Øverbygdsvegen 823
Enebolig med flott utsikt over landskapet | Vestvendt, overbygd veranda. Stor tomt | Garasje og separat uthus
Prisantydning
kr 1 900 000
Totalpris
kr 1 948 590
kr 1 900 000
Kr 1 900 000 Prisantydning
Omkostninger:
Kr 47 500 Dokumentavgift til staten, 2,5%
Kr 545 Tinglysing av skjøte
Kr 545 Tinglysing av pantedokument (per stk)
Kr 48 590 Sum omkostninger
Kr 17 900 Boligkjøperforsikring (valgfritt)
Kr 66 490 Sum omkostninger inkl boligkjøperforsikring
Dokumentavgiftens størrelse forutsetter at eiendommen kjøper til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyrer, satser etc.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Visning
Henter visninger...
Nøkkelinformasjon
218 m2
2836 Biri
Selveier
1 125 m2
175 m2
1976
2
3
2
218 m2
2836 Biri
Selveier
1 125 m2
175 m2
1976
2
3
2
Selge egen bolig?
Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva du kan kjøpe for.
Beskrivelse
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Eiendommen ligger i Biri Øverbygd, et landlig og fredelig område med spredt gårds- og boligbebyggelse. Her bor du med skogen som nærmeste nabo, og fra den solrike tomten er det fin utsikt over det frodige kulturlandskapet. Turmulighetene starter rett utenfor døren, med et nettverk av stier og skogsveier som inviterer til turer til fots eller på ski. Selv om beliggenheten er tilbaketrukket, er veien kort til det du trenger i hverdagen. Biri sentrum er en kjøretur på under ti minutter unna. Her finnes dagligvarebutikker, Biri barneskole og Biri ungdomsskole, samt flere barnehager. I sentrum ligger også Biri idrettspark, travbanen og båthavn ved Mjøsa, som byr på rekreasjon og aktiviteter for hele familien. For et bredere utvalg av servicetilbud, shopping og kultur, er det en halvtimes kjøretur til bysentrum i både Gjøvik og Lillehammer. Nærmeste bussholdeplass er Lierengkrysset, et par minutters gange fra eiendommen, som gir forbindelse videre i regionen.
Barnehage, skole og fritid
Biri barneskole (1-7 kl.)8.6 km Biri ungdomsskole (8-10 kl.) 8.6 km Statens gartner- og blomsterdekoratør 20.3 km Gjøvik videregående skole 29.2 km Biri barnehage (1-5 år) 8.6 km Diseth FUS barnehage (0-5 år) gårdsbarnehage Biri (1-5 år) 10.9 km Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.
Offentlig kommunikasjon
Det er ca. 200 meter til Lierengkrysset ( linje416 )
Reguleringsplan
Eiendommen er uregulert. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2020-2032 (plan-ID 3407 KP2020-2032), vedtatt 29.10.2020. Arealbruken er i planen avsatt til Bebyggelse og anlegg, Nåværende Boligbebyggelse. Eiendommen ligger innenfor gul støysone iht. T-1442. Ifølge kommuneplanens bestemmelser § 2-1 d) kan man innenfor gul støysone ikke bygge nye boliger, fritidsboliger, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager, eller bruksendre og fradele til slikt formål, før området inngår i reguleringsplan. Eiendommen ligger i et område med høy aktsomhet for radon. Radon er en radioaktiv gass som kan sive inn i bygninger fra grunnen. Statens strålevern anbefaler radonmåling i alle boliger. Eiendommen ligger innenfor et aktsomhetsområde for jord- og flomskred, ifølge kartlegging fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Eiendommen ligger innenfor aktsomhetssone for snøskred, sikkerhetsklasse 2 (S2) uten skogeffekt, ifølge kartlegging fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Eiendommen berøres av et aktsomhetsområde for flom. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er gjentaksintervallet for flom i området klassifisert som 'Nesten aldri'. Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare eller aktsomhet, det vil si fare eller potensiell risiko for ras- og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Kommunen har dermed evaluert risikoen for skred og gradert området i forhold til sannsynlighet og risiko og merket på kartene større soner og områder som kan skli ut. I følge Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE er det ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett - www.skrednett.no De fleste kommuner har brukt marin grensen (ca. 200 moh) som avgrensning av områder hvor det kan finnes kvikkleire. Under marin grense stilles det krav til at sikkerhet mot skred er ivaretatt iht. Byggteknisk forskrift (TK) og NVE's veileder - Sikkerhet mot kvikkleireskred. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider i rasutsatte områder. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål i forhold til grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kart/plan fra kommunen er området der eiendommen ligger, markert med fare eller aktsomhet, det vil si fare eller potensiell risiko for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk, skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresoner. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag ,se www.nve.no. for mer informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kart/plan fra kommunen er området der eiendommen ligger, markert med fare eller aktsomhet, det vil si fare eller potensiell risiko for støy. Avhengig av hensynsynssonene til kommunen kan det være høyderestriksjoner og restriksjoner for etablering av hinder (bygninger, anlegg, vegetasjon mv). Interessenter og budgivere må gå ut i fra at det ikke vil tillates etablering av nye boenheter innenfor støysonene, se kommuneplanens arealdel. Forbudet gjelder både innenfor landbruks-, natur- og friluftsområder og områder avsatt til byggeformål. Ta kontakt med kommunen for med detaljert informasjon om dette.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 152
- Bruksnummer: 29
- Kommunenummer: 3407 - Gjøvik
Areal
BRA: 218 m2
BRA-i: 175 m2
BRA-e: 43 m2
TBA: 21 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Etasje
2
Parkering
Eiendommen har en integrert garasje i underetasjen med én biloppstillingsplass. I tillegg er det gruset gårdsplass på eiendommen.
Eiendom
Tomteareal er 1 125 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt. Eiendommen er solrik med fin utsikt, og ligger i landlige omgivelser med spredt bolig- og landbruksbebyggelse. Tomten er skrånende og opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset. Eiendommen har rett til vann fra brønn på naboeiendommen gnr. 152 bnr. 1, samt rett til å legge vannledning og avløpsgrøfter over denne. Gjerdehold påhviler eier av denne eiendommen. Grensene er basert på en kart- og delingsforretning fra 1976 og er ikke nøyaktig oppmålt etter dagens standard.
Byggeår
1976
Innhold
Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, kjøkken, stue, to soverom, bad og toalettrom. Underetasje: Vindfang, stue, to soverom, vaskekjeller og bod. Veranda på 21 m² med takoverbygg. Eiendommen har integrert garasje på 16 m² i underetasjen og et frittstående uthus på 27 m² som inneholder tre boder.
Standard
Eneboligen fra 1976 er fordelt over to plan med til sammen 175 m² internt bruksareal, og byr på romslige arealer med vedovner i begge etasjer og en luft-til-luft varmepumpe installert i 2022. Boligen bærer preg av sin alder og har et oppgraderingsbehov på flere punkter, men gir samtidig et solid grunnlag for den som ønsker å sette sitt eget preg på hjemmet. Gulvene i 1. etasje ble lagt på nytt i 2022, og el-anlegget ble oppgradert i 2020 med nytt sikringsskap og nye ledninger. Underetasjen fikk nytt støpt gulv med fliser og varmekabler i 2018. Rommene i underetasjen er innredet etter byggeåret, og det er ikke søkt om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel for disse. Vindfang/entré: Vindfanget møter deg med panelkledde vegger og leder videre inn i gangen, der tretrappen til 1. etasje reiser seg langs veggen. Gangen gir adkomst til soverommene i underetasjen og videre til vaskekjelleren. Det er plass til å henge fra seg yttertøy, og gulvet er lagt med laminat/pergo. Stue (1. etasje): Stuen i 1. etasje er boligens mest særpregede rom. Store vindusflater mot vest slipper inn lyset og åpner utsikten mot åslandskapet. Vedovnen, plassert på en muret pipe i lettklinkerblokker, gir rommet tyngde og varme. Gulvet er laminat/pergo lagt i 2022. Rommet har plass til sofagruppe og spisebord side om side, og panelveggene gir en varm, tradisjonell karakter. Fra stuen er det inngang til kjøkkenet. Kjøkken (1. etasje): Kjøkkenet er et langstrakt rom med innredning bestående av laminerte skrog, glatte fronter og laminert benkeplate med kjøkkenkum. Kjøkkenventilator er montert over komfyrplassen. Det er plass til frittstående komfyr, oppvaskmaskin og kombiskap kjøl/frys. Vinduet over benken vender ut mot åslandskapet og gir godt dagslys over arbeidsflaten. Fra kjøkkenet er det adkomst til verandaen. Innredningen bærer preg av slitasje og har et oppgraderingsbehov. Veranda: Den vestvendte verandaen på 21 m² har takoverbygg og er fundamentert over garasjen i underetasjen. