Barekstadvegen 10
Barekstad - landleg eigedom på 20 mål med strandlinje - 5 bygningar tilsaman - renoveringsbehov
Prisantydning
kr 1 450 000
Totalpris
kr 1 501 300
kr 1 450 000
1 450 000,00 (Prisantydning)
Omkostninger
13 700,00 (Boligkjøperforsikring - Help* (valgfritt))
36 250,00 (Dokumentavgift)
260,00 (Grunnboksutskrift)
545,00 (Tinglysing pantedokument)
545,00 (Tinglysing skøyte)
--------------------------------------------------------
37 600,00 (Omkostninger totalt (uten Boligkjøperforsikring - Help))
51 300,00 (Omkostninger totalt (med Boligkjøperforsikring - Help))
--------------------------------------------------------
1 487 600,00 (Totalpris inkl. omkostninger (uten Boligkjøperforsikring - Help))
1 501 300,00 (Totalpris inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring - Help))
--------------------------------------------------------
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Visning
Henter visninger...
Nøkkelinformasjon
245 m2
6916 Barekstad
Selveier
20 557 m2
143 m2
1950
2
6
4
245 m2
6916 Barekstad
Selveier
20 557 m2
143 m2
1950
2
6
4
Selge egen bolig?
Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva du kan kjøpe for.
Beskrivelse
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Eigedomen ligg lunt og fint til i terrenget på Barekstad i Kinn kommune, like ovanfor Barekstadvågen. Her bur du i eit ope og maritimt kystlandskap, omkransa av rå vestlandsnatur med lyngheier, berghamrar og sjøen tett på. Frå området rundt bustaden har du flott utsyn over vågen, sundet og øyane i havgapet. For dei som trivst ute, byr nærområdet på rike moglegheiter for friluftsliv, anten du vil gå turar langs svaberga, ferdast i utmarka eller nyte båtliv og fiske i skjergarden. Det er berre ein liten spasertur ned til Barekstad kai, som utgjer eit naturleg knytepunkt på staden. Frå kaia er det gode og faste rutetilbod. Båtsambandet tek deg greitt vidare inn til Florø, der du finn eit komplett tenestetilbod med butikkar og kafear. I bua på kaia er det laga til eit flott leikerom/kafe/bibliotek som øyas befolkning kan nytte. Kvardagen på Barekstad er prega av fredlege rammer og nærleik til kystkulturen. Skuleborn og pendlarar nyttar dei etablerte båtsambanda inn til Florø. Dette er ein stad der du kan trekkje deg tilbake og nyte stilla og sjølivet, samstundes som sambandet til byen er godt ivareteke.
Reguleringsplan
Eigedomen ligg i eit uregulert område, men området er i kommuneplanens arealdel avsett til fleire føremål. Kommuneplanens arealdel fastset framtidig arealbruk for området, og er — etter kommunestyret sitt vedtak — bindande for nye tiltak eller utviding av eksisterande tiltak. Det kan bety at det ikkje er tillate å gjenoppbyggje eigedomen ved totalskade, avhengig av kva arealformål som gjeld og korleis kommunen praktiserer plan- og bygningslova. Eigedomen omfattast av Kommuneplanens arealdel 2017-2027 (plan-ID 140120140001), vedteken 21.03.2017. I kommuneplanen er eigedomen i hovudsak avsett til framtidig sentrumsformål (områdenamn S3), men også LNFR-areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse (områdenamn SPB25), og LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. a. Føremålet omfattar område for sentrumsføremål. Bustader: b. Maksimal tomtestorleik for frådeling til bustadhus er 2 daa. Tillatt bruksareal for bustadtomter er BRA=250 m2. Maksimal utvendig takhøgde er 9m. Fritidshus: c. Maksimal tomtestorleik for frådeling til fritidshus er 1 daa. Tillatt bruksareal for fritidshustomter er BRA=150 m2. På kvar tomt kan plasserast fritidsbustad med inntil to uthus/anneks/garasje. Maksimal utvendig takhøgde er 6m. Generelt: e. For nye bygg i området kan gamle natursteinfundament nyttast. Det kan også nyttast stolpar av tre og søyler av betong. Høge ringmurar av betong må forblendast med naturstein. f. Nybygg med avvik frå tradisjonell utføring skal kunne tillatast ved god arkitektonisk grunngjeving og godt dokumentert søknad. Sjøbuer innanfor byggegrensa (jfr vedlegg illustrasjon lokalisering sjøbuer): g. Bruksendring kan godkjennast til slike føremål: bustad, hytte, utleigehytte, museum- og utstillingslokale, galleri, salslokale og produksjonslokale. Det skal ikkje tillatast utviding utover eksisterande bygg, og uforming skal følgje dei generelle føresegnene 2.9 a-d. h. Fast kai framfor gamle sjøbuer kan byggast der dette legg til rette for allmenn tilkomst. Det skal ikkje lagast verandarekkverk på kaier/brygger. Tiltak på gamle sjøbuer i området skal sendast til regional kulturminnemynde - Sjøfartsmuseet for uttale. i. Flytebrygger skal ikkje forekomme enkeltvis framfor bufrontar, men kan godkjennast som