Henrik Ibsens veg 70

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 168 m²
BRA-i: 143 m²
BRA-e: 25 m²
TBA: 22 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det er parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 761 m² på eiet tomt.

Tomten er vestvendt og svakt skrånende, med gruset innkjøring og gårdsplass. Utearealet består av et hageanlegg med dam, enkelte levegger og gjerder, samt en hundegård med behov for vedlikehold. Hageanlegget har nivåforskjeller som er støttet opp med kreosotimpregnerte stolper. Både uteområdet, gjerder og øvrige installasjoner er generelt i dårlig forfatning, og det må påregnes betydelige vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider. Det gjøres oppmerksom på at nabo i Henrik Ibsens veg 72 har en garasje som er delvis oppført utenfor markert eiendomsgrense, inn på denne eiendoms grunn. Det er tinglyst at nabo i nr. 72 har rett til å plassere garasje nærmere enn ordinær byggegrense, tinglyst 25.02.1998, dog ikke inn på annen manns eiendom. Nabo i nr. 72 har også tinglyst veirett over denne eiendommen. Arealet på tomten er på eiendomskart satt til middels nøyaktig og kan dermed avvike ved senere oppmåling. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Det pågår et planarbeid som trolig vil berøre eiendommen vesentlig. Dette gjelder detaljreguleringen «Gang- og sykkelveg langs Henrik Ibsens veg» (planID 2021006), som per i dag har status som planforslag. I følge foreløpige beregninger vil tiltaket innebære ekspropriasjon av anslagsvis ca. 160 m² av eiendommen til etablering av gang- og sykkelveg.

Byggeår

1967

Innhold

Boligen består av følgende rom:   Kjeller: To boder   1. etasje: Stue, kjøkken, bad, vindfang, gang, to soverom og trapperom.   I tillegg er det oppført et uthus og et stabbur på eiendommen. Arealene er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig med et stort potensial for den som ønsker å skape sitt eget hjem. Boligen, som er bygget i 1967, presenterer en praktisk planløsning med alle hovedfunksjoner samlet på ett plan. Eiendommen gir et solid utgangspunkt for modernisering og oppussing, og gir en unik mulighet til å realisere egne ideer og boligdrømmer i et veletablert boligområde. Vindfang og gang: Fra et overbygget inngangsparti kommer du inn i et vindfang og videre inn i en gang. Gangen fungerer som et knutepunkt i boligen og gir adkomst til stue, kjøkken, bad og begge soverommene, i tillegg til trapperommet med nedgang til kjelleren. En skyvedør mellom gangen og stuen bidrar til en fleksibel romløsning. Stue: Stuen er et romslig oppholdsrom med nyere laminat på gulvet i store deler av rommet. En eldre vedovn, plassert mot en murt pipe, gir mulighet for ekstra varme. Rommet har utgang til en vestvendt, delvis inntrukket terrasse. Terrasser: Boligen har to uteplasser med et samlet areal på 22 m². Fra stuen er det utgang til en terrasse mot vest, med videre adkomst til hagen. Ved inngangspartiet mot øst er det en overbygget terrasse. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning av nyere dato med malte, profilerte fronter og laminert benkeplate. Det er integrert koketopp og stekeovn. Rommet har plass til en spiseplass ved vinduet. Bad: Baderommet er fra byggeåret og har vinylbelegg på gulv og malte plater på veggene. Rommet er utstyrt med et gulvmontert toalett, vegghengt servant og et dusjhjørne. Badet må i sin helhet renoveres, noe som gir en utmerket anledning til å utforme et nytt og moderne våtrom etter egne preferanser. To soverom: Boligen inneholder to soverom, begge plassert i første etasje. Det ene soverommet er utstyrt med plassbygde garderobeskap. Begge rommene har originale tregulv som gir et godt grunnlag for sliping og overflatebehandling. Overflater: Gulvoverflater: Hovedsakelig originale tregulv og nyere laminat. Vegger: I hovedsak malt panel og malte plater. Himling: Malt panel og malte plater. Lagring: Eiendommen tilbyr rikelig med lagringsplass. I boligens kjeller er det to store boder. I tillegg er det to frittstående bygninger på tomten: et stabbur på 5 m² og et uthus på 20 m² som er innredet med tre boder. Dette gir svært gode lagringsmuligheter for alt fra sportsutstyr og hageredskaper til sesongbaserte gjenstander. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Velkommen til en hyggelig visning!

