Pilgrimsveien 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 251 m²
BRA-i: 190 m²
BRA-e: 61 m²
TBA: 52 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i dobbelgarasje tilbygget boligen, samt i carport og på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 933 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 4 253,9 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. T omten er relativt flat ved boligens østre fasade, og skrånende med lavere terreng mot vest. Uteområdet er opparbeidet med gruset gårdsplass, plen, noe beplantning og tråkkheller ved inngangspartiet. Langs husets vestre fasade ble det nylig planert og tilført masser i forbindelse med utskifting av avløpsanlegget i 2025. Det er en eldre forstøtningsmur ved tomtens nordvestre hjørne og en forstøtningsmur ved det sydøstre hjørnet. Det er opplyst om en pågående prosess med overskjøting av naboeiendommen gnr. 43, bnr. 59 (548,4 m²), som skal tilknyttes denne eiendommen og omfattes av salget. Eiendommen er ikke oppmålt i nyere tid, og grensene er dels basert på frihåndstegning med lav nøyaktighet. Kjøper oppfordres til å gjøre seg kjent med eiendommens grenser, og bærer risikoen for eventuelle avvik.

Byggeår

1951

Innhold

Enebolig over 1,5 etasjer med kjeller som består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue/spisestue, stue, kjøkken, soverom og kontor. 2. etasje: To loftstuer, bad/vaskerom og to soverom. I tillegg har boligen to boder med intern adkomst i kjeller, og en bod med utvendig adkomst. Terrasse på 52m². Eiendommen har en integrert dobbelgarasje på 40m² og en carport. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.     1. og 2. etasje er delvis innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig med en fleksibel planløsning fordelt over halvannet plan og kjeller. Boligen ble opprinnelig bygget i 1951 og betydelig påbygget og ombygget i 1979. Deler av boligen er nylig oppgradert, blant annet med nytt avløpsanlegg i 2025, men eiendommen har et generelt behov for vedlikehold og modernisering. En stor, vestvendt terrasse utvider boarealet i sommerhalvåret. Inngangspartiet er et vindfang som leder videre inn i en gang. Herfra er det tilgang til kjøkken, stue og trapperommet som forbinder etasjene. Kjøkkenet har en praktisk innredning med en blanding av nytt og eldre. Underskap, benkeplate og ventilator er fra 2025, mens overskapene er fra 1979/1980. Det er laminerte fronter og skrog, og oppvaskumkum i metall. Lyse fliser på veggflatene over kjøkkenbenker. Det er opplegg for oppvaskmaskin og plass til frittstående hvitevarer i innredningen. Ventilator med avkast via yttervegg montert over komfyrplassen. Boligen har to stuer i første etasje. Den ene sonen fungerer som en kombinert stue og spisestue, med plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet er lysmalt og romslig med en nyere peisovn og en luft-til-luft-varmepumpe fra 2018 sørger for oppvarming. Fra denne stuen er det dels åpen tilgang til den andre stuedelen. Den søndre stuen har store vindusflater og en dobbel terrassedør fra 2016 som gir direkte utgang til den store terrassen. Rommet er romslig med malte vegger og store vinduer som slipper inn godt med dagslys. Den vestvendte terrassen på 52 m² har adkomst fra både stue og gang. En del av arealet er takoverbygget, noe som gir ly for vær og vind. Terrassen har vedlikeholdsbehov. Første etasje inneholder to rom som i dag er innredet som soverom. Ett rom er ikke godkjent til varig opphold og kan derfor ikke benyttes som soverom. Det andre rommet er opprinnelig et kontor iflg. byggetegning. En intern trapp fører opp til andre etasje. Her finner man to loftstuer som kan fungere som ekstra oppholdsrom, kontor eller lekeareal. Etasjen inneholder også to soverom og et bad/vaskerom. Skråtak gir rommene karakter, men begrenser møbleringsmulighetene noe. De to soverommene i andre etasje er plassert i hver sin ende av etasjen. Rommene er romslige med skråhimling. Ett soverom har plassbygde garderobeskap, og panelovn montert på veggen som varmekilde. Det andre rommet har panelovn montert på veggen. Badet i andre etasje er fra 1979/1980 og må totalrenoveres. Badet har klikkvinyl på gulvet som er lagt rett på gulvbelegg med oppbrett. Veggene har respatex baderomsplater, og panel i himling. Rommet er i dag utstyrt med servant i skapinnredning, vegghengt skap og speil, gulvmontert toalett, dusjkabinett og har opplegg for vaskemaskin. Det er mekanisk avtrekk på yttervegg. Boligen har flere kjellerrom. En del har intern adkomst via en bratt trapp og inneholder boder og tekniske installasjoner som trykktank og varmtvannsbereder. En annen del har kun utvendig adkomst. Kjelleren har fuktskader og er primært egnet for lagring. Overflater: Gulv: Laminat og klikkvinyl av blandet alder. Det er betydelig slitasje og skader på gulv i stue/spisestue. Vegger: Malt panel. De fleste overflater er behandlet i 2025. Himling: Malt panel. De fleste overflater er behandlet i 2025. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.04.2026. Bygning: Enebolig over 1½ etasje med kjeller, opprinnelig bygget i 1951. Bygget har yttervegger i bindingsverk. I 1979 ble det utført tilbygg mot nord og sør, samt en ombygging og oppgradering av den eldre delen av boligen. Den utvendige stående kledningen er fra 1979, og det er ikke etablert lufting bak kledningsbordene. Etasjeskillere mot kjeller, krypkjeller og 2. etasje er utført med trebjelkelag. Gulvet i hovedkjelleren er av betong, mens det er jordgulv i grovkjelleren under dobbelgarasjen og i krypkjelleren. Kjellerrommene har vegger av pusset mur/betong. Det er en krypkjeller under det søndre tilbygget, i tillegg til flere utilgjengelige krypkjellere. De synlige grunnmurene er i ubehandlet/pusset betong. Byggegrunnen består av sams masser med morenemasser og fjell. Det er en eldre forstøtningsmur ved tomtens nord-vestre hjørne, og en ved tomtens syd-østre hjørne. Bygget er jevnlig vedlikeholdt. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med bølgeblikk eller korrugerte stålplater, opplyst å være fra 1979/1980. Undertaket er utført med bordtak fra forskjellige byggeår, og øvre del av taket er uten undertak. Taktekkingen over carporten er fra 2025. Takkonstruksjonen er et saltak med kaldtloft/haneloft. Renner og nedløp er av blandet alder, i plast og stål. Det er montert takstige til pipe, og pipen er helbeslått over tak. Takflatene har ikke snøfangere. Takrennen på carporten fra 2025 har ikke nedløp. Pipe/Ildsted: Det er en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, helbeslått over tak, med en nyere peisovn tilknyttet i stuen. I tillegg er det en Leca elementpipe i søndre stue fra 1979 som aldri har vært ført over tak og ikke har vært i bruk. Vinduer: Vinduene i 1. og 2. etasje har isolerglass og er hovedsakelig fra 1979, men enkelte er fra 2017 og 2018. Kjelleren har varevindu som fremstår å være fra det opprinnelige byggeåret. Dører: Dørene er av blandet alder. Hovedytterdøren er en Teak-dør fra 1979. En terrassedør fra gangen og en dør til kjelleren er også fra 1979. En dobbel terrassedør fra søndre stue er fra 2016. De innvendige dørene er fra byggeåret. Trapper/adkomst: Det er en innvendig tretrapp mellom etasjene. Til kjelleren er det en bratt, plassbygd tretrapp. Utvendig er det tretrapper til terrassen og en terrengtrapp i betong. Balkong/terrasse: Vestvendt terrasse på ca. 52m² ved 1. etasje, bygget i 1979. Den er fundamentert på støpte pilarer og tresøyler. Gulvet har impregnerte terrassebord. Omtrent 9m² av arealet er takoverbygget. VVS-installasjoner: Eiendommen har privat vann fra egen brønn fra 1979, med inntak av PE-plast til en trykktank i kjelleren. De vannførende rørene er i hovedsak av kobber. Det private avløpsanlegget er et Biovac minirenseanlegg fra 2025, med avløpsrør av PVC-plast. De interne avløpsrørene til bad og kjøkken ser ut til å være fra 1979/1980. Varmtvannsberederen er fra 2012, på ca. 200 liter og er plassert i kjelleren. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmene. I tillegg er det mekanisk ventilasjon på kjøkken og bad. Kjøkkenventilatoren er fra 2025. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med en luft/luft-varmepumpe installert i 2018, samt en elektrisk panelovn på badet. Elektrisk anlegg: Inntak via luftstrekk. Sikringsskap og inntak plassert i gang 2.etasje Skap med inntaksikringer av porselen. Sikringsskap med digital måler og porselensikringer. Enkelte nyere automatsikringer og jordfeilbryter. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. I hovedsak med åpent ledningsnett fra byggeår. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1951 Anlegget er hovedsakelig fra 1979/1980 ifm. tilbygg og ombygging av opprinnelig bolig. Enkelte eldre installasjoner i kjeller fremstår å være fra opprinnelig byggeår. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Jordet stikk til luft/luft varmepumpe montert på kurs med ujordede stikk i stue. Ingen opplysninger fremlagt om installasjoner etter 1979/1980. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Kombinasjon av jordede/ujordede kontakter på samme kurs er ikke tillatt. Luft/luft varmepumpe anbefales på egen kurs. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er store deformasjoner i renner og nedløp. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Nedløp ved boligens nord-vestre hjørne hadde på befaringstidspunktet falt ned. Takrenner langs boligens østre fasade har relativt store deformasjoner. Det er ikke benyttet forkantbeslag i overgang tak/takrenne. Takflater uten snøfangere mot gangsoner. Takrenne fra 2025 ved carport mangler nedløp. Nye renner og nedløp må monteres. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Det bør foretas full utskifting eller omfattende utbedring av beslag, renner og nedløp for å sikre tilfredsstillende funksjon og hindre vannskader på bygningen. Snøfangere må monteres på takflater mot gangsoner for å ivareta sikkerhet mot snøras og oppfylle krav fra byggemeldingstidspunktet for tilbygg. Manglende eller deformerte renner og nedløp øker risikoen for fukt- og vannskader på fasade, grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. Utskifting av takrenner og etablering av snøfangere må sees i sammenheng med taktekking. - Utvendige trapper - terrengtrapp | Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Trappen har omfattende skader, skjevheter og vedlikeholdsbehov. De påviste skader må utbedres. Trappen bør rettes opp eller byttes ut, og nødvendige reparasjoner må utføres for å utbedre skader og skjevheter. Manglende utbedring kan føre til økt risiko for fallskader, ytterligere forringelse av konstruksjonen og potensielle HMS-avvik. - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Gulvoverflater stue/spisestue 1.etasje med betydelig slitasje og skader. Gulv soverom 2.etasje med noe oppsprekking og slitasje. Overflater må utbedres eller skiftes. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. Kostnadsestimat for nøktern utbedring av overflater gulv soverom 2.etasje og stue/kjøkken 1.etasje. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Høydeavviksmålinger med avviksregistrering over normale avvik med registrerte avvik ved 1.etajse i stue/spisestue med avvik fra 10mm til rett over 50 mm, søndre stue med avvik inntil 25 mm, soverom nord-øst med avvik inntil 20 mm gjennom rommet, soverom nord-vest med avvik inntil 40 mm, og gang utenfor soverom med avvik inntil 25 mm. Ved 2.etasje registrete avvik ved begge soverom og mellomgang/loftstue med avvik inntil 30 mm. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Oppretting av høydeforskjellene innebærer normalt omfattende arbeider, som ofte ikke er økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i eldre boliger. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan slike tiltak vurderes. Konsekvensen av å ikke utbedre høydeforskjellene er økt risiko for skjevheter, redusert bokomfort og eventuelle følgeskader på bygningsdeler over tid. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Tre-reoler i kjeller med omfattende råteskader. Trappevanger og understøttelse til trapp avsluttet direkte på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre årsakene til fukt- og råteskadene, samt fjerne og erstatte skadet treverk. Videre bør det vurderes å forbedre drenering og fuktsikring rundt kjeller for å redusere fuktinntrengning i mur og gulv. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre utvikling av fukt- og råteskader, som kan føre til svekket bæreevne, dårlig inneklima og økte vedlikeholdskostnader. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagkyndig samt riving/fjerning av organisk materiale i kjeller. Kostnader for evt ytterligere riving av organisk materiale er ikke medtatt. - Bad/vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Skjulte konstruksjoner slik som tettesjikt (gulvbelegg) under klikkvinyl har passert anbefalt brukstid og det må påregnes full renovering av badet innen kort tid. Sluket på badet er plassert i bakre del av dusjkabinett og har begrenset tilgang for renhold og vedlikehold. Toalett er ikke tilfredsstillende festet. Det er påvist lite fall på gulvet, områder med motfall vekk fra sluk. Vindu er plassert innenfor definert våtsone ved dusjkabinett. Manglende fuging bak servant. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales full renovering av badet, inkludert utskifting av tettesjikt/membran, utbedring av fallforhold på gulvet, sikring av toalett, samt etablering av tilfredsstillende fuging bak servant og vurdering av vinduets plassering i våtsone. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for fuktskader, lekkasjer, og følgeskader på bygningskonstruksjonen, samt redusert levetid og funksjonalitet for våtrommet. Manglende dokumentasjon og alder på skjulte konstruksjoner gir usikkerhet om utførelsens kvalitet og øker risikoen for skjulte feil. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Manglende kantlist ved avslutning av knotteplast. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Der knotteplast er synlig er denne montert feil vei. Grunnet manglende adkomst til krypkjeller under midtre og nordre del av bolig er det stor usikkerhet rundt fuktbelastning. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Det bør etableres korrekt avslutning med kantlist på knotteplast, og knotteplasten bør monteres riktig vei for å sikre effektiv fuktsikring. Det anbefales å utbedre eller skifte ut eksisterende dreneringssystem og utvendig fuktsikring, da dagens løsning har begrenset eller ingen effekt. Dette vil redusere risikoen for videre fuktinntrengning, muggvekst, skader på konstruksjonen og forringelse av inneklimaet. Videre bør det gjennomføres nærmere undersøkelser i utilgjengelige områder, spesielt under midtre og nordre del av boligen, for å avdekke eventuelle skjulte fuktproblemer. Manglende tiltak kan føre til økte skader og kostnader over tid. Kostnadsestimat for redrenering rundt hele boligen og etablering av adkomst til utilgjengelige krypkjellere. - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Forstøtningsmuren fremstår i dårlig tilstand og med lav nytteverdi. Forstøtningsmuren må rives og ny mur bygges. De påviste skader må utbedres. Forstøtningsmuren bør rives og evt ny mur bygges for å sikre stabilitet og funksjon. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det risiko for ytterligere forverring, redusert sikkerhet og mulige skader på omkringliggende terreng eller eiendom. Kostnadsestimat for kontroll av fagkyndig. - Forstøtningsmurer - 1 | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er påvist større sprekker i muren. Påviste skader må utbedres. Forstøtningsmuren må utbedres eller eventuelt rives og bygges opp på nytt for å hindre videre forvitring og fare for utrasing. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan dette medføre økt risiko for setningsskader, utrasing og fare for personer og eiendom i nærheten. Kostnadsestimat for kontroll av fagkyndig. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Stor usikkerhet i hvilken grad tekkingen er utført med tilfredsstillende undertak og sekundærtekking. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det bør gjennomføres en grundigere undersøkelse av taket av fagperson under sikre forhold for å avdekke eventuelle skjulte skader og vurdere behov for utbedringer. Manglende eller utilstrekkelig undertak og sekundærtekking øker risikoen for vanninntrenging og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Videre bør det påregnes at taktekking og undertak nærmer seg slutten av forventet levetid, noe som gir økt risiko for lekkasjer og behov for utskiftning på sikt. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Kledning ligger stedvis ned på terreng, eller nært terrengnivå, og er utsatt for fuktskader. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Spredte råteskader er påvist i nedre del av kledning. Enkelte kledningsbord med oppsprekking og lokal slitasje. Lokal utbedring bør foretas for å øke avstanden mellom terreng og bordkledning. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Kledningen må utbedres der det er påvist råteskader og oppsprekking. Bord som ligger for nær terreng bør kuttes eller heves for å sikre tilstrekkelig avstand til bakken. Det bør også etableres bedre lufting bak kledningen for å redusere risiko for fuktskader og ytterligere råteutvikling. Manglende vedlikehold og utilstrekkelig lufting kan føre til økt risiko for fuktopptak, råte og redusert levetid på fasaden. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Fra luke meget begrenset besiktigelse av en liten del av loftet, loftet fremstår i all hovedsak å være gjenbygget uten mulighet for besiktigelse. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Enkelte vepsebol. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger og utilgjengelige konstruksjoner. Lufting/ventilering bør forbedres. Det bør etableres bedre ventilering av takkonstruksjonen for å redusere risikoen for fukt- og råteskader. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Begrenset tilgang og besiktigelse av loftet medfører usikkerhet om tilstanden på konstruksjonen, og det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av hele loftsrommet for å avdekke eventuelle skjulte skader. Behov for tiltak forbundet med veps og evt andre skadedyr. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Opplyst ved egenerklæring at ett soveromsvindu i 2.etasje er punktert, ytterligere punkteringer kan forekomme grunnet vinduenes alder. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Enkelte vinduer med noe justeringsbehov. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens. Utvendige karmer og omramminger på flere vinduer med værslitte karmer og sprekker i treverk. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer må justeres. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Vinduer med punkterte eller sprukne glass bør skiftes ut, enten hele vinduet eller kun glassene, for å unngå varmetap, fuktskader og redusert inneklima. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og justering av vinduer som er vanskelige å åpne/lukke, samt utbedring av sprekker og slitasje i karmene, for å forhindre ytterligere forringelse og sikre funksjonalitet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk, noe som kan medføre behov for utskifting av enkelte vinduer/dører dersom skadene utvikler seg. På grunn av vinduenes alder må det påregnes økt vedlikeholdsbehov og at flere vinduer kan måtte skiftes ut på sikt. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Terrassedør til kjeller med preg av elde/slitasje, vanskelig og åpne/lukke. Ytterdør og enkel terrassedør 1.etasje med noe justeringsbehov. Metallbeslag er ikke montert utvendig under dører. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Dører må justeres. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av dører med betydelig slitasje eller funksjonssvikt for å sikre tilfredsstillende funksjon og redusere varmetap. Justeringsbehov på ytterdør og terrassedør i 1.etasje bør utbedres for å sikre god tetthet og brukervennlighet. Manglende metallbeslag under dører bør monteres for å hindre fuktskader i terskel og omkringliggende konstruksjon. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt varmetap, redusert funksjon, samt risiko for fuktskader og ytterligere forringelse av dørkonstruksjonene. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Konstruksjonene har skjevheter. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter, nordre del av terrasse fremstår å ha en del skjevheter. Enkelte støpte pilarer med skader og blottlagt armeringsjern. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Lokal utbedring må utføres. Overflatebehandling bør fornyes og skadet trevirke utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råte og svekket bæreevne. Fundamenter og pilarer med skader og blottlagt armeringsjern må utbedres for å sikre konstruksjonens stabilitet og forhindre korrosjon. Det bør vurderes tiltak for å forbedre frostisoleringen av fundamentene, da mangelfull isolering kan føre til telehiv og ytterligere skjevheter, noe som kan medføre økte vedlikeholdskostnader og redusert levetid for terrassen. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Brannsikring mot gulv foran sotluke i stue mangler. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør monteres et ildfast underlag foran sotluken i stuen for å sikre tilstrekkelig brannsikring mot gulvet. Manglende brannsikring kan medføre økt risiko for antennelse av brennbart materiale ved utfall av glør eller aske under feiing eller tømming av sotluken. Kostnadsestimat for brannsikring gulv ved sotluke. - Rom Under Terreng - Under dobbelgarasje | Det er manglende fuktsperre på bakken. Begrenset besiktigelse grunnet omfang av innbo/løsøre. Det bør etableres fuktsperre på bakken for å redusere risiko for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagkyndig. Innbo/løsøre må fjernes for fullstendig besiktigelse. - Krypkjeller | Det er manglende fuktsperre på bakken. Det er manglende fuktsperre på bakken. Krypkjelleren har åpen, utildekket, adkomst under terrasse. Fuktsperre på bakken bør etableres. Det bør etableres fuktsperre på bakken for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Tiltak for å hindre tilgang for gnagere bør gjennomføres, da aktivitet fra skadedyr kan føre til skader på isolasjon og konstruksjon over tid. Jevnlig kontroll av krypkjelleren anbefales for å oppdage eventuelle skader tidlig og forhindre videre utvikling. - Innvendige trapper - Kjeller | Trappevanger og understøttelse til trapp avsluttet direkte på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Det bør etableres fuktsperre eller annen egnet beskyttelse mellom trappevanger og betonggulv for å hindre fuktopptrekk og redusere risikoen for fuktskader på treverket. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå råte og svekkelse av trappens bæreevne over tid. - Innvendige dører | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dørvridere med slark. Enkelte dører med justeringsbehov. Dører med slark i vridere bør utbedres eller byttes, og dører med justeringsbehov bør justeres for å sikre god funksjon. Dersom tiltak ikke utføres, vil slitasje og funksjonsproblemer kunne øke, noe som kan føre til redusert brukervennlighet og behov for mer omfattende utbedringer på sikt. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkken uten komfyrvakt og lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjedeteksjon for å redusere risikoen for brann og vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende sikkerhetsutstyr kan medføre økt fare for personskade og følgeskader på bygningskonstruksjonen ved uforutsette hendelser. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør gjennomføres kontroll og eventuell utbedring av irring på kobberrør for å forhindre lekkasjer og vannskader. Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for uoppdagede vannlekkasjer. Videre bør anlegget vurderes av fagkyndig, da deler av røropplegget har passert forventet brukstid, noe som øker risikoen for plutselige skader og driftsavbrudd. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Ikke påvist kloakklufting. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det bør etableres tilfredsstillende kloakklufting for å sikre korrekt funksjon av avløpsanlegget og forhindre luktproblemer og tilbakeslag. Videre bør tilstanden på de eldre avløpsrørene vurderes av fagkyndig, da passert forventet brukstid medfører økt risiko for lekkasjer og driftsproblemer. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder uten tilkoblet ekspansjonskar, ikke krav ved eldre boliger. Bereder plassert i rom uten sluk. Bereder tilkoblet veggstikk. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift for å redusere risiko for varmgang og brann. Videre anbefales det å montere ekspansjonskar for å redusere belastning på rørsystemet, selv om det ikke er et krav for eldre boliger. Berederens plassering i rom uten sluk medfører risiko for vannskader ved eventuell lekkasje, og det bør vurderes tiltak for å sikre mot dette. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Innsiden av grunnmuren har misfarging. Synlig rust ved forskallingsstag. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmuren må tettes. Det bør foretas utbedring av sprekker, riss og avskallinger i grunnmuren for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktinntrengning og konstruksjonssvekkelser. Rust ved forskallingsstag må behandles for å forhindre videre korrosjon, som kan svekke armeringen og dermed grunnmurens bæreevne. Tildekkede eller utilgjengelige partier bør gjøres tilgjengelige for nærmere undersøkelse, da skjulte skader kan medføre økt risiko for uoppdagede konstruksjonssvekkelser og fuktskader. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved deler av synlige grunnmurer ved østre fasade. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmuren. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for vannansamling mot grunnmuren, noe som kan føre til fukt- og vannskader på bygningskonstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Avløpsanlegget er kun 2 år gammelt, men vannforsyningen er 54 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Biovac minirenseanlegg anses å ha en potensiell levetid på 30-40 år, forutsatt riktig installasjon og bruk, jevnlig service, tilgang til reservedeler og uendrede krav fra forurensingsmyndighetene. Vannkvalitet må dokumenteres. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vannkvalitet og utførelse av vann- og avløpsanlegg. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler, spesielt siden mer enn halvparten av forventet brukstid på utvendige vannledninger er passert. Manglende dokumentasjon og høy alder på ledningene medfører økt risiko for lekkasjer, vannskader eller driftsproblemer. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller - Utilgjengelige | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Kryperom uten tilkomst for å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller). Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilgang til utilgjengelige krypkjellere for å muliggjøre inspeksjon og vurdering av tilstanden. Manglende tilgang medfører usikkerhet om eventuelle fukt- og råteskader i bjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til skjulte skader og økte utbedringskostnader over tid. Kostnadsestimat for etablering av tilkomst. Kostnader for ytterligere undersøkelser fortrinnsvis med bistand fra fagmann må påregnes. Jevnlig kontroll av krypkjellere anbefales. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Utvendig betongtrapp mangler håndløper og rekkverk. Utvendig tretrapp ved vestre fasade mangler håndløper. Rekkverket er lavere enn anbefalt og har åpninger over 10cm. Rekkverk ved terrasse er lavere enn anbefalt. Åpning i rekkverk ved forstøtningsmur i søndre ende av tomt bør tettes mot terrasserekkverk. Trapp til kjeller er smalere, og brattere enn anbefalt - uten rekkverk og håndløper. Tilstand på utilgjengelige krypkjeller bær utredes. Ved varmtvannsbereder bør det etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift for å redusere risiko for varmgang og brann. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Eldre forstøtningsmur ved tomtens nord-vestre hjørne er i særdeles dårlig stand. Eiendommen ligger innenfor definert gult støysoneområde i forhold til fylkesvei angitt ved naturbasekart fra Miljødirektoratet og ved støysonekart fra Statens Vegvesen. Det bør gjennomføres radonmålinger. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Åpninger i rekkverk for utvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør monteres håndløper og rekkverk på utvendig betongtrapp for å ivareta sikker ferdsel og redusere risiko for fallulykker. På utvendig tretrapp ved vestre fasade bør det monteres håndløper, og rekkverket bør forhøyes og åpninger reduseres til under 10 cm for å oppfylle dagens sikkerhetskrav og hindre fall, spesielt for barn. Rekkverket ved terrasse bør forhøyes til anbefalt høyde for å redusere risiko for fallulykker. Åpningen i rekkverk ved forstøtningsmur i søndre ende av tomten bør tettes mot terrasserekkverk for å hindre fall fra høyde. Trapp til kjeller bør utbedres med rekkverk og håndløper, samt vurderes for bredde og stigning, for å bedre sikkerheten og redusere risiko for ulykker. Tilstanden på utilgjengelig krypkjeller bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle skjulte skader eller forhold som kan påvirke helse, miljø eller sikkerhet. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. Samsvarserklæringer må fremlegges. Støynivå bør vurderes nærmere, og eventuelle tiltak vurderes, da eiendommen ligger i gul støysone og kan være utsatt for helseskadelig støy. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er en luft/luft varmepumpe plassert i stue/spisestue, installert i 2018. En elektrisk panelovn er installert på bad/vaskerom i 2. etasje. I stuen i 1. etasje er det en nyere peisovn tilknyttet en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret. Det mangler ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke på pipe, og brannsikring mot gulv foran sotluke i stue mangler. Det anbefales å montere et ildfast underlag foran sotluken i stuen for å sikre tilstrekkelig brannsikring mot gulvet. Det er påvist at jordet stikk til luft/luft varmepumpe er montert på kurs med ujordede stikk i stue, noe som ikke er tillatt. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Vannforsyningen er privat fra egen grunnboret brønn. Avløpsanlegget er et privat Biovac minirenseanlegg.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp (slam/septik), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Feiing: kr 448,02 - Slam: kr 2 214,03 Totalt: kr 2 659,05 Prognose for 2026: - Septiktømming: kr 3 041,75 - Feieavgift: kr 539,00 - Renovasjon: kr 4 163,00 Totalt: kr 10 988,75 Renovasjonsgebyr er for tiden kr 0,- grunnet fritak for ubebodd eiendom. Ved overtakelse vil det påløpe et årlig gebyr. Beløpet for renovasjon i prognosen er basert på minste årlige gebyr.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Ny understøttelse under deler av carport. - Ny taktekking over carport. - Nytt avløpsanlegg installert. - Nye overflatebehandlinger i de fleste rom. - Nye gulv i en del rom. - Ny klikkvinyl og gulvlister lagt på bad/vaskerom i 2. etasje. - Nye underskap, benkeplate, ventilator, vask og blandebatteri på kjøkken i 1. etasje. 2022: - Utvendige malerarbeider utført. 2018: - Luft/luft varmepumpe installert i stue/spisestue. 2016: - Dobbel terrassedør med glassfelt fra søndre stue skiftet. 2012: - Varmtvannsbereder på ca. 200 liter installert i kjeller.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 2 659
• Eiendomsskatt: kr 4 776
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.