Skjærhollvegen 386

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 806 m²
BRA-i: 204 m²
BRA-e: 591 m²
BRA-b: 11 m²
TBA: 5 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Eiendom

Tomteareal er 1 679 300 m² på eiet tomt.

Beskrivelse av eiendommens areal og arealressurser Arealfordeling Eiendommen består av tre matrikkelnummer, gbnr 13/9, 37/59 og 37/127, men som er overlappende, såkalte «kommabruk». Til eiendommen ligger også et større antall festetomter, men som administreres av Østby utmarkslag SA. Eiendommens totale areal er oppgitt til 1 679,3 dekar, og er ifølge Nibio gårdskart fordelt slik: Fulldyrket jord: 17,0 dekar Overflatedyrket jord: 4,0 dekar Innmarksbeite: 6,8 dekar Produktiv skog: 1 074,9 dekar Annet markslag: 530,0 dekar Bebygd mm.: 46,6 dekar Skog Alle eiendommens arealer er samlet på en langstrakt teig som strekker seg fra Storveita i øst, og til over vernskoggrensa i øst. Teigen er oppdelt av Solberglia hyttefelt, og der det på den østlige delen av teigen er skilt ut ca. 80 hyttetomter med tilhørende infrastruktur. Arealet som ligger øst for hyttefeltet er ikke registrert med produktiv skog, men er tilrettelagt for friluftsliv med turstier, preparerte skiløyper i tillegg til at det er oppført en grillhytte og en gapahuk i forbindelse med turstinettet. Inntatt i salgsoppgaven er hovedtallsrapport fra skogbruksplan fremskrevet til 2023. Glommen Mjøsen opplyser at rapporten ved en feil ikke opplyser om «registrert areal med nøkkelbiotoper» øverst på side 4, men at riktig areal skal være 45,6 dekar – noe som er oppgitt korrekt senere i rapporten. Fordi rapporten kun er fremskrevet til 2023, er tilvekst frem til i dag ikke medregnet. Årlig beregnet tilvekst er ifølge skogbruksplanen 206 m³. Det produktive skogarealet til eiendommen er noe lavere enn hva som fremkommer i Nibio gardskart, og er i skogbruksplanen oppgitt til 888 dekar, hvorav drivbart produktivt areal er oppgitt til 842 dekar. Skogbruksplanen antas mer korrekt enn Nibio gardskart, og anbefales lagt til grunn for eiendommens skogbruksverdi. Per 2023 var samlet kubikkmasse på drivbare arealer oppgitt til 6 153 m³. Det er ikke foretatt avvirkning etter dette, og etterfølgende tilvekst kommer i tillegg. Hogstklassene fordeler seg på 2% i hkl 1, 21% hkl 2, 24% hkl3, 20% hkl 4 og 33% i hkl 5. Treslagsfordelingen er fordelt nokså jevnt mellom gran og furu, og i hovedsak på middels boniteter. Driftsforholdene vurderes som kurante, men med forholdsvis lang gjennomsnittlig uttransport til vei. Jord I følge Nibio gardskart er 17 dekar med fulldyrket areal, og 4 dekar med overflatedyrket jord på eiendommen. Store deler av dyrket mark er preget av gjengroing, og har ikke vært drevet på mange år. Fra eiendommen ble det drevet med aktiv dyreproduksjon i form av sau frem til ca. 1996, men driften ble da avviklet som følge av rovdyrproblematikk. Etter dette har ikke jorda vært i drift, og har i hovedsak ligget brakk etter dette. Jorda er først og fremst egnet til grovfôrproduksjon og beite, men det vil følgelig kreve betydelig innsats før en kan forvente adekvat jordbruksproduksjon fra arealene igjen. Inntekter fra bortfeste til fritidsformål Et større areal av den østlige delen av eiendommen er detaljregulert til fritidsformål (Solberglia hyttefelt). Denne delen av eiendommen er utviklet og bebygd med hytter, og der hyttetomtene er skilt ut på festet grunn. Formelt står grunneier som bortfester, men i realiteten er det Østby utmarkslag som forvalter og administrerer festeforholdene. Eiendommen er medlem i Østby utmarkslag, og har utviklet aktuelle område til fritidsbebyggelse. I følget lagets vedtekter består utmarkslagets formål primært av «å samle grunneierne og rettighetshaverne i området (jfr. § 1) for i samarbeid å utnytte utmarks-ressursene som næring.» Mellom utmarkslag og grunneier er det gjennom vedtektene til utmarkslaget avtalt en inntektsfordelingsmodell der grunneier etter vedtak fra årsmøtet får utbetalt en andel av lagets årsoverskudd. Fordelingsnøkkelen baseres på innmeldt areal og antall festetomter som grunneier har avgitt til lagets disposisjon. Inntektsdelingen består dermed av summen av arealandeler og tomteandeler. Fremtidige andelsinntekter vil følgelig avhenge av utmarkslagets årsresultat og årsmøtets vedtak om overskuddsdeling. De foregående 4 år har denne eiendommen mottatt følgende utbetalinger fra utmarkslaget: For 2021, kr. 195 365,-. For 2022, kr. 223 275,-. For 2023, kr. 251 184,-. For 2024 , kr. 251 184,-. Det gjøres oppmerksom på at beløp for andelsinntekter oppgitt i vedlagte verditakst ikke er korrekt. Planer Hele det detaljregulerte hyttefeltet som ligger innenfor eiendommen er utbygd, men mellom nåværende hyttefelt og gårdstunet er det i gjeldende arealplan for Trysil kommune avsatt ytterligere et areal på ca. 105 dekar for fremtidige fritidsboliger. Gjeldende arealplan gjelder opprinnelig for perioden 2014-2025, og en ny eier må være oppmerksom på at arealplanen kan bli endret når kommunens arealplan rulleres/fornyes. Jakt og utmark Eiendommens jaktrettigheter er organisert i Østby viltstellområde, og jaktrettighet til elg har senere år vært disponert av et jaktlag mot et årlig vederlag på ca. kr. 6 000,-.

