Eplehagan 24

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Regnskap / Budsjett:
Megler har kopi av budsjett for 2026 og årsregnskap for 2025. Dette kan interessenter få oversendt. Årsregnskapet for 2025 viser et underskudd på kr 3 666 572 ,-. Budsjettet for 2026 viser et forventet overskudd på kr 1 197 007 ,-. Sameiets disponible midler var kr 3 268 457 ,- per 31.12.2025. Negativ egenkapital er normalt i sameier etter større vedlikeholdsprosjekter, da arbeidene kostnadsføres direkte. Styret har varslet en økning i felleskostnadene på 4 % fra 1. juli 2026. Dette skyldes økte kostnader til blant annet renovasjon, vann og avløp fra Bærum kommune.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Det er ikke tillatt å holde hund, katt eller andre dyr uten etter godkjenning fra styret. Dette innebærer at det heller ikke er lov til å bringe dyr ved innflytting uten styrets godkjenning.

Beboernes forpliktelser:
Det avholdes årlig vårdugnad. Seksjonseierne har et felles ansvar for feiing og snørydding utenfor egen inngangsdør. Beboere i underetasje og første etasje har vedlikeholdsansvar for utvendig grøntareal tilknyttet sin leilighet.

Styregodkjennelse:
Kjøper skal godkjennes av styret i sameiet. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Som saklig grunn regnes blant annet at sameiet ikke får dekket utestående fordringer på seksjonen ved salg.

Forkjøpsrett:
Det foreligger ingen forkjøpsrett på eiendommen.

Felleskostnader

kr 4 588 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Totale fellesutgifter er kr 4 588,- per måned. Dette inkluderer vedlikehold, driftskostnader, lån og avdrag på sameiets lån, felles bygningsforsikring, forretningsførsel, kommunale avgifter, varmtvann, kabel-TV, bredbånd og biloppstillingsplass. Fellesutgiftene er fordelt slik: - Fellesutgifter: kr 3 669 ,- - Renter og omkostninger lån: kr 380 ,- - Avdrag lån: kr 539 ,- Styret har varslet en økning i felleskostnadene på 4 % fra 1. juli 2026. Beløpet på kr 4 588 ,- gjelder frem til endringen trer i kraft. Renten på sameiets lån er flytende og kan endres, noe som vil påvirke de månedlige kostnadene.

Fellesgjeld

Sameiets totale fellesgjeld per 12.05.2026 er kr 13 793 953 ,-.

kr 72 183
Dette utgjør andelens fellesgjeld pr. 11.05.2026

Sameiet har følgende lån og vilkår: Bank: Sparebanken Øst Lånenummer: 22238832725 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år Restsaldo pr. 12.05.2026: kr 13 793 953,- Andel av saldo: kr 72 183,- Restløpetid: 102 terminer (siste termin 22.10.2034) Type Rente: Flytende Rente: 6,4 % Det er ikke mulighet for individuell nedbetaling (IN-ordning) på sameiets lån.

Forsikringspolise

3441262

Sikringsordning

Sameiet har ikke en sikringsordning som dekker tap ved manglende innbetaling av felleskostnader. For å sikre krav som springer ut av sameieforholdet, har sameiet legalpant i den enkelte seksjon tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G), jf. eierseksjonsloven § 31. I tillegg har sameiet tinglyst panterett i hver seksjon.

Areal

BRA: 109 m²
BRA-i: 100 m²
BRA-e: 9 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger eksklusiv bruksrett til en nummerert biloppstillingsplass i felles garasjeanlegg. Kostnader knyttet til parkeringsplassen innbetales via felleskostnadene. Det er mulighet for å etablere ladepunkt for elbil etter avtale med styret. Avtale gjøres med Elaway som drifter anlegget, og kostnader knyttet til dette faktureres den enkelte eier. All parkering skal skje i fellesgarasjer på de bestemte parkeringsplassene. Parkering på gjesteparkeringsplass eller annen plass er ikke tillatt. Alle kjøretøy som står parkert i garasjeanlegget, og på plasser ute, skal være forsikret og i kjørbar stand. Garasje og parkeringsplasser er beregnet for parkering av bil, moped, motorsykkel og sykkel, og kan ikke benyttes til lagring av løsøre. Av hensyn til sikkerhet og bomiljø er unødvendig tomgangskjøring i garasjeanleggene ikke tillatt. Røyking er heller ikke tillatt i garasjen, og i anlegg med port skal denne holdes lukket. For å ivareta et ryddig og trivelig fellesområde er bilvask, støvsuging, reparasjoner og dekkskift ikke tillatt utenfor oppgangene, på fellesområder eller parkeringsplasser. Det samme gjelder i garasjeanleggene, med unntak av enklere arbeid som dekkskift og polering av bil.

