Lyngveien 4

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 160 m²
BRA-i: 140 m²
BRA-e: 20 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en integrert garasje med manuell vippeport. Det er asfaltert innkjøring til garasjen.

Eiendom

Tomteareal er 956 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er skrånende med flatpartier, og er opparbeidet med asfaltert innkjøring, plen og noe beplantning. Eiendommen ble nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2011.

Byggeår

1966

Innhold

Frittstående enebolig over to plan pluss uinnredet kaldtloft, som består av følgende rom: 1. etasje (84 m²): Vindfang, stue, kjøkken, bad og tre soverom. Kjeller (56 m²): Vindfang, bad/vaskerom, soverom, lagerrom og to boder. Boligen har en terrasse på 23 m² med utgang fra stue, samt en integrert garasje på 20 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke tegninger. Boligen er matrikkelført som "tatt i bruk". Det er 2 mindre, gamle bygg; utebod og lysthus på eiendommen. Disse er ikke tilstandsvurdert eller oppmålt.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1966 er fordelt over to plan med til sammen fire soverom, to bad og en overbygget terrasse mot vest. Huset har den romsligheten og planløsningen som kjennetegner sin tid: brede rom, god takhøyde og en stue som åpner seg mot terrassen. Oppvarmingen er løst med to luft/luft-varmepumper, vedovner i stue og i kjelleren, samt elektrisk gulvvarme på badet i 1. etasje. Vinduene i 1. etasje er i hovedsak skiftet, og sikringsskapet fikk nye jordfeilautomater rundt 2017. Begge bad har et oppgraderingsbehov. Huset er et godt utgangspunkt for den som vil sette sitt eget preg på en solid enebolig med god plass. Enkel, asfaltert adkomst til integrert garasje. Inngangsparti: Ved inngangspartiet i 1. etasje er det anlagt en en liten markterrasse, med montert markise over. En usjenert, trivelig plass. Man kommer inn i et praktisk utformet vindfang, med en egen garderobenisje med god oppbevaringsplass. Herfra leder gangen videre inn i boligen, med adkomst til alle rom, og med trapp ned til kjeller. Stue: Stuen strekker seg mot vest og har skyvedører ut til den overbyggede terrassen. Store vindusflater mot vest slipper inn godt med lys, og det er plass til full sofagruppe og spisebord side om side. Vedovnen i stuen er tilknyttet en teglpipe fra byggeåret med toppmontert røykgassrør og har brannsikring mot gulv med metallplate. Luft/luft-varmepumpen ble installert i 2014. Skyvedør mot kjøkkenet fra spisestuedelen. Den tidstypiske veggpanel fra husets opprinnelse er malt i en lys farge, noe som sammen med store vindusflater på to sider bidrar til et lyst og hyggelig rom. Kjøkken: Kjøkkenet har adkomst både fra stue og gang. Innredningen er fra byggeåret med laminerte fronter av nyere alder, skrog i laminat og respatex benkeplate med benkebeslag. Over benkeplaten er det fliser på veggene med list i overgangene. Det er opplegg for oppvaskmaskin og åpne løsninger for hvitevarer. Ventilator over komfyrplassen har avkast via yttervegg. Kjøkkenet mangler lekkasjevakt og komfyrvakt. Terrasse: Den overbyggede terrassen mot vest nås fra stuen via skyvedører, og har i tillegg direkte adkomst fra terreng via en utvendig tretrapp. Overbygget med sperretak tekket med metallplater gir ly for regn, og terrassebordene er av impregnert tre. Terrassen gir god plass til sittegrupper og øvrige møbler. Et kjærkomment ekstra oppholdsareal i sommerhalvåret! Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2010, der elektriske installasjoner ble utført av fagperson mens flislegging ble gjort som egeninnsats. Rommet har fliser på gulv og vegger, malte plater i himlingen og elektrisk gulvvarme med varmekabler i påstøp. Utstyrt med servant i innredning, gulvmontert WC, dusjkabinett og mekanisk avtrekk på yttervegg. Badet har et oppgraderingsbehov. Dusjkabinettet er defekt og må skiftes ut. Soverom 1. etasje: De tre soverommene i 1. etasje ligger samlet på rekke. To av dem har lakkerte tregulv og plass til dobbeltseng, mens det tredje er noe mindre med teppegulv. Vinduene er i hovedsak skiftet til isolerglass rundt 2005 og 2009. Rommene er enkle og funksjonelle, og det er plassbygde garderobeskap i alle tre rommene. Kjeller: Kjelleren nås via den innvendige tretrappen fra 1. etasje. Etasjen inneholder vindfang, to gangarealer, bad/vaskerom, et soverom, lagerrom og to boder, samt den integrerte garasjen med manuell vippeport. Luft/luft-varmepumpe fra 2019 henger i gang/trapperommet og varmer opp kjelleren. Himlingshøyden i kjelleren er mellom 2,16 og 2,22 m, med et lavere parti på 2,0 m foran trappen. Soverom kjeller: Kjellersoverommet har et eget ildsted med vedovn, brannsikring mot gulv med metallplate og bakmontert ovalt røykrør. Rommet har to vinduer og plass til dobbeltseng. Bad/vaskerom kjeller: Bad/vaskerommet i kjelleren er fra byggeåret og har et oppgraderingsbehov. Gulvet er i betong, veggene er pusset murverk og himlingen er av panel/bordkledning. Rommet er utstyrt med servant i innredning, gulvmontert WC, dusjkabinett, veggmontert vaskekum, stoppekran/vannmåler, varmtvannsbereder på oppstøpt sokkel og opplegg for vaskemaskin. Oppvarming skjer med panelovn. Mekanisk avtrekk på yttervegg med tilluft via åpen dør. Overflater: Gulv: Lakkerte tregulv, teppe, laminat, vinylbelegg og malt betong. Vegger: Malte plater, malt strie, malt betong og malt panel, samt MDF-plater i en kjellerbod. Himling: Malt panel, malte plater, himlingsplater og malt/umalt betong. Lagring: Kjelleren har lagerrom, to boder og integrert garasje på 20 m² med manuell vippeport. Det finnes også trereoler i kjeller. Kaldtloft med adkomst via himlingsluke med stige i gang i 1. etasje, uten måleverdig areal. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på eiendommen, se egenerklæring. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 22.07.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1966 med 1. etasje og kjeller. Yttervegger med bindingsverk og utvendig stående kledning. Det er ingen opplysninger vedrørende isolering. Fasader er uten etablert lufting bak kledningsbord. Deler av kledningen fremstår som utskiftet i senere år. Etasjeskille mot kjeller fremstår hovedsakelig med trebjelkelag, mens østre del over garasje samt under baderom fremstår som utført med betongdekke. Grunnmurer fremstår som utført i sparesteinsbetong. Kjellervegger fremstår utført med innvendig Siporex ved synlige pussede og malte kjellervegger. Byggegrunnen fremstår bestående av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Kjelleren har overflater med teppe, belegg, laminat og dels behandlet betonggulv. Vegger er dels utlektede med MDF-plater, malte plater og pussede murvegger. Himlinger med panel, himlingsplater og malt/umalt betong. Tak: Taket er tekket med shingel av ukjent alder og er vurdert fra bakkenivå. Undertaket fremstår som utført med bordtak fra byggeåret. Saltakskonstruksjon med kaldtloft og uklassifisert skurlast. Adkomst til loft via himlingsluke i gang i 1. etasje. Himlinger er isolert med mineralull. Renner og nedløp i metall fremstår av nyere ukjent alder. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, med luftekanal. Helbeslått pipe over tak, montert regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke i kjellergang. Tilknyttet vedovn i stue i 1. etasje. Ildsted i soverom i kjeller med vedovn. Vinduer: Vinduer i 1. etasje er i hovedsak med isolerglass, påvist fra 2005 og 2009. Stort stuevindu mot vest er fra byggeåret. Kjeller samt vindu i vindfang i 1. etasje har varevinduer fra byggeåret. Partier i kjellervegger med glassbyggerstein. Dører: Laminert ytterdør i 1. etasje med glassfelt, påvist glass fra 2017. Heltre ytterdør i kjeller med enkelt glassfelt, fra byggeåret. Terrassedør i 1. etasje med glassfelt og katteluke, fra ca. 2005. Manuell vippeport til garasje fra byggeåret. Innerdører med finerte eller heltre dørblad fra byggeår. Skyvedører mellom stue og kjøkken. Labankdør til en kjellerbod. Trapper/adkomst: Strekkmetalltrapp foran inngangsparti av ukjent alder, med 2-sidig rekkverk. Tretrapp til terrasse. Innvendig tretrapp til kjeller med oppforet gulv ved kjeller. Håndløper på vegg. Balkong/terrasse: Overbygget terrasse mot vest på ca. 23 m², av ukjent alder. Fundamentering på betongpilarer og treverk. Gulv med impregnerte terrassebord. Malt stående rekkverk, høyde ca. 90 cm. Adkomst fra stue og terreng. Overbygg som sperretak tekket med metallplater. VVS-installasjoner: Inntak med PE. Stoppekran og vannmåler montert på bad/vaskerom i kjeller. Vannførende rørinstallasjoner er i all hovedsak med Cu-rør og åpne koblinger, dels skjult. Innslag av kobberrør med plastmantling samt noen fleksible rør. Armaturer og røropplegg er av blandet alder, dels fra byggeåret. Synlige avløpsrør med PVC og soil. Bunnledninger fremstår som utført med sementrør eller soil fra byggeåret. Avløp luftet over tak. Stakeluke bak veggluke i vindfang i kjeller. Bereder av ukjent alder på ca. 200 liter er plassert i bad/vaskerom i kjeller. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken og begge bad samt ved et soverom i 1. etasje. For øvrig naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue i 1. etasje fra 2014. Montert luft/luft varmepumpe i gang/trapperom i kjeller fra 2019. Frittstående enebolig med 1. etasje og kjeller som egen branncelle. Påvist røykvarslere i hver etasje. Manglende brannslukningsapparat. Rester etter parafinfyring med tilførselsrør av kobber i kjeller. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Innvendig inntaksskap. Sikringsskap i vindfang i 1. etasje med jordfeilautomater, opplyst nye sikringer fra ca. 2017. Digital strømmåler plassert i sikringsskapet. En-fase 230V anlegg, ukjent kapasitet for hovedsikringer. Åpent ledningsnett av blandet alder. Ujordet anlegg. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - 1.Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Grunnet opplysninger om egeninnsats ved våtromsarbeider samt våtrommets alder og gammelt støpejernssluk (60 år) anses badet å ha høy risiko for lekkasjer ut av rommet både i brukssituasjon eller ved evt vannutstrømning ved lekkasjer fra røropplegg eller installasjoner. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full oppgradering av våtrommet, inkludert utskifting av sluk og kontroll av alle tettesjikt og rørføringer. Arbeid utført som egeninnsats medfører risiko for mangelfull eller ikke fagmessig utførelse, noe som øker sannsynligheten for skjulte feil, lekkasjer og fremtidige skader. Det bør innhentes dokumentasjon på utførte arbeider, og det anbefales at våtrommet vurderes og dokumenteres av kvalifisert fagperson for å redusere risikoen for vannskader og følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Kjeller Bad/vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Kjeller Bad/vaskerom - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon | Våtrommet mangler vanntett sjikt. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Kjeller Bad/vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist ødelagt innredning. Generelt installasjoner med servant i innredning, gulvmontert WC, dusjkabinett med preg av skader, elde og slitasje. Det anbefales å skifte ut eller reparere ødelagt innredning. Det bør gjennomføres utskifting eller utbedring av installasjoner med preg av skader, elde og slitasje for å sikre funksjon og unngå lekkasjer eller driftsstans. Manglende utbedring kan medføre økt risiko for vannskader, driftsproblemer og kostbare reparasjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist noe omfang av mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse. Usikkerhet om tekkingens alder, men fremstår å være eldre enn 18 år. Synlige svanker ved takflater ved begge taksider. Ukjent funksjon for avkasthetter over tak. Funksjon kunne ikke påvises ved loft grunnet stort omfang av lagret innbo og løsøre. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av årsaken til svankene i takflatene, og eventuelle nødvendige utbedringer bør utføres for å hindre videre deformasjon eller skade på takkonstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, redusert levetid på taket og mulige følgeskader på underliggende konstruksjoner. Funksjon for avkasthetter over tak bør avklares nærmere, for å sikre at ventilasjon eller andre tekniske installasjoner fungerer som forutsatt. Uavklart funksjon kan medføre redusert ventilasjon, fuktproblemer eller manglende avtrekk, noe som kan føre til skader på bygningskonstruksjonen over tid. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det ikke foreligger krav til snøfangere. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Fra terreng påvist noe oppsprikende fals ved pipebeslaget ned mot takflaten. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Nedløp med noe frostspreng og mekaniske skader. Det anbefales å montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten, da manglende snøfangere kan medføre økt risiko for snø- og isras som kan skade personer eller eiendom. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Fleksible rør anbefales montert for vekkleding av takvann fra grunnmurer. Mangler fleksibelt rør ved utkast for nedløp fra overbygg terrasse. Generelt bør alle beslag rundt pipe og avkasthetter kontrolleres av fagkyndig. Beslag, renner og nedløp bør vurderes for utskifting, da de har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, fuktskader på bygningens konstruksjon og redusert funksjon på vannavledning fra taket. Nedløp med frostspreng og mekaniske skader bør utbedres eller skiftes for å hindre lekkasjer og videre forringelse av konstruksjonen. Dersom skadene ikke utbedres, øker risikoen for vanninntrenging og følgeskader på bygningens fasade og grunnmur. - Takkonstruksjon/Loft | Det er mangelfull kondensisolering av rør og ventilasjonskanaler eller andre varmeavgivende installasjoner. Utførelse fremstår noe ufagmessig. Betydelig omfang av innbo/løsøre lagret ved loftrommet som hindret fremkommelighet og besiktigelsen. Ved utvendig befaring synlige svanker ved takflater ved begge taksider. Svanker eller evt skader kunne ikke observeres fra loftsrommet grunnet begrenset sikt. Observert enkelte vepsebol ved loftsrommet. Påvist plastbelagt papirlag som dampsperre-løsning med utettheter og skader. Grunnet elde (60 år) må det grunnet utettheter påregnes noe varmluftslekkasjer til loftsrommet. Påvist noe nedtråkket isolasjon i området rundt loftsluken. Isolasjonen ved hele loftsrommet må kontrolleres i sin helhet når innbo og løsøre er fjernet. Mangelfull kondensisolering kan føre til kondensdannelse og fuktpåvirkning på takkonstruksjon/loft, med risiko for mugg-, råte- og fuktskader på omkringliggende konstruksjoner. Avtrekkskanaler for ventilasjonsavtrekk må kontrolleres, rørføringer ved kaldtloftet må isoleres fagmessig. Det anbefales å fjerne eller flytte lagret innbo/løsøre slik at loftet blir tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold. Konsekvensen av manglende fremkommelighet er at eventuelle skader eller feil kan forbli uoppdaget, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Det må undersøkes om det er tilstrekkelig og god mulighet for kontroll av hele loftsrommet ved at gangbaner er etablert. Det anbefales å gjennomføre en grundigere undersøkelse av takkonstruksjonen for å avklare årsak og omfang av svankene, da begrenset sikt fra loftsrommet kan medføre at skader ikke oppdages. Uavklarte svanker kan indikere konstruksjonssvakheter eller skader, noe som kan føre til redusert bæreevne og økt risiko for fremtidige skader