Sygardsvegen 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 113 m²
BRA-i: 99 m²
BRA-e: 14 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det medfølger en frittstående enkelgarasje med vippeport og innlagt strøm.

Eiendom

Tomteareal er 577 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca 577 kvm. Eiendommen ligger vendt mot sør. Det er gode lys- og solforhold. Gruset adkomst. Tomten er opparbeidet med gressplen og enkelte prydbusker/trær. På den ene siden grenser eiendommen mot område for jord- og skogbruk. Deler av tomten er gjerdet inn og det er portstolper med eldre smijernsport inn mot inngangspartiet. Ukjent byggegrunn.

Byggeår

1959

Innhold

Boligen går over ett plan og kjeller, og inneholder følgende rom: - gang, stue, kjøkken, 4 soverom og bad. I tillegg består eiendommen av: - kjeller. - garasje på ca 14 kvm. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene. Se vedlagte plantegninger for boligens rominndeling. Det gjøres oppmerksom på at vedlagte plantegninger ikke stemmer hva gjelder faktisk innredning og møblering etc. Den er ikke målbar, avvik og feil kan forekomme. Standard

Standard

En frittliggende enebolig fra 1959 med kjeller og kaldtloft i tillegg til hovedetasjen. Bygget er gammelt og bærer preg av manglende vedlikehold og oppgraderinger, og tilstandsrapporten dokumenterer et betydelig oppgraderingsbehov på flere områder. Boligen er å anse som et oppussings-/renoveringsobjekt og kostnader til flere, store oppgraderinger må påregnes. Strukturen er der: stue m/vedovn og utgang til hage, kjøkken, bad og fire soverom. I tillegg kjeller og en frittstående garasje. - Entré Hovedytterdøren leder inn til en smal gang med trepanel på vegger og himling. Gulvet er belagt med belegg. Herfra går gangen videre innover i boligen og fordeler seg mot soverommene på den ene siden og mot stue og kjøkken på den andre. - Stue Stua er boligens romligste rom, med trepanel på vegger og himling og furugulv. En tredelt vindusrekke slipper inn godt med lys, og rommet har utgang til hage. Det er registrert fuktmerker i himlingen i rommet; årsaken er ikke avklart. - Kjøkken Kjøkkenet ligger i tilknytning til stua og har en egen spisestuedel. Rommet har enkel standard med innredning malt i tre og finer fra byggeår med stålbenk. Det er opplegg for komfyr, og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er lagt opp til vaskemaskin på kjøkkenet, men uten tiltak mot lekkasje. Ventilatoren trekker dårlig. Vinduet over benken gir dagslys inn i arbeidsflaten. - Soverom Hovedetasjen har fire rom som er innredet som soverom. Samtlige rom har panelte vegger og himling, og flere rom har plassbygde garderobeskap. Det bemerkes at bod/lager i sin tid er bygget om til gang og soverom, og denne ombyggingen er søknadspliktig. Dokumentasjon på dette foreligger ikke. - Bad Badet er innredet med servant, dusjkabinett og gulvmontert toalett. Gulvet er belagt med belegg/våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter, veggene har respatex-plater/baderomspanel, og himlingen er av malte plater. Rommet har elektrisk avtrekk og oppvarmes med stråleovn på vegg. Det er eldre soilsluk. Badet har et omfattende oppgraderingsbehov. - Kjeller Kjelleren nås via en enkel stigetrapp fra hovedetasjen og fungerer som teknisk rom og lager. Gulv og vegger er av betong/mur, og himlingen har synlig stubbloft. Her er varmtvannstanken plassert. Det er påvist indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur, og det er registrert riss og sprekker i overflater. - Lagring Kaldtloft med lagt gulv på ca. 35 m² benyttes til lagring. Kott i hovedetasjen. Kjellerrom/teknisk rom. - Parkering Det står en frittstående garasje på ca. 14 m² på tomten. Garasjen har vippeport i tre og innlagt strøm. Bygningen har vedlikeholdsmangler og utbedringer må påregnes. Innvendige overflater er i hovedsak preget av: Gulv: Laminat, furugulv og belegg i 1. etasje. Betong/mur i kjeller. Vegger: Trepanel og malt strie i 1. etasje. Betong/mur i kjeller. Himling: Malte plater og trepanel i 1. etasje. Synlig stubbloft i kjeller. Tekniske installasjoner: - Innvendige vannledninger: Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. - Avløpsrør: Dels plast og dels støpejern. - Ventilasjon: Naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Elektrisk avtrekk på bad (mangler tilluft). - Varmtvannstank: Vegghengt tank på ca. 120 liter, eldre type, plassert i kjeller. - Elektrisk anlegg: 230 V IT el.anlegg med automatsikringer, eldre synlig installasjon med noen oppgraderinger i senere tid. Anlegget ble montert før 1.1.1999. Siste el-tilsyn fra DLE ble utført i 2008. - Branntekniske forhold: Brannslukkingsapparat og røykvarsler er på plass. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. - Avvik: Det mangler håndløper. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. - Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. - Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. - Ut i fra alder anbefales det at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Deler av informasjonen i dette avsnittet er hentet fra tilstandsrapporten. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.