Eiendom

Tomteareal er 44 342 m² på eiet tomt.

Sameiet har en stor, felles eiet tomt. Tomten er pent opparbeidet med grøntanlegg, gressplener, beplantning og interne veier. Det er tillatt å leke på plenene. Felling av trær, nyplanting eller andre forandringer på fellesarealene krever styrets samtykke. Beboere i underetasje og første etasje har vedlikeholdsansvar for det utvendige grøntarealet som er tilknyttet deres leilighet. Tomtens grenser er av varierende nøyaktighet. Enkelte deler av grensen er terrengmålt med høy nøyaktighet, mens størstedelen av grensen er digitalisert fra eldre kart med en nøyaktighet på inntil 2 meter. Kjøper må påregne at det reelle grenseforløpet kan avvike fra det som fremgår av kartet. Grensenes plassering er ikke kontrollert av megler.

Byggeår

1973

Innhold

Leiligheten ligger i 2. etasje og består av følgende rom: Entré, stue, spisestue, kjøkken, tre soverom, to bad, vaskerom og garderobe. To balkonger med utgang fra stue og spisestue på totalt 23 m². Leiligheten disponerer en utvendig bod på 3 m² og en kjellerbod på 6 m².

Standard

Leiligheten ligger i et terrassehus oppført i 1973 og har en klassisk planløsning som i gjenspeiler byggets opprinnelige arkitektur. Boligen fremstår med et betydelig potensial for modernisering og tilpasning til dagens standard og behov, samtidig som den byr på gode kvaliteter som romslige oppholdsrom, tre soverom, separat spisestue, to balkonger med ulik himmelretning og god intern sirkulasjon mellom rommene. Leiligheten selges som dødsbo, og selger har begrenset kjennskap til boligens historikk og eventuelle tidligere arbeider og oppgraderinger. Kjøkken, våtrom og flere overflater er av eldre dato og må påregnes oppgradert. Dette gir fremtidig kjøper et godt grunnlag for å skape sin drømmebolig etter egne ønsker og behov. Entré: Leiligheten har en romslig entré med god plass til mottak av gjester og daglig bruk. Gangen fungerer som et naturlig fordelingspunkt mellom boligens ulike soner og gir en god opplevelse av planløsningen allerede ved ankomst. I rommet er det også etablert en innebygget garderobeløsning som gir praktisk oppbevaringsplass til yttertøy og sko. Fra entréen er det direkte tilgang til stuen, samtidig som leiligheten fordeler seg videre mot kjøkken, spisestue og de øvrige soverommene. Inngangsdøren er en eldre sikkerhets- og leilighetsdør fra byggeåret, brannklassifisert som B30. Stue: Stuen er leilighetens største oppholdsrom og har en luftig og romslig karakter med gode møbleringsmuligheter. Det brede vindusfeltet mot sørvest sørger for godt naturlig lysinnslipp store deler av dagen, og balkongdøren gir enkel adkomst til uteplassen. Rommet har god plass til både større sofagruppe, TV-løsning og øvrig møblement, samtidig som planløsningen gir fleksibilitet for ulike innredningssoner. Takhøyden i rommet er målt til 2,39 meter. De lysmalte overflatene og det gjennomgående gulvet tilfører varme og lunhet i det store allmennrommet. Det er registrert høydeforskjeller i gulvet på inntil 50 mm noe som må tas hensyn til ved eventuell rehabilitering. Balkong mot sørvest: Fra stuen er det utgang til en sørvestvendt balkong som gir gode solforhold og fin mulighet for etablering av sittegruppe og utemøbler. Balkongen har dekke i betong og rekkverk utformet som blomsterkasse, noe som gir et skjermet preg og mulighet for beplantning. I tilknytning til balkongen finnes også en praktisk utvendig bod på 3 m² med plass til oppbevaring av sesongutstyr, hagemøbler eller lignende. Balkongdøren er fra 2011. Kjøkken: Kjøkkenet ligger sentralt plassert mellom entréen og spisestuen og har en praktisk plassering i forhold til boligens oppholdsrom. Innredningen er av eldre dato og består av profilerte fronter samt benkeplater i ulike materialer, herunder laminat, heltre og stålbenk med oppvaskkum. Det er opplegg for frittstående hvitevarer som komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap, samtidig som kjøkkenet har gode muligheter for oppgraderinger for å skape en integrert løsning. Ventilatoren er integrert i overskapet