Jon Sørensens veg 1

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 194 m²
BRA-i: 175 m²
BRA-e: 19 m²
TBA: 42 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

- Frittstående garasje (garasjen har et stort vedlikeholdsetterslep, påkostninger må påregnes om bygningen skal beholdes.) - For øvrig parkering på asfaltert gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 804 m² på festet tomt.

Festet tomt. Hage med plen og beplantninger. Asfaltert innkjørsel og gårdsplass.

Byggeår

1964

Innhold

Enebolig oppført med 1. etasje, 2. etasje og kjeller som inneholder: 1. etasje: Entré, trappegang, stue, kjøkken, kott. Loftsetasje: Gang, 3 soverom, bad, kott. Kjeller: Uinnredet kjellerrom, uinnredet kjellerrom 2, uinnredet kjellerrom 3, uinnredet kjellerrom 4. Eneboligen har en terrasse på 33 m² og en balkong på 9 m². Frittstående garasje på 19 m².

Standard

1. etasje: Entré: Inngangspartiet gir adkomst til en lys entré med plass til yttertøy og sko. Fra entreen leder en trappegang videre til boligens øvrige etasjer. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i delvis åpen løsning mot stuen og har rikelig med skap- og benkeplass. Kjøkkenet ble modernisert i 2017 og er innredet med profilerte fronter, laminert benkeplate og oppvaskkum av stål med ett greps blandebatteri. Det er keramiske fliser mellom over og underskap. Kjøkkenet har integrert stekeovn, mikrobølgeovn, koketopp og oppvaskmaskin. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er påvist at overflater har noe skader, samt fuktskjolder i overflater. Stue: Stuen er romslig og har store vindusflater som gir godt med dagslys. Det er god plass til både spisebord, sofagruppe og mediemøbler. Stuen har en peisovn fra 2019 og en luft-til-luft-varmepumpe som ble installert i 2023. Det er utgang til terrasse fra stuen. Terrasse: Treterrasse på 33 m² fra 2017 med adkomst fra stue. Terrassen har impregnerte gulvbord og malt rekkverk. Loftsetasje: Bad: Stilrent bad som ble pusset opp i 2017. Badet har flislagte gulv og vegger samt elektriske varmekabler i gulv. Innredningen består av en nedfelt dobbel servant, speil, vegghengt toalett og dusjvegger/hjørne med blandebatteri på vegg. Badet har opplegg for vaskemaskin. Det er elektrisk styrt vifte med tilluftspalte under dør. Det er dør med ikke fuktbestandige materialer i den definerte våtsonen utenfor dusjvegger. Det fremkommer i tilstandsrapporten at våtrommet fungerer med denne løsningen da det er gjort tiltak med dusjvegger. Opplysningen er gitt da man bør være klar over forholdet. Soverom: Loftsetasjen inneholder boligens 3 soverom, praktisk samlet på ett plan. Alle rommene har nylig oppgraderte overflater fra perioden 2021-2024 og er av god størrelse, med plass til seng, garderobeløsninger og eventuelt en arbeidsplass. Det fremkommer i tilstandsrapporten at overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Dette gjelder blant annet gulv, vegger og dørkarmer, hvor det er synlige riper, merker, misfarging og generell slitasje som følge av bruk og mangelfull vedlikehold. Balkong: Fra gangen i loftsetasjen er det utgang til en balkong på 9 m² som ligger over inngangspartiet. Kjeller: Boligen har en råkjeller med adkomst både utenfra og via innvendig trapp. Kjelleren består av fire uinnredede rom. Ved fuktsøk på tilfeldig utvalgte steder får man forhøyede verdier både på innvendig vegg og yttervegg. Overflater består av: Gulv: Furugulv og laminat. Vegger: Panel, malte flater og panelplater. Himling: Panel og MDF takpanel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Hvitevarer som medfølger utover integrerte, se punktet "innbo og løsøre" i salgsoppgaven. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.11.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1964. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med liggende bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. I kjelleren er det støpt gulv mot grunn. Kjelleren har vegger av betong/mur som stedvis er isolert med tresonittplater. Bygningen har betonggrunnmur og er fundamentert med støpte såler. Tak: Taktekkingen er av takstein fra byggeår. Takkonstruksjonen er et saltak i trekonstruksjoner med undertak av bord. Nedløpsrør og takrenne er av metall i lakkert utførelse, med beslag av metall. Vindskier er av malt bord og toppbord er av beslag. Det er et flatt tak over inngangspartiet og over inngangen til kjelleren. Pipe/Ildsted: Boligen har en mursteinspipe som ble rehabilitert i 2019. En peisovn fra 2019 er påkoblet i stuen. Vinduer: De fleste vinduene er 2-lags i trerammer og ble skiftet rundt 1990. Stuevindu med fastkarm og kjellervinduer er