Byggeår

1926

Innhold

Våningshuset går over to etasjer med kjeller og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, kjøkken, stue, soverom, bad og toalettrom 2. etasje: Fire soverom og bod Kjeller: Bod Delvis innglasset terrasse på 11 m². Eiendommen inkluderer i tillegg garasje på 11 m², fritidsbolig på 63 m², stabbur på 12 m², sommerfjøs på 33 m² og driftsbygning på 472 m². Det foreligger ikke byggetegninger fra byggeår i kommunens arkiv.

Standard

Et våningshus fra 1926 med fem soverom fordelt over to etasjer, tilknyttet et tilbygg fra 1994 med vindfang, gang og soverom. Eiendommen er en fullverdig gård med en rekke frittstående sekundærbygninger: garasje, stabbur i laftet tømmer, sommerfjøs og en stor driftsbygning fra 1960. Huset har vært i bruk gjennom generasjoner og bærer preg av det. Overflater og tekniske installasjoner er i stor grad fra byggeåret eller eldre, og kjøkken, bad og øvrige rom har et oppgraderingsbehov som kjøper må innkalkulere. Oppvarmingen skjer med vedovner i stue og to soverom i 2. etasje, vedovn på kjøkken, samt en luft/luft-varmepumpe i stuen. Det er intern trappeforbindelse mellom alle plan. Veranda: Adkomsten til våningshuset skjer via en overbygget og delvis innglasset terrasse mot vest, det tidligere inngangspartiet. Terrassen har gulv av impregnerte terrassebord, beiset rekkverk og plexiglass som vindskjerming. Mellom rekkverk og takkonstruksjon er det montert åpningsbare skyvevinduer og glassfelt, slik at terrassen fungerer som et beskyttet uterom. Overflatebehandlingen viser tegn til slitasje. Entré: Fra terrassen går man inn i vindfanget, som er en del av tilbygget fra 1994. Herfra leder en gang videre inn i husets kjerne. Veggene er kledd med panel, og gulvet har vinylbelegg. Innerdørene er finerte og heltre dørblad, i hovedsak fra byggeåret. En tretrapp med åpne opptrinn og lakkerte overflater fører opp til 2. etasje. Trappen mangler håndløper på vegg, og rekkverkshøyden er noe lav. Stue: Stuen i 1. etasje er et romslig rom med plass til sofagruppe og spisebord. Veggene er kledd med panel. En vedovn er tilknyttet den ene teglpipa, med metallplate som brannsikring mot gulv. En luft/luft-varmepumpe av ukjent alder er montert i rommet. Gulvet er laminat. Stuen har utgang mot den overbyggede terrassen mot vest. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje har innredning med malte laminerte fronter og skyvedører av MDF og laminerte skrog. Benkeplatene er av laminat, og oppvaskkummen er i metall. Over komfyrplassen er det montert ventilator. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Fliser på vegger over benkeplater, uten list og mykfug. Åpne løsninger for hvitevarer. Kjøkkenet har tilknyttet vedovn med metallplate som brannsikring mot gulv. Sotluken til denne pipa er plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale, noe som krever tiltak. Kjøkkeninnredningen er av ukjent alder og viser normal bruksslitasje. Det er ikke installert lekkasjevakt. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Toalettrommet i 1. etasje har gulvmontert WC og servant på vegg. Oppvarming med panelovn. Rommet har naturlig ventilasjon med tilluft via åpen dør, uten mekanisk avtrekk. Bad: Badet i 1. etasje har servant i innredning, gulvmontert WC og dusjhjørne. Gulvet har belegg med oppbrett på vegger, og veggene er utført med våtromsplater, fliser og malte plater. Himlingen har himlingsplater. Oppvarming med elektrisk panelovn. Mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg, tilluft med åpen dør. Opplegg for vaskemaskin. Badet har et omfattende oppgraderingsbehov og må totalrenoveres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Soverom 1. etasje: I tilknytning til tilbygget fra 1994 ligger ett soverom i 1. etasje, med plass til seng og møblement. Veggene er kledd med panel. Gang 2. etasje: Trappen leder opp til en langsgående gang i 2. etasje, med panel på vegger og tregulv. Herfra er det adkomst til fire soverom og en bod. Sikringsskapet med jordfeilautomater er plassert i gangen. Soverom 2. etasje: De fire soverommene i 2. etasje er fordelt rundt gangen og har ulik karakter. To av rommene har vedovn tilknyttet den andre teglpipa, med metallplater på gulv foran ildstedene som brannsikring. Rommene har tregulv og panel på vegger. Himlingene i soverommene har stedvis avskalling, noe som bør undersøkes nærmere. Rommene gir plass til dobbeltseng og nattbord, og vinduene vender mot skog og åpent landskap. Overflater: Gulv: Betong i kjeller, laminat, furugulv, vinylbelegg og tregulv i øvrige rom. Overflater opplyst fra 1994 eller nyere. Vegger: Panel. Himling: Panel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til eiendommen.

