Trysilfjell hytteområde 479

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 137 m²
BRA-i: 134 m²
BRA-e: 3 m²
TBA: 96 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Innkjøring fra hytteområdets private veinett. Veien til hytteområdet er vinterbrøytet. Gruset innkjøring til fritidsboligen med parkering for flere biler.

Eiendom

Tomteareal er 975 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er en østvendt, hellende naturtomt med stedegen vegetasjon og noen flatere partier. Eiendommen har adkomst fra hytteområdets private veinett, og det er en årlig avgift for vedlikehold av veier, parkering og snørydding. Grensene for eiendommen ble nøyaktig oppmålt ved en kart- og delingsforretning i 1995.

Byggeår

1995

Innhold

Fritidsboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, fire soverom, to bad, teknisk rom, garderobe/tørkerom og bod. Loft: Stue og soverom. Eiendommen har en dels overbygget terrasse på 96 m² og en overbygget svalgang ved inngangspartiet. I tillegg disponerer fritidsboligen en utvendig bod på 3 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger godkjente byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. I 1. etasje er det to bad, tegninger viser kun ett bad. Loft er innredet og omgjort med stue og soverom, uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En romslig fritidsbolig fra 1995 med tilbygg fra 1998, fordelt over 1. etasje og et innredet loft. Hytta rommer fire soverom, to bad, stue og kjøkken i åpen løsning, samt en spisestue og en separat stue, alt på ett plan. Loftet er innredet med stue og soverom, men har lav takhøyde og teller ikke som måleverdig areal. Terrassen på 96 m² mot sør og vest er delvis overbygget og gir god uteplass gjennom sesongen. Kjøkkenet ble oppgradert i 2021, og begge bad ble oppgradert i 2022 med membran, tettesjikt og nytt sanitærutstyr. Det er elementpeis i stuen, elektrisk gulvvarme på begge bad og i entréen, og sentralstøvsuger med enhet i utvendig bod. Hytta er i bruk og fungerer godt som fritidsbolig, men har bygningsdeler som har nådd eller passert forventet levetid, herunder tak, vinduer og dører, som det må påregnes tiltak på. Entré: En bred entré med natursteinsgulv og panel på vegger og himling. Langs den ene veggen er det et stort garderobeskap som gir god plass til yttertøy og utstyr for alle årstider. Elektrisk gulvvarme under steinflisene gjør entréen behagelig å bruke også på kalde dager. Herfra leder gangen videre inn til hyttens øvrige rom. Stue: Stuen er hyttas mest karakteristiske rom. Elementpeisen med omramming av steinmaterialer dominerer rommet og er tilknyttet en innvendig ett-løps elementpipe. Panelkledde vegger i lys furu og parkett på gulvet gir rommet et varmt uttrykk. Takhøyden varierer, tilbyggsdelen har åpen møneform med eksponerte dragere. Fra stuen er det åpen forbindelse til spisestuen og videre til kjøkkenet, og det åpne trappeløpet til loftet reiser seg i rommet. Merk at det er påvist avvik ved pipe og ildsted som krever utbedring, ildfast plate under sotluke mangler, og brannsikringsavstand er ikke tilfredsstillende. Spisestue: Spisestuen ligger i åpen forbindelse med stuen og har plass til et stort spisebord med mange sitteplasser. Panelkledde vegger og parkett på gulvet viderefører materialuttrykket fra stuen. Store vindusflater slipper inn dagslys, og rommet har direkte tilgang til terrassen via 2-fløyet terrassedør. Stue 2 (tilbyggsdelen): I tilbyggsdelen fra 1998 ligger en egen stue med skifergulv og store vindusflater mot terrassen. Herfra er det utgang via skyveterrassedør til den overbyggede delen av terrassen mot sør og vest. Rommet gir plass til flere sittegrupper og er godt egnet som oppholdsrom for større selskaper. Kjøkken: Kjøkkenet ble oppgradert i 2021 med ny innredning med laminerte fronter og skrog, laminerte benkeplater og laminerte plater over kjøkkenbenk med mykfuge. Oppvaskkum i metall. Integrerte hvitevarer: induksjonstopp, stekeovn, oppvaskmaskin og kjøl/frys. Ventilator med avkast via yttervegg. Kjøkkenet er åpent mot stuen og har god arbeidsplass langs tre vegger. Bad 1: Begge bad ble oppgradert i 2022 med membran, tettesjikt og nytt sanitærutstyr. Bad 1 har flislagte gulv og vegger, trepanel i himlingen og elektrisk gulvvarme. Sanitærutstyret består av servant i innredning, gulvmontert WC og dusj med dusjvegger. Mekanisk avtrekk gjennom yttervegg. Bad 2: Bad 2 har samme standard som bad 1, oppgradert i 2022. Flislagte gulv og vegger, trepanel i himlingen og elektrisk gulvvarme. Servant i innredning, gulvmontert WC og dusj med dusjvegger. Mekanisk avtrekk gjennom yttervegg. Soverom 1. etasje: Firere soverom ligger i 1. etasje. To av rommene har plass til dobbeltseng og er utformet med panelkledde vegger og tregulv, typisk for hyttas opprinnelige del. To soverom er kompakte og egner seg godt til køyesenger, noe de også er innredet med. Alle soverom har vinduer med naturlig lys. Loft: Fra stuen leder et åpent trappeløp opp til loftet, som er innredet med stue og soverom. Takhøyden er under 1,9 meter over hele loftarealet, og loftet teller ikke som måleverdig bruksareal. Vinduer ved hemsen tilfredsstiller ikke krav til rømningsvinduer. Loftet fungerer som ekstra overnattingskapasitet, men begrensningene i takhøyde og rømning bør vektlegges. Terrasse: Terrassen på 96 m² er orientert mot sør og vest og er delvis overbygget. Gulvet er av impregnerte terrassebord. Den overbyggede svalgangen mot sør leder til inngangspartiet. Adkomst til terrassen skjer via 2-fløyet terrassedør og skyveterrassedør. Rekkverket er målt til 0,86 m, noe som er under gjeldende krav, og overflatebehandlingen har slitasje og avflassing, vedlikeholdsbehov må påregnes. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg og parkett i stue og soverom. Naturstein (skifer) i entré og deler av stue (tilbyggsdelen). Fliser på bad. Vegger: Malte plater, MDF og malt panel. Fliser på bad. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. Trepanel på bad. Overflater og behandlinger hovedsakelig fra 2011 eller nyere. Lagring: Garderobe/tørkerom i 1. etasje. Innvendig bod i 1. etasje. Utvendig bod på 3 m² med laminert ytterdør, her er sikringsskap med jordfeilautomater og sentralenhet for sentralstøvsuger plassert. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 24.06.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1995 med et tilbygg fra 1998. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående ukantet kledning, og liggende kledning i gavlspisser. Det er ingen opplysninger om isolering, og fasadene er uten etablert lufting bak kledningen. Grunnmuren er en ringmur på betongsåler, og det er ukjent om den er frostsikret. Etasjeskillere er utført med trebjelkelag, med ukjent isolering. Det er etablert en natursteinsmur mot skrånende terreng langs adkomstveien. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Det er krypkjeller under hele boligen med fundamentering av murvanger og pilarpunkter. Tak: Taket har tekking med shingel fra byggeår, med et undertak av bordtak. Det er en saltakkonstruksjon med kaldtloft og prefabrikkerte taksperrer. Deler av taket er utført som sperretakskonstruksjon med åpne skråhimlinger. Renner og nedløp er i metall fra byggeåret. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med pusset og malte pipevanger og brannmurer. Pipeløpet over tak er helbeslått og har regnskjerm/toppdeksel. Sotluke er plassert på kjøkkenet. Skorsteinen er tilknyttet en vedovn og en elementpeis i stuen. Vinduer: Koblede vinduer med enkelt glass i innerste og ytterste ramme. Vinduene er sidehengslet og utadslående, med kitting ved ytterste ramme og vannbrett. Dører: Ytterdør med glassfelt og ytterdør til utvendig bod er laminerte. Det er en 2-fløyet terrassedør med glassfelt og en skyveterrassedør med isolerglass. Innvendige dører er heltre dørblad fra byggeår. Trapper/adkomst: Utvendige tretrapper til inngangsparti og terrasseplatting. Innvendig er det et åpent trappeløp til innredet hems med åpne opptrinn uten avstandslekt. Trappeløpet er uten rekkverk/håndløper, men avsatsen ved hemsen har rekkverk og håndløper. Balkong/terrasse: Dels overbygget terrasseplatting på 96 m² mot sør og vest. Den er fundamentert på Lecablokk som fremstår plassert direkte på terreng, med ukjent fundamentering og frostsikring. Det er synlige oppskolinger under terrassebjelker. Gulvet er av impregnerte terrassebord og rekkverket er beiset. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-rør og stoppekran i teknisk rom. Forbruksvann er med rør-i-rørsystem og noen åpne kobberinstallasjoner, med fordelerskap plassert på teknisk rom. Røropplegg er fra 1995. Avløpsrør i krypkjeller er av PVC og PP-plast. Det er ukjent vedrørende stakeluke og kloakklufting. Varmtvannsberederen er fra 2021, på ca. 200 liter, plassert på teknisk rom med sluk. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Begge baderom har mekanisk avtrekk gjennom yttervegg og tilluft via åpning i dørbladet. Kjøkkenet har ventilator med avkast via yttervegg, men en annen del av rapporten beskriver avkast til over tak. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisk gulvvarme på baderom og i entré, samt en vedovn og en elementpeis i stuen. En sentralstøvsuger er installert, med sentralenhet plassert i utvendig bod. Bod utvendig: Utvendig bod med laminert ytterdør. Sentralenhet for sentralstøvsuger er plassert i boden. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i bod. Kurser er merket. 230V anlegg med ukjent størrelse på hovedsikringer. Måler plassert i utvendig skap. Skjult ledningsnett. Elektrisk gulvvarme på baderom og i entre. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1995 Elektrisk anlegg fra byggeåret. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Ingen opplysninger om installasjoner etter byggeår. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Elanlegget preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. Utette skjøter renner mot vest. Takflater uten snøfangere mot gangsoner, tekking med ru overflate. Takvinkel angitt til 34 grader. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder som overstiger normal middels levetid. Utette skjøter i takrennene kan føre til avrenning av vann på fasader, grunnmur og terreng nært bygningen, noe som øker risikoen for fuktskader. Manglende snøfangere over gangsoner kan medføre risiko for nedfall av snø og is fra takflatene, med fare for personskader og materielle skader. Med takvinkel brattere enn 27 grader er det påkrevet med snøfangere. Etablering av snøfangere må etableres der takflater vender mot områder med ferdsel grunnet risikoen for skader ved snøras. Det anbefales å utbedre utette skjøter i takrennene og gjennomføre kontroll av beslag, renner og nedløp med tanke på slitasje og funksjon. Behov for reparasjon eller utskifting må påregnes. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Brannsikring mot gulv under sotluke mangler. Sotluken er plassert nærmere enn 300 mm fra brennbart materiale. Det er ukjent om det er montert sotlukestein. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør monteres ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke, og avstanden til brennbart materiale må økes til minimum 300 mm for å redusere risikoen for brann ved eventuell sotbrann. Dersom sotluken ikke kan flyttes, bør det vurderes å montere sotlukestein for å sikre tilstrekkelig brannsikring. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for antennelse av brennbart materiale og dermed økt brannrisiko. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er avvik: Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for papp-, shingel- eller folietekking ca. 25 år. Det er registrert mose- og algevekst på deler av takflatene. Videre er det observert begynnende råteskader nederst på enkelte vindskier. Forholdene er tegn på normal aldring og værpåvirkning, og kan over tid bidra til økt fuktbelastning og videre nedbrytning av materialene. Det er registrert nedglidning av takpapp ved vinkelutstikk mot sørvest. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tiltak: Taktekningen har nådd eller passert forventet levetid, noe som gir økt risiko for svekket tetthet, lekkasjer og følgeskader i underliggende konstruksjoner. Mose- og algevekst bør fjernes for å redusere fuktbelastning og forlenge takets levetid. Nedglidning av takpapp ved vinkelutstikk mot sørvest bør utbedres for å sikre tilfredsstillende avrenning og tetthet. Råteskadede deler av vindskiene bør repareres eller skiftes ut for å hindre videre nedbrytning. På grunn av tekkingens alder og registrerte avvik må det påregnes behov for omtekking og utskifting av taktekningen i nærmeste fremtid. Tiltak bør vurderes i sammenheng med takets samlede tilstand og bygningens alder for å unngå fremtidige skader og økte vedlikeholdskostnader. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er avvik: Ytterveggene er kledd med trekledning. Det er observert enkelte kledningsbord med endeoppsprekking. Overflatebehandlingen fremstår med noe avflassing og oppsprekking. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger males med intervaller på 6–12 år, dekkbeises med intervaller på 4–8 år og beises med intervaller på 2–6 år. Ved jevnlig vedlikehold oppgis normal forventet levetid til om lag 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tiltak: Endeoppsprekking i kledningsbord og slitt overflatebehandling med avflassing og oppsprekking gir økt eksponering av treverket for vær- og fuktpåkjenninger. Over tid kan dette føre til økt fuktopptak, videre nedbrytning av materialene og redusert levetid på kledningen. Det anbefales å utføre nødvendig vedlikehold av overflatene, herunder rengjøring, skraping av løs maling eller beis og påføring av ny overflatebehandling. Kledningsbord med omfattende oppsprekking eller skader bør repareres eller skiftes ut ved behov for å opprettholde konstruksjonens funksjon og bestandighet. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det er avvik: Det er registrert fuktmerker i skråhimlingen på den utvendige boden. Ved befaringen ble det ikke påvist forhøyede fuktverdier eller tegn til aktiv fuktpåvirkning. Videre er det registrert en åpning mellom takutstikket og den lavere takflaten i vinkelbygget. Åpningen fremstår uten tilstrekkelig sikring mot inntrenging av fugler, insekter og annet skadedyr. Det anbefales å etablere insektsnetting eller annen egnet tetting i området. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon, om mulig. Andre tiltak: Tiltak: Fuktmerkene i skråhimlingen viser at konstruksjonen har vært utsatt for fuktpåvirkning. Forholdet bør holdes under oppsikt og undersøkes nærmere dersom det oppstår nye fuktmerker eller tegn til lekkasje, for å unngå utvikling av råte, sopp eller andre fuktskader. Åpningen mellom takutstikket og den lavere takflaten kan gi adgang for fugler, insekter og annet skadedyr. Det anbefales å montere insektsnetting eller annen egnet tetting for å hindre inntrenging, slik at man unngår skader på konstruksjonen og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduene. I henhold til Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe av sin tettefunksjon. Enkelte vinduer har følgeskader etter kondens, og det er fuktmerker etter kondens på flere vinduer. Det er generelt behov for vedlikehold. Tiltak: Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Vinduene har oppnådd en høy alder, og mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Svekkede tettelister og aldersrelatert slitasje kan medføre økt luftlekkasje, trekk, varmetap og redusert komfort. Registrerte kondensskader og fuktmerker indikerer at enkelte vinduer har redusert funksjonsevne, og det kan over tid oppstå ytterligere skader på vinduskomponenter og tilstøtende bygningsdeler. Det anbefales å gjennomføre nødvendig vedlikehold, herunder utskifting av tettelister, overflatebehandling og reparasjon av lokale skader. Vinduer med omfattende slitasje, skader eller redusert funksjon bør vurderes skiftet ut. Videre anbefales det å sikre tilstrekkelig ventilasjon og oppvarming for å begrense kondensdannelse og redusere risikoen for fuktskader. - Utvendige dører | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det er registrert tegn til kondensering på enkelte vindusglass. Videre er det påvist utettheter mellom dørblad og karm på enkelte dører. Utvendige dørkarmer fremstår værslitte med oppsprekking i trevirket. Forholdene indikerer aldersrelatert slitasje og behov for vedlikehold. Det må påregnes fortsatt vedlikehold og på sikt utskifting av enkelte komponenter. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Dører må justeres. Det må foretas lokal utbedring. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av værslitte dørkarmer og sprekker i treverket for å hindre videre nedbrytning og fuktskader. Utettheter mellom dørblad og karm bør tettes for å unngå trekk, redusert komfort og økt varmetap. Kondens på vindusglassene bør følges opp, da vedvarende kondens kan føre til fuktpåvirkning og skader på vindusrammer og karmer. På grunn av bygningsdelenes alder må det påregnes løpende vedlikehold og framtidige utskiftninger for å opprettholde funksjon og forhindre ytterligere skader. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er avvik: Overflatebehandlingene har slitasje og avflassing. Rekkverket ved terrassen er målt til 0,86 m, noe som er under kravet på 0,9 m for byggeåret og under dagens krav på 1,0 m. Tiltak: Slitte overflatebehandlinger og avflassing reduserer treverkets beskyttelse mot vær- og fuktpåkjenninger, noe som over tid kan føre til økt nedbrytning og behov for mer omfattende reparasjoner. Rekkverket har en høyde som er lavere enn både kravene som gjaldt ved byggeåret og dagens krav. Dette medfører økt risiko for fallulykker, særlig for barn og personer med nedsatt bevegelighet. Det anbefales å vedlikeholde og fornye overflatebehandlingene for å beskytte konstruksjonene mot videre slitasje. Rekkverket bør oppgraderes til tilfredsstillende høyde og utførelse for å redusere risikoen for personskader og oppnå et bedre sikkerhetsnivå. - Utvendige trapper | Det er avvik: Trapp og rekkverk har behov for vedlikehold. Rekkverk og håndløpere mangler. Det er åpne opptrinn, og avstanden mellom rekkverkspilene overstiger 10 cm, noe som ikke er i henhold til dagens forskrifter. Tiltak: Manglende vedlikehold kan føre til ytterligere slitasje og redusert levetid på trapp og tilhørende konstruksjoner. Fravær av rekkverk og håndløpere, åpne opptrinn samt for store åpninger mellom rekkverkspilene medfører økt risiko for fall- og personskader. Det anbefales å utføre nødvendig vedlikehold av trappen. Videre bør det etableres rekkverk og håndløpere, og rekkverket bør utformes slik at åpninger og utforming gir et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Tiltakene vil redusere risikoen for ulykker og forbedre trappens funksjon og sikkerhet ved bruk. - Overflater | Det er avvik: Enkelte områder har knirk i tregulv. Gulvoverflater viser noe bruksslitasje. Tiltak: Det er registrert lokal knirk i tregulvet. Forholdet er vanlig i trekonstruksjoner og vurderes å ha begrenset betydning. Utbedring kan utføres ved behov. Bruksslitasje på gulvoverflatene er normalt ut fra alder og bruk. Vedlikehold eller fornyelse av overflatene må påregnes som en del av normalt vedlikehold. - Innvendige trapper | Det er avvik: Rekkverkshøydene er noe lave, målt til 0,8 m, mens gjeldende krav er 0,9 m. Tiltak: Trapp uten rekkverk/håndløper utgjør en sikkerhetsrisiko, og det anbefales at rekkverk og håndløper monteres. Rekkverkshøyden bør økes til minimum 0,9 m for å tilfredsstille dagens krav og redusere risikoen for fallskader. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører har behov for justering for å fungere tilfredsstillende. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Dører som ikke fungerer tilfredsstillende bør justeres for å sikre normal bruk og forhindre økt slitasje eller skade på dør og karm. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Ikke påvist kloakklufting. Stakemulighet for avløpsanlegget kunne ikke påvises, evt staking fra sluk. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Manglende påvist kloakklufting kan medføre redusert funksjon i avløpsanlegget, risiko for undertrykk i rørsystemet, dårlig avrenning og luktproblemer. Når stakemulighet ikke kan påvises, blir vedlikehold og rensing av avløpsanlegget mer krevende ved eventuelle tilstoppinger. Avløpsrørene er utført i plast, som normalt har en forventet levetid på om lag 50 år under normale driftsforhold. Gjenværende levetid vil avhenge av alder, utførelse og belastning. Det anbefales å få avklart om avløpsanlegget har tilfredsstillende lufting og tilgjengelig stakemulighet. Etablering av lufting og stakepunkt bør vurderes ved ombygging eller oppgradering av anlegget. Regelmessig vedlikehold og kontroll av avløpssystemet anbefales for å redusere risikoen for driftsproblemer. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Grunnmur og fundamenter | Det er avvik: Konstruksjonens oppbygging under terreng kunne ikke kontrolleres ved befaring. Det er derfor ikke verifisert om fundamentene er frostsikret eller om fundamenteringen tilfredsstiller dagens anbefalte utførelse. Eldre fundamentløsninger er ofte utført uten den frostsikringen som er vanlig etter dagens standard. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Tiltak: Manglende eller utilstrekkelig frostsikring kan over tid medføre telehiv og bevegelser i grunnen, som igjen kan føre til setninger, skjevheter eller sprekkdannelser i bygningskonstruksjonen. Siden fundamenteringen er skjult under terreng og ikke er kontrollert, kan det ikke tas stilling til om forholdet utgjør en faktisk risiko for bygningen. Forholdet bør følges opp dersom det oppdages tegn til bevegelser, setninger eller sprekkdannelser i konstruksjonen, for å unngå fremtidige skader. Eventuelle undersøkelser av fundamentering og frostsikring vil kreve inngrep i terreng eller konstruksjon. - Terrengforhold | Det er avvik: Terrenget er tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Det mangler tilstrekkelig fall fra grunnmur, da terrenget skal ha minst 2 cm fall per meter og minst 3,0 meter ut fra grunnmuren. Tiltak: Det bør etableres tilstrekkelig fall fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3,0 meter ut fra grunnmuren, for å sikre at overflatevann ledes bort fra bygningen. Manglende fall øker risikoen for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 31 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det bør også fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, herunder offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand for vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller svekkelser, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende vurdering og dokumentasjon er økt risiko for uforutsette skader, lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan medføre kostbare reparasjoner. - Bad: Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Ved visuell inspeksjon kunne det ikke påvises smøremembran eller slukmansjett ved sluket. Tettesjiktets utførelse og tilslutning til sluket lot seg ikke verifisere uten inngrep i konstruksjonen. Badet er fra 1995 og har oppnådd en alder hvor det må forventes økt risiko for svekkelser i fuktsikringen. Forholdet medfører usikkerhet knyttet til tettesjiktets funksjon og sluktilkobling. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Manglende mulighet for å verifisere tettesjiktets tilslutning til sluket medfører usikkerhet knyttet til våtrommets fuktsikring. Med bakgrunn i badets alder må det påregnes økt risiko for aldersrelaterte svekkelser i tettesjiktet. Tilstanden bør følges opp gjennom jevnlig kontroll, og oppgradering av våtrommet må påregnes på sikt som følge av alder og forventet levetid. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikker utførelse er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Bad: Sanitærutstyr og innredning | Det er avvik: Sanitærutstyret består av gulvmontert WC, servant i innredning og dusjhjørne med glassdører. Utstyret er fra ca. 1995 og har oppnådd høy alder, med begrenset gjenværende forventet levetid. Utskifting bør påregnes som en del av normalt vedlikehold. Tiltak: Sanitærutstyr med høy alder har økt risiko for slitasje, funksjonssvikt og lekkasjer. Tilstanden bør følges opp ved jevnlig kontroll, og utskifting må påregnes ved behov eller som en del av fremtidig oppgradering av våtrommet. - Bad: Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Dørbladet er utført med et mindre tilluftshull som gir begrenset luftgjennomstrømning mellom rommene. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Begrenset lufttilførsel kan redusere luftutskiftningen mellom rommene, noe som kan føre til dårligere inneklima og økt risiko for fuktskader. Det bør vurderes å etablere større ventilasjonsåpning eller annen egnet løsning for tilluft, for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risikoen for skader på våtrommet. - Bad 2: Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Ved visuell inspeksjon kunne det ikke påvises smøremembran eller slukmansjett ved sluket. Tettesjiktets utførelse og tilslutning til sluket lot seg ikke verifisere uten inngrep i konstruksjonen. Badet er fra 1995 og har oppnådd en alder hvor det må forventes økt risiko for svekkelser i fuktsikringen. Forholdet medfører usikkerhet knyttet til tettesjiktets funksjon og sluktilkobling. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Manglende mulighet for å verifisere tettesjiktets tilslutning til sluket medfører usikkerhet knyttet til våtrommets fuktsikring. Med bakgrunn i badets alder må det påregnes økt risiko for aldersrelaterte svekkelser i tettesjiktet. Tilstanden bør følges opp gjennom jevnlig kontroll, og oppgradering av våtrommet må påregnes på sikt som følge av alder og forventet levetid. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikker utførelse er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Bad 2: Sanitærutstyr og innredning | Det er avvik: Sanitærutstyret består av gulvmontert WC, servant i innredning og dusjhjørne med glassdører. Utstyret er fra ca. 1995 og har oppnådd høy alder, med begrenset gjenværende forventet levetid. Utskifting bør påregnes som en del av normalt vedlikehold. Tiltak: Sanitærutstyr med høy alder har økt risiko for slitasje, funksjonssvikt og lekkasjer. Tilstanden bør følges opp ved jevnlig kontroll, og utskifting må påregnes ved behov eller som en del av fremtidig oppgradering av våtrommet. - Bad 2: Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Dørbladet er utført med et mindre tilluftshull som gir begrenset luftgjennomstrømning mellom rommene. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Begrenset lufttilførsel kan redusere luftutskiftningen mellom rommene, noe som kan føre til dårligere inneklima og økt risiko for fuktskader. Det bør vurderes å etablere større ventilasjonsåpning eller annen egnet løsning for tilluft, for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risikoen for skader på våtrommet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten åpning/inspeksjonsluke. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er avvik i rømningsveier. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Rekkverket er for lavt i forhold til kravene for byggeåret (minimum 0,9 m). Vinduer ved hemsen tilfredsstiller ikke forskriftskrav til rømningsvinduer. Et godkjent rømningsvindu må ha en minimumsåpning på 0,5 m bredde og 0,6 m høyde, der summen av bredde + høyde er minst 1,5 meter. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Rekkverket på innvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Åpninger i rekkverk for utvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Rekkverket bør heves til minimum 0,9 m for å redusere risiko for fallskader. Det bør monteres rekkverk på terrasse og utvendig trapp, samt håndløper der dette mangler, for å redusere risiko for fallulykker. Vinduer ved hemsen bør skiftes ut eller utbedres slik at de tilfredsstiller kravene til rømningsvindu, for å sikre forsvarlig rømningsvei ved brann eller annen nødsituasjon og redusere risiko for personskade. Avvik i rømningsveier bør utbedres for å sikre trygg evakuering ved brann eller andre nødsituasjoner. Radonmålinger bør utføres, og eventuelle nødvendige tiltak iverksettes dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Krav om radonmålinger forbundet med utleievirksomhet. Det bør gjennomføres en kontroll og utbedringer av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se under elektrisk anlegg for øvrige utbedringer. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Det er elektrisk gulvvarme på begge baderom og i entré. I stuen er det en elementpeis utført med omramming av steinmaterialer tilknyttet en innvendig ett-løps elementpipe. Brannforebygging og sotningsvesen har registrert et avvik ved tilsyn: Det er påvist avvik knyttet til adkomst for røykløp (Leca elementpipe). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Det betales årlig avgift for vei og snørydding til Trysilfjell Utmarkslag SA. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Vannforsyning er fra privat, felles vannverk for hytteområdet. Avgift for vann leveres og faktureres via Trysilfjell Utmarkslag SA. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Boligen selges uten boligselgerforsikring, fordi vilkårene for å kjøpe slik forsikring ikke er oppfylt for denne eiendommen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsprognose for 2026: - Vann: kr 7 250,75 - Avløp: kr 16 975,15 - Renovasjon: kr 3 679,- - Eiendomsskatt: kr 10 767,- Totalt: kr 38 671,90 Vann og renovasjon faktureres av Trysilfjell Utmarkslag. Avløp og eiendomsskatt faktureres av Trysil kommune. Feiegebyr er ikke inkludert i oversikten, da beløp for dette ikke er oppgitt i dokumentasjonen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2021: - Kjøkken i første etasje oppgradert med ny innredning, laminerte benkeplater, integrerte hvitevarer og ventilator. - Ny varmtvannsbereder på ca. 200 liter installert på teknisk rom. 1998: - Tilbygg på fritidsboligen. Ukjent årstall: - Badstue ombygget til teknisk rom tilknyttet bad. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2022: - Oppgradering av to bad med membran, tettesjikt og sluk utført av faglært. - Arbeid på det elektriske anlegget utført av faglært i forbindelse med oppgradering av kjøkken og bad.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en enhet som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Ved kartsider fra NGU er det angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 27 904,90
• Eiendomsskatt: kr 8 766