Nesvegen 91

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 268 m²
BRA-i: 247 m²
BRA-e: 21 m²
TBA: 37 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje. I tillegg er det parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 950 m² på festet tomt.

Festet tomt på 1950 m². Tomten er naturlig kupert og pent opparbeidet med plen og beplantning. Boligen ligger i et svakt skrånende terreng. Festekontrakten er fra 1953 med en varighet på 99 år. Bortfester er Pål Henrik Enger Finstad. Festeavgiften for 2026 er kr 1 234,- og har årlig forfall 1. juli. Avgiften ble sist regulert i juli 2025, og neste regulering er ved eierskifte (KPI + 10%). Bortfester er interessert i innløsning av tomten til 40 % av råtomtverdien. Kjøper må overta festekontrakten på gjeldende vilkår. Arealet er beregnet og avvik kan forekomme. Grensene for eiendommen er av eldre dato og er ikke koordinatbestemt. Nøyaktigheten er derfor lavere enn dagens standard, og det tas forbehold om grensenes nøyaktighet. Kjøper oppfordres til å gjøre seg kjent med grensenes plassering.

Byggeår

1953

Innhold

Enebolig over flere plan som består av følgende rom: Loft | BRA-I | Gang, fire soverom, stue/soverom 5, bad 1. Etasje | BRA-I | Entré, gang, hall m/trapp, stue, kjøkken, tv-stue, bad, bod, trapperom Kjeller | BRA-I | Kjellerstue Kjeller 2 | BRA-I | Gang, kjøkken, bad, seks boder Eiendommen har terrasse på 20 m² med utgang fra stuen, terrasse på 12 m² med utgang fra tv-stuen og en platting ved inngangspartiet på 5 m². Frittstående garasje på 21 m².

Standard

Dette er en innholdsrik enebolig med en fleksibel planløsning. Boligen, som er oppført i 1953 ble påbygget i 1978. Her er det umiddelbar nærhet til skog og mark, med skiløyper om vinteren og flotte badeplasser ved Mjøsa om sommeren. Denne boligen byr på mange muligheter for den rette kjøperen. Entré og hall: Velkommen inn! Fra inngangspartiet kommer du inn i en romslig entré som er en del av tilbygget fra 1978. Herfra leder en hall med trapp deg videre inn i boligens hovedetasje eller opp til loftsetasjen. Stue: Hovedstuen har plass til en større sofagruppe. Rommet har en elementpeis som gir lun varme og hygge. Fra stuen er det utgang til en terrasse på rundt 20 kvadratmeter. Det er også godt med lysinnslipp og naturlig lys inn gjennom de mange vinduene i rommet. TV-stue: I tilknytning til stuen ligger en separat TV-stue. Et ekstra stuerom, som gir ekstra fleksibilitet i hverdagen. Her er det en skybedør som enkelt åpner opp, eller skjermer. Alt etter anledning og behov. Også herfra er det utgang til en egen terrasse på rundt 12 kvadratmeter. Kjøkken: Boligen har et stort flott og gjennomført kjøkken. Kjøkkenet i første etasje har en innredning med profilerte, mørke fronter og overskap med vitrineglass. Benkeplaten har en nedfelt dobbel stålkum. Hvitevarene er integrerte og består av kjøleskap, mikrobølgeovn, oppvaskmaskin, koketopp og stekeovn. En elementpeis tilknyttet en av boligens teglpiper gir ekstra hygge. Rommet har mekanisk avtrekk over kokesonen og ved ovnen. Bad i 1. etasje: Badet i denne etasjen har flislagt gulv med gulvvarme, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Rommet er fra rundt 2010 men har et oppgraderingsbehov etter dagens tekniske standard, blant annet knyttet til ventilasjon. Loftsetasje: En trapp leder opp til 2.etasjen, som rommer boligens mer private sone. Etasjen inneholder en gang, fire soverom og en ekstra stue som også kan benyttes som et femte soverom eller et gjesterom/kontor. Skråtaket gir rommene ekstra karakter. Bad på loftet: Loftsetasjen har et flislagt bad fra rundt 2018 med elektrisk gulvvarme og innmurt badekar. Etter dagens tekniske standard har badet et oppgraderingsbehov, blant annet på grunn av løsninger i våtsonen og ved sluk. Kjeller og kjeller 2: Boligen har en kjeller fordelt på to deler. Den nyere delen består av en kjellerstue. Den opprinnelige, eldre kjellerdelen har lavere takhøyde og inneholder flere boder, et grovkjøkken og et bad. Denne delen er ikke godkjent for varig opphold. Grovkjøkken: I den eldre kjellerdelen er det et praktisk grovkjøkken med malte, profilerte fronter og heltre benkeplate med stålkum. Kjøkkenet har integrert koketopp og stekeovn, samt mekanisk avtrekk. Bad i kjeller: Badet i kjelleren er fra rundt 2021 og er flislagt med gulvvarme. Det er utstyrt med dusjhjørne med glassvegg og vegghengt toalett. Rommet har mekanisk avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov etter dagens tekniske standard knyttet til utførelse. Boligens generelle oppgraderingsbehov kan leses om i vedlagte tilstandsrapport. Uteplasser: Eiendommen har flere uteplasser. Fra stuen og TV-stuen er det utgang til to separate terrasser på henholdsvis 20 og 12 kvadratmeter. Ved inngangspartiet er det i tillegg en platting på 5 kvadratmeter. Så her kan man lage en hyggelig velkomst for venner og kjente. Overflater: Gulv: Laminat, parkett, teppe, betong og fliser. Vegger: Malte flater, panel, mdf-plater, tapet og fliser. Himling: Panel, malte flater og takess. Lagring: Boligen har god lagringsplass med flere boder i den opprinnelige kjellerdelen. I tillegg er det en frittstående garasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.05.