Fåfengveien 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 91 m²
BRA-i: 59 m²
BRA-e: 32 m²
TBA: 25 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 0 m² på festet tomt.

Eiendommen er en festet tomt av typen punktfeste. Dette innebærer at man leier et punkt hvor bebyggelsen skal plasseres, uten at tomten har et definert areal eller oppmålte grenser. Tomten er en naturtomt med stedvis skrånende terreng. Grunneier (bortfester) er Cato Haugen. Festekontrakten ble inngått i 1995 med en varighet på 80 år fra 01.01.1994. Årlig festeavgift er kr 3 809,-. Avgiften ble sist regulert i 2020 og kan reguleres hvert 10. år i henhold til konsumprisindeksen. Neste regulering er i 2030. Bortfester har opplyst å være interessert i innløsning av tomten etter avtale. Eiendommen er et punktfeste, og grensene er ikke oppmålt. Arealet er derfor ikke angitt. Den nøyaktige plasseringen og utstrekningen av tomten er ikke fastsatt i matrikkelen.

Byggeår

1995

Innhold

Eiendommen består av en fritidsbolig over ett plan og et anneks. Fritidsboligen består av følgende rom: Vindfang, stue/kjøkken, to soverom, og dusjrom I tillegg er det en hems over dusjrommet. Annekset består av et allrom. Terrasseplatting på ca. 25 m². Bod på 12 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Hytta er oppført i en eldre tømmerkasse med gjenbrukte tømmerstokker og takåser, påbygd og ombygget rundt 1995. Veggene av rundtømmer preger hele interiøret. Torvtak på saltakskonstruksjonen knytter bygget til tradisjonen. Eiendommen inneholder stue, kjøkken, to soverom, dusjrom og gang, samt et separat anneks med eget allrom og vedovn. Strøm ble lagt inn i 2011, og terrasseplattingen ble utvidet i 2018. Hytta har behov for utbedringer, særlig knyttet til tak, terrasse og konstruksjoner under gulvet, og kjøper bør sette seg grundig inn i tilstandsrapporten. Vindfang/entré: Døren åpner inn til et vindfang i bindingsverk med panel, som leder videre inn i gangen. Kroker for yttertøy og plass til utstyr langs veggen gjør overgangen fra ute til inne praktisk. Stue: Tømmerstokkene i veggene og de gjenbrukte takåsene av rundtømmer setter premissene for stuen. Konstruksjonen er synlig i hele rommet, fra gulv til møne. Peisen og den vedfyrte komfyren deler en felles skiferkledd elementpipe midt i rommet. Peisen har åpen ildkasse, komfyren er en tradisjonell støpejernsmodell. Begge er i bruk. Det er plass til sofagruppe og spisebord i samme åpne rom, og vinduer på flere vegger slipper inn dagslys fra ulike retninger. Stuen er åpen mot kjøkkenet, og peisen fungerer som et naturlig skille mellom sone for sofagruppe og sone for spisebord. Kjøkken: Kjøkkenet er integrert i den åpne løsningen med stuen, men har en tydelig egen sone langs veggen. Innredningen har profilerte fronter. Benkeplaten er i laminat med nedfelt oppvaskkum i stål. Det er plass til komfyr og kjøleskap. Ventilering ved kokesonen skjer ved åpning av vindu. Det er enkelt opplegg med vannrør av kobber og avløp av plast, men vann er ikke innlagt. Systemet er basert på vanntank med pumpe plassert i et av skapene. Pumpen er per i dag ikke i funksjon og må påregnes skiftet. Soverom: Hytta har to soverom. Det ene soverommet har tømmervegger, vindu med koblet glass og plass til dobbeltseng. Rommet har naturlig ventilering med spalteventiler i vindu og ventiler i vegger, supplert med åpningsvinduer. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i dette rommet. Det andre soverommet er kledd med panel og har tømmervegger på deler av veggflatene. Også her er det naturlig ventilering med spalteventiler og åpningsvinduer. Begge rom er kompakte, men fullt brukbare som soverom. Dusjrom: Dusjrommet har tregulv og vegger med panel. I himlingen er det panel. Av utstyr er det dusjkabinett, servantskap og biotoalett. Ventilasjon er naturlig. Det er ikke innlagt vann eller avløp, men rommet kan brukes med vanntank og pumpe til dusj og servant. Avrenning fra dusj og servant går via plastrør til terreng. Rommet mangler våtromsstandard etter dagens krav, og forsiktig bruk anbefales. Det mangler delvis kledning på veggen mot det ene soverommet. Terrasse: Terrassen er en platting i impregnert trevirke på totalt 25 m², og ble utvidet i 2018 på bodveggen mot sør. De eldste delene av terrassen har vedlikeholdsbehov, med påvist råte i deler av