Høgvollvegen 13

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 198 m²
BRA-i: 176 m²
BRA-e: 22 m²
TBA: 103 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen eiendom, i garasje og carport. Garasjen er utstyrt med elektrisk portåpner.

Eiendom

Tomteareal er 652 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 651,5 m². Tomten ligger i et relativt skrånende terreng og er opparbeidet med plen, beplantning og busker. Innkjøring og gårdsplass er brosteinsbelagt. Eiendommen har normale sol- og lysforhold, med utearealer og terrasse orientert mot nord, vest og sør. Eiendommen har veirett over b.nr. 133.

Byggeår

1975

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: Underetasje: entré, to soverom, bad, vaskerom og bod 1. etasje: kjøkken, stue, soverom og bad Balkong på 23 m² og terrasse på 37 m² med adkomst fra 1. etasje. Terrasse på 38 m² og overbygget inngangsparti på 5 m² med adkomst fra underetasjen. Eiendommen har frittstående garasje på 22 m² og tilbygget carport på 16 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1975 er fordelt over to plan med til sammen tre soverom, to bad og et vaskerom. Boligen bærer preg av å ha vært godt brukt og løpende vedlikeholdt gjennom eierens tid siden 2013, med oppgraderinger på kjøkken, vaskerom og bad i 1. etasje. Det er peis med peisinnsats i stuen og på soverom i underetasjen, og to luft-luft varmepumper supplerer oppvarmingen. Uteplassene er boligens store fortrinn: over 100 kvadratmeter med terrasser og balkong fordelt på begge plan, med adkomst fra stue, kjøkken og underetasjen. Garasje med tilbygget carport gir god plass til bil og utstyr. Du ankommer boligen gjennom et overbygget inngangsparti på ca. 5 m² med impregnerte terrassebord på gulvet, som gir ly for vær ved inngangen. Innenfor ytterdøren fra 1989 åpner entréen seg til et romslig rom med plass til å henge fra seg yttertøy. Trappen med lakkerte trappetrinn og malt rekkverk leder opp til 1. etasje, og glassrekkverket i toppen av trappen slipper lyset ned. En luft-luft varmepumpe fra Panasonic (2011) er plassert her og varmer opp underetasjen, men yter noe redusert effekt ved lave temperaturer. Fra entréen er det adkomst til soverom og vaskerom i underetasjen. Det er to soverom i underetasjen. Ett soverom har en peis med peisinnsats, med gnistsikring utført med skiferstein foran ildstedet. Det gir rommet en kvalitet som skiller det fra soverommet. Rommet har plass til dobbeltseng og nattbord. Det andre soverommet er romslig med lysmalte vegger, en kontrastvegg og gode møbleringsmuligheter. Vaskerommet ble oppgradert i 2011 og er et av boligens mest praktiske rom. Innredningen består av skapinnredning, laminert benkeplate og nedfelt rustfri utslagsvask med ettgreps blandebatteri, samt opplegg for vaskemaskin. Gulvet er flisbelagt med sokkelflis og har elektriske varmekabler. Elektrisk avtrekksvifte og tilluft gjennom veggventil. Varmtvannsberederen på 187 liter fra Høiax (2017) er plassert her. Fra underetasjen er det adkomst til en delvis overbygget terrasseplatting mot nord på 38 m² med impregnerte bjelker og terrassebord. Plattingen gir en skjermet uteplass på baksiden av huset. Stuen er boligens største rom og strekker seg over en åpen planløsning som inkluderer spisestue. Peisen med peisinnsats er plassert sentralt i rommet og er synlig fra begge sider, noe som gir rommet karakter og deler stue- og spisearealet på en naturlig måte. Gnistsikring er utført med steinplate foran ildstedet. En luft-luft varmepumpe fra Daikin (2019) er plassert i stuen. Heve/skyvedøren fra 2009 med 3-lags isolerglass gir adkomst til balkongen. Fra stuen er det også sikt inn mot kjøkkenet og videre ut mot terrasseplatting mot sør gjennom kjøkkenet. Balkongen på 23 m² nås fra stuen via heve/skyvedøren. Den er understøttet med tresøyler ført ned til terreng og fundamentert på betongfundament. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Rekkverket har noe skjevheter og er ikke tilstrekkelig innfestet, og bør forsterkes. Kjøkkenet er innredet med overskap, underskap og skuffer med profilerte fronter og laminert benkeplate. Rustfri oppvaskkum med ettgreps blandebatteri. Fliser i benkerygg. Kjøkkenventilator over komfyr med avtrekk ut gjennom yttervegg. Det er adkomst til terrasseplatting mot sør via terrassedørene fra 2010 med 3-lags isolerglass. Frittstående hvitevarer i form av kjøleskap, komfyr, mikro og oppvaskmaskin følger ikke med i salget som integrerte, men opplegg for oppvaskmaskin er på plass. Kjøkkeninnredningen er fra 1997. Terrasseplattingen på 37 m² nås fra kjøkkenet og er boligens mest brukte uteplass. Plattingen har bjelkelag og gulv av impregnerte bjelker og terrassebord, og er opparbeidet med plass til både sittegruppe og spisebord under pergola. Terrassen ble oppgradert i 2016 og 2020. Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2007 og har fliser på vegger og gulv, samt malt panel i himlingen. Elektriske varmekabler i gulvet. Innredningen består av servant med ettgreps blandebatteri, vegghengt toalett og dusjkabinett. Elektrisk avtrekksvifte med tilluft gjennom spalteventiler i dørblad. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til gulvoverflater og tettesjikt. Soverommet i 1. etasje ligger i tilknytning til badet. Rommet er lysmalt med vinduer som slipper solen flott inn. Under gulvluke i dette rommet er stoppekran og vannmåler plassert. I underetasjen er det to soverom klassifisert som hoveddel. Det ene er det peisrommet beskrevet over. Det andre soverommet har plass til dobbeltseng med nattbord og god gulvplass. Begge rommene har parkett. Badet i underetasjen er fra 1997 og har fliser på vegger og gulv, malt panel i himlingen med spotter. Elektriske varmekabler i gulvet. Innredningen består av baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri, gulvstående toalett, dusjhjørne med glassdører og badekar. Elektrisk avtrekksvifte med tilluft gjennom veggventil. Badet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Parkett, fliser og ubehandlet betong. Vegger: Malt panel, malte striebelagte plater, fliser, malt og ubehandlet mur/betong. Himling: Malt panel, ubehandlet panel. Lagring: Sikringsskap i bod. Skapinnredning på vaskerom. Garasje på 22 m² fra 1985 med leddport og elektrisk portåpner montert i 2024. Tilbygget carport på 16 m² fra 2008. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 02.06.2026. Bygning: Enebolig over et etasjeplan med sokkeletasje, oppført i 1975. Boligen har en bygningsmessig utførelse typisk for byggeåret. Yttervegger er i bindingsverkskonstruksjon, isolert med mineralull og kledd med tømmermannspanel. Kledningen er, ifølge eiers opplysninger, sist overflatebehandlet i 2013. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner over underetasjen. Det er støpt gulv på grunn i underetasjen, med pålagt tilfarergulv i oppholdsrom. Kjelleryttervegger er av betong, innvendig påforet med siporex, og enkelte oppholdsrom er påforet med trekonstruksjoner inntil kjelleryttervegger. Bygningen er forutsatt fundamentert til fast byggegrunn av morenemasser. Kjelleryttervegger av betong, innvendig påforet med siporex. Vegger er utvendig og innvendig pusset ved synlige murflater. Tak: Takflatene er tekket med korrugerte takpanner fra 2010, med bordet undertak og opprinnelig pappshingel som undertakstekking. Konstruksjonen er et saltak med sperrekonstruksjon, hvor himling er forutsatt isolert med mineralull. Det er lufting av kaldloft via luftespalte ved raftekasser, men konstruksjonen er lukket med begrenset kontrollmulighet. Pipe er beslått med fotbeslag og luftehatt. Det er lakkerte ståltakrenner og nedløp, med takrenne og nedløp av plast over inngangsparti. Adkomst for feier er i form av takstige. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i underetasje. Pipen er pusset og malt innvendig. Pipetopp over tak er utført med teglstein. Det er peis med peisinnsats i stue, med gnistsikring utført med steinplate foran ildsted. Det er også en peis med peisinnsats på et soverom i underetasjen, med gnistsikring utført med skiferstein foran. Vinduer: Malte trevinduer med dels 2-lags isolerglass og dels 3-lags isolerglass. Observert isolerglass fra 1991, 2009, 2012, 2013. Dører: Malt hovedytterdør i tre med 2-lags isolerglass, fra 1989. Malte terrassedører i tre med 3-lags isolerglass, fra 2010. Malt heve/skyvedør med 3-lags isolerglass, med adkomst til balkong, fra 2009. Innvendig er det malte glatte innerdører. Trapper/adkomst: Innvendig er det en malt tretrapp til 1. etasje med malt rekkverk og lakkerte trappetrinn. Returgelender i 1. etasje er utført som glassrekkverk. Utvendig er det en trapp med adkomst til terrasseplatting fra kjøkken. Balkong/terrasse: Overbygget inngangsparti på ca. 5 m² med ukjent fundamentering, lagt direkte på terreng. Takoverbygget har sperrekonstruksjon tekket med betongtakstein, og gulv av impregnerte terrassebord. Balkong på ca. 23 m² med adkomst fra stue. Den er understøttet med tresøyler ført ned til terreng og fundamentert på betongfundament (delvis teglstein). Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Terrasse på ca. 37 m² med adkomst fra kjøkken. Den har ukjent fundamentering, lagt direkte på terreng, med bjelkelag og gulv av impregnerte bjelker/terrassebord. Delvis overbygget terrasseplatting mot nord på ca. 38 m² med ukjent fundamentering, lagt direkte på terreng, og bjelkelag og gulv av impregnerte bjelker/terrassebord. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er med dels kobberrør og dels plastrør (rør-i-rør). Samlestokk for rør-i-rør systemet er plassert i delevegg mellom bad og vaskerom. Stoppekran og vannmåler er plassert under gulvluke på soverom 1. Avløpsrør er av plast (PVC) med lufting over tak i egen takhatt. Varmtvannsbereder er på 187 liter, fra Høiax, produsert i 2017. Berederen er plassert på vaskerom og tilkoblet strøm med stikkontakt. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft tilføres gjennom ventil i yttervegg, ventiler i vindu eller gjennom aktiv lufting. Brukt luft trekkes ut av mekanisk avtrekk eller naturlig oppdrift. Det er mekanisk avtrekk fra kjøkken, begge bad og vaskerom. Badet i 1. etasje har elektrisk avtrekksvifte og tilluft gjennom spalteventiler i dørblad. Vaskerom og bad i underetasje har elektrisk avtrekksvifte og tilluft gjennom veggventil. Kjøkkenet har kjøkkenventilator over komfyr med avtrekk ut gjennom yttervegg. Tekniske detaljer: Boligen har oppvarming i form av elektriske varmekabler på bad i begge etasjer og vaskerom, og panelovner på enkelte andre oppholdsrom. Oppvarmingen suppleres med vedfyring i begge etasjeplan og to luft-luft varmepumper. En Panasonic varmepumpe fra 2011 er plassert i entré i underetasje. En Daikin varmepumpe fra 2019 er plassert i stue i 1. etasje. Radonmålinger er ikke foretatt, og det er heller ikke andre tiltak mot radon. Garasje: Garasje på ca. 22 m², fra 1985, med tilbygget carport på ca. 16 m², fra 2008. Garasjen er fundamentert på støpt plate på mark med ringmur av lettklinkerblokker. Carporten har grunnmur av betong. Gulvflatene er av ubehandlet betong. Bygget er oppført i uisolerte trekonstruksjoner med lys og strøm. Utvendig er det en saltakkonstruksjon med prefabrikkerte W-takstoler for garasjen og sperrekonstruksjon over carporten. Takflatene er tekket med korrugerte takpanner, med takrenner og nedløp i metall. Ytterveggene er kledd med tømmermannspanel og liggende bordkledning i gavlene. Garasjen har en leddport med elektrisk portåpner, montert i 2024. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg i form av hovedsakelig åpent ledningsnett. Sikringsskap i bod med digital strømmåler, automatsikringer og 40A hovedsikring. Kursene er merket. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1975 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Det er benyttet autoriserte elektrikere i eiers eietid (2013-dd), ukjent i perioden før dette. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det foreligger samsvarserklæring for varmekabler på vaskerom (2011) i sikringsskapet. Samsvarserklæringer for utbedring etter el-tilsyn (2015), ny kurs til varmepumpe (2019) og diverse utvidelse av stuekurs (2021) foreligger på boligmappa.no. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja El-tilsyn sist gjennomført 13/1-2015 (rapportnr. 880392). Utbedring etter tilsynet er foretatt av av Plassen Elektro AS og tilsynet er registrert som avsluttet hos netteier. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ja Kjøkkenkurs er følsom for overforbruk. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ja Det har tidligere vært varmegang i en koblingsboks i 1. etasje. Forholdet er utbedret av elektriker i 2026. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja De opplysningene som gis i denne rapporten om det elektriske anlegget er kun av visuell karakter og anlegget kan ha skjulte feil og mangler som ikke er avdekket. Basert på usikkerhet knyttet til utførelse av anlegget ved forrige eier og opplysninger knyttet til at kjøkkenkurs er underdimensjonert anbefales det at det foretas en gjennomgang av det elektriske anlegget av fagkyndig personell ifm et eierskifte. I tillegg er det registrert følgende forhold: - Kurs 13 og 14 mangler i kursfortegnelsen. - Eldre ujordet elektrisk anlegg. - Registrert kabelgjennomføring i sikringsskapet, uten bruk av tettemansjett. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fuger. Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Påvist motfall fra sluk til terskel på ca 3 mm og mot vegg ved soverom på ca. 5 mm. Påvist sprekkdannelser i silikon ved overgang gulv/vegg og ved sluk. Registrert hulromslyd under enkelte gulvfliser. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for å sikre at vann ledes effektivt bort fra gulvet. Manglende fall medfører økt risiko for vannansamling og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner, noe som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid for gulvet. - Bad underetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er påvist utette rørgjennomføringer i våtsone. Påvist manglende mansjett/tettesjikt ved sluk, ukjent hvordan et eventuelt tettesjikt er løst videre i våtsonene. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Konsekvensen av manglende eller ukjent tettesjikt er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, noe som kan føre til omfattende og kostbare skader på bygningsdeler. Det anbefales at løsningen vurderes nærmere av fagperson, og at nødvendige utbedringer gjennomføres for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. Konsekvensen av eldet undertak er økt risiko for vannlekkasjer gjennom undertaket og videre inn i konstruksjonen, noe som kan føre til skjulte skader. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Beslag generelt med elde/slitasje. Registrert frostspreng på enkelte taknedløp. Registrert noe mosedannelse og forvitring av isbord. Beslag og nedløp bør utbedres eller skiftes ut for å hindre lekkasjer og videre skader på bygningen. Frostspreng og slitasje kan føre til redusert funksjon, vanninntrenging og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Renner, nedløp og beslag bør følges opp jevnlig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, noe som øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på bygningen. Snøfangere bør vurderes montert for å redusere risiko for takras og skade på personer og eiendom, selv om det ikke var krav om dette ved oppføringstidspunktet. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god drenering og ventilasjon. Manglende lufting kan føre til oppfuktning og økt risiko for råteskader i kledning og underliggende konstruksjoner. - Dører | Heve/skyvedør til terrasse tar i karm ved åpning/lukking. Registrert noe behov for overflatebehandling på utvendig side. Påvist manglende tetting mellom beslag og terskel på terrassedør ved kjøkken. Heve/skyvedør til terrasse bør justeres slik at den ikke tar i karm ved åpning og lukking, og det bør utføres nødvendig overflatebehandling utvendig for å beskytte treverket mot fukt og forringelse. Det bør etableres tilfredsstillende tetting mellom beslag og terskel på terrassedør ved kjøkken for å hindre fuktinntrengning og påfølgende risiko for råteskader i konstruksjonen. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Påvist noe skjevheter og ikke tilstrekkelig innfestet/avstivet rekkverk på balkong (mot vest). Rekkverket bør forsterkes og avstives for å sikre tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet. Dersom tiltak ikke utføres, kan det medføre økt risiko for personskade ved bruk av balkongen. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Underetasje: Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 9 mm innenfor 2 meter i entré og 19 mm gjennom hele rommet. Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 8 mm innenfor 2 meter på soverom 2 og 15 mm gjennom hele rommet. 1. etasje: Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 5 mm innenfor 2 meter i stue og 9 mm gjennom hele rommet. Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 9 mm innenfor 2 meter på kjøkken og 14 mm gjennom hele rommet. For å oppnå tilstandsgrad 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil normalt innebære omfattende arbeider med oppretting av gulv, noe som sjelden er økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen. Skjevheter i eldre boliger anses ofte som normalt og er vanligvis ikke til hinder for bruk, men kan påvirke komfort og innredningsmuligheter. Videre utbedring bør vurderes ved eventuell større oppussing eller renovering. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Hulltaking er ikke foretatt, da yttervegger mot terreng er med synlig betong/mur og flisbelagte overflater. Det er foretatt fuktsøk med fuktindikator ble det registrert forhøyede verdier i nedre del av kjelleryttervegger mot sør (yttervegg mot terreng). Registrert noe muggsoppdannelse på nedre del av kjelleryttervegg på bod. Det er observert muggsopp på nedre del av yttervegg på vaskerom, jamført opplysninger fra eier. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fukt og eventuelle skjulte skader i konstruksjonen. Tiltak for å redusere fuktinntrengning, som forbedret drenering og ventilasjon, bør vurderes for å unngå videre utvikling av muggsopp og skader på bygningsdeler. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for sopp- og råteskader, samt forringelse av inneklimaet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Stoppkran er ikke funksjonsprøvet grunnet rustdannelser og usikkerhet knyttet til funksjon. Samlestokk for rør-i-rør systemet er plassert inne i delevegg, uten noen form for lekkasjesikring. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Stoppkran bør kontrolleres og eventuelt skiftes ut for å sikre funksjon ved behov, da rustdannelser kan føre til at den ikke fungerer når det er nødvendig å stenge vannet. Det bør etableres lekkasjesikring for samlestokk i delevegg, for å redusere risikoen for vannskader ved eventuell lekkasje fra rør-i-rør systemet. Manglende lekkasjesikring kan medføre skjulte vannskader i konstruksjonen. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen er at bygningsdelen har begrenset gjenværende brukstid, og det er økt risiko for lekkasjer eller andre skader på avløpsrørene. - Oppvarmingskilder | Varmepumpe plassert i underetasje virker ikke tilstrekkelig i lavere temperatur og utedelen er noe støyende, jamført opplysninger fra eier. Det er kun varmepumpe som oppvarmingskilde i entré, og når denne ikke fungerer optimalt kan rommet til tider oppleves kaldt på vinterstid. Varmepumpen i underetasjen bør vurderes nærmere av kvalifisert fagperson for å avklare årsak til redusert effekt og støy fra utedelen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det medføre redusert oppvarmingseffekt og økt støynivå, noe som kan påvirke både komfort og inneklima. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er innført krav om at varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Kravene til fast tilkobling av varmtvannsberedere fremgår av NEK 400. Det bør etableres fast el-tilkobling av varmtvannsbereder i henhold til gjeldende forskrift (NEK 400), for å unngå risiko for varmgang og brann. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Fuktsikring under terreng er nedgravd og ikke tilgjengelig for inspeksjon, tilstandsgrad er satt ut fra opplysninger om alder og synlige forhold. Fuktsikringen har begrenset restlevetid og det er indikasjoner på noe svikt, tiltak anbefales. Det gjøres oppmerksom på at etablering eller utbedring av fuktsikring ikke automatisk gjør at fukt forsvinner da det må påregnes kapillært sug fra grunnen. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det anbefales å etablere eller utbedre fuktsikring og drenering, samt sørge for at takvann ledes bort fra bygningen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, som kan føre til skader på bygningsdeler og redusert brukstid. Overvåk tilstanden jevnlig, og vurder ytterligere undersøkelser for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Naturgitte terrengforhold medfører til noe avrenning av overflatevann, spesielt på fasade mot sør. Det bør foretas terrengjusteringer slik at overflatevann ledes bort fra grunnmuren. Dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur øker risikoen for vannansamlinger, som kan føre til fuktskader på bygningsmassen og et dårligere innemiljø. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Registrert enkelte flisfuger med noe rissdannelse. Vindu er plassert i våtsonen, dusjvegger hindrer direkte vannsprut. Materialer er beskyttet mot direkte vannsprut ved dagens bruk, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i veggkonstruksjonen, og forkorte levetiden til materialet. Flisfuger med riss eller sprekker bør utbedres for å hindre ytterligere forringelse av fugene. Konsekvensen av slike skader er at vann kan trenge inn bak flisene, noe som kan føre til fuktskader og skade på bygningsdelen over tid. Det bør vurderes å bytte ut vinduet med et produkt av fuktbestandige materialer, eller sikre at dagens løsning med tette dusjvegger opprettholdes for å hindre vannsprut på vinduet. Dersom det dusjes direkte på overflater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for vanninntrengning i veggkonstruksjonen og fuktskader, noe som kan forkorte levetiden til materialene. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Membran og sluk bør følges opp jevnlig, og det må påregnes utskifting av disse på sikt for å unngå lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Konsekvensen av eldre membran og sluk er økt risiko for at tettheten svekkes, noe som kan føre til vannlekkasjer og påfølgende skader. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det bør etableres en løsning som gjør det mulig å oppdage eventuell lekkasje fra innebygget sisterne, for å redusere risikoen for skjulte vannskader og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Vaskerom underetasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av vaskerommet ved en eventuell vannlekkasje. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og gulv ved dørterskel for å sikre at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Manglende høydeforskjell øker risikoen for at vann kan renne ut av våtrommet og forårsake fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Vaskerom underetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Påvist slukmembran uten påført smøremembran på oversiden. Synlig filt på mansjett under klemring. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Eldre plastsluk og membran har begrenset gjenværende levetid, og det er økt risiko for lekkasjer og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Overvåk tilstanden jevnlig, og vurder utskifting av sluk og membran for å redusere risikoen for vannskader. - Bad underetasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Flisfuger med riss eller sprekker bør utbedres for å hindre ytterligere forringelse av fugene. Konsekvensen av slike skader er at vann kan trenge inn bak flisene, noe som kan føre til fuktskader og skade på bygningsdelen over tid. - Bad underetasje - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist sprekker i fliser. Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Dusjhjørne med tett bunnlist. Eventuelt lekkasjevann fra andre installasjoner vil ikke kunne gå til sluk. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for å sikre at alt vann ledes til sluk og ikke blir stående på gulvet. Fliser med sprekker og bom bør skiftes ut, og fuger med riss/sprekker bør utbedres for å hindre vanninntrengning i underliggende konstruksjon. Tett bunnlist i dusjhjørnet bør åpnes eller tilpasses slik at eventuelt lekkasjevann kan ledes til sluk. Konsekvensen av manglende fall, sprekker i fliser og fuger, samt tett bunnlist, er økt risiko for vannskader i underliggende og tilstøtende konstruksjoner, samt redusert levetid på våtrommet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser dersom det oppstår tegn til skade eller fukt. Konsekvensen av at takkonstruksjonen er gjenbygget og ikke tilgjengelig for kontroll, er at eventuelle feil eller mangler ikke kan avdekkes uten inngrep. Dette medfører økt risiko for skjulte skader som kan utvikle seg over tid. - Vaskerom underetasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Rommets våtsone er mot betongvegger/gulv, og hulltaking er derfor ikke praktisk å gjennomføre. Det er foretatt fuktsøk med fuktindikator, samt fuktmåling i synlig trevirke i sjakt mellom bad og vaskerom. Ved bruk av fuktindikator ble det målt noe fuktvariasjoner mot nedkant av kjelleryttervegg, dette kan settes i sammenheng med eldre drenering og forhold ført ved "Rom under terreng". Det er ikke mulig å kontrollere konstruksjonen bak våtsone på grunn av bygningsmessige hindringer, noe som medfører usikkerhet om tilstanden bak overflater. Konsekvensen er økt risiko for skjulte fuktskader i konstruksjonen, som kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget. Videre overvåkning og jevnlig kontroll anbefales for å oppdage eventuelle endringer eller tegn til skade. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonnivåer. Konsekvensen av manglende målinger er at forhøyede radonverdier ikke oppdages, noe som kan medføre helserisiko for beboere. - Innvendig trapp | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverk i trapper, skal sikres med rekkverk med en høyde på minst 90cm. Målt rekkverkshøyde: Ca. 84 cm. Åpninger i rekkverk og trappetrinn skal være maksimalt 10 cm etter gjeldende byggtekniske forskrift. Målt åpning i rekkverk på ca. 15 cm. Målt åpning i trappetrinn på ca. 12 cm. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Konsekvensen av avvikene er økt risiko for fall- og klemskader, spesielt for barn, samt at sikkerheten i trappen er redusert. - Utvendig trapp | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør monteres rekkverk med en høyde på minst 90 cm på utvendige trapper for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. Manglende rekkverk utgjør en fare, spesielt for barn og eldre. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming med varmekabler på bad i begge etasjer og vaskerom, samt panelovner på enkelte oppholdsrom. Boligen suppleres med vedfyring i begge etasjeplan og to luft-luft varmepumper; en Panasonic varmepumpe fra 2011 plassert i entré i underetasje, og en Daikin varmepumpe fra 2019 plassert i stue i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 717,92 - Avløp: kr 6 437,34 - Renovasjon: kr 4 791,24 - Feiing: kr 542,- - Eiendomsskatt: kr 7 274,- Totalt: kr 23 762,50 Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste forbruk på 78 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Utbedring av varmegang i en koblingsboks i 1. etasje 2024: - Montert leddport i garasje utført av Port Innlandet AS 2021: - Utvidelse av stuekurs - Opplegg av nye kontaktpunkter utført av Skarpsno Elektro AS 2020: - Oppføring av platting og fornying av terrasser - Delvis ny drenering med grunnmurspapp langs deler av grunnmuren 2019: - Montert luft-luft varmepumpe i stue utført av Østlandske Kjøleservice AS 2017: - Ny varmtvannsbereder utført av GK Rør AS 2016: - Opparbeidelse og utvidelse av terrasse mot nord utført av snekker Ulf Skaug Andersen 2011: - Oppgradert vaskerom i underetasje utført av Elmontasje AS, A. Hanstad AS og Stein Pettersen. Samsvarserklæring for varmekabler foreligger. 2010: - Ny taktekking med korrugerte takpanner og stål takrenner 2007: - Oppgradert bad i 1. etasje utført av Elmontasje AS, A. Hanstad AS og Stein Pettersen 1997: - Kjøkkeninnredning installert - Oppgradert bad i underetasje

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 488
• Eiendomsskatt: kr 7 219
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.