fra byggeåret 1964. Dører: Bygningen har en teak ytterdør med sidefelt av glass. Terrassedør og balkongdør er malte tredører med 2-lags glass fra 1986. Ytterdøren til kjellerinngangen er av tre. Innvendig er det en formpresset speildør til badet, malte finerdører til soverom og kott i 1. etasje, og en dør med felt av pleksiglass mellom stue og gang. I kjelleren er det tredører. Trapper/adkomst: Utvendig er det en trapp i betong ved inngangspartiet og en tretrapp fra terrassen ned til terrenget. Innvendig er det en tretrapp mellom 1. etasje og loftsetasje med malte vanger, rekkverk av stående spiler og malt håndløper, med foliebelagte trinn. Mellom kjeller og 1. etasje er det en tretrapp med gulvbelegg i trinnene. Balkong/terrasse: Eiendommen har en treterrasse på 33m² fra 2017 med impregnerte gulvbord og malt rekkverk, med utgang fra stuen. Det er også en balkong på 9m² over inngangspartiet med malt rekkverk. VVS-installasjoner: De innvendige vannledningene er av plast (rør-i-rør) og noe kobber før vannmåleren. Fordelerskapet er plassert på våtrommet, mens stoppekran og vannmåler er i kjelleren. Avløpsrørene er av plast og støpejern, og det er et støpejernsluk i et rom i kjelleren. Varmtvannstanken er på 200 liter, fra 2016, og er plassert i kjelleren. Ventilasjon: Ventilasjonen er basert på naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg. Badet har en elektrisk styrt vifte med tilluftspalte under døren. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med avtrekk ut. Loftet er luftet via gavlventiler og gesims, men luftingen i gesims er tettet med isolasjon. Tekniske detaljer: Oppvarming er basert på en luft-til-luft varmepumpe fra 2023 og en peisovn fra 2019. Boligen er utstyrt med røykvarslere i hver etasje og minst ett brannslukningsapparat. Garasje: Byggeår 1964. Garasje fundamentert med støpt plate eller asfalt på terreng. Bunnsvill ligger rett på terreng. Yttervegger av bindingsverk utvendig kledd med panel. Saltak tekket med shingel. Renner og nedløp av stål i lakkert utførelse. Enkel vippeport og gangdør. Ett lags vindu. Elektrisk anlegg: El-skap med automatsikringer fra ca 2018. Deler av det elektriske i stue er ikke jordet. Boks for elbillader er montert inne under el skap og lager mye lyd når denne står på. Ytterligere undersøkelser anbefales. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1964 Byggeår. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Deler av det elektriske er utført på egeninnsats. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales på grunnlag av eldre anlegg en el-kontroll av en el-takstmann eller annen fagperson innen kontroll av elektriske anlegg. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Det er isdannelse ved luftelyre på tak. Taktekkingen og undertaket sin alder vurderes å ha overskredet forventet teknisk levetid. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Andre tiltak: Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Ytterligere undersøkelser rundt isdannelse rundt luftelyre anbefales. Taktekkingens alder vurderes å ha overskredet forventet teknisk levetid. Materialene fremstår som slitte og det må påregnes økt risiko for svikt, lekkasjer og behov for hyppigere vedlikehold. Selv om det ikke nødvendigvis er registrert akutte skader per i dag, anbefales det at tiltak og utskifting vurderes i nær fremtid for å opprettholde en tilfredsstillende funksjon og sikre byggets konstruksjoner mot fuktpåvirkning. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Balkong/terrasse ligger over innredede boligrom, usikker konstruksjon. Konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Det observeres at det kondenserer fra spiker som går igjennom tak. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Lufting/ventilering bør forbedres. Undertak bør skiftes ut når det legges ny taktekking. Fuktmerker i taket er ofte en indikasjon på vanninntrenging og/eller for lite/manglende ventilasjon som igjen fører til kondensproblematikk. Over tid kan denne fukten forårsake strukturelle skader, som råteskader, det kan også føre til dårlig inneklima. Det er derfor viktig å ta tak i slike problemer når disse blir oppdaget. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Håndløper/rekkverk bør monteres. Konsekvens: Håndløpere/rekkverk er viktige for å gi støtte og balanse når man går opp eller ned trappen. Uten en håndløper kan personer som bruker trappen være mer utsatt for å miste balansen eller falle, spesielt eldre, eller personer med redusert mobilitet og barn. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Det er påvist saltutslag på murvegger i kjeller. Saltutslag er et hvitt, pulveraktig belegg som kan oppstå på overflaten av murverk, betong eller stein og er et sikkert tegn på fuktgjennomtrengning. Saltutslag oppstår når vann som inneholder oppløste salter beveger seg gjennom porøse materialer og fordamper på overflaten, og etterlater saltet som et synlig belegg. Forhold som dette kan skyldes dårlig drenering rundt bygningen, lekkasjer, kondens eller høy grunnvannstand som trenger inn i kjelleren via betong/murvegger og betonggulv. Panel i trappenedgang er tydelig preget av fuktig miljø. Eternittplater i himling inneholder asbest. Asbest har tidligere vært et vanlig materiale i bygg- på grunn av sine brannhemmende og isolerende egenskaper. En del eldre bygninger har fortsatt komponenter som inneholder asbest. Andre tiltak: Alt av organiske materialer må fjernes. Sørg for at området rundt bygningen har tilstrekkelig drenering for å lede vann bort fra fundamentet. Takrenner og nedløp bør være intakte og funksjonelle. Inspiser kjellerveggene for sprekker og lekkasjer, og tetting disse med egnet tettemasse. Øk ventilasjonen i kjelleren ved å installere ventiler eller avfuktere for å redusere fuktigheten. Eksisterende saltutslag kan fjernes ved å børste veggen med en stiv børste. Konsekvens: Over tid kan saltutslag svekke strukturen av maling eller puss, noe som kan føre til avskalling. Alle organiske materialer som f,eks panel på vegg i trappenedgang under terreng bør fjernes. Ved sanering av asbest er det viktig å benytte fagfolk som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre asbestsanering. Asbestinnholdige materialer representerer et alvorlig helse- og sikkerhetshensyn. Det er viktig at eiere, forvaltere og håndverkere er oppmerksomme på dette og følger gjeldende lover og retningslinjer. Ved usikkerhet bør alltid profesjonelle med kompetanse på asbest kontaktes for vurdering og eventuell sanering. Asbestfibre kan frigjøres i luften når asbestmaterialer blir forstyrret, for eksempel ved sanering eller ved at materialene råtner - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Nei. 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. 1964 Byggeår. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Nei Deler av det elektriske er utført på egeninnsats. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? Nei. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Nei. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Nei. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank Nei. 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei. 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Nei. 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Ja. 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja Det anbefales på grunnlag av eldre anlegg en el-kontroll av en el-takstmann eller annen fagperson innen kontroll av elektriske anlegg. Punkt 1-7 er besvart av selger og er ikke takstingeniørens vurdering. Det elektriske er ikke videre vurdert da dette ikke er kompetanseområdet til undertegnede. Kostnadsestimatet er kun beregnet for kontroll av anlegget og det er ikke hensyntatt utbedringer i dette estimatet. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Eldre drenssystemer mangler ofte dagens krav til både utforming og kapasitet, og kan ha nedbrutte rør, mangelfull fallretning, eller tilslamming av masser gjennom flere tiår. Dette kan medføre at vann ikke ledes vekk på en effektiv måte, noe som igjen kan føre til fuktinntrengning, økt risiko for mugg, samt skader på bygningsmaterialer. Det er antatt at det også er kapillært oppsuging i konstruksjonen i kjeller. Kapillær oppsuging, er en vanlig utfordring i kjellere, spesielt i eldre bygninger. Dette oppstår når vann fra grunnen trekkes opp gjennom porøse materialer som betong, mur eller teglstein, via kapillærkrefter. I kjellere med dårlig eller manglende fuktsperre, vil vann fra grunnvannet trekke opp i vegger og gulv, og kan bli synlige som fuktige flekker eller saltutslag. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Ved ikke fungerende drenering og fuktsikring kan vann trenge inn gjennom grunnmuren. Dette kan føre til fuktproblemer og muggvekst, som igjen kan påvirke inneklimaet. For å unngå disse konsekvensene er det viktig å sørge for at dreneringssystemet på boligen er i fungerende stand. Dette innebærer blant annet regelmessig vedlikehold, reparasjoner og i noen tilfeller installasjon av nye dreneringssystemer for å sikre at vannet blir effektivt ledet vekk fra bygningen. Tiltak for å kunne forbedre problemet med kapillært oppsug er å etablere fuktsperre mot grunn, men dette er sjelden en enkel operasjon. Det er også lurt å være oppmerksom på terrengnivået rundt huset og sørge for at terrenget heller bort fra bygningen for å minimere risikoen for vanninntrenging. På bakgrunn av alder og tilstand bør det påregnes behov for full utskifting av dreneringen for å sikre en tilfredsstillende og varig løsning. Ved rehabilitering anbefales det å følge dagens standarder for drenssystem, isolering og tilbakefylling for å oppnå best mulig funksjon og levetid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvens: Snøfangere er viktige installasjoner på tak for å forhindre farlige snøskred og isdannelser som kan skade eiendommen og utgjøre en fare for mennesker. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det er stedvis noe malingsavskalling samt svertesopp på kledningen. Det observeres mye svertesopp på utlekting der luftespalteåpning til kledning mangler. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Musesperre må etableres. Uten en luftespalte mellom kledningen og vindsperren vil fukt som trenger inn i veggen, enten fra nedbør eller innvendig damp, ha vanskelig for å tørke ut. Dette kan føre til opphopning av fukt, noe som over tid skaper grobunn for råte og mugg i konstruksjonen. Selger sier at smådyr har aldri vært et problem i huset. Til info er musesperre et viktig tiltak for å hindre mus og andre skadedyr i å trenge inn i bygninger, dette inkluderer å inspisere for sprekker, tette åpninger rundt rør og ledninger, og bruke materialer som hindrer mus i å gnage seg gjennom. Mus har en naturlig tendens til å gnage, og de kan gjøre betydelig skade på elektriske kabler, isolasjonsmaterialer, møbler og andre eiendeler. Rengjøring og overflatebehandling av utvendig kledning bør påregnes. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det observeres svertesopp i vinduskarmer. Utvendig omramming ligger stedvis ned på vannbrettbeslag, hvor det er anbefalt med dreneringsspalte på ca 6 mm. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Man må fjerne synlig svertesopp med egnede rengjøringsmidler. Tiltak vil være å forbedre ventilasjon for å redusere kondensproblemer (f.eks. lufting, ventiler, avtrekk) Fuktskadede materialer må skiftes ut. Konsekvens: Svertesopp kan frigjøre sporer som bidrar til dårlig luftkvalitet, spesielt i rom med lite ventilasjon. Konsekvens med manglende dreneringsspalte på utvendig omramming kan være oppfukting av treverk som igjen kan føre til råteskader. - Utvendig - Dører | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Ytterdører bør påregnes utskiftet pga alder. Ytterdør i kjeller tetter ikke mot karm. En eldre ytterdører kan fortsatt være funksjonelle men disse har også gjerne noen svakheter. Eldre ytterdører er laget av heltre og har lite eller ingen isolerende materiale i kjernen. Dette kan føre til betydelig varmetap, trekk og høyere oppvarmingskostnader. Konsekvens: En ytterdør skal ikke bare fungere som en inngang, men også bidra til å beskytte boligen mot vær, temperaturendringer og uønsket trekk. Dersom det oppstår utettheter mellom dør og karm, kan dette føre til en rekke problemer som påvirker både inneklima, energiforbruk og komfort. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverk på balkong er ca 90 cm høyt. På balkong er det mye svertesopp på treverk samt malingsavskalling. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det må påregnes påkostninger til utbedringer av rekkverk på balkong. - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er registrert tydelig slitasje på overflater i bygningen. Dette gjelder blant annet gulv, vegger og dørkarmer, hvor det er synlige riper, merker, misfarging og generell slitasje som følge av bruk og mangelfull vedlikehold. Overflater må utbedres eller skiftes. Omfanget av hva som skal gjøres av oppussing, må vurderes av ny eier. Noe overflatebehandling bør ved eierskifte påregnes. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Loftsetasje: Det registreres ca 15 mm høydeforskjell på gulv i gang i loftsetasje. 1 etasje: Det registreres ca 10 mm høydeforskjell i stue og kjøkken og ca 10 mm høydeforskjell i entre. Gulv i kjeller har grovstøpt betong og har derav naturlige skjevheter men er ikke målt pga mye lagring. Det er tydelig at gulv rundt pipe henger igjen på pipen da det rundt pipe er store lokale skjevheter. Det observeres stedvis noe knirk i gulv. Bjelkelag i kjeller er utsatt for fukt /avdamping da kjeller har et noe fuktig miljø. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Vedvarende fukt i etasjeskilleren kan føre til råte i treverk og nedbrytning av materialer, samt bidra til dårlig inneluft og ubehagelig lukt. Dersom fuktproblemet ikke utbedres, kan det over tid utvikle seg konstruktive skader som påvirker bæreevnen i etasjeskilleren og dette kan føre til behov for omfattende reparasjoner. Det anbefales å: Kartlegge årsaken til fuktproblematikken gjennom nærmere fuktmålinger og eventuelt åpning av konstruksjonen. Kontrollere drenering og fuktsikring rundt kjellervegger og gulv. Sørge for tilstrekkelig ventilasjon i kjellerrommet for å redusere kondensdannelse. Utbedre eventuelle lekkasjer eller mangelfull fuktsperre. Tørke ut konstruksjonen og foreta utskifting av skadet eller muggpåvirket materiale. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Det må foretas lokal utbedring. - Innvendig - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Rekkverkshøyder er ca 78 cm. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Håndløper bør monteres for å opprettholde sikkerhet ved bruk av trappen. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Fuktskader nederst på dørblad til våtrom. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Lokal utbedring må påregnes. Dørene er av eldre årgang og påkostninger/utskiftninger kan være påregnelig. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. I følge selger er alt av innvendige avløpsledninger skiftet for ca 9 år siden. Bortsett fra støpejern som kommer opp av gulv som er fra byggeår samt støpejernsluk i kjeller og avløpsrør i forbindelse med dette sluket. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. En av de største konsekvensene ved dårlig ventilasjon er opphopning av fuktighet, kondensproblematikk, spesielt på bad, kjøkken og i kjellere. Dette kan føre til mugg- og soppdannelse, som kan skade både bygningen og beboernes helse. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Påviste skader må utbedres. Det er observert sprekker og riss i grunnmuren. Omfang og årsak til disse skadene er ikke nærmere vurdert, men de kan ha sammenheng med naturlige setninger, belastninger eller fuktpåvirkning over tid. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist at overflater har noe skader. Det er påvist fuktskjolder i overflater. Det observeres svertesopp i silikonfuge ved oppvaskkum. Overflater må utbedres eller skiftes. - Kjøkken - Avtrekk | Det er avvik: Avtrekk er plassert noe høyt over kokesone. Tiltak: Dette kan føre til at avtrekk ikke fungerer optimalt. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er merker i himling etter dusjdør da denne subber i himlingen. Det observeres fuktmerker i himling over dusj og rundt avtrekk. Silikonfuger bør stedvis påregnes utskiftet. Fordelerskap til vann er plassert i den definerte våtsonen utenfor dusjvegg. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Utskiftninger og påkostninger må påregnes. Det er viktig å være klar over forholdet med fordelerskap i den definerte våtsonen, våtrommet fungerer med denne løsningen med dusjvegger som skiller våtsonen fra fordelerskapet. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det observeres hakk i gulvflis. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Ny eier må selv vurdere å utbedre avvik av fall. Et riktig fall mot sluk er avgjørende for å sikre effektiv avrenning av vann i våtrom og andre områder med gulvsluk, som bad og vaskerom. Konsekvens: Uten tilstrekkelig fall kan vann samle seg på gulvet, noe som skaper en uønsket våt sone. Stillestående vann kan sive inn i fuger, under membranen eller til tilstøtende konstruksjoner, noe som over tid fører til fuktskader, råte og muggvekst. Utbedring av feil fall krever ofte omfattende arbeid, inkludert fjerning av eksisterende gulvbelegg, ny støping/sparkling og påføring av membran. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er manglende tettesjikt/tettemansjett rundt avløpsrør ved servant. Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Ingen umiddelbare tiltak nødvendig men opplysningen er gitt slik at man er klar over forholdet og kan holde det under oppsikt. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er en åpning i innbygget sisterne i form av 2 stk hull men disse er for små og sitter for høyt oppe. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. - Bad - Ventilasjon | Det er påvist fuktskjolder etc. rundt ventiler. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe fra 2023, panelovner i diverse rom, samt en peisovn i stuen fra 2019. Badet har elektriske varmekabler i gulvet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Selger opplyser om at strømforbruk i året 2024 var på 23270kWh, og i 2025 var forbruket ca. 23500kWh.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud. Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.»