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Verandaen har plass til loungemøbler og er skjermet for vær. Utsikten fra verandaen strekker seg ut over åser og grønt landskap. Verandaen har vedlikeholdsbehov. Bad (1. etasje): Badet er som fra byggeåret med belegg på gulvet, baderomsplater på vegger og himlingsplater. Det er servant med speil og tilhørende belysning, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Naturlig avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom (1. etasje): Toalettrommet har gulvbelegg, tapet på vegger og himlingsplater. Servant og gulvmontert toalett. Naturlig avtrekk. Soverom (1. etasje): I 1. etasje er det to soverom. Det ene er et romslig rom med plass til dobbeltseng og nattbord på begge sider, med panel på veggene og tregulv i himlingen som gir rommet en varm karakter. Det andre soverommet er noe mindre og egner seg godt som barnerom eller gjesterom. Begge rommene har laminat/pergo på gulvet. Stue (underetasje): I underetasjen er det innredet en stue med Jøtul vedovn og vinduer mot hagen. Gulvet ble lagt på nytt i 2018 med fliser og varmekabler, men varmekabler i omtrent halvparten av stuen er ikke funksjonelle. Rommet er innredet etter byggeåret og det er ikke søkt om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Soverom (underetasje): Underetasjen har to innredede rom brukt som soverom. Rommene har laminat/pergo på gulvet lagt i 2018. Plater i påforet vegg på det ene rommet mot øst ble skiftet ut i 2018/19. Rommene er innredet etter byggeåret og det er ikke søkt om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Vaskekjeller: Vaskekjelleren har fliser på gulvet, betong/mur på vegger og stålkum med blandebatteri. Det er opplegg og plass til vaskemaskin. Innvendig hovedstoppekran er plassert her. Varmtvannsbereder på 200 liter er plassert i vaskekjelleren og ble skiftet ut etter 2018. Det er opplyst om varme i gulvet, men termostat/regulering på veggen er kledd inn og varmens funksjonalitet er usikker. Naturlig avtrekk. Overflater: Gulv: Laminat/pergo og fliser. Gulv i 1. etasje lagt i 2022. Gulv i underetasje støpt med fliser i 2018. Vegger: Tapet, panel, panelplater og baderomsplater på bad. Himling: Himlingsplater. Takhøyde i 1. etasje varierende, målt 238 cm. Takhøyde i kjeller/underetasje varierende, målt 229 cm. Lagring: Garasje på 16 m² i underetasjen under verandaen, med én biloppstillingsplass og opplegg for elbil-lader. Frittstående uthus på 27 m² med tre boder (bod, bod 2, bod 3), innlagt strøm og taktekking av metallplater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1976 over to plan. Primærkonstruksjonen er yttervegg i trekonstruksjon med liggende og stående utvendig trekledning, og grunnmur i murte lettklinkerblokker/murte blokker. Boligen er tilbygd mot vest med garasje i underetasje og takoverbygd veranda. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner. Gulv mot grunn er støpt på grunn i kjeller/underetasje. Rommene under terreng har støpt gulv på grunn med flislagte gulv i alle rom, og det er innvendige utforede vegger på deler av grunnmuren. Byggegrunnen består av fjell. Tak: Taket er tekket med asfaltshingel og har undertaksbord. Takoverbygget over terrassen er tekket med metallplater. Konstruksjonen er et mønet skråtak i trekonstruksjoner med kaldt loft og luftespalte ved raft. Takrenner, nedløp og utvendige beslag er av metall, mens vindskier og toppbord er i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i lettklinkerblokker. Det er montert vedovner i begge etasjer. Vinduer: Vinduene er trevinduer med 2-lags isolerglass. Alderen på isolerglassene er i hovedsak fra 1976 og 1994. Isolerglasset i stuen i 1. etasje mot vest ble skiftet i 2014. Dører: Ytterdør er i treverk med glass og sidefelt. Balkongdør er i treverk med 2-lags isolerglass. Det er også en ytterdør i treverk til baksiden. Innvendig har boligen finèrdører fra byggeåret og lette/glatte innerdører. Trapper/adkomst: Innvendige trapper mellom etasjene er av treverk. Balkong/terrasse: Vestvendt veranda på ca. 21 m² med takoverbygg og adkomst fra kjøkken. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Verandaen er fundamentert over grunnmur og rom under terreng/garasje. Det er en garasje på ca. 16 m² under verandaen. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør er av plast (rør-i-rør) og kobber/metall, av varierende alder. Synlige innvendige avløpsrør er i plast. Innvendig hovedstoppekran er plassert på vaskekjeller. En varmtvannsbereder på ca. 200 liter, plassert i vaskekjeller, ble skiftet ut etter 2018. Ventilasjon: Ventilasjonen består av naturlig ventilasjon med tilluft via ventiler i vinduer, og mekanisk avtrekk via kjøkkenventilator over komfyr. Bad, toalettrom og vaskekjeller har naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring. Varmekilder inkluderer panelovner, varme i gulv, en luft-til-luft varmepumpe installert i 2022, og ildsted. Varmekabler ble installert i kjelleretasjen i 2018. Uthus: Byggeår 1976. Forenklet byggverk med ringmur i sparesteinsbetong fundamentert direkte på terreng. Bjelkelag av tre og tregulv i enkelte rom. Yttervegger i trekonstruksjon med stående utvendig trekledning. Skråtak i trekonstruksjon tekket med metallplater. Ytterdør i tre. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg utført med åpent og skjult anlegg. Sikringsskap med automatsikringer. Eier har fremvist samsvarserklæringer for arbeid utført på det elektriske anlegget i deres eiertid, men det kan ikke verifiseres at disse dekker alt arbeid. Det er opplyst fra eier at det elektriske anlegget har grunninstallasjon fra byggeår, at sikringer ikke løser ut uten grunn, og at det ikke har vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Jeg er ikke elektrofagmann og har ikke foretatt en kontroll av det elektriske anlegget. En utvidet kontroll i henhold til NEK 405 anbefales. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 1. etasje, generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Vurdering er basert på at anbefalt brukstid for våtrommet er oppnådd. På grunn av de avdekkede forhold bør fritt vann på gulv/vegg unngås. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan også variere ut fra hvilken type membran som er benyttet, hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen, og ut fra bruksintensitet. Risiko for lekkasjer øker med alder. Dusjkabinett bærer preg av slitasje. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Kjøkken 1. etasje, overflater og innredning | Fuktsvellinger på enkelte fronter og fuktsvelling/skade på skrog/ underskap under kjøkkenkum. Innredning bærer preg av slitasje. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. - Terrengforhold | Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra grunnmuren/bygningen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking og undertak er oppnådd. Løse shingeltunger. Når taktekking undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for slitasje, punktvise skader og behov for vedlikehold eller utskifting i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Løse shingeltunger kan føre til lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Utbedring/vedlikehold må påregnes. - Nedløp og beslag | Beslag er ikke ført under kledning i overgang tekking/kledning på tak over veranda. Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Vindskier bærer preg av elde og slitasje. Takrenne er bøyd/deformert etter snøras eller ising i renne. Det mangler snøfanger på hele/deler av takflatene. Ved ingen/feilplassert beslag er det fare for at vann kan renne inn i overgangen mellom tak og vegg, noe som kan føre til lekkasjer og vannskader på både taket og veggene. Det anbefales å montere eller korrigere beslag i overgang mellom tak og vegg slik at vann ledes bort fra konstruksjonen på en forskriftsmessig måte. Vindskier har behov for vedlikeholdsarbeider. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Bøyd takrenne vil medføre feil fall i renne, noe som kan medføre motfall og at vann ikke ledes til nedløp. Bøyde/deformerte renner må utbedres. Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. Dersom snøfangere monteres er det imidlertid nødvendig å kontrollere styrken på takkonstruksjonen før snøfangere monteres. - Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Endeved på utvendig kledning har ikke dryppkant. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Åpninger i veggkonstruksjon kan føre til at skadedyr etablerer seg, noe som kan skade bygningsmaterialer og medføre reparasjonskostnader. Man må tette glipper/åpninger over 6 mm for å hindre inntrengning. Ved utbedring må lufting av konstruksjonen ivaretas. Ingen dryppkant forkorter kledningens funksjonstid. Det anbefales å etablere skråskjære nedre del av kledningen for å begrense fuktopptrekk i treverket. Viktig at endeved overflatebehandles. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert fuktmerker ved pipegjennomføring. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Det er usikkert om fuktmerker skyldes eldre eller nyere vanngjennomtrengning. Fuktmerker kan ha oppstått ved spesielle værforhold. Gjennomføringer i tak/beslag rundt pipe må kontrolleres for å kartlegge årsak til misfarging/fuktmerker. Bygninger oppført før ca. 2000 tåler dårligere tung snø (snølaster), og nedbøyninger kan forekomme vinterstid. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. - Vinduer | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Vinduer har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Værslitte vinduer. Enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. - Dører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Dører er værslitte utvendig og det er sprekker i overflate, dører subber noe i karm. Det er ettermontert katteluke i dørblad noe som svekker isolasjonsevnen i dør. Det er registrert sprekker i glass på ytterdør i underetasje. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. Slitasje på vrider og låsemekanisme kan medføre redusert funksjon, vanskelig bruk, og økt risiko for at dør ikke lar seg låse eller åpne som tiltenkt. Dette kan gi svekket sikkerhet og brukskvalitet. Vrider og låsemekanisme bør kontrolleres, og ved behov repareres eller skiftes ut for å sikre normal funksjon og tilfredsstillende sikkerhet. Ettermontert katteluke i dørblad svekker dørens isolasjonsevne og kan medføre varmetap, trekk og økt energiforbruk. I tillegg kan det oppstå risiko for fuktinntrengning og redusert levetid på dørbladet dersom tetningen rundt katteluken ikke er tilfredsstillende. Det anbefales å fjerne katteluken og utbedre dørbladet, eller å skifte til en ny dør. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Konstruksjonen fremstår som underdimensjonert. Det er registrert svikt i konstruksjonene i gulv. Det er registrert underdimmensjonert bærebjelke på tak i møne. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Det er bllgeblikkplater somtekking under terrassegulv, materialer er ikke egnet for slik tetting med skak hellning. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. En underdimensjonert konstruksjon kan medføre redusert bæreevne og stabilitet. Dette gir økt risiko for deformasjoner, sprekkdannelser og forkortet levetid. Ved behov bør konstruksjonen forsterkes eller bygges om i samsvar med gjeldende standarder og dimensjoneringskrav, slik at den oppnår tilfredsstillende sikkerhet og funksjon. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Overflater | Overflate har skader. Overflater må utbedres eller skiftes. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Sprekker/ riss i pipe registrert. Rennemerker på pipe registrert på loft. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på skader. Sprekker i vanger gir risko for varmeoverføring til brennbart materiale, røyk/sotlekkasje, og økt risko for sotbrann. Utbedring av riss/sprekker må påregnes. Rennemerker kan tyde på vanninntrenging som over tid kan gi korrosjon, misfarging og svekkelse av murverk eller metallkomponenter. Dette kan også medføre risiko for skader på tilstøtende konstruksjoner og redusert brannsikkerhet. Årsaken til rennemerker bør avdekkes gjennom nærmere kontroll av pipe. Utbedring kan innebære tetting av lekkasjepunkter, reparasjon av puss/murverk og tilfredsstillende overflatebehandling. - Rom