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1953, bygget ut i 1978. Bygget er i all hovedsak i opprinnelig stand konstruksjonsmessig. Grunnmur i opprinnelig del er av sementblokker på støpt såle, mens tilbygget har grunnmur av leca på støpt såle. Eier opplyser at det er smurt med gudron for fuktsikring. Veggene har tradisjonelt bindingsverk med utvendig stående tømmermannskledning. Etasjeskillere består av plasstøpt betong og tradisjonelt trebjelkelag. Gulv mot grunn er støpt betongdekke på kultet grunn. I kjellerstue i tilbygg er det utforede vegger med mdf-plater, med synlig reisverk/utlekting og grunnmur i leca e.l. Kjelleren i den opprinnelige delen har flere boder med fliser, betong og tepper på gulv, og malte flater, fliser og panel på vegger. Tak: Taket har en plassbygd valmet takkonstruksjon i tre og er tekket med takstein fra 2000. Tilbygget har shingel fra 1978 med plater over fra ca. 1985. Undertaket er av rupanel. Loftet har ikke gangbart gulv. Takrenner og beslag er i lakkert metall. Pipe/Ildsted: Det er tre piper i boligen. To teglpiper fra byggeår, hvorav en er tilkoblet en elementpeis på kjøkken og den andre en elementpeis i stuen. I tillegg er det en utvendig elementpipe fra 1978 som er tilkoblet vedovn, åpen peis og kamin. Vinduer: Vinduer med 2-lags isolerglass og malte karmer fra 1978. Dører: Ytterdør i teak med sidefelt av glass. To malte skyvebalkongdører i trekarm med isolerglass, fra henholdsvis 1979 og 2018. Innvendige profilerte dører med hvitmalte lister. Trapper/adkomst: Innvendig er det en lakkert, prefabrikert tretrapp, en malt tretrapp til kjellerstue og en støpt trapp til kjelleren i eldre del. Utvendig er det en plassbygd tretrapp til terrasser og platting ved inngangspartiet. Balkong/terrasse: Det er utgang fra stue til en terrasse på ca. 20 m² og fra tv-stue til en terrasse på ca. 12 m². Begge har terrassebord med teppe og rekkverk i malt treverk. Ved inngangspartiet er det en platting på ca. 5 m² i treverk med terrassebord og teppe. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning. Innvendige vannrør er i kobber med plastkappe, og noe er byttet til rør-i-rør-system. Utvendige vannrør er i pel, skiftet i 2021. Avløpsrør er i plast. Eiendommen har avløp via septiktank, og det ble installert et Odin minirenseanlegg sammen med nabo i 2025, med tanker i glassfiber. Varmtvannsberederen er en ctc 200-liters bereder. Ventilasjon: Ventilasjonen er basert på naturlig avtrekk (termisk oppdrift) med tilluft via vegg- og spalteventiler. Kjøkkenet i 1. etasje og badet i kjeller har mekanisk avtrekk til vegg. Kjøkkenet i kjeller har mekanisk avtrekk til pipe. Bad i 1. etasje og på loft har naturlig ventilasjon med lufteventiler. Tekniske detaljer: Luft-til-luft-varmepumpe montert i 2024. Garasje: Eldre frittstående garasje Elektrisk anlegg: Det er to sikringsskap i boligen. Et skap med 25 amp og 7 fordelekurser og et skap med 11 fordelerkurser. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1953 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Fremskaff samsvarserklæring. I følge NS 3600: 2018 tillegg B tabell B.2 oppgir den at elektrisk anlegg skal gis TG 2 hvis det mangler samsvarserklæring for arbeid utført etter 1999. Dette er et avvik og det er risiko for ufaglært arbeid. Standarden anbefaler en utvidet el- kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Pipe og ildsted | Pipevanger er ikke synlige. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Alle pipevanger(4 sider av pipen) er ikke synlige i boligen. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Pipevanger bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon. Manglende tilgang til alle sider av pipen medfører økt risiko for skjulte skader, som kan føre til brannfare eller redusert levetid på pipen. Om pipene rehabiliteres med innvendig pipeløp eller lignende, er det ikke vurdert å være behov for å gjøre alle 4 sider av pipen tilgjengelige. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det er ikke opplysning om etablert drenering rundt bygningen, noe som medfører økt risiko for fuktinntrengning i grunnmur og kjeller/underetasje. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. På bakgrunn av alder og tilstand bør det påregnes behov for full utskifting av dreneringen for å sikre en tilfredsstillende og varig løsning. Ved rehabilitering anbefales det å følge dagens standarder for drenssystem, isolering og tilbakefylling for å oppnå best mulig funksjon og levetid. Manglende eller utilstrekkelig drenering og fuktsikring medfører økt risiko for fuktinntrengning i grunnmur og kjeller/underetasje, noe som kan føre til skader på konstruksjonen, dårlig inneklima og redusert bruksverdi. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er svakt fall inn mot boligen, noe som kan medføre risiko for vannansamling ved grunnmuren. Det bør foretas terrengjusteringer. Dette må sees på i sammenheng med utskiftning av drenering. Fall inn mot grunnmur gir økt risiko for vanninntrengning og høy fuktbelastning på bygningsdelen under terreng. Over tid kan dette bidra til skader på både murverk og innvendige konstruksjoner. Det bør foretas terrengjusteringer slik at overflatevann ledes bort fra bygningen. Tiltaket bør sees i sammenheng med vurdering av drenering og fuktsikring, slik at samlet fuktbelastning på konstruksjonen reduseres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Mosevekst er observert i noe grad, særlig på nordsiden av taket. Dette er relativt vanlig i denne himmelretningen, som har mindre soleksponering og dermed dårligere uttørking. Eldre betongtakstein har ofte ru overflate som gjør at mose lettere fester seg. Mose holder på fuktighet og kan over tid forsterke frostsprengning og akselerere nedbryting av overflaten. Det er ikke registrert tegn til lekkasje, og slitasjen vurderes som samsvarende med alder og eksponering. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å lukke avviket helt må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Videre vekst av mose kan forkorte levetiden på taksteinen. Dersom dette ikke følges opp, kan det på sikt føre til at enkeltstein sprekker eller løsner, og til økt fare for fuktinntrengning ved kraftig nedbør. Det anbefales regelmessig kontroll og fjerning av mose for å begrense fuktopphopning og forlenge takets levetid. - Taktekking - plater | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen og undertak er av eldre dato, og det må påregnes økt risiko for slitasje og behov for vedlikehold eller utskifting. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Det anbefales å gjennomføre en nærmere undersøkelse av taket utført av fagperson under sikre forhold, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Taket og undertaket bør følges opp jevnlig, og det må påregnes behov for vedlikehold eller utskifting for å redusere risiko for lekkasjer og følgeskader som følge av alder og slitasje. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Eier opplyser at det mangler adkomst til element pipe fra 1987. Som huseier er du ansvarlig for å sikre at snø ikke raser fra taket og skader noen. Den enkleste måten å gjøre dette på er å montere snøfangere. Med riktig monterte snøfangere holdes snøen igjen på taket, og faren for takras reduseres. Glatt overflate på taket eller bratt takvinkel øker sannsynligheten for takras. Om du må ha snøfangere på taket er avhengig av hva taket er tekket med og vinkelen på taket. Har du tak med glatt overflate, som takplater eller glatt takstein, må du ha snøfangere uansett. Har taket ru overflate, som takpapp, shingel eller ru takstein, må du ha snøfanger hvis takvinkelen er 27 grader eller mer. Det er kun krav til snøfangere på steder hvor folk ferdes under, men det er fornuftig å montere snøfangere på hele taket. Det forhindrer at tung snø på deler av taket gir skjev belastning på takkonstruksjonen. Det kan også være fornuftig å montere snøfangere på oversiden av takvinduer og andre konstruksjoner som kan skades av store snømengder. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. Årlig sjekk av beslag, takrenner og vindsperre for tegn på lekkasjer og/eller fukt. Takrenner må jevnlig renses. Konsekvenser av stående vann i takrenner og nedløp er at vann fryser, utvider seg og sprenger taktekking, takrenner eller nedløp. Vann renner ned langs yttervegger, og ødelegger murpuss, maling og treverk. Over tid kan det føre til sprekker i grunnmuren og fuktopptak i kjelleren. Manglende snøfangere øker risikoen for snøras fra tak, som kan medføre fare for personskade. Samtidig kan etablering av snøfangere på eldre tak med enkel konstruksjon føre til økt snølast og dermed økt risiko for deformasjoner eller konstruksjonsskader. Før eventuelle snøfangere monteres, anbefales det at takkonstruksjonen vurderes av fagkyndig (ingeniør/tømrermester) med hensyn til bæreevne og snølast. Alternative tiltak kan være lokale snøfangere over inngangspartier, organisert snørydding, eller andre risikoreduserende løsninger tilpasset byggets konstruksjon. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det registreres stedvis noe bobler/luftlommer i maling på utvendig kledning Bobler/luftlommer oppstår ofte som følge av at maling ikke har festet seg til underlaget, eller at fuktighet, temperaturendringer og/eller fuktighet i underlaget har påvirket malingen etter påføring. Andre mulige årsaker kan være feil ved forarbeid, påføring av maling på fuktig underlag, eller bruk av maling som ikke er egnet for overflaten. Stedvis noen sprekker i nedkant av panel. Ytterveggene er kledd med stående tømmermannskledning med underliggere og overliggere. Konstruksjonen fremstår som tidstypisk for oppføringstiden, hvor underliggere ofte ble lagt direkte mot vindsperre/svartpapp uten etablert luftespalte, mens overliggere naturlig gir noe begrenset lufting. Det har ikke vært mulig å verifisere om det er etablert tilstrekkelig lufting bak underliggere. Dagens byggeskikk forutsetter normalt en kontinuerlig luftespalte bak utvendig trekledning for å sikre drenering og uttørking. Andre tiltak: Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Musesperre må etableres. Manglende eller begrenset lufting bak kledningen kan føre til at fukt tørker langsommere ut av konstruksjonen. Over tid kan dette øke risikoen for oppfukting av treverket og gi forkortet levetid på kledning og overflatebehandling. Løsningen var ikke uvanlig på eldre boliger, og konstruksjonen kan likevel fungere tilfredsstillende. Det anbefales likevel jevnlig kontroll av fasaden, med fokus på vedlikehold av overflatebehandling og utskifting av eventuelle skadde bord. Ved fremtidig utskifting av kledning bør det vurderes å etablere luftet kledning i tråd med dagens anbefalinger. Det kan ikke garanteres at det ikke er behov for musesperre selv om det er benyttet lusing. Lusing er ikke en tett eller varig løsning mot skadedyr, og det kan fortsatt forekomme åpninger eller svakheter som gir adgang for mus. For å sikre seg mot mus så bør man montere musesperre/musebørste. Konsekvensene av bobler/luftlommer gir en ujevn overflate og svekket visuell kvalitet. Dersom boblene ikke utbedres, kan malingen løsne ytterligere, noe som kan føre til flassing eller eksponering av underlaget for fukt og slitasje over tid. Skraping og overflatebehandling bør vurderes. - Takkonstruksjon/Loft | Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Eldre isolasjon av sagflis. Stedvis områder uten, eller med lite sagflis. Det er observert tegn til mus på kaldloft. Kaldloft gir gode skjulesteder for mus, spesielt i høst- og vinterhalvåret når de søker varme og ly. Mus kan gjøre skade på isolasjon, gnage på treverk og elektriske installasjoner, samt føre til luktproblemer og hygieniske utfordringer. For å redusere risikoen for videre aktivitet er det viktig å tette eventuelle åpninger og sprekker der mus kan komme inn, samt sikre gjennomføringer for rør og kabler. Det anbefales også å holde loftet ryddig og fritt for materialer som kan brukes til reir. Undertaket er av eldre årgang og bærer preg av normal aldring. Det er registrert noe misfarging på deler av undertaket. Misfargingen antas å skyldes fuktpåvirkning over tid, som kan stamme fra kondens, byggfukt eller mindre lekkasjer gjennom taktekkingen tidligere. Misfargingen vurderes ikke å være av alvorlig karakter slik tilstanden fremstår i dag, men indikerer at undertaket har vært utsatt for fukt i perioder. Det anbefales å følge med på utviklingen og sikre god ventilasjon i takkonstruksjonen for å forebygge videre fuktskader. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Andre tiltak: Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, krypkjeller, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. Det er knyttet usikkerhet til om det er etablert dampsperre mellom oppvarmede rom og kald takkonstruksjon. Dampsperre var ikke vanlig i norske boliger før på midten av 1960-tallet, og det kan derfor ikke utelukkes at dette ikke er benyttet i denne konstruksjonen. Dersom dampsperre mangler eller er mangelfull, kan varm og fuktig inneluft trenge inn i kald konstruksjon, noe som over tid kan føre til kondens og økt fuktbelastning. Skjolder indikerer at taket tidligere kan ha hatt lekkasje, og det kan ikke utelukkes at enkelte detaljer har vært utette. Utfør jevnlig kontroller av kryploftet og isolasjonen. Fuktpåkjenningen vil etter hvert føre til sopp og råte i trekonstruksjoner. Det er ikke påvist tegn til pågående lekkasje på befaringsdagen. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er merker etter kondens på enkelte vindusglass, noe som indikerer at det har forekommet innvendig kondensering. Dette kan føre til redusert isolasjonsevne og økt risiko for fuktskader over tid. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det må foretas lokal utbedring. Oppdag kondens tidlig ved daglig inspeksjon. Vurder tiltak basert på bruksbelastning. Kondens (dugg) på vinduer oppstår når varm, fuktig inneluft avkjøles mot kalde vindusflater, og er ofte et tegn på høy luftfuktighet og manglende ventilasjon i boligen. Dette er vanlig på vinteren, spesielt i eldre hus med tettere vinduer som reduserer naturlig lufting og begrenset ventilasjon. Kondensvann gir grobunn for muggsopp på rammer og karmer, spesielt hvis vannet renner nedover over tid. Langvarig fukt bryter ned treverk i karm og ramme, noe som svekker konstruksjonen - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Teak ytterdør har værutsatte overflater med synlige tegn til slitasje. Eldre terrassedør har ikke tett tilslutning mot karm, noe som kan medføre kald trekk. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. En ytterdør skal ikke bare fungere som en inngang, men også bidra til å beskytte boligen mot vær, temperaturendringer og uønsket trekk. Dersom det oppstår utettheter mellom dør og karm, kan dette føre til en rekke problemer som påvirker både inneklima, energiforbruk og komfort. - Utvendige trapper | Det er ikke rekkverk på trapp til en terrasse. Det bør monteres rekkverk på trappen for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. Manglende rekkverk kan føre til personskader, spesielt for barn og eldre. - Overflater kjeller | Stedvise brukslitasjer på gulv og vegg overflatene. Ved dunking på enkelte fliser ble det avdekket en hul lyd, som indikerer «bom». Dette betyr at flisene ikke har tilfredsstillende vedheft til underlaget over hele flisens areal. Mangelfull liming under leggingen kan være årsaken. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. Bom i flisgulv oppstår når flisene har dårlig vedheft til underlaget, noe som kan føre til en hul lyd ved banking og risiko for at flisene løsner over tid. Det anbefales en vurdering av omfanget for å avklare nødvendige tiltak. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt ca 25 mm høydeforskjell på gulv i stue over en lengde på ca 7 m. Det er målt ca 17 mm høydeforskjell på gulv i kjøkken over en lengde på ca 2 m. Det er målt ca 15 mm høydeforskjell på gulv i soverom i loftetasje over en lengde på ca 1 m. Ved kjøp av brukt bolig må det påregnes skjevheter på eldre etasjeskille grunnet krymp, belastning og aldersrelaterte nedbøyinger osv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Oppretting må påregnes/forventes, men dette er ikke absolutt. Forhold med skjevheter anbefales holdt under oppsikt. Generelt; alle typer gulvbelegg har krav til underlaget og det vil være nødvendig med oppretting før eksempelvis legging av ny parkett. Dersom man legger parkett eller andre belegg uten å hensynta underlaget vil det høyst sannsynlig medføre oppsprekking i skjøter og knirk. Skjeve gulv kan også gi mindre praktiske utfordringer ved møblering og innredning, som at skap og hyller står noe skjevt eller må justeres ved montering. Slike forhold påvirker normalt ikke bruken av boligen i vesentlig grad. - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking Det er foretatt fuktmåling i svill/stender i utforet kjellervegg under terreng. Målingen viste 28,3- vektprosent i treverket (nordisk gran). Verdien ligger i et område hvor det over tid kan være risiko for muggvekst. Det er ikke registrert synlige skader ved befaringstidspunktet, men måleresultatet indikerer forhøyet fuktbelastning. Årsaksforholdet vurderes å være sammensatt. Bygningen er fra 1978, og fuktpåvirkning fra grunn og eventuelt redusert funksjon i drenering over tid kan bidra til økt fuktbelastning mot yttervegg under terreng. I tillegg er konstruksjonen utført som en utforet og isolert vegg på innsiden av grunnmur, noe som er en kjent risikokonstruksjon. Slike løsninger kan gi redusert uttørking og fare for kondensdannelse mellom kald murvegg og innvendig konstruksjon, særlig der det er etablert dampsperre. Utforet vegg under terreng er en risikokonstruksjon. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fuktproblematikken og eventuelle skjulte skader i konstruksjonen. Tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedring av drenering og vurdering av konstruksjonsoppbygging, bør vurderes for å unngå utvikling av mugg, råte og skader på bygningsmaterialer, samt for å ivareta et sunt innemiljø. - Krypkjeller | Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Ved slike målinger (vektprosent mellom 16-19,5 %) er det fare for muggdannelse, stripet borebille. Overvåk konstruksjonen jevnlig. Avviket kan medføre behov for tiltak, men bør observeres over tid. Det anbefales å kontrollere krypkjelleren jevnlig for å oppdage synlig vann og fukt tidlig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes for å minimere skade. Fukt i krypkjeller kan føre til rask nedbrytning av materialer, økt risiko for mugg- og råteskader, samt helserisiko for brukere av bygget. Fukt svekker treverk i bjelkelag, bunnsvill og etasjeskille, og gir gode vekstvilkår for mugg, råte og skadedyr som stripet borebille. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp Trappen er nokså bratt og lite egnet for trapp mellom boligrom. Kjellertrapp er plassbygd og er uten rekkverk. Dette var vanlig på eldre boliger hvor kjeller ble begrenset brukt. Betongtrapp i eldre del uten rekkverk. Hovedtrapp har også noe lav frihøyde. Det bør gjøres lokale tiltak. Trappen må påregnes skiftes ut. Det bør monteres rekkverk på kjellertrappen for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fallulykker, spesielt for barn og eldre. Manglende rekkverk medfører økt fare for personskade ved bruk av trappen. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad 1. etasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Membranens tilstand og utførelse kan ikke bekreftes visuelt eller dokumenteres med tilgjengelig informasjon. Membrantype er derfor ukjent, og vurderes å ha passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Basert på alder (ca. 16 år), vil smøremembran normalt ha overskredet anbefalt midtpunkt for forventet levetid (15 år), mens banemembran også nærmer seg slutten av sin forventede levetid (typisk ca. 20 år). På grunn av slukets plassering/dusjkabinettet har jeg ingen enkel adkomst for å undersøke sluket. Det gjør at det heller ikke er normal enkel adkomst for jevnlig rens av sluket. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførte arbeider med sluk og membran. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som gir økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Membranens alder tilsier at det er økt risiko for nedsatt funksjon og lekkasje. Det anbefales å vurdere utskifting eller utbedring av membran og sluk for å redusere risikoen for fuktskader. Begrenset inspeksjons- og rengjøringsmulighet i sluk kan føre til opphopning av smuss og redusert avrenning, noe som øker faren for vannskader. - Ventilasjon, Bad 1. etasje | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Vedvarende høyt fuktnivå kan føre til omfattende skader på innredning, bygningsdeler og overflater. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. For å lukke avviket, må det etableres mekanisk avtrekk fra rommet og etableres spalte for tilluft, f.eks mellom dørbladet og terskelen. Konsekvensen av å ikke ha mekanisk avtrekk og spalte ved dørblad er at fuktigheten i rommet vil kunne opprettholdes lenger, noe som over tid kan føre til kondens og økt risiko for fuktskader. - Overflater vegger og himling, Bad loft | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu og dør er innenfor badets våtsone. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Over tid kan fuktinntrengning føre til skader i trevirket, spesielt ved høy eksponering mot fukt. Dersom dør og vindu fortsatt skal benyttes i våtsone, anbefales det å vurdere skjermingstiltak, som for eksempel dusjvegg, fast skjermfelt, vannavvisende forheng eller annen fysisk barriere som hindrer direkte vannsprut mot vinduet. Alternativt bør utskifting til fuktbestandig materiale vurderes for å sikre robusthet over tid. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader og redusert levetid på bygningsdelene. - Overflater Gulv, Bad loft | Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Det er ikke tilstrekkelig høydeforskjell mellom dørterskel og topp slukrist i henhold til gjeldende krav for våtrom. Dette kan medføre økt risiko for vannskader ved eventuell lekkasje, da vannet ikke ledes effektivt mot sluket. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør etableres tilstrekkelig fall til sluk eller oppkant med vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav, for å redusere risikoen for vannskader ved eventuell lekkasje eller oversvømmelse. Manglende høydeforskjell kan føre til at vann renner ut av våtrommet og forårsaker følgeskader på tilstøtende konstruksjoner. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad loft | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det er ikke synlig klemring. Uten klemring blir tetningen mellom sluk og membran ofte utilstrekkelig. Dette er en kjent risikofaktor for fuktskader på bad. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Feil montering av sluk og klemring øker risikoen for vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Våtrommet er bygget på egeninnsats. Feilmontert/manglende klemring og membran eller dårlig utført tetting kan føre til fuktskader, muggvekst og råte. - Sanitærutstyr og innredning, Bad loft | Det er manglende tilkomst og ventilering under innmurt badekar. Det er manglende tilkomst og ventilering under det innmurte badekaret. Dette medfører økt risiko for skjulte skader og vanskeliggjør inspeksjon og vedlikehold av området under karet. Etablere tilkomst. Manglende lufterister i innmurt badekar gir begrenset ventilasjon av hulrommet under karet. Dette kan føre til opphopning av fukt, redusert uttørking etter vannsøl eller lekkasjer, og økt risiko for skjulte fuktskader over tid. Det anbefales å etablere lufterist(er) til hulrommet under badekaret for å sikre ventilasjon og redusert fuktrisiko. - Ventilasjon, Bad loft | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Vedvarende høyt fuktnivå kan føre til omfattende skader på innredning, bygningsdeler og overflater. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. For å lukke avviket, må det etableres mekanisk avtrekk fra rommet og etableres spalte for tilluft, f.eks mellom dørbladet og terskelen. Konsekvensen av å ikke ha mekanisk avtrekk og spalte ved dørblad er at fuktigheten i rommet vil kunne opprettholdes lenger, noe som over tid kan føre til kondens og økt risiko for fuktskader. - Overflater vegger og himling, Bad kjeller | Det er registrert noe ujevn utførelse på veggfliser. Arbeidene fremstår ikke fagmessig utført etter god håndverkspraksis, og utførelsen gir et estetisk inntrykk som avviker fra forventet standard. Slike overflatefeil er i seg selv ikke nødvendigvis kritiske, men de gir grunn til å være oppmerksom på at tilsvarende ufagmessighet kan forekomme i underliggende lag. Oppbyggingen av et våtrom stiller strenge krav til tettesjikt, gjennomføringer og overgangsløsninger, og dersom arbeidet er utført uten fagkompetanse, øker risikoen for at det også kan foreligge svakheter som ikke er synlige ved befaring. Dette kan i ytterste konsekvens gi fuktgjennomtrenging og skader i konstruksjonen over tid. - Overflater Gulv, Bad kjeller | Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Fall til sluk er mindre enn hva som regnes som tilfredstillende i gjeldende teknisk forskrift. Det ble registrert lite fall både i dusjsonen og på våtrommet generelt. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Fall som ikke oppfyller krav for en dusjsonen kan føre til at vann blir stående eller dreneres langsomt, og ved hyppig bruk kan det føre til vannbelastning utenfor dusjområdet. Det anbefales å følge med på hvordan vannet oppfører seg i bruk. Tiltak vurderes først dersom det oppstår problemer med avrenning eller symptomer på fuktskader. Ombygging anbefales normalt kun i forbindelse med full rehabilitering av våtrommet. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad kjeller | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det er ikke synlig membran i klemring. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Feil montering av sluk og klemring øker risikoen for vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membranarbeid og klemring. Manglende synlig membran i klemring gir økt risiko for at overgang mellom sluk og membran ikke er tett, noe som kan føre til vannlekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. - Sanitærutstyr og innredning, Bad kjeller | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er ikke synlig. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. For å lukke avviket må det etableres avrenning fra vegghengt WC for raskt å kunne oppdage eventuelle lekkasjer fra skjult sisterne. Konsekvensen av manglende overløp/drensspalte er at eventuelle skjulte lekkasjer ikke avdekkes raskt og kan forårsake større skader enn nødvendig.. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Deler av kobberrørene er av eldre dato, noe som medfører økt risiko for lekkasjer og behov for utskifting over tid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Manglende fordelerskap og lekkasjevarsling gjør at vannlekkasjer i systemet kan være vanskelige å oppdage og stoppe i tide. Systemet har derfor redusert lekkasjesikkerhet sammenlignet med dagens standard. Det anbefales jevnlig overvåkning. Som et enkeltstående tiltak kan det monteres lekkasjevarsler/stopper i skap med rør i rør for å bedre sikkerheten og sikre at lekkasjer oppdages så fort som mulig. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Dette kan medføre redusert luftkvalitet og økt risiko for fuktskader eller andre inneklimaproblemer. Det anbefales å vurdere tiltak for å forbedre ventilasjonen i de aktuelle rommene. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Konsekvensen av utilstrekkelig luftskifte er økt luftfuktighet, risiko for vekst av uønskede mikroorganismer og synlig kondens på vinduer, spesielt i vinterhalvåret. Det bør etableres tilstrekkelig luftskifte i henhold til gjeldende teknisk forskrift for å unngå dårlig inneklima og fuktskader. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år Varmtvannsberederen er av eldre dato og har passert forventet levetid. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling i henhold til gjeldende forskrifter. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Tilkobling med stikkontakt kan føre til overoppheting eller varmgang, og gir økt risiko for feil og svekket brannsikkerhet. Berederen fungerer tilsynelatende i dag(varmt vann i springen), men med denne alderen må ny eier påregne utskifting når som helst. Risikoen for driftsstans og redusert funksjon øker betraktelig når forventet brukstid er overskredet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Bad kjeller | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Enkel fuktindikering viser ikke noe unormalt. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Konsekvens kan være at det er lekkasje som ikke oppdages. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Rekkverk mangler eller har utilstrekkelig høyde i boligen, noe som ikke oppfyller dagens forskriftskrav til sikkerhet. Dette gjelder både utvendige og innvendige trapper, hvor det også mangler håndløper på vegg. Manglende rekkverk og håndløper kan utgjøre en risiko for fallulykker. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det bør monteres rekkverk med tilstrekkelig høyde på både utvendige og innvendige trapper, samt håndløper på vegg i innvendig trappeløp, for å oppfylle gjeldende forskriftskrav og redusere risikoen for fallulykker. Det anbefales også å gjennomføre radonmålinger og eventuelt etablere radonsperre dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Eiendommen varmes primært opp med elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe fra 2024. Det er elementpeis på kjøkken og i stue, samt vedovn, åpen peis og kamin tilkoblet piper. Bad i 1. etasje har gulvvarme, bad på loft har elektrisk gulvvarme, og bad i kjeller (Kjeller 2) har gulvvarme. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp. Avløp går til et privat minirenseanlegg som er etablert i 2025 i felleskap med naboeiendommen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 138,14 - Avløp (Slam): kr 2 462,14 - Renovasjon: kr 1 372,76 - Feiing: kr 1 579,20 - Eiendomsskatt: kr 4 582,10 Totalt: kr 10 134,34 Årsprognose for 2026 er kr 17 582,13. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 06.11.2025 viste forbruk på 86 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Installert Odin minirenseanlegg. Nytt minirenseanlegg fra 2025. Deles med naboen i Nesvegen 93. De deler kostnader for drift, service og vedlikehold for dette. 2024: - Montert luft-til-luft-varmepumpe. 2021: - Oppgradert bad i kjeller. - Utskifting av utvendige avløpsrør i plast og vannrør i PEL. 2018: - Oppgradert bad i loftetasjen. - Utskifting av skyvebalkongdør i trekarm med isolerglass. 2010: - Oppgradert bad i 1. etasje. 2000: - Takstein lagt på hoveddel av taket. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2019: - Nytt vanninntak, utført av Rørlegger Leif Hansen. 2012: - Skiftet el-inntak og sikringer, utført av Bravida.

Innløsningsvilkår festeavgift

Festeren kan, etter tomtefesteloven kapittel 6, kreve å innløse en festetomt til bolig eller fritidsbolig når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter det er gått 30 år kan festeren kreve innløsning av tomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år.   Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. For tidsbestemte festeavtaler (festeavtaler inngått for et gitt antall år) kan bortfester kreve at innløsningssummen skal være 40% av råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning. Kjøper har risiko for om innløsing av festetomten kan gjennomføres.   Bortfester har gitt opplysninger om at innløsning kan være aktuelt til en pris 40% av råvaretomten. kjøpsomkostninger, herunder bl.a. dokumentavgift og tinglysingsgebyrer. En eventuell innløsning vil være et forhold mellom bortfester og ny fester/ kjøper og selger eller megler har ikke ansvar for at en slik innløsning faktisk kan gjennomføres.

Regulering av festeavgift

Festeavgiften reguleres i tråd med endring i konsumprisindeksen. Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se tomtefesteloven § 15, Regulering av festeavgift.

Festetid

Når festetiden løper ut, og tomta ikke blir innløst, løper festeforholdet videre på samme vilkår som før uten oppsigelsesrett for bortfester, likevel slik at bortfesteren kan kreve regulering av festeavgiften etter reglene i tomtefesteloven. Festeforhold som er forlenget er evigvarende, og gjelder frem til festeavtalen blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. Ved forlengelse kan bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres slik at den svarer til 2 % av tomteverdi, med fradrag for verdiøkningen som festeren har tilført tomten, likevel slik at festeavgiften ikke skal overstige ca kr 15.000, - (2024-verdi) pr. mål. Partene kan deretter kreve festeavgiften oppregulert når det er gått 30 år fra forrige oppregulering. Bortfester kan ikke kreve oppregulering dersom det er avtalt rett til forlengelse og avtalen innebærer at festeavgiften ved forlengelse skal reguleres iht. konsumprisindeks. Informasjonen her er ikke utfyllende, se mer informasjon i tomtefesteloven § 15 vedrørende regulering av festeavgift, forlengelse og unntak.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én/to boenheter som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 5 552,24
• Eiendomsskatt: kr 4 582
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1,8 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.