Skrivervegen 20 og 22

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 309 m²
BRA-i: 216 m²
BRA-e: 93 m²
TBA: 41 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje samt på gruset gårdsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 4 058 m² på eiet tomt.

Eiet tomt som er flat og skrånende, opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset. Eiendommen har en parkmessig hage med frukttrær og prydbusker. Det er etablert flere uteplasser på tomten. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp.

Byggeår

1854

Innhold

Eiendommen består av to boligbygg og et uthus/garasjebygg: Våningshus 1. etasje: Entré, bad, vaskerom, kjøkken, stue, spisestue og tv-stue. Fra spisestuen er det utgang til uteplasser på 41 m². Loftetasje: Toalettrom og tre soverom. Kjeller: To boder. Gjestehus 1. etasje: Entré, stue/kjøkken og bod. Loftetasje: Bad og to soverom. Garasje/uthus 1. etasje: Garasje og fire boder. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".   Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Nøisomhet - en flott, historisk eiendom: Den hvitmalte boligen fra 1854 er en unik eiendom full av historier. Gården ble første gang nevnt i lokalhistorien som Nedre Undesløs i 1553. Skibladners kaptein fra 1871 til 1896, Gustav Adolf Raabe er en av de tidligere eierne av gården Nøisomhet, en gård som i sin tid også fungerte som en privatskole. Siden nåværende eiere kjøpte boligen for drøyt 20 år siden, har Nøisomhet gjennomgått en totalrenovering. Hele huset er pusset opp fra kjeller til tak, men med en bevisst tanke om å beholde den gamle stilen i huset. Det utvendige panelet er beholdt, så huset er isolert fra innsiden. Det elektriske anlegget er oppgradert, og det samme er vann og kloakk. Vinduene er renovert, taket har fått nytt undertak. Teglsteinpipene er restaurert og de gamle etasjeovnene er pusset opp. Ved siden av hovedhuset er det ytterligere to bygninger på eiendommen, et historisk hus fra 1860 som går under navnet «Snyta» og et gammelt uthus fra 1925 som i sin tid var sløydsal for skolen, og som i dag fungerer som garasje og uthus. Gjestehuset «Snyta» er fra 1860 og hørte opprinnelig til gården, men ble på et tidspunkt fradelt fra Nøisomhet. Da huset skulle rives for å gjøre plass til nybygg, sørget nåværende eiere for å få det transportert hjem i 2017. Huset er i dag restaurert slik at det kan brukes som en utleieenhet. Våningshuset er innredet over halvannen etasje med kjeller, og har gjennomgått betydelige oppgraderinger hvor historisk særpreg og tradisjonelt håndverk er kombinert med praktiske løsninger for hverdagen. Gjestehuset er nylig ferdigstilt innvendig med nytt kjøkken og bad fra 2026. Samlet tilbyr eiendommen en innholdsrik og fleksibel planløsning med to selvstendige boenheter, frodige hagearealer og flotte uteplasser. Entré – Våningshus: Inngangspartiet leder inn til en entré med skiferfliser på gulv med behagelig gulvvarme. Den sjarmerende og originale tofløyet ytterdøra her er beholdt, selv om den er både glissen og trekkfull. For å løse problemet er det montert nøyaktig kopi av de gamle dørene utenpå de gamle, slik at dørene ble doble. Stue – Våningshus: Hovedstuen preges av tradisjonelle tregulv og panelkledde vegger malt i en avstemt fargetone. En klassisk etasjeovn i støpejern står plassert mot den opprinnelige teglsteinspipen og gir god varme på kjølige dager. Rommet har rikelig med naturlig lysinnslipp og god plass til sittegruppe og tilhørende møblement. Spisestue – Våningshus: Spisestuen fungerer som et naturlig bindeledd i første etasje, med direkte forbindelse til både kjøkkenet og TV-stuen. Rommet har lyst tregulv, mønstret tapet og tofløyet dør med utgang til skiferplattingen i hagen. Det er god plass til et stort spisebord. TV-stue – Våningshus: TV-stuen ligger i tilknytning til spisestuen og er utstyrt med en murt, åpen peis med nyere brannmurer. Rommet fikk lagt nye gulv og satt inn nye vinduer i 2004, og har god plass til sofagruppe og mediamøbler. Kjøkken – Våningshus: Kjøkkenet er innredet med en heltre kjøkkeninnredning med profilerte fronter og solide benkeplater i heltre med nedfelt kjøkkenkum. Det er flislagte overflater og belysning over benkeplate, samt integrert komfyr, koketopp, kjøleskap og oppvaskmaskin. Over platetoppen er det montert kjøkkenventilator. Innredningen ble montert i 2005 og gulvet ble fornyet i 2004. Bad – Våningshus: Baderommet i første etasje ble