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.10.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1967. Yttervegger er oppført i bindingsverk med utvendig liggende kledning, det er ukjent vedrørende eventuell isolering, damp- og vindtetting. Etasjeskille er med trebjelkelag med synlig isolering utført med mineralull. Gulvkonstruksjon i kjeller er med støpt plate på grunn. Kjellerens vegger er med parallellblokk. Grunnmurer er med parallellblokker, og det er ukjent vedrørende eventuelle såler under grunnmurer og frostsikring av fundamenter. Tak: Taktekking med sementstein fra byggeår. Undertak fremstår som utført med bordtak, og det er ukjent vedrørende sekundærtekking. Saltakkonstruksjon med kaldtloft. Plassbygget takkonstruksjon utført med uklassifisert skurlast og bærende taktro med trebord. Himling mot 1.etasje er isolert med mineralull-plater med damp/konveksjonssperre av papir. Renner og nedløp er i metall. Pipe/Ildsted: Ett-løps teglpipe med luftekanal fra byggeåret. Sotluke er plassert i kjeller. Synlige vanger i 1.etasje er med malt tegl og keramiske fliser. Pipevanger i kjeller har pussbehandling, og ubehandlede pipevanger via kaldtloft. Pipen er helbeslått over tak med pipebeslag av nyere dato. Ildsted i stue i 1.etasje med eldre vedovn. Røykgassrør er bakmontert med feieluker. Brannsikring under ildsted er med keramisk plate. Vinduer: Vinduer i 1.etasje med isolerglass, produsert i perioden 1970 - 1991. Kjeller har varevinduer fra byggeåret. Dører: Malt ytterdør med glassfelt, dørblad av nyere dato. Terrassedør med isolerglass, produsert i 1991. Innvendige dører er hovedsakelig finerdører fra byggeåret. Det er en skyvedør mellom stue og gang, og dørblad ved vindfang med glassfelt. Trapper/adkomst: Innvendig trappekonstruksjon er i heltre med åpne opptrinn og håndløper montert på en side. Utvendig er det en terrengtrapp tilknyttet inngangspartiet med trappevanger fundamentert på terreng. Det er også en terrengtrapp tilknyttet terrassen med vanger fundamentert på terreng. Balkong/terrasse: Delvis inntrukket terrasse på 22m² ved 1.etasje mot vest med adkomst via stue og terreng. Fundamenteringen er av ukjent utførelse. Terrassegulvet er med Cu-impregnerte terrassebord. Det er en levegg mot syd og rekkverk med håndløper. Det er en overbygget terrasse mot øst tilknyttet inngangspartiet. Konstruksjonen er i treverk med malt rekkverk med håndløper og gulv med impregnerte terrassebord. VVS-installasjoner: Vannledninger er hovedsakelig med PL-slanger og kobberør av blandet alder, med synlig del av vannledning i PE-slange. Lokalt er det noe fastmonterte hageslanger tilknyttet kjøkken. Innvendig stoppekran er plassert i kjeller. Synlige avløpsrør, samt gulvsluk på bad og kjeller er med jernsoil. Soilsluk er fra byggeåret. Lokalt er det noe provisoriske plastrør tilknyttet avløp fra kjøkken. Stakeluke er i kjeller. Kloakk er luftet via takhatt. Stikk- og bunnledninger er med jernsoil og sementrør fra byggeåret. Varmtvannsbereder på 200 liter montert i kjeller, produsert i 2008. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Det er en avtrekkventil i himling på soverom nord med avkast med eternitkanal tilknyttet luftepipe. Baderommet har himlingsventil med avkast ført til takhatt og tilluft via åpen dør. Det er opplegg for ventilator på kjøkken. Øvrige rom i 1.etasje har luftespalter i øvre vinduskarm. Kjeller har naturlig ventilasjon via ventiler i grunnmurer, utført uten klaffventiler. En ventilator av nyere dato er montert i overskap ved koketopp, med avkast-slange tilknyttet veggventil i yttervegg. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisitet og ved. Baderommet har oppvarming med stråleovn. Det er en eldre vedovn i stuen. Det er utplassert et brannslukningsapparat fra 2017 i 1.etasje og det er opplegg for røykvarslere. Stabbur: Stabbur antatt bygget i 1990. Punktfundamentering på Lecablokk. Vegger med maskinlaft. Gulvkonstruksjon med trebjelkelag og trebord. Saltakkonstruksjon med innvendig skråhimling. Taktekking med asfaltpapp. Ytterdør i treverk. Vindu med enkelt glass. Uthus: Uthus bygget ca 1998. Fundamentering på Lecablokk. Gulv med jordmasser og trebord. Yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende kledningsbord, østre del med yttervegger av maskinlaft. Dører og slagporter i treverk. Saltakkonstruksjon tekket med metallplater. Elektrisk anlegg: Inntak via luftspenn. En-fas 230V anlegg. Inntaksikring med 35A porselenspropper plassert på kaldtloft. El-skap montert i vindfang. Kurser med porselenspropper, en kurs med automatsikring fra ca 1980. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1967 Installasjoner hovedsakelig fra byggeåret. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Deler av el-anlegget preget av ufaglært arbeid. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Ingen opplysninger om installasjoner etter byggeår. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja registeret avvik fremstår som ikke utbedret. Fremlagt tilsynsrapport datert 15.06.2024. Flere av de registeret avvik fremstår som ikke utbedret. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Kapasiteten vurderes som underdimensjonert etter dagens standard. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Deler av elanlegg fremstår som provisorisk, stor utstrekning med bruk av bevegelige ledninger. Deler av faste installasjoner preget av ufagmessig utførelse. Jordede kontakter montert på ujordet anlegg. Deler av el-anlegget er preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Fremlagt tilsynsrapport datert 15.06.2024. Flere av de registeret avvik fremstår som ikke utbedret. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Takflate med omfattende mosevekst. Underside av taktro ved inngangsparti med diverse skjolder, svertesopp og begynnende råte. Deler av årsaken kan settes i sammenheng med lekkasjer via undertak i forbindelse med slagregn eller iskjøving. Råteskader ved vindskier og isbord. Tekkingens alder har oversteget sin forventede levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tekkingen med sekundærtekking, lekter/sløyfer samt vindskier og isbord anses å måtte skiftes ut i sin helhet. Påregnelig med utskiftninger for deler av bordtaket. Det anbefales å få utført en grundig inspeksjon av taket av fagperson under sikre forhold for å avdekke eventuelle skjulte skader. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for vanninntrenging, råteskader og kostbare utbedringer på sikt. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Flere isolerglass har punkteringer. Omrammingsbord med lokale råteskader. Innvendig ramtre viser fuktrelaterte følgeskader i forbindelse med tidligere kondens. Flere kjellervinduer med glasskader. Eldre vinduer med isolerglass fra denne perioden må forventes å være produsert med PCB-holdig materiale. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. Vinduene eller glassruter må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Flere vinduer med punkterte eller sprukne glassruter bør skiftes ut for å hindre varmetap, redusert isolasjonsevne og risiko for ytterligere fuktskader. Omrammingsbord med råteskader og innvendig ramtre med fuktskader bør utbedres eller skiftes for å unngå videre forringelse av konstruksjonen og mulig sopp- eller råteutvikling. Kjellervinduer med glasskader bør vurderes skiftet for å sikre tilfredsstillende funksjon og sikkerhet. Eldre vinduer med isolerglass fra denne perioden kan inneholde PCB- holdig materiale, og utskifting må derfor utføres i henhold til gjeldende regelverk for håndtering av miljøfarlige stoffer. Manglende tiltak kan medføre helse- og miljøskade. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Vindu i trappeløp uten sikring. Trapp mangler rekkverk og handløper. Ujevne høyder på opptrinn. Konstruksjon med noe skjevheter. Ny trapp med rekkverk anses nødvendig, eksisterende trapp rives. Rekkverk og håndløper bør monteres for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. Vindu i trappeløpet bør sikres for å hindre fallfare. - Utvendig - Utvendige trapper - 2 | Det er ikke montert rekkverk. Rekkverk og håndløpere mangler. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Rekkverk bør monteres for å utbedre avviket. Manglende rekkverk medfører økt risiko for fall og personskade ved bruk av trappen. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Det er registrert symptom på sopp/råte. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Gulvkonstruksjon på baderom med fuktskade, deler av underliggende himling er revet i berørt område. Høydeavviksmålinger i stue og kjøkken samt ved gang med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 20 mm i stue. I tillegg registrerte avvik med 15 mm over 2 m målelengde i stue. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Det bør gjennomføres utbedring av fuktskadet gulvkonstruksjon og bjelkelag tilknyttet baderommet for å hindre videre skadeutvikling, sopp - og råteproblematikk samt redusert bæreevne. For gulvkonstruksjoner utenfor baderommet anses det ikke som nødvendig med umiddelbare tiltak, men eventuelle utbedringer kan vurderes ved fremtidig rehabilitering. - Innvendig - Pipe og ildsted | Pipevanger er ikke synlige. Feieluke er skadet. Defekte hengsler på sotluke. Deler av pipekrager er tildekket med brennbart materiale. Flere fliser på brannmur og pipevanger med bom mot underlag. Bakre spjeld mangler i overgang mot øvre hvelv på vedovn. Mangelfull tilpassing av rørykrøravslutning mot skorsteinens røykgasskanal. Vedovn montert under 10 cm fra brannmur. Ventilluker mangler i pipevange mot luftekanal. Sotvannskjolder på pipevange via kaldtloft og under sotluke. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Det bør utbedres ved defekte hengsler på sotluke samt at tildekket pipekrage må frilegges for å sikre forskriftsmessig brannsikring. Fliser med bom på brannmur og pipevanger bør utbedres for å unngå risiko for at fliser løsner. Bakre spjeld i vedovn bør monteres, og røykavslutning i skorsteinens røykgasskanal må tilpasses korrekt for å sikre god trekk og forhindre komflikt i forbindelse med feiing. Ventil-luker bør monteres i pipevange mot luftekanal for å sikre regulering av boligventilasjonen. Avstand mellom ildsted og brannmur bør økes for å redusere faren for overoppheting og påfølgende skader på vedovnen. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for brann, røyklekkasje og redusert funksjon på ildsted og skorstein. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - 1.Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Gulvkonstruksjon med råteskader grunnet utett våtrom. Skader i gjenværende gulvbelegg med provisoriske tildekking, (tape). Laminert baderomshylle med svelleskader. Varmekilde fremstår som defekt. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Baderommet vurderes som kondemnabelt. Etablert ventilasjon vurderes som mangelfull etter dagens anbefalinger. - 1.Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Undergulv og tilstøtende bjelker i etasjeskille med fuktrelaterte følgeskader. Årsaken settes i sammenheng med utett gulvbelegg. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Baderommet bør ikke benyttes før renoveringsarbeid er ferdigstilt. - 1.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er registrert utettheter eller vannlekkasjer i røropplegg. Provisorisk utførelse av avløpsrør fra oppvaskkummer. Deler av internt røropplegg med hageslanger. Hylleplate under oppvaskkummer med noe skjolder og svelleskader, ingen registert restfukt ved befaringen. Lekkasje må tettes. Strakstiltak nødvendig. Avløpsrør bør utbedres til forskriftsmessig standard, og provisoriske løsninger som hageslanger må fjernes for å hindre lekkasjer og følgeskader. Konsekvensen av manglende utbedring er høy risiko for vannskader, med påfølgende fare for fuktrelaterte følgeskader i bygningskonstruksjonen. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. - 1.Etasje Kjøkken - Avtrekk | Det er registrert avvik med avtrekk. El-kabel til ventilator av utkoblet, ukjent årsak. Ventilator bør kontrolleres av fagkyndig. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Rørstrekk ført forbi kjellervindu med fare for frost. Deler av røropplegget fremstår som provisorisk. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Røropplegget bør gjennomgås og eventuelt utbedres av fagperson, spesielt der det er fare for frost og provisoriske løsninger er benyttet. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for lekkasjer, frostskader og følgeskader på bygningskonstruksjoner, samt redusert levetid på anlegget. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Stoppekran bør merkes. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er påvist skader eller utettheter på sluk/avløp. Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Det er påvist unormale luktforhold rundt avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Provisorisk avløp fra oppvaskkummer på kjøkken. Soilrør og sluk har overskredet mer enn halvparten av sin forventede levetid. Rørstrekk via kjellerbod med bakfall. Soilsluk med rustskader. Anlegget bør sjekkes av fagperson. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Deler av el-anlegget preget av ufaglært arbeid. Fremlagt tilsynsrapport datert 15.06.2024. Flere av de registeret avvik fremstår som ikke utbedret. Det er synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet. Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Deler av elanlegg fremstår som provisorisk, stor utstrekning med bruk av bevegelige ledninger. Deler av faste installasjoner preget av ufagmessig utførelse. Jordede kontakter montert på ujordet anlegg. Deler av el-anlegget er preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Fremlagt tilsynsrapport datert 15.06.2024. Flere av de registeret avvik fremstår som ikke utbedret. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. - Tekniske installasjoner - Utstyr for varsling og slukking av brann | Kontrollerte røykvarslere fremstår som defekte. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takrenner har punktvise lekkasjer. Nedløp med deformasjoner. Renner med lokale lekkasjer. Deler av utløp for takvann ført direkte ned i grunne uten etablert uttrekk. Synlig 2-delt takstige, uten feieplatting. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for sin levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Plattform for feier må monteres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Lokal utbedring må utføres. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Nedløp med deformasjoner og renner med lokale lekkasjer bør utbedres for å hindre vannskader på fasade og grunnmur. Det bør etableres tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å unngå fuktskader på bygningskonstruksjonen. Avvik i beslagløsninger bør utbedres for å sikre tett og funksjonell løsning. Manglende tilfredsstillende adkomst til pipe for feier må utbedres for å ivareta sikkerhet og forskriftskrav. Manglende snøfangere bør vurderes montert der det er risiko for snø- og isras, for å redusere fare for skade på personer og eiendom. i sammenheng med utskiftning av taktekkingen bør samtlige beslag, renner og nedløp skiftes ut. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Kledning uten etablert lufting/drenering mot vindsperre. Kledningsbord med lokale råteskader på utsatte plasser, begrenset omfang. Malingsfilm med flass og krakelering, årsaken kan settes i sammenheng med tidligere behandling med linoljemaling. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Det bør etableres tilfredsstillende lufting og drenering bak kledningen for å redusere risiko for ytterligere råteskader og fuktopptak i konstruksjonen. Lokale råteskader bør utbedres, og det anbefales å utbedre eller fornye malingsfilmen for å beskytte kledningen mot videre nedbrytning. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt omfang av råteskader og redusert levetid for fasadekledningen. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Konstruksjonsløsning med papir under mineralull utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. I tillegg utettheter i forbindelse med downlights-installasjoner. Trelast mot pipegjennomføring har noe saltutslag og sotvannskjolder. Det er enkelte skjolder i taktro ved gjennomføring for avkast til ventilasjon. Ingen registrert restfukt ved befaringen. Kaldtloft med tegn etter aktivitet av mus/gnagere. Ventilasjonsrør utført med asbestholdig materiale, (krysotil). Det bør utføres lokale utbedringer med tetting rundt downlights- installasjoner og gjennomføringer i takflaten, for å hindre at fuktig luft trenger opp på kaldloftet og forårsaker kondens, mugg eller råteskader. Saltutslag og sotvannskjolder ved pipegjennomføring bør undersøkes nærmere og utbedres for å redusere risiko for videre fuktskader. Skjolder i taktro ved ventilasjonsavkast bør inspiseres og eventuelle lekkasjer utbedres for å forhindre ytterligere fuktinntrengning. Tiltak mot mus og gnagere på kaldloftet anbefales for å unngå skader på isolasjon og konstruksjon. Ventilasjonsrør av asbestholdig materiale bør vurderes skiftet ut av hensyn til helse og sikkerhet, da asbest kan utgjøre en helserisiko ved skade eller slitasje. - Utvendig - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Terrassedør med justeringsbehov. Låsekasse med noe slark. Dørblad og kram tilknyttet terrassedør med lokale skader. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Dører må justeres. Terrassedøren bør justeres, og låsekassen bør utbedres for å sikre korrekt funksjon. Utetthet mellom dørblad og karm bør tettes for å unngå varmetap og kald trekk, samt redusere risiko for fuktskader som følge av kondensering på glass. Dører som er vanskelige å åpne eller lukke bør utbedres for å sikre god brukervennlighet og forhindre ytterligere slitasje. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Noe lav rekkverkshøyde. Malte flater med vedlikeholdsbehov. Noe mangelfull innfesting av rekkverk og levegg. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille gjeldende krav, og innfesting av rekkverk og levegg bør forsterkes for å sikre tilstrekkelig stabilitet. Malte flater bør vedlikeholdes for å hindre forringelse av materialene. Konsekvensen av lav rekkverkshøyde og mangelfull innfesting er økt risiko for personskade ved fall, samt redusert levetid og sikkerhet for konstruksjonen. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger - 2 | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverk med mangelfull innfesting. Terrassekonstruksjon med skjevheter. Overflater med vedlikeholdsbehov. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverket bør forsterkes og høyden justeres for å oppfylle gjeldende krav, slik at risiko for fallulykker reduseres. Terrassekonstruksjonen bør rettes opp for å sikre stabilitet og hindre videre skjevutvikling, da skjevheter kan føre til svekket bæreevne og økt risiko for skader. Overflater bør vedlikeholdes og behandles for å forlenge levetiden på materialene og redusere risiko for råte og forringelse. - Innvendig - Overflater | Registrert enkelte svelleskader ved laminatgulv, fremstår grunnet stort vannforbruk ved renhold. Overflater med noe bruksslitasje. Overflater med bruksslitasje kan med fordel overflatebehandles for å opprettholde estetisk og funksjonell standard. Det bør vurderes utskiftninger av laminatgulv med svelleskader. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning, tatt i betraktning konstruksjon og alder. Lokalt er det observert malingsflass, saltutslag og muggvekst på nedre deler av de innvendige grunnmurene. For øvrig ble det ikke registrert tegn til fuktrelaterte skader av byggteknisk betydning. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å overvåke fuktforholdene i kjelleren jevnlig for å oppdage eventuell utvikling av fuktproblemer over tid. Ved vedvarende eller økende fuktinntrenging bør tiltak vurderes for å hindre skader på konstruksjoner. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Deler av trappeløp uten rekkverk/handløper. Nedre del av vanger med provisorisk understøtte. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Trapp uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. - Innvendig - Innvendige dører | Enkelte dører med noe justeringsbehov. Låsekasser og vridere med noe slark. Overflater med bruksslitasje, begrenset omfang alder tatt i betraktning. Justeringsarbeid og eventuelt utskifting av låsekasser bør vurderes for å sikre funksjon og forhindre ytterligere slitasje. Overflatebehandling kan utføres ved behov for å opprettholde estetikk og levetid. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre redusert brukervennlighet og økt slitasje over tid. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Kondensproblematikk ved vinduer og terrassedør i 1.etasje. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Mekanisk avtrekk bør monteres på bad,og kjøkken. Veggventiler bør monteres på øvrige rom. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder plassert i kjellerrom uten sluk, sluk ved gulvet i naborommet. Avløp fra sikkerhetsventil ført til betonggulv. Bereder tilkoblet veggstikk. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Bereder med ukjent tilstand, bereder ikke tilkoblet strømnett ved befaringen. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning alder og konstruksjon tatt i betraktning. Ingen registrerte følgeskader som kan settes i sammenheng med evt. tidligere tilfeller med innsig av fritt vann over gulvnivå. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør vurderes å etablere eller forbedre utvendig fuktsikring og drenering rundt grunnmuren, spesielt der dette mangler eller er av ukjent tilstand. Manglende eller utilstrekkelig fuktsikring og drenering øker risikoen for fremtidige fuktskader i kjeller, noe som kan føre til råte, mugg og redusert inneklima. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Utvendige grunnmursflater under terreng fremstår uten pussbehandling. Lokal skade i murverk ved hjørne mot nordvest, årsak i sammenheng med påvirkning av takvann. Noe avskallinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Det bør utføres pussbehandling på utvendige grunnmursflater under terreng for å beskytte mot fuktinntrengning og forringelse av konstruksjonen. Lokal skade i murverk ved hjørne mot nordvest bør utbedres, og tiltak for å lede takvann bort fra grunnmuren bør vurderes for å redusere risiko for ytterligere skader og fuktproblemer. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Lokale områder på terreng med noe motfall mot grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren. Manglende fall kan føre til økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Avløpsanlegget må sjekkes. Avløpsanlegget har ikke vært i daglig bruk den senere tid. Anbefaling om spyling av innvendige avløpsrør, samt bunn- og stikkledning frem til kommunal anboring. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Stråleovn på bad. Vedovn på stue. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen, men det gjøres oppmerksom på at det ikke er blitt utført tilsyn som er varslet, i 2017 og 22, samt varslet feiing 2025 som ikke er utført. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. I følge tilstandsrapport har pipe og ildsted fått følgende anmerkninger: Pipevanger er ikke synlige. Feieluke er skadet. Vedovn montert under 10 cm fra brannmur. Ventilluker mangler i pipevange mot luftekanal. Sotvannskjolder på pipevange via kaldtloft og under sotluke. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal).

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. Gnr. 30, bnr 750 har tinglyst veirett over denne eiendommen. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Når den ordinære budrunden er avsluttet vil normalt det høyeste bud med dokumentert finansiering bli oversendt saksøker. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før innflytting kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Det er pr. 11.11.25 ikke kjent hvorvidt eiendommen er forsikret. Premiebeløpet for ny eier vil kunne variere med forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Eiendommen har per i dag fritak for renovasjonsgebyr ettersom boligen står ubebodd. I de oppgitte kommunale avgiftene er det likevel inkludert et årlig gebyr på kr 4 120,-, som tilsvarer kommunens minstegebyr.

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.25 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller: - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet. Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selvom det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 13 454
• Eiendomsskatt: kr 5 105
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 1.276.170,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.