Statsrådvegen 68A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 584 m²
BRA-i: 363 m²
BRA-e: 221 m²
TBA: 103 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering er tilgjengelig i to garasjer i kjelleretasjen, med adkomst via malt leddport og malt vippeport, samt på egen eiendom.

Eiendom

Tomteareal er 1 559 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1558,8 m². Tomten er opparbeidet med singlet gårdsplass, plenarealer, prydbusker og annen beplantning. Eiendommen har gode lys- og solforhold. Det er montert støttemurer av forskjellige materialer på eiendommen. Eiendomsgrensene har varierende nøyaktighet. Den søndre og sørvestlige grenselinjen er mindre nøyaktig.

Byggeår

1902

Innhold

Eneboligen går over to etasjer pluss kjeller og består av følgende rom: Kjeller: To garasjer og fem boder. 1. etasje: Tre stuer, tre kjøkken, tre soverom og tre bad. 2. etasje: Stue, kjøkken, tre soverom og bad. Eiendommen har en terrasse på 75 m² med adkomst fra 2. etasje. I 1. etasje er det en terrasse på 23 m² utenfor inngangspartiet til hoveddelen og hybel 1, samt en terrasse på 5 m² utenfor inngangspartiet til hybel 2.

Standard

En frittliggende enebolig fra ca. 1902 med en sammensatt bygningshistorie: den opprinnelige delen er laftet tømmer, med tilbygg i bindingsverk og murkonstruksjon oppført i flere omganger. Boligen er fordelt over to etasjer, der hoveddelen ligger i 2. etasje og 1. etasje inneholder tre innredede rom med kjøkken og bad. Bygget har et betydelig oppgraderingsbehov, særlig knyttet til våtrom og tekniske installasjoner, og kjøpere bør lese tilstandsrapporten nøye. Det som er tydelig allerede fra første blikk er potensialet: store arealer, en takterrasse på 75 m² med åpen utsikt, og lafteveggene i hoveddelen som gir bygget en karakter få nyere hus kan matche. Hoveddel, 2. etasje: Trappen fra 1. etasje leder opp til hoveddelen. Gang med garderobe møter deg øverst i trappen. Herfra åpner planløsningen seg mot stue, kjøkken og soverom, med bad og et separat garderobeareal tilgjengelig fra gangen. Stue (2. etasje): Det er i stuen at byggets opprinnelse trer tydeligst frem. Lafteveggene i tømmer er synlige og gir rommet en tyngde og varme som skiller det fra alt som er bygget siden. Et ildsted er etablert i stuen, og de eksponerte takstoler i tre skaper en diagonal dynamikk i rommet. Stuen er romslig nok til sofagruppe og spisebord side om side, og to vindusrekker slipper inn dagslys fra ulike retninger. Herfra er det adkomst til gangen som leder videre til takterrassen. Kjøkken (2. etasje): Kjøkkenet har hvite fronter i profilert utførelse, laminat benkeplate, ett-greps blandebatteri og nedfelt rustfri stålkum. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Kitchenboard plater eller tilsvarende på vegg mellom benkeplate og overskap. Ventilator over komfyren. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov, og gulvet har registrerte skjevheter som bør undersøkes nærmere. Soverom (2. etasje): To soverom ligger på hver sin side av gangen i hoveddelen. Begge rommene har vinduer mot utsiden og plass til dobbeltseng med nattbord. Det ene soverommet har to vinduer i hjørnet som slipper inn lys fra to retninger. Bad (2. etasje): Badet er av eldre dato og har fliser på gulv, belegg i dusjsonen og baderomsplater på vegger. Servantinnredning med skapseksjon, ett-greps blandebatteri og overskap med speilfronter. Åpen dusj med forheng og vindu i våtsonen. Gulvstående toalett. Støpejernsluk i gulv. Badet har et oppgraderingsbehov. Takterrasse (2. etasje): Fra gangen i 2. etasje er det utgang til en takterrasse på 75 m² med impregnerte terrassebord og malt rekkverk. Terrassen gir åpen utsikt over nabolaget og omliggende landskap. Det er god plass til både loungemøbler og spisebord. Terrassebordene har en del sprekker og vedlikeholdsbehov. 