Under Terreng | Det bemerkes at de utforede yttervegger og oppforede gulv under utvendig terrengnivå er en risikokonstruksjon fordi det er fare skjulte feil og skader. Det kan være fukt/råteskader som ikke er synlig for bygningssakkyndig og det må foretas inngrep i konstruksjon for å avdekke avvik. De innvendig utforede veggene og/ evt. oppforede gulv mot terreng innebærer økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, ettersom konstruksjonene ligger mot fuktutsatte flater og ikke kan inspiseres uten inngrep. Eventuell fukt kan hope seg opp bak kledninger og i isolasjon uten synlige tegn i rommet, noe som gjør skadeutvikling vanskelig å oppdage før den er omfattende. Dette gir en usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og fremtidig vedlikeholdsbehov. Det anbefales jevnlig observasjon av overflater for tegn til fukt, lukt eller misfarging, samt å sikre god ventilasjon og tilfredsstillende dreneringsforhold rundt bygningen. Dersom konstruksjonen skal bygges om, etterisoleres eller tas i bruk som noe annet, bør det gjennomføres en nærmere faglig vurdering og eventuelt åpning av konstruksjonen for å avdekke skjulte forhold. Videre tiltak vurderes ved indikasjoner på fukt eller skade. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Dagens krav til høyde på rekkverk er 90 cm, rekkverk er lavere. Åpninger i opptrinn er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er noe bruksslitasje i trapp. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fall, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappen i høyde 0,8–0,9 m over trinnforkant. Håndløper bør være kontinuerlig, lett å gripe og føres forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Kjøkken 1. etasje, avtrekk | Forventet brukstid er oppnådd på ventilator/ vifte. Sannsynlighet for feil/funksjonssvikt øker med alder. Effektivitet svekkes også med alder. Det anbefales å følge med på funksjon og lydnivå, samt gjennomføre regelmessig rengjøring og vedlikehold for å forlenge gjenværende brukstid. Eier bør påregne utskifting av ventilatoren/viften innen rimelig tid, og vurdere fornyelse dersom kapasitet eller driftssikkerhet svekkes ytterligere. - Toalettrom 1. etasje, overflater og konstruksjon | Ventilasjon vurderes som ikke tilfredsstillende. Rommet har ikke mekanisk avtrekk. Halvparten av forventet brukstid er oppnådd. Naturlig ventilasjon gir begrenset og væravhengig luftutskifting. Dette kan føre til redusert luftkvalitet, opphopning av lukt og økt fuktbelastning ved bruk. Mangelfull ventilasjon kan også bidra til vedvarende luktproblemer og dårligere inneklima over tid. Det anbefales å forbedre ventilasjonsforholdene ved å etablere mekanisk avtrekk og tilluft under dør. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Vaskekjeller underetasje, overflater og konstruksjon | Rommet bygget uten særlig tanke på tetthet og fuktsikring, slik det er krav om i dag. Eldre rom med moderat bruksintensitet kan ved endret bruk ha en kort gjenværende brukstid. Rommet har ikke mekanisk avtrekk. Det er ikke behov for strakstiltak siden rommet fungerer med dagens bruk. Oppgradering og utskifting må påregnes om man har andre brukskrav. Naturlig ventilasjon gir begrenset og væravhengig luftutskifting. Dette kan føre til redusert luftkvalitet, opphopning av lukt og økt fuktbelastning ved bruk. Mangelfull ventilasjon kan også bidra til vedvarende luktproblemer og dårligere inneklima over tid. Det anbefales å forbedre ventilasjonsforholdene ved å etablere mekanisk avtrekk og tilluft under dør. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for røranlegg er oppnådd. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Avløpsrør | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Ventilasjon | Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort. Utilstrekkelig ventilasjon kan gi redusert luftkvalitet, opphopning av fukt, lukt- samt dårligere komfort i oppholdsrom og soverom. Manglende tilluft, spesielt på soverom, kan påvirke søvnkvalitet og inneklima negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, eksempelvis ved å montere veggventil på soverom eller forbedre eksisterende ventilasjonsløsning. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikringen på bygget er skjult og er en risikokonstruksjon. Dreneringen har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader og at dreneringen har en usikker fremtidig funksjon. Forventet funksjonstid er varierende, med type drenering, materiale, grunnforhold, avrenningsforhold og klimaendringer. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur og fundamenter har oppnåd en alder som øker risiko for skader.. Konstruksjonen er skjult og ligger under terreng utvendig, noe som gir svært begrensede inspeksjonsmuligheter. På grunn av alder, kan skjulte forhold eller avvik ikke utelukkes. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Utvendige vann- og avløpsrør begynner å bli gamle og har nesten oppnådd forventet brukstid. Rørene kan være utsatt for gjengroing, korrosjon, setninger og redusert gjennomstrømming. Det er derfor påregnelig med skader på eldre vann- og avløpsanlegg. Når rørene må skiftes er vanskelig å angi eksakt. Det er ikke registrert synlige avvik på vann- og avløpsrør som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er skjult må det innhentes dokumentasjon på alder eller rør inspeksjon av vann- og avløpsrør for å kartlegge tilstand. - Septiktank | Ingen dokumentasjon på septiktank/utførelse. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på septiktank. Innhent dokumentasjon, om mulig. Når mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på septiktanken, øker sannsynligheten for slitasje, korrosjon og funksjonssvikt. Eldre tanker kan ha redusert tetthet eller svekkede komponenter som ikke nødvendigvis er synlige uten nærmere undersøkelser. Dette kan over tid medføre risiko for lekkasje, forurensning av grunn og avløpsproblemer, samt potensielle kostnader knyttet til opprydding og utskifting. Det anbefales å innhente dokumentasjon på tankens alder, materiale og eventuelle tidligere kontroller. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, bør det gjennomføres en faglig vurdering av tankens tilstand, gjerne med tetthetsprøving eller inspeksjon. Videre bør utskifting vurderes som et forebyggende tiltak dersom tanken nærmer seg eller har passert forventet levetid. Jevnlig oppfølging anbefales inntil forholdet er avklart. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad 1. etasje, tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Kjøkkeninnredning ligger mot tiltøtende kontruksjon for våtrom.Fuktsøk på overflater er foretatt, se under membran tettesjikt. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader i konstruksjonen. Tilstandsgrad ikke undersøkt (TGIU) er derfor valgt for dette kontrollpunktet. Helse, miljø og sikkerhet RADON: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget hadde ikke krav til radonsperre. Årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjon i rom bør ikke overstige 200 Bq/m³ i inneluft. Er det radonnivåer over 100 Bq/m³, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³. Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig. Det er krav til dokumentasjon av radonmålinger om hele eller deler av boligen er utleid. Mer informasjon kan leses på https://dsa.no/radon. Radonkartet viser at eiendommen ligger i et område med høy aktsomhetsgrad. Radon over tiltaksgrensen gir helserisiko. BRANNTEKNISKE FORHOLD: Det er eier av et hvert objekt som er ansvarlig for at boligen tilfredsstiller krav til branntekniske forhold. Det skal være røykvarslere i hver etasje, plassert slik at alarm høres tydelig i oppholdsrom og soverom. I nye boliger skal røykvarslere være seriekoblet (krav i TEK17). Boligen skal ha godkjent håndslokker eller fast slokkeanlegg. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Elektrisitet og vedfyring. Fastmonterte panelovner og luft-til-luft-varmepumpe montert i 2022. Det er gulvvarme på badet, men eieren opplyser at varmekablene i ca. halvparten av stuen i underetasjen er defekte, og i vaskekjelleren har varmen usikker funksjonalitet ettersom termostaten er innebygd. Vedovner installert i begge etasjer, tilkoblet pipe i lettklinkerblokker. Det er registrert avvik ved feiing og tilsyn hos brannvesenet: Ildstedet har for liten avstand til brannmur og skorstein (minimum 10 cm). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.