gulvbord og bjelker, samt skader i enkelte fundamenter av teglstein. Utskifting av eldre deler av plattingen, inkludert fundamenter og trevirke, må påregnes. Anneks: Annekset er oppført i 1999 i stavlaft/bindingsverk, med liggende panel på fasadene og torvtak på saltakskonstruksjon. Bygget er i én etasje over åpen fundamentering av pilarer og inneholder ett allrom. Innvendig er det tregulv, vegger med panel og panel i himling. Oppvarming via vedovn. Koblet glass i vinduene. Annekset er registrert i matrikkelen som garasje/uthus/anneks til fritidsbygg, og det er avvik mellom godkjente tegninger og faktisk utførelse hva gjelder størrelse og fasader. Overflater: Gulv: Tregulv innvendig i hytta. Tregulv i annekset. Vegger: Innvendig har vegger panel og tømmer. Panel i annekset. Himling: Innvendig har himlinger tømmer. Panel i annekset. Lagring: Bod: Delvis innredet. Boden er en del av bygningskroppen med eget vindu med 2-lags isolerglass og malt boddør i tre med 1+1-lags glass. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.05.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i én etasje over åpen fundamentering av pilarer av betongstein, lettklinkerblokker og trevirke. Bygget er fra 1995 og er delvis bestående av en eldre tømmerkasse og takåser. Veggene er av en eldre tømmerkasse, supplert med vegger av bindingsverk kledd med stående panel utvendig, mens det er synlig tømmer både på innvendig og utvendig side. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Byggegrunn er ikke kjent utover at det ifølge NGUs løsmassekart er "sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet" i området, noe som tyder på løsmasser rundt boligen. Tak: Taktekkingen er av torv. Det er opplyst at det er skiftet torv på taket før eier tok over boligen i 2009, men det er uvisst om undertaket ble skiftet. Taket har saltaksform og er oppført av sperrekonstruksjon, delvis over åser av rundtømmer og mønedrager i tre. Takåsene virker å være av eldre tømmerstokker som ble gjenbrukt ved oppføring av boligen. Konstruksjonen er registrert å være isolert med mineralull over varme rom. Det er kun delvis etablert takrenner. Disse er av tre og har nedløp i kjetting. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe som delvis er kledd med skiferstein. Sotluke er plassert i gang. Av ildsteder er det vedfyrt komfyr, peis og en oljefyrt ovn tilpasset bioolje. Vinduer: Bygningen har malte/lakkerte vinduer i tre med koblet glass. Boden har et vindu med 2-lags isolerglass. Dører: Bygningen har en malt/ubehandlet hovedytterdør i tre med 2-lags isolerglass og en malt boddør i tre med 1+1-lags glass. Innvendig har boligen furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Det er etablert en enkel hemsstige med åpne trinn til en liten hems. Stigen er opphengt i gangen og tas ned ved bruk. Balkong/terrasse: Det er etablert en terrasseplatting i impregnert trevirke på 25 m². En del av terrassen ble utvidet i 2018. VVS-installasjoner: Det er ikke innlagt vann. Det er et enkelt opplegg med vannrør i kobber på kjøkkenet, med pumpe som kan brukes med vanntank. Det er et enkelt opplegg med avløpsrør i plast fra kjøkken og bad, som ledes til terreng. Det er også et enkelt opplegg med avrenning fra dusj og servant via plastrør til terreng. Ventilasjon: Rom for varig opphold har naturlig ventilering med spalteventiler i vindu og ventiler i vegger, supplert med åpningsvinduer. Kjøkkenet har ventilering med åpning av vindu ved kokesonen. Dusjrommet har naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Oppvarming via vedfyrt komfyr, peis og en oljefyrt ovn tilpasset bioolje. Anneks: Anneks oppført i 1999 i én etasje over åpen fundamentering av pilarer. Veggkonstruksjon er oppført i stavlaft/bindingsverk. Fasader er kledd med liggende panel. Taket har saltaksform og er tekket med torv. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Vinduer er med koblet glass. Elektrisk anlegg: Boligen har en åpen el-installasjon. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i det ene soverommet. Det er ikke fremlagt eller det foreligger ikke samsvarserklæring. Det er en åpen koblingsboks inne i kjøkkenskap, ved pumpe og vannkanne. Her må det etableres deksel. Koblingsboks uten deksel. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2011 -Det er opplyst at det ble lagt inn strøm i 2011. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja -Eier opplyser at installasjon av anlegget ble foretatt av et lokalt firma. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det er ikke fremlagt eller det foreligger ikke samsvarserklæring. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -Samsvarserklæring er ikke fremvist. Det er en åpen koblingsboks inne i kjøkkenskap. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet med bakgrunn i manglende dokumentasjon på anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er påvist råteskader. Det er vått og råteskader i trevirket flere plasser langs takfoten. Lekkasjer og/eller feil utførelse ved takfoten er mulig årsak. Deler av taksperrer, taktro, vindskier og forkantbord ved takfoten er påvirket. Ufagmessig løsning på takrenner og manglende beslagløsninger kan ha vært medvirkende årsak til skadene. Videre er det også registrert misfarging i ubehandlet taktro i bod og oppunder takoverbygg ved inngangspartiet. Det utelukkes ikke at dette kun kommer av at trevirket har stått ubehandlet. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Lokal utbedring/utskifting av fukt/råteskadet treverk. Det er behov for utbedringer av råteskader ved takfoten. Det er hensiktsmessig med nærmere undersøkelser av undertaket generelt, da det er spredt misfarging i synlig taktro. - Nedløp og beslag | Det er påvist utettheter/lekkasjer i takrenner. Takfoten mangler delvis takrenner. Undertegnede registrerer at det er forsøkt tettet med fugemasse ved en av overgangene. Dette gir ikke varig tetthet ved renner av tre. Det må påregnes å skifte ut eksisterende takrenner, og etablere nye renner, beslag og nedløp langs hele takfoten. Utettheter og manglende takrenner og beslagløsninger har vært medvirkende årsak til nevnte råteskader ved takfoten. Se dette i sammenheng med utbedringer nevnt under "Taktekking". Renner av tre har forholdsvis kort levetid sammenlignet med renner av f.eks. metall. - Takkonstruksjon/Loft | Det er vått og råteskader i trevirket flere plasser langs takfoten. Lekkasjer og/eller feil utførelse ved takfoten er mulig årsak. Deler av taksperrer, taktro, vindskier og forkantbord ved takfoten er påvirket. Ufagmessig løsning på takrenner og manglende beslagløsninger kan ha vært medvirkende årsak til skadene. Ved raft i overgang mot vegger er det stedvis påvist dårlig eller ingen lufting av konstruksjonen, samt delvis synlig isolasjon. I boden er det noe misfarging/flekker i taktroen, men ingen synlige skader utover dette. Oppunder inngangspartiet er det samme tendens på misfarging, men i et større omfang. I det ene soverommet er det registrert at det henger noe muselort og frø ved taklist/dekkbord mot himling. Det tyder på at det er skadedyr i innervegger og/eller takkonstruksjonen. Videre blir det registrert misfarging på innsiden av synlig dampsperre fra gang, som kan tyde på skadedyraktivitet. I stue og på hems er det brukt stålull i åpninger som forsøk på tiltak mot skadedyr. Det er registrert muselort flere plasser i boligen utover dette. Innvendig takpanel i stue har stedvis råteskader, men det virker å ha vært anvendt materialer med disse skadene fra oppføringsåret. Det er ingen andre symptomer som tilsier at de skal ha blitt skadet av ytre påkjenning. Det vurderes ikke behov for tiltak i dag. Takåsene virker å være av eldre tømmerstokker som ble gjenbrukt ved oppføring av boligen. Disse har flere hakk/utskjæringer, men det er ikke registrert tegn på svikt eller omfattende skjevheter av den grunn. Noe skjevheter ved slike konstruksjoner vil være påregnelig. Ved gjennomføring av lufterør fra dusjrom er det utett dampsperre rundt røret. Det er samme tendens rundt pipemuren. Det er behov for utbedringer av råteskader ved takfoten. Det er hensiktsmessig med nærmere undersøkelser av undertaket generelt, da det er spredt misfarging i synlig taktro. Se dette i sammenheng med det som er nevnt under "Taktekking". Utvendig synlig isolasjon av mineralull vil få begrenset funksjon ved vind, og kan trekke fukt. Isolasjonen må tettes tilfredsstillende. Undersøk forholdet nærmere, i tilfelle en må bytte ut våt/skadet isolasjon. Undersøk misfarget taktro nærmere i forbindelse med en eventuell taksjekk. Mus kan gnage på treverk, isolasjon og ledninger, noe som kan føre til dårlig