Enebakkveien 211

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 292 m²
BRA-i: 239 m²
BRA-e: 53 m²
TBA: 36 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har en trippel garasje samt gode parkeringsmuligheter, med adkomst fra Enebakkveien. Samt adkomst til steinbelagt gårdsplass fra Høgdaveien.

Eiendom

Tomteareal er 1 519 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med steinbelagt gårdsplass og gressplen på baksiden. Hagen er beplantet med et stort antall stauder, som kommer trofast år etter år ! Fra første snøklokker til Magnolia, Valmuer og Peoner i Samt busker og eldre frukttrær. Det er forstøtningsmurer av naturstein på nedsiden av tomten.

Byggeår

1911

Innhold

Eiendommen er over tre plan og et frittstående anneks. Boligene inneholder følgende rom: Hovedhuset: 1. etasje: Hall, bad/wc, stue, kjøkken, soverom og bod. 2. etasje: Stue, bad/wc/vaskerom, to soverom og bod. Kjeller: To kryperom og fire boder. Anneks: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, bad/wc og soverom. Kjeller: Krypkjeller. Hovedhuset har en terrasse på 28 m² med adkomst fra stuen i 1. etasje, og en takterrasse på 7,67 m² med adkomst fra stuen i 2. etasje. Eiendommen har også en frittstående rekkegarasje på 53 m².