Adkomst

Det vil bli skiltet med visningsskilt fra Eiendomsmegler1 under annonserte visninger.

Byggemåte

BYGGEMÅTE ENEBOLIG - BYGGEÅR 1959 Eneboligen er oppført med grunnmur i betongstein av ukjent type og ukjent fundament. Ytterveggene er oppført i bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med fasadekledning av eternittplater. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag, og deler av bygningen har støpt gulv på mark. Bygningen har saltak med sperrekonstruksjon i tre og undertak av trebord. Taktekkingen er av pappshingel. Vinduene består av malte trevinduer med 2-lags glass (doble rammer) fra byggeår og 2-lags isolerglass fra 1975, 1996 og 2006. Hovedytterdøren er en lakkert tredør med glassfelt. Boligen har en terrasseplatting i betong. Dreneringen består av drenerende masser fra 1959. BYGGEMÅTE GARASJE - BYGGEÅR Ikke opplyst Garasjen er en uisolert bygning med støpt betongplate på mark. Veggene er i bindingsverk med beiset panelkledning. Bygningen har pulttak med sperrekonstruksjon i tre, tekket med metallplater. Garasjen har vippeport i tre og innlagt strøm. Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningskyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG2) og 3 (TG3), avvik som ikke er undersøkt (TG IU), samt avvik uten tilstandsgrad. Teksten er hentet direkte fra tilstandsrapporten: PÅ DENNE EIENDOMMEN HAR FØLGENDE FÅTT TG3 - STORE ELLER ALVORLIGE AVVIK: VÅTROM - Bad - Generell Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. >Konsekvens/tiltak: Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og slitasje i våtsonen på rommet. Det er ikke behov for å gjennomføre en detaljert tilstandsanalyse, etter standardens krav. Konsekvensen av manglende oppgradering er økt risiko for fuktskader og lekkasjer, som kan føre til skader på omkringliggende konstruksjoner og redusert levetid for våtrommet. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000. PÅ DENNE EIENDOMMEN HAR FØLGENDE FÅTT TG2 - AVVIK SOM KAN KREVE TILTAK: UTVENDIG - Taktekking Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Eier opplyser at taktekking er ca. 20 år og TG er satt ut i fra alder. >Konsekvens/tiltak: Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak Alder takrenner gis TG2. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. >Konsekvens/tiltak: Takrenner og nedløp bør følges opp med jevnlig vedlikehold og vurderes for utskifting ved tegn til lekkasje eller funksjonssvikt, da økt alder gir risiko for redusert funksjon og potensielle fuktskader på bygningen. Utskifting må kunne påregnes. Stigetrinn for feiler må monteres. Ved manglende takstige til pipe må dette evt. ettermonteres da det er et krav fra feier og brannvesen. "En sikker adkomst til pipe for tilsyn/feiing av skråtak (mer enn 6 grader helling), hvor det ikke er tilgang via for eksempel loftsluke, krever arbeidsmiljøloven at det skal være en godkjent påmontert takstige". Ikke funksjonstestet takrenner med tanke på utettheter/lekkasjer. - Takkonstruksjon/Loft Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Synlig svertesopp på undertak. Registrert muslort. >Konsekvens/tiltak: Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Det bør iverksettes tiltak for å hindre mus tilgang til loftet, for eksempel ved å tette utettheter og sette ut feller. Konsekvensen av ikke å utbedre dette er økt risiko for lukt, helseskader, og skader på bygningsdeler og lagrede eiendeler. - Yttervegger/Veggkonstruksjon Utvendige eternittplater har sprekker/skader. Eternittplater er spesialavfall. >Konsekvens/tiltak: De påviste skader må utbedres Fare for fukt/råteskade da det er åpent inn mot konstruksjonen enkelte steder. Sprekker og skader i eternittplater bør utbedres eller skadede plater bør skiftes ut for å hindre vanninntrenging og ytterligere forringelse av fasaden. Skader på eternittplater kan føre til redusert beskyttelse mot fukt, økt risiko for råte og nedbrytning av underliggende konstruksjon, samt mulig spredning av asbeststøv ved håndtering. Arbeid med eternitt bør utføres av godkjent firma på grunn av helsefare ved asbest. Eternittplater inneholder asbest og må håndteres som spesialavfall ved eventuell utskifting eller rivning. Feil håndtering kan medføre helserisiko ved innånding av asbestfibre, samt økte kostnader for avfallshåndtering. Ved utskifting av asbestholdig materiale krever dette ekstra tiltak. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. TG2 er satt ut i fra alder og slitasje som tilsier at over halvparten av forventet brukstid er oppnådd og utskifting av vinduer må påregnes. >Konsekvens/tiltak: Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vinduer bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold for å forlenge levetiden, men utskifting må påregnes på sikt da over halvparten av forventet brukstid er oppnådd. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert isolasjonsevne, økt varmetap og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Markisen bør utbedres eller skiftes ut for å sikre funksjon og unngå ytterligere forringelse. - Ytterdører TG2 er satt ut i fra alder og slitasje som tilsier at utskifting av dører kan måtte påregnes men det er vanskelig å si noe om når. >Konsekvens/tiltak: På grunn av alder og slitasje bør det påregnes at dører må skiftes ut etter hvert, for å unngå økt varmetap, redusert funksjon og risiko for fremtidige skader. - Utvendige trapper Registrert forvitring og sprekker i trapp hovedinngang. Det mangler håndløper. >Konsekvens/tiltak: Trappen bør utbedres for å hindre videre forvitring og sprekkdannelse, da dette kan føre til redusert bæreevne, økt risiko for frostsprengning og ytterligere skader på konstruksjonen. Håndløper bør monteres for å ivareta sikkerheten ved bruk av trappen. Manglende håndløper øker risikoen for fall og personskade, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. INNVENDIG - Overflater - gulv Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Dels overflateslitte gulv. Belegg gis TG2 ut i fra alder og slitasje. >Konsekvens/tiltak: Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Overflater bør vurderes utbedret eller skiftet ved behov. Skader og slitasje har lav konsekvensgrad, og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad avhenger av smak, ønsker og behov. - Overflater - vegger og himlinger Registrert fuktmerker i himling i flere rom. Ukjent årsak og om dette var kommet før det ble skiftet til ny tekking. Strie er noe slitt. >Konsekvens/tiltak: Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktmerkene i himlingen, da dette kan indikere tidligere eller pågående fuktproblemer. Uavklart årsak til fukt kan medføre risiko for skjulte skader, sopp- og råteutvikling, samt redusert inneklima. Slitt strie bør vurderes utbedret for å opprettholde overflatenes funksjon og estetikk. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på pipe. Det finnes ikke feieluke, dette må avklares nærmere med feier/branntilsyn. >Konsekvens/tiltak: Det bør gjennomføres tilsyn og eventuell rehabilitering av pipen, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for lekkasjer, brannfare eller redusert trekk i pipen. Det bør tas kontakt med feier eller branntilsyn for å avklare manglende feieluke og innkledning av pipe på kaldloft. Manglende feieluke kan medføre økt risiko for brann og vanskeliggjøre nødvendig vedlikehold og tilsyn. Montering av feieluke må påregnes. Rehabilitering av pipe kan måtte påregnes men det er vanskelig å si noe om når. Tilsyn med fyringsanlegg/ildsted og skorsteiner i boliger skal utføres etter risikovurdering av kommunes brann- eller feievesen, dokumentasjon fra siste tilsyn som ikke bør være eldre en fire år anbefales at framlegges/vedlegges denne rapport eller nytt tilsyn utføres før eierskifte. Det er fremvist tilsynsrapport fra feier datert 20.03.2023 uten avvik. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Registrert muslort. >Konsekvens/tiltak: Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det bør iverksettes tiltak for å tette eventuelle åpninger og hindre tilgang for mus, samt rengjøre området for muselort. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for lukt, helseskader og ytterligere skader på bygningskonstruksjonen. - Krypkjeller Det er umulig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren pga. manglende adkomst. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. >Konsekvens/tiltak: Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at fullstendig inspeksjon kan gjennomføres. Konsekvensen av manglende adkomst er at eventuelle fukt- sopp og råteskader kan forbli uoppdaget, noe som øker risikoen for skjulte skader og fremtidige kostnader. Det anbefales jevnlig kontroll av krypkjelleren når tilkomst er etablert, for å redusere risikoen for omfattende skader. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Bedre ventilering må etableres. Det gjøres oppmerksom på at krypkjeller ikke har adkomst, det anbefales at det etableres adkomst og at krypkjelleren inspiseres før eierskifte da dette er en risikonstruksjon det har lett for å oppstå fukt, sopp og råteskade. - Innvendige dører TG2 er satt ut i fra alder og slitasje. >Konsekvens/tiltak: Det bør påregnes oppgradering eller utskifting av dørene på sikt, da alder og slitasje kan medføre redusert funksjon og økt risiko for fremtidige skader. KJØKKEN - Overflater og innredning Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og TG2 gis ut i fra alder og slitasje. Det er lagt opp til vaskemaskin på kjøkken uten tiltak mot lekkasje/fuktsikring. >Konsekvens/tiltak: Kjøkkeninnredningen bør vurderes oppgradert eller skiftet ut ved behov, da alder og slitasje kan medføre redusert funksjonalitet og økt risiko for