energieffektivitet, brannfare og vannskader. Det kan være hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang, da det er vanskelig å påvise eventuelle skjulte feil av undertegnede. Tiltak vurderes deretter. En bør undersøke takåser nærmere på vinterstid, for å se belastning fra snødekt tak. Lufting av takkonstruksjonen bør forbedres for å forebygge risiko for fuktskader pga. kondensering i konstruksjonen og isdannelse på taket. Endret bruk av boligen kan medføre behov for bedre lufting. Økt lufting kan medføre kondensproblemer, siden man tilfører kaldere luft til eventuell varm og fuktig luft innenfra. Vurder derfor først nærmere undersøkelser og eventuelt forebyggende tiltak, slik som tetting av dampsperre. Dampsperren har til hensikt å hindre varm vanndamp fra innvendige rom i å komme ut til kald side av konstruksjonen. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist avvik på de eldste delene av terrassen: Det er påvist noe råte ved et misfarget område på terrassegulv, samt i enden av an bjelke mot stolpe som bærer taket. Videre ble det påvist råte i deler av bjelker på terrassen ved kontroll fra under gulvet på boligen. Ved kontroll fra under gulvet på boligen ble det registrert skader i flere fundamenter av teglstein. Det er stedvis sprukkede bord og værslitasje. Det er påregnelig med utskifting av eldre deler av terrasseplattingen. Dette omfatter både fundamenter og konstruksjoner av trevirke. Fundamenter av tegl har lenge vært frarådet å bruke i bærende konstruksjoner, da de tåler mindre enn mer tradisjonelle fundamenter av betong eller lettklinkerblokker. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er registrert symptom på sopp/råte. Ved kontroll av undersiden av etasjeskilleren, ble det registrert at flere stubbloftsplater har falt ned. Ved en synlig bærebjelke ble det påvist forholdsvis dyp råte. Påviste skader må utbedres. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Foreta nærmere undersøkelser av skadeomfanget. Det er ikke registrert svikt i konstruksjonen i dag, men det er ukjent om råteskaden er under utvikling eller om den er stabil. Usikkert med tanke på kostnadsestimatet, da det er ukjent hvilke tiltak som må utføres. Det må reetableres manglende stubbloftsplater. Funksjonen til disse er å holde isolasjonen på plass og beskytte den mot mekaniske påkjenninger. I tillegg bidrar de til å redusere luftlekkasjer og kan være en del av vindsperresjiktet, spesielt i etasjeskillere mot det fri. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sotluka. I en eventuell pipebrannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Avstandskravet er minimum 300 mm i alle retninger. Eventuelt kan det legges sotlukestein inn i pipa, som kan senke avstandskravet til 50 mm. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Veggene er av eldre gjenbrukt tømmer. Disse har stedvis merker og misfarging innvendig, som ikke vil være unormalt med tanke på alderen. Det ble stukket med kniv på tilfeldig utvalgte steder, og funnet flekker med råte ved noen lafteknuter. Det utelukkes ikke at tømmeret fremstod slik ved oppføring. Råten som er påvist innvendig er ikke omfattende eller gjennomgående gjennom tømmerstokkene. På tømmervegger utvendig er det stedvis påvist råte i bunnstokker ved stikkprøver med kniv. Større tørkesprekker som vender oppover kan være årsaken til påvist råte, da vann vil samle seg i sprekkene og trekke inn i trevirket over tid. Ut fra det som var mulig å påvise ved befaringen, var det ikke omfattende råteskader, men tiltak med kartlegging og utbedringer av råteskader anbefales. I utvendig kledning er det påvist råte i bunn av enkelte kledningsbord. Enkelte bord har også dårlig innfesting i veggen og glipper noe. Her kan nedbør trekke inn. Det er større sprekker i enkelte kledningsbord. Ut fra synlig utførelse i nedre kant av bordkledning mot vindsperre/veggkonstruksjon registreres det redusert/manglende lufting. Det er stedvis synlig isolasjon av byggskum og mineralull. Synlig dampsperre på bindingsverksvegg i vindfanget registreres å være utett utført mot tømmervegg. I boden er det delvis utett/manglende vindsperre. Det vurderes at boden er tiltenkt å være uisolert, og at det ikke er lagt vekt på at rommet skal være vindtett. Det anbefales nærmere undersøkelser, kartlegging og utbedring av