Standard

Dette er en innholdsrik eiendom som består av en enebolig over to plan pluss kjeller, og et separat, frittstående anneks. Eiendommen ligger høyt og skjermet til med utsikt østover mot friområder og Østensjøvannet, og har en stor, opparbeidet hage. Hovedhuset er preget av en god planløsning med store oppholdsrom og flere uteplasser, mens annekset utgjør en egen, separat enhet. Boligen er oppgradert over tid, blant annet med bad fra 2010 og balansert ventilasjon. Hovedhus: Entré: En romslig hall med flislagt gulv ønsker velkommen. Herfra leder en malt tretrapp til andre etasje, og profilerte dører med glassfelt åpner inn til stuen. Stue: Stuen i første etasje er boligens samlingspunkt, med god plass til både sofagruppe og spisebord. En murt peis med innsats gir varme og karakter til rommet. Store vindusflater gir utsikt mot de grønne omgivelsene. Rommet er oppvarmet med en varmepumpe i tillegg til peisen. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en stor, sydøstvendt terrasse med tregulv. Terrassen har god plass til utemøbler og en utvendig trapp ned til gressplenen og hagen. Kjøkken: Kjøkkenet er et eget rom med profilerte, lakkerte skapfronter og en benkeplate i heltre. Innredningen har integrert koketopp, stekeovn og oppvaskmaskin, samt en frittstående kjøleskap. En ventilator over kokesonen har avtrekk ut. Soverom 1. etasje: Første etasje har et soverom med parkett på gulvet og malte, slette flater. Bad 1. etasje: Badet i første etasje ble oppgradert i 2010 og er helfliset med gulvvarme. Innredningen består av en dobbel servant med skuffeseksjon, speil, vegghengt klosett, en dusjnisje med svingbar glassdør og et innfliset badekar. Rommet har downlights i taket. Loftstue: I andre etasje finner du en lys loftstue under skråtaket. Rommet gir ekstra plass for en sofagruppe og har utgang til en overbygget, østvendt takterrasse med utsikt over nærområdet. To soverom 2. etasje: Andre etasje inneholder to soverom, begge med laminatgulv og malt panel i himlingen. Bad/vaskerom 2. etasje: Etasjens bad er kombinert med vaskerom og ble oppgradert i 2010. Det er helfliset med gulvvarme og innredet med servant med skuffeseksjon, vegghengt klosett og et dusjhjørne med skyvedører. En praktisk laminatbenk med underskap og nedfelt utslagskum gir god arbeidsplass, med opplegg for vaskemaskin under. Badet har et oppgraderingsbehov. Anneks: Annekset er en separat boenhet med egen inngang. Bygningen er av eldre dato og har et betydelig oppgraderings- og vedlikeholdsbehov, spesielt knyttet til konstruksjon, gulv og våtrom. Entré, kjøkken, stue og soverom: Fra entréen med furugulv kommer man inn til kjøkken og stue. Kjøkkenet har en eldre innredning med laminert benkeplate og frittstående hvitevarer. Stuen har laminatgulv og plass til en sittegruppe. Gulvet i stuen har betydelige skjevheter. Videre er det et soverom med belegg på gulvet. Bad: Badet i annekset er flislagt med gulvvarme. Det er innredet med servant med underskap, speil med overlys, veggskap, dusjhjørne med skyvedører og har opplegg for vaskemaskin. Rommet er fra byggeår og har et totalt oppgraderingsbehov. Overflater: Hovedhus: Gulv: Fliser på begge baderom og i hall, laminat på kjøkken og i alle rom i 2. etasje foruten bad, ellers parkett. Vegger: Fliser på baderom, malt panel i hall, ellers malte slette flater. Himling: Malt panel i hall, loftstue og begge soverom i 2. etasje, malt gipshimling med innfelte downlights på begge baderom, ellers malte slette flater. Anneks: Gulv: Fliser på baderom, furugulv på kjøkken og i entré, laminat i stue og belegg på soverom. Vegger: Fliser på baderom, ellers malt tapet/strietapet. Himling: Ubehandlet panel på baderom, ellers takessplater. Lagring: Eiendommen har rikelig med lagringsplass. Hovedhuset har en innvendig bod i første etasje, en bod i andre etasje og fire boder i kjelleren. Annekset har en krypkjeller. I tillegg er det en frittstående rekkegarasje med tre porter. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Boligen har adkomst både fra Høgdaveien og gangvei opp fra Enebakkveien 211. Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 24.06.2026. Tomannsbolig Bygning: Selveiet tomannsbolig over tre plan (kjeller, første og andre etasje), oppført i 1911. Yttervegger i trekonstruksjon av ukjent utførelse, utvendig kledd med stående malt/beiset panel. Etasjeskille er en blanding av trebjelkelag med stubbloftsleier og lecaplank. Gulv mot grunn er antatt støpt plate på mark i tilbygg og plasstøpt i opprinnelig hus i senere tid. Rom under terreng er oppført med malt betonggulv og malt lecamur. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv under deler av boligen. Grunnmur er en blanding av tykk natursteinsmur og leca i kjeller, og byggegrunn av fjell er synlig i krypkjeller. Forstøtningsmurer er av naturstein på nedsiden av tomten. Tak: Klassisk saltakkonstruksjon utvendig kledd med takplater i metall, opplyst tekket om i 1984/85. Adkomst til kryploft via loftsluke i 2. etasje. Rommet har kun delvis gangbart gulv. Loft er kun etablert over tilbygg. Loft over opprinnelig hus er ikke kontrollert grunnet manglende tilkomst. Taket har lakkerte renner og nedløp ført ned i bakken via drensrør og annet system, med ukjent utløp. Det er etablert stigetrinn for feier. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med innsats i stue. Det er også etablert en murt peis med innsats i stue. Vinduer: Malte trevinduer med koblede vinduer med dobbelt glass i det indre og enkelt glass i det ytre fra 1982. Malte trevinduer med to-lags glassfelt fra 1982. Dører: Entrédør med kikkehull og sikkerhetslås, brann- og lydklassifisert type B30/40dB. Balkongdør med malte trerammer og tre-lags glassfelt fra 1982. Innvendig har boligen malte dører med tre-speil, samt profilerte dører med glassfelt til kjøkken og stue. Trapper/adkomst: Utvendig trapp i trekonstruksjon fra terrasse mot gressplen. Utvendig plassstøpt trapp i betong fra hus ned mot garasje. Innvendig malt tretrapp mellom etasjene. Balkong/terrasse: Adkomst fra stue til en sydøstvendt terrasse med tregulv på ca. 28 m². Adkomst fra loftstue til en østvendt takterrasse med tremmegulv over asfaltpapp på ca. 7,67 m². VVS-installasjoner: Plast rør-i-rør-system på bad i 2. etasje med fordelerskap i vegg og på bad i 1. etasje. Plastbelagte kobber vannrør til kjøkken. Hovedstoppekran i kjeller. Avløpsrør av plast synlig i kjeller, forgrenet til originalt støpejernssoil. Stakepunkt under trapp mot kjeller. Varmtvannsbereder på 198 l fra 2001 er plassert i kjeller. Ventilasjon: Balansert ventilasjon med avtrekk fra begge baderom og tilluftsventiler i enkelte rom. Sentralen er plassert på kryploft. Vifte/motor og kondensator ble skiftet i juni. Det er også naturlig ventilering fra baderommene. Det er avtrekk over kokesone via kjøkkenventilator med avtrekk ført ut av yttervegg. Tekniske detaljer: Elektrisk oppvarmet med gulvvarme på begge baderom, panelovner og varmepumpe i stue. Det er en murt peis med innsats i stue. En nedgravd oljetank er