet om eventuelle feil eller avvik ved anlegget. Det elektriske anlegget har nådd over halvparten av sin forventede levetid. Det er observert noen løse/skeive veggkontakter oppe på loftet. Det er enkelte belysninger uten kuppel. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Det bør monteres snøfangere på taket for å hindre fare for snø- og isras, som kan medføre personskade eller skade på eiendom. Manglende snøfangere utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt ved takvinkel og tekking som tilsier krav om slike tiltak. Det må gjøres en vurdering på takkonstruksjon om denne tåler belasting med at snø blir liggende på takflatene. Konsekvens med at snø blir liggende på en svak konstruksjon er nedbøying/ skjevheter på takflate/ konstruksjon. Det bør monteres godkjent og korrekt festet takstige for å sikre trygg adkomst til pipe for feier. Manglende eller feilmontert takstige utgjør en sikkerhetsrisiko og kan føre til at pipen ikke kan feies, noe som igjen kan medføre fyringsforbud og økt risiko for brann. Det er gjenværende rester etter utskifting av strøminntak inne på knekott mot øst. Rester etter elanlegget bør fjernes dersom det skal utføres renovering, for å unngå risiko for brann eller andre skader forårsaket av gamle elektriske komponenter. Pipevanger bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon slik at alle fire sider av pipeløpet kan vurderes, i tråd med gjeldende krav. Dette er nødvendig for å avdekke eventuelle skjulte skader eller utettheter, og for å redusere risikoen for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å unngå risiko for at barn kan falle gjennom eller sette seg fast i rekkverket. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det bør innhentes dokumentasjon på utførte arbeider på det elektriske anlegget. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om anleggets tilstand og øker risikoen for skjulte feil og mangler. Det anbefales at en kvalifisert elektriker gjennomfører en grundig kontroll av det elektriske anlegget, spesielt med tanke på anleggets alder og observerte avvik som løse eller skeive veggkontakter og belysning uten kuppel. Dette bør gjøres for å redusere risikoen for elektriske feil, brannfare og personskade. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av vedfyring og elektrisitet. Det er installert en luft/luft-varmepumpe i stuen. Det er hull i filteret på den innvendige delen av varmepumpen. Vedovn på stue og kjøkken, samt et eldre ildsted i kjeller. Elektriske varmekabler i gulv på begge bad. Panelovner på enkelte rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det ble varslet om feiing og tilsyn i 2024, som er opplyst ikke utført. I tilstandsrapport er det opplyst følgende: Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig veg og vann. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Tanken er i betong og ble installert i 1992. Ukjent filtreringsløsning. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale med jevnlig tømming.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Yttervegg mot vest er oppmalt - Rekkverk på veranda i 1. etasje er oppmalt - Montert laminatgulv i loftsetasje - Montert takvindu med 3-lags isolerglass på bad i loftsetasjen 2021: - Modernisert bad i 1. etasje med rør-i-rør og nye avløpsrør, utført av Skogen bygg og vedlikehold A/S 2015: - Malt fasade Ukjent årstall: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stuen

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 339
• Eiendomsskatt: kr 1 633
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.