etablert i 2005 og har flislagte gulv og vegger samt panel i himling. Rommet er innredet med dobbel servant med underskap, dusjkabinett, innmurt badekar og vegghengt wc. Badet er utstyrt med elektrisk gulvvarme og mekanisk avtrekk. Vaskerom – Våningshus: Vaskerommet ble oppgradert i 2011 og har flislagte overflater på gulv og vegger samt himlingsplater. Rommet er utstyrt med utslagsvask, opplegg for vaskemaskin, naturlig avtrekk og varme i gulvet. Tre soverom – Våningshus: Loftsetasjen rommer tre soverom med heltre tregulv og panelte flater under skråtaket. Rommene har fleksible bruksmuligheter for familie og gjester. Ett av soverommene har plassbygde alkover tilpasset rommets utforming, mens et annet er utstyrt med en tradisjonell vedovn. Toalettrom – Våningshus: I loftsetasjen ligger et toalettrom med heltre gulv, panel på vegger og panel i himling. Rommet er utstyrt med servant, gulvmontert toalett og naturlig avtrekk. Uteplasser – Våningshus: Eiendommen har opparbeidede uteplasser foran inngangspartiet og med utgang fra spisestuen. Uteplassene består av støpte plattinger belagt med skifer, anlagt i 2012 i kombinasjon med gruslagte gangveier med kantstein gjennom hagen. Entré – Gjestehuset: Inngangen til gjestehuset åpner inn til en entré med flislagt gulv og behagelig gulvvarme. Rommet gir en praktisk adkomst med plass til oppheng av yttertøy og sko. Stue – Gjestehuset: Stuen ligger i en åpen og sammenhengende løsning mot kjøkkenet i første etasje. Rommet har laminatgulv med gulvvarme, malte glatte vegger og panel i himling. En moderne peisovn med stålpipe på glassplate fungerer som effektiv varmekilde og tilfører rommet et lunt preg. Kjøkken – Gjestehuset: Kjøkkenet har en ny innredning fra 2026 med laminerte skrog, glatte fronter og laminert benkeplate med kjøkkenkum. Innredningen er utstyrt med integrert komfyr, koketopp, kjøleskap og oppvaskmaskin, samt platetopp med integrert ventilator, komfyrvakt og Waterguard. Varmtvannsberederen på 110 liter er integrert i kjøkkenbenken. Bad – Gjestehuset: Baderommet i loftsetasjen er etablert i 2026 og har flislagt gulv med varme, baderomsplater på veggene og panel i himling. Innredningen består av servant med underskap, dusj, vegghengt wc og opplegg for vaskemaskin. Rommet har mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. To soverom – Gjestehuset: Loftsetasjen inneholder to soverom med laminat på gulv, malte overflater og panel i skråhimlingen. Rommene har god takhøyde under mønet og egner seg som soverom, barnerom eller gjesterom. Overflater: Gulv: Heltregulv og fliser i våningshuset. Laminat og fliser i gjestehuset. Vegger: Panel, tapet og fliser i våningshuset. Malte glatte flater og baderomsplater i gjestehuset. Himling: Panel og himlingsplater i våningshuset. Panel i gjestehuset. Lagring: Våningshuset har to boder i kjelleren. Gjestehuset har innvendig bod i 1. etasje. Frittstående uthus og garasjebygg på 93 m² inneholder garasje og fire separate boder med lagringsplass. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 07.09.2026. Våningshus (Skrivervegen 22): Bygning: Yttervegg i tømmer og trekonstruksjoner med stående utvendig trekledning. Etasjeskiller i trekonstruksjoner. Opprinnelig del har grunnmur av gråsteiner og murte gråsteiner. Tilbyggene er fundamentert med ringmur og støpt gulv på grunn. Kjeller er en grovkjeller med synlig grunnmur og jordgulv. Tak: Taket er tekket med betongtakstein. Konstruksjonen er et mønet skråtak i trekonstruksjoner med plassbygde taksperrer og undertaksbord. Kombinert kaldt loft og skråhimling. Lufteventiler i gavl. Utvendige beslag, takrenner og nedløp av metall. Vindskier i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein. Vedovner. Peis. Vinduer: Trevinduer med 1+1 lags glass. Dører: Ytterdør i treverk. Balkongdør i treverk med enkle glass. Profilerte tredører, lette/glatte innerdører og skyvedører med glass. Trapper/adkomst: Trapper av treverk mellom etasjene. Balkong/terrasse: Etablert uteplasser foran inngangspartiet og med utgang fra spisestue. Støpte plater med skifer på overflatene (41 m² TBA). VVS-installasjoner: Innvendige vannrør i plast, kobber/metall og metall. Innvendige avløpsrør i plast. Varmtvannsbereder på 198 liter fra 1996 er plassert i kjeller. Innvendig hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Plastsluk i vaskerom og bad. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig ventilasjon / mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft blir tilført gjennom ventil i yttervegg, ventiler i vindu eller gjennom aktiv lufting med vinduer. Brukt luft trekkes ut av mekanisk avtrekk eller naturlig oppdrift. Naturlig avtrekk på vaskerom og toalettrom. Mekanisk avtrekk på bad. Kjøkkenventilator montert over platetopp på kjøkken. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring, i hovedsak ved hjelp av panelovner, varme i gulv og ildsted. Varme i gulv på badet, vaskerommet og i entré. Branntekniske forhold: Røykvarsler og brannslukkingsapparat. Bolig (Skrivervegen 20): Bygning: Yttervegg i tømmer med stående utvendig trekledning. Etasjeskiller i trekonstruksjoner. Ringmur av gråsteiner og fundamentert med ringmur. Støpt plate på mark / støpt gulv på grunn. Tak: Taket er tekket med betongtakstein. Selger opplyser at eldre taktekking er gjenbrukt. Konstruksjonen er et mønet skråtak i trekonstruksjoner. Utvendige beslag, takrenner og nedløp av metall. Vindskier i treverk. Pipe/Ildsted: Stålpipe. Peisovn. Vinduer: Trevinduer med 2-lags isolerglass. Dører: Ytterdør i treverk med 2-lags isolerglass. Glatte innerdører. Trapper/adkomst: Trapp av treverk mellom etasjene. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør i plast. Innvendige avløpsrør i plast. Varmtvannsbereder på 110 liter fra 2025 er plassert i kjøkkenbenk. Innvendig hovedstoppekran er plassert i fordelerskap på badet. Plastsluk i bad. Komfyrvakt og Waterguard montert på kjøkken. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig ventilasjon / mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft blir tilført gjennom ventil i yttervegg, ventiler i vindu eller gjennom aktiv lufting med vinduer. Brukt luft trekkes ut av mekanisk avtrekk eller naturlig oppdrift. Mekanisk avtrekk og tilluft ved dør på bad. Platetopp med integrert ventilator på kjøkken. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring, i hovedsak ved hjelp av panelovner, varme i gulv og ildsted. Varme i gulv på bad, stue/kjøkken og i entré. Branntekniske forhold: Røykvarsler og brannslukkingsapparat. Byggegrunn: Byggegrunn er nedgravd og grunnundersøkelser er ikke foretatt, byggegrunn er derfor ikke kjent. Garasje/uthus: Bygningen er fra 1925 med BRA på 93 m² (bod, bod 2, bod 3, bod 4, garasje). Bygningen er fundamentert på gråsteiner og direkte på terrenget. Yttervegg i trekonstruksjon og tømmer. Stående utvendig trekledning. Skråtak i trekonstruksjon. Undertaksbord. Taktekking i betongtakstein. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindskier i tre. Trevinduer med 1-lags glass. Ytterdører/porter i tre. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Våningshus: El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskapet er plassert i kjeller. Bolig: El-anlegg med automatsikringer. I hovedsak skjult ledningsnett. Sikringsskapet er plassert i soverom. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Våningshus - Innvendig > Etasjeskiller | Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Jeg anbefaler ytterligere undersøkelser. Etasjeskiller vil alltid ha enkelte skjevheter. Skjevheter i etasjeskiller, dette er normalt byggeåret tatt i betraktning. Knirk er registrert. Antydninger til råteskadet treverk i bjelkelag i kjelleren. Merkbare nedbøyninger eller skjevheter kan tyde på svekkelser eller belastninger i konstruksjonen. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan det føre til økte deformasjoner, sprekkdannelser eller redusert funksjon og stabilitet. Det anbefales å følge utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller skader bør konstruksjonen vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Når konstruksjonen ikke kan inspiseres uten bygningsmessige inngrep, vil det alltid være en viss usikkerhet knyttet til faktisk tilstand. Skjevheter og knirk er normalt i eldre etasjeskillere og skyldes ofte naturlige bevegelser, materialsvinn og lang tids bruk. Slike forhold har i hovedsak estetisk og bruksmessig betydning, men kan i enkelte tilfeller indikere underliggende forhold som ikke kan utelukkes uten nærmere undersøkelser. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser dersom det oppstår endringer i knirk, økende skjevheter eller andre symptomer som gir grunn til mistanke om konstruktive avvik. Dette krever bygningsmessige inngrep eller termografi. Typiske skader kan være manglende isolasjon og fuktskader. For øvrig anses forholdet som normalt for bygningens alder, og tiltak vurderes som ikke påkrevd med mindre bruksmessige ulemper tilsier det. Antydninger til råteskader i bjelkelaget kan innebære svekket styrke i treverket og redusert bæreevne over tid. Råte kan spre seg videre i konstruksjonen dersom fuktpåvirkningen fortsetter, og skadeomfanget kan være større enn det som er synlig ved befaring. Slike forhold gir økt risiko for strukturelle svekkelser, muggvekst og behov for omfattende reparasjoner dersom skaden utvikler seg. Det anbefales å avklare skadeomfanget gjennom nærmere undersøkelser. Råteskadet treverk må skiftes ut, og årsaken til fuktpåvirkningen må identifiseres og utbedres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Våningshus - Taktekking | Gjennomføringer i denne taktekkingen er svake punkt og risikoen for skader er høy. Taktekking er delvis mosegrodd. Gjennomføringer i taktekking utgjør risiko for lekkasjer og fuktinntrengning er betydelig. Mangelfull tetting, aldring eller bevegelser i materialene kan føre til vanninntrengning rundt gjennomføringen, med påfølgende skade på undertak, isolasjon og trekonstruksjoner. Det anbefales å kontrollere alle gjennomføringer og sikre korrekt tetting rundt rør, kabler og ventilasjonskomponenter. Eventuelle skadde eller utilstrekkelig tette detaljer bør utbedres eller skiftes ut. Hele takflaten bør gjennomgås for å avdekke tilsvarende forhold. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. - Våningshus - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Rust på takrenner/beslag. Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen. Det er ikke montert beslag på vannbrett over og under vinduer. Det er ikke montert pipebeslag. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av beslag som flasser / har rustet. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra bygningen. Det er anbefalt med beslag på vannbrett over og under vinduer. Uten beslag er det fare for at vann trenger inn i veggkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Pipebeslag bør monteres. Ved manglende beslag er det fare for at vann trenger inn i takkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Visuell kontroll av beslag og takrenner, samt rens av takrenner og nedløp anbefales utført årlig. - Våningshus - Takkonstruksjon/Loft | Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Eldre konstruksjoner vil være mer utsatt for ising da det er benyttet mindre isolasjon mot kald del. Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Skråhimling har begrenset lufting. Da deler av konstruksjon er skjult anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon, og om det er skader. Det må da gjøres bygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. Bygninger oppført før ca. 2000 tåler dårligere tung snø (snølaster), og nedbøyninger kan forekomme vinterstid. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. Ising kan føre til lekkasjer og skader på taket, for å unngå ising må takkonstruksjonen etterisoleres og luftes. Denne skrå, isolerte takflaten er å betrakte som en risikokonstruksjon som har høy skadefrekvens. Det er fare for fukt i konstruksjonen, samt ising over tak. Problemet kan være forårsaket av for eksempel feil oppbygning av konstruksjon og manglende lufting m.m. Begrenset lufting kan gi kondens, fuktskader og ising på tak. Ved rehabilitering av takkonstruksjonen bør det etableres tilfredsstillende lufting. - Våningshus - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Laftede vegger som er innkledd kan ha eldre råteskader i større eller mindre grad, veggen er innkledd og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Dette er en risikokonstruksjon med erfaringsmessig høy skadefrekvens. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Lav høyde mellom grunnen og kledning. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Når laftede vegger er innkledd, er det ikke mulig å vurdere tilstanden på tømmeret uten destruktive inngrep. Eldre råteskader, fuktpåvirkning eller svekkelser i konstruksjonen kan derfor foreligge uten at dette kan påvises ved visuell kontroll. Det anbefales å være oppmerksom på at konstruksjonen har usikker tilstand og begrenset kontrollmulighet. Ved tegn til fukt, lukt, misfarging eller setninger bør det innhentes vurdering fra fagperson, og det må påregnes behov for åpning av vegger for å avklare faktisk tilstand. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Lav høyde mellom grunnen og kledning gir økt risiko for skader i treverket. Anbefalt høyde mellom terreng og kledning er 30cm. - Våningshus - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduer har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Sprekk i glassruter. Omramming rundt vinduer er ført ned på vannbrett, risiko for fuktopptrekk i treverket. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre glass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Glass med sprekker må byttes ut. Spalte mellom vannbrett og omramming rundt vinduer må lages større. Viktig å behandle snittflater med grunning/ maling. Konsekvens av fuktopptrekk er fare for råte/ sprekkdannelser på omramming. - Våningshus - Ytterdører | Balkongdøren har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Det er ikke behov for strakstiltak siden dørene fungerer i dag. Dør med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. - Våningshus - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. - Våningshus - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er gjort visuelle observasjoner av fuktmerker på overflater. Rom under terreng egner seg ikke for innredning med dagens tilstand. Det er ikke behov for strakstiltak siden rommene fungerer med dagens bruk. Ny eier må vurdere bruk av kjeller, tiltak må gjøres hvis kjeller skal tas i bruk til noe annet enn en grovkjeller. - Våningshus - 1. Etasje Vaskerom - Overflater gulv | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall etter dagens krav. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. - Våningshus - 1. Etasje Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet funksjonstid oppnådd på membran/tettesjikt. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Membraner har en aldringsprosess og forventet funksjonstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Membranen har en usikker fremtidig funksjon. - Våningshus - 1. Etasje Vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet har kun naturlig ventilasjon. Kun naturlig ventilasjon gir begrenset og væravhengig luftutskifting. Dette kan føre til opphopning av fukt etter dusjing og generell bruk, med økt risiko for kondens, muggvekst, dårlig luftkvalitet og fuktrelaterte skader på overflater og konstruksjoner. Naturlig ventilasjon gir normalt ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere fuktproduksjonen i et våtrom. Det anbefales å montere elektrisk avtrekksvifte og løsning for tilluft til våtrommet. - Våningshus - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Vindu er plassert i våtsonen. Vindu er eksponert for fuktpåkjenning. Plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning. Bygningsdelen bør beskyttes mot direkte fuktpåkjenning. Tiltak anbefales for å unngå fuktskader. - Våningshus - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall etter dagens krav. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. - Våningshus - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet funksjonstid oppnådd på membran/tettesjikt. Sluk har redusert mulighet for inspeksjon/rengjøring. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Membraner har en aldringsprosess og forventet funksjonstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Membranen har en usikker fremtidig funksjon. Sluk må gjøres tilgjengelig for renhold og inspeksjon. Sluk må gjøres tilgjengelig for renhold og inspeksjon. Regelmessig rengjøring av sluk må utføres for å forhindre at sluk mister sin funksjon og lekkasjer kan oppstå. - Våningshus - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Lekkasjevann fra innebygget sisterne synliggjøres ikke. Innebygde sisterner og lignende må monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Der det er relevant må hulrommets vegger og gulv ha vanntett sjikt som er kontinuerlig med resten av sjiktet for rommets vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i rommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. Lekkasje som ikke synliggjøres kan forårsake fuktskader. - Våningshus - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet har avtrekksvifte, men ikke funksjon for tilluft. Det anbefales å gjøre tiltak for å etablere løsning for tilfredsstillende tilluft til våtrommet, f.eks. luftespalte ved dør eller lignende. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. - Våningshus - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Innredning bærer preg av slitasje. Det er ikke behov for strakstiltak da innredning fungerer for dagens eier, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til innredningen så kreves det utbedring eller utskifting. - Våningshus - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Halvparten av forventet brukstid eller mer er oppnådd på ventilator/ vifte. Sannsynlighet for feil/funksjonssvikt øker med alder. Effektivitet svekkes også med alder. Det anbefales å følge med på funksjon og lydnivå, samt gjennomføre regelmessig rengjøring og vedlikehold for å forlenge gjenværende brukstid. Eier bør påregne utskifting av ventilatoren/viften innen rimelig tid, og vurdere fornyelse dersom kapasitet eller driftssikkerhet svekkes ytterligere. - Våningshus - Loftetasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Rommet har ikke mekanisk avtrekk eller tilluft under dør. Naturlig ventilasjon gir begrenset og væravhengig luftutskifting. Dette kan føre til redusert luftkvalitet, opphopning av lukt og økt fuktbelastning ved bruk. Mangelfull ventilasjon kan også bidra til vedvarende luktproblemer og dårligere inneklima over tid. Det anbefales å forbedre ventilasjonsforholdene ved å etablere mekanisk avtrekk og tilluft under dør. - Våningshus - Innvendige vannledninger | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for liten del av røranlegg er oppnådd. Utilstrekkelig klamring av vannrør registrert. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes for liten del av anlegget. Klamring av rør anbefales utført. Konsekvens av utilstrekkelig klamrede rør kan være lekkasjer og rørbrudd. - Våningshus - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for liten del av røranlegg er oppnådd. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Våningshus - Ventilasjon | Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort. Det er ikke veggventil på soverom. Ventiler som ligger helt ned mot terrenget vil ha risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Utilstrekkelig ventilasjon kan gi redusert luftkvalitet, opphopning av fukt, lukt- samt dårligere komfort i oppholdsrom og soverom. Manglende tilluft, spesielt på soverom, kan påvirke søvnkvalitet og inneklima negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, eksempelvis ved å montere veggventil på soverom eller forbedre eksisterende ventilasjonsløsning. Viktig å følge med på ventiler som ligger helt ned mot terrenget slik at det ikke oppstår vannskader. - Våningshus - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Varmtvannsbereder har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. En bereder bør byttes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. Varmtvannsbereder har derfor en usikker fremtidig funksjon. Ut fra forventet brukstid kan det bli behov for reparasjoner/ utskiftinger. - Våningshus - Fuktsikring og drenering | Fuktsikringen på bygget er skjult og er en risikokonstruksjon. Eventuell dreneringen har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader og at dreneringen har en usikker fremtidig funksjon. Forventet funksjonstid er varierende, med type drenering, materiale, grunnforhold, avrenningsforhold og klimaendringer. Det er ikke behov for strakstiltak, men tiltak for re-drenering kan ikke utelukkes. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. - Våningshus - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur og fundamenter har oppnådd en alder som øker risiko for skader. Konstruksjonen er delvis skjult og ligger under terreng utvendig, noe som gir svært begrensede inspeksjonsmuligheter. På grunn av alder, kan skjulte forhold eller avvik ikke utelukkes. Det er registrert åpninger i mur hvor skadedyr kan komme inn. Sprekker/riss ble registrert på grunnmur. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. Overvåk tilstanden jevnlig. Tidspunktet for reparasjon og eventuelt når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil også være avgjørende. Setningsskader i grunnmuren kan føre til svekkelse i konstruksjon under bygningen. Dette kan inkludere skjevheter, sprekker/riss i vegger og gulv. Setningsskader kan også føre til problemer med dører og vinduer som ikke lukker, og kan resultere i vanninntrengning og fuktighetsskader. Setningsskader kan være kostbare å utbedre, Åpninger i muren kan føre til at skadedyr etablerer seg, noe som kan skade bygningsmaterialer og medføre reparasjonskostnader. Man må tette glipper/åpninger over 6 mm for å hindre inntrengning. Ved utbedring må