Fageråsen 680

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 115 m²
BRA-i: 108 m²
BRA-e: 7 m²
TBA: 19 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkering for flere biler på gruset innkjøring ved hytta.

Eiendom

Tomteareal er 1 275 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 275 m². Eiendommen er oppmålt ved skylddelingsforretning i 1973. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eiendommens grenser er nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2026 og er markert med offentlig godkjente grensemerker. Tomten er sydvendt og hellende med enkelte flatere partier, og fremstår hovedsakelig som en naturtomt med stedegen vegetasjon. Stor tomt med mulighet for utvidelse av bebyggelsen til inntil 230 m².

Byggeår

1976

Innhold

Fritidsboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue/kjøkken, tre soverom og bad. Kjeller: To boder. Fritidsboligen har et terrasseareal på 19 m², som består av en overbygget platting foran inngangspartiet, svalgang og åpen terrasse. I tillegg er det oppført en utvendig bod på 7 m² (BRA-e) ved inngangspartiet på eiendommen. Kjelleren er gravd ut under hele 1. etasje. Tegningene viser tilgang til kun ca. 5 m² bod via trapp. Det er etablert utvendig bod ved svalgangen samt utvendig adkomst til kjelleren. Det er ikke fremlagt kommunale godkjenninger eller byggetegninger som dokumenterer lovligheten for disse tiltakene. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, og kommunen bekrefter at de ikke vil etterkomme med krav for disse to tiltak. Se kommentar fra Trysil kommune under avsnitt "Ferdigattest". De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Fritidsbolig over to plan med en tradisjonell og lun hytteatmosfære i Fageråsen. Hytta ble oppført i 1976 og har et bruksareal på 60 m² samt romslig bodareal i kjeller, i tillegg til svalgang med bod. Eiendommen har gjennomgått jevnlige oppgraderinger med blant annet ny takshingel i 2018, nyere vinduer i fasader mot sør og vest, samt utvendig overflatebehandling av fasader i 2025. Standarden er bra, samtidig som en ny eier har gode muligheter til å modernisere og sette sitt eget preg på hytta. Dette er en hytte som har gitt eierfamilien mange gode minner siden 1985 – og som nå er klar til å skape nye opplevelser for neste eier. Hytta passer like godt for den aktive familien som for deg som ønsker et fristed med ro, frisk fjelluft og gode naturopplevelser. Entré: Langs hele inngangssiden er det en praktisk svalgang (ca. 20m2) med bod som gir god plass til ved, ski, sykler og annet turutstyr. Svalgangen har lemmer for innsetting og som gir en lun adkomst på vinterstid. Inngangspartiet leder inn til en entré kledd i trepanel med tregulv og praktisk plass for yttertøy og sko. Rommet gir videre adkomst inn til hyttas oppholdsrom. Stue: Ei tradisjonell hytte med romslig stue og kjøkken i åpen løsning, som preges av innvendig skråhimling med gjennomgående mønedrager i rundstokk og synlig treverk på vegger og gulv. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord i tilknytning til kjøkkenhjørnet. Vindusflatene mot øst gir flott utsyn mot nærliggende fjellandskap. Her inne er det også et vindu som nå er blendet, men som enkelt kan tas fram idet det kun er kledd med panel inn- og utvendig. En vedovn er plassert på metallplate mot brannmur i teglstein og pusset elementpipe. Se nærmere opplysninger om ovnen under avsnitt "Oppvarming". Fra stuen er det terrassedør til utearealet. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med en plassbygget heltre innredning fra 2013 med grønnmalte fronter og heltre benkeplate, tilpasset hyttas klassiske stil. Rommet er utstyrt med oppvaskkummer i metall, trepanel på vegg over benk, integrert stekeovn og nedfelt koketopp. Det er åpen plass for kjøleskap samt opplegg for oppvaskmaskin. Kjøkkenventilator over kokesone med avkast via yttervegg. I kjøkkengulvet er det integrert en gulvlem med trappeadkomst, en bratt trapp, ned til kjelleren med boder. Bad: Baderommet har utførelse fra byggeår, og er utstyrt med servant, gulvmontert WC og badekar med dusjforheng. Oppvarmingen skjer via panelovn, og det er naturlig avtrekk via klaffventil i yttervegg. Overflatene består av vinylbelegg på gulv med beleggsoppbrett bak trepanel på vegger. Trepanel også i himling. Badet er gitt tilstandsgrad 3 og har behov for totalrenovering for å oppfylle krav til dagens våtromsstandard. Tre soverom: Hytta har tre soverom samlet i en fløy, alle med overflater i trepanel samt tregulv. Rommene er innredet med henholdsvis to enkeltsenger, enkeltseng og køyeseng, i tillegg til kommoder og garderobeskap. Til sammen fem sengeplasser gir overnattingsmuligheter for familie og gjester. Terrasse og uteareal: Uteplassen består av en overbygget platting ved inngangspartiet tilknyttet svalgang mot vest, og en overbygget terrasse mot sør. Terrassen har impregnerte terrassebord og beiset rekkverk, og et nivåtrinn fra stuen. Svalgangen er utstyrt med løse lemmer for bruk gjennom vintersesongen med rikelige snømengder. Overflater: Gulv: Tregulv, vinylbelegg og betong. Vegger: Trepanel og pusset murverk. Himling: Trepanel og malt panel, med innvendig skråhimling og gjennomgående mønedrager i stue. Lagring: Kjeller med to boder med adkomst via innvendig kjellertrapp under gulvlem på kjøkken samt utvendig adkomst(sommerstid). Utvendig bod ved inngangsparti og svalgang mot vest. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Både frittstående og integrerte hvitevarer medfølger: oppvaskmaskin, kjøleskap, stekeovn, platetopp samt fryser i kjeller. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.09.2026. Bygning: Fritidsbolig med byggeår 1976 (opplyst av eier). Byggetegninger er datert 09.05.1974. Det foreligger godkjent bygningstegning fra 1986 som viser svalgang og deler av terrassen; utvidelse av stue er ikke utført. Yttervegger er oppført i bindingsverk med utvendig stående kledning. Det foreligger ingen opplysninger om isolering, og fasader har ikke etablert lufting bak kledningsbordene. Konstruksjonene er fra byggeåret, og siste overflatebehandling er opplyst utført i 2025. Etasjeskiller mot kjeller er utført i trebjelkelag (ukjent vedrørende isolering). Grunnmurer er oppført med Lecablokk, utvendig pusset over terreng. Støpte kjellergulv. Byggegrunnen fremstår bestående av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. I rom under terreng er det støpt betonggulv, vegger med pusset murverk og himling med panel/bordkledning, samt enkelte veggventiler. Avfukter var i drift under befaringen. Tak: Taktekking med shingel, opplyst skiftet i 2018. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret; ukjent vedrørende sekundærtekking. Malte vindskier og isbord med metallbeslag. Taket er vurdert fra bakkenivå. Takkonstruksjonen er en sperretakskonstruksjon med gjennomgående mønedrager, innvendige skråhimlinger og uten tilgjengelig loftsrom. Himling/takkonstruksjon fremstår isolert med mineralull (utførelse og tilstand på eventuell dampsperre er ukjent). Takoverbygget terrasse mot vest er utført som skråtak med takåser og bærende stolper av rundstokk. Renner og nedløp er i metall, og fremstår fra 2015. Pipe/Ildsted: Innvendig ettløps elementpipe. Synlige pipevanger fremstår pusset, med brannmur utført i teglstein. Pipeløpet over tak er helbeslått og avsluttet med regnskjerm/toppdeksel (opplyst heldekkende pipe med regnhatt fra 1995). Sot-/feieluke er plassert i kjeller. I stuen er det tilknyttet et kombinert ved- og oljefyrt ildsted, plassert på metallplate, med bakmontert røykrør uten synlig feieluke. Dagtank for fyringsolje er plassert i entré; oljefyringsanlegget er ifølge eier ikke i bruk i dag. Vinduer: Vinduer av blandet alder, opplyst å være fra byggeåret, fra 2004 og fra 2020. Det er registrert koblede vinduer med enkelt glass i innvendig ramme og sprosset enkelt glass i utvendig ramme (med kittfals i utvendig ramme), vindu med blyglass samt vinduer med isolerglass. Vinduene er hovedsakelig sidehengslede og utadslående. Vinduene har vannbrett, dels med metallbeslag. Vinduene i fasaden mot sør er ifølge eier skiftet i 2004, og vinduene i fasaden mot vest er skiftet i 2020. Eier opplyser at vinduet mot vest er kledd igjen med innvendig og utvendig panel, som enkelt kan fjernes. Dører: Eldre 2-delt dør som hoveddør fra byggeåret. Malt terrassedør med glassfelt, ifølge eier skiftet i 2020. Enkel tredør til kjeller og labankdør til utvendig bod. Dører har varierende alder fra byggeår til 2020. Innerdører med heltre dørblad fra byggeåret. Trapper/adkomst: Innvendig kjellertrapp under gulvlem på kjøkken. Enkel plassbygget tretrapp uten rekkverk/handløper. Trappevanger er plassert mot kjellergulv uten fuktsikring mot betong. Trappen er uten forbindelse til etablerte boligrom. Balkong/terrasse: Overbygget platting foran inngangsparti, svalgang og utvendig bod mot vest. Gulv med impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Fundamentert på Lecablokk plassert direkte på terreng. Deler av terrasseplattingen mot sør er ifølge eier utbedret i 2026. Svalgangen er utstyrt med løse lemmer som settes på om vinteren. Terrasseareal er ca. 19 m². VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-ledning og stoppekran i kjeller med gulvsluk. Åpne kobberrørsinstallasjoner fra byggeåret. Synlig avløpsopplegg og bunnledninger i PP-/PVC-plast fra byggeåret. Stakeluke i kjeller. Varmtvannsbereder på ca. 120 liter fra 2022 plassert i kjellerrom med sluk, tilkoblet fast koblingspunkt. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Baderommet har naturlig avtrekk med klaffeventil på yttervegg og tilluft via åpen dør. Kjøkken har ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Fritidsbolig med 1. etasje og kjeller som egen branncelle. Røykvarsler og brannslukningsapparat er plassert i 1. etasje (røykvarslere er ikke funksjonstestet). Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg med 230V IT-fordelingssystem. Sikringsskapet er utstyrt med automatisk strømmåler (AMS), hovedsikring på 35A, hovedbryter på 32A, overspenningsvern og automatsikringer med jordfeilvern. Kursfortegnelse datert 26.09.2018 er montert i skapet. Det foreligger også samsvarserklæring for installasjon av strømmåler. Opplyst om utbedringer ved det elektriske anlegget etter el-tilsyn i 2008, utført av Trysil Elektro. Fremlagt samsvarserklæring fra Eltera datert 27.09.2018. Dette er en forenklet beskrivelse basert på synlige forhold og tilgjengelig dokumentasjon. Det elektriske anlegget er ikke kontrollert eller funksjonstestet av bygningssakkyndig. For en fullstendig tilstandsvurdering må anlegget undersøkes av registrert elektrovirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgradering og bør totalrenoveres. Ved en eventuell totalrenovering bør rommet bygges opp med dokumenterte løsninger for tettesjikt, våtsoner, sluk og ventilasjon i samsvar med regelverket som gjelder på utførelsestidspunktet. Fortsatt bruk uten oppgradering kan medføre økt risiko for fukt- og vannskader i underliggende og tilstøtende konstruksjoner samt redusert funksjon og gjenværende brukstid. - Bad - Overflater, vegger og himling | Veggene har trepanel og det er ikke dokumentert at det er benyttet vanntett sjikt eller annen løsning beregnet for våtrom. Løsningen anses som uegnet ved våtrom utsatt for vannbelastning på vegger. Ved dusjing i badekaret kan veggflatene bli utsatt for vannsøl, noe som medfører økt risiko for fuktbelastning og skader i vegger og tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet bør totalrenoveres med dokumenterte løsninger tilpasset våtrom. Det må etableres dokumentert vanntett sjikt på vegger, eventuelt totalrenoveres med løsninger tilpasset våtrom, for å redusere risikoen for fuktskader i vegger og tilstøtende konstruksjoner. Manglende vanntett sjikt medfører økt fare for vanninntrengning og skader på bygningsdeler, noe som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid for konstruksjonen. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet for gulvet har derfor usikker fremtidig funksjon, vegger fremstår uten tettesjikt. Våtrommet mangler vanntett sjikt for vegger. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at tettesjiktet kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det bør etableres nye vanntette sjikt i våtrommet for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktskader. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, da eksisterende tettesjikt har usikker funksjon og begrenset levetid. Manglende dokumentasjon på utførelse og type tettesjikt medfører også økt usikkerhet om kvaliteten på løsningen. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det bør etableres vanntett sjikt på veggene i våtrommet for å hindre vanninntrengning i underliggende konstruksjoner. Manglende vanntett sjikt medfører økt risiko for fuktskader, råte og mugg, samt kostbare utbedringer på sikt. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Taket har shingeltekking og lav takvinkel. Det er ikke montert snøfangere. På bakgrunn av takets helning og taktekkingens ru overflate vurderes faren for snøras som begrenset under normale forhold. Lokale vær- og snøforhold kan likevel medføre at snø eller is løsner fra taket. Dersom det erfaringsmessig forekommer snø- eller isras mot inngangsparti, terrasse eller andre områder hvor personer eller husdyr kan oppholde seg, må behovet for snøsikring vurderes og nødvendige tiltak gjennomføres. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det bør vurderes om det er behov for snøfangere, spesielt dersom det er risiko for snø- eller isras mot inngangsparti, terrasse eller andre oppholdsarealer. Manglende snøsikring kan medføre fare for personskade eller skade på eiendom ved snø- eller isras fra taket. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Stigetrinn for feiler må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert rennmerker på mønedrageren i stuen. Ifølge opplysninger fra eier stammer merkene fra tiden før takshingelen ble skiftet. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist råteskader i nedre del av en bærende rundstokk som understøtter takkonstruksjonen. Skadeomfanget bør undersøkes nærmere, og nødvendige utbedringstiltak må påregnes. Det ble ikke registrert synlig aktiv lekkasje ved befaringen. Forholdet bør likevel følges opp, særlig i perioder med nedbør og snøsmelting, for å avdekke eventuell fortsatt lekkasje eller utvikling av nye skader. Konsekvensen av å ikke følge opp kan være økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på takkonstruksjonen. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Lufting/ventilering bør forbedres for å sikre tilstrekkelig utlufting av takkonstruksjonen. Begrenset ventilering kan føre til kondens og fuktskader i takkonstruksjonen, noe som kan medføre redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. Skadeomfanget på den råteskadde rundstokken bør undersøkes nærmere av fagperson, og nødvendige utbedringer må utføres for å sikre konstruksjonens bæreevne. Dersom råteskaden ikke utbedres, kan det føre til redusert stabilitet og økt risiko for ytterligere skader på takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av kledning og underliggende konstruksjon, noe som øker faren for skader over tid. - Vinduer | Enkelte koblede vinduer er fra byggeåret og har passert forventet normal brukstid. Vinduene har aldersrelatert slitasje og begrensede varmeisolerende egenskaper sammenlignet med nyere vinduer. Vedlikehold må påregnes, og utskifting kan bli aktuelt over tid. Det bør påregnes vedlikehold og etter hvert utskifting av eldre vinduer for å opprettholde funksjon og energieffektivitet. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt varmetap, redusert komfort og risiko for ytterligere slitasje eller skader på vinduene. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på eldste dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av de eldste dørene, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for varmetap, trekk, redusert sikkerhet og mulige fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Terrasser og plattinger på terreng | Terrasseplattingen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering, men uten synlige tegn på skader. Det bør vurderes å etterisolere fundamenteringen for å redusere risikoen for telehiv og påfølgende skader på terrasseplattingen. Konsekvensen av mangelfull frostisolering er økt risiko for setningsskader og skjevheter over tid, selv om det per i dag ikke er synlige skader. - Overflater - gulv | Gulvoverflatene har bruksslitasje i forhold til alder. På grunn av alder og registrert slitasje er forholdet vurdert til TG2. Vedlikehold og lokal utbedring må påregnes. Gulvoverflatene bør vedlikeholdes og eventuelt utbedres lokalt for å forhindre ytterligere slitasje og forringelse. Manglende vedlikehold kan føre til økt slitasje, redusert levetid og behov for mer omfattende utbedringer på sikt. - Overflater - vegger og himlinger | Vegg- og himlingsoverflater har bruksslitasje i forhold til alder. På grunn av alder og registrert slitasje er forholdet vurdert til TG2. Vedlikehold og lokal utbedring må påregnes. Veggoverflatene bør vedlikeholdes og eventuelt utbedres lokalt for å forhindre ytterligere slitasje og forringelse. Manglende vedlikehold kan føre til økt slitasje, redusert levetid og behov for mer omfattende utbedringer på sikt. - Pipe og ildsteder | Det er registrert en sprekk i pipen mot sør i stuen. Forholdet bør undersøkes nærmere for å vurdere omfang og eventuelt behov for utbedring. Det er registrert en sprekk i pipen mot sør i stuen. Forholdet bør undersøkes nærmere av fagperson for å avklare årsak, omfang og eventuelt behov for utbedring. Sprekkdannelsen kan medføre risiko for utetthet og redusert brannsikkerhet, noe som kan føre til røyklekkasje og økt fare for brannspredning. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist symptom på jordtrykk (horisontalriss). Det er påvist symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktgjennomtrenging i kjellergulvet, for eksempel ved å forbedre drenering eller etablere fuktsperre. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, muggsopp og forringelse av bygningsmaterialer, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid på konstruksjonen. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellermuren, for eksempel ved forbedring av drenering eller fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse, samt forringelse av bygningsmaterialer og innemiljø. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og utbedre forholdet, samt reparere eller fornye skadede overflater. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å fastslå årsak og omfang av fuktskadene. Tiltak for å utbedre fuktskader og hindre videre fuktinntrengning bør iverksettes for å unngå risiko for muggvekst, soppdannelse og skader på bygningskonstruksjonen. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Riss og sprekker i overflater bør utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for fuktinntrengning, som kan føre til skader på murverk og innemiljø. Horisontalriss som følge av jordtrykk kan indikere belastning på konstruksjonen fra omkringliggende masser. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, fuktinntrengning og i noen tilfeller svekket stabilitet over tid. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare omfang og årsak. Tiltak som forbedret drenering, reduksjon av jordtrykk eller konstruktive utbedringer bør vurderes for å hindre videre skadeutvikling. Det anbefales å få utført en grundig vurdering av horisontalrissene av fagkyndig for å avdekke årsak og omfang, samt vurdere behov for utbedring. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for ytterligere riss, svekkelse av konstruksjonen og i verste fall fuktskader eller inntrenging av vann. Tegn på svertesopp eller muggsopp i rom under terreng indikerer fuktproblemer. Dette kan føre til dårlig inneklima, helseplager og videre nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke årsaken til fuktpåvirkningen, herunder drenering, ventilasjon og fuktsikring. Fuktkilden må utbedres, og angrepne overflater bør rengjøres eller skiftes ut for å hindre videre utvikling. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktigheten i kjelleren, for eksempel ved å forbedre ventilasjonen og fortsette bruk av avfukter. Svertesopp/muggsopp kan føre til dårlig inneklima og helseplager, samt skade på bygningsmaterialer dersom problemet vedvarer. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje eller skade på dør og karm. Manglende utbedring kan medføre at dørene blir vanskelige å åpne og lukke, samt redusere levetiden på dørene. Dørene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å unngå økt slitasje, funksjonssvikt og redusert brukskomfort. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for at dørene ikke fungerer som de skal, samt at ytterligere forringelse kan oppstå. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Rom med kun naturlig ventilasjon. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Det bør etableres tilluft til våtrommet. - Bad - Tilliggende konstruksjoner | Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Påregnelig med fuktrelaterte følgeskader i tilstøtende konstruksjoner hvis baderommet tas i ordinær bruk uten anbefalte tiltak. Kostnader medtatt under estimat for renovering av våtrommet. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det bør etableres tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget for å sikre korrekt funksjon og forhindre luktproblemer og tilbakeslag. Konsekvensen av manglende lufting er økt risiko for dårlig avrenning, luktproblemer og potensiell skade på rørsystemet over tid. Funksjon og tilstand på avløpsrørene bør vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke undersøke eller eventuelt utbedre rørene er økt risiko for lekkasjer, tilstoppinger og plutselige skader, noe som kan medføre følgeskader på bygningen. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er symptom på skader eller manglende funksjon ved fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Symptomer på skader eller manglende funksjon kan indikere at fuktsikringssystemet ikke fungerer som forutsatt, med risiko for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader over tid. Det anbefales å undersøke fuktsikringssystemet nærmere for å avklare årsak og omfang, samt utbedre eventuelle avvik for å hindre videre skadeutvikling. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført drenering og fuktsikring. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og funksjon, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Videre undersøkelser og eventuelle utbedringer bør vurderes for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført drenering og fuktsikring. Forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv kan føre til skader på konstruksjonen, sopp- og muggdannelse samt redusert inneklima. Manglende dokumentasjon gir økt usikkerhet om utførelsens kvalitet og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Videre undersøkelser og eventuelle utbedringer bør vurderes av fagperson. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktsymptomene, samt vurdere tilstanden på dreneringssystemet. Manglende dokumentasjon på utført drenering medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og funksjon, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige fuktskader i konstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk (trykk fra massene, f.eks jord, leire og fyllmasser, som ligger inntil grunnmuren). Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Sprekkdannelser i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre utvikling av skader og redusere risiko for fuktinntrenging og svekkelse av konstruksjonen. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Sprekker og skjevheter bør utbedres for å hindre inntrenging av fukt, som kan føre til forverring av skadene og redusert levetid på konstruksjonen. Jordtrykk kan påvirke konstruksjonen med risiko for videre deformasjoner og svekket stabilitet. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere belastningen og sikre konstruksjonen. Ytterligere undersøkelser anbefales. Horisontalriss bør følges opp og eventuelt utbedres for å hindre videre utvikling av skader. Konsekvensen av slike riss kan være svekkelse av grunnmuren, som igjen kan føre til fuktinntrengning eller strukturelle skader dersom forholdet forverres. Det anbefales å overvåke sprekkene jevnlig og vurdere tiltak dersom de utvikler seg. Ytterligere undersøkelser anbefales. Skrårissene bør undersøkes nærmere av fagkyndig for å avklare årsak og omfang. Setningsskader kan føre til alvorlige strukturelle problemer, som skjevheter, sprekker og i verste fall svekket bæreevne i konstruksjonen. Tidlig utbedring reduserer risikoen for videre skader og kostnader. Grunnmurer og fundamenter som er tildekket eller utilgjengelige bør gjøres tilgjengelige for nærmere kontroll, for å avdekke eventuelle skader eller mangler som ikke er synlige ved dagens besiktigelse. Konsekvensen av manglende kontroll er økt risiko for skjulte skader, redusert levetid og potensielle fukt- eller setningsskader. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre PVC-ledninger har økt risiko for sprøhet, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan føre til redusert funksjon og økte driftsproblemer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Avløpsledningene bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold, og det må påregnes utskifting ved tegn til lekkasje eller funksjonssvikt. Konsekvensen av ikke å utbedre er økt risiko for lekkasjer og driftsproblemer, da ledningene har begrenset gjenværende brukstid. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Manglende dokumentasjon medfører økt usikkerhet om anleggets utførelse og tilstand, noe som gir risiko for skjulte feil, fremtidige driftsproblemer og uforutsette kostnader. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Elektrisk anlegg | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Sikkerhet ved tak og adkomst | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Stigetrinn for feier må monteres. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Panelovn på bad. Ildsted med vedovn i stue (en tidligere kombinert ved- og oljefyrt ovn, som er omgjort til kun å være en vedovn). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Siste tilsyn fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen er utført den 13.08.2009, uten registrert avvik eller anmerkning på bruksenheten. Selger opplyser at parafintank er fjernet. Dagtank for fyringsolje var plassert i entré, og ifølge eier er oljefyringsanlegget ikke i bruk i dag. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet hytteområdets private veinett fra offentlig vei. Vinterbrøytet vei til Fageråsen med elektronisk bom. Veiavgift og snøbrøyting faktureres årlig fra Fageråsen Hytteområde AS. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp via private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. Eiendommen er tilknyttet hytteområdets felles private vannanlegg. Vannavgift faktureres årlig fra Fageråsen Hytteområde AS.
Vannavgift: kr 3 017
Vannmåler: Årsavgift for vann faktureres fra Fageråsen Hytteområde AS.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp. Det er to terminer i året. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 8 572,- - Eiendomsskatt: kr 2 039,- Totalt: kr 10 611,- Årsprognose for 2026 er kr 11 973,-. I tillegg kommer renovasjon, som faktureres gjennom Fageråsen Hytteområde. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen opplyser at ingen feie-/tilsynsgebyr er registrert på eiendommen for 2025.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Deler av terrasseplattingen mot sør utbedret og rettet opp 2025: - Utvendig overflatebehandling 2022: - Ny varmtvannsbereder på ca. 120 liter i kjeller 2021: - Nye stikkontakter i stue 2020: - Vinduer i fasade mot vest og terrassedør skiftet 2018: - Ny takshingel - Utbedringer i sikringsskap samt arbeider på enkelte kurser og stikkontakter 2015: - Renner og nedløp 2013: - Ny plassbygd kjøkkeninnredning og ventilator med avkast via yttervegg 2008: - Utbedringer på el-anlegg etter tilsyn 2004: - Drenering med graving og grunnmursplast på tre sider av hytta - Utskifting av vinduer mot sør

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 572
• Eiendomsskatt: kr 2 039
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 2,83 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 886 800 i 2026.