Solørvegen 1692

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 175 m²
BRA-i: 117 m²
BRA-e: 58 m²
TBA: 30 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasjer og på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 133 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 132,6 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Eiendommen har relativt flat tomt, opparbeidet med plen og noe beplantning. Asfaltert og med belegningsstein i innkjøring. Overbygget inngangsparti mot øst og åpen terrasseplatting mot vest med adkomst fra stue og terreng.

Byggeår

1963

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: stue, spisestue/kontor, kjøkken, bad og to soverom Kjeller: diverse boder/lager og teknisk bod Eiendommen har et overbygget inngangsparti på 6 m², en platting mot øst, et overbygg på 7 m² ved tilbygget mot sydøst og en åpen terrasseplatting på 17 m² mot vest. I tillegg disponerer eiendommen en frittstående garasje/vedskjul på 34 m², en frittstående dobbelgarasje på 24 m² og en inntilbygget carport på 32 m².   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold.  De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndige i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Boligen har adkomst via et overbygget inngangsparti på 6 m². Man kommer inn i et vindfang i 1. etasje. Her er sikringsskapet plassert, utstyrt med skrusikringer, en jordfeilbryter for badet, to jordfeilautomater og en digital måler. Fra vindfanget er det videre tilgang til boligens øvrige rom. Kjøkkenet er et separat rom i 1. etasje. Innredningen er fra ca. 1980–85 og ble overflatebehandlet i 2015, med malte laminerte fronter og laminerte skrog. Benkeplatene er i laminat med oppvaskkummer i kompositt. Over benkeplatene er det fliser, og overgangene er fuget. Det er opplegg for oppvaskmaskin og plass for frittstående hvitevarer som komfyr, mikrobølgeovn og kjøl-/fryseskap. En ventilator over komfyrplassen har avkast til over tak. Rommet er ikke utstyrt med lekkasjevakt eller komfyrvakt. Boligen har flere stuearealer i 1. etasje. I den opprinnelige delen er det en åpen løsning mellom stue og spisestue/kontor. Fra denne stuen er det tilgang til en ytterligere stue i et tilbygg mot syd, som har en nivåforskjell. Stuen er også utvidet med et tilbygg mot øst. En av veggene i tilbygget er forblendet med steinfliser. Rommene har en kombinasjon av laminat, vinylbelegg og lakkert tregulv. Oppvarming skjer via en vedovn med flislagt brannsikring på gulvet, elektrisk gulvvarme i stuen i tilbygget, og en luft-til-luft varmepumpe installert i 2023. Fra stuen er det utgang til en åpen terrasseplatting på totalt 17 m². Boligen har to soverom i 1. etasje. Rommene har overflater med laminat, vinylbelegg og lakkert tregulv på gulvene. Veggene har en blanding av malte plater, trepanel, malt strie og tapetserte veggplater. Ett rom har plassbygde garderobeskap på en hel vegg. Baderommet i 1. etasje er av blandet alder. Gulvet har fliser, med unntak av dusjsonen som har vinylbelegg. Det er elektrisk gulvvarme. Veggene har baderomsplater, montert som egeninnsats. Innredningen består av et gulvmontert toalett og en servant i innredning, begge fra 2017. Dusjsonen er en nisje med forheng, og dusjarmaturet ble montert i 2019. Ventilasjon ivaretas av en fuktstyrt avtrekksvifte og en ventil på veggen, med tilluft via dør. Fra 1. etasje er det intern trappeforbindelse ned til kjelleren. Kjelleren består av diverse boder og lagerrom, samt en teknisk bod. De fleste kjellerrommene har lav takhøyde (1,87–1,90 m) og er derfor ikke målbart areal. Den tekniske boden har en takhøyde på 1,91–1,92 m og er definert som målbart areal. I teknisk bod er det opplegg for vaskemaskin, vanninntak med stoppekran og vannmåler. Varmtvannsberederen på 100 liter fra byggeåret er plassert her, og eier har opplyst at denne vil bli skiftet ut før salg. Overflater: Gulvoverflater: Boligen har en kombinasjon av laminat, vinylbelegg og lakkert tregulv. Vegger: Overflatene på veggene består av malte plater, trepanel, malt strie og tapetserte veggplater. En vegg i stuen er forblendet med steinfliser. Himling: Himlingene består av malte plater og himlingsplater. Oppbevaring: Innvendig lagringsplass finnes i diverse boder og en teknisk bod i kjelleren. I tillegg er det lagt løse tregulv og sponplater på kaldtloftet for ekstra lagringsmuligheter. Utvendig er det en frittstående garasje/vedskjul med et bruksareal på 34 m², samt en dobbelgarasje på 24 m². Tilknyttet dobbelgarasjen er det en carport på totalt 32 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.10.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1963. Et tilbygg mot syd ble oppført mellom 1970 og 1972, og et tilbygg mot øst som en utvidelse av stue og kjøkken ble oppført i 1983. Fundamenteringen er av ukjent utførelse med hensyn til såler og frostsikring. Grunnmurene på den opprinnelige delen er utført i støpt sparesteinsbetong, med delvis påforing av 50 mm murte Lecablokker på innsiden i kjeller. Grunnmurer ved tilbyggene er utført med Lecablokker. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående og liggende kledning. Tilbygget mot syd er isolert med 100 mm mineralull og har diffusjonstett papp, mens isolering i øvrige yttervegger er ukjent. Fasader er uten etablert lufting bak kledningen. Etasjeskillet mot kjeller har støpt dekke. Etasjeskillet mot krypkjeller i tilbyggene er av trebjelkelag. Kjelleren er fra byggeåret. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte metallplater fra 2003. Undertaket på den opprinnelige delen er bordtak fra byggeåret, mens tilbygget har impregnert takpapp som forenklet undertak. Takkonstruksjonen på den opprinnelige delen er en saltakskonstruksjon med kaldtloft og prefabrikkerte taksperrer, isolert med sagflis. Takkonstruksjonen på tilbygget mot syd er en sperretakskonstruksjon med gjennomgående mønedrager, isolert med 150 mm mineralull og har diffusjonstett papp. Det er renner og nedløp i metall av ukjent alder. Det er montert stigetrinn og feieplattform til teglpipen. Pipe/Ildsted: Eiendommen har en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med luftekanal, og en utvendig ett-løps elementpipe fra ca. 1970 ved tilbygget mot syd. Teglpipes synlige del over tak er av tegl, med en steinplate som regnskjerming. I kjeller og 1. etasje er pipevangene forblendet med teglstein, og deler av pipen i kjelleren er bekledd med Lecamur. Det er en sotluke i kjelleren. En vedovn er tilknyttet teglpipen i stuen i 1. etasje. Elementpipen er integrert i ytterveggen, med pussede og malte pipevanger samt steinforblending i stuen. Den har en sotluke med utvendig plassering og er ikke tilknyttet noe ildsted. Vinduer: Boligen har vinduer med isolerglass av blandet alder, påvist fra 1980, 1982, 1983 og 1990, hovedsakelig med luftespalter i overkarm. Det er ett varevindu i stuen med blyglass i innerste ramme. Kjelleren har varevinduer. Vannbrettene er dels malte og dels metallbeslåtte. Dører: Ytterdøren er en laminert dør med glassfelt fra 2009. Terrassedøren har glassfelt og er av eldre, ukjent alder. Innvendige dører i 1. etasje er heltre dørblader med sponspeil. I kjelleren er det malte heltredører fra byggeåret. Trapper/adkomst: Det er en innvendig plassbygget tretrapp til kjelleren med lakkerte trinn og åpne opptrinn. Utvendig er det en tretrapp til plattingen ved terrassedøren mot vest, og en tretrapp til terreng fra det overbygde inngangspartiet mot øst. Adkomst til eiendommen er via en privat vei, og innkjørselen er asfaltert og har belegningsstein. Balkong/terrasse: Det er en åpen terrasse på 17m² ved 1. etasje mot vest, bestående av en terrasse og en platting med nivåforskjell. Utførelsesår er ukjent, men terrassebord ble skiftet ca. 2015. Den lave delen er lagt mot terreng, mens plattingen er understøttet på impregnerte tresøyler. Gulvet har impregnerte terrassebord, og det er anlagt sittebenker og rekkverk i impregnert trevirke. Det er også en terrasse tilknyttet det overbygde inngangspartiet på 6m² mot øst, understøttet på impregnert trevirke med gulv av impregnerte terrassebord. I tillegg er det et overbygg på 7m² ved tilbygget mot sydøst med gulv av betongheller lagt mot terreng. VVS-installasjoner: Vanninntaket er en PE-slange med stoppekran og vannmåler i teknisk rom. Forbruksvann er hovedsakelig med kobberrør og et rør-i-rørsystem tilknyttet dusjarmatur på badet, fra byggeåret og nyere dato. Avløpsrørene er synlige soilrør og PP-rør, med bunnledninger av soil- eller sementrør fra byggeåret. Avløpet er luftet over tak. Det er et privat avløpsanlegg med kummer og spredegrøfter, hvor spredegrøftene ble etablert i år 2000. Varmtvann produseres av en 100 liters bereder fra byggeåret, plassert i teknisk rom med sluk. Det er et soilsluk i den flislagte delen av badet og en slukpotte av plast i dusjsonen. Ventilasjon: Ventilasjonen er hovedsakelig naturlig med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Badet har en fuktstyrt avtrekksvifte og en naturlig veggventil. Kjøkkenet har en ventilator over komfyrplassen med avkast til over tak. Energiattesten oppgir ventilasjon som periodisk avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av elektrisk gulvvarme i stue i tilbygg og på bad, en luft/luft varmepumpe fra 2023 i stuen, og vedfyring. Brannsikkerhetsutstyr inkluderer et brannslukningsapparat fra 2025 og monterte røykvarslere. Garasje/vedskjul: Bygget i 1965. Bygningen er et enkelt uthus med garasjeplass og vedskjul. Den har støpt plate på mark i garasjen og jordgulv i vedskjulet. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående og liggende kledning, på mursokler. Taket er et saltak tekket med bølgeblikkplater, med renner og nedløp. Det er heltredører og slagporter i garasjen. Innvendige vegger og himling i garasjen er kledd med gipsplater. Det er innlagt strøm. Garasje: Bygget i 1988. Bygningen er en dobbelgarasje med en inntilbygget carport fra samme år, og en ytterligere utvidelse av carporten mot vest ble gjort i 2010. Garasjen har støpt plate på mark og mursokler under yttervegger. Carportene har gulv av grus/jordmasser og er delvis fundamentert på murte Lecablokker og kreosotimpregnerte tresøyler. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående og liggende kledning. Taket er et saltak tekket med bølgeblikkplater, med renner og nedløp. Garasjen har to vippeporter og innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. 3-fase 230V anlegg med 60A hovedsikringer. Inntakssikring fremstår å være plassert på kaldtloft. Sikringsskap med skrusikringer, jordfeilbryter tilknyttet bad, samt 2 jordfeilautomater og digital måler, skap plassert i vindfang. Merkede kurser og kursfortegnelse. Åpent ledningsnett med ujordede kontakter. Elektrisk gulvvarme ved stue i tilbygg og bad. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Elektrisk anlegg hovedsakelig fra byggeåret, enkelte 1963 oppgraderinger er foretatt etter byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Opplegg kurs til varmepumpe, oppvaskmaskin samt jordfeilbryter til bad . Samsvarserklæringer må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Ukjent Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ukjent Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Varmtvannsbereder har manglende deksel foran el-kolbe/koblingspunkt. Eksponerte ledninger og koblinger medfører risiko for både støtfare og brann. Samsvarserklæringer må fremlegges. Kostnadsestimat for utvidet elsjekk samt tilkobling med sikkerhetsbryter for ny bereder. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er påvist andre avvik: Renner/nedløp med ujevnheter, deformasjoner, bulker og preg av slitasje/elde. Manglende snøfangere ved tilbygg (krav ved byggeår). Manglende takstige og feieplatting ved elementpipe ved tilbygg. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Andre tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Stigetrinn for feier må monteres. Renner og nedløp med ujevnheter, deformasjoner, bulker og preg av slitasje/elde bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilfredsstillende funksjon og hindre lekkasjer eller vannskader. Snøfangere må monteres ved tilbygg for å oppfylle kravene som gjaldt ved byggeåret, og for å redusere risikoen for takras som kan føre til personskade eller skade på eiendom. Snøfangere anbefales ved alle taksider, særlig ved områder med gangtrafikk. Snøfangere bør monteres ved alle takflater grunnet fare for skjevbelastninger. Takstige og feieplattform ved elementpipe ved tilbygg må monteres for å sikre forsvarlig og lovpålagt adkomst for feier, og for å unngå at feiing ikke kan utføres (ikke krav til feieplattform, men anbefales) . Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Kostnadsestimat for montering av takstige samt ettermontering av snøfangere. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er avvik: Konstruksjonene har skjevheter. Overflater med slitasje, avflassinger og mose/algevekster. Rekkverk ved terrasse målt til 0,7 m (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Noe stor avstand mellom rekkverksspiler (krav maks 10 cm). Manglende rekkverk ved trapp mellom platting og terrasse (fallrisiko). Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull fundamentering og frostsikring, men uten synlige tegn på skader. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Andre tiltak: Overflater med slitasje, avflassinger og mose/algevekster bør rengjøres og behandles for å forlenge levetiden på treverket og redusere risiko for råte. Rekkverkshøyden bør økes til minimum 0,9 m i henhold til krav for byggeåret, og åpninger mellom rekkverksspiler bør reduseres til maks 10 cm for å ivareta sikkerheten, spesielt for barn. Det bør monteres rekkverk ved trappen mellom platting og terrasse for å redusere fallrisiko. Trevirke som ligger mot eller nært terrengnivå bør heves eller beskyttes for å unngå fuktskader og råte. Fundamentering og frostsikring bør vurderes og eventuelt utbedres for å redusere risiko for telehiv og påfølgende skader på konstruksjonen. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Kostnadsestimat for rekkverk ved trapp. - Utvendig - Trapp og overbygg mot øst | Det er ikke montert rekkverk. Konstruksjonene har skjevheter. Overflatebehandlinger med slitasje,avflassinger mose/algevekster. Rekkverk ved terrasse målt til 0,77 m (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Manglende rekkverk ved trapp (fallrisiko). Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull fundamentering og frostsikring, men uten synlige tegn på skader. Andre tiltak: Overflatebehandling bør utbedres for å hindre videre slitasje, avflassing og vekst av mose/alger, da dette kan føre til forringelse av treverket. Rekkverk ved terrasse må heves til minimum 0,9 m for å tilfredsstille kravene fra byggeåret, og rekkverk må monteres ved trapp for å redusere fallrisiko. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Trevirke som ligger mot eller nært terrengnivå bør beskyttes eller heves for å redusere risiko for fuktskader. Det bør vurderes tiltak for å forbedre fundamentering og frostsikring, da terrassen kan være utsatt for telehiv, noe som kan føre til skjevheter eller konstruksjonsskader over tid. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Kostnadsestimat for rekkverk ved trapp. - Innvendig - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist andre avvik: Brannsikring mot gulv under sotluke mangler. Sotluke med rustdannelser. Vedovn montert for nært pipevange (< 10 cm). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Andre tiltak: Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Brannsikring mot gulv under sotluke bør monteres. Regnskjerm over pipeløpet anbefales. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Innvendig - Elementpipe | Det er avvik: Det er påvist betydelige sprekker i pipe. Det er registrert sprekkdannelser i pipen, og avviket fremstår å være mer enn kun overflatesprekker eller skader i murpuss. Øvrige overflater på pipevanger og brannmurer har riss og sprekker, samt avflassinger og løsnet murpuss. Sotluke med rustdannelser. Tiltak: Andre tiltak: Pipe kan ikke brukes før den er utbedret forskriftsmessig. Heldekkende beslag og regnskjerm anbefales montert. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er avvik: Bereder med fast tilkobling og trinnbryter plassert i kjøkkenbenk. Bereder fra byggeåret, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Varmtvannsbereder har manglende deksel foran el-kolbe/koblingspunkt. Eksponerte ledninger og koblinger medfører risiko for både støtfare og brann. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Tiltak: Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Det bør monteres tilfredsstillende deksel/forblending foran el- kolbe/koblingspunkt for å redusere risiko for støt- og brannfare. Opplyst av eier at varmtvannsbereder skiftes ut før salg. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagmann. Kostnadsestimat for montering av ny bereder etter dagens forskrifter. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Vindskier og isbord med vedlikeholdsbehov. Takflater med noe mose/algevekster. Uoriginal og ufagmessig overgang mellom overbygg og hovedtak. Takplatene ligger ujevnt mot bølgeprofil, med risiko for vanninntrenging. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak og tekking. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Vindskier og isbord bør vedlikeholdes for å hindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for råteskader. Mose og algevekster på takflatene bør fjernes for å forhindre fuktansamling og forlenget levetid på taktekkingen. Den uoriginale og ufagmessige overgangen mellom overbygg og hovedtak bør utbedres for å sikre tett overgang og unngå vanninntrenging. Takplatene bør justeres slik at de ligger jevnt mot bølgeprofilen for å redusere risikoen for lekkasjer. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Bindingsverk og kledning av blandet alder, hovedsakelig fra periodene 1963, 1972 og 1983 (62, 53 og 42 år). Kledningen på opprinnelig del og tilbygg mot syd fremstår å ha overskredet sin forventede levetid. (Byggforsk). Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Kledningsbord med endeoppsprekkinger. Overflatebehandlinger med avflassinger og oppsprekkinger. Overflater stedvis med noe svertesopp. Andre tiltak: Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Kledningsbord med vedlikeholdsbehov. På generelt grunnlag bør eldste konstruksjoner vurderes utvendig etterisolert i forhold til dagens isolasjonskrav til boliger. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er avvik: Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra stige under luke. Uten gangbaner for inspeksjon. Noe lagret isopor og mineralull på kaldtloft Sagflisisolering med lav isolasjonsevne. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Opplyst om tilfeller med mus på kaldtloft, aktivitet etter mus er ikke påvist ved loftsluke. Tiltak: Forbedret tilkomst til kaldtloft bør etableres. Gangbane for inspeksjon av kaldtloft bør etableres. Lagret isopor og mineralull bør fjernes. Behov for tiltak forbundet med veps og skadedyr. Ingen tegn til fuktrelaterte følgeskader ved innvendige overflater som kan settes i sammenheng med utett tekking eller kondensproblematikk ved takkonstruksjonen. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft syd | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Diffusjonstett papp er ikke å anse som en fullgod dampsperre etter dagens standard, og kan medføre risiko for varmluftslekkasjer, kondensering og skjulte fukt-/vannlekkasjer i konstruksjonen. Andre tiltak: Ingen tegn til fuktrelaterte følgeskader ved innvendige overflater som kan settes i sammenheng med utett tekking eller kondensproblematikk ved takkonstruksjonen. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist andre avvik: Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Enkelte vinduer med fuktmerker etter kondens. Vinduer med noe justeringsbehov. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Andre tiltak: Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Vinduer med noe justeringsbehov. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervindu. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendig - Dører | Det er avvik: Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Overflater dørblad med slitasje. Ytterdøren stopper mot undertak ved overbygg. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørenes alder. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Tiltak: Utbedringer av dører iht til avvik kan påregnes. Tettelister bør byttes ved dører, mistet noe tettefunksjon. Dører med vedlikeholdsbehov, særskilt terrassedør. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Utskiftninger av isolerglass eller dører må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Ingen tegn til sviktende drenering eller fuktskader. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Ved hulltaking i kjellerbod mot nordøst ble det registrert utslag nært opp mot skadelig fukt. Det ble målt fuktkvote med 15 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. På grunn av kjellerens konstruksjonsutførelse og alder må det likevel påregnes fuktskader i påforede vegger. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Arealer i kjeller med betydelig redusert målbarhet grunnet lave og varierende himlingshøyder (<1,9 m). Kjellerrom med målte himlingshøyder 1,87-1,90 m. Andre tiltak: Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales jevnlig tilsyn og kontroll av kjellerens tilstand, spesielt med tanke på fuktutvikling i utforede vegger og på gulv med diffusjonsbegrensende overflater. Tiltak for å redusere risiko for fuktskader bør vurderes, herunder vurdering av dreneringens tilstand og eventuelt utbedring dersom det oppdages svikt. Konsekvensen av manglende tiltak kan være skjulte råte- og muggskader på organiske materialer, samt redusert brukstid for kjellerrommene. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagmann samt riving/fjerning av organisk materiale i kjellerbod. Kostnader for evt ytterligere riving av organisk materiale er ikke medtatt. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Kryperom uten tilkomst for å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller). Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Tilkomst til lukket kryperom bør etableres. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Jevnlig kontroll av krypkjellere anbefales. Kostnadsestimat for etablering av tilkomst til begge krypkjellere, samt ytterligere undersøkelser, fortrinnsvis med bistand fra fagmann. - Innvendig - Innvendige trapper | Det er avvik: Bratt plassbygget tretrapp med ensidig håndløper på deler av veggen i trappeløpet. Øvrige deler av trappen mangler rekkverk og håndløper. Tiltak: Trapp hovedsakelig uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dør med løst håndtak. Enkelte dører med justeringsbehov. Dører med preg av elde/slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde. - 1.Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det er avvik: Påvist noe ufagmessig utførelse av tetningsmasse i plateskjøtene, hvor massen er påført og smurt noe over overflaten. Synlige skruehull, stedvis tettet med fugemasse. Tiltak: Utettheter ved vegger bør forsegles med egnet materiale. Baderomsplater opplyst utført som som egeninnsats. - 1.Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Fallforholdene ved gulvet i dusjsone/nisjen fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift etter TEK97 med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm). Påvist 1 løs gulvflis. Gulvfliser med ujevnheter. Flisfuger med riss/sprekker, misfarginger soppdannelser. Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Overflater må utbedres eller skiftes. Fallforholdene i dusjsonen bør utbedres for å oppfylle kravene i teknisk forskrift, for å unngå vannansamling og risiko for fuktskader i konstruksjonen. Løse og ujevne gulvfliser bør skiftes ut for å forhindre ytterligere skade og redusere risikoen for at fliser løsner eller sprekker. Riss, sprekker og misfarging/soppdannelse i flisfuger bør utbedres og fugene bør rengjøres eller skiftes ut, da slike skader kan indikere fuktproblemer og øke risikoen for vanninntrengning. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen, da manglende dokumentasjon gir usikkerhet om kvaliteten på arbeidet og øker risikoen for skjulte feil eller mangler. Dokumentasjon for utførelse må fremlegges. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. - 1.Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Manglende dokumentasjon for tettesjikt og utførelse. Smøremembran kunne ikke påvises ved soilsluk. Sluk med smuss/håravfall. Overskredet forventet levetid for deler av våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Dokumentasjon for tettesjiktet og utførelsen bør fremlegges. Våtrom av blandet alder (ukjent årstall ved gulvoverflater) som fremstår å ha oversteget forventet levetid for våtrom. Baderommet fremstår som fungerende men tilstanden bør overvåkes. Dusjkabinett kan evt vurderes hvis nødvendig. Sluk må rengjøres oftere. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. Grunnet stor usikkerhet om baderommets tetthet må rommet kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll av fagmann. - 1.Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - 1.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er avvik: Kjøkkeninnredning fra ca 1980 med normal bruksslitasje. Umoderne løsninger. Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Stoppekran ikke merket. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Andre tiltak: I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Kun stakepunkt for deler av avløpsanlegget. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det må undersøkes om det er stakemulighet for øvrige deler av avløpsanlegget, evt stakemulighet fra sluk. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Varmtvannsbereder har manglende deksel foran el-kolbe/koblingspunkt. Eksponerte ledninger og koblinger medfører risiko for både støtfare og brann. Samsvarserklæringer må fremlegges. Kostnadsestimat for utvidet elsjekk samt tilkobling med sikkerhetsbryter for ny bereder. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Dels synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer ved tilbygg. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Andre tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Det er avvik: Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tiltak: Lokal utbedring må utføres. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Kostnadsestimat kun for utbedringer av sprekker/riss. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for marin leire (NVE Atlas). Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. Ingen informasjon om tidligere jordras. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er avvik: Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Avløpsanlegget er 62 år gammelt, spredegrøft opplyst fra 2000 (25 år). Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. TG2 - Avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: - Innvendig - Overflater | Det er avvik: Overflater gulv og vegg med noe bruksslitasje. Påvist enkelte glipper i skjøter ved laminatgulv. Tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue/spisestue og ett soverom med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 16 mm i stue og 15 mm i soverom. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger, telehiv eller langtidsnedbøyninger ved betongdekker. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Tomteforhold - Andre tomteforhold | Det er avvik: Eiendommen ligger innenfor definert gult og rødt støysoneområde i forhold til riksvei. Ukjent om det er utført bygningsmessige tiltak for støyreduksjon. Tiltak: Ukjent om det er foretatt støymålinger. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med strøm- og vedfyring. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Adkomst til eiendommen fra offentlig veg. Tilkoblet offentlig vann. Privat avløp via slamavskiller med overløp til grøft e.l.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   SSöderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann, slam og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Huset er oppført i 1963.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: 1983 - tilbygg mot øst som utvidelse av deler av stue og kjøkken i den opprinnelige delen. Byggetegning fra 1983 benyttes som referanse for byggeår 1970 - tilbygg oppført mot syd, innredet som stue. Utførelsesåret er noe usikkert, men historiske flyfoto fra 1972 (innhentet fra 1881.no) samt byggetegning fra 1970 indikerer at oppføringen fant sted mellom 1970 og 1972.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Annen informasjon

Konsesjon: Ikke relevant for denne eiendommen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 500
• Eiendomsskatt: kr 3 900
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 940.550,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.