Gardermovegen 100

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 395 m²
BRA-i: 271 m²
BRA-e: 124 m²
TBA: 50 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen disponerer et garasje/anneks på 95 m² som inneholder garasjeplass, gang og tre boder.

Eiendom

Tomteareal er 961 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 960,7 m². Tomten er flat og opparbeidet med plen og beplantning. Grensene for eiendommen har varierende nøyaktighet og er ikke oppmålt i nyere tid.

Byggeår

1933

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: 1. etasje: To entréer, stue, kjøkken, to soverom og to bad. 2. etasje: Fire soverom, bad og kontor. Kjeller: Entré, stue, kjøkken, tre soverom, bad og toalettrom. Terrasse på 31 m² og altan på 19 m². Eiendommen har en garasje/anneks på 95 m² som inneholder garasje og tre boder. I tillegg er det en frittstående bod på 6 m² og en bod på loft på 4 m². Boligen disponerer en bod i kjeller på 19 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en innholdsrik enebolig fra 1933 som er registrert med to godkjente boenheter, noe som gir en sjelden fleksibilitet for storfamilien eller mulighet for utleieinntekter. Hovedenheten er vesentlig oppgradert i nyere tid, blant annet med et nytt bad i 2021 og omfattende elektrisk arbeid, mens den separate leiligheten i kjelleren har egen inngang. Eiendommen inkluderer også en stor, sørvendt terrasse og en balkong i andre etasje. 1. etasje (Hoveddel): Fra entreen kommer man inn i en romslig stue med plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet varmes effektivt opp av en luft-til-luft-varmepumpe installert i 2022. En murt pipe står klar for tilkobling av ildsted om ønskelig. Fra stuen er det utgang til en stor, sørvendt terrasse på 31 m². Kjøkkenet i hoveddelen har en praktisk U-form med rikelig skap- og benkeplass. Innredningen har glatte fronter og laminert benkeplate, med plass for integrert komfyr, stekeovn og oppvaskmaskin. Hovedbadet i etasjen ble pusset opp i 2021 og har flislagte overflater, vegghengt toalett, dusjhjørne og servantinnredning med underskap. Det er varme i gulvet og en egen ventilasjonsvifte. Ett bad har dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin, men mangler ventilasjon og har et oppgraderingsbehov. 1. etasjen inneholder også ett soverom. Rommet har adkomst fra entréen og er romslig. 2. etasje: En tretrapp leder opp til andre etasje, som rommer fire soverom og et kontor. Dette gir god plass til en stor familie eller mulighet for å innrede hjemmekontor og gjesterom. Fra ett av rommene er det utgang til en sørvendt balkong på 19 m². Badet i denne etasjen er av eldre dato og har et generelt oppgraderingsbehov. Badet er innredet med servant i skapinnredning, vegghengte skap og gulvmontert toalett. Det er også opplegg for dusj, men ikke tilkoblet en. Kjeller (Godkjent utleiedel): Kjelleretasjen er en egen, godkjent boenhet med egen inngang. Leiligheten inneholder en stue, et kjøkken, tre soverom, et bad og et separat toalettrom. Kjøkkenet har formpressede fronter og plass til frittstående hvitevarer. Badet har dusjkabinett og varme i gulv, men er av eldre dato og har behov for totalrenovering. Det separate toalettrommet er utstyrt med servant og WC. De tre soverommene er av god størrelse med gode møbleringsmuligheter. Overflater: Gulvoverflater: Laminat og belegg. Fliser på bad, toalettrom og i entré i 1. etasje. Vegger: Malte plater og panel. Fliser på bad og toalettrom. Himling: Himlingsplater, panel og malte plater. Lagring: Boligen har en innvendig bod i kjelleren. I tillegg er det rikelig med ekstern lagringsplass i et garasje/anneks på 95 m² som inneholder tre boder, samt to frittstående boder på henholdsvis 6 m² og 4 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.03.2026. Bygning: Enebolig bygget i 1933 med normal standard og planløsning. Ytterveggene er i trekonstruksjon med stående utvendig trekledning. Etasjeskillere er i trekonstruksjoner. Gulv mot grunn er støpt, delvis grovstøpt. Kjelleren har gulv støpt på grunn, grunnmur i betong og innvendige utforede vegger av tre på deler av grunnmuren; deler av konstruksjonen har ukjent oppbygning. Det er også et kryperom med støpte punktfundamenter og jordgulv. Grunnmuren er en støpt betongmur som er pusset/slammet over terreng, mens fundamenteringen er nedgravd og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Fuktsikringens utførelse og materiale under terreng er ikke kjent. Takvann ledes både ned i grunnen og