lokalisert under svalgang mellom anneks og hovedhus; tanken er ikke sanert eller fjernet. Anneks Bygning: Frittstående anneks over én etasje med krypkjeller og kaldtloft, oppført i 1911. Yttervegger i trekonstruksjon utvendig kledd med stående malt/beiset panel. Det er påvist råteskader i den opprinnelige laftekonstruksjonen bak/under kledningen. Etasjeskillerne er utført i trebjelkelag. Bygningen har krypkjeller under isolert trebjelkelag. Type byggegrunn er ukjent. Hoveddelen står på pusset lecamur og tilbygget står på støpte søyler. Forstøtningsmurer er av betong på fremsiden av bygget. Tak: Klassisk saltakkonstruksjon utvendig kledd med takplater i metall, opplyst tekket om i 1984/85. Klassisk saltakkonstruksjon. Adkomst til kaldt/kryploft via luke i gavlvegg. Rommet har kun delvis gangbart gulv og er kun inspisert via stige fra luke. Lakkerte renner og nedløp fra bygget ført ned til grunnmur. Vinduer: Malte trevinduer med to-lags glassfelt fra 1983. Malt trevindu på kjøkken med 3-lags glassfelt fra 2001. Dører: Eldre profilert entrédør. Innvendig har boligen profilerte finèrdører. Trapper/adkomst: Utvendig plasstøpt trapp i betong. VVS-installasjoner: Plast rør-i-rør-system med fordelerstokker plassert åpent på vegg under trapp på bad. Hovedstoppekraner på fordelerstokker. Avløpsrør av plast synlig i kjeller i hovedhus. Stakeluke er plassert under trapp i hovedhus. Varmtvannsbereder på 198 l fra 2000 er plassert i kjeller i hovedhus. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med avtrekk fra bad og tilluft via klaffventiler i yttervegg. Det er avtrekk over kokesone via kjøkkenventilator med avtrekk ført ut av yttervegg. Tekniske detaljer: Elektrisk oppvarmet med gulvvarme på bad og ellers panelovner. Garasje: Trippel garasje oppført i 1936 med støpt betonggulv og vegger. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Hovedhus: Boligen har to sikringsskap plassert i 2 etasje. Hvorav et med eldre vippesikringer og et med nyere, selger opplyser at begge er i bruk. Inntakssikring er plassert i bod ved soverom. Anneks: Sikringsskap med automatsikringer er plassert i vegg i stue. Hovedhus: 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Hovedhus: 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1985 Hovedhus: 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Der er det litt tvil, tidligere eier mente det. Hovedhus: 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja Nei Hovedhus: 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja 2013, var avvik. De fleste er rettet, Hovedhus: 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ja Nei, men det er jordfeibryter på alle kretser. Det hender den løser ut. Hovedhus: 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Hovedhus: 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Hovedhus: 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Hovedhus: 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Hovedhus: 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Hovedhus: 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Grunnet alder på deler av anlegget og manglende dokumentasjon på arbeider utført etter 1999 så anbefales det en utvidet el-kontroll utført av et autorisert el-foretak ved et eierskifte. Det registreres at det er benyttet eldre ujorde stikk i boligen. Anneks: 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Anneks: 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent Anneks: 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Anneks: 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja Nei Anneks: 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Anneks: 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Anneks: 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Anneks: 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Anneks: 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Anneks: 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Anneks: 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Anneks: 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Grunnet alder og manglende dokumentasjon på arbeider utført etter 1999 anbefales det en kontroll u5ført av et autorisert el-foretak. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det er ikke etablert snøfangere på tak. Kravet er at det skal være snøfangere i gangsoner/der personer kan oppholde seg. Ref. Tek 17. § 10-3 Snø og is skal ikke medføre fare for ras på områder der personer og husdyr normalt oppholder seg. Dette omfatter alt areal som ligger inntil byggverket, slik som vei, fortau og utearealer. Det gjelder også balkonger og terrasser som ikke er avsperret. I området rundt en bygning må en anta at personer kan oppholde seg og barn leke, så lenge området ikke er fysisk avsperret. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Tilstandsgrad er satt grunnet manglende snøfangere i oppholdssoner. - Vinduer | Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Selger opplyser etter befaringsdagen at: Ved vask av husets vinduer ble det avdekket at rammen rundt øverste av tre vinduer på soverom langs nordvegg er angrepet av råte. Utskiftning må påregnes. Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Tilstandsgrad 3 er satt grunnet påvist råteskade i utvendig vindusramme. - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det registreres at membran er avsluttet under flisnivå ved dørterskel. Dette medfører risiko for at vann ved eventuell lekkasje eller tett sluk kan trenge ut av våtrommet og forårsake skader på tilstøtende konstruksjoner. Oppbrett av membran ved dørterskel skal fungere som et kapillærbrytende og fuktsikrende sjikt mellom veggkonstruksjon og flislagt gulv. Manglende oppbrett innebærer derfor en svakhet i våtrommets fuktsikring. Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet. Tilstandsgrad 2 er satt på bakgrunn av at membranen på vegger har passert halvparten av forventet brukstid, samt manglende dokumentasjon. Det foreligger ikke verifiserbar dokumentasjon på utførelsen av baderommets membranløsning og tettesjikt, som for eksempel bildebevis, KS-skjema eller samsvarserklæring. Oppbyggingen av de skjulte konstruksjonene er derfor ukjent, og membranens utførelse samt tetthet mot sluk kan ikke bekreftes. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet knyttet til badets faktiske tilstand og gjenværende levetid, selv om overflater fremstår visuelt tørre ved befaring. Ved videre bruk anbefales det å benytte dusjkabinett med avløp ført direkte til sluk for å redusere fuktbelastningen. Regelmessig rensing av sluk bør utføres for å forebygge tilstopping. Tilstandsgrad 3 er satt grunnet membran som er avsluttet under flisnivå ved dørterskel. - Veggkonstruksjon | Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist omfattende råteskader i opprinnelig laftekonstruksjon bak/under kledningen. Skadeomfanget lar seg ikke fullt ut avdekke uten destruktive inngrep, og videre undersøkelser av konstruksjonen anbefales for å kartlegge omfang og eventuelle følgeskader. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Tilstandsgrad 2 er satt grunnet noe værslitt kledning . Tilstandsgrad 3 er satt grunnet påvist råteskader i laftekonstruksjon på undersiden av kledning ned mot grunnmur. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høyder er tatt punktvis i hvert hjørne samt midt på gulvet, og svanker eller ujevnheter utover målte punkter kan forekomme. Øvrige rom kan også ha skjevheter i konstruksjoner uten at det er nevnt i rapporten. Målinger er utført etter stikkprøveprinsippet for å gi en indikasjon på evt. skjevheter i gulvkonstruksjoner i boligen. Konsekvensen av retningsavvik kan være knirk i gulv og skjevheter ved plassering av møbler. Ved legging av nytt gulv må undergulv rettes av for å opprettholde reklamasjonsrett opp i mot gulvprodusenter, da det stort sett er +/- 2 mm på 2 m som gjelder iht. leggeanvisning. Det registreres at asfaltplater på undersiden av trebjelkelaget stedvis har løsnet, slik at isolasjonen er synlig. Bjelkelaget har dermed ikke fullgod beskyttelse mot vær og vind, samt mot inntrengning av skadedyr og fugl. Utbedring anbefales for å gjennoopprette konstruksjonens beskyttende funksjon. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Tilstandsgrad 2 er satt grunnet vindsperre/asfaltplater på undersiden av bygget som har stedvis løsnet fra bjelkelaget. Det gis tilstandsgrad 3 for stue som følge av måleavvik i henhold til standardens krav, det vil si over 20 mm på 2 m eller 30 mm gjennom hele rommet. - Bad/WC | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Det er registrert sluk i pvc og vannrør i plast fra oppføringstidspunktet. Både tettesjikt (membran/belegg), rør og sluk har passert sin forventede tekniske levetid med god margin. Ved innsetting og bruk av dusjkabinett ledes vannet direkte til sluk, noe som reduserer fuktbelastningen på gulvet, men risikoen for lekkasje fra gamle rør og slukoverganger er statistisk sett svært høy. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Tilstandsgrad 3 er satt da baderommet er fra byggeår (1988) og har overskredet forventet teknisk levetid med stor margin. Både tettesjikt (smøremembran), slukløsning i pvc og røranlegg er i en fase der statistisk risiko for lekkasje og funksjonssvikt er svært høy. Ved innsetting og bruk av dusjkabinett med avløp direkte til sluk reduserer den umiddelbare fuktbelastningen på gulvoverflaten, men kompenserer ikke for alder på underliggende konstruksjoner og rør. Ved endret bruksmønster eller svikt i kabinett/slukovergang er det stor fare for omfattende fuktskader. Totalrenovering av våtrommet må påregnes TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Undertak er nå 41år og har passert halvparten av forventet brukstid på 25 år. Grunnet alder anbefales det på generelt grunnlag en kontroll av tak. Metalltakpanner har en forventet levetid på ca. 30–50 år, avhengig av type og vedlikehold. Levetiden vurderes ut fra alder, overflatebehandling og registrert slitasje/skader ved befaring. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tilstandsgraden er satt grunnet alder på taktekking og undertak. - Veggkonstruksjon | Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er registrert værslitt utvendig trekledning. Det er observert at deler av panelet har begynt å slippe i skjøter. Det er opplyst ifra selger at fasaden sist ble overflatebehandlet i 2019. Selv om kledningen ble malt for ca. 7 år siden, har det oppstått tegn på værslitasje. At panelbord slipper i skjøtene kan tyde på bevegelser i treverket eller utilstrekkelig innfesting. Dette gir åpninger for fuktinntrengning som over tid vil skade både kledning og bakenforliggende vindsperre. Normalt vedlikeholdsintervall for maling er 7–10 år, men de observerte glippene i skjøtene gjør at vedlikehold bør fremskyndes. Det må foretas lokal utbedring der panelbord har sprukket, inkludert ny innfesting. Skjøter bør tettes/behandles, og det må påregnes ny overflatebehandling av de mest eksponerte fasadene for å opprettholde beskyttelsen. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Musesperre må etableres. Tilstandsgraden er satt grunnet påvist enkelte steder med tørre og oppsprukkene panelbord samt manglende musesperre i underkant av kledning. - Vinduer | Det er påvist andre avvik: Vinduene er av eldre dato og har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Det må påregnes redusert isolasjonsevne og fremtidig behov for utskifting. Andre tiltak: Vinduene fungerer tilfredsstillende med dagens avvik, men har på grunn av alder redusert isolasjonsevne sammenlignet med moderne krav. Dette medfører et større varmetap enn ved nye konstruksjoner. Tilstandsgraden er satt med bakgrunn i oppnådd alder. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det mangler utvendig beslag på undersiden av balkongdør. konsekvensen av dette er at ved regn så kan vann komme inn på baksiden og skade bakenforliggende konstruksjoner. Selger har tettet denne åpningen med Tec7 så vann ikke kan komme inn under terskel. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Balkongdøren fungerer tilfredsstillende med dagens avvik, men har på grunn av alder redusert isolasjonsevne sammenlignet med moderne krav. Dette medfører et noe høyere varmetap. Tilstandsgraden er satt med bakgrunn i oppnådd alder og manglende beslag på undersiden av dør. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist andre avvik: Takpapp er avsluttet på oversiden av eksisterende beslag og mangler tilstrekkelig overdekning. Løsningen vurderes ikke som varig tett, og kan over tid medføre risiko for lekkasjer som følge av vær- og fuktpåkjenninger. Det anbefales å etablere korrekt beslagløsning med tilfredsstillende overdekning av takpappen. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Tilstandsgraden er satt grunnet papp som er avsluttet på oversiden av beslag. Videre kontroll og utbedring anbefales. - Utvendige trapper | Det er avvik: Trapp fra hovedhus ned mot garasje fremstår med stedvis større slitasje grunnet elde og bruk. Tiltak: Tilstandsgraden er satt grunnet værslitt trapp. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Boligen fremstår med stedvis bruksslitasje som følge av alder og normal bruk. Det er registrert slitasje på gulv i form av glipper i langsgående parkettskjøter samt enkelte hakk og riper. For øvrig vurderes overflatene å ha normal bruksslitasje sett opp mot alder. Det må alltid påregnes behov for noe overflateoppussing ved kjøp av brukt bolig. Eventuelle skjulte feil eller mangler som følge av plassering av møbler, tepper, lagrede gjenstander eller øvrige private eiendeler, kunne ikke avdekkes ved befaringen. Andre tiltak: Tilstandsgraden er satt grunnet slitasje etter elde og bruk. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høyder er tatt punktvis i hvert hjørne samt midt på gulvet, og svanker eller ujevnheter utover målte punkter kan forekomme. Øvrige rom kan også ha skjevheter i konstruksjoner uten at det er nevnt i rapporten. Målinger er utført etter stikkprøveprinsippet for å gi en indikasjon på evt. skjevheter i gulvkonstruksjoner i boligen. Konsekvensen av retningsavvik kan være knirk i gulv og skjevheter ved plassering av møbler. Ved legging av nytt gulv må undergulv rettes av for å opprettholde reklamasjonsrett opp i mot gulvprodusenter, da det stort sett er +/- 2 mm på 2 m som gjelder iht. leggeanvisning. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det gis tilstandsgrad 2 for stue som følge av måleavvik i henhold til standardens krav, det vil si over 10 mm på 2 m eller 15–30 mm gjennom hele rommet. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Eldre pipeløp med passert halvparten av forventet brukstid. Det er ikke observert synlige riss eller skader ved visuell kontroll, men alder tilsier en økt risiko for fremtidige avvik og behov for rehabilitering. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Pipeløpet er av eldre dato og har passert halvparten av forventet brukstid. Tilstandsgraden er satt på grunn av alder, da det ut fra erfaringsmessig levetid for teglsteinspiper er økt risiko for sprekkdannelser og utvasking av fuger. - Innvendige trapper | Det er avvik: Trappen har stedvise skjevheter som følge av alder og bruk. Bygningsdelen vurderes å fungere til tross for avvikene, men skjevhetene medfører at trappen oppleves noe annerledes og mindre komfortabel å ferdes i. Tiltak: Tilstandsgraden er satt grunnet alder og påviste skjevheter i trapp. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er installert vannrør av kobber. I henhold til SINTEF Byggforsk sine levetidstabeller er normal teknisk levetid satt til 50 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, noe som innebærer økt risiko for materialtretthet over tid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at vann/avløpssystemer er en risikokonstruksjon. Takstmannen er ikke autorisert på VVS-anlegg og kommentarer vedrørende dette punktet i rapporten er basert på generell kunnskap. På generelt grunnlag anbefales det derfor en gjennomgang av en VVS-kyndig fagmann. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid for røranlegg er oppbrukt. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Utskiftninger må påregnes på sikt. Takstmannen er ikke autorisert på VVS-anlegg og kommentarer vedrørende dette punktet i rapporten er basert på generell kunnskap. På generelt grunnlag anbefales det derfor en gjennomgang av en VVSkyndig fagmann. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Tilstandsgraden settes med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for røranlegg er oppbrukt. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon fra balansert ventilasjonsanlegg på ett eller flere rom i boligen. Det mangler tilluftspalter under dører så luften kan vandre fritt imellom rommene. Det er ikke tallfestede målinger på befaringsdagen. Det manglet ventilasjonluker i yttervegg eller til ventilasjonsanlegg på alle soverom. Det anbefales og etablere ventiler i yttervegg for og få sirkulert luften i bygget tilstrekkelig. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Tilstandsgraden er satt grunnet manglende tilluftsspalte under dører og tiluftsventiler på soverom. - Oppvarming generelt | Det er avvik: Selger opplyser at jordledning er brukket og er ikke utbedret på baderom i 1. etasje. Videre kontroll anbefales.Det foreligger ingen dokumentasjon på etablering av kabler. Tiltak: Tilstandsgraden er satt grunnet opplyste feil og mangler. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsbereder er 25 år gammel og har passert forventet brukstid. Utskiftning anbefales på sikt. Det ble ikke registrert tegn til utettheter på befaringsdagen, men installasjonen vurderes likevel som en risikokonstruksjon. Alle varmtvannsberedere med en effekt over 1500W eller 1.5KWskal i henhold til forskrifter fra 2010 omgjort i 2014 fasttilkobles. Dette grunnet faren for varmegang i støpsel. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Tilstandsgraden er satt grunnet alder og varmtvannsbreder som ikke er direktekoblet. Dette var ikke ett krav på etableringstidspunktet. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. En drenering har en levetid på 20-60 år. Dette er et stort sprang i levetiden. Klima, beliggenhet og fuktpåkjennig er vesentlige faktorer som spiller inn på hvor lang levetid en drenering har. Ved kontroll av drenering registreres det åpning i utvendig hjørne og større områder hvor drenering er avsluttet under planert terreng. Tiltak som redrenering kan ikke utelukkes. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det bør gjøres lokale tiltak. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Tilstandsgraden er satt grunnet alder og grunnmursplast som stedvis er avsluttet under plannert terreng. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er registrert mangelfullt fall i terrenget inn mot grunnmuren, med partier som fremstår som flate eller med motfall. Dette medfører at overvann og smeltevann samler seg inntil bygningsmassen i stedet for å ledes bort. Kombinert med drenering fra byggeår utgjør dette en vesentlig risiko for fuktinntrengning og økt trykk mot grunnmurskonstruksjonen. Andre tiltak: Tilstandgraden er satt grunnet svakt fall inn mot grunnmur. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Utvendige vann- og avløpsledninger fra ukjent årstall. Vann/avløpsrør har passert sin forventede tekniske levetid med betydelig margin. Ledningsnett av denne alder har en statistisk forhøyet risiko for rørbrudd, lekkasjer og gjengroing/røtter i rør. Det foreligger ingen dokumentasjon på tidligere utbedring eller rørfornying. Ved fremtidig oppgradering av utomhusarealer eller drenering bør utskifting av utvendig ledningsnett påregnes. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tilstandsgraden er satt med bakgrunn i oppnådd alder på utvendige vann- og avløpsledninger, som har passert sin forventede tekniske levetid. Det er ikke opplyst om funksjonsfeil på befaringsdagen, men rør av støpejern og kobber har en statistisk forhøyet risiko for brudd, lekkasje og gjengroing. På generelt grunnlag anbefales det kontroll med rørinspeksjon (filming) for å fastslå innvendig tilstand og eventuelt behov for utbedring/rørfornying. - Oljetank | Ingen dokumentasjon fra kontroll siste 12 måneder foreligger. Ytterligere kontroll må foretas. Tilstandsgrad er satt på bakgrunn av manglende dokumentasjon vedrørende oljetanken og dens tilstand. - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Dør er plassert i våtsone ved dusj og er ikke utført i fuktbestandige materialer. Dusjsonen er imidlertid avgrenset med dusjdører, og sprutsikring vurderes derfor å være ivaretatt. Grunnet manglende dokumentasjon kan membranens avslutning og utførelse mot dørkonstruksjonen ikke bekreftes. Dette medfører usikkerhet knyttet til løsningens fuktsikkerhet over tid. Løsningen har imidlertid fungert over en periode på ca. 16 år uten registrerte tegn til fuktskader ved befaringstidspunktet, og vurderes derfor å ha fungert tilfredsstillende, selv om utførelsen ikke er i samsvar med dagens anbefalte løsninger og standarder. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Tilstandsgrad er satt grunnet dør som er plassert i våtsone. Dusjsone er avgrenset med dusjdører og sprutsikring av dør er ivaretatt. Det anbefales og overflatebehandle dør med våtromsmaling eller annet egnet system for våtrom for og forlenge levetiden. - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist sprekker i fliser. Det er registrert én sprukket flis ved siden av servant samt fem sprukne fliser i framkant og en sprukket flis ved vaskemskin, her er det også noe manglende flisfuge og bom i enkelte fliser. Det vil sin at ikke hele flisen har fult feste til underlaget. Flisene er plassert i områder hvor forholdet vurderes å være av kosmetisk karakter. Det ble ikke registrert tegn til bevegelser eller følgeskader i underliggende etasje i form av riss eller sprekker ved befaringstidspunktet. Det er manglende fall på gulv til sluk og ikke tilfredsstillende høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel iht. forskrift. Badegulv har fall på gulv til sluk, men manglende fall på gulv iht. forskrift. Badegulv med manglende fall kan likevel fungere tilfredsstillende, men det anbefales årvåkenhet ved bruk. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av bom og påvist 6 sprukne fliser. Bom indikerer manglende vedheft, og medfører økt risiko for sprekkdannelser og skader sammenlignet med fliser uten bom. Samt på grunn av manglende fall på gulv og ikke tilfredsstillende høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel. - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Det registreres noe tegn til svelling i nedre del av sideplater på skuffeseksjon og skap under servant og utslagskum. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Tilstandsgraden er satt grunnet påvist svellingbi nedre del av sideplater på skuffeseksjon og servantskap. Det anbefales og overflatebehandle disse med våtromsmaling e.lø for og forhindre videre skadeutvikling. - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er registrert manglende mekanisk avtrekk fra baderommet i henhold til dagens krav i standard NS 3600. Ventilasjonsløsningen er utført som naturlig oppdrift, noe som var i samsvar med gjeldende forskrifter på byggetidspunktet. Tilluftsspalten under baderomsdøren er for trang og bør utvides for å sikre tilstrekkelig luftsirkulasjon i rommet. Det anbefales at spalten er ca. 10–15 mm for å oppnå god ventilasjonseffekt. Dette kan utbedres ved å kutte døren i underkant eller montere en lufterist i dørbladet. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Tilstandsgraden er satt som følge av mangelfull tilluft og manglende mekanisk avtrekk iht. gjeldene standard ns3600. Spalte under dør er for liten til å sikre tilstrekkelig luftutskifting i rommet. - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er manglende fall på gulv til sluk og ikke tilfredsstillende høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel iht. forskrift. Badegulv har fall på gulv til sluk, men manglende fall på gulv iht. forskrift. Badegulv med manglende fall kan likevel fungere tilfredsstillende, men det anbefales årvåkenhet ved bruk. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Tilstandsgrad settes på grunn av manglende fall på gulv og ikke tilfredsstillende høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel iht. forskrift. - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det mangler dokumentasjon på oppbygning av baderommet. Når dokumentasjon på skjulte konstruksjoner mangler, kan ikke baderommets oppbygging og tetthet verifiseres fullt ut. Dette medfører en usikkerhet som påvirker tilstandsgraden. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Tilstandsgraden er satt som følge av manglende dokumentasjon på utførelse av baderommets membranløsning og tettesjikt, samt alder på sluk. Det foreligger ikke verifiserbar dokumentasjon, eksempelvis bildebevis, KS-skjema eller samsvarserklæring, på oppbygging av skjulte konstruksjoner. Membranens utførelse eller tetthet mot sluk kan derfor ikke bekreftes. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet knyttet til badets faktiske tilstand og forventede restlevetid, selv om overflatene fremstår visuelt tørre og uten tegn til lekkasjer ved befaringstidspunktet. - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det var ingen synlig avrenning, inspeksjonsmulighet, eller dokumentasjon på utførelse av konstruksjon på innebygget sisterne for vegghengt wc. TEK 10 § 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner: Bygningsdeler med innebygd sisterne eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasje fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. Det er ikke etablert inspeksjonsluke til hulrommet under innfliset badekar. Videre er det ikke påvist tilfredsstillende lufting av hulrommet. Dette medfører begrenset mulighet for visuell kontroll av rørføringer, koblinger og sluk, og eventuelle lekkasjer vil kunne forbli uoppdaget over tid. Manglende ventilering av hulrommet øker risikoen for oppfukting og kondensdannelse, noe som kan gi grobunn for mugg- og soppvekst samt skade på omkringliggende konstruksjoner. Forholdet anses som en risikokonstruksjon. Det anbefales å etablere inspeksjonsmulighet og sørge for tilstrekkelig lufting av hulrommet under badekar i tråd med god byggeskikk. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Tilstandsgraden er satt på grunn av manglende lekkasjeåpning (spalte) som skal synliggjøre eventuelt lekkasjevann fra innebygget sisterne samt ,angående i nspeksjonsmulighet under innfliset badekar. Dette medfører risiko for at en lekkasje forblir uoppdaget inne i veggkonstruksjonen. - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er registrert manglende mekanisk avtrekk fra baderommet i henhold til dagens krav i standard NS 3600. Ventilasjonsløsningen er utført som naturlig oppdrift, noe som var i samsvar med gjeldende forskrifter på byggetidspunktet. Tilluftsspalten under baderomsdøren er for trang og bør utvides for å sikre tilstrekkelig luftsirkulasjon i rommet. Det anbefales at spalten er ca. 10–15 mm for å oppnå god ventilasjonseffekt. Dette kan utbedres ved å kutte døren i underkant eller montere en lufterist i dørbladet. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Tilstandsgraden er satt som følge av mangelfull tilluft og manglende mekanisk avtrekk iht. gjeldene standard ns3600. Spalte under dør er for liten til å sikre tilstrekkelig luftutskifting i rommet. - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Undertak er nå 41år og har passert halvparten av forventet brukstid på 25 år. Grunnet alder anbefales det på generelt grunnlag en kontroll av tak. Metalltakpanner har en forventet levetid på ca. 30–50 år, avhengig av type og vedlikehold. Levetiden vurderes ut fra alder, overflatebehandling og registrert slitasje/skader ved befaring. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tilstandsgraden er satt grunnet alder på tekking og undertak. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Dette medfører økt fuktbelastning mot grunnmuren og øker risikoen for fukt- og vannskader. Utbedring anbefales ved å etablere nedgravd drens-/avløpsrør for bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra bygningen og fuktbelastningen mot grunnmur reduseres. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Tilstandsgraden er satt grunnet ,angående kontrollert bortleding av regnvann fra taknedløp. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har stedvis normal slitasje som følge av alder og bruk. Det anbefales å utføre innvendig overflatebehandling for å begrense videre slitasje og bidra til å forlenge levetiden. Ved kontroll ble det registrert at vindu på soverom ikke slutter tett mot karm. Justering og eventuelt utskiftning må påregnes. Det ble videre registrert begynnende råteskader i nedre del av utvendig omramming. Utskiftning av skadet treverk anbefales for å hindre videre skadeutvikling. Det må foretas lokal utbedring. Tilstandsgraden er satt grunnet elde, slitasje og påvist råteskader i nedre del av utvendig omramming. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Det registreres at dør ikke slutter tett mot karm, noe som medfører luftlekkasjer og økt varmetap. Videre registreres det manglende beslag på underside av dørterskel. Utskiftning av dør anbefales for å bedre tetthet og redusere varmetap. Manglende beslag på undersiden av dørterskel kan medføre at vann og fukt kan trenge inn i konstruksjonen. Over tid kan dette føre til oppfukting, råteskader i terskel og tilstøtende bygningsdeler, samt redusert levetid på døren. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Tilstandsgraden er satt grunnet elde og slitasje på dør. - Utvendige trapper | Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Trappen har mindre riss/sprekker. Konstruksjonen fungere med dette avviket. For og få en bedre tilstandsgrad må trapp overflatebehandles. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Tilstandsgraden er satt grunnet elde og slitasje. - Krypkjeller | Det er manglende fuktsperre på bakken. Det registreres manglende fuktsperre på bakken i krypkjeller. Dette kan medføre økt fuktbelastning i konstruksjonen og gir økt risiko for kondens, muggsopp og råteskader. Tiltak anbefales. Det var ingen tegn til skader på befaringsdagen. Fuktsperre på bakken bør etableres. Tilstandsgraden er satt grunnet manglende fuktsperre på gulv. Hele krypkjeller var ikke mulig og kontrollere grunnet manglende adkomst og takhøyde. - Vannledninger | Det mangler tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-system. Det registreres manglende endetetting på varerør under oppvaskkum på kjøkken. Endetetting skal bidra til å lede eventuelt lekkasjevann tilbake til rom med sluk. Manglende endetetting kan medføre at lekkasjevann ledes ut i kjøkkenskap og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til fukt- og vannskader. Tiltak anbefales. Det må monteres tettemuffer i enden av varerørene. Tilstandsgraden er satt grunnet manglende endetetting av varerør på kjøkken. - Oppvarming generelt | Det er avvik: Elektrisk gulvvarme har en antatt teknisk levetid på ca. 50 år. Over halvparten av forventet brukstid anses som oppbrukt, noe som statistisk sett medfører en økt risiko for fremtidig funksjonssvikt. Tiltak: Tilstandsgraden er satt grunnet varmekabler på baderom som har passert halvparten av forventet brukstid. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsbereder er 26 år gammel og har passert forventet brukstid. Utskiftning anbefales på sikt. Det ble ikke registrert tegn til utettheter på befaringsdagen, men installasjonen vurderes likevel som en risikokonstruksjon. Alle varmtvannsberedere med en effekt over 1500W eller 1.5KWskal i henhold til forskrifter fra 2010 omgjort i 2014 fasttilkobles. Dette grunnet faren for varmegang i støpsel. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Tilstandsgraden er satt grunnet alder og varmtvannsbreder som ikke er direktekoblet. Dette var ikke ett krav på etableringstidspunktet. - Fuktsikring og drenering | Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for dreneringen er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. En drenering har en levetid på 20-60 år. Dette er et stort sprang i levetiden. Klima, beliggenhet og fuktpåkjennig er vesentlige faktorer som spiller inn på hvor lang levetid en drenering har. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Tilstandsgraden er satt grunnet alder på drenering rundt hoveddel og manglende klemlist på knotteplast langs grunnmur på tilbygg mot bad. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er registrert mangelfullt fall i terrenget inn mot grunnmuren, med partier som fremstår som flate eller med motfall. Dette medfører at overvann og smeltevann samler seg inntil bygningsmassen i stedet for å ledes bort. Kombinert med drenering fra byggeår utgjør dette en vesentlig risiko for fuktinntrengning og økt trykk mot grunnmurskonstruksjonen. Det er ikke behov for utbedringstiltak. - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Tilstandsgraden er satt grunnet elde og slitasje. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyden er målt til 91 cm på terrasse og veranda, noe som ikke tilfredsstiller dagens krav på minimum 100 cm. Dette utgjør et avvik fra gjeldende sikkerhetsbestemmelser i Byggteknisk forskrift (TEK17). Lysåpning imellom spiler måles til ca. 14 cm og tilfredsstiller ikke dagens krav. Dagens krav er en åpning på maksimalt 10 cm. Lysåpning imellom rekkverk og gulv på terrasse måles til ca. 12 cm og tilfredsstiller ikke dagens krav. Dagens krav er en åpning på maksimalt 10 cm. Det mangler rekkverk på utvendig trapp fra terrasse. Forholdet er ikke i samsvar med dagens krav til sikkerhet og utforming iht. gjeldende forskrifter/TEK17, og medfører økt risiko for fallulykker. Utbedring anbefales. Lysåpning imellom spiler måles til ca. 12 cm og tilfredsstiller ikke dagens krav. Dagens krav er en åpning på maksimalt 10 cm. Det mangler håndløper på en side i trapp. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Bemerkelse av rekkverkshøyden på terrassen er satt grunnet at den er lavere enn dagens forskriftskrav til sikkerhet mot fall. Konsekvensen av at åpning i mellomom spiler og under rekkverk er for stor vil være fare for at barn eller dyr kan krabbe ut på undersiden og dette ut av terrassen/balkongen. Det anbefales etablere mindre spiler imellom nåværende for og minske avstand. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen varmes opp med elektrisk gulvvarme på baderommene samt panelovner og varmepumpe installert i stuen. Det er også en murt peis med innsats for vedfyring i stuen. Annekset er oppvarmet med elektrisk gulvvarme på badet og ellers panelovner. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Hovedhuset er matrikkelført med en boenhet men oppført som tomannsbolig. Det er ikke funnet papirer på omgjøring til enebolig.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Gjensidige

