Vognvegen 5
Arkitekttegnet enebolig med unike detaljer på Nedre Storhamar
Prisantydning
kr 6 650 000
Totalpris
kr 6 817 340
kr 6 650 000
6 650 000,00 (Prisantydning)
Omkostninger
166 250,00 (Dokumentavgift)
545,00 (Tinglysing pantedokument)
545,00 (Tinglysing skjøte)
167 340,00 (Omkostninger totalt)
6 817 340,00 (Totalpris inkl. omkostninger)
Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyrer, satser etc.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Visning
Henter visninger...
Nøkkelinformasjon
202 m2
2315 Hamar
Selveier
768 m2
E - Oransje
199 m2
1915
3
8
3
202 m2
2315 Hamar
Selveier
768 m2
E - Oransje
199 m2
1915
3
8
3
Selge egen bolig?
Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva du kan kjøpe for.
Beskrivelse
Velkommen til Vognvegen 5 – eneboligen har en attraktiv beliggenhet på Nedre Storhamar. Her bor du i et veletablert og rolig villaområde med umiddelbar nærhet til Mjøsa og flotte turområder langs strandlinjen, samtidig som det er gangavstand til skoler, barnehager og Hamar sentrum. Boligen har en fleksibel planløsning med egen hybelkjøkkenløsning i 2. etasje, to ildsteder – peis med innsats i stuen og peisovn i spisestuen – som skaper en lun atmosfære, samt to terrasser hvorav én på ca. 20 m² med lys og strøm. Huset har mye sjel og originale detaljer fra 1980-tallet, da det ble totalrenovert, og fremstår som en trygg og koselig ramme for familieliv. Carport og parkering på egen gårdsplass. Velkommen til visning!
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Eiendommen har en svært attraktiv beliggenhet på Nedre Storhamar, i et veletablert og rolig villaområde med umiddelbar nærhet til Mjøsa. Mjøsa ligger rett på motsatt side av vegen, med flotte tur- og rekreasjonsmuligheter langs strandlinjen både nord- og sørover. Området byr på populære turområder som Koigen, Skibladner-brygga, Furuberget og Jessnes, samt nærliggende kulturattraksjoner som Domkirkeodden og Hedmarksmuseet. Beliggenheten gir enkel tilgang til et bredt tilbud av servicetilbud, idrett og fritidsaktiviteter. CC Amfi og Boligpartner Arena ligger i kort avstand, med tilbud innen ishockey, håndball og øvrige arrangementer. Storhamar flerbrukshall og idrettsanlegg ved Storhamar skole er også lett tilgjengelig. Hamar sentrum ligger ca. 2 km unna og byr på butikker, serveringssteder og et variert kulturtilbud. Det er gode bussforbindelser fra nærområdet, samt enkel adkomst til Hamar stasjon med togforbindelser mot blant annet Oslo og Lillehammer. Maxi Storsenter ligger i gangavstand og tilbyr et bredt utvalg av forretninger og servicetjenester. I tillegg finnes Storhamarsenteret og dagligvareforretninger i nærområdet. Området er godt tilrettelagt for barnefamilier, med kort og trygg gangavstand til Storhamar skole, ungdomsskole og videregående skoler, samt flere barnehager i nærområdet. Beliggenheten kombinerer rolige omgivelser med nærhet til by, skole, fritidstilbud og naturopplevelser.
Bebyggelse
Enebolig oppført i 1915, senere tilbygget og modernisert i 1983. Tilbygget del med carport mot øst i 1986.
Barnehage, skole og fritid
Storhamar skole (1-7 kl.)1 km Greveløkka skole (1-7 kl.) 1.7 km Prestrud skole (1-7 kl.) 1.8 km Wang Hamar (8-10 kl.) 0.9 km Ajer ungdomsskole (8-10 kl.) 1.4 km Storhamar videregående skole 0.3 km Wang Toppidrett Hamar 0,9 km Martodden barnehage (1-5 år) 0.7 km Jønsrudløkka barnehage (1-5 år)1.3 km Bambini Montessoribarnehage (0-5 år)1.3 km Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.