på taket. Det bør fjernes vepsebol fra loftsrommet for å redusere risikoen for spredning av skadedyr og ubehag for beboere. Videre bør det vurderes tiltak for å hindre at nye vepsebol etableres, for eksempel ved å sikre ventilasjonsåpninger og spalter mot inntrenging. Hønsenetting bør erstattes med insektsnetting. Det bør vurderes å utbedre eller erstatte den eksisterende dampsperren for å hindre varmluftslekkasjer til loftsrommet. Konsekvensen av utettheter og skader i dampsperren er økt risiko for fuktproblemer, kondens, mugg- og råteskader i takkonstruksjonen. Isolasjonen bør kontrolleres og eventuelt utbedres når innbo og løsøre er fjernet, spesielt i området rundt loftsluken hvor det er påvist nedtråkket isolasjon. Tilleggsisolering bør vurderes for å forbedre isolasjonsevnen og redusere varmetap, da utilstrekkelig isolasjon kan føre til økte oppvarmingskostnader og risiko for kondens- og fuktskader. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Overflater med betydelig omfang av svertesopp. Overflatebehandling med noe avflassinger og oppsprekkinger. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Enkelte kledningsbord med noe oppsprekkinger. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Overflater bør rengjøres og behandles med egnet maling eller beis for å hindre videre soppvekst og forringelse av kledningen. Oppsprekkinger og avflassing bør utbedres for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt, og for å forlenge levetiden på kledningen. Manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid, økt risiko for råteskader og behov for kostbare utbedringer. Det bør vurderes å skifte ut kledningsbord med oppsprekkinger for å hindre fuktinntrengning og videre forringelse av fasaden. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for råteskader og redusert levetid på ytterveggene. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Stort stuevindu med punktert glass. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vannbrettbeslag uten sideoppbrett kan lede vann inn bak kledningsbord og inn i veggkonstruksjonen. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassrute ved stort stuevindu eldre enn 35 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på de fleste vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5- 10 år. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Stort stuevindu med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Det bør monteres vannbrettbeslag med sideoppbrett for å hindre at vann ledes inn bak kledningsbord og inn i veggkonstruksjonen. Konsekvensen av manglende sideoppbrett er økt risiko for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer for å gjenopprette tettefunksjonen og redusere risiko for trekk, varmetap og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det bør påregnes utskifting av vinduer med oppbrukt levetid for å unngå økt risiko for punktering, varmetap og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Redusert gjenværende brukstid medfører økt vedlikeholdsbehov og fare for funksjonssvikt. Det bør foretas terrengjustering eller andre tiltak for å øke avstanden mellom kjellervinduer og terreng, for å redusere risikoen for fuktskader på vinduene og omkringliggende konstruksjoner. Manglende tiltak kan føre til råte, redusert levetid og behov for kostbare utbedringer. Det anbefales å undersøke om det store stuevinduet inneholder farlige stoffer som PCB, klorparafiner eller ftalater, og vurdere utskifting dersom dette bekreftes. Konsekvensen av å beholde vinduer med slike stoffer er økt risiko for helse- og miljøskader ved skade eller utskifting, samt strengere krav til håndtering og avfall ved fremtidig utskifting. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. - Ytterdører | Manglende beslag under terrassedør og ytterdør kjeller. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Særlig slitasje ved ytterdør i kjeller. Det bør monteres beslag under terrassedør og ytterdør i kjeller for å hindre fuktinntrenging i konstruksjonen. Manglende beslag øker risikoen for vannskader og råte i tilstøtende bygningsdeler. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. - Garasjeport | Port i åpen stilling under befaringen grunnet pågående rydding, portfunksjon ble ikke kontrollert. Garasjeportens forventede brukstid anses oppbrukt (60 år). En klassisk vippeport har en forventet levetid på 20 til 30 år, forutsatt at den får normalt vedlikehold og brukes under vanlige forhold. Portens funksjon bør kontrolleres når dette er mulig, for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende kontroll er at eventuelle funksjonssvikt eller sikkerhetsrisikoer ikke oppdages, noe som kan føre til redusert brukssikkerhet og behov for uforutsette reparasjoner. Garasjeporten bør vurderes for utskifting, da forventet brukstid er betydelig overskredet. Videre bruk av porten kan medføre økt risiko for funksjonssvikt, driftsproblemer eller sikkerhetsmessige utfordringer. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter, men uten synlige tegn på skader. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Understøttelser med treverk direkte mot terreng anses noe fuktutsatt. Påvist understøttelser med noe skjevheter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det bør vurderes å etterisolere fundamentene mot tele for å redusere risikoen for telehiv og påfølgende skader på terrassen. Mangelfull frostisolering kan over tid føre til setningsskader og redusert levetid på konstruksjonen. Overflatebehandling bør fornyes for å beskytte treverket mot fukt og forringelse. Dersom tiltak ikke utføres, vil det være økt risiko for råte, redusert levetid og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. Understøttelser med treverk direkte mot terreng bør utbedres for å redusere risiko for fuktskader og råte, samt sikre konstruksjonens stabilitet. Skjevheter i understøttelsene bør rettes opp for å unngå ytterligere deformasjoner og svekkelse av terrassen over tid. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Trapp fra terrasse | Trapp fremstår med noe mangelfull understøttelse, trappekonstruksjonen svikter noe ved gangtrafikk. Det bør etableres tilstrekkelig understøttelse av trappen for å sikre stabilitet og bæreevne. Mangelfull understøttelse kan føre til ytterligere svikt, økt slitasje og i verste fall personskade ved bruk. - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvarealene. Overflater har en del slitasjegrad og lokale skader. En del åpne beleggsskjøter. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Overflater bør utbedres eller skiftes ut der det er slitasje og lokale skader, for å unngå videre forringelse og sikre et tilfredsstillende innemiljø. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater med noe skader, skruehull og misfarginger. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Overflater bør utbedres eller fornyes for å oppnå tilfredsstillende estetisk standard og for å forhindre ytterligere forringelse. Dersom skader ikke utbedres, kan det føre til økt slitasje og redusert levetid på overflatene. Større skade ved himlingsplate i ett soverom bør utbedres ved utskifting av platehimlingen for å unngå ytterligere forringelse og sikre god innemiljøkvalitet. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Røykgassrør med innsnevring, utførelsen er ikke i samsvar med produsentens monteringsanvisning. Gjelder vedovn montert i 1.etasje. Oppsprekkinger i pipevanger og brannmur. Innpusset elektrisk stikkontakt i pipevange på kjøkken i 1.etasje, skjult ledningsnett. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Tildekking av murkrager med treverk ved teglpiper må utbedres for å oppfylle brannforskriftenes krav til avstand fra brennbart materiale. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for brannspredning og alvorlige skader på bygningen. Det anbefales at arbeidet utføres av kvalifisert fagperson. Røykgassrøret bør utbedres slik at det monteres i henhold til produsentens anvisning. Konsekvensen av feilmontert røykgassrør er økt risiko for dårlig trekk, røyklekkasje og brannfare. Feil utførelse kan også føre til at ildstedet ikke fungerer som forutsatt, og at forsikringsvilkår ikke oppfylles. Evt. behov for utbedringer må avklares med feier. Oppsprekkinger i pipevanger og brannmur bør utbedres av fagkyndig for å hindre videre forringelse og redusere risiko for brannspredning eller lekkasje av røykgass til omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales også at pipe og ildsteder kontrolleres av kvalifisert fagperson for å avdekke eventuelle skjulte skader og sikre forskriftsmessig tilstand. Det bør gjennomføres en vurdering av innpusset elektrisk stikkontakt i pipevange av kvalifisert fagperson, da dette kan medføre økt risiko for brann og er i strid med gjeldende forskrifter. Skjult ledningsnett i pipevange kan føre til skjulte feil og økt fare for varmgang, noe som kan få alvorlige konsekvenser for brannsikkerheten. Det må etableres tilstrekkelig avstand eller brannbeskyttelse mellom sotluke/feieluke og brennbart materiale for å redusere risikoen for brann og ivareta sikkerheten. Evt. behov for brannbeskyttelse av kjellerdør må avklares med feier. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for antennelse og brann, noe som kan medføre alvorlig skade på bygningen og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Gulv i garasje med oppsprekkinger. Oppforet gulv under trapp, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler satt mot betong-/muroverflater utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Synlig fuktopptrekk i treverk ved trereoler. Selv om hulltaking ikke er foretatt anses det å måtte være påregnelig med fuktskader ved konstruksjoner mot muroverflater i påforede vegger. Ingen synlige tegn på skader, men kjellerens tilstand med tradisjonelle indikasjoner av fuktgjennomtrengning ved murvegger og betonggulv tilsier at forholdene er tilsvarende ved påforede vegger. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Det bør vurderes å fjerne eller utbedre oppforet gulv, lettvegger og treverk som står direkte mot betong- eller murflater, for å redusere risikoen for fuktskader og råte. Videre bør det gjennomføres jevnlig tilsyn og eventuelt ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av fuktopptrekket. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for råte, soppdannelse og skader på bygningsdeler, noe som kan medføre kostbare utbedringer på sikt. Det bør påregnes høy risiko for skjulte fuktskader i påforede vegger mot mur, selv om det ikke er synlige tegn på skade. For å unngå fremtidige fukt- og råteskader anbefales det å overvåke kjellerens tilstand jevnlig, samt vurdere ytterligere undersøkelser dersom det oppstår tegn til fukt eller lukt. Konsekvensen av manglende tiltak kan være utvikling av skjulte skader, redusert inneklima og økte utbedringskostnader over tid. Overflater og konstruksjoner av organisk materiale ved vegger og gulv bør vurderes revet og fjernet. Det bør vurderes tiltak for å redusere risikoen for fuktskader i påforede vegger, for eksempel ved å forbedre drenering eller ventilasjon. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skjulte fuktskader, råte og muggsopp, noe som kan føre til redusert innemiljø og behov for omfattende utbedringer på sikt. - Innvendige trapper | Håndløper på vegg er ikke ført helt ned langs trappeløpet til kjellernivået. Tegn som tyder på at nederste del av håndløperen er fjernet i senere tid. Sprinkelvegg er ikke ført helt ned langs trappeløpet til kjellernivået. Fremstår uten sikring og med fare for fallulykker. Det mangler håndløper på sprinkelvegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Håndløper bør føres helt ned langs trappeløpet til kjellernivået for å ivareta sikkerheten ved bruk av trappen. Konsekvensen av manglende håndløper i nederste del er økt risiko for fallulykker, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Sprinkelvegg bør føres helt ned langs trappeløpet til kjellernivået og sikres for å hindre fare for fallulykker. Manglende sikring medfører økt risiko for personskade. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. - 1.Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - 1.Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Dels benyttet mørtelfuger i overganger mellom gulv/vegg og vegghjørner, bør være elastisk fugemasse for å ta opp bevegelser. Enkelte fliser uten vedheft til underlag (bom). Påvist mørtelfuger med oppsprekkinger som kan indikere sprekkdannelser ved bakenforliggende tettesjikt. Det bør benyttes elastisk fugemasse i overganger mellom gulv/vegg og i vegghjørner for å ta opp bevegelser og redusere risikoen for sprekkdannelser og fuktskader. Manglende elastisitet i fugene kan føre til at det oppstår sprekker, som igjen kan gi vanninntrenging og skade på underliggende konstruksjoner. Fliser uten tilstrekkelig vedheft bør vurderes nærmere og eventuelt utbedres for å unngå at flisene løsner eller sprekker ved belastning, noe som kan føre til ytterligere skader på overflaten og underliggende konstruksjon. Fuger med oppsprekkinger bør utbedres eller skiftes ut for å hindre at vann trenger inn bak flisene. Sprekker i fugene kan indikere skade på bakenforliggende tettesjikt, noe som øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Ved videre bruk av badet anbefales jevnlig observasjon av området for å oppdage eventuell videre utvikling av skader. - 1.Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Ytterligere undersøkelser anbefales. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - 1.Etasje Bad - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon | Evt vanntett sjikt opplyst fra 2010 (16 år) og det foreligger ingen dokumentasjon for produkter eller utførelse. Opplyst utførelse som egeninnsats. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt/membran. Arbeidet er opplyst utført som egeninnsats, noe som medfører betydelig risiko for at utførelsen kan være mangelfull eller ikke fagmessig, og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige fuktskader. Det anbefales at utførelsen vurderes og dokumenteres av fagperson for å redusere usikkerhet om kvalitet og funksjon. - 1.Etasje Bad - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. - 1.Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Mindre skader eller svelling på innredning har begrenset betydning, men kan indikere begynnende fuktpåvirkning og kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utbedre mindre skader ved behov. - 1.Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Kjeller Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Gulv- og veggoverflater uten vanntette sjikt, utførelse i betong og pusset murverk. Gulv- og veggoverflater uten vanntette sjikt medfører i brukssituasjon eller ved lekkasjer fra rørledninger og installasjoner fuktinntrengning i konstruksjoner. Det bør etableres vanntette sjikt på gulv- og veggoverflater for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonene, da dagens utførelse i betong og pusset murverk uten vanntett sjikt gir økt risiko for fuktskader ved normal bruk eller lekkasjer fra rør og installasjoner. - Kjeller Bad/vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med kalk- og saltutslag som for rom under terreng. Fuktskader kan føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å kartlegge omfang og årsak til fuktskaden ved nærmere undersøkelser. Skadde overflater bør utbedres eller skiftes ut, og fuktkilden må identifiseres og utbedres for å hindre videre skade. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Overflater må utbedres eller skiftes. Overflater tilfredsstiller ikke våtromskrav. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/dusjkabinett/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. - Kjeller Bad/vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Gulvoverflater med betydelige avskallinger og avflassinger, skader som anses forbundet med tradisjonell fuktproblematikk i kjellere med fuktgjennomgang/-opptrekk i betonggulvet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Mulighet for vannlekkasje uten at vann ledes til sluk kan føre til vannansamlinger og fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Det bør vurderes tiltak ved terskelløsningen for lekkasjesikring. Gulvoverflater med betydelige avskallinger og avflassinger bør utbedres, og det bør etableres tilfredsstillende fuktsikring og tettesjikt samt sikre tilstrekkelig fall mot sluk. Varmekabler kan vurderes som et tiltak for å redusere fuktproblematikk. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, forringelse av konstruksjonen og mulig utvikling av mugg og sopp, noe som kan påvirke inneklima og bygningsdelens levetid. - Kjeller Bad/vaskerom - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Sluk under dusjkabinett var ikke tilgjengelig for kontroll. Evt støpejernssluk innstøpt i betonggulvet og uten membransjikt, mansjett eller annet tettemiddel rundt sluket. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Det bør etableres tilgang til sluket for inspeksjon og rengjøring. Konsekvensen av manglende tilgang og tettesjikt er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, samt at eventuelle feil eller skader kan forbli uoppdaget. Utbedringer ved totalrenovering av våtrommet må omfatte utskiftning av sluket. Kostnader for renovering av våtrommet er medtatt under generell post og omfatter utskiftning av sluk. - Kjeller Bad/vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Kjøkken - Overflater og innredning | Røropplegg i kjøkkenskap fremstår utført med noe ufagmessighet. Avløpsrør med rennemerker som tegn etter tidligere lekkasjer, avløpsrør med motfall samt sammenkoblinger med glipper og skjeve skrukoblinger. Dels avløpsrør av PVC og dels avløpsrør av støpejern. Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt (ikke krav). Røropplegget bør gjennomgås og utbedres av kvalifisert rørlegger for å sikre fagmessig utførelse og tette sammenkoblinger. Ufagmessig utførelse og motfall på avløpsrør øker risikoen for lekkasjer, tilstopping og fremtidige vannskader, samt reduserer anleggets levetid. Tidligere lekkasjer og rennemerker indikerer at det kan være skjulte skader eller svakheter i rørsystemet. Det bør monteres lekkasjevakt og komfyrvakt for å ivareta sikkerhet mot vannskader og brann. Manglende lekkasjevakt og komfyrvakt øker risikoen for uoppdagede vannlekkasjer og branntilløp, noe som kan medføre omfattende skader på bygningen. - Kjøkken - Avtrekk | Ventilator av ukjent alder. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da ukjent alder og forventet levetid kan medføre økt risiko for funksjonssvikt og redusert effekt. Dette kan føre til dårligere luftkvalitet og økt fuktbelastning på kjøkkenet. - Innvendige vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Ufagmessig utførelse kan føre til økt risiko for lekkasjer, vannskader og redusert levetid på installasjonen. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Røropplegg i kjøkkenskap fremstår utført med noe ufagmessighet. Avløpsrør med rennemerker som tegn etter tidligere lekkasjer, avløpsrør med motfall samt sammenkoblinger med glipper og skjeve skrukoblinger. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Opplyst ved egenerklæring om oppspyling av tett avløp utført av Flagstad i 2025. Ufagmessig utførelse kan føre til lekkasjer, tilstopping og redusert funksjon, med risiko for fuktskader og driftsproblemer. Det anbefales å få utført kontroll av fagkyndig og utbedre avløpsanlegget i henhold til gjeldende krav. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Funksjon og tilstand på avløpsrørene bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller behov for utbedring, da det er opplyst om tidligere problemer med tett avløp. Konsekvensen av å ikke undersøke nærmere kan være økt risiko for fremtidige tilstoppinger, lekkasjer eller vannskader. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken fremstår å være over 20 år gammel og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Ingen opplysninger om evt service. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. Tidspunktet for utskiftning nærmer seg, basert på levetidsbetraktninger. Dokumentasjon for service må fremlegges. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt reparere skadede overflater ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Lokal utbedring må utføres. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Det har forekommet avvik, tegn på svekkelser på utvendig avløpsledning. Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 60 år gammelt. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Avløpsanlegget må sjekkes. Tidspunkt for utskiftning av utvendig avløpsledning nærmer seg. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - 1.Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Dusjkabinett og øvrige installasjoner plassert mot kjøkkeninnredning samt at kabinett plassert mot yttervegg hindret mulighet for hulltaking. Kapasitansmålinger ved vegger og gulv uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. Lang tid siden sist badet var i bruk. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Det anbefales å være oppmerksom på at det ikke er foretatt hulltaking, noe som medfører usikkerhet om tilstanden i skjulte konstruksjoner. Konsekvensen er økt risiko for skjulte fuktskader som ikke kan avdekkes ved visuell kontroll eller målinger alene. Videre bruk av våtrommet bør skje med forsiktighet, og ytterligere undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår tegn til fukt eller skade. - Kjeller Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger i nyere tid, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre nye radonmålinger og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Elektrisk anlegg | Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales vært 5. år. - Branntekniske forhold | Boligen mangler håndslukkerutstyr iht. gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende håndslokkeutstyr reduserer muligheten for tidlig slokking av brann. Dette øker risikoen for spredning av brann, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjent håndslokkeutstyr i henhold til gjeldende forskrift, for eksempel pulverapparat eller brannslange, for å sikre tilstrekkelig beredskap ved brann. - Helse, miljø og sikkerhet | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke foretatt radonmålinger i nyere tid, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det mangler håndløper på sprinkelvegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Boligen mangler håndslukkerutstyr iht. gjeldende forskrift om brannforebygging. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre nye radonmålinger og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det må etableres tilstrekkelig avstand eller brannbeskyttelse mellom sotluke/feieluke og brennbart materiale for å redusere risikoen for brann og ivareta sikkerheten. Evt. behov for brannbeskyttelse av kjellerdør må avklares med feier. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for antennelse og brann, noe som kan medføre alvorlig skade på bygningen og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Manglende håndslokkeutstyr reduserer muligheten for tidlig slokking av brann. Dette øker risikoen for spredning av brann, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjent håndslokkeutstyr i henhold til gjeldende forskrift, for eksempel pulverapparat eller brannslange, for å sikre tilstrekkelig beredskap ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyr. Det er montert en luft-til-luft-varmepumpe i stuen i første etasje (fra 2014) og en luft-til-luft-varmepumpe i gangen/trapperommet i kjelleren (fra 2019). Første etasje har elektrisk gulvvarme med påstøp og varmekabler på badet. Kjelleren har panelovn for oppvarming på bad/vaskerom. Boligen har også vedovn tilknyttet teglpipe i stuen i første etasje, samt et ildsted med vedovn i soverommet i kjelleren. En innvendig parafintank er fjernet, men det foreligger ingen opplysninger om eventuell nedgravd oljetank i grunnen. Kommunen kan/vil gi pålegg om at oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eventuell eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 040,22 - Avløp: kr 3 300,51 - Feiing: kr 448,02 - Eiendomsskatt: kr 5 821,02 Totalt: kr 13 609,77 Årsprognose for 2026 er kr 15 252,60. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 05.01.2026 viste forbruk på 58 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³. Renovasjon er per i dag fritatt da eiendommen er ubebodd. Ved beboelse vil et årlig gebyr påløpe. Siste oppgitte minstegebyr fra SØIR er kr 4 163,-.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2019: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i gang og trapperom i kjeller. 2017: - Etablert nytt sikringsskap med jordfeilautomater i vindfang i første etasje. - Ny ytterdør med glassfelt i første etasje. 2010: - Oppgradert baderom i første etasje med fliser på gulv og vegger, elektrisk gulvvarme, servant i innredning, toalett og dusjkabinett. Elektriske installasjoner er utført av Stein Erik Skaret, øvrig arbeid er utført som egeninnsats. Ukjent årstall: - Fjerning av innvendig parafintank. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2009: - Oppført bod. Utskifting av vinduer i 1. etasje (hovedsakelig 2005 og 2009), og terrassedør (ca. 2005).

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ifølge eier utført radonmåling ca. 2015, uten at det var behov for utbedringstiltak. Dokumentasjon på målingen er ikke fremlagt. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon ifølge NVEs aktsomhetskart. Det er ifølge tilstandsrapporten ikke radonsperre i bygget.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 789
• Eiendomsskatt: kr 5 821
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 4,0 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 1 456 700 i 2026.