Byggemåte

Byggemåte våningshus i henhold til vedlagte tilstandsrapport, datert 19.05.2026. Bygning: Våningshus bygget i 1926. Bygningen er en enebolig med to etasjer og kjeller/krypkjeller. Et tilbygg med vindfang, gang og soverom er opplyst fra 1994. Yttervegger fremstår som utført i bindingsverk med utvendig stående kledning. Det foreligger ingen opplysninger om isoleringsgrad eller oppbygning av konstruksjonen, men det kan forventes isolering med sagflis ved den eldste delen. Fasadene fremstår uten etablert lufting bak kledningen. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje fremstår utført med trebjelkelag, sannsynligvis isolert med sagflis i den eldste delen. Etasjeskille/stubbeloft mot krypkjeller fremstår også utført med trebjelkelag, med ukjent isolering og konstruksjonsoppbygning. Gulvet i kjelleren er av betong, og kjelleren har vegger av murverk og himling av bordkledning. Det er en krypkjeller under mesteparten av bygningen, som er uten inspeksjonsmulighet. Synlige grunnmurer og ringmur er i ubehandlet betong. Fundamenteringen ved tilbygget består av pilarer av tørrmurt Lecablokk. Det er ukjent om det er såler under grunnmurer og pilarpunkt, og om fundamentene er frostsikret. Tak: Taket har en saltakskonstruksjon tekket med profilerte stålplater av ukjent alder. Undertaket på den eldre delen fremstår med synlig svartpapp/forhudningspapp og lekter, antatt fra byggeåret, mens det på tilbygget er en synlig undertaksduk. Bygningen har saltakskonstruksjon med kaldtloft. Ved den opprinnelige delen er det uklassifisert skurlast, og himlingene er isolert med sagflis uten dampsperre. På tilbygget er det prefabrikkerte taksperrer, undertak av trefiberplater og himlinger isolert med gjenbrukt mineralull. Takrenner og nedløp er utført i metall av ukjent alder. Det er ikke montert takrenne på den eldre delen mot øst. Begge pipene er helbeslått over tak, uten regnskjerming/pipetopp. Pipe/Ildsted: Det er to innvendige ett-løps teglpiper, antatt fra byggeåret. Pipene er helbeslått over tak, men uten regnhatt eller regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt, men deler er innkledd eller tildekket. Den ene pipen har sotluke på kjøkken og er tilknyttet en vedovn på kjøkkenet. Den andre pipen har sotluke i stue og er tilknyttet en vedovn i stue samt vedovner på to soverom i 2. etasje. Innvendig på kaldt loft er den ene pipen stedvis rehabilitert/påstøpt med Leca-elementer. Vinduer: Vinduene er i hovedsak varevinduer. Enkelte vinduer har isolerglass og er opplyst å være fra ca. 1994. Det er også koblede vinduer med enkelt glass i inner- og ytterkarm. Enkelte vinduer har kitting i ytterste ramme. Vinduene er av blandet alder. Vannbrett er utført både med og uten metallbeslag. Dører: Hovedinngangsdør og dør til innebygget terrasse er laminerte ytterdører av eldre, ukjent alder. Innerdører har finerte og heltre dørblad, og er hovedsakelig fra byggeåret. Trapper/adkomst: Det er en innvendig tretrapp mellom etasjene med åpne opptrinn og lakkerte overflater. Til kjelleren er det en enkel, plassbygget tretrapp uten rekkverk/håndløper, med trappevanger plassert mot kjellergulv uten fuktsikring. Utvendig er det tretrapper til inngangspartiet og til terrasseplatting. Balkong/terrasse: En overbygget terrasse er etablert ved et tidligere inngangsparti mot vest. Terrassen har gulv av impregnerte terrassebord, beiset rekkverk og plexiglass benyttet som vindskjerming. Mellom rekkverk og takkonstruksjon er det montert åpningsbare skyvevinduer/glassfelt, slik at terrassen fremstår som delvis innglasset. Konstruksjonen er etablert over en tidligere betongtrapp og fundamentert på pilarblokker. VVS-installasjoner: Vanninntaket er en PE-ledning med stoppekran i kjeller. De vannførende rørinstallasjonene er av Cu-rør med åpne koblinger. Synlig røropplegg for avløp er utført med PP- eller PVC-plast, mens bunnledningene er av sementrør eller soil fra byggeåret. Varmtvannsberederen er på ca. 120 liter, fra 1994, og er plassert i kjeller. Ventilasjon: Bygningen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Det er mekanisk ventilasjon på kjøkken og bad. Tekniske detaljer: Det er montert en luft/luft-varmepumpe av ukjent alder i stuen i 1. etasje. Oppvarming for øvrig skjer med vedfyring. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert på gang 2. etasje. Kurser er merket. En-fase 230V anlegg med 25A hovedsikringer (porselen). Måler plassert i innvendig skap. Åpent ledningsnett. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue 1.etasje (stue) og på soverom i 2.etasje viser registrerte avvik over normale toleranser, med avvik opp mot 15 mm i stue og 20 mm på soverom over en målelengde på 2 meter. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak, men utbedringer kan vurderes ved fremtidig rehabilitering dersom det er ønskelig å oppnå jevnere gulv. Konsekvensen av høydeavvikene er hovedsakelig kosmetisk, men kan påvirke brukervennlighet og komfort. Det bør vurderes om utbedringer er regningssvarende. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Sotluken er plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale (overskap på kjøkken). Det er ukjent om det er innmontert sotlukestein. Sotluken er plassert ca. 2 meter over gulv. Utvendig pipe mangler regnhatt/regnskjerming. Dette kan være årsak til registrerte rennflekker på pipeløp og tilstøtende veggoverflater samt på kaldt loft. Det ble ikke registrert aktiv fuktighet ved befaringstidspunktet. Pipevanger og tilstøtende konstruksjoner lot seg ikke fullt ut kontrollere ved befaringen, og det kan derfor ikke utelukkes at det foreligger avvikende utførelse. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). For teglpiper gjelder normalt krav om minimum ca. 230 mm murtykkelse mot brennbart materiale ved etasjeskillere. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Sotluken bør flyttes eller brennbart materiale fjernes slik at avstanden til sotluken blir minst 300 mm, for å redusere risiko for brann ved eventuell sotbrann. Videre undersøkelser og kontroll av pipekonstruksjonen anbefales for å avklare utførelse mot brennbart materiale og eventuelle skjulte avvik, da utilstrekkelig avstand eller ukjent utførelse kan medføre økt brannfare. Det anbefales også montering av regnhatt/regnskjerming for å hindre vanninntrenging, som kan føre til fuktskader på pipe og tilstøtende konstruksjoner. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er registrert synlig fuktighet på kjellergulv og kjellervegger av betong, samt saltutslag og fuktskjolder på gulv- og veggoverflater. Trappevanger, tredører, vinduer og trereoler satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Manglende utvendig fuktsikring og registrert fuktpåvirkning på betongoverflater gir økt risiko for videre fuktinntrenging, saltutslag og nedbrytning av konstruksjonene over tid. Grunnmurspapp evt annet sperresjikt bør monteres som fuktsikring mellom treverk og mur/betong. Videre undersøkelser samt nødvendige tiltak for fuktsikring og drenering bør påregnes. - Bad, generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet fremstår å ha overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Usikkerhet vedr tetthet ved rørgjennomføringer. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Rommet fremstår som et fungerende baderom fra byggeåret, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Overflater og konstruksjoner har overskredet sin forventede levetid, og det må påregnes behov for oppgradering eller renovering på sikt. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for fuktskader og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Baderommet anses å måtte rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekking og undertak har synlig alder, slitasje og benytter eldre løsninger med begrenset forventet restlevetid. Takplatene har stedvis avflasset overflatebehandling. Videre kontroll, vedlikehold og påregnelige oppgraderinger av tekking, undertak, beslag og lufting må påregnes. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Konsekvensen av registrerte forhold er økt risiko for korrosjon, fuktinntrenging, kondensproblematikk og redusert funksjon i takkonstruksjonen over tid. Det anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold, samt nærmere vurdering av behov for oppgradering eller utskifting av tekking, undertak, beslag og lufteløsninger for å unngå ytterligere skader og sikre takets funksjon. - Nedløp og beslag | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takrenner og nedløp er utført i metall med ukjent alder. Det er ikke montert takrenne på eldre del mot øst, og takvann ledes direkte til terreng og konstruksjoner. Begge pipene er helbeslått over tak, men uten regnskjerming/pipetopp, noe som kan medføre økt fuktbelastning over tid. Beslag mellom takplater og veggbeslag er ikke ført inn under kledning eller innslisset i vegg. Utførelsen gir økt risiko for vanninntrenging og fuktrelaterte skader i konstruksjonen. Metallbeslag og overgangsløsninger fremstår med alder og vedlikeholdsbehov. Andre tiltak: Påviste skader må utbedres. Avvik i beslagløsninger må utbedres. Det bør gjennomføres videre kontroll og nødvendige utbedringer av takrenner, beslagløsninger og regnskjerming på pipe for å redusere risikoen for vanninntrenging, økt fuktbelastning og fuktrelaterte skader på tilstøtende konstruksjoner over tid. Manglende eller feil utførte beslag og takrenner kan føre til omfattende skader på byggets konstruksjon dersom tiltak ikke iverksettes. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er observert enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking. Kledningen ligger stedvis nært terrengnivå og er derfor utsatt for fuktskader, lokale råteskader kan forventes. Lokal utbedring må utføres. Andre tiltak: Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å redusere risikoen for fuktopptrekk og oppfukting av trekledningen, spesielt der kledningen ligger nær terreng. Endeoppsprekking bør utbedres for å hindre økt vanninntrengning og redusert levetid på kledningen. Videre vedlikehold, overflatebehandling og lokale utbedringer må påregnes for å sikre konstruksjonens holdbarhet og forhindre nedbrytning over tid. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er avvik: Pipe fremstår med bekutslag som følge av røykgasskondens, forårsaket av nedkjøling av røykgassene og kondensdannelse inne i pipeløpet. Det er registrert misfarginger og skjolder på treverk rundt pipegjennomføring mot yttertak. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer og kondensproblematikk fra underliggende rom. Besiktigelsen av kaldtloftet var begrenset og ble utført fra gardintrapp via loftsluke. Undertak over eldre bygningsdel er ikke dokumentert. Ventileringen av takkonstruksjonene fremstår noe begrenset. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Andre tiltak: Lufting/ventilering bør forbedres. Tiltak: Begrenset besiktigelse fra luker, kaldtloftene bør besiktiges i sin helhet. Loft med sagflisisolasjon, manglende dampsperre og ujevn isolasjonstykkelse medfører økt risiko for varmluftslekkasjer, kondens og fuktskader i konstruksjonen. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Bekutslag fra pipe og registrerte misfarginger/skjolder rundt pipegjennomføring tyder på kondensproblematikk i pipeløpet. Forholdet bør vurderes av fagkyndig. Det anbefales nærmere undersøkelser av pipe, undertak og loftskonstruksjon, samt vurdering av tiltak for forbedret isolering, tetting og ventilering for å redusere risikoen for ytterligere fukt- og kondensskader. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Forventet brukstid oppbrukt på de fleste vinduer. Kjellervinduer er montert noe nært terreng og er derfor utsatt for fuktskader. Det er observert flere kjellervinduer med følgeskader etter kondens, samt generelt vedlikeholdsbehov. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervinduer for å redusere risikoen for fuktskader. Vinduer med justeringsbehov bør utbedres for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Utvendig og innvendig vedlikehold bør gjennomføres for å forlenge vinduenes levetid og redusere risikoen for følgeskader. Utskiftning av vinduer eller isolerglass må påregnes grunnet alder, for å unngå redusert isolasjonsevne, økt varmetap og ytterligere skader på bygningsdeler. - Dører | Det er avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Tiltak: Utskiftninger av isolerglass eller dører må påregnes grunnet elde. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er avvik: Overflatebehandlingene på terrassen viser tegn til slitasje. Tiltak: Overflater med slitasje, bør utbedres med ny overflatebehandling for å beskytte treverket mot fukt og forlenget levetid. Terrassen fremstår å kunne være noe i bevegelse sommer/vinter grunnet telehiv, justeringer kan påregnes. Jevnlig kontroll av terrassen anbefales for å oppdage eventuelle nye skader tidlig. Kostnader til utbedring må påregnes. Manglende vedlikehold kan føre til ytterligere forringelse av materialene og økt risiko for råte. - Utvendige trapper | Det er avvik: Rekkverket er for lavt i forhold til kravene for byggeåret (minimum 0,9 m). Trappen har behov for vedlikehold. Tiltak: Rekkverket bør heves til minimum 0,9 m for å redusere risiko for fallskader. Overflater med vedlikeholdsbehov bør utbedres, og ny malebehandling må påregnes for å hindre videre forringelse av treverket og sikre trappens levetid. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Overflater | Det er avvik: Gulvoverflater ved gangsoner har synlig bruksslitasje, og det er generelt noe bruksslitasje på overflatene. Enkelte områder har gulvknirk. Avskallingen på himlingen i soverom i 2.etasje vurderes å kunne skyldes kondensproblematikk, som kan være påvirket av varierende tykkelse på sagflisisolasjonen og manglende dampsperre. Tiltak: Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold bør vurderes av den enkelte interessent. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak, men eventuelle utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Konsekvensen av ikke å utbedre er at slitasje og knirk kan forverres over tid, noe som kan redusere brukskomfort og estetisk standard. Avskallinger på himlingen i soverom i 2.etasje bør vurderes utbedret. Forholdet kan medføre fuktbelastning og videre nedbrytning. Nærmere undersøkelser og vurdering av tiltak anbefales. - Pipe og ildsted | Det er avvik: Utvendig pipe mangler regnhatt/regnskjerming. Manglende regnhatt/regnskjerming kan medføre fuktinntrengning, noe som kan forklare registrerte renner/flekker på pipeløp og tilstøtende veggoverflater samt på kaldt loft. Det ble ikke registrert aktiv fuktighet ved befaringstidspunktet. Innvendig på kaldt loft er pipen stedvis rehabilitert/påstøpt med Leca- elementer/Lecastein. Det er ikke fremlagt dokumentasjon vedrørende utførelse, godkjenning eller brannteknisk vurdering av løsningen. Pipevanger og tilstøtende konstruksjoner lot seg ikke fullt ut kontrollere ved befaringen, og det kan derfor ikke utelukkes at det foreligger avvikende utførelse. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). For teglpiper gjelder normalt krav om minimum ca. 230 mm murtykkelse mot brennbart materiale ved etasjeskillere. Tiltak: Registrerte forhold medfører usikkerhet knyttet til pipekonstruksjonens utførelse, brannsikkerhet og fuktsikring. Videre undersøkelser og kontroll av pipe, tilstøtende konstruksjoner og eventuell dokumentasjon anbefales for å avklare om det foreligger avvikende utførelse, og for å sikre at brannsikkerhetskrav er oppfylt. Det bør også vurderes montering av regnhatt/regnskjerming for å redusere risiko for videre fuktpåvirkning og følgeskader. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Innvendige trapper | Det er avvik: Manglende håndløper på vegg. Rekkverkshøyden er noe lav, målt til 0,78 m, mens gjeldende krav er minimum 0,9 m. Tiltak: Det bør monteres håndløper på vegg for å bedre sikkerheten ved bruk av trappen. Rekkverkshøyden bør økes til minimum 0,9 m for å tilfredsstille gjeldende krav og redusere risikoen for fallulykker. Manglende håndløper og for lavt rekkverk medfører økt fare for personskade. - Kjellertrapp | Det er avvik: Bratt plassbygget tretrapp uten rekkverk/handløper. Tiltak: Trapp uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører med justeringsbehov. Dører med preg av elde/slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Enkelte dører må justeres. Enkelte dører må justeres. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Bad, tilliggende konstruksjoner | Det er påvist andre avvik: Hulltaking er ikke foretatt grunnet bygningsmessige hindringer. Baderommet fremstår å ikke ha vært i regelmessig bruk den senere tid. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Påregnelig med fuktrelaterte følgeskader i tilstøtende konstruksjoner hvis baderommet tas i ordinær bruk uten anbefalte tiltak. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Behov for kontroll av skjulte konstruksjoner ved en rehabilitering av baderommet. - Kjøkken, overflater og innredning | Det er avvik: Kjøkkeninnredningen har ukjent alder og viser normal bruksslitasje. Løsningene anses som umoderne. Det er ikke installert lekkasjevakt på kjøkkenet, men dette var ikke et krav ved byggetidspunktet. Tiltak: Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å redusere risikoen for vannskader og brann. Eventuelle utbedringer av kjøkkeninnredningen kan vurderes ved fremtidig rehabilitering, da dagens løsninger er umoderne og har normal bruksslitasje. - Kjøkken, avtrekk | Det er avvik: Forventet levetid for en kjøkkenventilator er normalt 10 til 15 år, avhengig av kvalitet og brukshyppighet. Tiltak: Utskiftning kan vurderes grunnet elde. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Toalettrom, overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er avvik: Rommet fremstår med naturlig ventilasjon. Tilluft toalettrom via åpen dør. Servant og WC viser tegn til alder og bruksslitasje. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Tiltak: Det bør etableres tilluftsspalte under dørblad og mekanisk avtrekk for å sikre tilfredsstillende ventilasjon. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Enkelte kobberrørinstallasjoner har noe irring. Stoppekran er ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved lekkasje. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller svakheter, og utskiftning av eldre rør bør vurderes, da levetiden på deler av røropplegget er overskredet. Manglende lekkasjevakt øker risikoen for uoppdagede vannskader, og det anbefales å montere lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner. Noe irring på kobberrør kan indikere begynnende korrosjon, noe som kan føre til lekkasjer og bør følges opp. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vannlekkasjer og følgeskader på bygningen. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Kloakklufting er ikke påvist. Stakemulighet for avløpsanlegget kunne ikke påvises, eventuelt kan staking utføres fra sluk. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det må undersøkes om det finnes stakemulighet for avløpsanlegget, eventuelt om staking kan utføres fra sluk. Lufting av avløpsanlegget bør lokaliseres for å sikre korrekt funksjon og unngå luktproblemer. Utskiftninger bør vurderes og må påregnes, da deler av røropplegget har overskredet forventet levetid. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil og redusere risiko for lekkasjer, tilstopping eller funksjonssvikt. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Kun naturlig ventilasjon fra toalettrom. Anlegget må sjekkes av fagperson. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Mekanisk avtrekk bør monteres på toalettrom, og anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Dokumentasjon for utført service bør fremlegges, og anlegget bør kontrolleres av fagperson for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskiftning. Konsekvensen av manglende oppfølging er økt risiko for driftsstans eller redusert effekt. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand på berederen bør vurderes av fagkyndig for å unngå risiko for lekkasje eller plutselig svikt, da beredere over 20 år har økt sannsynlighet for feil og skader. - Tomteforhold, fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ikke registrert synlig etablert dreneringssystem eller utvendig fuktsikring rundt grunnmurskonstruksjonene. Takvann ledes direkte til terreng, og tilbygg/pilarfundamentering fremstår uten synlig dreneringsløsning. Det er registrert fuktighet på kjellergulv og betongmurer i kjeller. Forholdene medfører økt risiko for fuktinntrenging og fuktrelaterte skader over tid. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Lokal utbedring må utføres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør etableres utvendig dreneringssystem og fuktsikring rundt grunnmurskonstruksjonene, samt sørges for at takvann ledes bort fra bygningen. Manglende drenering og fuktsikring medfører økt risiko for fuktinntrenging og fuktrelaterte skader på kjellergulv og betongmurer over tid. Videre fuktinntrenging og skader kan ikke utelukkes dersom tiltak ikke iverksettes. - Tomteforhold, grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurene har et visst omfang av riss og sprekker, delvis gjennomgående sprekker er observert. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Andre tiltak: Det anbefales jevnlig kontroll og utbedring av riss og sprekker i grunnmuren for å forhindre videre utvikling av skader og redusere risiko for vanninntrenging og svekkelse av konstruksjonen. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Tomteforhold, terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. På grunn av snøforholdene var det vanskelig å registrere de faktiske terrengforholdene. Det ble observert tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Det bør foretas terrengjusteringer. Ytterligere undersøkelser anbefales. Fallet fra grunnmuren bør være minimum 1:50, tilsvarende minst 6 cm lavere 3 meter ut fra muren, for å sikre tilstrekkelig bortledning av overflatevann. Terrengjusteringer bør utføres for å unngå risiko for vannansamlinger mot grunnmur, som kan føre til økt fuktbelastning og potensielle fuktskader på konstruksjonen. - Tomteforhold, utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget fremstår å være mer enn 50 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget eller gitt pålegg fra kommunen. Avløpsanlegget må sjekkes. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Foreta kontroll av brønnvann. Innhent dokumentasjon, om mulig. Vannkvalitet må dokumenteres. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Kryperommet har ikke tilkomst, og det har derfor ikke vært mulig å inspisere området mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjelleren). Slike rom har ofte høy fuktighet på grunn av fukt fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur- og fuktforhold kan over tid gi skader i konstruksjoner som bjelkelag. Manglende inspeksjonsmulighet medfører usikkerhet om tilstanden i krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at hele området kan inspiseres. Ytterligere undersøkelser bør utføres for hele kryperommet for å avdekke eventuelle skjulte skader. Konsekvensen av manglende inspeksjonsmulighet er økt usikkerhet om tilstanden, og det kan foreligge skjulte fukt- og råteskader som kan utvikle seg over tid og medføre kostbare utbedringer. Krypkjellere vurderes på generelt grunnlag med høy risiko for fukt- og råteskader. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Jevnlig kontroll av krypkjellere anbefales. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader. Byggemåte øvrige bygninger i henhold til vedlagte verditakst, datert 16.06.2026. Garasje: Enkel garasje. Fundamentert på pilarpunkter av gråstein. Jordgulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende stående panel. Dobbel labankdører. Saltak tekket med bølgeblikksplater, uten renner/nedløp. Fritidsbolig: Fritidsbolig (eldre våningshus). Bygningen er SEFRAK-registrert. Ingen ytterligere konstruksjonsdetaljer er oppgitt. Stabbur: Stabbur med boder, fundamentert på pilarpunkter av gråstein. Gulv av tre. Yttervegger i laftet tømmer. Enkel tredør av plank. Saltak tekket med bølgeblikksplater, uten takrenner eller nedløp. Første etasje benyttes som lager/bod. En bratt tretrapp fører til andre etasje, som også er innredet som lager/bod. Sommerfjøs: Uthus (tidligere sommerfjøs). Fundamentert på pilarpunkter av naturstein. Delvis tregulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig ståendekledning. Labankdører. Saltak tekket med bølgeblikksplater, uten renner/nedløp. Driftsbygning: Låvebygning fra 1960. Fundamentert med støpte vegger ved gjødselkjeller eller støpte pilarer. Støpt etasjeskille over gjødselkjeller, øvrige låvegulv med uisolert trebjelkelag. Yttervegger i bindingsverk, antatt isolert ved stalldel med sagflis. Øvrig låve med åpent uisolert bindingsverk og utvendig stående kledning. Slagporter ved gjødselkjeller, til låvegulv samt til kjørebane fra låvebro. Vinduer med varevinduer, ett vindu med isolerglass, for øvrig enkle vinduer eller sjalusier. Saltak tekket med bølgeblikk. Dels renner og nedløp. Låvebru i betong og treverk.