Avgiftsbeskrivelse

Forfall og terminer for kommunale avgifter og eiendomsskatt: 1.termin forfaller 25.mars 2.termin forfaller 25.mai 3.termin forfaller 25.august 4.termin forfaller 25.oktober Fordeling : Eiendomsskatt: 3556,- Feie-og tilsynsgebyr: 237,- Renovasjonsgebyr: 10 972.72,- Vann-og avløpsgebyr : 23 426.92,- Totalt: kr : 38192,64

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Vifte/motor og kondensator på balansert ventilasjon skiftet ut av Abildsø Elektro / Abildsø elektriske ved Simen Heltne - Heltre kjøkkenbenkeplate slipt ned og overflatebehandlet 2019: - Overflatebehandling av fasade samt maling, utskifting av kledning på sørvegg og deler av østvegg, samt utskifting av treverk i enkelte vinduskarmer utført av Byg og Anlegg Borg - Grunnvannspumpe i kjellerkum skiftet ut 2010: - Modernisering av bad/WC/vaskerom i andre etasje utført av Szymon Wosiech Bryzak, med membran lagt av Tak og membran AS - Modernisering av bad/WC i første etasje utført av Szymon Wosiech Bryzak, med membran lagt av Tak og membran AS 2007: - Kjøkkeninnredning installert 2004: - Svalgang mellom anneks og hovedhus oppført 2000: - Tilbygg med baderom på anneks etablert

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med to boenheter som fritt kan leies ut. Annekset leies ut.

Radon

Selger opplyser i egenerklæringsskjema at det er utført radonmåling vinteren 2014/2015. Målingene viste 42 Bq/m³ i hovedhuset og 70 Bq/m³ i annekset. Begge verdiene er under tiltaksgrensen på 100 Bq/m³.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 38 193
• Eiendomsskatt: kr 3 556
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.