råteskader i tømmerstokker. Innhent vurdering av en fagperson med tanke på omfang og eventuelle nødvendige tiltak. Det utelukkes ikke at det kan finnes skader som er vanskelig å påvise ved overfladisk stikkprøvekontroll. Det er anbefalt å sjekke spesielt mørke flekker i tømmeret nærmere, da dette kan være symptom på fuktskader. Som følge av beskaffenhet har deler av kledning behov for ekstra vedlikehold og enkelte kledningsbord må påregnes skiftet. Omfanget av nødvendige utskiftinger er ikke vurdert, men er relativt godt synlig. En må også sørge for at kledningsbord ligger godt inntil hverandre for å hindre inndriv av nedbør i veggen. Dette kan medføre skader over tid. På generelt grunnlag anbefales det utbedring av luftingen, men det er ikke registrert utvendige symptomer som følge av dårlig lufting. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Byggskum er i kategorien brennbar isolasjon, og må tildekkes av fuge, trebord eller tilsvarende. Isolasjon av mineralull vil slippe ut støv innvendig og kan gi helseplager. Utvendig synlig isolasjon av mineralull vil få begrenset funksjon ved vind og må tettes tilfredsstillende. Dampsperre må tettes i overganger. Varm og fuktig inneluft kan strømme inn i veggen gjennom utettheter. Når denne lufta avkjøles til under duggpunktet, kan det dannes kondensvann eller rim i konstruksjonen. Dette kan føre til fuktskader, som råte og mugg. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mellom enkelte vindusglass er det merker som tyder på tidvis kondensering og/eller at fuktig luft siver inn mellom glassene. Ved enkelte innvendige karmer er det noen fuktmerker, samt at det er rennemerke på list under 1 stuevindu. Ikke påvist hvor rennemerket på listen kommer fra. Utvendige vinduskarmer er stedvis værslitte. Isolerglass i bodvindu er mer enn 30 år gammelt, og det er økt risiko for punktering i tiden som kommer. Rundt utvendige vinduskarmer mellom omramming og vegger er det registrert begrenset/dårlig tetthet. Det er synlig byggskum, papp som klemmer dårlig mot veggen osv. Beslag under vindu tyder på å ikke ha tilstrekkelig innfelling i vegg hvor de er synlige, slik at vann ledes tilfredsstillende ut fra veggen. Det er ikke beslag over vinduer. Det kan være behov for økt ventilasjon eller hyppigere utlufting med tanke på kondensering/merker på vindusglass. Jevnlig vedlikehold av vinduer er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele vinduet. En må gå over vinduene og sørge for god tetting i overgangene. Beslag må etableres der hvor det mangler, og det kan være behov for å skifte ut beslag som ikke har tilstrekkelig oppkant. Byggskum fungerer ikke som en varig utvendig fuge alene over tid, og vil miste funksjon, og ofte bli sprø/forvitret. Dette er også i kategorien brennbar isolasjon, og må tildekkes av fuge, trebord eller tilsvarende. For dårlig tetting rundt vinduene kan medføre at fukt trenger inn i konstruksjonen. - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dør til bod vurderes å være en eldre gjenbrukt dør. Denne er ganske slitt og sprukket på innvendig side, slik at det tyder på at denne siden har stått med denne siden ut på et annet bygg tidligere. Videre er det registrert symptomer på kondens eller andre utettheter mellom glassene i døren. Det er også bobler i utvendig overflatebehandling. Hovedytterdøren har isolerglass eldre enn 30 år, slik at det er økt risiko for punktering. Utvendig side er noe slitt i overflaten. Tettelist på terskel registreres å ha glippe mot døren. Jevnlig vedlikehold av dører er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. Utett tettelist på hovedytterdør anbefales skiftet, og/eller at døren bør justeres. Konsekvensen ved harde tettelister er kaldtrekk fra døren. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele døren. - Overflater | Det er stedvis synlig isolasjon av mineralull og byggskum på veggoverflater. I gangen er dampsperre og mineralull i himling delvis synlig. Det mangler delvis kledning på vegg mot det ene soverommet fra dusjrommet. Innvendig takpanel i stue har stedvis råteskader, men det virker å ha vært anvendt materialer med disse skadene fra oppføringsåret. Det er ingen andre symptomer som tilsier at de skal ha blitt skadet av ytre påkjenning. Overflater har behov for tiltak. Noen oppgraderinger/vedlikehold må påregnes, og ses i sammenheng med egne ønsker/behov. Byggskum er i kategorien brennbar isolasjon, og må tildekkes av fuge, trebord eller tilsvarende. Isolasjon av mineralull vil slippe ut støv innvendig og kan gi helseplager. Utvendig synlig isolasjon av mineralull vil få begrenset funksjon ved vind og må tettes tilfredsstillende. - Etasjeskille/gulv mot grunn - Måleavvik | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Ved måling i stue/kjøkken er det påvist ca. 17 mm total høydeforskjell. I det ene soverommet er det påvist et lokalt avvik på opp mot 20 mm innenfor ca. 1 meters avstand. Sistnevnte avvik er merkbart på gulvet. Sengen hindrer kontroll av hele rommet. Det er registrert provisoriske bæringer av etasjeskilleren. Det er satt opp trevirke som delvis står i kontakt med bakken. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Pipe og ildsted - Diverse avvik | Det er påvist misfarging et par plasser i overgang mellom pipemur og påmurt stein. Kommer av ukjent årsak. Pipemuren har enkelte riss. Det er ingen ubrennbar plate på gulv under sotluke. Det mangler ubrennbar plate på gulv foran vedfyrt komfyr. Undersøk misfarging på pipemuren nærmere. Følg med på eventuell utvikling av riss i pipe. Per i dag er det ikke registrert betydelig utvikling. I dag er det krav om at plate skal være etablert under sotluker/feieluker. Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres for å lukke avviket. Denne skal strekke 300 mm i horisontal avstand ut foran sotluka (målt fra luke). Formålet med platen er glør fra aske ved tømming av sot. Ubrennbar plate foran komfyr må etableres, slik at den når minimum 30 cm ut på gulvet foran ilegget. Formålet med platen er mot glør fra ovnen ved fyring. - Innvendige trapper | Opphenget på stigen bør endres på, da det kan være lett å skumpe borti trebiten som holder stigen oppe. Forholdet kan føre til personskade. Enkelte trinn har slark, da klossene sitter løst. Det anbefales annen løsning på stigens oppheng. Trinn må utbedres. - Andre innvendige forhold | Med bakgrunn i rommets manglende våtromsstandard er ikke kontrollpunkt for våtrom beskrevet. Det kreves forsiktig bruk av rommet på grunn av manglende tettesjikt, sluk og ellers manglende utstyr som vil være krav i et våtrom med dagens forskrift. Det er ikke blitt registrert synlige skader som følge av dusjing i rom uten våtromsstandard. På veggen mot det ene soverommet mangler det noe veggkledning. I tillegg registreres det bruk av tett plastfolie på siden mot badet. Det er ikke kjent om det er etablert tilsvarende på siden mot soverommet. Det fordres forsiktig bruk av rommet. For optimal bruk kreves en oppgradering av rommet til en tilfredsstillende våtromsstandard. Sørg for å tørke opp og lufte godt etter hver bruk. Det bemerkes at det ikke bør brukes tett plastfolie på begge sider av en innervegg, da dette kan magasinere eventuell fukt inne i veggen. Undersøk dette nærmere. - Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Pumpa på kjøkkenet opplyses å ikke fungere. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det må påregnes utbedring eller utskifting av pumpa på kjøkkenet. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avløpsrørene føres direkte ned under boligen. Det anbefales at disse føres bort fra boligen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Soverommene har kun ventilering med åpning av vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventiler på yttervegg anbefales etablert i rom hvor dette mangler. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. For dårlig ventilering øker risikoen for forekomst av mugg på overflater. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist sprekkdannelse i enkelte lettklinkerblokker. Under boligen er det enkelte pilarer i trevirke, som anses som provisoriske løsninger. Disse vil også ha betydelig kortere levetid enn pilarer i betong/mur. Lokale utbedringer av fundamenter må påregnes. Sprekker kan utvikle seg over tid, samt at trevirke brukt som provisoriske fundamenter ikke er ansett som en god løsning. Lokal utbedring må utføres. - Terrengforhold | Terrenget faller delvis mot bygget fra oversiden. Det er åpen fundamentering, og fallet ledes i hovedsak forbi boligen. Det er imidlertid registrert muligheter for vannansamlinger på grunn av terrengutformingen under boligen. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra bygget. Helse, miljø og sikkerhet - Manglende takstige | Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det er ikke etablert takstige frem til pipe på taket. Det er behov for tiltak. For å lukke avviket må forskriftsmessig adkomst for feier monteres. Takstiger skal være typegodkjent og være fastmontert i takkonstruksjonen. Kravet gjelder for alle tak med helling. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Fritidsboligen varmes opp med peis, vedfyrt komfyr og oljefyrt ovn tilpasset bioolje. Annekset har oppvarming via vedovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Vannforsyning er fra vannpost i nærheten, og vann bæres inn. Det er etablert et enkelt opplegg med pumpe og vanntank til dusj og servant. Avløp fra kjøkken og bad ledes til terreng. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 2 002,50 - Feiing: kr 470,- - Eiendomsskatt: kr 2 217,- Totalt: kr 4 689,50 Årsprognose for kommunale avgifter for 2026 er kr 2 129,-.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Utvidelse av terrasseplatting 2016: - Montert ny automatisk strømmåler - Vedlikehold og reparasjon av oljeovn 2011: - Innlagt strøm 2009: - Skiftet torv på taket ca. 2000: - Oppføring av anneks

Innløsningsvilkår festeavgift

Festeren kan, etter tomtefesteloven kapittel 6, kreve å innløse en festetomt til bolig eller fritidsbolig når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter det er gått 30 år kan festeren kreve innløsning av tomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år.   Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. For tidsbestemte festeavtaler (festeavtaler inngått for et gitt antall år) kan bortfester kreve at innløsningssummen skal være 40% av råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning.   En fester av tomt til fritidsbolig tilhørende en landbrukseiendom hvor festeinntektene utgjør en viss del av inntekstgrunnlaget for bortfester, kan ikke kreve innløsning. Det kan heller ikke kreves innløsning av festetomt til bolig eller fritidsbolig på tomt som tilhører bygdeallmenninger. Det samme gjelder tomt til fritidsbolig som tilhører statsallmenninger.   Kjøper har risiko for om innløsing av festetomten kan gjennomføres.   Bortfester har gitt opplysninger om at innløsning kan være aktuelt etter avtale. Megler eller selger har ikke foretatt en vurdering av innløsningsprisen og om denne er iht. reglene i tomtefesteloven. En eventuell innløsning vil være et forhold mellom bortfester og ny fester/ kjøper og selger eller megler har ikke ansvar for at en slik innløsning faktisk kan gjennomføres.

Regulering av festeavgift

Festeavgiften kan i følge festekontrakten reguleres hvert 10. år. Neste regulering er i 2030. Festeavgiften reguleres i tråd med endring i konsumprisindeksen. Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se tomtefesteloven § 15, Regulering av festeavgift.

Festetid

Festetiden løper til: 2074 Når festetiden løper ut, og tomta ikke blir innløst, løper festeforholdet videre på samme vilkår som før uten oppsigelsesrett for bortfester, likevel slik at bortfesteren kan kreve regulering av festeavgiften etter reglene i tomtefesteloven. Festeforhold som er forlenget er evigvarende, og gjelder frem til festeavtalen blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. Ved forlengelse kan bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres slik at den svarer til 2 % av tomteverdi, med fradrag for verdiøkningen som festeren har tilført tomten, likevel slik at festeavgiften ikke skal overstige ca kr 15.000, - (2024-verdi) pr. mål. Partene kan deretter kreve festeavgiften oppregulert når det er gått 30 år fra forrige oppregulering. Bortfester kan ikke kreve oppregulering dersom det er avtalt rett til forlengelse og avtalen innebærer at festeavgiften ved forlengelse skal reguleres iht. konsumprisindeks. Informasjonen her er ikke utfyllende, se mer informasjon i tomtefesteloven § 15 vedrørende regulering av festeavgift, forlengelse og unntak.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en enhet som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med middels til lav fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 2 472
• Eiendomsskatt: kr 2 217
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.