Bekkmoen 18

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Felleskostnader

kr 900 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Felleskostnadene inkluderer forsikring og snøbrøyting. I sameier må det påregnes fremtidige kostnader til reparasjoner og vedlikehold av større art, for eksempel maling av fasade, utskifting av vinduer, rør el. eller andre vedlikeholdsarbeider på bygningen. Dette vil fordeles på eierseksjonene. Det foreligger ingen konkrete planer for dette på salgstidspunktet.

Areal

BRA: 191 m²
BRA-i: 146 m²
BRA-e: 45 m²
TBA: 16 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Denne seksjonen disponerer en garasje med en biloppstillingsplass. Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til seksjoneringsbegjæringen ikke er registrert som en tilleggsdel til denne boligseksjonen. Kontakt megler for mer informasjon. Øvrig parkering på sameiets tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 278 m² på eiet tomt.

Flat tomt som er beplantet med plen og gruset innkjørsel/parkering. Sameiets tomt er fellesareal, dersom det ikke er gjort nærmere avtaler om bruk av tomten i vedtekter og seksjoneringsdokumenter.

Byggeår

2006

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: Leilighet i 1. etasje: Entré og gangsone, teknisk rom, to soverom, stue/kjøkken og bad. Leilighet i 2. etasje: Trappeområde, gangareal, stue/kjøkken, to soverom og bad De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført to garasjer med tilhørende bod på eiendommen (to frittstående bygg på hver sin side av boligen), hvor denne seksjonen disponerer den ene. Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til seksjoneringsbegjæringen ikke er registrert som en tilleggsdel til denne boligseksjonen. Parkerings- og bodarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en halvpart av en vertikaldelt tomannsbolig fra 2006, der denne seksjonen inneholder to separate boenheter. Eiendommen gir en fleksibel bosituasjon, med en hoveddel i første etasje og en egen leilighet i 2. etasje, i tillegg til en frittliggende garasje med bod. Boenhet i hovedetasje Entré og gang: Fra hovedinngangen kommer du inn i en entré og gang. Her er det vannbåren varme i gulvet. Stue og kjøkken: Stuen og kjøkkenet er i en åpen løsning med vannbåren varme i gulvet. Kjøkkenet har en innredning med malte, profilerte fronter, laminatbenkeplate med nedsenket vask og veggflis over benken. Det er opplegg for oppvaskmaskin og komfyr, samt en kjøkkenventilator med avtrekk ut. I stuedelen er det en vedovn, og herfra er det utgang til en veranda. Veranda: Verandaen på 16 m² er opphengt på boligen og har rekkverk med stående kledning. Soverom: Boenheten har to soverom, begge med vannbåren varme i gulvet. Bad: Badet er utstyrt med innredning med nedfelt servant, toalett og dusjdør med fast bunnlist. Det er opplegg for vaskemaskin og vannbåren gulvvarme. Teknisk rom: I et eget teknisk rom er det vannbåren varme i gulvet. Rommet inneholder fordelerstamme for vannledninger, hovedstoppekran, vannmåler, en varmtvannstank på 198 liter fra 2006, el-kassett for gulvvarme og sikringsskap. Boenhet i 2. etasje Entré og trapp: Loftsleiligheten har egen inngang i første etasje, med en lakkert tretrapp som leder opp til 2. etasje Gang: Opp trappen kommer du til et gangareal som gir tilgang til rommene i leiligheten. Stue og kjøkken: Leiligheten har en åpen stue- og kjøkkenløsning. Kjøkkeninnredningen har glatte, malte fronter, laminatbenkeplate med nedsenket vask og vannfaste plater over benken. Det er opplegg for oppvaskmaskin og komfyr, samt en kjøkkenventilator med avtrekk ut. Soverom: Det er fine 2 soverom. Bad: Badet har elektriske varmekabler i gulvet. Det er utstyrt med innredning med nedfelt servant, toalett, dusjdører og opplegg for vaskemaskin. Her er også en varmtvannstank på 116 liter fra 2005 plassert. Overflater: Gulvoverflater: Parkett og fliser i begge boenheter. Vinylbelegg på begge bad. Det er vannbåren varme i gulvene i hovedetasjen og elektriske varmekabler på badet i loftetasjen. Vegger: Trepanel og malte plater i hovedetasjen. Malte plater i loftetasjen. Fliser på badene. Himling: Himlingsplater i begge boenheter. Lagring: Til eiendommen hører en frittliggende garasjebygning fra 2006. Bygget er inndelt i et avstengt garasjerom med leddport og en separat, avstengt bod med egen inngangsdør. Det er innlagt strøm. Garasjen er oppført uten byggemelding til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.03.2026. Bygning: Halvpart i tomannsbolig fra 2006, seksjonert med 3 seksjoner, hvorav seksjon nr. 2 er fordelt på to boenheter. Bygningen har