fremtidige skader eller behov for reparasjoner. Det bør etableres tiltak for lekkasjesikring under vaskemaskin, for eksempel lekkasjestopper eller vanntett underlag. Manglende fuktsikring øker risikoen for vannskader på kjøkkeninnredning og omkringliggende konstruksjoner. - Avtrekk TG2 settes ut i fra alder på ventilator samt at den trekker dårlig. >Konsekvens/tiltak: Ventilatoren bør vurderes for utskifting eller reparasjon for å sikre tilstrekkelig avtrekk. Dårlig avtrekk kan føre til redusert luftkvalitet og økt risiko for fuktskader i kjøkkenet. TEKNISKE INSTALLASJONER - Innvendige vannledninger Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. >Konsekvens/tiltak: Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Undertegnede takstmann er ikke fagmann på vvs så kun visuell kontroll er foretatt. Vann og avløpsrør fungerer ved tappetest, nærmere tilstand må evt vurderes av vvs-fagmann. - Innvendige avløpsrør Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. >Konsekvens/tiltak: Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Undertegnede takstmann er ikke fagmann på vvs så kun visuell kontroll er foretatt. Vann og avløpsrør fungerer ved tappetest, nærmere tilstand må evt vurderes av vvs-fagmann. - Varmtvannsbereder/tank Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. >Konsekvens/tiltak: Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. Undertegnede takstmann er ikke fagmann på vvs så kun visuell kontroll er foretatt. Gjennomsnittlig levetid for en varmtvannsbereder i Norge er ca. 25 år. Men allerede etter 15 år bør man sterkt vurdere å skifte den ut. I de fleste tilfeller vil man dermed unngå fare for lekkasje. TOMTEFORHOLD - Fuktsikring og drenering Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. >Konsekvens/tiltak: Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. - Grunnmur og fundamenter Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. >Konsekvens/tiltak: Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. - Terrengforhold Terreng faller inn mot bygning enkelte steder. >Konsekvens/tiltak: Fallforholdet på utvendig terreng anbefales endret. Terreng rundt byggverk skal planeres med fall utover minimum 1:50 i en avstand på minimum 3 m. Hvor terrenget gjør dette vanskelig, kan alternative tiltak være fall langs veggen, avskjæringsgrøfter o .l. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering Vannledningstype og alder er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. >Konsekvens/tiltak: Usikker vannledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det anbefales å få utført en grundigere kontroll av utvendige vannledning av autorisert VVS-fagmann, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert og det er usikkerhet rundt tilstand og rørtype. Konsekvensen av manglende tiltak kan være plutselige lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre betydelige kostnader for reparasjon eller utskifting. Anlegg må evt. kontrolleres nærmere av fagmann for å kunne sette korrekt tilstand, dette anbefales alltid ved eierskifte hvis nyere dokumentasjon ikke finnes. PÅ DENNE EIENDOMMEN HAR FØLGENDE FÅTT TGIU - IKKE UNDERSØKT/IKKE TILGJENGELIG FOR UNDERSØKELSE: TOMTEFORHOLD - Oljetank Ingen opplysninger om det ligger oljetank på eiendommen. Opplistingen over er ikke uttømmende, og tilstandsrapporten inneholder nærmere informasjon om avvikene og konsekvensene av disse. Du oppfordres derfor til å lese og sette deg grundig inn i tilstandsrapporten som er inntatt i salgsoppgaven.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Det er montert vedovn i stue. Badet er oppvarmet med stråleovn på vegg. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier, og det er ikke montert stigetrinn. Det mangler i tillegg feieluke på pipen, som på kaldloftet er innkledd med lecastein av ukjent årsak.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig veg. Noen meter før innkjøringen til eiendommen er det over på privat veg. Kostnader til vedlikehold, reparasjoner og brøyting må påregnes. Eiendommen er tilknyttet offentlig nett for vann og avløp via private stikk- og fellesledninger. Vi gjør oppmerksom på at private ledninger vedlikeholdes for eiers regning. For private fellesledninger er det normalt tilknyttet solidarisk vedlikeholdsplikt.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art.   Dersom slike kundetiltak ikke kan gjennomføres, kan megler ikke etablere kundeforholdet eller utføre transaksjonen.   Kjøper oppfordres til å innbetale kjøpesummen som ikke kommer fra låneinstitusjon, i en samlet innbetaling fra egen konto i norsk bank. Dersom innbetaling likevel må foretas på annen måte, må megler orienteres med begrunnelse og informasjon om innbetalers navn, før innbetaling av oppgjør.   Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfelle også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.