fellesprosjekt. Båtplassar skal primært samlast i fellesanlegg. j. Byggjegrensa går 1 meter frå veggliv Naust: k. Naust er uthus for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap, der båt kan trekkast rett frå sjø til naust. Naust skal ikkje omdisponerast eller nyttast som fritidshus eller bustad. Viktige naturområder: l. I S3 skal det ikkje tillatast tiltak i to viktige naturområder registrert i Fylkesatlas; beiteskog og lauvskog. Eigedomen ligg i eit LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningslova § 11-7. LNFR-føremålet omfattar a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gardsrelatert næringsverksemd, og b) areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse. Som hovudregel kan området ikkje utviklast med tanke på bustadbygging eller annan bebygging, ettersom det skal takast omsyn til mellom anna allemannsretten, naturvern, landbruksinteresser og friluftsliv. I LNFR-område kan det vere bygge- og deleforbod, og det er normalt lite sannsynleg at ein får godkjent bruksendring av eksisterande bygningar eller oppføring av nye bygningar i strid med hovudregelen. I arealdelen av kommuneplanen kan det gå fram korleis LNFR-kategorien påverkar eigedomen. Reguleringa gjeld kommande tiltak; eksisterande bustader og fritidsbustader kan nyttast i tråd med tidlegare gjevne kommunale løyve, men LNFR-statusen kan få konsekvensar ved eventuell gjenreising, til dømes etter brann. Oppføring av nye bustader i LNFR-område kan berre skje etter dispensasjon, eller dersom det er heimla i gjeldande reguleringsplan. Kontakt meklar for nærare informasjon. Eigedomen vert råka av følgjande omsynssoner: - Omsynssone H310 / H310_1: Ras- og skredfare På kart frå kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for ras og skred, til dømes steinsprang, steinskred, lausmasseskred, fjellskred eller snøskred. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna i samband med byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. For nærare informasjon om grunnforholda og aktuelt risikobilete for denne eigedomen, vert det rådd til å ta kontakt med kommunen eller Norges geotekniske institutt (NGI) — sjå www.ngi.no. Innanfor omsynssona skal det i samband med utarbeiding av reguleringsplan eller søknad om tiltak gjennomførast kartlegging og vurdering av ras- og skredfare. Kartlegging og vurdering skal utførast av fagkunnig, og eventuelle naudsynte sikringstiltak skal vere gjennomført før området kan takast i bruk. - Omsynssone H570_2 / H560_1 / : Bevaring kulturmiljø Eit delareal er omfatta av omsynssone for bevaring av kulturmiljøet Barekstad. I desse områda bør kulturminneverdiane prioriterast ved handsaming av søknader om tiltak. Tiltak bør lokaliserast og utformast slik at dei underordnar seg eller byggjer opp om det eksisterande kulturmiljøet. Det bør ikkje gjevast løyve til tiltak som kjem i konflikt med verdifulle kulturminne eller reduserer eksisterande kvalitet og opplevingsverdi. - Omsynssone: H560: Hensyn friluftsliv d. Bevaring naturmiljø H560: Omsynssonene omfattar område som har særleg verdi for naturmiljø og biologisk mangfald, inklusive gyteområde for fisk. I desse områda bør langsiktig vern av det biologiske mangfaldet prioriterast og vektleggast ved handsaming av søknad om tiltak i områda . Innanfor sonene bør det som hovudregel ikkje gjerast inngrep. Dersom inngrep likevel vert vurdert, bør konsekvensane av tiltaket og framlegg til evt. avbøtande tiltak gjerast greie for. - Omsynssone: H320_4: Flomfare Det pågår arbeid med ny kommuneplan (Kommuneplanens arealdel, plan-ID 20200002) som har status planforslag. Kopi av situasjonskart, eigedomsrapport, reguleringsplanar med tilhøyrande føresegner m.m. ligg vedlagt i salsoppgåva eller kan fåast ved å vende seg til meklar. Interessentar vert oppmoda om å setje seg inn i desse dokumenta. "Omsynssone" betyr at det er naudsynt å vise at ein skal vere merksam mot potensiell fare, men det er ikkje noko som seier at det er ein reell fare. Ved at eigedommen er lagt inn i ei omsynssone i kommuneplanen sin arealdel betyr det at ein framtidig arealplan inanfor området vil måtte ta høgde for dette, og at fagkyndig person må utføre ei fagleg vurdering opp mot den akutelle omsynsona (t.d. skred og rasfare) før kommunen kan godkjenne ein plan. Omsynssonene er maskinelt produsert av NVE og det er ikkje tatt høgde for lokale forhold eller vurdering av fagperson.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 4
- Bruksnummer: 4
- Kommunenummer: 4602 - Kinn
Areal
BRA: 245 m2
BRA-i: 143 m2
BRA-e: 102 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Etasje
2
Parkering
Parkering på eigedomen.