Strømforbruk
Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.
Vei, vann og avløp
Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning. Vann kommer fra brønn på naboeiendommen (gnr. 152, bnr. 1). Det er tinglyst rett til å ta vann fra brønnen og legge vannledning over naboeiendommen. Vannkvalitet og kapasitet er ikke undersøkt i forbindelse med salget. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp. Eiendommen er tilknyttet et felles infiltrasjonsanlegg og felles slamavskiller sammen med naboeiendommen (gnr./bnr. 825), i henhold til kommunens arkiver. Infiltrasjonsområdet ligger på motsatt side av hovedvegen. Anlegget antas å være etablert rundt 2008 og ble i 2010 klassifisert som et klasse 2-anlegg. (1 er best og 4 er dårligst). Det betyr at avløpsanlegget har en noe lavere rensegrad enn dagens rensekrav på nye anlegg. Dette er noe man kan forvente ut i fra anleggets alder. Anlegget tilfredsstiller dermed ikke nødvendigvis dagens rensekrav for nye avløpsanlegg. Kjøper oppfordres til å undersøke anleggets tilstand og funksjon nærmere. Det gjøres oppmerksom på at kommunen, gjennom vedtatte hovedplaner for avløp og vannmiljø, kan pålegge oppgradering av eldre private avløpsanlegg eller tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett dersom dette blir tilgjengelig i området. Slamavskilleren tømmes årlig gjennom kommunal ordning. Siste registrerte tømming ble utført 08.05.2025. Eiendommen har adkomst via privat vei. Veien vedlikeholdes av brukerne. Eiendommen har rett til adkomst over eiendommen Lia som vist på målebrevskart.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Boligselgerforsikring
Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.
Avgiftsbeskrivelse
Dette inkluderer avløp (slamtømming), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 11 159,- - Feiegebyr: kr 593,- - Slamtømming: kr 3 722,- - Eiendomsskatt: kr 2 088,- Totalt: kr 17 562,-
Moderniseringer og påkostninger
Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Diverse oppgraderinger og feilrettinger av det elektriske anlegget. Samsvarserklæring foreligger. 2023: - Bytte av vindu i kjellerstue. 2022: - Installert varmepumpe av Innlandet varmepumper. Opplegg av ny kurs der det foreligger samsvarserklæring. - Lagt nytt gulv i første etasje. 2020: - Diverse oppgraderinger av det elektriske anlegget utført av Eliten elektro, inkludert nye ledninger, bytte av stikkontakter i flere rom og opplegg til elbil-lader i garasje. 2019: - Utskifting av sikringsskap og opplegg av tre nye kurser. Samsvarserklæring foreligger. - Skiftet varmtvannsbereder. 2018: - Støpt nytt gulv med varmekabler og fliser i kjelleretasjen, utført av Kjenn entreprenør. - Utskifting av plater i påfôret vegg på soverom mot øst. 2014: - skifting av isolerglass i stue
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Adgang til utleie
Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.
Radon
Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Bygget hadde ikke krav til radonsperre. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med høy aktsomhetsgrad for radon. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 15 474
- Eiendomsskatt: kr 2 088
- Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.