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. - Ved utforming av denne salgsoppgaven er AI brukt til å lese grunnbok og servitutter, herunder tyde eldre, håndskrevne servitutter samt generere tekstforslag.

Boligselgerforsikring

Selger har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker helt eller delvis selgers økonomiske ansvar dersom boligkjøper oppdager feil eller mangler ved overtakelse av boligen. Forsikringen gjelder i 5 år fra overtagelse, men også i perioden mellom budaksept og overtakelse i inntil 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.   Forsikringen dekker blant annet ikke salg til leietaker eller personer som bor eller har bodd på eiendommen de siste 12 måneder, og verditap som følge av insekter/skadedyr. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder: https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html   Kjøper har plikt til å gjøre seg kjent med selgers egenerklæring. Egenerklæringen er lagt ved salgsoppgaven.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Fakturert beløp i 2024: Avløp: 8 313,05 kr Eiendomsskatt: 5 875 kr Feiing: 525,68 kr Renovasjon: 6 810,00 kr Vann: 6 288,79 kr Sum: 27 812,52 kr Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Kommunen kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme.

Innløsningsvilkår festeavgift

Det er ingen innløsningsrett der almenninger er bortfester. Bortfester er ikke interessert i innløsning av festetomten.

Regulering av festeavgift

Festeavgiften ble sist regulert den 14.10.2022 og blir regulert i henhold til konsumpris indeks. Avgiften reguleres hvert 10. år i forhold til den enhver tid gjeldende indeks. Festeavgiften reguleres neste gang den 14.10.2032. Er noen festetermin ikke betalt innen 3 måneder etter forfall, har grunneieren rett til å heve festekontrakten, og forlange den avlest.

Festetid

99 år

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til megler klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.

Adgang til utleie

Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik, og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.     Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.    På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er".  Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.    Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.    Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2 % eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.    Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.    Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.    En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Vi gjør interessenter og kjøpere oppmerksom på at vi vil behandle, iht. personopplysningsloven, dine personopplysninger i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 22 937
• Eiendomsskatt: kr 4 054
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.