Eiendom
Tomteareal er 20 557 m2 på eiet tomt.
I dei elektroniske dokumenta kan det sjå ut til at det følgjer med utmark/felleseige. Dette er i følgje seljar selt og følgjer ikkje med i eigedomen. Det som følgjer med er totalt 20556,80 m2 ved bustadhuset og ved sjøen der dei 2 buene står (gnr 4 bnr 4). Inni dette arealet (på tunet) ligg også gnr 4 bnr 20, men denne eigedomen er ikkje oppmålt.
Byggeår
1950
Innhold
Einebustad går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: Gang m/trapp, tre uinnreidde kjellarrom og vaskekjellar/wc/dusjkabinett. 1. etasje: Gang m/trapp, trapperom, kjøkken, to stover og soverom. Loft: Gang m/trapp og tre soverom. Eigedomen har ein treterrasse på om lag 15 m² utanfor kjellaren. Forutan våningshuset er det fire sekundære bygningar på eigedomen: Utebod/hønsehus: Eit lagerrom. Utebod/vedahus: To lagerrom. Sjøbu: Lagerrom Naust: Lagerrom/båtnaust. Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Kinn kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.
Standard
Våningshuset er oppført i 1950 med tømmerkonstruksjon. Yttervegger er tømmer med liggjande bordkledning utvendig. Etasjeskillerar er av trebjelkelag mellom kjeller og 1. etasje og mot loft. Grunnmuren er av betong, truleg med stein i. Taktekkinga er av skifertakstein med sperrekonstruksjon laga på plassen. Dreneringa er frå byggeåret og har avgrensa effekt i dag. Bustaden har naturleg ventilasjon, med ventilator kopla til lufting i pipe. Det elektriske anlegget er frå 1950 med noko arbeid utført i 2011 i samband med installasjon av ny vasspumpe. Vassforsyning kjem frå grunnbora brønn med ny pumpe installert i 2011 og trykktank i kjellaren. Avløp går via septiktank frå 1950. Innvendige vassrøyr er av koppar, med noko plast der det er utført arbeid. Avløpsrøyr er av støypejern, med plast der det er utført arbeid. Varmtvannstank er på ca. 120 liter. Bustaden har mursteinspipe og Dovre vedovn. Bustaden har eit omfattande oppgraderingsbehov knytt til tak, kledning, vindauge, dører, kjeller og grunnmur. Kjellaren har store fuktproblem og grunnmuren har sprekkdanningar og setningsskadar. Takkonstruksjonen har fukt- og råteskadar. Vindauge og ytterdører er slitne og fleire vindauge er punkterte eller har råteskadar. Ytterkledning har råteskadar, særleg under vindauge på sør- og vestsida. Det er registrert angrep av skadedyr (truleg stokkmaur) rundt vindauge i stova. Det er ikkje montert rekkverk på loftstrappa og terrassen har vedlikehaldsbehov. KJØKKEN: Kjøkkenet har innredning med glatte frontar, malte overskap med skyvedører (plassbygde frå 1950-talet) og underskap i finér. Benkeplate er av laminat. Utstyrt med komfyr, oppvaskmaskin og kjøl-/fryseskap. Ventilator er tilkopla lufting i pipe. BAD/VASKEKJELLER (KJELLER): Våtrom i kjellaretasjen innreidd med dusjkabinett, vaskekjeller og wc i eige avlukke. Golvet er bygd opp med tregolv med spalte/opningar over betonggolvet. Varmtvannstank på ca. 120 liter er plassert i tilknyting til rommet. Våtrommet har eit omfattande oppgraderingsbehov og må rehabiliterast i sin heilskap. Overflater: Golv: Laminat, furu og belegg. Betonggolv mot grunn i kjeller. Vegger: Lakkerte tømmervegger (yttervegger og berande skiljevegger), tapet, trepanel, malte plater og strie. Himling: Trepanel og himlingsplater. Lagring: Våningshuset har tre uinnreidde kjellerrom. Eigedomen har i tillegg fleire frittstående uthus: eit hønsehus nytta som lagerrom, ei utebod (vedhus) på 27 m² fordelt på to lagerrom, eit naust (sjøhus) på 21 m² nytta som lagerrom med terrasse foran inngangsdøra, og eit båtnaust på 45 m² ved støa nytta som lager og båtnaust. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.
