Korterudvegen 11

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 197 m²
BRA-i: 177 m²
BRA-e: 20 m²
TBA: 14 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger garasje med én biloppstillingsplass. I tillegg er det parkering på gruset gårdsplass på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 1 057 m² på festet tomt.

Festet tomt som er flat og opparbeidet med plen og beplantning. Gruset gårdsplass. Grensene for eiendommen har varierende nøyaktighet. Ett segment er klassifisert som 'lite nøyaktig', mens de øvrige er 'mindre nøyaktige'. Oppmålingsforretning hos kommunen kan være aktuelt for å få nøyaktig stedfestede grenser.

Byggeår

1965

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, tre soverom og bad. Kjeller: Fem boder, vaskekjeller, kjellerstue og toalettrom. Fra stuen i 1. etasje er det adkomst til en terrasse på 14 m². Eiendommen disponerer også en garasje på 20 m². Garasjen er medtatt som BRA- e i areal oppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.  Det er utstedt midlertidig brukstillatelse for 18 eneboliger datert 20.06.1967. I følge tillatelsen gjenstår følgende arbeider: Gjenstående arbeider må utføres snarest og ferdigbesiktigelse avholdt innen [frist er ikke utfylt]. At slike tillatelser/attester eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998. Dette innebærer at byggverkene lovlig kan brukes og omsettes uten at det foreligger ferdigattest. Det betyr imidlertid ikke at ulovlige bygde tiltak blir lovlige. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger datert 30.06.1964. Det er avvik mellom de godkjente tegningene og dagens planløsning og bruk av arealene. Kjeller: Kjelleren er på godkjente tegninger vist som uinnredet råkjeller og ikke-utgravd areal. I dag er deler av kjelleren innredet og benyttet som blant annet kjellerstue, toalettrom og vaskekjeller. Innredning av kjeller til varig opphold er normalt et søknadspliktig tiltak. Det foreligger ikke dokumentasjon på at slik bruksendring er omsøkt eller godkjent av kommunen. 1. etasje: Et areal bak kjøkkenet er på godkjente tegninger vist som skap og oppbevaring (kott/tilleggsdel), mens arealet i dag er innredet og benyttet som soverom. På de opprinnelige godkjente tegningene er boligen inntegnet med tre soverom. I dagens løsning er ett av soverommene innlemmet i stuen, og planløsningen avviker dermed fra de opprinnelige godkjente tegningene. Bruksendring av rom fra tilleggsdel til hoveddel, eksempelvis til stue eller soverom, er normalt søknadspliktig. Det foreligger ikke dokumentasjon på at bruksendringene er omsøkt eller godkjent av kommunen. Garasje og bod: Den etablerte garasjen med bod/mellomgang som knytter garasjen til boligen, med oppgitt byggeår 1965, er ikke vist på de godkjente tegningene. Det foreligger ikke dokumentasjon på at disse strukturene er byggemeldt. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1965 over to plan, med 1. etasje og en innredet kjeller. Boligen har en tradisjonell planløsning med tre rom på hovedplanet, stue med vedovn og utgang til terrasse mot sør, og en kjeller som i ettertid er tatt i bruk til opphold og lagring. En luft-luft varmepumpe ble installert i stuen i 2024. Standarden er gjennomgående fra byggeåret med løpende vedlikehold, og kjelleren har et betydelig oppgraderingsbehov knyttet til fukt og drenering. Entré: Inngangspartiet har treverk ytterdør med glassfelt i toppen. Gangen er praktisk innredet med garderobeskap langs den ene veggen, med hengestang og hylleplass. Herfra fordeler boligen seg til stue, bad, gang og videre til soverommene. Stue: Stuen har utgang til terrassen mot sør gjennom balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass. En vedovn plassert mot en murt pipe i teglstein gir god varmekapasitet på kalde dager, og luft-luft varmepumpen fra 2024 sørger for effektiv oppvarming og kjøling. Rommet har plass til sofagruppe og gir god forbindelse mot spisestuen. Et dekorativt blyglassvindu i veggen mot stuen tilfredsstiller det karakteristiske preget fra byggeåret. Spisestue: Spisestuen ligger i forlengelsen av stuen og kjøkkenet, med god plass til rundt bord og stoler. Vinduer mot sør slipper inn dagslys, og rommet fungerer naturlig som overgang mellom stue og kjøkken. Kjøkken: Kjøkkenet har kjøkkeninnredning med laminerte skrog, profilerte fronter og laminert benkeplate med kjøkkenkum. Flislagt vegg over benkeplaten og montert belysning over arbeidsflaten. Innredningen har integrert stekeovn og platetopp, samt plass til frittstående oppvaskmaskin og kjøleskap. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er montert. Innredningen bærer preg av sin alder og er moden for oppgradering. Bad 1. etasje: Badet ble oppgradert i 2000 med fliser på gulv og vegger, og panel i himlingen. Rommet er utstyrt med servant med underskap, speil med tilhørende belysning, dusjkabinett og gulvmontert wc. Det er elektrisk gulvvarme og mekanisk avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: Etasjen har i dag tre soverom. To av rommene har teppegulv, panel på vegger og god plass til seng og nattbord, hvorav det ene har et stort innebygd garderobeskap. Det tredje soverommet, beliggende bak kjøkkenet, er noe mindre og har parkett. Vinduet i dette rommet tilfredsstiller ikke krav til rømning. Det fremgår av opprinnelige godkjente tegninger at arealet bak kjøkkenet er godkjent som skap og oppbevaring (kott/tilleggsdel), og ikke som soverom. Det er dermed avvik mellom godkjent bruk og dagens bruk. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er normalt søknadspliktig, og det foreligger ikke dokumentasjon på at bruksendringen er omsøkt eller godkjent av kommunen. På opprinnelige tegninger er boligen for øvrig vist med tre soverom, hvorav ett i dag er innlemmet i stuen. Terrasse: Terrassen mot sør nås via balkongdøren fra stuen og har plass til loungemøbler og spisebord. Konstruksjonen og overflaten er i treverk med hvitmalt rekkverk i plast. Terrassen er godt skjermet og fungerer som en naturlig forlengelse av stuen i sommerhalvåret. Kjeller: Kjelleren er innredet i ettertid og inneholder en kjellerstue med vedovn tilkoblet pipe i teglstein, vaskekjeller og toalettrom, samt flere boder. Kjellerstuen nås via trapp fra stuen, og en separat trapp fra et av soverommene leder ned til bodene. Kjelleren er ikke godkjent for varig opphold og oppfyller ikke krav til rømning og dagslys. Det er påvist fuktskjolder og forhøyede fuktverdier i konstruksjonene, og kjelleren har et betydelig oppgraderingsbehov. Vaskekjeller: Vaskekjelleren har betonggulv, panel og panelplater på vegger og panel i himlingen. Det er opplegg for vaskemaskin og naturlig ventilasjon via veggventil. Toalettrom i kjeller: Toalettrommet er utstyrt med servant, speil og gulvmontert toalett. Gulvbelegg og panel på vegger og i himlingen. Rommet mangler ventilasjon. Overflater: Gulv: Parkett i stue, spisestue og deler av 1. etasje. Teppegulv i to av soverommene. Fliser på bad. Betonggulv i vaskekjeller. Gulvbelegg i toalettrom i kjeller. Vegger: Malt strie og panel i hoveddelen av boligen. Fliser på bad. Panel og panelplater i vaskekjeller og toalettrom i kjeller. Himling: Malte glatte flater i 1. etasje. Panel på bad, vaskekjeller og toalettrom i kjeller. Takhøyde i 1. etasje er varierende med skråhimling, målt til 238 cm. Takhøyde i kjeller er varierende, målt til 196 cm og 175 cm i bodrom. Lagring: I kjelleren er det fem boder, hvorav deler har lav takhøyde. Mellom bolighus og garasje er det en mellomgang/bod på 5 m². Garasjen har en biloppstillingsplass på 15 m² med takhøyde på 200 cm, og er oppført i 1965 med vippeport i treverk. Garasjen og mellomgangen er ikke vist på de godkjente tegningene. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1965. Yttervegger i trekonstruksjoner med stående utvendig trekledning. Etasjeskiller i trekonstruksjoner. Støpt gulv på grunn i kjeller. Det er betonggrunnmur som er innkledd innvendig, noe som gir begrenset inspeksjonsmulighet. Det er innvendige utforede vegger på grunnmur. Byggegrunn er nedgravd og ikke kjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tak: Taket er tekket med asfaltpapp og har en flatt takkonstruksjon i tre. Taket er en lukket konstruksjon uten adkomst til loft. Vindskier i treverk, med utvendige beslag, takrenner og nedløp av metall. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein. Vedovn i kjellerstue og i stue i 1.etasje. Vinduer: Trevinduer med 1+1 lags glass og trevinduer med 2-lags isolerglass. Vinduene har varierende alder, men er hovedsakelig fra byggeår. Dører: Ytterdør i treverk med 2-lags glass. Balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass. Innvendig er det glatte dører med profilert listverk, og glassfelt i enkelte dører. Trapper/adkomst: Trapper av treverk mellom etasjene. Det er to trapper fra 1. etasje til kjelleren; en fra stue ned til kjellerstue, og en fra soverom til boder i kjeller. Utvendig er det trapp i treverk til terrasse og trapp i betong ved inngangspartiet. Balkong/terrasse: Terrasse mot sør med adkomst fra stue. Konstruksjoner og overflater i treverk. Rekkverk i plast med rekkverkhøyde på ca. 92 cm. Terrassen har et areal på 14 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannrør i kobber/metall, i hovedsak fra byggeåret. Innvendige avløpsrør i soil/støpejern. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2017 er plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen består av naturlig ventilasjon med tilluft gjennom ventiler i yttervegg og vinduer. På bad er det mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. På kjøkken er det kjøkkenventilator med avtrekk ut. I vaskekjeller er det naturlig ventilasjon via veggventil. På toalettrom er det ingen ventilasjon. Tekniske detaljer: Oppvarming med strøm og vedfyring, i hovedsak ved hjelp av panelovner, varme i gulv på bad, luft-til-luft varmepumpe og ildsted. Luft-til-luft varmepumpe fra 2024 er plassert i stue. Branntekniske forhold består av røykvarsler og brannslukkingsapparat. Garasje: Garasje oppført i 1965 med én biloppstillingsplass på ca. 15 m² og en mellomgang/bod på ca. 5 m². Bygget har støpt gulv på grunn, ringmur av betong, yttervegger i trekonstruksjon med stående trekledning og flatt tak i trekonstruksjoner. Taket er tekket med asfaltshingel. Garasjen har ytterdør i treverk, vindu med 1-lags glass og vippeport i treverk. Elektrisk anlegg: Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Anlegget er opplyst installert i 1965. Anlegget har grunninstallasjon fra byggeåret. Det er gjort mindre utbedringer/vedlikehold på anlegget, men anlegget er ikke blitt totalrehabilitert. Det er fremvist 2 stk. samsvarserklæring liggende i sikringsskapet gjeldende ombygging til automatsikringer. El-anlegg med automatsikringer. Sikringsskapet er plassert i skap på soverom bak kjøkken. I hovedsak åpent ledningsnett. Inntak med skrusikringer plassert i kjeller. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng | Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil/skader. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det bemerkes at de utforede yttervegger og oppforede gulv under utvendig terrengnivå er en risikokonstruksjon fordi det er fare skjulte feil og skader. Det kan være fukt/råteskader som ikke er synlig for bygningssakkyndig og det må foretas inngrep i konstruksjon for å avdekke avvik. Det er utført fuktmåling som indikerer forhøyede fuktverdier i innebygde konstruksjoner. Da drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene. Kjeller er innredet etter byggeåret, og dette endrer forutsetningene for konstruksjonene. Det er risiko for fuktskader i innebygget konstruksjon. Det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. Sprekker i betonggulv på grunn er registrert. Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk via kjellergulv og grunnmur. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og utbedre forholdet, samt reparere eller fornye skadede overflater. Da deler av konstruksjon er kledd inn oppfordres det til ytterligere undersøkelser for å kunne avdekke eventuelle fuktskader. De innvendig utforede veggene og/ evt. oppforede gulv mot terreng innebærer økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, ettersom konstruksjonene ligger mot fuktutsatte flater og ikke kan inspiseres uten inngrep. Eventuell fukt kan hope seg opp bak kledninger og i isolasjon uten synlige tegn i rommet, noe som gjør skadeutvikling vanskelig å oppdage før den er omfattende. Dette gir en usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og fremtidig vedlikeholdsbehov. Det anbefales jevnlig observasjon av overflater for tegn til fukt, lukt eller misfarging, samt å sikre god ventilasjon og tilfredsstillende dreneringsforhold rundt bygningen. Dersom konstruksjonen skal bygges om, etterisoleres eller tas i bruk som oppholdsrom, bør det gjennomføres en nærmere faglig vurdering og eventuelt åpning av konstruksjonen for å avdekke skjulte forhold. Videre tiltak vurderes ved indikasjoner på fukt eller skade. Konstruksjonen må åpnes eller det må foretas hulltaking på flere steder for å avklare årsak og omfang av fukt og eventuelle skader på konstruksjonen. Forhøyede fuktverdier har ofte sammenheng med dårlig/eldre drenering og/ eller kapilæroppsug av fukt. Da drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene. Kjeller er innredet etter byggeåret, og dette endrer forutsetningene for konstruksjonene. Det er risiko for fuktskader i innebygget konstruksjon. Det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. Ventiler som er lukket/tettet på befaringstidspunkt må åpnes for å sikre luftgjennomstrømming. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og råteskader over tid. Dette kan påvirke inneklimaet negativt og medføre helseplager for brukere samt redusert levetid for bygningsmaterialer. Sprekker i betonggulv er påregnelig i eldre betongplater på grunn, og kan skyldes manglende/svekket armering og manglende drenerende byggegrop. Fuktopptrekk kan føre til nedbrytning av betong og murverk, korrosjon av armering, mugg- og råteskader samt dårlig inneklima. Fukt i støpt plate på grunn må påregnes i eldre boliger da dette ofte er konstruksjoner som ikke har kappilærbrytende lag og fuktsikring under betongplate. Vurder også ventilasjonsforbedring og eventuelt installasjon av avfukter. Om registrerte merknader skyldes defekt drenering, kapilærsug gjennom fundament/gulv eller innvendig kondens er ved visuell besiktigelse ikke mulig å vurdere med sikkerhet. - Fuktsikring og drenering | Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk på innsiden av grunnmur. Dette er indikasjoner på defekt/svekket fuktsikring. Grunnmursplast mangler avslutningslist over terreng. Det anbefales redrenering og forbedring av fuktsikringen på grunnmuren. Det gjøres oppmerksom på risiko for skjulte skader i konstruksjonen. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende/svikter. Avslutningslist over terreng må monteres for å redusere risikoen for at vann renner ned på innside av grunnmursplast. Vann som kommer bak grunnmursplasten kan føre til oppfukting av grunnmur, fuktskader og vanninnsig i rom under terreng/kjeller. Dette kan medføre store kostnader til utskiftinger hvis det er oppstått fukt eller råteskader. - Vanntett sjikt, membran og sluk (Bad 1. Etasje) | Det er påvist manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk. Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning. (I fohold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Gjennomføringer i tettesjikt var ikke tilgjengelig bak dusjkabinett på befaringsdagen og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon eller bygningsmessige inngrep. Manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk gir høy risiko for lekkasje i et kritisk punkt. Dette kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen og utvikling av skjulte fuktskader, mugg og råte. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Våtrommets tettesjikt ved gjennomføringer er ikke synlig. Hvis det er svakeheter/ lekkasjer ved gjennomføringer kan dette forårsake lekkasjer. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom - Avtrekk/ventilasjon (Vaskekjeller) | Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. - Avtrekk/ventilasjon (Toalettrom) | Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk i og funksjon for tilluft til rommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Taktekking er delvis mosegrodd. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Frostsprengt takrennenedløp. Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen. Råteskadet treverk i vindski er registrert. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Konstruksjonen rundt nedløpet kan få følgeskader dersom det oppstår lekkasjer i forbindelse med frostsprengt nedløpsrør. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra bygningen. Råteskadet treverk må skiftes ut. Råteskadet treverk fører til at vindskiene mister sin styrke og stabilitet. Dette kan gjøre taket og omgivelsene mer utsatt for skader, spesielt under kraftig vind eller snøfall. - Takkonstruksjon og loft | Takkonstruksjonen er lukket og inspeksjonsmuligheten er derfor begrenset. Flat takkonstruksjon er innkledd på begge sider og derfor ikke tilgjengelig for inspeksjon. Denne type tak er en risikokonstruksjon, det vil si en konstruksjon som erfaringsmessig har høy skadefrekvens. Oppbygning av konstruksjonene er ikke kjent. Grunnen til at dette vurderes som risikokonstruksjoner er faren for fukt i konstruksjonene. Fuktproblematikk kan forårsakes av for eksempel feil oppbygning av konstruksjoner, kondensering m.m. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Bygninger oppført før ca. 2000 tåler dårligere tung snø (snølaster), og nedbøyninger kan forekomme vinterstid. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. Da deler av konstruksjon er skjult anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon, og om det er skader. Det må da gjøres bygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. - Yttervegger og veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Sprekker nederst på kledning er registrert. Beplantning inntil yttervegg. Kledning er ført helt ned mot beslag/vannbrett, dette vil føre til fuktopptrekk i endeved. Råteskader på deler av kledning. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre to fuktskader. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Åpninger i veggkonstruksjon kan føre til at skadedyr etablerer seg, noe som kan skade bygningsmaterialer og medføre reparasjonskostnader. Man må tette glipper/åpninger over 6 mm for å hindre inntrengning. Ved utbedring må lufting av konstruksjonen ivaretas. Sprekker nederst på kledning kan medføre at fukt trenger inn i treverket. Overflatebehandling av endeved/kledning, evt utskiftinger bør påregnes. Bygningsdelen krever jevnlig vedlikehold. Uten tilfredsstillende avstand til vannbrett/beslag vil vann trekkes opp av kledningen og veggen bak. Dette kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake fuktskader. Beplantning anbefales fjernet for å redusere vedlikeholdsbehovet. Beplantning som vokser inntil yttervegg kan forkorte veggens funksjonstid. Kledning som er råteskadet må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kostnader for utbedringer må påregnes. Tilstand på utvendig kledning øker risikoen for skjulte råteskader i veggkonstruksjon. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Vinduene har en usikker fremtidig funksjon. Vinduer har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Værslitte vinduer. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes. Værslitte vinduer vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere vinduer. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Det er viktig å følge med på vinduer som ligger helt ned mot terrenget, risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Dette kan forårsake fuktskader i nærliggende konstruksjoner. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Dører er værslitte utvendig og det er sprekker i overflate. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. Værslitte dører vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere dører. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Utvendige trapper | Konstruksjonen er ikke bygget på frostsikker grunn, bevegelser og skjevheter vil derfor kunne forekomme. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på den ene siden av utvendig trapp. Manglende fundamentering på frostsikker grunn kan medføre setninger, bevegelser og skjevheter i konstruksjonen. Ved behov bør konstruksjonen sikres eller bygges om med fundamentering til frostfri dybde, alternativt med andre godkjente metoder som hindrer bevegelser. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Mindre riss og sprekker i betonggulv, er ikke unormalt byggeåret tatt i betraktning. Støpte plater vil alltid ha enkelte skjevheter. Eldre betonggulv var normalt ikke armert, og er ikke dimensjonert slik som dagens gulv. Det er registrert betydelig nivåforskjell mellom rom. (mellom kjøkken og soverom mot øst.). Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Eldre betonggulv på grunn var normalt ikke armert, og er ikke dimensjonert slik som dagens gulv. Det anbefales å overvåke sprekkene da sprekkene kan indikere setningsskader eller fuktproblemer. Det er registrert betydelige nivåforskjeller mellom rom i samme etasje, noe som kan medføre snublefare og redusert brukskomfort. Kjøper bør vurdere behovet for utbedring, spesielt med tanke på sikkerhet og fremtidig bruk. For å lukke avviket må nivåforskjellene rettes opp, men dette vil sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en eldre bolig. Ved eventuell fremtidig renovering bør utbedring av skjevheter vurderes for å redusere risiko for ulykker og forbedre bokvalitet. - Pipe, skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. Fukt fra sotluke skyldes manglende beslag på pipe. Heldekkende beslag anbefales montert/rehabilitering av pipe over tak. Videre bruk uten nærmere avklaring kan medføre økt risiko for fukt- og sotrelaterte skader på pipe og tilstøtende bygningsdeler. Avvik på rapport fra feiervesen må utbedres. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. - Innvendige dører | Halvparten av forventet brukstid på innerdører er oppnådd. Enkelte dører trenger justeringer. Enkelte dører bærer preg av bruksslitasje. Justering av enkelte dører må påregnes når innerdører "går tregt mot karm". Dette er et typisk avvik som ofte oppstår på grunn av skjevheter, slitasje eller feil montering. Konsekvens er merker eller skader på karm og dørblad, samt at døren kan være vanskelig å lukke. Dørene må justeres eller skiftes. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. - Innvendige overflater | Knirk er registrert på enkelte gulv. Det er påvist ripe i gulvoverflater. Bruksmerker, riper, hull etter bildeinnfesting, tv og møbler er påregnelig på alle overflater. Forventet funksjonstid er oppnådd for flere overflater, påregnelig med moderniseringer. Overflate har skader. Knirk kan indikere underliggende problemer. Knirk i gulvet kan tyde på feil montering av overflater/underlag/skjevheter i underliggende konstruksjon. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. Avviket er å anse som et kosmetisk avvik. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. Overflater må utbedres eller skiftes. - Innvendige vannledninger | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at forventet funksjonstid for skjulte røranlegg er oppnådd. Det er registrert/symptomer på lekkasje på kran til vaskemaskin. Når vannrør har oppnådd forventet funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering må påregnes. Lekkasjer må utbedres av rørlegger. Lekkasje fra vannrør kan føre til fuktskader i konstruksjoner. - Innvendige avløpsrør | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Eldre jernrør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/ risiko for lekkasjer. Utvendige vann og avløpsrør som begynner å bli gamle vil ha en naturlig slitasjegrad. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må avløpsrør skiftes. Når avløpsrør har oppnådd forventet funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Den usikre fremtidige funksjonen varierer med bruksintensitet, materialkvalitet og utførelse. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Risikoen øker med alder. Utskiftinger av avløpsrør er påregnelig. - Ventilasjon | Det er ikke veggventil på soverom. Det er ikke tilstrekkelig ventilering av kjeller/ underetasje. Utilstrekkelig ventilasjon kan giv redusert luftkvalitet, opphopning av fukt, lukt- samt dårligere komfort i oppholdsrom og soverom. Manglende tilluft, spesielt på soverom, kan påvirke søvnkvalitet og inneklima negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, eksempelvis ved å montere veggventil på soverom eller forbedre eksisterende ventilasjonsløsning. Det anbefales å etablere flere lufteventiler i kjeller. Uten tilstrekkelig ventilasjon kan fukt fra grunnen, lekkasjer eller inneluft samle seg og skape et fuktig miljø. Dårlig lufting gir ideelle forhold for muggsopp, som kan spre seg til resten av bygget. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på anlegget. - Varmtvannsbereder | Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Kontroller forholdet/ avviket med elektriker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. - Grunnmur og fundamenter | Malingsflass, salutslag og avskalling av murpuss på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Malingsflass, salutslag og avskalling av murpuss som følge av mulig fuktvandring kan indikere at veggen utsettes for fuktbelastning over tid. Dersom fukt trenger inn i konstruksjonen, kan dette føre til nedbrytning av materialer, muggvekst og redusert innemiljø. Skadeutvikling kan foregå skjult bak overflater og være vanskelig å oppdage før omfanget øker. Uten nærmere undersøkelser foreligger det usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og risiko for videre skade. Det anbefales å gjennomføre en nærmere vurdering av veggens fuktforhold for å avklare årsak til malingsflasset. Videre tiltak avhenger av resultatet av undersøkelsen, men kan omfatte utbedring av fuktkilder, forbedring av drenering/ventilasjon eller lokal reparasjon av overflater. Overvåkning av området for endringer i misfarging, lukt eller ytterligere flassing anbefales inntil forholdet er avklart. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. Overvåk tilstanden jevnlig. Tidspunktet for reparasjon og eventuelt når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det oppfordres til å gjennomføre ytterligere undersøkelser. Svekkelse av grunnmuren under bygningen. Dette kan inkludere skjevheter, sprekker i vegger og gulv. Setningsskader kan også føre til problemer med dører og vinduer. Sprekker i muren kan resultere i vanninntrengning og fuktighetsskader. Det er viktig å utbedre setningsskader i grunnmuren for å unngå ytterligere skader. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra boligen rundt hele huset. Terrenget rundt boligen bør ha et fallforhold på minimum 1:50 3 meter fra grunnmur/huset. Stedvis fall på terreng mot bygning. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 så må fallforhold på terreng endres. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Utvendige vann- og avløpsrør begynner å bli gamle og har nesten oppnådd forventet brukstid. Rørene kan være utsatt for gjengroing, korrosjon, setninger og redusert gjennomstrømming. Det er derfor påregnelig med skader på eldre vann- og avløpsanlegg. Når rørene må skiftes er vanskelig å angi eksakt. Eldre jernrør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/risiko for lekkasjer. Utvendige vann og avløpsrør som begynner å bli gamle vil ha en helt naturlig slitasjegrad. For eksempel nevnes at trerøtter kan vokse seg inn i rørene, partikkler bygger seg opp i rør og reduserer/stenger gjennomstrømmingen, terrengdeformasjoner som forårsaker utettheter og fortettinger. Alt dette er naturlige slitasjeskader som etter en del år gjør det påregnelig med skader. Eldre vann- og avløpsrør har økt risiko for lekkasjer, rotinntrengning, setningsskader og redusert kapasitet. Aldersrelatert slitasje kan føre til driftsproblemer, tilbakeslag eller forurensning av grunn og omkringliggende masser. Manglende dokumentasjon om tilstand og levetid gir usikkerhet rundt funksjon og fremtidige kostnader. Det anbefales å gjennomføre en tilstandsvurdering av rørene, typisk ved kamerainspeksjon (rørinspeksjon). Basert på funn bør nødvendige utbedringer eller utskifting planlegges. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. - Overflater og innredning (Kjøkken) | Innredning bærer preg av slitasje. Eldre innredning. Halvparten av forventet brukstid er oppnådd for kjøkkeninnredning. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. - Avtrekk (Kjøkken) | Halvparten av forventet brukstid eller mer er oppnådd på ventilator/ vifte. Ventilator bør skiftes samtidig med kjøkkeninnredning. Sannsynlighet for feil/funksjonssvikt øker med alder. Effektivitet svekkes også med alder. Det anbefales å følge med på funksjon og lydnivå, samt gjennomføre regelmessig rengjøring og vedlikehold for å forlenge gjenværende brukstid. Eier bør påregne utskifting av ventilatoren/viften innen rimelig tid, og vurdere fornyelse dersom kapasitet eller driftssikkerhet svekkes ytterligere. - Dokumentasjon for våtrom (Bad) | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. - Overflater, vegger og himling (Bad) | Våtrommet er mindre enn 4 m², det er da krav til at alle deler av rommet er å betrakte som våtsone. - Overflater gulv (Bad) | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Det er ikke kontrollert om det er oppkant på membran ved terskel, da membran ikke er synlig bak feielist. Membran skal ha 15mm oppbrett over ferdig gulv ved terskel for å begrense eventuelt lekkasjevann. - Sanitærutstyr og innredning (Bad) | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på sanitærutstyr og innredning. Det er ikke behov for strakstiltak for utskifting av sanitærutstyr og innredning. Om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk er det påregnelig med utskifting. - Overflater og konstruksjon (Vaskekjeller) | Rommet er ikke bygget fuktsikkert. Det kan ikke utelukkes at det må foretas utbedringer av konstruksjonen, avhengig av bruksintensitet. Utskifting av overflater og innredning må påregnes om man har andre brukskrav eller ønsker fuktsikkert rom. Mekanisk avtrekk ut sammen med løsning for tilluft bør etableres. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må rommet rehabiliteres. - Overflater og konstruksjon (Toalettrom) | Sprekk i toalett. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for overflater, innredning og sanitærutstyr er oppnådd. Sprekk i toalettet bør utbedres eller toalettet bør byttes ut for å unngå lekkasje og redusere risiko for skade på tilstøtende konstruksjoner. Det bør påregnes utskifting eller oppgradering av overflater, innredning og sanitærutstyr, da disse har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for slitasje, funksjonssvikt og fremtidige skader. Helse, miljø og sikkerhet - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. - Elektrisk anlegg | Ukjent om det finnes samsvarserklæringer for alle arbeider. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Jeg er ikke el. fagmann og jeg har ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Kontroll utført av sertifisert EL-kontrollør/takstmann anbefales. - Branntekniske forhold | Det er mangler ved boligens rømningsvei fra soom mot øst (bak kjøkken). Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Defekt/ mangler røykvarsler i kjeller. Mangler ved boligens rømningsvei begrensede rømningsmuligheter og kan få alvorlige konsekvenser ved brann eller annen nødsituasjon. Dette øker risiko for liv og helse. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Det må monteres røykvarsler i kjelleren for å oppfylle krav til brannsikkerhet. Manglende røykvarsler øker risikoen for sen varsling ved brann, noe som kan føre til personskade og større materielle skader. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Oppvarmingen skjer i hovedsak ved hjelp av panelovner, supplert med en luft-luft-varmepumpe fra 2024 installert i stuen. Det er elektriske varmekabler i baderomsgulvet. Boligen har pipe i teglstein med vedovn plassert i både stuen i første etasje og i kjellerstuen. Det er registrert avvik av brannforebyggende tjenester datert 27.02.2024 i kjelleren der røykrørsinnføringen for en vedovn (Jøtul 602) er i samme høyde som sotluken. Videre er teglskorsteinen tildekket på en side i kjelleren, og utkragingen i etasjeskillet er også tildekket. Siste feiing er utført 08.05.2025. Kjøper overtar oppfølging rundt forholdet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 296,- - Avløp: kr 5 026,56 - Renovasjon: kr 5 312,48 - Feiing/tilsyn: kr 740,- - Eiendomsskatt: kr 6 501,- Totalt: kr 21 876,04 Årsprognose for 2026 er kr 20 192,07. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 03.12.2025 viste forbruk på 44 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Installert luft-til-luft varmepumpe utført av firma. 2017: - Montert ny varmtvannsbereder på ca. 200 liter i kjelleren. 2000: - Badet i 1. etasje ble oppgradert med blant annet fornyet membran, tettesjikt og sluk utført av Gjøvikfirma. Ukjent årstall: - Ombygging av 1. etasje der vaskerommet ble innlemmet i kjøkkenet. - Oppgradering av det elektriske anlegget med blant annet ombygging til automatsikringer. - Innredning av oppholdsrom i kjelleren med kjellerstue og soverom. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Ny pussing av utvendig grunnmur mot sør utført av Polsk firma. 2019: - Utbedring av rørbrudd og montering av nye rør under kjellergulv utført av Betongservice. 2014: - Fjerning av gammel septiktank og tilkobling til felles avløpsanlegg utført av Skundberg anlegg.

Innløsningsvilkår festeavgift

Ved krav om innløsning er innløsningssummen 25 ganger den økte årlige festeavgiften.

Regulering av festeavgift

Festeavgiften ble sist regulert 01.01.2013 med konsumprisindeksen (KPI). Neste regulering er 01.01.2027, da leieperioden utløper. Det vil da bli et engangsløft fastsatt av Gjøvik tingrett i mars 2018, hvor ny avgift blir kr 3,50 per m², justert med KPI fra mars 2018 til 10.12.2026.

Festetid

Festetiden er 50 år fra 01.01.1977. Kontrakten utløper 01.01.2027, og partene har rett til å kreve forlengelse med ytterligere 50 år. Kopi av festekontrakten følger vedlagt og interessenter oppfordres til å sette seg nøye inn i denne.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et radonutsatt område med høy aktsomhet. Bygget hadde ikke krav til radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 375,04
• Eiendomsskatt: kr 6 501
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.