Offentlig kommunikasjon
Det er ca. 200 meter til nærmeste bussforbindelse ( Linje B25)
Reguleringsplan
Eiendommen berøres av Reguleringsplan for Martodden (plan-ID 644), vedtatt 05.01.2011. Et delareal på 4 m² er regulert til annen veigrunn. For øvrig omfattes eiendommen av Kommuneplanens arealdel 2018 - 2030 (plan-ID 20170001), vedtatt 30.05.2018. Her er 764 m² av eiendommen avsatt til nåværende boligbebyggelse. I kommuneplanen er det fastsatt at eldre reguleringsplaner, som plan 644, fortsatt skal gjelde. Eiendommen omfattes også av eldre reguleringsplan 143, vedtatt 18.08.1958, som nå er overstyrt. Videre ligger eiendommen innenfor planområdet til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (plan-ID 20110002), men i henhold til kommunens opplysninger berøres ikke eiendommen av planens hensynssoner eller bestemmelsesområder. Eiendommen er SEFRAK-registrert. SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) er et landsomfattende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Registreringen innebærer ikke automatisk vern, men kommunen skal vurdere kulturhistorisk verdi før eventuelle riveløyver gis. Endringer på bygningens eksteriør kan kreve godkjenning. Eiendommen berøres av følgende hensynssoner i kommuneplanen: - Hensynssone H220: Gul støysone. Området er støyutsatt og støyfølsom bebyggelse iht. T-1442 bør unngås. Støyfølsom bebyggelse kan likevel tillates dersom en nærmere støyvurdering viser at avbøtende tiltak kan bringe støybelastningen under anbefalte grenseverdier i T-1442. - Hensynssone H320_1: Flomfare. I områder som helt eller delvis ligger slik at de vil bli direkte berørt av beregnet 200-årsflom, dvs. under kote 127.4 moh for Mjøsa, skal det foreligge faglig dokumentasjon på at samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i plan- og byggesaker. Det samme gjelder for flomutsatte arealer langs vassdrag. - Hensynssone H330: Radon. For ny bebyggelse gjelder bestemmelser i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med krav om radonforebyggende tiltak i bygning for varig opphold (§ 13-5). For eksisterende bebyggelse anbefales det å utføre tiltak ved radonkonsentrasjon høyere enn 100 Bq/m³ luft. - Hensynssone H410: Krav vedrørende infrastruktur. Hensynssonen omfatter konsesjonsområdet for fjernvarme. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg skal bebyggelsen tilknyttes anlegget når det oppføres ny bygning med oppvarmet bruksareal over 500 m² eller ved hovedombygging der oppvarmet bruksareal er over 500 m2. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kart/plan fra kommunen er området der eiendommen ligger, markert med fare, dvs. fare for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder Etablerte sikringstiltak f.eks. terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk, skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresoner. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag ,se www.nve.no. for mer informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kart/plan fra kommunen er området der eiendommen ligger, markert med fare, dvs. fare for støy. Avhengig av hensynsynssonene til kommunen kan det være høyderestriksjoner og restriksjoner for etablering av hinder (bygninger, anlegg, vegetasjon mv). Interessenter og budgivere må gå ut i fra at det ikke vil tillates etablering av nye boenheter innenfor støysonene, se kommuneplanens arealdel. Forbudet gjelder både innenfor landbruks-, natur- og friluftsområder og områder avsatt til byggeformål. Ta kontakt med kommunen for med detaljert informasjon om dette. Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 1
- Bruksnummer: 976
- Kommunenummer: 3403 - Hamar
Areal
BRA: 202 m2
BRA-i: 199 m2
BRA-e: 3 m2
TBA: 28 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Etasje
3
Parkering
Parkering skjer i en tilbygd carport på ca. 26 m² mot øst, samt på gruset gårdsplass. Det gjøres oppmerksom på at en del av carporten er plassert utenfor tomtegrensen, og privatrettslige forhold bør avklares før en eiendomsoverdragelse.
Eiendom
Tomteareal er 768 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på ca. 768 m² beliggende i relativt flatt terreng. Tomten var snødekt på befaringstidspunktet, men er normalt opparbeidet med plen, beplantning og busker. Eiendommen har gruset innkjøring og gårdsplass med parkering på egen eiendom samt i carport. Bolig og utearealer har normale sol- og lysforhold, med terrasse orientert mot sør-vest.
Kartgrunnlag fra Hamar kommune viser at deler av bygningsmassen er plassert noe utenfor markert eiendomsgrense, på annen manns grunn. Det er ikke kjent om forholdet er avklart med grunneier. Dette anses som et privatrettslig forhold, og kjøper overtar ansvar og risiko knyttet til dette.
Byggeår
1915
Innhold
Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: vindfang, hall, bad, vaskerom, ett soverom, tv-stue, spisestue, stue og kjøkken. 2. etasje: hobbyrom, tre soverom, bad, toalettrom, stue/kjøkken og et ekstra toalettrom. Eiendommen disponerer sportsbod på 3 m² og tre kjellerboder/lagringsrom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Det foreligger ikke ferdigattest for boligens opprinnelige bygning fra 1915, eller for tilbygg fra 1980. Boligen er oppført ca. 1915, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det er utstedt ferdigattest for tilbygg til boligbygg datert 17.09.1986. At slike tillatelser/attester eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent.Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998. Dette innebærer at byggverkene lovlig kan brukes og omsettes uten at det foreligger ferdigattest. Det betyr imidlertid ikke at ulovlige bygde tiltak blir lovlige. Det foreligger godkjente tegninger for en frittstående garasje med bod. Bygningen er også registrert i matrikkelen som et Sefrakminne. Det foreligger godkjente byggetegninger for tilbygg datert 29.09.1980 og disse ligger vedlagt i salgsoppgaven. - Planskissen for 2.etasje samsvarer ikke med dagens bruk. Det er tillaget et ekstra soverom. Dette er innlemmet i soverommet som vises på opprinnelige tegninger. - Ifølge godkjente tegninger fra 1980 er det vist én terrasse på bakkeplan. Dagens situasjon viser to terrasse plattinger. Etablering av terrasse kan være søknadspliktig. Det foreligger godkjente byggetegninger for tilbygg datert 18.03.1986, og disse ligger vedlagt i salgsoppgaven. - På opprinnelige tegninger for 1.etasjer er det tegnet inn hobby/ gjesterom. Rommet er nå innredet som kontor. Men det er ikke meldt bruksendring til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. - På opprinnelige tegninger for 2.etasje er rommet som er definert som hems tatt i bruk som et innredet rom. Rommet er ikke bruks endret til varig opphold. Selger påtar seg ikke noe ansvar for å bruksendre eller få godkjent endringen nå i ettertid. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.