Budgivning

Bud kan legges inn på nettannonsen via "gi bud"- lenken. Ved elektronisk budgivning kan bud legges inn trygt og enkelt med Bank-ID. Megler kan også kontaktes for tilsendelse av budskjema. Budskjema finnes også i salgsoppgaven. All budgivning må foregå skriftlig. Kontakt megler dersom det er behov for bistand for å gi bud. Eiendomsmeglere kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning hvor selger er forbruker. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere og kjøper meddeles aksept innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud fremkommer til eiendomsmegleren. Husk alltid å ringe eiendomsmegleren etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles av megler. Dersom kjøper er utenlandsk statsborger og ikke har norsk personnummer eller D-nummer, må kjøper søke om D-nummer i forbindelse med tinglysing av eiendommen. Tildeling av D-nummer er en forutsetning for at skjøtet kan tinglyses.Vær oppmerksom på at søknadsprosessen kan medføre forsinkelser i oppgjøret, noe som kan føre til utsatt utbetaling til selger.   Ta kontakt med ansvarlig megler for mer informasjon før budgivning.

Overtakelse

Overtakelse etter nærmere avtale. Budgiver oppfordres til å opplyse ønsket overtagelse i budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det gjøres oppmerksom på at eiendommen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere, utover slik den fremstår på visning, før overtakelse.

Boligselgerforsikring

xxx

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring Pluss og Boligkjøperforsikring fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring Pluss har samme dekning som boligkjøperforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 2.300/2.600/2.900,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles på Boligkjøperforsikring Pluss og kr 1.000,- i honorar for Boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.

Forsikringsselskap

KLP

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter og gebyrer for 2026 er opplyst å være ca kr 23.215.-.   I dette beløpet inngår: - Vann og avløp, renovasjon og feiing med ca kr 23.215.-   Tjenestene vil normalt ha en prisendring hvert år, samt at forbruk på de ulike tjenestene kan variere fra år til år.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2006: - Lagt ny taktekking med pappshingel Ukjent årstall: - Bygget om bod/lager til gang og soverom - Avløpsledning (stikkledning) skiftet fra kommunalt anlegg og inn i boligen - Utført oppgraderinger på det elektriske anlegget

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto før overtakelse.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ikke kjent at det foreligger regler som er til hinder for at eiendommen leies ut.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette i denne boligen.

Sentrale lover

Generelle bestemmelser Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.   Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.   Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Personopplysningsloven

Eiendomsmegler1 er behandlingsansvarlig og behandler personopplysninger som er nødvendige for å oppfylle den tjenesten du ønsker knyttet til et eiendomsmegleroppdrag, når du er interessent, visningsdeltaker/-påmelding, budgiver og kjøper. Det rettslige grunnlaget for behandlingen av personopplysninger, er personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav b for å oppfylle avtale med deg. Informasjon og dokumenter knyttet til et eiendomsmegleroppdrag oppbevares i 10 år. Eiendomsmegler1 benytter din kontaktinformasjon for å sende ut spørreundersøkelser til kjøpere.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 23 215
• Informasjon om eiendomsskatt: Nord-Fron opplyser at det pt ikke er eiendomsskatt på denne eiendommen. Det vil bli beregnet eiendomsskatt ved overdragelse til ny eier.