ut på terreng, og grunnmursplasten mangler avslutningslist over terreng. Grunnundersøkelser er ikke foretatt. Tak: Taket har en mønet skråtak-konstruksjon i tre, med kombinert kaldt loft og skråhimling, og lufteventiler i gavl. Adkomst til loftet er via luke. Taktekkingen er skifer, og undertaket har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er i metall, mens vindski og toppbord er i tre. Pipe/Ildsted: Det er en murt pipe i boligen. Det er ingen ildsteder installert per befaringsdato. Vinduer: Vinduene består av trevinduer med 2-lags isolerglass og plastvinduer med 3-lags isolerglass. Isolerglassene er hovedsakelig fra 1998 og 2021. Dører: Ytterdørene er i tre, noen med 2-lags glass. Innvendige dører er tredører, hvorav enkelte har glassfelt. Trapper/adkomst: Innvendig er det trapper i trekonstruksjon og betong. Balkong/terrasse: Balkong mot sør på 19 m² er fundamentert i boligen, med konstruksjoner og overflater i treverk. Terrassen mot sør på 31 m² har ikke synlig fundamentering, og har også konstruksjoner og overflater i treverk. VVS-installasjoner: Synlige vannrør er i plast og metall, og synlige avløpsrør er i støpejern og plast. Stoppekranen er plassert i kjeller. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter og er over 20 år gammel. Ventilasjon: Ventilasjonen består av en kombinasjon av ventilasjonsvifte og naturlig avtrekk. Frisk tilluft tilføres via ventiler eller aktiv lufting med vinduer. Brukt luft suges ut av ventilasjonsvifte fra kjøkken og våtrom, eller ved naturlig oppdrift. Tekniske detaljer: Oppvarmingen er elektrisk, hovedsakelig med panelovner og gulvvarme på bad i 1. etasje og bad i kjeller. Det er også installert en luft/luft-varmepumpe. Bod: Byggeår er ukjent, men bygningen sto der i 2009. Yttervegg i trekonstruksjon. Mønet skråtak i trekonstruksjon. Liggende utvendig trekledning. Taktekking med metallplater. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Bod: Byggeår er ukjent, men bygningen sto der i 2009. Yttervegg i trekonstruksjon. Mønet skråtak i trekonstruksjon. Liggende utvendig trekledning. Taktekking med metallplater. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Garasje/Aneks: Byggeår er ukjent, men bygningen sto der i 1970. Gulv støpt på grunn. Yttervegg i trekonstruksjon. Liggende utvendig trekledning. Taktekking med metallplater. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindski i tre. Trevinduer med 2-lags isolerglass. Ytterdør i tre med 1-lags glass. Ytterdør i tre. Innlagt strøm. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskap er plassert i 1. etasje, 2. etasje og kjeller. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1933 Ukjent når anlegget ble installert. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Samsvarserklæring for renovering og utvidelse av elektrisk anlegg i 1. etasje bolig. Fremføring av ny kurs til garasje, avsluttet og klargjort for senere tilkobling. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På grunn av påviste forhold anbefaler jeg utvidet el-kontroll utført etter NEK 405-2-3 av registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. Det tas spesifikt forbehold om at deler av bygningsdelen er skjult, har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil og har brukt opp mye av sin forventede brukstid. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Ventilasjon, bad 2 (1. etasje) | Rommet har ingen ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Ventilasjonen i en bolig skal sikre tilfredsstillende luftkvalitet for brukerne med hensyn til helse og komfort og begrense luftfuktigheten innendørs, og dermed hindre kondens og fuktskader (muggsopp og råtedannelse) på innvendige overflater og bygningskonstruksjonene. Dette punktet må ses i sammenheng med vurdering på våtrom og kjøkken. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Mekanisk avtrekk bør etableres. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon og tilluft til rommet, for eksempel ved å montere ventil eller luftespalte ved dør. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt luftfuktighet og risiko for kondens, som igjen kan gi opphav til muggsopp, råte og skader på bygningskonstruksjoner. - Bad, 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet er gitt en samlet vurdering på grunn av en tilstand som gjør at våtrommet ikke tåler dagens normale bruk. Forhold rundt overflater, gulv, sluk, membran/tettesjikt, sanitærutstyr og ventilasjon er allikevel vurdert slik det skal i forskriften, men under samme punkt. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad, kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet er gitt en samlet vurdering på grunn av en tilstand som gjør at våtrommet ikke tåler dagens normale bruk. Forhold rundt overflater, gulv, sluk, membran/tettesjikt, sanitærutstyr og ventilasjon er allikevel vurdert slik det skal i forskriften, men under samme punkt. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet bør totalrenoveres for å tilfredsstille dagens krav til funksjon og sikkerhet. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for fuktskader, redusert brukstid og mulige følgeskader på bygningskonstruksjonen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen er besiktiget fra bakkenivå og innvendig i bolig da det ikke var godkjent sikringsutstyr for arbeid på tak på befaringen. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å gjennomføre supplerende undersøkelser av taktekkingen når snøen er fjernet og taket er fullt tilgjengelig, for å avdekke eventuelle skjulte skader eller slitasje. Dersom dette ikke gjøres, kan det medføre at skader forblir uoppdaget, noe som kan føre til økte kostnader for utbedring og økt risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningen. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Malings/folieflass registrert. Det ble registrert lekkasjer fra renner og nedløp. Takrenne er bøyd, sannsynligvis etter snøras. Vindskier bærer preg av slitasje. Snødekte beslag og takrenner. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør gjennomføres supplerende undersøkelser av beslag, takrenner, nedløp og vindskier når snøen er fjernet, for å avdekke eventuelle skjulte skader eller slitasje. Malings- og folieflass, lekkasjer fra renner og nedløp, samt bøyd takrenne og slitte vindskier bør utbedres for å hindre videre forringelse, vanninntrenging og økte vedlikeholdskostnader. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for fuktskader på bygningen og ytterligere skader på bygningsdelene. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Eksakt tilstand kan ikke sjekkes uten bygningsmessige inngrep. Eldre trevegger som her kan erfaringsmessig ha skjulte skader, spesielt over grunnmuren og under vinduer. Utvendig kledning har begrenset med lufting. Kledning bærer preg av slitasje. Kledning er ført ned på vannbrett, risiko for fuktopptrekk. Svertesopp registrert. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Eksakt tilstand kan ikke sjekkes uten bygningsmessige inngrep. Ingen inspeksjonsmulighet av møneloft på befaringstidspunktet. Takkonstruksjonen er i hovedsak lukket og inspeksjonsmuligheten er derfor begrenset. Ingen inspeksjonsmulighet av møneloft. Lokal utbedring bør utføres. Det bør etableres bedre inspeksjonsmuligheter til møneloftet, samt vurderes tiltak for å forbedre ventileringen av takkonstruksjonen. Begrenset inspeksjonsmulighet og dårlig ventilering medfører økt risiko for skjulte skader som fukt, råte eller mugg, noe som kan føre til kostbare utbedringer dersom forholdene ikke oppdages og utbedres i tide. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer bærer preg av slitasje. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på vinduer tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Punktskader og svelling i utforing. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det må foretas lokal utbedring. Det bør gjennomføres utbedring av vinduer som er vanskelig å åpne eller lukke, samt utbedring av slitte karmer og sprekker i treverket for å forhindre ytterligere forringelse og redusert funksjon. Det anbefales også å kontrollere vinduene nærmere for eventuelle punkterte isolerglass, da dette kan være vanskelig å oppdage under befaring og kan føre til redusert isolasjonsevne og fuktskader. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer kan medføre økt risiko for fuktinntrengning, og det bør vurderes tiltak for å redusere denne risikoen. Punktskader og svelling i utforing bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører bærer preg av slitasje. Bygningsdelen er gammel og det er kort forventet gjenværende brukstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Dører må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Dører bør vedlikeholdes, justeres eller eventuelt skiftes ut for å sikre funksjon og hindre ytterligere forringelse. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for ytterligere skader, redusert energieffektivitet og problemer med bruk av dørene. - Balkonger og terrasser | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Konstruksjonen er av forenklet type og særlig utsatt for påvirkning fra vær og vind. Dette medfører økt behov for regelmessig ettersyn og vedlikehold for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt, råte og andre skader. Manglende vedlikehold kan redusere levetiden og øke risikoen for skader på bygningsdelen. Altanen over boligrom regnes som en risikokonstruksjon, da erfaring viser at slike konstruksjoner ofte har hyppige skadefrekvenser, spesielt knyttet til fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen. Snødekte overflater. Membran lot seg ikke inspisere for uten i front. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør gjennomføres supplerende undersøkelser når snøen er fjernet for å avdekke eventuelle skjulte skader eller slitasje. Videre bør værslitt og oppsprukket trevirke utbedres eller skiftes ut, og det må utføres regelmessig vedlikehold for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt, råte og andre skader. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for omfattende skader på konstruksjonen, redusert levetid og økte utbedringskostnader. - Innvendige overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Gulv er feilmontert enkelte steder. Knirk i gulv enkelte steder. Behov for vedlikehold. Overflater har slitasjegrad utover normal bruksslitasje. Sprekker i overgang mellom vegg og himling og i innvendige hjørner. Bobler i plateskjøter observert. Tilstandsgrad gis pga. nevnte forhold. Overflater må utbedres eller skiftes. Overflater bør utbedres eller skiftes for å lukke avvikene. Feilmontering av gulv, knirk, sprekker og bobler i plateskjøter kan medføre redusert levetid, økt vedlikeholdsbehov og svekket estetisk uttrykk. Utbedring bør gjennomføres for å unngå ytterligere forringelse og sikre tilfredsstillende funksjon. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Skjevheter i etasjeskiller, dette er normalt byggeåret tatt i betraktning. En del skjevheter i etasjeskiller. Helningsavvik på 15 mm ble målt i soverom i loft etasje. Helningsavvik på 20 mm ble målt i gang i loftetasje. Helningsavvik på 15 mm ble målt i stue i 1. etasje. Eldre bygg har tradisjonelt blitt bygget med grunnere fundamentering, skjevheter og bevegelser med årstider er ikke unormalt. Knirk er observert. Tilstandsgrad gis pga. nevnte forhold. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å utbedre skjevheter og helningsavvik i etasjeskiller bør det vurderes tiltak for å rette opp gulvene, spesielt ved fremtidig oppussing eller renovering. Konsekvensen av å ikke utbedre avvikene kan være redusert brukskomfort, økt slitasje på konstruksjonen og mulig forverring av skjevheter over tid. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Pipe er besiktiget fra bakkenivå da det ikke var godkjent sikringsutstyr for arbeid på tak på befaringen. Det tas spesifikt forbehold om at deler av bygningsdelen er skjult, har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil og har brukt opp mye av sin forventede brukstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør monteres ildfast plate under sotluke/feieluke for å redusere risikoen for brann ved eventuell glød eller aske som faller ut. Videre anbefales det å gjennomføre en grundig kontroll av pipen, da alder og begrenset inspeksjon øker risikoen for skjulte feil og svekket funksjon. Manglende tiltak kan medføre økt fare for brann og redusert sikkerhet ved bruk av fremtidige ildsteder. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er plastisolasjon som ikke er dekket av brannhemmende materiale i henhold til krav. Eksakt tilstand kan ikke sjekkes uten bygningsmessige inngrep. Fuktmåling ble foretatt, jeg målte skadelig fukt. Det er registrert avvik på oppbygning av yttervegger mot terreng, denne konstruksjonen er ikke anbefalt i dag pga. stor risiko for skader. Det tas spesifikt forbehold om at deler av bygningsdelen er skjult, har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil og har brukt opp mye av sin forventede brukstid. Det er registrert svertesopp. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av fukt- og soppangrep, samt vurdere nødvendige utbedringer av veggkonstruksjonen mot terreng. Tiltak for å redusere fuktbelastning og sikre korrekt oppbygning av vegger bør iverksettes for å unngå videre utvikling av sopp, råte og konstruksjonsskader, samt for å redusere risiko for helseskadelige forhold. Plastisolasjon må brannsikres i henhold til gjeldende krav for å redusere risiko for brannspredning. - Krypkjeller | Det er for dårlig terrengfall vekk fra konstruksjonen. Krypkjeller regnes som en risikokonstruksjon fordi denne typen konstruksjon erfaringsmessig har høy skadefrekvens, særlig knyttet til fukt og råte. Tilstandsgrad gis pga. nevnte forhold. Andre tiltak: Terrengfall rundt konstruksjonen bør utbedres for å lede vann bort fra bygningen og redusere risikoen for fuktinntrengning i krypkjelleren. Dårlig terrengfall kan føre til økt fuktbelastning, som igjen kan gi skader som mugg, råte og svekket bæreevne i konstruksjonen. - Innvendige trapper | Knirk i trapp registrert. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Knirk i trapp bør utbedres for å hindre videre slitasje og for å redusere risikoen for støy og ubehag ved bruk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til økt slitasje på trappen og redusert brukskomfort. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Dørene bærer preg av bruksslitasje, men ivaretar funksjonskrav. Enkelte dører trenger justering. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Lokal utbedring må påregnes. Det bør foretas justering og eventuelt utbedring av dører med bruksslitasje for å sikre tilfredsstillende funksjon og unngå ytterligere forringelse. Manglende tiltak kan føre til redusert brukervennlighet og økt slitasje over tid. - Kjøkken, 1. etasje - Overflater og innredning | Ved bruk av fuktindikator registrerte jeg ingen unormale verdier. Komfyrvakt anbefales montert. Tettesjikt mangler mellom benkeplate/skap og vegg. Innredning har slitasjegrad utover normal bruksslitasje og har behov for vedlikehold. Det var ikke mulig å inspisere bak eller under kjøkkeninnredning på befaringen. Det tas derfor spesifikt forbehold om eventuelle skjulte skader eller feil i dette området. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det bør monteres komfyrvakt for å ivareta brannsikkerheten. Tettesjikt mellom benkeplate/skap og vegg bør etableres for å hindre fuktinntrengning og påfølgende skader i konstruksjonen. Kjøkkeninnredningen bør vedlikeholdes eller eventuelt oppgraderes for å sikre funksjonalitet og forlenge levetiden. Det anbefales å foreta nærmere undersøkelser bak og under kjøkkeninnredningen for å avdekke eventuelle skjulte skader, da manglende inspeksjon medfører usikkerhet og økt risiko for uoppdagede feil. - Kjøkken, 1. etasje - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Bryter på ventilator mangler. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det bør utføres nødvendig vedlikehold på avtrekket for å sikre tilfredsstillende funksjon og hindre redusert luftkvalitet eller opphopning av fukt, som kan føre til skader på bygningskonstruksjonen. Manglende bryter på ventilator bør utbedres for å sikre korrekt bruk og funksjon, slik at risiko for dårlig inneklima og fuktskader reduseres. - Bad, 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Sprang i enkelte flisfuger. Vindu er plassert i våtsonen, noe som anses som en risikokonstruksjon fordi det kan oppstå fuktskader i veggkonstruksjonen rundt vinduet dersom materialene ikke er tilstrekkelig beskyttet mot fukt. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Flisfuger med riss og sprekker bør utbedres for å hindre vanninntrengning og påfølgende fuktskader i underliggende konstruksjon. Vindu i våtsonen bør fuktbeskyttes eller skjermes, for eksempel med dusjforheng eller annen egnet løsning, for å redusere risikoen for fuktskader i veggkonstruksjonen rundt vinduet. - Bad, 1. etasje - Overflater gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Sprang i enkelte flisfuger. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Fuger bør skiftes ut. Flisfuger med riss og sprekker bør utbedres for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for vannskader og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Bad, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Løs ledning i sluk, jordning bør kontroleres. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Løs ledning i sluk bør utbedres, og jordingsforholdene kontrolleres av kvalifisert fagperson for å redusere risiko for elektrisk støt eller skade. - Bad, 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er påvist skader på innredning. Utstyr bærer preg av slitasje. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Lokal utbedring må utføres. - Bad, 1. etasje - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Avtrekksystemet må utbedres. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Avtrekkssystemet bør utbedres for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av mangelfull ventilasjon er dårligere luftkvalitet og økt risiko for fuktskader eller andre bygningsmessige skader. - Bad 2, 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist avvik i fuger. Hull i vegger etter tidligere installasjon. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det må foretaes lokal utbedring - Bad 2, 1. etasje - Overflater gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Arbeidet på våtrommet bærer preg av manglende håndverksmessig utførelse. Fallforhold har avvik i forhold til referansenivå. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Kjøper må ta stilling til om de vil bruke våtrommet annerledes enn det dagens regelverk legger opp til, for eksempel om de vil bruke dusjkabinett, rengjøre sluket ofte og følge nøye med på om det er tegn på fuktskader osv. Jeg anbefaler full oppgradering av våtrommet siden det ikke tilfredsstiller dagens krav noe som er grunnlaget for å tåle dagens bruk. - Bad 2, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Overgang servant og vegg har ikke tettesjikt/fuge. Rørgjennomføring i dusjsone er en risikoløsning, det er ikke registrert skade i tilknytning til løsningen. Området bak dusjkabinett/badekar var ikke tilgjengelig for inspeksjon på befaringsdagen, overflater og øvrige forhold er derfor ikke vurdert i dette området. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør etableres tettesjikt eller fuge ved overgang mellom servant og vegg, samt utbedres rundt rørgjennomføring i dusjsone for å redusere risikoen for vannlekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Manglende tettesjikt og risikofylte rørgjennomføringer kan føre til skjulte vannskader over tid, noe som kan medføre omfattende reparasjonsbehov og økte kostnader. Området bak dusjkabinett/badekar var ikke tilgjengelig for inspeksjon, og det anbefales derfor å undersøke dette nærmere for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Bad 2, 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Riss er vanligvis overfladiske skader i servantens overflate eller glasur. Konsekvensene av riss er hovedsakelig kosmetiske. Det anbefales å utbedre skader på innredningen for å hindre videre forringelse og sikre funksjonalitet. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til redusert levetid og økt risiko for følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Bad, 2. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Det er registrert symptom på fuktskader. Andre tiltak: Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av fuktskaden og eventuelt iverksette nødvendige utbedringer. Konsekvensen av å ikke utbedre fuktskader er økt risiko for råte, soppdannelse og skader på konstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert levetid på bygget. - Kjøkken, kjeller - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Fuktskjolder/svelling i bunnplate i benkeskap. Kjøkkeninnredning bærer preg av slitasje. Komfyrvakt anbefales montert. Innredning har slitasjegrad utover normal bruksslitasje og har behov for vedlikehold. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Påviste skader må utbedres. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av skadet kjøkkeninnredning for å hindre ytterligere skadeutvikling og redusere risiko for fuktskader i konstruksjonen. Montering av komfyrvakt anbefales for å øke brannsikkerheten. - Kjøkken, kjeller - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Det bør utføres vedlikehold på avtrekket. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det bør utføres nødvendig vedlikehold på avtrekket for å sikre tilfredsstillende funksjon og hindre redusert luftkvalitet eller opphopning av fukt, som kan føre til skader på bygningskonstruksjonen. - Bad, kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Det er registrert symptom på fuktskader. Det er påvist svertesopp. Ved bruk av fuktindikator registrerte jeg unormale verdier på utsatte steder. Ved fuktmåling ble det registrert skadelig fukt. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. De påviste skader må utbedres. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og nødvendige utbedringer for å fjerne svertesopp og utbedre unormale fuktverdier. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for videre fuktskader, soppvekst og skader på tilstøtende konstruksjoner, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid på bygningsdelene. - Toalettrom, kjeller - Overflater og konstruksjon | Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Ved bruk av fuktindikator på utsatte steder registrerte jeg ingen unormale verdier. Arbeidet bærer preg av manglende håndverksmessig utførelse. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for fuktskader eller dårlig inneklima. - Vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Røropplegg er ikke lagt vannskadesikkert. Utilstrekkelig innfesting av rør registrert. Eldre rør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/risiko for lekkasjer. Alder er normalt i seg selv en vurderingskriterie hva angår slitasjegrad. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Det bør foretas utbedring av røropplegget for å sikre vannskadesikker utførelse og tilstrekkelig innfesting av rør. Eldre rør bør vurderes for utskiftning for å redusere risiko for lekkasjer, rust, groing og redusert vannmengde. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for vannskader og driftsproblemer. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det tas spesifikt forbehold om at deler av bygningsdelen er skjult, har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil og har brukt opp mye av sin forventede brukstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør etableres tilfredsstillende lufting og stakemulighet på avløpsanlegget for å sikre forsvarlig drift og vedlikehold. På grunn av høy alder og skjulte deler av røropplegget, anbefales det å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle skjulte skader. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for lekkasjer, tette rør og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Ventilasjon | Motorenhet for ventilasjon er plassert på loft hvor det ikke var tilkomst på befaringstidspunktet. Det anbefales ytterligere undersøkelser. Det er påvist merker på varmgang i styringsboks. Rens av kanalnett anbefales rengjort. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser av motorenheten for ventilasjon, spesielt med tanke på varmgang i styringsboksen. Dersom dette ikke utbedres, kan det medføre økt risiko for funksjonssvikt eller brannfare i anlegget. - Varmesentral | Vann fra varmepumpe må ledes vekk fra grunnmur. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Vann fra varmepumpen bør ledes bort fra grunnmuren for å unngå fuktbelastning og potensiell skade på konstruksjonen. Dersom tiltak ikke utføres, kan det oppstå fuktskader i grunnmur og omkringliggende bygningsdeler. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsberedere er normalt plassert på samme sted gjennom hele sin levetid, og Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) krever derfor fast tilkobling. Ved bruk av stikkontakt som tilkoblingspunkt kan det oppstå fare for varmeutvikling og brann. I 2010 innførte NEK krav om direkte påkobling for varmtvannsberedere over 2000 W, og i 2014 ble kravene utvidet til å gjelde alle beredere over 1500 W. Dersom varmtvannsberederen er installert før 2010 og tilkoblet via stikkontakt, er det ikke pålagt å bygge om anlegget, men det anbefales jevnlig kontroll for tegn til varmegang. Fast tilkobling anbefales, og tilkobling via skjøteledning er ikke tillatt. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Andre installasjoner | Begrenset oppvarmingsmulighet om strøm blir borte. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det bør vurderes alternative oppvarmingskilder for å sikre tilstrekkelig oppvarming ved strømbrudd. Begrenset oppvarmingsmulighet ved bortfall av strøm kan medføre redusert komfort og økt risiko for skader på bygningen ved lave temperaturer. - Fuktsikring og drenering | Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Fuktsikring under terreng er nedgravd og ikke tilgjengelig for inspeksjon, tilstandsgrad er satt ut fra opplysninger om alder og synlige forhold. Flere vegger er kledd inn i kjeller/underetasje, dette begrenser inspeksjonen av innvendige forhold. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke tilstanden til fuktsikring og drenering under terreng. Tiltak for å lede takvann bort fra bygningen bør iverksettes for å redusere risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Konsekvensen av mangelfull fuktsikring og drenering er økt risiko for fuktskader, redusert brukstid og behov for kostbare utbedringer. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Fundamentering er nedgravd og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Småskader på grunn av fuktbelastning over tid. Malingsflass, avskalling og saltutslag på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Sprekker/riss ble registrert på grunnmur. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Lokal utbedring må utføres. Sprekker og riss i grunnmur samt tegn til fuktvandring bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og omfang. Utbedring av skader og tiltak for å hindre videre fuktinntrengning bør vurderes for å unngå ytterligere forringelse av konstruksjonen, redusert levetid og risiko for fuktskader. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Stedvis flatt eller dårlig fall på terreng fra bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra grunnmur. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra grunnmur). Gjerde bærer preg av slitasje. Snødekket terreng. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 1:50 over 3 meter, for å hindre vannansamlinger mot bygningen. Supplerende undersøkelser anbefales når snøen er fjernet, for å avdekke eventuelle skjulte skader eller slitasje. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for fuktskader på grunnmur og kjeller, samt økte utbedringskostnader på sikt. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Utvendige vann og avløpsrør begynner å bli gamle og vil ha en helt naturlig slitasjegrad. For eksempel nevnes at trerøtter kan vokse seg inn i rørene, partikkelstoffer bygger seg opp i rør og reduserer/stenger gjennomstrømmingen, terrengdeformasjoner som forårsaker utettheter og fortettinger. Alt dette er naturlige slitasjeskader som etter en del år gjør det påregnelig med skader. Uansett vil plutselige og uforutsette forhold som for eksempel fortetting og brudd være risikomomenter i anlegget. Her har alder mye å si. Jeg har ikke fått opplysninger om arbeider utført etter byggeår på utvendige vann og avløpsledninger. Derfor settes tilstandsgraden ut fra byggeåret. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å gjennomføre kontroll og eventuelt vedlikehold av utvendige vann- og avløpsledninger, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert og det foreligger økt risiko for lekkasjer, fortettinger og brudd. Manglende dokumentasjon på utførte arbeider etter byggeår medfører usikkerhet om tilstand og vedlikehold, noe som øker risikoen for plutselige skader og driftsavbrudd. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er mangler/skader på brannslukningsutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunktet. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunkt og minst 1985. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Eiendommen ligger i et området som er markert med moderat til lav aktsomhet i kartet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Det bør gjennomføres tiltak for å utbedre manglende eller skadet brannsluknings- og røykvarslerutstyr, samt oppgradere rekkverk og håndløper til dagens forskriftskrav. Manglende utbedring kan medføre økt risiko for personskade ved fall, samt redusert brannsikkerhet og økt fare for skade på personer og eiendom ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming, i hovedsak med panelovner. Boligen har også varmepumpe luft/luft. Det er elektrisk gulvvarme på bad i 1. etasje og bad i kjeller, samt stråleovn på bad i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 36 371,70,- - Feiing: kr 1 176,00,- - Renovasjon: kr 9 856,92,- - Vann: kr 17 951,28,- Totalt: kr 65 355,90,- Årsprognose for 2026 er kr 109 660,39,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 11.11.2025 viste et forbruk på 794 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Installert varmepumpe i stue, utført av Inselo. 2021: - Nytt bad i 1. etasje, inkludert nytt røranlegg, elektrisk arbeid og membran, utført av Alt innen VVS AS og Nordengen AS. Røranlegg lagt opp i kjøkken. Samsvarserklæring foreligger for bad. - Byttet vinduer i stue og leilighetsdel. - Omfattende renovering og utvidelse av elektrisk anlegg i 1. etasje, inkludert nye kurser for belysning, stikkontakter, varmekabler i gang og bad, samt tilførsel til garasje, utført av Nordengen AS. ca. 2007: - Bruksendring av kjeller til leilighet, inkludert tilbygg. 2006: - Lagt drenering rundt hele huset.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Eiendommen har godkjent utleiedel og er registrert med to bruksenheter.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 65 356