Standard
Enebolig oppført i 1915, senere tilbygget og modernisert i 1983, med tilbygget del og carport mot øst fra 1986. Boligen fremstår som greit ivaretatt, med standard fra tilbygningsår.Eiendommen har særpreg, med ulike nivåforskjeller, takhøyder og vinkler, samt mange vindusflater som gir gode lysforhold. Beliggenheten er attraktiv, i et veletablert og rolig villaområde med umiddelbar nærhet til Mjøsa. Området gir flotte turmuligheter langs strandlinjen, samtidig som Hamar sentrum, skoler og servicetilbud ligger innen kort rekkevidde. Boligen har fleksibel planløsning, to ildsteder og to terrasser som gir gode muligheter for utendørs trivsel. 1. etasje Vindfang: Fra inngangspartiet kommer du inn i et praktisk vindfang med flislagt gulv og varmekabler. En dør med glassfelt leder videre inn til hallen og skaper en lys og åpen overgang. Hall: En romslig hall med varmekabler i gulvet med heve/skyvedør som gir direkte utgang til en stor terrasseplatting på ca. 20 m² med lys og strøm. Skyvedører mot TV-stuen og gangen gir en god flyt mellom rommene. Stue, spisestue og TV-stue: Boligen har tre stuer i første etasje som ligger i tilknytning til hverandre. Hovedstuen er et lunt samlingspunkt med en markant peis med peisinnsats. Videre inn ligger spisestuen, som har en egen peisovn. TV-stuen har utgang til en terrasseplatting på ca. 8 m². Alle stuene har elektriske varmekabler. Kjøkken: Kjøkkenet fra 1983 har en innredning med glatte fronter, overskap, underskap og skuffer. Benkeplaten i heltre har en rustfri oppvaskkum med ettgreps blandebatteri, og det er opplegg for oppvaskmaskin. Det er fliser over benken og en kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet har frittstående hvitevarer og varmekabler i gulvet. Bad: Badet i første etasje er fra 1986 og ligger i den tilbygde delen. Rommet har flislagt gulv med varmekabler, og veggene har en kombinasjon av fliser og ubehandlet panel. Innredningen består av en baderomsinnredning med servant, et gulvstående toalett og et dusjhjørne med forheng. Vaskerom: Et praktisk vaskerom fra 1986 med egen utgang til carporten. Gulvet er flisbelagt med sokkelflis og har varmekabler. Vegger og himling er i ubehandlet panel. Rommet er utstyrt med skapinnredning, en rustfri utslagsvask og opplegg for vaskemaskin. Soverom: Første etasje har også et soverom med varmekabler i gulvet. 2. etasje Hoveddel: En lakkert tretrapp leder opp til hoveddelen av andre etasje. Her finner du en gang, tre soverom og et bad. Flere av soverommene får godt med lys fra Velux takvinduer. Badet er fra 1980 og er innredet med baderomsinnredning, servant, badekar og har våtromsbelegg på gulvet. Hybeldel: Andre etasje har også en egen avdeling med adkomst via en separat trapp. Denne delen består av en kombinert stue og kjøkkenløsning med et hybelkjøkken fra Husqvarna, utstyrt med kjøleskap, komfyr og vask. I tillegg er det et separat toalettrom med servant. Øvrige rom: Etasjen inneholder også et hobbyrom hvor ett av sikringsskapene er plassert, samt et toalettrom tilknyttet den eldre delen. Kjeller: Boligen har en grovkjeller med tre boder som gir rikelig med lagringsplass. Kjelleren har malt betonggulv og betongyttervegger. Overflater Gulvoverflater: Fliser, belegg, vegg-til-vegg teppe, parkett, lakkert og malt tregulv. Vegger: Malte plater, malt og ubehandlet panel. Himling: Malt og ubehandlet panel. Lagringsplass Boligen har gode lagringsmuligheter med tre boder i grovkjelleren, en sportsbod i første etasje, samt en bod med utvendig adkomst. I tillegg er det en carport på ca. 26 m² for biloppstilling. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 23.01.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1915, senere tilbygget og modernisert i 1983. Tilbygget del med carport mot øst i 1986. Byggeåret er basert på opplysninger fra tidligere salgsoppgave. Kjelleryttervegger av sparesteinsbetong på eldre del og støpt grunnmur av betong på tilbygget del. Det er ikke kjennskap til utbedringer av fuktsikring siden byggeår/tilbygningsår. Boligyttervegger er i trekonstruksjoner, isolert med flis og/eller mineralull, og kledd med utvendig liggende låvepanel. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner i eldre del ved 1. og 2. etasje, med støpt gulv på grunn i tilbyggede deler ved 1. etasje. Eiendommen har en grovkjeller som er delvis innredet til boder/lagring, med gulvflater av malt betong, kjelleryttervegger av betong og himlinger med malt og ubehandlet panel. Tak: Saltak med sperrekonstruksjon. Takflatene er tekket med betongtakstein fra 1986. Undertak er ikke vurdert. Pipe er beslått med fotbeslag, og det er beslåtte luftehatter, lakkerte ståltakrenner og nedløp. Adkomst for feier er via stigetrinn. Pipe/Ildsted: Murt teglpipe fra byggeår med sotluke i kjeller. Pipevangen er pusset og malt innvendig. Det er peis med peisinnsats i stue og peisovn i spisestue. Gnistsikring er utført med stålplate under ildsted. Vinduer: Malte trevinduer med 2-lags isolerglass. Det er Velux takvinduer med 2-lags isolerglass i 2. etasje. Isolerglass er observert fra 1980 og 1986. Dører: Lakkert hovedytterdør i tre fra tilbygningsår. Malt terrassedør i tre med 2-lags isolerglass fra 1979 ved tv-stue, og en tilsvarende fra 1985 fra vaskerom til carport. Malt heve/skyvedør med 2-lags isolerglass fra 1986 ved hall. Innvendig er det malte speiltredører i heltre, skyvedører mellom hall/tv-stue og hall/gang, og en dør med glass mellom vindfang og hall. Innerdørene har blandet alder. Trapper/adkomst: Det er en lakkert tretrapp til 2. etasje i eldre del med åpne opptrinn og lakkert rekkverk. En annen lakkert tretrapp med tette opptrinn og lakkert rekkverk fører til 2. etasje i tilbygget del. En malt, plassbygget tretrapp fører ned til kjelleren. Balkong/terrasse: Det er adkomst til en terrasseplatting på 8 m² fra tv-stuen og en annen på 20 m² fra hallen. Begge har ukjent fundamentering og er lagt direkte på terreng med bjelkelag og gulv av impregnerte materialer. Terrassen ved hallen har lys og strøm. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør, med stoppekran og vannmåler i kjeller. Avløpsrør er av plast (PVC) med lufting over tak. Det er installert to varmtvannsberedere fra Oso: en på 198 liter fra 2014 i kjelleren (fast tilkobling), og en på 79 liter fra 1996 på et toalettrom (stikkontakt). Våtrommene har plastsluk. Ventilasjon: Ventilasjonen består av en kombinasjon av mekanisk og naturlig avtrekk. Tilluft skjer via ventiler i yttervegg og vinduer. Kjøkkenet har mekanisk avtrekk via kjøkkenventilator. Bad i tilbygget del og toalettrom i eldre del har naturlig ventilasjon. Bad i 2. etasje har naturlig ventilasjon via takventil og tilluft ved dør. Vaskerom, hybelkjøkken og toalettrom i tilbygg mot øst har ingen ventilasjon utover åpning av vinduer og dører. Tekniske detaljer: Boligen varmes opp med elektriske varmekabler i vindfang, hall, tv-stue, kjøkken, gang/trapperom, soverom, vaskerom og bad i 1. etasje, samt panelovner i enkelte andre rom. Oppvarmingen suppleres med vedfyring. Det er montert røykvarslere i hvert etasjeplan og et nyere brannslukningsapparat. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg i form av hovedsakelig åpent ledningsnett. Sikringsskap på hobbyrom i 2. etasje ved eldre del med digital strømmåler, automatsikringer og 63A hovedsikring. Sikringsskap på kott i 2. etasje ved tilbygget del med automatsikringer. Kursene er merket. Basert på anleggets manglende dokumentasjon/tilsyn anbefales det en gjennomgang av det elektriske anlegget av fagkyndig personell. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1983 Det elektriske anlegget er i hovedsak fra tilbygningsår (1983/1986). 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det foreligger samsvarserklæringer på boligmappa.no. Ukjent om disse dekker alle elektriske arbeider utført etter 1999, ytterligere undersøkelser bør foretas. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Tilstandsgrad satt ut fra følgende forhold: - Registrert enkelte manglende muffetettinger for gjennomføringer i sikringsskap ved kott. - Antall sikringer i skap ved hobbyrom stemmer ikke med kursfortegnelsen. - Eldre ujordet elanlegg. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Beslag på tak er ikke besiktiget da takflatene var dekket av snø på befaringstidspunktet, og er utelukkende vurdert med bakgrunn i alder og deler av beslag som er synlige. Omfang og tilstand av takstige og beslag rundt pipe og gjennomføringer er derfor ikke vurdert. - Påvist folieflass på enkelte vannbrettbeslag. - Påvist enkelte taknedløp med frostspreng, der vann har fryst til is og presset på taknedløpet. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Taknedløp med frostspreng bør skiftes ut for å unngå lekkasjer og følgeskader ved ytterligere frostsprengning. - Folieflass på vannbrettbeslag bør utbedres for å forhindre korrosjon og redusert levetid på beslagene. - Snøfangere bør monteres på alle takflater, spesielt der det er gangtrafikk, for å redusere risikoen for personskade og skader på eiendom som følge av snø - og isras. Kostnadsestimat satt for etablering av snøfangere i gangsoner. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. 1. etasje: Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 12 mm innenfor 2 meter i hall og 14 mm gjennom hele rommet. Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 7 mm innenfor 2 meter i stue og 12 mm gjennom hele rommet. Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 8 mm innenfor 2 meter i spisestue og 10 mm gjennom hele rommet. 2. etasje: Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 46 mm innenfor 2 meter ved gang på eldre del, og 57 mm gjennom hele rommet. Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 17 mm innenfor 2 meter på soverom 2 og 27 mm gjennom hele rommet. Det er ved stikkprøvekontroll målt nivåforskjell på 15 mm innenfor 2 meter i stue/kjøkken og 27 mm gjennom hele rommet. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Det er sjeldent økonomisk lønnsomt å rette opp høydeforskjeller som et enkeltstående tiltak, i denne type bolig. Hvis boligen skal renoveres på et senere tidspunkt, kan det vurderes et slikt tiltak. Hvis skjevhetene skal rettes med avrettingsmasse, må det først beregnes dimensjonene på bjelkelaget. Kostnadsestimatet nedenfor gjelder bare retting av gulvet ved rom i 2. etasje med målinger innenfor tilstandsgrad 3 og tar ikke hensyn til: - dimensjonering og forsterkning av ny vekt på eksisterende etasjeskiller. - bytte av overflater. - endringer knyttet til løfting av dører og åpninger etc. Det må forventes ytterligere kostnader dersom en eller flere av disse tiltakene skal utføres. Konsekvensen av å ikke utbedre skjevhetene er redusert brukervennlighet, økt slitasje på gulv og konstruksjon, samt mulig negativ påvirkning på boligens verdi. - 1. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Slukmansjett kan ikke påvises. Klemring og øvre del av sluk tilsier at mansjett enten er feilmontert eller at våtrommet mangler tettesjikt. Fuktmålinger utført ved hulltaking underbygger at fuktighet trenger inn i veggkonstruksjonen ved dusjing. Våtrommet står foran full oppgradering. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det bør etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran og korrekt montert slukmansjett for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen. Manglende eller feilmontert tettesjikt og slukmansjett medfører økt risiko for vannlekkasjer og fuktskader i tilstøtende bygningsdeler, noe som kan føre til omfattende reparasjonsbehov og redusert levetid for våtrommet. Med bakgrunn i helheten av registrerte avvik på våtrommet, settes kostnadsestimat til fullstendig renovering av våtrommets tettesjikt, overflater og innredning. - 1. Etasje Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Slukmansjett kan ikke påvises. Klemring og øvre del av sluk tilsier at mansjett enten er feilmontert eller at våtrommet mangler tettesjikt. - Påvist manglende godkjent tettesjikt ved servant. Uten membran/tettesjikt er det høy risiko for at vann trenger gjennom konstruksjonene og kan medføre fuktskader. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det bør etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran og korrekt montert slukmansjett for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen. Manglende eller feilmontert tettesjikt og slukmansjett medfører økt risiko for vannlekkasjer og fuktskader i tilstøtende bygningsdeler, noe som kan føre til omfattende reparasjonsbehov og redusert levetid for våtrommet. - 1. Etasje Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. - 2. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det kan ikke påvises tettesjikt bak fliser i dusjsone. I området der fliser har løsnet fremstår bakenliggende konstruksjon med sprekkdannelser (midlertidig sikret med dusjforheng). Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Våtrommets tettesjikt/membran står foran utbedring/utskiftning. Kostnadsestimat satt for utskiftning av tettesjikt på gulv og etablering av tettesjikt på vegger i dusjsone. - 2. Etasje Stue/kjøkken - Avtrekk | Det er ikke påvist noen form for ventilering av kjøkkenrommet (lukket rom). Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon på kjøkkenet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og fjerning av matos og fukt. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og ubehag for beboerne. - 2. Etasje Toalettrom 2 - Overflater og konstruksjon | Det er påvist riss/sprekker/skader i servant. Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er påvist andre avvik: Påvist riss i servant. - Påvist enkelte sprukne fliser ved/bak servant. Riss i servant og sprukne fliser bør utbedres eller byttes for å hindre videre skader, lekkasjer og redusert funksjon. - Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon og tilluft på toalettrommet, for å sikre god luftkvalitet og redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Kostnadsestimat satt for etablering av avtrekksventilasjon på toalettrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det bør gjennomføres en grundigere inspeksjon av taktekking og undertak når forholdene tillater det, for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Videre bør det vurderes utskiftning eller vedlikehold av taktekking og undertak, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for vannlekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Eldre trevegger kan erfaringsmessig ha skjulte skader, spesielt over grunnmuren og rundt vinduer/dører/gjennomføringer. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. - Påvist råteskader i enkelte panelender. - Det er observert åpninger i utvendig komplettering som øker risikoen for at mus kan komme inn, samt blottlagt isolasjon i underkant av veggkonstruksjonen utvendig. Mus som kommer inn bak kledningen, kan være et problem og forårsake skader i konstruksjonen. - Registrert behov for utvendig overflatebehandling på enkelte fasader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Det bør utbedres lufting i nedre kant av kledningen og monteres musesperre for å hindre skadedyr i å komme inn i konstruksjonen. Råteskadet kledning må skiftes ut, og åpninger i utvendig komplettering bør tettes for å redusere risiko for fukt- og skadedyrskader. Overflatebehandling av fasader bør utføres for å beskytte treverket mot videre forringelse. - Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skjulte råte- og fuktskader, samt inntrenging av mus og andre skadedyr, noe som kan føre til ytterligere skade på bygningskonstruksjonen. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det er avvik: Påvist spredte råteskader i vindskier. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av råteskadede vindskier for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og unngå følgeskader som kan føre til økte vedlikeholdskostnader og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Takkonstruksjonen må holdes under oppsikt. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser dersom det oppstår tegn til skade eller fukt. Konsekvensen av at takkonstruksjonen er gjenbygget, er at skjulte feil og mangler ikke kan avdekkes uten bygningsmessige inngrep, noe som kan medføre økt risiko for uoppdagede skader i konstruksjonen. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Påvist punktert isolerglass ved takvinduer. - Påvist sprukket glass ved kjellervindu, samt fuktskadet/oppsprukket treverk i karm. - Påvist manglende avrenning/fall på enkelte vannbrettbeslag. - Påvist enkelte vinduer med bruksslitasje/behov for overflatebehandling på malte overflater. - Påvist manglende vannbrett ved enkelte vinduer. Påvist spredte råteskader på enkelte omrammingsbord. - Takvindu på soverom 2 lot seg ikke åpne på befaringsdagen, ukjent vedrørende tilstand på vindu. - Påvist utettheter mellom karm og vannbrett på vinduer ved takoppløft i 2. etasje. - Påvist enkelte varevinduer med løs/defekt utvendig kitting. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det bør utbedres punktert isolerglass og sprukket glass for å sikre god isolasjon og forhindre ytterligere fuktskader. - Fuktskadet og oppsprukket treverk i karm bør repareres eller skiftes ut for å unngå videre råteutvikling og svekkelse av konstruksjonen. - Manglende avrenning og fall på vannbrettbeslag bør utbedres for å hindre vanninntrenging og fuktskader i tilstøtende bygningsdeler. - Overflatebehandling av slitte og malte vindusflater bør utføres for å beskytte treverket mot vær og fukt. - Manglende vannbrett og råteskader på omrammingsbord bør utbedres for å redusere risiko for vannskader og forringelse av vinduets levetid. - Takvindu på soverom 2 bør kontrolleres nærmere for å avklare tilstand og funksjon, da utilgjengelighet kan skjule ytterligere avvik eller skader. - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Påvist noe behov for overflatebehandling på ytterdør. - Påvist manglende beslag i underkant av dører. Det bør utføres nødvendig overflatebehandling på ytterdøren for å hindre forringelse av treverket og redusere risiko for råte. - Beslag bør monteres i underkant av dører for å forhindre vanninntrengning, som kan føre til fuktskader og redusert levetid på dørkonstruksjonen. - Innvendig - Gulvflater | Det er avvik: Registrert brukslistasje/riper og knirk i gulvflater ved gang i 2. etasje og stue/spisestue. - Påvist større tørkesprekker i gulvflatene i stue og spisestue. - Påvist løse beleggsfliser på kjøkken. Det bør utføres vedlikehold og eventuelle utbedringer av gulvflater for å utbedre riper, knirk og tørkesprekker, samt feste løse beleggsfliser på kjøkkenet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til ytterligere slitasje, økt risiko for skader og redusert brukskomfort. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmåling for å avklare om det er forhøyede radonverdier i boligen. Manglende måling medfører usikkerhet om innemiljøet, og forhøyede radonnivåer kan utgjøre en helserisiko for beboerne. - Innvendig - Pipe og ildsted | Ildfast stein har sprekker. Registrert mindre rissdannelser i pipeløp på bad i 2. etasje. Ildfast stein bør skiftes ut/repareres. Ildfast stein bør skiftes ut eller repareres for å unngå redusert brannsikkerhet og potensiell skade på pipe og ildsted. Sprekker i ildfast stein kan føre til overoppheting av omkringliggende konstruksjoner og økt risiko for brann. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjelleren er noe fuktig, ved enkle fuktsøk med fuktindikator ble det registrert forhøyede verdier i nedkant på kjelleryttervegger. Det må påregnes fuktvandring og fuktopptrekk via kjellergulv og grunnmur. Dette kan anses som normalt ved eldre grovkjellere. Eldre rom under terreng egner seg ikke for innredning med dagens tilstand. - Påvist svertesopp/muggdannelse på kjelleryttervegger. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen i kjelleren jevnlig, samt sørge for god utlufting og rydding for å fremme uttørking. Tiltak for å redusere fukt, som drenering, avfukter eller forbedret ventilasjon, bør vurderes for å hindre videre fuktskader og muggdannelse. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for sopp- og muggvekst, forringelse av bygningsmaterialer og dårligere innemiljø. - Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. - Innvendig - Innvendige trapper | Det er avvik: Registrert noe bruksslitasje, riper og hakk i enkelte trappetrinn ved trapp til 2. etasje i eldre del. - Registrert knirk i enkelte trappetrinn ved begge trappene. - Rekkverk i trapper, skal sikres med rekkverk med en høyde på minst 90cm. Målt rekkverkshøyde ved trapp i tilbygg: Ca. 84 cm - Åpninger i rekkverk og trappetrinn skal være maksimalt 10 cm etter gjeldende byggtekniske forskrift. Målt åpning i rekkverk på ca. 12-27 cm. Målt åpning i trappetrinn på ca. 14 cm. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde og åpninger opp til dagens forskriftskrav. Manglende høyde på rekkverk og for store åpninger medfører økt risiko for fallulykker, spesielt for barn og personer med nedsatt bevegelighet. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det anbefales å få en fagperson til å vurdere tilstanden på vannledningene og eventuelt utføre nødvendige tiltak. Konsekvensen av å ikke utbedre eldre vannrør er økt risiko for lekkasjer, som kan føre til vannskader på bygningen og omkringliggende konstruksjoner. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank - 2 | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Tilstandsgrad satt ut fra følgende forhold: - Registrert enkelte manglende muffetettinger for gjennomføringer i sikringsskap ved kott. - Antall sikringer i skap ved hobbyrom stemmer ikke med kursfortegnelsen. - Eldre ujordet elanlegg. Tilstandsgrad er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder, og det må derfor bemerkes at el-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Basert på anleggets manglende dokumentasjon/tilsyn/tilsynsdokumentasjon anbefales det det foretas en gjennomgang av det elektriske anlegget av fagkyndig personell ifm et eierskifte. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Fuktsikring under terreng er nedgravd og ikke tilgjengelig for inspeksjon, tilstandsgrad er satt ut fra opplysninger om alder og synlige forhold. Fuktsikringen har begrenset restlevetid og det er indikasjoner på svikt, tiltak anbefales. Det gjøres oppmerksom på at etablering eller utbedring av fuktsikring ikke automatisk gjør at fukt forsvinner da det må påregnes kapillært sug fra grunnen. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke tilstand og funksjon til eksisterende fuktsikring og drenering. Ved behov må det etableres eller utbedres fuktsikring og drenering for å redusere risiko for fuktskader i grunnmur og kjeller. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fuktsikring er økt fare for fuktinntrengning, skader på konstruksjon og redusert brukstid. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Observert sprekkdannelser i kjelleryttervegg ved eldre del, fra innvendig side i kjeller. - Deler av grunnmur er tildekket av snø ved befaring, ytterligere undersøkelser bør foretas når terrenget er snøfritt, for å avdekke eventuelle skader eller mangler som ikke kunne observeres ved befaringen. Sprekker i grunnmur bør utbedres for å hindre inntrenging av fukt, som kan føre til forverring av skader og redusert bæreevne i konstruksjonen. - Videre undersøkelser bør gjennomføres når snøen er borte, for å avdekke eventuelle skjulte skader eller mangler. Manglende oversikt over hele grunnmuren medfører økt risiko for uoppdagede skader. - 1. Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist sprekker i fliser. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu er plassert i våtsone, uten noen form for sikring for vannsprut. Overflater må utbedres eller skiftes. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Det bør vurderes annen løsning i våtsonen med tanke på plassering av vinduer eller dører, for å hindre fuktskader på materialer som ikke tåler fukt. Manglende sikring kan føre til råte, soppdannelse og redusert levetid på vindu og omkringliggende konstruksjon. - Med bakgrunn i påviste avvik knyttet til tettesjiktet, anbefales en fullstendig rehabilitering av våtrommet. Kostnadsestimat er ført under "Tettesjikt". - 1. Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Fuger bør skiftes ut. Fuger med riss og sprekker bør utbedres eller skiftes ut for å hindre vanninntrengning i konstruksjonen. - Bom i fliser kan føre til at fliser løsner. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for fuktskader i underliggende konstruksjoner. - Med bakgrunn i påviste avvik knyttet til tettesjiktet, anbefales en fullstendig rehabilitering av våtrommet. Kostnadsestimat er ført under "Tettesjikt". - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | De er registrert at toalett ikke er festet tilfredsstillende. Det er påvist fuktskjolder/svelling i bunnplate i benkeskap. Toalettet bør festes forsvarlig for å unngå lekkasjer og skader på gulv eller omkringliggende konstruksjoner. - Fuktskjolder og svelling i bunnplaten i benkeskapet bør undersøkes nærmere og utbedres for å hindre videre fuktskader og mulig utvikling av mugg eller råte. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Påvist kondensering på vindu og veggventil, forårsaket av redusert luftutskiftning i rommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist avvik i konstruksjonen. Ved fuktmåling i nedre del av vegg mot våtsone fra tilstøtende rom, måles noe forhøyede fuktverdier. Målingene kan settes i sammenheng med påviste avvik ført under tettesjiktet. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. - 1. Etasje Vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er uegnede materialer i våtsoner. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. - 1. Etasje Vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Registrert noe hulromslyd på gulvfliser ved innerdør. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Det bør vurderes tiltak for å øke høydeforskjellen mellom sluk og dørterskel for å sikre tilstrekkelig fall mot sluk, slik at vann ledes effektivt bort og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner reduseres. - Fliser med bom bør følges opp, da disse over tid kan løsne eller sprekke, noe som kan føre til ytterligere skader på gulvet og økt risiko for vanninntrengning. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er avvik: Registrert noe bruksslitasje, hakk/merker på kjøkkenfronter og benkeplate. - Påvist riss i flisfuger og løsnede fliser i benkerygg. Det anbefales å utbedre hakk og merker på kjøkkenfronter og benkeplate, samt riss i flisfuger og løsnede fliser i benkerygg for å opprettholde funksjon og estetikk. - 2. Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er påvist andre avvik: Deler av himling ved skråtak, takvindu og innerdør er plassert i våtsone. - Større deler av fliser i dusjsone har falt av. Bom er registrert på resterende fliser. Det bør benyttes fuktbestandige materialer i våtsonen, og skadede fliser i dusjsonen må utbedres eller erstattes. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det økt risiko for fuktskader i konstruksjonen, som kan føre til råte, soppdannelse og kostbare reparasjoner. - Det bør vurderes annen løsning i våtsonen med tanke på plassering av vinduer eller dører, for å hindre fuktskader på materialer som ikke tåler fukt. Manglende sikring kan føre til råte, soppdannelse og redusert levetid på vindu og omkringliggende konstruksjon. - Med bakgrunn i påviste avvik knyttet til tettesjiktet, anbefales en fullstendig rehabilitering av våtrommet. Kostnadsestimat er ført under "Tettesjikt". - 2. Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Sprekker i et vinylbelegg kan føre til at vann trekker ned i gulvkonstruksjonen med pålfølgende fukt/råteskader. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør utbedres sprekker i gulvoverflaten og vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig høydeforskjell mellom sluk og dørterskel. Manglende høydeforskjell og sprekker i gulvet kan medføre økt risiko for vannlekkasje og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - 2. Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - 2. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Balkonger/terrasse er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av balkonger/terrasser når de er snøfrie, for å avdekke eventuelle skader eller mangler som ikke kan vurderes når de er dekket av snø. Manglende inspeksjon kan medføre at skjulte skader forblir uoppdaget, noe som kan føre til økte utbedringskostnader eller redusert sikkerhet. - Tomteforhold - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av terrengforholdene når tomten er snøfri, for å avdekke eventuelle avvik som kan medføre risiko for fuktbelastning mot grunnmur eller andre konstruksjoner. Manglende vurdering på grunn av snødekke gir usikkerhet om tilstanden og kan medføre at nødvendige tiltak ikke blir iverksatt. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Oppvarming med elektrisitet og vedfyring. Det er elektriske varmekabler i gulv i vindfang, hall, tv-stue, kjøkken, gang/trapperom, soverom, vaskerom og bad i 1. etasje. Panelovner på enkelte oppholdsrom og toalettrom i 2. etasje, samt stråleovn på bad i 2. etasje. I tillegg er det peis med innsats i stuen og peisovn i spisestuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 06.10.2025. Siste feiing er utført 14.10.2025. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.
Strømforbruk
Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.
Vei, vann og avløp
Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Boligselgerforsikring
Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.
Avgiftsbeskrivelse
Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Fakturert beløp i 2024: - Vann kr 5663 - Avløp kr 7118 - Feiing kr 746 - Renovasjon kr 3841 Sum kr 17368 Eiendomsskatten for 2025 er beregnet til kr 16 552,-.
Moderniseringer og påkostninger
Boligen er oppført i 1915. Følgende modernisering er gjennomført i senere tid : 1983 - Boligen ble bygget om og utvidet. 1986 - Ytterligere utvidelse av boligen med den såkalte «nye delen», som omfatter vaskerom, bad i 1. etasje, kontor, hybel med tilhørende toalett samt forbindelsesgang mellom hovedhus og ny del. 1996 - Det ble utført dreneringsarbeid på deler av boligen, nærmere bestemt den delen som har kjeller. Arbeidet ble utført av Frenning Transport & Graving AS. I samme periode ble det lagt nye vann- og avløpsrør rundt hovedhuset i forbindelse med dreneringsarbeid. Arbeidet ble utført av Arnkværn Miljø og Renovasjon AS. 2020 - Det ble utarbeidet tilstandsrapport i forbindelse med eiers kjøp av boligen. 2021- Ny vedovn ble installert. Arbeidet ble utført som ufaglært arbeid, og installasjonen ble etterkontrollert og godkjent av brannvesenet. Det elektriske anlegget i den nyere delen av boligen ble oppgradert av Elisenberg El-installasjon AS. Dette inkluderte oppgradering av sikringsskap, trekking av jordede kurser til kontor i 1. etasje, utskifting av termostater til varmekabler samt bytte av bryter til belysning i spisestue. Kontor i 1. etasje ble pusset opp og malt av Hedmark Malerforretning AS. Kontoret ble i tillegg teppelagt som ufaglært arbeid.
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Adgang til utleie
Boligen er registret med én boenhet som kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Hvis kjøper ønsker en etablering av en selvstendig boenhet, gjøres det oppmerksom på at dette vil være et søknadspliktig tiltak som vil utløse tekniske og formelle krav, bl.a vil det være krav til at enheten skal ha alle hovedfunksjonene for bolig, ha egen inngang, samt at det ikke er en intern forbindelse mellom boenhetene. Boligen selges slik den fremstår.
Radon
Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Aktsomhetsgrad for radon på eiendommen er middels til lav. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 17 368
- Eiendomsskatt: kr 16 552
- Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.