1. etasje, felles inngang og trapperom: Hoveddelen og det ene innredede rommet i 1. etasje deler inngang via en malt ytterdør med glassfelt. Et felles trapperom forbinder etasjene. Trappen mellom etasjene er en lakkert tretrapp med tette opptrinn. Fra 1. etasje er det også en enkel tretrapp ned til kjelleren, med åpne opptrinn og belegg på inntrinnene. Denne trappen har liten fri takhøyde og et knekt trinn. Innredet rom 1 (hybel 1, 1. etasje): Dette rommet har felles inngang med hoveddelen. Stuen har plass til sofagruppe og spisebord. Kjøkkenet er av nyere dato med hvite fronter i glatt utførelse, laminat benkeplate, ett-greps blandebatteri og nedfelt rustfri stålkum. Integrert koketopp og komfyr. Opplegg for oppvaskmaskin eller vaskemaskin. Fliser og kitchenboard plater eller tilsvarende på vegg mellom benkeplate og overskap. Ventilator over koketopp. Soverommet har plass til dobbeltseng. Badet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Innredet rom 2 (hybel 2, 1. etasje): Eget inngangsparti via en fabrikkmalt hvit ytterdør med glassfelt og en liten terrasse på 5 m² utenfor. Stuen har panel på deler av veggene og plass til sofagruppe. Kjøkkenet har malte fronter i glatt utførelse, laminat benkeplate, ett-greps blandebatteri og nedfelt rustfri stålkum. Fliser på vegg mellom benkeplate og overskap. Lys under overskap. Ventilator over komfyren. Kjøkkeninnredningen har skader utover normal slitasjegrad. Soverommet har plass til dobbeltseng. Badet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Innredet rom 3 (hybel 3, 1. etasje): Eget inngangsparti via en fabrikkmalt hvit ytterdør med glassfelt. Stuen har panel på veggene og god gulvplass. Kjøkkenet har furu fronter i profilert utførelse, heltre benkeplate, ett-greps blandebatteri og helstøpt benkeplate med kum i rustfri stål. Lys under overskap. Ventilator over komfyren. Kjøkkeninnredningen er eldre med slitasje. Soverommet har plass til dobbeltseng. Badet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Det er opplegg for vaskemaskin på badet. Kjeller: Kjelleren inneholder to garasjer med adkomst via henholdsvis en malt leddport og en malt vippeport, samt fem boder. Det er også en separat ytterdør inn til kjelleren. Kjelleren har forhøyede fuktverdier i trevegger og synlig fuktighet på mur og gulv, og har et vedlikeholdsbehov. Overflater: Gulv: Laminat gulv, parkett gulv, vegg til vegg teppe og betong gulv. Vegger: Tapet, panel, malt strie og smart panel. Himling: Malte flater, takess plater og malte takplater. Lagring: To garasjer i kjelleren med adkomst via malt leddport og malt vippeport. Fem boder i kjelleren. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.06.2026. Bygning: Eiendommen er en enebolig oppført i ca. 1902 og er bygd på i flere omganger. Den opprinnelige delen er av laftet tømmer, med tilbygg av bindingsverk og murkonstruksjon. Utvendige fasader er belagt med stående og liggende kledning. Etasjeskillet er i trebjelkelag (stubbloftskonstruksjon) og lettklinker eller tilsvarende. Gulv mot grunn er støpt betongdekke i kjelleren. Innvendig utforing av kjellervegger og oppforing av kjellergulv er en risikokonstruksjon. Grunnmuren er av betong og lettklinker blokker, antatt fundamentert til fast grunn. Det er montert støttemurer av forskjellige materialer på eiendommen. Tak: Halve taket er tekket med takstein av eldre dato og den andre halvdelen med takplater av ukjent dato. Taket over hybel 2 er tekket med takpapp av eldre dato, og har en takterrasse. Takkonstruksjonen er plassbygd med undertak av trevirke/panel, og det er usikkert om den har lufting. Nedløp og renner er av stål av eldre dato. Pipe/Ildsted: Det er 2 piper i boligen. Det er etablert ildsted i stuen i 2. etasje. Vinduer: Boligen har 2-lags isolerglassvinduer med rammer og karmer i tre. Vinduene har ulik alder og dermed også ulik teknisk tilstand. Dører: Utvendige dører: Felles inngang for hoveddel og hybel 1 med malt ytterdør med glassfelt. Hoveddel har balkong/terrassedør med isolerglass, karm og ramme i tre fra 1980. Hybel 2 og 3 har tidsmessige fabrikkmalte hvite ytterdører med glassfelt. Kjelleren