grunnmur i isolerte elementer og plate på mark. Veggkonstruksjonen er bindingsverk med utvendig liggende bordkledning. Etasjeskiller for boenheten i loftetasjen er av trebjelkelag. For boenheten i hovedetasjen er gulv mot grunn et betongdekke, og det er opplyst om montert radonsperre. Byggegrunnen er ukjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tak: Bygningen har et saltak med en takkonstruksjon av A-takstoler. Det er tilgang til knekott via luke på hver side av byggets raft, og til øvre kaldloftsdel via luke i gavlveggene. Ventilering av takkonstruksjonen er synlig i raftekasser. Taktekkingen er av betongtakstein med doble vindskiebord, og det er vurdert å være forenklet undertak. Det er takrenner, vindskiebeslag og nedløp i aluminium/stål, samt heldekkende pipebeslag uten topphatt. Det er montert takstige opp til pipene. Pipe/Ildsted: Boenhet i hovedetasje: Boligen har toløps elementpipe, vedovn samt sotluke/feieluke. Boenhet i loftetasje: Leiligheten er tilknyttet toløps elementpipe uten at det er tilkoblet noe ildsted. Vinduer: Boenhet i hovedetasje: Boenheten har malte trevinduer med 2-lags glass. Boenhet i loftetasje: Boenheten har malte trevinduer med 2-lags glass fra byggeår, to vinduer som er utskiftet i 2025 og 2021, og et 2-lags takvindu montert i gangen. Dører: Boenhet i hovedetasje: Boenheten har malt hovedytterdør og malt balkongdør i tre. Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Boenhet i loftetasje: Leiligheten har malt hovedytterdør. Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Boligen har en lakkert tretrapp med repo fra entré i 1. etasje opp til boenheten i loftetasjen. Balkong/terrasse: Boenheten i hovedetasjen har en veranda på 16 m² fra stuen. Den er opphengt på boligen og opplagret på søyler og dragere i front, med terrassedekke. Rekkverket har stående kledning og malt håndrekke. VVS-installasjoner: Boenhet i hovedetasje: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og kobber, med en åpen fordelerstamme på teknisk rom. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert på teknisk rom. Avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken har en kapasitet på 198 liter og er fra 2006, plassert i teknisk rom. Boenhet i loftetasje: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør-system). Hovedstoppekran er plassert i rørskapet på badet. Avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken har en kapasitet på 116 liter, er fra 2005 og er plassert på badet. Ventilasjon: Boenhet i hovedetasje: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler i vinduene. Badet har naturlig avtrekk i tak, og kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Boenhet i loftetasje: Leiligheten har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler i vindu. Badet har naturlig avtrekk i tak, og kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut, installert i nyere tid. Tekniske detaljer: Boenhet i hovedetasje: Det er vannbåren varme i gulvene med romtermostat på hvert rom, oppvarmet med en el-kassett på teknisk rom. Det er montert brannmeldere og brannslange. Boenhet i loftetasje: Badet har elektriske varmekabler. Det er montert brannmeldere, brannslukker og en brannstige fra et gavl-vindu. Garasjebygg: Garasjebygg fra 2006 med støpt gulv, bindingsverk med utvendig liggende kledning og saltak med betongtakstein. Bygget er inndelt med et avstengt garasjerom med leddport og inngangsdør, samt en egen avstengt bod med egen inngangsdør. Det er innlagt strøm i bygget. Elektrisk anlegg: For boenhet i hovedetasje: Sikringsskap er plassert på teknisk rom med automatsikringer og AMS Strømmåler. For boenhet i loftetasje: Sikringsskap er plassert i gang med automatsikringer, AMS Strømmåler plassert i utvendig skap. Spørsmål og svar for boenhet i hovedetasje: Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 Montert AMS Strømmåler av NØK 11.02.2016 , samsvarserklæring på målermontering i sikringsskap. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Det selger har kjennskap til i sin eiertid av boligen er at alt arbeid er utført av fagpersonell. Har ikke kjennskap til arbeid som er utført før dette. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja Ja Det er fremvist samsvarserklæring for deler av installasjon. Det foreligger ikke noe på eldre installasjonsarbeider. TG 2 settes pga. manglende samsvarserklæringer. Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei - Det er opplyst i en samsvarerklæring om en utført el-kontroll men det er ikke fremvist dokumentasjon på dette. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei - Ikke avvik under befaring utover missfarging over ringeklokke relle i sikringsskapet, ikke bemerket varmegang i relle under befaring. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen og nådd over halve forventet brukstid, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. Spørsmål og svar for boenhet i loftetasje: Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 - Det er gitt opplysning av selger om at skapet er ombygget med egen strømmåler i deres eie, arbeidet ble utført av MK Elektro. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Det selger har kjennskap til i sin eiertid av boligen er at alt arbeid er utført av fagpersonell. Har ikke kjennskap til arbeid som er utført før dette. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja Nei Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. TG 2 settes pga. manglende samsvarserklæringer. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - Ettersom det ikke foreligger dokumentasjon på alle arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Innvendige overflater, hovedetasje | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Det er på teknisk rom registrert fuktskader på veggplaten bak rørinstallasjoner. Overflater må utbedres eller skiftes. Det bør gjennomføres utskifting av veggplater og undersøkes om det foreligger skader i bakenforliggende konstruksjoner for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller råteskader. Tiltakskostnad er satt for bytte av plater og demontering/remontering av røranlegg. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det risiko for videre utvikling av fuktskader og mulig skade på konstruksjonen. - Innvendige overflater, loftetasje | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. TG3 settes for fuktskader på himlingsplater på bad og i trappeområdet. Årsaken til fuktskadene er ukjent og må kartlegges nærmere. Det er generelt høy slitasje på parkettgulvet i boenheten, spesielt i stue, gangparti og soverom. Det forekommer hull i vegger etter tidligere innfestinger. Lokal utbedring må kunne påregnes på gulv, påregnelig å vurdere sliping eller bytte av parkett på sikt. Det må også kunne påregnes noe flikking/utbedring av vegger når inventar tas ned og flyttes ut. Fuktskader på himlingsplater må undersøkes nærmere for å avdekke årsak, og skadede plater må byttes ut. Kontroll av bakenforliggende konstruksjon er nødvendig for å avdekke eventuelle følgeskader. Konsekvensen av å ikke utbedre fuktskader kan være videre utvikling av skader og redusert inneklima. Lokal utbedring av parkettgulv og vegger bør gjennomføres for å opprettholde funksjon og estetikk. Kostnader for utbedring av himlinger vil variere avhengig av skadeomfang. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Undertak er ikke visuelt vurdert, men vurderes å være av forenklett type iht byggeåret. Alder for materiellet vil ha nådd halve forventet brukstid. Taktekkingen er snødekt under befaring og kontrollen er svært begrenset, alder og materiale er kjent og derfor vurdert ut fra alder. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig på taket. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for dette er vanskelig å fastslå. Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking, takrenner og beslag når taket er snøfritt. Når taktekkingen og undertaket nærmer seg eller har passert halvparten av forventet brukstid, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp, beslag og taktekking er snødekt. Alder og materiale er kjent, og vurderingen er derfor basert på dette. Kontroll bør gjennomføres når forholdene tillater det. Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekningen. Det er bemerket fuktavvik i himlinger i loft leiligheten i nærhet av luftehatter. Dette må undersøkes nærmere. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør foretas nærmere undersøkelser av nedløp og beslag når taket er snøfritt, for å avdekke eventuelle skader eller behov for vedlikehold. Pipehatt bør monteres for å hindre vanninntrenging i pipen, da manglende pipehatt kan medføre skade på pipen og føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Det må sammen med kartlegging av kaldloft utføres en kontroll av luftehatt/beslag for å avdekke eventuelle avvik som kan føre til vanninntrenging. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for fuktskader, lekkasjer og påfølgende skader på bygningskonstruksjonen. - Veggkonstruksjon | Det er observert manglende musebånd/sikring bak ytterkledning ved hjørnekasser. Dette kan medføre økt risiko for at skadedyr får tilgang til konstruksjonen. Det bør monteres musebånd eller annen egnet sikring på hjørnene for å hindre at skadedyr får tilgang bak ytterkledningen og inn i konstruksjonen. Manglende sikring kan føre til lukt, utettheter og redusert isolasjonsevne. Det må påregnes overflatebehandling av fasaden innen noen år for å forhindre avflassing og skader i kledningen. - Takkonstruksjon/Loft | Det har ikke vært mulig å kontrollere øvre del av kaldloftet da det ikke var tilgjengelig stige med tilstrekkelig lengde for å komme opp til luken. Merk: Årsaken til at øvre del av kaldloftet ikke ble kontrollert under befaring, er manglende tilgang til egnet stige. Det er foretatt kontroll av tilgjengelige knekott i gjeldende seksjon oppe på loft. I tillegg er det utført visuell kontroll av innvendige himlingsflater i lofts leiligheten. Insektsnettingen i luftespaltene ved raft er skadet flere steder. På badet i lofts leiligheten er det registrert fuktskader rundt avtrekket, og det er også synlig fuktmerke i taket i trappeoppgangen. Det er opplyst av selger at disse fuktmerkene var til stede også da boligen ble kjøpt, og at det kun er utført tiltak for å stoppe lekkasjen som da var rundt luftehatten. Insektsnettingen i luftespaltene ved raft bør utbedres for å hindre at insekter og smådyr får tilgang til kaldloftet, noe som kan føre til skader på konstruksjonen og redusert levetid. Det må etableres sikker tilkomst til øvre kaldloft, slik at jevnlig kontroll og vedlikehold kan gjennomføres. Manglende tilkomst gir økt risiko for at skader eller lekkasjer ikke oppdages i tide. Kaldloftet må kontrolleres for å kartlegge tilstanden oppe på kaldloftet. Dersom konstruksjonen ikke inspiseres, kan det føre til skjulte fuktskader, råte og svekkelse av konstruksjonen. Vær oppmerksom på at det er gitt TG3 for skader på innvendige takoverflater under eget punkt i rapporten. - Ytterdører, hovedetasje | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det bemerkes noe slitasje rundt hoveddøren og balkongdøren for denne boenheten. Det må foretas lokal utbedring. Det bør utføres vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av dører og karmer for å hindre ytterligere slitasje og redusere risikoen for fuktinntrengning og råteskader. Regelmessig vedlikehold vil forlenge levetiden og sikre funksjonen til dørene. - Balkonger og terrasser | Balkonger/terrasse er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Rekkverket har værslitte overflater. Verandaen var snødekt ved befaring, men alder og materialvalg er kjent og vurderingen er derfor basert på dette. Det bør foretas nærmere undersøkelser av balkong/terrasser når den er snøfri. Overflatebehandling av treverk bør utføres for å utbedre værslitte og oppsprukne overflater. Jevnlig vedlikehold og kontroll av overflater anbefales for å sikre treverkets levetid og forhindre ytterligere forringelse, som kan føre til redusert beskyttelse mot fukt og råte. - Pipe og ildsted, hovedetasje | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipen. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipen. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det må foretas lokal utbedring. For å redusere risikoen for brann og skade på gulvet bør det monteres ildfast plate under sotluke/feieluke, med tilstrekkelig avstand til brennbart materiale i henhold til gjeldende forskrifter. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for antennelse av brennbart materiale ved feiing eller sotuttak. Riss i pipeløpet bør utbedres for å hindre røyk- og branngjennomgang, noe som kan medføre økt risiko for brannspredning til omkringliggende konstruksjoner. - Innvendige dører, hovedetasje | Terskelen til det største soverommet er løs og ligger ustødig. Parkettgulvet er noe hevet i senter av døråpningen, noe som medfører at terskelen løftes opp. Terskelen bør utbedres slik at den ligger plant mot parkettgulvet, for å unngå snublefare og ytterligere skade på gulv eller terskel. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til økt slitasje og redusert funksjon på både terskel og gulv. Merk at utbedringen ikke må låse gulvet, da dette kan føre til oppsprekk av parketten. Arbeidet anbefales utført av håndverker for korrekt fremgangsmåte. - Vannledninger, hovedetasje | Det er irr på rør. Det er registrert irr på rør og fordelerstokk inne på teknisk rom. Dette har medført fuktskade på bakenforliggende veggplate. (Videre omtalt under overflater) Anlegget bør kontrolleres og utbedres av rørlegger for å hindre videre fuktskader og lekkasjer. Det anbefales å montere automatisk lekkasjestopper for å redusere risikoen for vannskader på installasjoner og bygningsdeler. - Avløpsrør, hovedetasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene og vurdere utskiftning ved oppgradering av våtrom. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for lekkasjer eller skader på rørene, noe som kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Varmtvannstank, hovedetasje | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Varmtvannstanken bør på sikt vurderes skiftet grunnet alder, da risikoen for lekkasje eller funksjonssvikt øker betydelig etter 20 år. Konsekvensen av å ikke bytte tanken kan være plutselig vannlekkasje og følgeskader på bygningen. - Overflater og innredning, stue/kjøkken 1. etasje | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er påvist slitasje på overflater på kjøkkeninnredningen. Det er påvist en mindre bulk i overflaten på benkeplaten i bakkant av vasken. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Lokal utbedring bør gjennomføres for å hindre videre utvikling av skadene og for å opprettholde funksjon og estetikk på kjøkkenet. Dersom skadene ikke utbedres, kan det føre til ytterligere forringelse og økte vedlikeholdskostnader over tid. - Gulvoverflater, bad 1. etasje | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Gulvlisten ved dusjdøren hindrer avrenning til sluk fra øvrige deler av rommet. Gulvet er tilnærmet flatt utenfor dusjsonen og har ikke motfall. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Vær oppmerksom ved bruk. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om slik at det etableres riktig fall til sluk. Manglende fall og stengte avrenningsveier kan medføre at vann ikke ledes til sluk ved lekkasje, noe som øker risikoen for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Ved eventuell renovering bør det påses at våtrommet bygges med korrekt fall til sluk. Som ekstra sikring bør det monteres vannføler på gulv ved dør som er tilkoblet vannstoppventil. Dette kan bidra til å forhindre skade i tilstøtende rom ved eventuell vannstigning inne i rommet. Det bør opprettes slisse i fuge under dusjlisten slik at lekkasjevann kan ledes til sluk. - Sluk, membran og tettesjikt, bad 1. etasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Avvik settes med grunnlag at over halve forventet brukstid er nådd for tettesjiktet. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluk bør kontrolleres og rengjøres jevnlig. Det anbefales å overvåke tilstanden på tettesjiktet, og vurdere utskifting for å redusere risikoen for lekkasjer og fuktskader, da over halvparten av forventet brukstid er passert. - Sanitærutstyr og innredning, bad 1. etasje | Det er påvist skader på innredning. Det er påvist mindre skader på servant innredningen. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Det bør utføres lokal utbedring eller utskifting av servantinnredningen for å utbedre de påviste skadene. Dersom dette ikke gjøres, kan skadene forverres over tid og føre til redusert funksjon eller ytterligere forringelse av innredningen. - Ventilasjon, bad 1. etasje | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Rommet har kun naturlig avtrekk. Rommet har kun naturlig ventilasjon, noe som kan medføre redusert luftutskifting og mindre effektiv fjerning av fukt og lukt sammenlignet med mekanisk ventilasjon. Vedvarende høyt fuktnivå kan føre til omfattende skader på innredning, bygningsdeler og overflater. Mekanisk avtrekk bør etableres. Det bør vurderes å etablere mekanisk avtrekk for å forbedre luftutskiftingen og sikre mer effektiv fjerning av fukt og lukt. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er økt risiko for dårlig luftkvalitet, opphopning av fukt og lukt, samt mulige fuktskader over tid. - Vinduer, loftetasje | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er registrert kondensskader på innvendige karmer for vinduer i stue og kjøkken. Dette kan skyldes begrenset luftskifte/ventilasjon i leiligheten, da det er benyttet kullfilteravtrekk på kjøkkenet. Det må foretas lokal utbedring. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og eventuelt oppgradering av eldre vinduer for å forhindre ytterligere slitasje og skader. Vedvarende kondens på vinduer kan over tid føre til mugg- og soppdannelse samt fuktskader på vinduskarmer, lister og tilstøtende bygningsdeler. Dette kan redusere vinduenes levetid og bidra til et dårligere inneklima, med mulig negativ påvirkning på helse. Det anbefales også å vurdere tiltak for å bedre ventilasjonen i leiligheten, da begrenset luftskifte kan forverre problemet med kondens. - Takvindu | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er observert fuktmerker i nedre del av vindusforingen og svertesopp i øvre del rundt vindusfeltet. Fuktkontroll rundt vinduet ble utført under befaringen, uten at det ble målt unormale verdier. Funnene kan være relatert til kondens som følge av svak ventilering i leiligheten. Selger har opplyst at fuktmerkene rundt takvinduet var til stede da boligen ble kjøpt. Årsaken skal ha vært at vinduet sto åpent under nedbør, noe som førte til fuktskader rundt vinduet. Det må foretas lokal utbedring. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av takvinduet for å utbedre slitasje, sprekker og fuktskader. På grunn av risikoen for vanninntrenging og følgeskader bør takvinduet kontrolleres årlig utvendig når det er mulig, for å sikre at eventuelle skader oppdages og utbedres tidlig. Manglende oppfølging kan medføre ytterligere fuktskader i omkringliggende konstruksjoner og redusert levetid for vinduet. - Etasjeskille, loftetasje | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt høydeforskjeller på mellom 10 og 15 mm rundt i etasjen, avhengig av plassering av laser. Etasjen har et naturlig fall inn fra ytterveggene. Ved befaringen ble det registrert noe merkbar støy mellom boenhetene mellom 1. etasje og loft. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Tiltak for å redusere støy mellom boenhetene bør vurderes om dette oppleves som sjenerende. Høydeforskjellene er innenfor det som ofte anses som normalt for boliger av denne alderen, men kan medføre redusert komfort og bør utbedres dersom det oppleves som sjenerende. Konsekvensen av å ikke utbedre støyproblematikken er redusert bokomfort, og høydeforskjeller kan gi økt slitasje på gulv og innredning over tid. - Vannledninger, loftetasje | Det er registrert drypplekkasje på fordelerstokken inne i rørskapet. Kontroll og utbedring må utføres av rørlegger for å hindre ytterligere lekkasje og potensiell vannskade på bygningskonstruksjonen. - Avløpsrør, loftetasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene og vurdere utskiftning ved oppgradering av våtrom. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for lekkasjer eller skader på rørene, noe som kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Ventilasjon, loftetasje | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Grunnet svakt avtrekk ut fra bygget oppstår det redusert luftskifte, noe som kan føre til kondensering på vinduer og et dårligere inneklima. Det anbefales å etablere et fast mekanisk avtrekk i leiligheten for å sikre tilstrekkelig luftskifte. Mangelfull ventilasjon kan føre til kondens på vinduer, økt fuktbelastning og dårligere inneklima, noe som kan gi risiko for fuktskader og redusert bokomfort. - Varmtvannstank, loftetasje | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Varmtvannstanken bør på sikt vurderes skiftet grunnet alder, da risikoen for lekkasje eller funksjonssvikt øker betydelig etter 20 år. Konsekvensen av å ikke bytte tanken kan være plutselig vannlekkasje og følgeskader på bygningen. - Overflater og innredning, stue/kjøkken loftetasje | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det bemerkes enkelte sår i overflater og noe fuktsvelling i nedre del av benkeskapfronter. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Lokal utbedring bør gjennomføres for å hindre videre utvikling av skadene og redusere risiko for ytterligere fuktskader eller forringelse av kjøkkeninnredningen. - Vegg- og himlingsoverflater, bad loftetasje | Det er påvist sprekker i fliser. Det er observert sprekk i en veggflis inne i dusjen. Det er, som tidligere nevnt, fuktmerker i himlingen rundt avtrekket. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det anbefales å utbedre sprekk i veggflis for å hindre vanninntrenging og videre skader på underliggende konstruksjon. Fuktmerker i himlingen rundt avtrekket bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og eventuelt utbedre skade, for å redusere risiko for sopp, råte og ytterligere fuktskader. Tiltakskostand for bytte av takplater er satt opp under kontrollpunktet Overfalter. - Gulvoverflater, bad loftetasje | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Fallforholdene er etablert med svakt fall i henhold til kravene. Ved lekkasje fra andre installasjoner utenfor dusjsonen kan vannet ledes til områder utenfor døren, noe som kan medføre risiko for fuktskader. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for hele gulvet, slik at alt vann ledes til sluk og ikke ut i tilstøtende rom. Manglende fall kan føre til at vann samler seg på gulvet eller renner ut av rommet, noe som øker risikoen for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Sluk, membran og tettesjikt, bad loftetasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Tg2 settes med grunnlag at over halve forventet brukstid er nådd for tettesjiktet. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluk bør kontrolleres og rengjøres jevnlig. Det anbefales å overvåke tilstanden på tettesjiktet, da over halvparten av forventet brukstid er passert. Dette medfører økt risiko for skader eller følgeskader som følge av svekket tettesjikt, noe som kan føre til vanninntrengning i omkringliggende konstruksjoner. - Sanitærutstyr og innredning, bad loftetasje | Det er påvist skader på innredning. Det er mindre tegn til fuktsvelling på servantinnredningen. Nedre del av speilet viser tegn til slitasje og alder. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Lokal utbedring må utføres. Lokal utbedring bør utføres for å utbedre fuktsvelling på servantinnredningen og slitasje på speilet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadene forverres over tid, noe som kan føre til ytterligere forringelse av innredningen og økte kostnader for utbedring. - Ventilasjon, bad loftetasje | Det er påvist fuktskjolder etc. rundt ventiler. Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Rommet har kun naturlig avtrekk. Rommet har kun naturlig ventilasjon, noe som kan medføre utilstrekkelig luftutskifting. Det anbefales å vurdere forbedring av ventilasjonsløsningen for å sikre tilfredsstillende inneklima. Mekanisk avtrekk bør etableres. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Forbedring av ventilasjonsløsningen bør vurderes for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet, noe som kan gi skader på bygningsdeler og ubehag for brukere. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomten når den er snøfri, for å avdekke eventuelle avvik i terrengforholdene. Manglende vurdering kan medføre risiko for at vann ikke ledes bort fra bygningen, noe som kan føre til fuktproblemer i konstruksjonen. Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område med, usikker forekomst i følge Norges geologiske undersøkelse (NGU). Dokumentasjon for utførelse av brannslille bør innhentes eller dette må kartlegges. Det er ikke kjent hvordan døråpningen mellom enhetene er utført. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør gjennomføres radonmåling for å avdekke eventuelle forhøyede radonnivåer, da eiendommen ligger i et område med usikker forekomst ifølge NGU. Manglende måling medfører risiko for helseskadelige radonnivåer i inneluften. Dokumentasjon på utførelse av brannskille bør innhentes, eller forholdene bør undersøkes nærmere. Uten dokumentasjon eller visuell kontroll er det usikkerhet om brannsikkerheten mellom boenhetene er tilstrekkelig ivaretatt, noe som kan medføre økt risiko for brannspredning. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Tomannsbolig

Oppvarming

Boenhet i hovedetasje: Vannbåren varme i gulvene, med oppvarming via el-kassett plassert inne på teknisk rom. Det er romtermostat på hvert enkelt rom som har gulvoppvarming. I tillegg er det vedovn. Boenhet i 2. etasje: Elektriske varmekabler på bad. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Den privat vei som eiendommen er tilknyttet vedlikeholdes av brukerne. Adkomst til offentlig vei går over eiendommen gnr.39, bnr. 507. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Begge enheter i bolig er i dag utleid hver for seg. Begge etasjer har 3 mnd. oppsigelse. Leiepris: 1. etg: kr 9500. 2. etg: Kr 8000. Strøm er i tillegg og betales av hver enkelt. Felles internett som dekkes av utleier. 1. etg disponerer bilgarasje og 2. etg disponerer bod. Kjøper må gi beskjed om det er ønskelig at leieavtale skal sies opp (3 mnd oppsigelse).

Boligselgerforsikring

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Byttet vindu på soverom i 2. etasje (loftsleilighet) utført av BF Bygg as. 2025: - Montert egen strømmåler i 2. etasje (loftsleilighet) utført av MK Elektro AS. - Utskiftet vindu i loftsleiligheten. 2023: - Innlagt fiber. 2022: - Service på varmeanlegg utført av Rørservice Tynset. 2021: - Utskiftet vindu i loftsleiligheten. 2016: - Montert AMS Strømmåler av NØK, samsvarserklæring foreligger. 2012: - Utført el-kontroll og oppdatert samsvarserklæring for komplett installasjon for hovedetasje og loftetasje, utført av Eltron AS. Ukjent årstall: - Kjøkkenventilator med avtrekk ut installert i loftsleiligheten.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Seksjonen har godkjent utleiedel og er registrert med to bruksenheter. Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven.   Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 31 263
• Eiendomsskatt: kr 5 835
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.