Byggemåte
Informasjon er henta frå vedlagde tilstandsrapport, datert 30.06.2026 Nedanfor følgjer ei kort oppsummering der den bygningssakkyndige har skildra avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG2) eller 3 (TG3). TG3 med store eller alvorlege avvik: Utvendig > Nedløp og beslag • Det er påvist avvik i beslagløsninger. • Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. • Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. • Utvendige beslag har utettheter. Takrenner og nedløp er slitte og holder ikke tett, det er heller ikke etablert skvett sink mellom takstein/takrenner og rennekroker mangler. Utvendig > Veggkonstruksjon Vurdering av avvik: • Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. • Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. • Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Tømmerkonstruksjonen er synlig inne i boligen og bærer ikke preg av lekkasje. På utsiden er det trolig fuktskader under kledningen under vindu som lekker og det er trolig lekkasje ved ark og ved nedløp m.m. Ved avdekking og skifte av kledning vil omfanget av skaden komme frem. Under vindu på sør og vestsiden er utsatt for lekkasjer. Kledning på østsiden er dårlig, det kan se ut som kledning på vestvegg er skiftet. Ved vindu i stue mot sør/vest er det borestøv som kommer ut ved vindu og til gulv mellom list/foring/vegg! Dette må kontrolleres mer for å finne årsak og om det er noe alvorlig angrep! Utvendig >Takkonstruksjon/Loft • Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. • Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. • Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Fukt som en ser på loftet må sees i sammenheng med takst og når taket skal skiftes må en oppgradere disse skadene. Utvendig >Vinduer • Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. • Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. • Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. • Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. • Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. • Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. • Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. • Vinduene har råteskader. En må påregne å skifte vindu i boligen. Utvendig > Dører • Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. • Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. • Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dørene er av eldre type og utfra alder må en påregne å skifte disse. Innvendig > Rom Under Terreng • Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. • Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. • Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. • Det er høy luftfuktighet i kjelleren med stor fare for en skadeutvikling Innvendige trapper • Det er betydelig knirk i trapp. Trappen til kjeller har i tillegg lav høyde. Trapp til loft mangler rekkverk på loftet og dette er en risiko for ulykker. Tiltak bør gjøres. Våtrom > Kjeller > VASKEKJELLER/WC/DUSJKABINETT > Generell • Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Dette er et primitiv våtrom, der hele rommet må oppgraderes også VA i betonggulvet. TOMTEFORHOLD > Fuktsikring og drenering • Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. • Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. • Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Det er trolig ikke etablert fuktsikring eller annet på muren. TOMTEFORHOLD > Grunnmur og fundamenter • Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. • Grunnmuren har sprekkdannelser. • Det er registrert setningsskader/store riss/sprekker. Grunnmur med generelt store skader særlig på sørsiden. TOMTEFORHOLD > Terrengforhold • Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. • Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. • Det er påvist andre avvik: Det er et stort område nord for boligen der vann ledes mot boligen. Vann fra nedløp og takrenner går også ned mot mur og trolig lekkasjer under vindu ned mot grunnmur. TG2 med avvik som kan krevje tiltak: Utvendig > Taktekking • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. På kaldt loftet er det mye fuktmerker på sutaksborden som tyder på lekk på takstein og undertaket. Det er også en del mose på taket, særlig på nordsiden. Utvendig > Utvendige trapper • Betongtrapp har mindre sprekker/skader Trappen trenger vedlikehold og oppgradering. Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn • Det er påvist andre avvik: Fukt under betonggulvet i kjeller, der en ser saltutslag i sprekkene i gulvet. Dette er særlig i rommet som har dør inn. Innvendig > Pipe og ildsted • Det er påvist andre avvik: Fuktmerker og en må ha kontroll av bly rundt pipe på loft og generell gjennomgang av feier. Innvendig > Andre innvendige forhold • Det er avvik: Skadedyr rundt vindu i stue (maur/stokkmaur?) der hauger med borestøv legger seg i vindu og på gulv. Her må det gjøres tiltak/kontroll av personer som er eksperter på dette. KJELLER > VASKEKJELLER/WC/DUSJKABINETT Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Viser til fukt/saltutslag på grunnmur innvendig og at våtrommet må total oppgraderes. TEKNISKE INSTALLASJONER > Vannledninger • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vann kommer fra borehull og inn gjennom grunnmur i kjeller. Vannet var avstengt når synfaringen var og ikke ble ikke skrudd på. TEKNISKE INSTALLASJONER > Avløpsrør • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Bør skifte ut avløpsrør i forbindelse med arbeid på betonggulvet i kjeller bør en skifte også i grunnen. TEKNISKE INSTALLASJONER > Varmtvannstank • Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år Eldre bereder og ved oppgradering bør en skifte. TOMTEFORHOLD > Septiktank • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Utfra alder må en påregne å gjør noen med utvendig avløpsledning og septiktank. TGIU - Konstruksjonar som ikkje er undersøkte: Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte. Helse, miljø og sikkerhet • Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. • Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. • Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. • Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. • Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. • Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. • Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. • Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det bør monteres rømningsstige fra loftet. Fjellet øst for boligen har vært utsatt for ras fare og viser til NVE/kommunale kart. Å oppgradere boligen slik den står vil ikke bety noe for området har rasfare, men med påbygg e.l. er saken en helt annen.
Eiendomstype
Enebolig
Vei, vann og avløp
Eigedomen har tilgang på vatn frå privat vasskilde (grunnbora brønn). Vasskvalitet og eventuell vasspumpe er ikkje kontrollert og det kan vere avgrensa kapasitet. Eigedomen er tilknytt eigen septiktank.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.
Budgivning
Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på finn.no eller via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar. Bod må ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar. Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag. Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.
Overtakelse
Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.
Andre relevante opplysninger
Eigedomen vert seld slik den står. Det blir ikkje rydda ut eller vaska ned før overlevering. Meklar har vært i kontakt med Kinn kommune om eigedomen 4/4 og 4/20 og om desse eigedomane er under 100 dekar og difor kan seljast etter fritake for konsesjonsplikt (eigenfråsegn) jf. § 4 fjerde ledd. Ved gjennomgang av arkivet og tidlegare jordskifte, kjem det fram at eigedomen berre eig tunteigen som ligg i dag i matrikkelen. Arealet til 4/4 er om lag 20 dekar, og alle rettane og felleseige som har høyrd til eigedomen tidlegare er frådelt og høyrer til mellom anna 4/53. Kommune kan på noverande tidspunkt og den informasjonen vi har bekrefte at eigedomen er under 100 dekar og er difor mogleg å omsetje fritt jf. konsesjonslova. Det er difor feil i matrikkelen og dette bør ein krevje retting av matrikkelen av på sikt. Felleseiget som ligg registrert i matrikkelen på 4/4 er feil, jf. jordskiftet der 4/4 vart delt frå 2005.
Boligselgerforsikring
Det er ikkje teikna bustadseljarforsikring på denne bustaden. Seljar har ikkje budd på eigedomen og er derfor ikkje kjend med feil eller manglar utover det som kjem fram av salgsdokumenta. Då seljar sin kunnskap om eigedomen på denne måten er avgrensa, vert kjøpar oppmoda til å gjere nødvendige undersøkingar. Eigenerklæringsskjema er ikkje utfylt då seljar ikkje har budd på eigedomen.
Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.
Avgiftsbeskrivelse
Inkl eigedomskatt kr 2 322,- og renovasjon Nomil kr 5181,- Informasjon henta fra Nomil.no Barekstad/Hovden og Fanøy Dei fastbuande har fått utdelt ein 140 l dunk, som skal brukast til restavfall og matavfall. Avfallet leggast i bereposar i dunken. Denne vert tømt med komprimatorbil annankvar veke, etter oppsett tømmekalender. Papir og papp samlast i utdelt sekk. Denne vert henta kvar 4.veke med komprimatorbil. Plastemballasje skal samlast i utdelt sekk merka med Nomil – plastemballasje. Denne vert henta saman med papirsekken. Glas- og metallemballasje leverer ein sjølv i konteiner på kaia.
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.
Adgang til utleie
Det er ikkje kjent at det ligg føre offentlegrettslege reglar som hindar utleige av heile eigedomen.
Sentrale lover
Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar. På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er". Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod. Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar. Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp. Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8. Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.
Personopplysningsloven
Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 7 503
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.