Eiendomstype

Gårdsbruk

Oppvarming

Våningshuset varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Det er montert luft/luft varmepumpe i stue 1. etasje. Elektrisk panelovn finnes på bad (1. etasje) og toalettrom (1. etasje). Det er vedovn på kjøkken i 1. etasje, vedovn i stue 1. etasje, samt vedovner på to soverom i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst til Skjærhollvegen. Veiens status (offentlig/privat) er ikke entydig fastslått i tilgjengelig dokumentasjon. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Vannforsyning er fra privat brønn, og avløp er til privat anlegg med kummer og spredegrøfter. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp (slamtømming), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Slamtømming: kr 829,20 - Renovasjon: kr 4 120,- - Feiing: kr 235,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Eiendommen er en odelseiendom. Selger tilbyr i den forbindelse kjøper en begrenset odelsgaranti som betyr at 20% av kjøpesummen settes på en sperret konto i tidsrommet odelsberettigede har på å melde at odelsrett benyttes, som for tiden er 6 måneder fra tinglyst skjøte. I dette beløpet vil det kun kunne kreves nominell forskjell mellom kjøpesum og eventuell lavere odelstakst. Det er betingelser ved denne odelsgarantien. Utkast til avtalen fås på forespørsel. Dersom odelsløsning benyttes iht. odelsloven § 40, er selger forpliktet å tilbakeføre kjøpers tap/differansen mellom kjøpesummen og odelstakst når dette er endelig fastsatt. Beløpet (20% av kjøpesummen) står som sikkerhet for kjøpers eventuelle tap som følge av at odelsløsningssummen blir satt lavere enn kjøpesummen. Dersom tapet blir større enn tilbakeholdt beløp er dette kjøperens fulle og hele økonomiske risiko. Kjøper må selv bære saksomkostnader i forbindelse med et eventuelt krav om odelsløsning. Dette gjelder også eventuelle tap av påløpte kostnader til dokumentavgift og tinglysningsgebyrer. Videre skjer alle påkostninger, investeringer eller lignende for kjøpers risiko fra overtakelse til endelig odelstakst er fastsatt. Det kan ikke rettes krav mot selger som følge av tap ved slike påkostninger, investeringer eller lignende. Kjøper plikter å holde eiendommen forsvarlig ved like fra overtakelse til endelig odelstakst er rettskraftig, slik at den ikke forringes. Ytterligere informasjon og utkast til avtalen kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 5 184,20
• Eiendomsskatt: kr 1 030