har en malt leddport, en malt vippeport og en malt ytterdør. Innvendige dører: Boligen har en kombinasjon av finerte dører, formpressede dører, fyllingsdører og malte fyllingsdører, med varierende alder, utførelse og slitasjegrad. Trapper/adkomst: Innvendige trapper: Lakkert tretrapp mellom etasjene med tette opptrinn opp til 2. etasje. Enkel tretrapp ned til kjelleren fra hybel 3 med åpne opptrinn, inntrinn er belagt med belegg. Utvendige trapper: Eiendommen har 2 stk. støpte trapper, hvorav én trapp er av eldre dato og fremstår med grov støp og skjevheter. Balkong/terrasse: Terrasse med adkomst fra en gang i 2. etasje på ca. 75 m². Terrasse utenfor inngangspartiet til hybel 2 på ca. 5 m². Terrasse utenfor inngangspartiet til hoveddel og hybel 1 på ca. 23 m². Alle er belagt med impregnerte terrassebord og malt rekkverk. VVS-installasjoner: Vannledninger er av kobber, og mesteparten av anlegget er av eldre dato. Stoppekran og vannmåler er plassert i kjelleren. Synlige avløpsrør inne i boligen er av støpejern og plast, og deler av systemet er byttet ut men er fremdeles av eldre dato. Varmtvannstanken er en Høiax på ca. 200L med ukjent årstall. Ventilasjon: Boligen har naturlig avtrekk med lufteventiler i yttervegg. Kjøkkenene har ventilator over koketopp/komfyr. Tekniske detaljer: Boligen er utstyrt med sentralvarmeanlegg (luft til vann) via radiatorer med varmepumpe fra Mitsubuchi electric (Ecodan renewable technology) plassert i kjelleren. Elektrisk anlegg: Det er flere sikringsskap i bygget. Et sikringsskap er plassert i trapperommet, et sikringsskap i kjelleren og et i hybel 1. Sikringsskapene er utstyrt med automatsikringer og det er kursfortegnelse i skapene. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje og fraværende vedlikehold, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det ble søkt etter fukt i etasjeskille mellom kjeller og 1. etasje der det ble påvist for høye verdier. Skjevheter kan påvirke møblering, dørfunksjon, overflatebehandling og opplevelsen av rommet. Store avvik kan indikere setninger, dimensjonssvakhet eller deformasjon i bjelkelaget. Ingen av målingene indikerer akutt fare, men kjøkkenet har et avvik som bør vurderes nærmere. Kjøkken 2. etasje: anbefales vurdert av fagkyndig for å avklare årsak (setning, bjelkedeformasjon, konstruksjonsendringer). Ved rehabilitering kan gulv avrettes eller bjelkelag forsterkes. - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Forhøyede fuktverdier i treverk (17,5 vekt%) ligger over normalgrensen for treverk i tørre konstruksjoner (typisk 8–15 vekt%). Fuktmerker i gulv indikerer fuktvandring fra grunnen eller kapillært opptrekk. Vegg mot terreng er en risikokonstruksjon, spesielt ved utlekting og organiske materialer mot kald mur. Målingene tyder på fuktbelastning som kan utvikle seg dersom tiltak ikke iverksettes. Forhøyede fuktverdier kan føre til muggvekst, råteutvikling og skader på organiske materialer. Fukt i kjellergulv kan gi dårlig inneklima, lukt og økt risiko for mikrobiell vekst. Langvarig fuktpåvirkning kan redusere levetiden til konstruksjonen og gi behov for omfattende utbedringer. Dersom rommet brukes som oppholdsrom, kan forholdene være helsemessig uegnede. Utføre ytterligere fuktundersøkelse for å avklare årsak (grunnfukt, drenering, kapillært opptrekk, lekkasje). Kontrollere drenering, grunnmur og eventuelle svake punkter i fuktsikringen. Vurdere fjerning av utlektet vegg dersom fuktverdiene er vedvarende eller økende. Forbedre ventilasjon i kjellerrommet. Ved behov: etablere kapillærbrytende tiltak, innvendig fuktsikring eller dreneringstiltak utvendig. Kostnadsestimatet er for ytterligere undersøkelser for tiltak. - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Det ble påvist skjevheter på de forskjellige støttemurene. Muren har tegn til alders- og setningsrelaterte bevegelser. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, særlig for barn og eldre. Monter rekkverk eller annen sikkerhetsbarriere på alle deler av muren over 50 cm. Følg opp med kontroll av murens stabilitet og utbedre sprekker/skjevheter ved behov. - Bad, hybel 1, 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad, hybel 2, 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad, hybel 3, 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad, 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Når taktekking og undertak har passert store deler av forventet levetid, øker risikoen for lekkasjer, oppsprekking, forskyvning av takstein og svekket vannavrenning. Mosevekst kan føre til at vann blir liggende lenger på overflaten, noe som øker belastningen på materialene. Et eldre undertak kan ha redusert evne til å håndtere fukt som trenger inn under tekkingen. Samlet sett øker dette faren for fuktinntrengning og skader i takkonstruksjonen. Det anbefales å følge med på takets tilstand og gjennomføre jevnlig kontroll. Mose bør fjernes, og taket bør rengjøres for å redusere fuktbelastningen. Det bør også vurderes å innhente faglig vurdering av takets restlevetid. På sikt må utskifting av både taktekking og undertak påregnes for å sikre god funksjon og redusere risikoen for skader. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Fraværet av snøfangere innebærer at snø og is kan rase ned fra takflaten ved værskifte. Dette kan medføre risiko for skade på personer, kjøretøy eller bygningsdeler som befinner seg under takfallet. Belastningen på takrenner og beslag kan også øke dersom større mengder snø glir av samtidig, noe som over tid kan gi deformasjoner eller skader. Komponentene har høy alder og nærmer seg eller har passert normal forventet levetid. Det er risiko for korrosjon, lekkasjer og redusert funksjon over tid. Montering av snøfangere vurderes som et forebyggende tiltak for å redusere risikoen for snø- og isras. Tiltaket er særlig aktuelt dersom det er inngangspartier, gangsoner eller parkeringsarealer under takflaten. En fagperson bør vurdere dimensjonering og plassering i henhold til dagens krav og takets bæreevne. Påregnelig med stedlige kommende utskiftninger/vedlikehold med tanke på alder. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Utvendig kledning fremstår med tegn til vedlikeholdsetterslep. Det er registrert slitasje og værpåvirkning på overflater. Det anbefales overflatebehandling av kledningen (f.eks. maling/beising) for å hindre videre nedbrytning og forlenge levetiden. Lokale utskiftninger av skadede eller råtesvekkede bord bør gjennomføres. Kledningen bør samtidig inspiseres grundigere i værutsatte soner for å vurdere eventuelt skjulte skader. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Undertak er av trevirke/panel. Ved befaring ble det stedvis registrert synlig misfarging, noe som indikerer at konstruksjonen har vært utsatt for fuktbelastning. Fuktskjolder kan være et resultat av tidligere lekkasjer, kondensproblematikk eller utilstrekkelig lufting. Selv om det ikke nødvendigvis foreligger aktiv lekkasje på befaringstidspunktet, representerer dette en økt risiko for følgeskader. Redusert ventilasjon kan medføre oppfukting av takkonstruksjonen og øke risikoen for kondensskader, muggvekst og svekket levetid på konstruksjonsdeler. Krever oppfølging og ettersyn. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Eldre vinduer kan gi trekk, dårligere energiytelse og økt varmetap. Vedlikeholdsbehovet kan være større på enkelte vinduer. Punkterte glass kan gi dugg mellom rutene og redusert sikt. Ulik tilstand kan påvirke helhetsinntrykket og verdien av boligen. Jevnlig vedlikehold av treverk og beslag. Vurdere utskifting av de mest slitte vinduene Kontrollere for punktering og funksjonssvikt. Oppgradere til mer energieffektive vinduer ved behov. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Balkongdøren fremstår med utvendig vedlikeholdsetterslep og hendelen/vrideren er knekt. Døren inn til hybel 3 og balkongdøren mangler beslag på utsiden, opp mot terskel. Det er luftlekkasje på døren til hybel 2. Knekt vrider kan føre til at døren ikke kan lukkes eller låses korrekt, og gir økt varmetap. Manglende beslag gjør terskelområdet mer utsatt for fukt, råte og nedbrytning. Luftlekkasje gir trekk, økt energiforbruk og risiko for kondens i dørkonstruksjonen. Vedlikeholdsetterslep kan føre til sprekker, fuktopptak og redusert levetid for døren. Skifte eller reparere vrider/hendel på balkongdøren. Montere korrekt beslag på utsiden av balkongdør og dør til hybel 3. Utbedre tetningslister og justere dør til hybel 2 for å eliminere luftlekkasje. Utføre nødvendig overflatebehandling på balkongdøren for å beskytte treverket. Kontrollere terskelområder for eventuell fuktskade. Eller skifte ytterdørene til nyere dører med bedre isolasjonsevne. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist at dekke på terrassen har en del sprekker. Sprekker i terrassebord kan føre til økt vannopptak i treverket, som igjen kan gi raskere nedbrytning, deformasjoner og risiko for råtedannelse dersom forholdet ikke følges opp. Over tid kan dette redusere terrassens levetid og funksjon. Det anbefales å gjennomføre vedlikehold i form av rengjøring, sliping og påføring av egnet overflatebehandling. Terrassebord med dype eller omfattende sprekker bør vurderes skiftet for å hindre videre skadeutvikling. - Utvendige trapper | Konstruksjonene har skjevheter. Eldre betongtrapp med grov støp indikerer at utførelsen ikke er i tråd med dagens standard. Skjevheter kan påvirke både brukssikkerhet og avrenning. Overflaten kan være mer utsatt for fuktopptak, frostsprengning og videre nedbrytning. Ujevnheter og skjevheter kan gi snublefare og redusert brukskomfort. Grov og porøs overflate kan føre til frostskader, avskalling og økt vedlikeholdsbehov. Estetisk fremstår trappen som slitt og utdatert. Vurdere utbedring av overflate, eksempelvis med avrettingsmasse eller ny overflatebehandling. Dersom skjevhetene er betydelige, kan det være aktuelt å rehabilitere eller støpe ny trapp. Kontrollere drenering og fallforhold for å redusere fuktbelastning. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Eier opplyser at den ene pipen ikke er i bruk, ukjent tilstand. Den andre pipen er sprekkdannelser/riss i puss. Ukjent tilstand på pipe som ikke er i bruk kan skjule skader i murverk, fuktinntrengning eller løse fuger, som kan utvikle seg over tid. Sprekkdannelser i puss kan føre til: Avskalling av puss. Fuktinntrengning i murverket. Risiko for at sprekkene utvikler seg og påvirker pipekonstruksjonens stabilitet. Dersom pipen brukes til ildsted, kan sprekker i puss være et brannsikkerhetsavvik. Utføre fagkyndig vurdering av begge pipene for å avklare tilstand og behov for vedlikehold. Reparere pusskader på pipen med sprekker. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Trappen fra hybel 2 og ned til kjelleren har liten fri takhøyde, og det nederste trinnet er knekt. Trappen fremstår som en eldre konstruksjon med normal slitasje, men med tydelige avvik som påvirker både sikkerhet og brukskvalitet. Liten takhøyde kan føre til slag mot hodet, spesielt ved bæring av gjenstander. Knekt trinn kan gi svikt i trinnet, risiko for fall og personskade. Samlet sett gir forholdene redusert sikkerhet og begrenset funksjonalitet for trappen. Reparere eller skifte ut det knekte trinnet for å sikre trygg bruk. Vurdere tiltak for å øke takhøyden, dersom konstruksjonen tillater det. Dersom takhøyden ikke kan forbedres, bør området merkes tydelig og brukere informeres om lav høyde. Ved større rehabilitering bør trappen vurderes for ombygging for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dørene har ulik alder, noe som gir variasjon i både kvalitet og funksjon. Overflatebehandling varierer, og enkelte dører kan ha mindre skader i overflate eller kant. Ulike dørtyper gir et varierende estetisk uttrykk i boligen. Variasjon i alder og tilstand kan gi ulik funksjon, spesielt når det gjelder tetthet, lydreduksjon og stabilitet. Eldre dører kan ha redusert levetid og være mer utsatt for vridning eller skjevhet. Estetisk kan det gi et ujamt helhetsinntrykk. Ved behov kan dører med slitasje justeres, overflatebehandles eller skiftes ut. Dersom man ønsker et mer enhetlig uttrykk, kan dører byttes til samme type og utførelse. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Eldre vannledninger har økt risiko for lekkasjer, slitasje og materialtretthet. Risikoen for uforutsette skader øker gradvis etter hvert som anlegget nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det anbefales jevnlig kontroll av tilgjengelige rørføringer og vurdering av utskifting som del av planlagt vedlikehold. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er registrert mangelfull ventilasjon i ett eller flere rom i boligen, samt i kjellerarealer. Dette gjelder både oppholdsrom og rom mot terreng, hvor luftutskiftingen fremstår som utilstrekkelig. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, lukt og økt nivå av fukt i inneluften. I kjeller kan dette gi kondens, muggvekst og forverring av eksisterende fuktproblemer. Over tid kan dårlig ventilasjon påvirke inneklima, helse og materialkvalitet negativt. I rom med høy fuktproduksjon (kjeller, bad, vaskerom) kan dette gi mikrobiell vekst og skader på overflater. Etablere eller forbedre mekanisk ventilasjon eller sikre bedre naturlig ventilasjon der dette er mulig. I kjeller anbefales tiltak som: Bedre luftgjennomstrømning. Eventuelt installasjon av avfukter. Kontroll av fuktforhold i konstruksjoner. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Varmepumpen er av ukjent årstall. Anlegget virket ikke på befaringsdagen, radiatorer og røropplegg til radiatorene er av eldre dato. Dersom varmepumpen ikke fungerer, vil boligen kunne få redusert oppvarmingsevne, spesielt i kaldere perioder. Ukjent alder og manglende drift gjør at anlegget kan være nær teknisk levetid, med risiko for driftsstans. Eldre radiatoranlegg kan gi ujevn varme, redusert komfort og økt energibruk. Eventuelle lekkasjer i eldre rør eller ventiler kan gi fuktskader og behov for reparasjoner. Utføre service og feilsøking på varmepumpen for å avklare årsak til manglende drift. Avklare varmepumpens alder og servicehistorikk. Vurdere oppgradering eller utskifting dersom anlegget viser seg å være defekt eller nær teknisk levetid Gjennomgå radiatorer og røropplegg for å avdekke slitasje, lekkasjer eller dårlig sirkulasjon. Ved større oppgraderinger bør hele varmeanlegget vurderes som en helhet. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Riss/sprekker i grunnmuren kan over tid gi økt risiko for fuktinntrengning i underliggende konstruksjoner dersom de utvikler seg eller blir stående uten vedlikehold. Dette kan på sikt føre til nedbrytning av puss/mur og eventuelle fuktrelaterte skader. Det anbefales å følge med på utviklingen av rissene/sprekkene og utbedre skader ved behov for å opprettholde god beskyttelse. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. - Kjøkken, hybel 2, 1. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Et utidsmessig kjøkken gir redusert brukskomfort og kan ha kortere restlevetid enn moderne løsninger. Slitasje på overflater og innredning kan gjøre rengjøring vanskeligere, og eldre materialer kan være mer utsatt for fuktpåvirkning og deformasjoner. Tekniske installasjoner som ventilasjon, vannrør og elektriske punkter kan være av eldre dato og dermed ha økt risiko for feil eller behov for oppgradering. Oppgradering eller utskifting av kjøkkeninnredningen bør vurderes dersom man ønsker bedre funksjonalitet, mer effektiv plassutnyttelse og en løsning som tilfredsstiller dagens standard. Det kan også være aktuelt å kontrollere tekniske installasjoner i forbindelse med en eventuell rehabilitering, slik at disse oppgraderes samtidig. - Kjøkken, hybel 3, 1. etasje - Overflater og innredning | Det er avvik: Eldre kjøkkeninnredning med slitasje og begrenset funksjonalitet