lufting av konstruksjonen ivaretas. - Våningshus - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Bolig - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking er oppnådd og bygningsdelen har en usikker fremtidig funksjon. Når taktekking har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for lekkasje, skader og behov for vedlikehold eller utskifting eller reparasjon av deler av taktekkingen i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking. - Bolig - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen. Det mangler snøfangere på deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra bygningen. - Bolig - Takkonstruksjon/Loft | Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Det er begrenset lufting av takkonstruksjonen. Denne skrå, isolerte takflaten er å betrakte som en risikokonstruksjon som har høy skadefrekvens. Det er fare for fukt i konstruksjonen, samt ising over tak. Problemet kan være forårsaket av for eksempel feil oppbygning av konstruksjon og manglende lufting m.m. Lufting/ventilering bør forbedres. Det anbefales også å føre jevnlig tilsyn med takkonstruksjon, spesielt ved større nedbørsmengder og snøsmelting. Konsekvensen av manglende lufting, Kan være kondens og ising som igjen kan forårsake fuktskader i konstruksjonen. - Bolig - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Laftede vegger som er innkledd kan ha eldre råteskader i større eller mindre grad, veggen er innkledd og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Dette er en risikokonstruksjon med erfaringsmessig høy skadefrekvens. Når laftede vegger er innkledd, er det ikke mulig å vurdere tilstanden på tømmeret uten destruktive inngrep. Eldre råteskader, fuktpåvirkning eller svekkelser i konstruksjonen kan derfor foreligge uten at dette kan påvises ved visuell kontroll. Det anbefales å være oppmerksom på at konstruksjonen har usikker tilstand og begrenset kontrollmulighet. Ved tegn til fukt, lukt, misfarging eller setninger bør det innhentes vurdering fra fagperson, og det må påregnes behov for åpning av vegger for å avklare faktisk tilstand. - Bolig - Innvendige trapper | Vindu i trappeløpet mangler sikkerhetsglass i henhold til dagens krav for områder med fare for sammenstøt. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Manglende sikkerhetsglass i vindu plassert i trappeløp medfører økt risiko for personskade ved fall eller sammenstøt mot glassflaten. Det anbefales å skifte til sikkerhetsglass i henhold til gjeldende krav for områder med fare for sammenstøt. - Bolig - Loftetasje Bad - Overflater, vegger og himling | Skråhimling over dusj er en våtsone. Skråhimling i våtsone er en våtsone og det stilles de samme krav til fuktsikre overflater som i øvrige våtsoner. Det er ikke benyttet overflater som egner seg i våtsone og det er ikke dokumentert membran/tettesjikt himlingen. Plasseringen i våtsone kan føre til fuktskader i konstruksjonen, og forkorte brukstiden til materialet. Tiltak anbefales for å unngå fuktskader. - Bolig - Ventilasjon | Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort. Det er ikke veggventil på soverom. Lufting fra avløp via Durgoventil. Lufting fra avløpsrør bør føres over tak. En Durgoventil, også kjent som en vakuumventil, kan være en akseptert løsning i visse situasjoner, men det avhenger av lokale byggeforskrifter og spesifikke behov. Ventilen brukes ofte som et alternativ til tradisjonell lufting over tak, og den slipper inn luft når det er behov, for eksempel når man skyller ned i toalettet. Dette kan være praktisk i tilfeller der det er vanskelig å føre lufterøret over tak. I TEK17 § 15-6. Innvendig avløpsinstallasjon pkt.4 står dette: ``Avløpsinstallasjoner skal ha minst én lufteledning som er ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av en annen løsning.`` Utilstrekkelig ventilasjon kan gi redusert luftkvalitet, opphopning av fukt, lukt- samt dårligere komfort i oppholdsrom og soverom. Manglende tilluft, spesielt på soverom, kan påvirke søvnkvalitet og inneklima negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, eksempelvis ved å montere veggventil på soverom eller forbedre eksisterende ventilasjonsløsning. Det anbefales ytterligere undersøkelser vedrørende om lufting fra avløp via Durgoventil er en tilfredsstillende løsning for denne boligen. - Bolig - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Våningshus - 1. Etasje Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Dette er en eldre bygning hvor det er naturlig med tømmer i veggene. Fuktsøk på overflater er foretatt, se under membran tettesjikt. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader i konstruksjonen. Tilstandsgrad ikke undersøkt (TGIU) er derfor valgt for dette kontrollpunktet. - Våningshus - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Våtrommet har vegger mot yttervegg på 3 sider og tømmervegg. Fuktsøk på overflater er foretatt, se under membran tettesjikt. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader i konstruksjonen. Tilstandsgrad ikke undersøkt (TGIU) er derfor valgt for dette kontrollpunktet. - Våningshus - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Boligens vann- og avløpssystem er tilkoblet det kommunale anlegget. Alder på utvendige vann- og avløpsrør er ikke opplyst/ikke kjent. Tilstandsgrad er derfor ikke vurdert. Alder og tilstand må sjekkes ytterligere. Alder gir en god pekepinn på hvor lang forventet gjenværende brukstid rørene har før de bør skiftes. En fagperson kan vurdere rørenes tilstand og gi råd om utskiftning eller rørfornying. Eldre rør gir økt risiko for lekkasjer og brudd, tilstopping og redusert kapasitet, trykkfall og vannkvalitet, miljø- og helserisiko, økte vedlikeholdskostnader m.m. - Bolig - Loftetasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da våtrommet er helt nytt. Det er gjennomført fuktsøk på gulv og vegg på våtrommet med måleverdier som indikerer tørr konstruksjon på våt side av tettesjikt. Det er ved inspeksjon av rør-opplegg ikke registrert vannlekkasje på vannrør. - Bolig - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Boligens vann- og avløpssystem er tilkoblet det kommunale anlegget. Alder på utvendige vann- og avløpsrør er ikke opplyst/ikke kjent. Tilstandsgrad er derfor ikke vurdert. Alder og tilstand må sjekkes ytterligere. Alder gir en god pekepinn på hvor lang forventet gjenværende brukstid rørene har før de bør skiftes. En fagperson kan vurdere rørenes tilstand og gi råd om utskiftning eller rørfornying. Eldre rør gir økt risiko for lekkasjer og brudd, tilstopping og redusert kapasitet, trykkfall og vannkvalitet, miljø- og helserisiko, økte vedlikeholdskostnader m.m. Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. Det mangler samsvarserklæring for deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Våningshus: Elektrisitet og vedfyring. Panelovner, varme i gulv på bad, vaskerom og i entré, samt vedovner og peis i TV-stue. Gjestehus: Elektrisitet og vedfyring. Panelovner, varme i gulv på bad, stue/kjøkken og i entré, samt peisovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Lamper som ikke følger med i handelen er: - 2 pendellamper over kjøkkenbenk. - Lampe over spisestuebord. - 2 vegglamper i spisestue. - Hadeland Glassverk lampe i trappeoppgang. - Taklampe på hovedsoverom.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Det er 2 terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 7 363,- - Avløp: kr 9 669,- - Renovasjon: kr 4 706,- - Feiing: kr 1 158,- - Eiendomsskatt: kr 6 757,- Totalt: kr 29 653,- Årsprognose for 2026 er kr 31 821,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 22.11.2025 viste forbruk på 115 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Nytt bad i gjestehuset - Ny kjøkkeninnredning i gjestehuset 2025: - Ny varmtvannsbereder (110 liter) i gjestehuset 2020: - Nytt elektrisk opplegg («Nøysomheten») 2017: - Tømmerkasse flyttet til eiendommen (gjestehuset) og oppgradert ut- og innvendig 2012: - Ny taktekking på garasje/uthus - Nye takstoler på garasje/uthus - Stedvis ny utvendig kledning på garasje/uthus - Isolert vegger og takkonstruksjon i ett rom i garasje/uthus 2011: - Oppgradert vaskerom i våningshus 2005: - Nytt bad i våningshus - Ny kjøkkeninnredning i våningshus - Komplett ny elektrisk installasjon med nytt inntak i våningshus 2004: - Ny taktekking på våningshus Ukjent årstall: - Tilbygg mot øst på våningshus Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2016: - Bygget gjerde rundt eiendommen - Oppført lite hus/traktorgarasje (ca. 2016)

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med flere boenheter kan fritt leies ut i sin helhet eller som separate boenheter. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 22 896
• Eiendomsskatt: kr 6 757
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 3,27 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 2 047 500 i 2026.