og har kullfilterløsning. Det er ikke installert komfyrvakt eller automatisk vannstopper ved vanninstallasjonene. Spisestue: Leiligheten har en separat spisestue som ligger mellom kjøkkenet og balkongen mot nordøst. Rommet gir en tydelig adskillelse mellom spiseplass og stue, og har god plass til større spisebord med tilhørende møblement. Spisestuen har vindusflater og balkongdør som bidrar til godt lysinnslipp og en luftig atmosfære. Rommet egner seg like godt til hverdagsmiddager som sosiale sammenkomster med familie og venner. Balkongdøren har 2-lags isolerglass fra 2005. Balkong mot nordøst: Fra spisestuen er det utgang til en nordøstvendt balkong oppført i trekonstruksjoner med terrassebord og rekkverk i liggende trespiler. Balkongen fungerer som et hyggelig supplement til den sørvestvendte uteplassen og gir god mulighet for både morgensol og et skjermet uteopphold. Her er det god plass til både utemøbler, beplantning og grill for de som ønsker det. Fra balkongen har man også hyggelig utsyn mot sameiets felles grøntarealer. Terrassebordene viser tegn til alder- og værslitasje, og overflatebehandling eller vedlikehold bør påregnes. Balkongdøren er fra 2005. Soverom: Leiligheten har tre soverom fordelt på hver sin side av boligen, noe som gir fleksibilitet for familier, gjesterom eller hjemmekontor. Hovedsoverommet ligger mot sørvest i tilknytning til stuen og har god plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider samt øvrig møblement. De to øvrige soverommene ligger mot nordøst, på hver side av spisestuen, og har en praktisk plassering skjermet fra hovedoppholdsrommene. Alle soverommene har vinduer med 2-lags isolerglass som gir naturlig lysinnslipp store deler av dagen. Fra rommene har man også hyggelig utsyn mot et etablert og rolig nabolag. Garderobe: Mellom ene badet og hovedsoverommet er det etablert et separat garderoberom som gir ekstra oppbevaringsplass i den private delen av boligen. Dette bidrar til bedre lagringsmuligheter og avlastning av øvrige rom. Her kan man etablere funksjonelle løsninger med hyller og skap for effektiv og ryddig oppbevaring av tøy og diverse. Bad 1: Det ene badet er av eldre dato og er innredet med dusjkabinett, gulvstående toalett og servantinnredning med nedfelt servant og speilskap. Gulvet er flislagt og har elektriske varmekabler. Badet har et ytterligere oppgraderingsbehov da det er blant annet ikke etablert eget sluk i rommet, og vann ledes via hull i vegg videre til det andre badet. Ventilasjonen er basert på naturlig avtrekk, og det er ikke etablert tilluft under dør. Bad 2: Det andre badet er også av eldre dato og er innredet med dusjnisje med forheng, gulvstående toalett og servantinnredning med nedfelt servant og speilskap. Veggene i dusjsonen er flislagt, mens øvrige vegger har kombinerte overflater med fliser og tapet. I gulvet er det elektriske varmekabler som gir økt komfort året rundt, og ved dusjsonen er det etablert en oppmurt kant. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov da det er registrert forhøyede fuktverdier i veggkonstruksjonen bak dusjsonen, og eksisterende membranløsning vurderes som mangelfull. Ventilasjonen er basert på naturlig avtrekk uten tilluft under dør. Vaskerom: Leiligheten har et separat vaskerom i tilknytning til spisestuen. Rommet er innredet med stålutslagsvask i skapinnredning og har opplegg og plass til vaskemaskin. Det er også installert et tørkeskap i rommet. Vaskerommet er funksjonelt, men har ytterligere behov for oppgradering. Rommet mangler både sluk, vannstopper og mekanisk ventilasjon, og lufting skjer via vinduene i spisestuen. Dette må tas med i vurderingen ved fremtidig rehabilitering av boligen. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og belegg. Fliser på badene. Belegg på vaskerom. Vegger: Malte plater og tapet. Fliser og tapet på badene. Himling: Malt mur. Lagring: Utvendig bod på 3 m² i tilknytning til balkongen mot sørvest, samt en kjellerbod på 6 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.05.2026. Bygning: Leilighet i 1. etasje i terrassehus, opprinnelig bygget i 1973. Etasjeskillet er et betonggulv som skille ned mot underliggende leilighet/areal. Vinduer: Vinduene er malte trevinduer med 2-lags isolerglass. Vinduene mot nordøst er produsert i 2005, vinduene mot sydvest er produsert i 2011, og vinduet ut fra stuen (sydvest) er produsert i 2012. Dører: Inngangsdøren er en eldre sikkerhets-/leilighetsdør produsert av Norddor / Svensk Dørteknik AB fra 1973, og er klassifisert som B30 (brannklassifisert). Døren har tre hengsler, kikkehull og eldre låsbeslag i messing. Det er to malte balkongdører med 2-lags isolerglass og brystning; døren mot nordøst er produsert i 2005 og døren mot sydvest er produsert i 2011. Innvendige dører er profilerte og glatte. Balkong/terrasse: Det er en balkong mot nordøst på ca. 9 m² som er oppført i trekonstruksjoner med terrassebord og rekkverk i liggende trespiler. Det er også en balkong mot sørvest på ca. 15 m² med dekke av betongkonstruksjon og rekkverk utført som blomsterkasse. I tilknytning til denne balkongen er det etablert en utvendig bod på ca. 3 m². VVS-installasjoner: Røranlegget har synlige vannledninger i kobber og avløpsrør i plast. Stoppekran er plassert i servantskap på bad 2. Varmtvann leveres via en felles fyrsentral, og varmtvannstanken er en del av fellesarealene som vedlikeholdes av sameiet. Eiendommen er tilknyttet kommunalt vannforsyning og kommunalt avløp. Ventilasjon: Leiligheten har naturlig ventilasjon med tilluft via ventiler i vinduene. Bad 1 og 2 har naturlig avtrekk, men mangler tilluft under døren. Vaskerommet har ikke mekanisk avtrekk, kun mulighet for lufting via vinduer i spisestuen. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator montert i overskap med kullfilter. Tekniske detaljer: Oppvarming leveres via felles fyrsentral. Bad 1 og 2 har elektriske varmekabler i gulvet. Inngangsdøren er brannklassifisert som B30. Elektrisk anlegg: Boligen er tilkoblet elektrisk anlegg med eldre sikringsskap plassert i felles-/entréområde. Sikringsskapet er utstyrt med automatsikringer og AMS-strømmåler. Det er registrert kursfortegnelse på innsiden av skapdør. Deler av anlegget fremstår modernisert med nyere komponenter, mens øvrige deler kan være av eldre dato. Det ble ikke fremlagt dokumentasjon på det elektriske anlegget ved befaringen. Boligen er et dødsbo, og det har derfor ikke vært mulig å innhente opplysninger om utførte arbeider, alder på anlegg eller eventuelle oppgraderinger. Vurderingen er basert på visuelle observasjoner uten funksjonstesting eller kontroll utført av elektrofagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2018 Ingen opplysninger er gitt om når skapet sist gang ble rehabilitert, men AMS måler ble montert i sikringsskapet i 2018. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På grunn av alder på anlegget generelt anbefales en el kontroll. Det mangler dokumentasjon på originalt anlegg og samsvarserklæring for arbeider utført etter byggeåret. Det anbefales en el kontroll NEK 405-2-3 som er spesielt utformet for avhending av bolig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt høydeforskjeller på over 30 mm gjennom hele stuen, hvilket overstiger anbefalte toleranser i henhold til gjeldende standard. I stuen er det registrert ca. 50 mm høydeforskjell gjennom rommet. Høydeforskjellen på kjøkkenet er innenfor dagens krav og toleranser. Skjevhetene vurderes å være relatert til alder og setninger i konstruksjonen. Dette kan medføre utfordringer ved legging av nye gulv eller montering av innredning. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det bør vurderes oppretting av gulvet dersom det skal legges nye gulvbelegg eller monteres ny innredning, for å unngå problemer med oppsprekking, knirk eller feilmontering. Konsekvensen av å ikke utbedre høydeforskjellene er økt risiko for funksjonsproblemer og redusert brukervennlighet, samt mulig negativ påvirkning på boligens verdi. Ved behov for utbedring må gulv rettes opp med avrettingsmasse, eventuell oppforing eller etablering av nytt gulvlag. - Bad 1 - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet mangler eget sluk, hvilket ikke tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Vann ledes gjennom hull i vegg til annet våtrom, som anses som en uheldig og ikke forskriftsmessig løsning etter dagens standard. Eldre våtrom med forventet redusert funksjonstid på membraner og skjulte konstruksjoner. Manglende tilluft under dør gir redusert ventilasjon av rommet. Fuktsøk viste ikke forhøyede verdier på undersøkte områder, men kontrollen er begrenset og skjulte skader kan ikke utelukkes. Badet vurderes å være modent for oppgradering/rehabilitering. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Badet bør totalrenoveres for å oppfylle dagens krav til våtrom, inkludert etablering av eget sluk og tilfredsstillende ventilasjon med tilluft under dør. Dagens løsning med vannføring gjennom hull i vegg og manglende sluk medfører økt risiko for fuktskader i skjulte konstruksjoner, samt fare for lekkasjer og følgeskader. Eldre membraner og skjulte konstruksjoner har begrenset restlevetid, noe som øker risikoen for utettheter og skader over tid. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktrelaterte problemer. Videre bruk av badet med dagens løsninger innebærer risiko for skader og bør vurderes nøye. - Bad 2 - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er påvist forhøyede fuktverdier ved måling, noe som indikerer fuktskader eller økt risiko for skade i konstruksjonen. Utførelsen av membran i dusjsonen vurderes som mangelfull etter dagens krav og standarder. Membranløsning ved sluk er ukjent og kan ikke dokumenteres. Hull i vegg mellom badene, hvor vann fra bad 1 ledes gjennom, vurderes som en uheldig løsning med økt risiko for fuktskader. Begrenset fall mot sluk og oppmurt kant i dusjsonen kan gi redusert avrenning av vann. Manglende tilluft under dør gir redusert ventilasjon av våtrommet. Badet vurderes å være modent for full rehabilitering. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full rehabilitering av badet for å utbedre påviste fuktskader, etablere tilfredsstillende membranløsninger og sikre korrekt fall mot sluk. Hull i vegg mellom badene bør tettes for å hindre vanninntrengning og redusere risiko for ytterligere fuktskader i konstruksjonen. Det bør etableres tilluft under dør for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risiko for mugg- og fuktskader. Konsekvensen av å ikke utbedre avvikene er økt risiko for omfattende fuktskader, redusert levetid på konstruksjonen og mulig helserisiko grunnet dårlig inneklima. - Bad 2 - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist avvik i konstruksjonen. Det er registrert forhøyede fuktverdier i veggkonstruksjonen bak dusjsonen. Fuktkvotemåling på ca. 24 % indikerer at gipsen er fuktpåvirket/våt. Målingene indikerer sviktende eller mangelfull membranfunksjon i våtsonen. Det foreligger risiko for skjulte fuktskader, samt utvikling av sopp og råte i konstruksjonen. Forholdet vurderes som et alvorlig avvik, og det anbefales nærmere undersøkelser samt rehabilitering av våtrommet. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fuktskader og eventuelle skjulte skader i konstruksjonen. Rehabilitering av våtrommet og utbedring av membranløsningen bør utføres for å hindre videre fuktspredning, utvikling av sopp og råte, samt for å sikre konstruksjonens levetid. Det anbefales videre undersøkelser utført av fagkyndig for å kartlegge skadeomfang og nødvendige tiltak. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Vaskerommet mangler sluk, noe som ikke tilfredsstiller dagens anbefalte løsning for rom med vanninstallasjoner. Manglende vannstopper medfører økt risiko for vannskader ved lekkasje fra vaskemaskin eller røropplegg. Manglende mekanisk ventilasjon gir redusert luftutskifting og økt risiko for fuktbelastning over tid. Innredningen er løsnet fra vegg og bør utbedres/festes. Rommet har eldre overflater og løsninger med forventet begrenset gjenværende levetid. Det er ikke utført destruktive undersøkelser, og skjulte forhold kan derfor ikke utelukkes. Det anbefales renovering av vaskerommet for å tilfredsstille dagens krav til sluk, membran og tettesjikt. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør etableres sluk og tilfredsstillende membran/tettesjikt for å redusere risikoen for vannskader ved lekkasje. Vannstopper bør monteres for å hindre omfattende vannskader ved eventuelle lekkasjer fra vaskemaskin eller røropplegg. Mekanisk ventilasjon bør installeres for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risikoen for fuktskader og dårlig inneklima. Innredningen bør festes forsvarlig til vegg for å unngå skader og sikre trygg bruk. På grunn av rommets alder og slitasje anbefales det å vurdere full renovering for å oppnå dagens standard og redusere risiko for skjulte skader. Det er ikke utført destruktive undersøkelser, og skjulte feil kan derfor forekomme, noe som gir økt usikkerhet rundt tilstanden. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Inngangsdør | Inngangsdøren er fra 1973 og har reduserte isolasjons- og lydegenskaper sammenlignet med moderne dører. Forventet funksjonstid for ytterdører er normalt 20–40 år ved riktig montering, vedlikehold og bruk. Døren har overskredet denne forventede funksjonstiden, og det må påregnes behov for utskiftning. Det bør vurderes å skifte ut inngangsdøren, da den har overskredet forventet funksjonstid og har reduserte isolasjons- og lydegenskaper sammenlignet med dagens standard. Dersom døren ikke skiftes ut, øker risikoen for varmetap, høyere energiforbruk, dårligere lydisolasjon og redusert brannsikkerhet. B30-branndør tilfredsstiller ikke dagens krav til brannmotstand (EI30), og utskifting bør vurderes, noe som sannsynligvis er et borettslag/sameie-ansvar. - Balkong mot nordøst | Balkongen viser tegn til bruksslitasje og værpåvirkning. Terrassebordene bør behandles, eventuelt skiftes ut ved behov. Terrassebordene bør rengjøres og overflatebehandles, og eventuelt skiftes ut der det er nødvendig, for å forhindre ytterligere slitasje og redusert funksjonstid på balkongen. Manglende vedlikehold kan føre til oppsprekking, råte og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Overflater | Det er registrert bruksslitasje på overflater og gulv. Det er sprekker og krakelering i taket ved kjøkkenet. Gulvlister er ikke festet ordentlig, dekker ikke gulvet, og enkelte gulvlister mangler. På ett soverom mangler det gulv der det tidligere har stått et skap. Overflater og gulv med bruksslitasje bør utbedres eller skiftes for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Sprekker og krakelering i taket ved kjøkkenet bør utbedres for å hindre videre forringelse og mulig fuktopptak. Gulvlister bør festes korrekt, manglende lister bør ettermonteres, og lister som ikke dekker gulvet bør byttes ut for å sikre et pent og funksjonelt resultat. På soverommet bør det legges nytt gulv der det mangler, for å unngå skader på underlaget og sikre fullverdig bruk av rommet. Manglende utbedring kan føre til ytterligere slitasje, redusert funksjonstid på overflater og svekket inntrykk av boligen. - Innvendige dører | Alle innerdører tar enten i karm eller terskel, med unntak av døren inn til bad 2 ved entre/gang. Det bør foretas justering av alle innerdører som tar i karm eller terskel, slik at de fungerer som forutsatt. Konsekvensen av manglende tiltak er at dørene kan være vanskelige å åpne og lukke, noe som kan føre til unødvendig slitasje på dør og karm. - Vannledninger | Røranlegget har høy alder sammenlignet med forventet teknisk levetid. Eldre kobberrør har økt risiko for slitasje, korrosjon og lekkasjer over tid. Det anbefales jevnlig kontroll av synlige koblinger og rørføringer. Stoppekran er tilgjengelig i servantskap på bad 2. Det ble ikke registrert aktive lekkasjer på befaringstidspunktet. Røranlegget bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold for å avdekke eventuelle tegn til lekkasje eller korrosjon. På grunn av anleggets høye alder bør det vurderes utskifting av kobberrør ved oppgradering eller renovering, for å redusere risikoen for vannskader som følge av slitasje eller brudd. - Avløpsrør | Forventet brukstid for avløpsrør i plast er ca. 50 år, og det bør påregnes behov for utskifting eller oppfølging når denne perioden nærmer seg slutten. Det bør gjennomføres jevnlig oppfølging og vurdering av avløpsrørene, spesielt når forventet brukstid nærmer seg slutten, for å unngå lekkasjer eller andre skader som kan føre til vannskader og kostbare reparasjoner. - Ventilasjon | Det er kun naturlig avtrekk fra badet, men det mangler tilluft under døren. Det bør etableres tilluft under døren til badet for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende tilluft kan føre til dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktskader. Det kan være at borettslag/sameie har egne vedtekter som hindrer montering av mekanisk avtrekk fra rommet. Anbefalt tiltak må derfor avklares nærmere med styret i borettslag/sameie før det eventuelt kan gjennomføres. - Kjøkken - Overflater og innredning | Eldre kjøkkeninnredning med forventet alder- og bruksslitasje. Det er ikke montert komfyrvakt. Det er ikke montert automatisk vannstopper ved vanninstallasjoner. Enkelte komponenter og overflater vurderes å ha begrenset gjenværende levetid. Det anbefales å montere komfyrvakt og automatisk vannstopper for å øke sikkerheten og redusere risikoen for brann og vannskader. Eldre kjøkkeninnredning og komponenter med slitasje bør følges opp, da begrenset gjenværende levetid kan medføre behov for utskifting eller reparasjon på sikt. Nye eiere bør vurdere om kjøkkenet skal skiftes ut. - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Forventet levetid for en kjøkkenventilator er vanligvis mellom 10 og 15 år, avhengig av kvalitet og brukshyppighet. Kjøkkenventilatoren bør kontrolleres jevnlig og vurderes for utskifting dersom den nærmer seg eller har overskredet forventet levetid, for å unngå redusert funksjon og risiko for dårlig luftkvalitet på kjøkkenet. Det kan være at borettslag/sameie har egne vedtekter som hindrer montering av mekanisk avtrekk fra rommet. Anbefalt tiltak må derfor avklares nærmere med styret i borettslag/sameie før det eventuelt kan gjennomføres. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Varmtvannstank | Varmtvann (forbruksvann) leveres via fyrsentralen/fellesanlegg. Varmtvannstanken er en del av fellesarealene og vedlikeholdes av sameiet. Konstruksjonen er derfor kun beskrevet, ikke tilstandsvurdert. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk på balkong eller terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Dagens forskriftskrav til rekkverkshøyde på balkong eller terrasse er 1 meter. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Selveierleilighet

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming via felles fyrsentral. Det er elektriske varmekabler i gulv på badene. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 9 000 - 15 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Stikkledningene fra eiendommen og ut til det kommunale nettet er private, og vedlikeholdsansvaret for disse påhviler sameiet. Adkomst til eiendommen skjer via privat vei.

Andel fellesformue

kr 17 187
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 30.12.2025

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har befart boder og annet fellesareal.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Forsikringsselskap

Protector Forsikring ASA

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter faktureres sameiet og er dekket gjennom de månedlige felleskostnadene.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger. I henhold til sameiets vedtekter kan utleie av seksjon ikke foretas uten styrets skriftlige godkjennelse, som dog ikke kan nektes uten saklig grunn. Seksjonseierne kan ikke inngå bindende avtale om utleie av seksjon eller garasjeplass, før leietakeren skriftlig har forpliktet seg til å følge sameiets vedtekter, samt vedtak fattet av årsmøte og styre. Eier plikter å opplyse styret og forretningsfører om leietakers navn, egen adresse i utleieperioden, samt varigheten av denne.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.