sammenlignet med dagens standard. Et utidsmessig kjøkken gir redusert brukskomfort og kan ha kortere restlevetid enn moderne løsninger. Slitasje på overflater og innredning kan gjøre rengjøring vanskeligere, og eldre materialer kan være mer utsatt for fuktpåvirkning og deformasjoner. Tekniske installasjoner som ventilasjon, vannrør og elektriske punkter kan være av eldre dato og dermed ha økt risiko for feil eller behov for oppgradering. Oppgradering eller utskifting av kjøkkeninnredningen bør vurderes dersom man ønsker bedre funksjonalitet, mer effektiv plassutnyttelse og en løsning som tilfredsstiller dagens standard. Det kan også være aktuelt å kontrollere tekniske installasjoner i forbindelse med en eventuell rehabilitering, slik at disse oppgraderes samtidig. - Kjøkken, 2. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Et utidsmessig kjøkken gir redusert brukskomfort og kan ha kortere restlevetid enn moderne løsninger. Slitasje på overflater og innredning kan gjøre rengjøring vanskeligere, og eldre materialer kan være mer utsatt for fuktpåvirkning og deformasjoner. Tekniske installasjoner som ventilasjon, vannrør og elektriske punkter kan være av eldre dato og dermed ha økt risiko for feil eller behov for oppgradering. Oppgradering eller utskifting av kjøkkeninnredningen bør vurderes dersom man ønsker bedre funksjonalitet, mer effektiv plassutnyttelse og en løsning som tilfredsstiller dagens standard. Det kan også være aktuelt å kontrollere tekniske installasjoner i forbindelse med en eventuell rehabilitering, slik at disse oppgraderes samtidig. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad, hybel 1, 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. - Bad, hybel 2, 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. - Bad, hybel 3, 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. - Bad, 2. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. Fravær av rekkverk på trapper og støttemurer medfører økt risiko for fallulykker. For lave rekkverkshøyder i trapper gir redusert sikkerhet ved bruk og avviker fra dagens krav til personsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Sentralvarmeanlegg via radiatorer tilknyttet luft-til-vann-varmepumpe. Ildsted i stue i andre etasje. Sentralvarmeanlegget fungerte ikke på befaringsdagen, og radiatorer og tilhørende røropplegg er av eldre dato. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr.125, bnr. 130. Veirett til eiendommen er tinglyst den 19.11.2009. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke tegnet boligselgerforsikring.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 9 341,04 - Avløp: kr 12 562,92 - Renovasjon: kr 8 172,00 - Feiing: kr 526,40 - Eiendomsskatt: kr 8 934,05 Totalt: kr 39 536,41 Årsprognose for 2026 er kr 41 450,54. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste forbruk på 290 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Byttet kretskort i innedel og utedel på varmepumpe, utført av Romerike Klimaservice 1999: - Utført tilleggsarbeider på det elektriske anlegget og montert automatsikringer i sikringsskap Ukjent årstall: - Montert nyere kjøkkeninnredning med glatte fronter og integrerte hvitevarer i hybel - Installert sentralvarmeanlegg (luft-til-vann) med radiatorer og Mitsubishi Electric varmepumpe - Skiftet ut deler av avløpssystemet Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: Ukjent årstall: - Boligen er utbygd i flere omganger

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Selger opplyser at eiendommen har en utleiedel i form av en leilighet. Den del av boligen som leies ut er ikke godkjent til varig opphold eller som separat boenhet av kommunen. Konsekvensen ved søknad kan være at rommet ikke godkjennes for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført målingen av boligen. Se www.dsa.no for info. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m³) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 30 602,36
• Eiendomsskatt: kr 8 934