Tunringen 55

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 131 m²
BRA-i: 127 m²
BRA-e: 4 m²
TBA: 24 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Det medfølger carport på eiendommen. For øvrig parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 400 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 399,9 m². Tomten er pent opparbeidet med gress og beplantning. Eiendommen har en ideell andel i et realsameie som omfatter fellesarealer i området. Det er pliktig medlemskap i velforeningen, som er ansvarlig for drift og vedlikehold av fellesarealene. Med eiendommen følger bruksrett til fellesareal. Grensene er oppmålt ved kart- og delingsforretning i 1986.

Byggeår

1987

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: vindfang, kjøkken, stue, toalettrom og bod 2. etasje: tre soverom og bad Loftsetasje: loftstue og innredet loftsrom Balkong på 5 m² og platting på 19 m². På eiendommen er det en frittstående sportsbod på 4 m² og en carport.

Standard

Eneboligen fra 1987 er fordelt over tre plan og byr på en romslig og praktisk planløsning for en familie. Den murtede peisen plassert sentralt mellom stue og kjøkken er boligens mest karakteristiske trekk, og gir 1. etasje et varmt og levende preg. Boligen har gjennomgått noen oppgraderinger siden byggeåret, blant annet nytt bad i 2006 og laminatgulv på hovedsoverommet i 2020, men bærer ellers preg av sin alder og er klar for ny eier som ønsker å sette sitt eget preg på hjemmet. Loftsetasjen ble innredet rundt 1989 og gir ekstra oppholdsareal, men det foreligger ikke dokumentasjon på at bruksendringen er godkjent av kommunen. Vindfang/gang: Inngangspartiet møter deg med en isolert ytterdør med glassfelt, skiftet i 2016. Vindfanget leder inn til gangen i 1. etasje, der lakkert tretrapp til 2. etasje tar av til høyre. Gulvet er belagt med belegg, og veggene har lakkert trepanel. Herfra er det naturlig adgang til stuen, kjøkkenet, toalettrommet og boden. Stue: Stuen er vid og åpen mot kjøkkenet, med den murtede peisen med innsats som det bærende elementet i rommet. Peisen er bygget i tegl med murt omramming og ubrennbart gulvbeslag, og er tilknyttet teglpipe fra byggeåret. Takhøyden er 2,37 m. Vindusflater mot sydvest slipper inn godt med dagslys, og balkongdøren fra 2025 gir utgang til den sydvestvendte plattingen. Gulvet er parkett med normal bruksslitasje. Platting: Fra stuen er det utgang til en sydvestvendt platting på 19 m² utført i trekonstruksjon på terreng. Plattingen gir plass til sittegruppe og grill, og er skjermet av hagen rundt. Trevirket har slitasje på overflatebehandlingen og har behov for vedlikehold. Kjøkken: Kjøkkenet er åpent mot stuen med peisen som romdelende element. Norema-innredningen fra byggeåret har profilerte fronter og laminat benkeplate, med frittstående hvitevarer: kjøl/fryseskap, komfyr og oppvaskmaskin. Kjøkkenventilator er montert i overskap med avtrekk ut. Varmtvannsberederen på 120 liter fra Norema er integrert i kjøkkeninnredningen. Det er plass til spisebord for familien i tilknytning til kjøkkenet. Kjøkkenet mangler automatisk vannstopper og komfyrvakt. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet fra byggeåret er innredet med gulvmontert toalett og servant med speil. Gulvet har belegg, veggene malte plater og taket malte himlingsplater. Det er ikke sluk i rommet. Gang 2. etasje: Trappen fra 1. etasje leder opp til gangen i 2. etasje, som fordeler seg til tre soverom og badet. Videre opp fra gangen går trappen til loftsetasjen, montert rundt 1989 i forbindelse med innredningen av loftet. Trappene er utført med lakkerte tretrinn, rekkverk og håndløper. Hovedsoverom: Hovedsoverommet har laminatgulv lagt i 2020 og utgang til den sydvestvendte balkongen i 2. etasje. Rommet har plass til dobbeltseng og møblement på begge sider. Balkongen på 5 m², oppført i 2016, er utført i trekonstruksjon med spilerekkverk og håndløper i tre. Trevirket på balkongen har slitasje på overflatebehandlingen og bør overflatebehandles. Soverom 2 og 3: De to øvrige soverommene i 2. etasje er begge av god størrelse med plass til seng og møblement. Rommene har tapet på veggene og belegg på gulv. Vinduene vender ut mot hagen og nabolaget og slipper inn dagslys. Bad 2. etasje: Badet ble bygget nytt i 2006 med dusjhjørne med glassdører, vegghengt toalett og innredning med nedsenket servant, speil samt opplegg for vaskemaskin og kondenstørketrommel. Gulvet har elektriske varmekabler under flisene. Ventilasjon skjer via elektrisk vifte med tilluft under døren. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til membranen, som nærmer seg slutten av forventet funksjonstid. Loftsetasje: Trappen fra 2. etasje leder opp til loftsetasjen, som ble innredet rundt 1989. Det er viktig å merke seg at denne bruksendringen ikke er dokumentert godkjent av kommunen. Loftsetasjen inneholder en loftstue og ett innredet rom. Hele etasjen er kledd med lakkert trepanel på vegger og skråtak, noe som gir etasjen et varmt og særpreget uttrykk. Det er en synlig drager i loftsetasjen. Loftstuen har plass til sofagruppe og arbeidsplass, med vinduer som slipper inn dagslys. Det innredede rommet på loftet er lite og egner seg til enkeltpersonbruk. Glasset i vinduet på dette rommet er skiftet ut i senere tid. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og belegg. Laminatgulv i hovedsoverommet er lagt i 2020. Flis på bad. Vegger: Tapet, lakkert trepanel og malte plater. Himling: Lakkert trepanel og himlingsplater (tak-ess). Lagring: Innvendig bod i 1. etasje. Frittstående sportsbod på 4 m². Carport på 14 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.06.2026. Bygning: Enebolig over to plan med loftsetasje, oppført i 1987. Loftet var opprinnelig uinnredet og ble senere innredet med loftstue og ett rom ca. 1989. Bygningen har en bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret med liggende kledning. Kledning på vegg mot sørvest ble utskiftet i 2016, og det ble overmalt utvendig i 2025. Boligen er fundamentert på plate på grunn fra 1986. Grunnmuren består av støpte konstruksjoner i betong i henhold til byggeskikk fra oppføringstidspunktet. Det foreligger ingen dokumentert informasjon om byggegrunnens beskaffenhet, og det er derfor ikke mulig å fastslå grunnforholdene med sikkerhet. Tak: Taktekkingen er fra byggeåret og består av betongtakstein. Basert på alder og ukjent historikk vurderes tekkingen å være i en sen fase av funksjonstiden. Takkonstruksjonen er et saltak av plassbygd sperretak. Det er en synlig drager i loftsetasjen. Utvendige gesimskasser ytterst på taket er montert i 2016. Takrenner, nedløp og beslag er av plastbelagt stål. Pipe/Ildsted: Boligen har en murt peis med innsats plassert sentralt mellom stue og kjøkken. Peisen er tilknyttet en teglpipe fra byggeåret. Ildstedet har en murt omramming og ubrennbart gulvbeslag foran fyringsåpningen. Vinduer: Boligen har malte trevinduer med 3-lags glass, produsert i 1986. Glasset i vinduet på det innredede loftsrommet er skiftet ut i senere tid. Dører: Boligen har en isolert ytterdør med glassfelt, montert i 2016, og to balkongdører med 3-lags isolerglass og brystning, produsert i 2025. Innvendige dører er glatte finérdører og tredører med tre speil. Trapper/adkomst: Boligen har en lakkert tretrapp mellom 1. og 2. etasje fra byggeåret 1987. Trappen mellom 2. etasje og loftsetasje ble montert ca. 1989 i forbindelse med innredning av loftet. Trappene er utført med lakkerte tretrinn, rekkverk og håndløper. Balkong/terrasse: Sydvestvendt platting på ca. 19 m², utført i trekonstruksjon på terreng, med utgang fra stue. Sydvestvendt balkong i 2. etasje på ca. 5 m², oppført i 2016, med utgang fra hovedsoverom. Balkongen er utført i trekonstruksjon med spilerekkverk og håndløper i tre. VVS-installasjoner: Det er benyttet plast (rør-i-rør) på baderommet, mens det er kobberrør til øvrige vanninstallasjoner i boligen. Avløpsrørene er av plast. Boligen har en ca. 120 liters varmtvannsbereder fra Norema, plassert integrert i kjøkkeninnredningen. Varmtvannsberederen er fra byggeåret 1987. Ventilasjon: Boligen har mekanisk ventilasjon, med anlegget montert på kneloftet i loftsetasjen. Anlegget er avskrudd. Ventilasjon skjer via elektrisk vifte fra badet, ventilator med avtrekk ut på kjøkkenet og tilluft via luker i vegg. På badet er det tilluft via spalte under døren. Tekniske detaljer: Oppvarming med murt peis med innsats og elektriske varmekabler på badegulvet. Det er installert røykvarslere og brannslukkere. Sportsbod: Frittstående sportsbod på ca. 4 m². Sportsboden var ikke en del av oppdragets omfang og er derfor ikke tilstandsvurdert. Carport: Carport på ca. 14 m². Carporten var ikke en del av oppdragets omfang og er derfor ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer og AMS-måler installert i 2016. Selve sikringsskapet er fra byggeåret 1987. Eier har gjennomgått spørsmål om det elektriske anlegget med takstmannen på befaringstidspunktet. Det er opplyst at det ble utført el-kontroll i 2025, og at registrerte avvik er utbedret. Vurderingen er basert på visuell observasjon og opplysninger fra eier, og omfatter ikke kontroll av anleggets funksjon eller forskriftsmessige utførelse. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Vurdering er basert på alder og enkle observasjoner, da undertegnede ikke har spisskompetanse på området. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen er fra byggeåret og har høy alder. Betongtakstein har en forventet funksjonstid på ca. 50 år. Det er registrert naturlig slitasje på betongtakstein. Inspeksjonen er begrenset til observasjon fra bakkenivå, noe som gir et begrenset vurderingsgrunnlag. Det kan være risiko for skjulte skader i undertak, lekter eller innfesting som ikke kan utelukkes uten nærmere undersøkelse. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å få utført en nærmere kontroll av taktekkingen av fagperson for å avdekke eventuelle skjulte skader, spesielt siden inspeksjonen kun er gjort fra bakkenivå og taket har høy alder. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for fuktskader og følgeskader på undertak og underliggende konstruksjoner. Regelmessig vedlikehold og overvåkning er viktig for å forlenge takets levetid og redusere risikoen for kostbare reparasjoner. - Nedløp og beslag | Forventet funksjonstid for beslag, takrenner og nedløp er 30–40 år, avhengig av vedlikehold og ytre påvirkninger. Beslag, takrenner og nedløp bør følges opp og vurderes for utskifting, da de nærmer seg eller har nådd forventet funksjonstid. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på bygningen. Ved bytte av taktekking er det normalt å bytte beslag, takrenner og nedløp samtidig. - Vinduer | Forventet funksjonstid for et vindu er 20 til 60 år ved riktig montering, vedlikehold og bruk. Vinduene har passert 20 år og nærmer seg eller har passert anbefalt levetid for enkelte komponenter. Dette medfører økt risiko for slitasje og behov for vedlikehold eller utskiftning. TG2 er satt på grunn av alder. Vinduene bør følges opp med jevnlig vedlikehold og vurderes for utskiftning etter behov, da alder og slitasje øker risikoen for funksjonssvikt, varmetap og eventuelle fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Trevirket i gulvet på plattingen fremstår værslitt, med slitasje på overflatebehandlingen. For å opprettholde konstruksjonens bestandighet og funksjonstid anbefales rengjøring, overflatebehandling og løpende vedlikehold. Trevirket i gulv og rekkverk på balkongen fremstår værslitt, med slitasje på overflatebehandlingen. Det anbefales rengjøring og ny overflatebehandling for å ivareta treverket og forlenge konstruksjonens funksjonstid. Rengjøring og ny overflatebehandling av treverket på både platting og balkong bør utføres for å beskytte mot videre værslitasje og forlenge konstruksjonenes levetid. Manglende vedlikehold kan føre til redusert bestandighet, økt risiko for råte og behov for mer omfattende utbedringer på sikt. - Overflater | Parketten har bruksslitasje med noen hakk og riper, og det er registrert noe knirk i boligens gulv. Det er generelt normal bruksslitasje i boligen. Det anbefales å utbedre hakk, riper og knirk i parketten dersom dette er ønskelig for å oppnå bedre komfort og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre er at slitasjen kan forverres over tid, og knirk kan oppleves som sjenerende i daglig bruk. Det er opp til ny eier om overflater skal pusses opp. - Innvendige trapper | Åpningene mellom trinnene i loftstrappen er større enn dagens krav/anbefaling på maksimalt 10 cm. Det er registrert overflateslitasje med hakk og riper i den lakkerte overflaten på trinnene. Trappene er oppført etter eldre byggeskikk og tilfredsstiller ikke nødvendigvis dagens krav til utforming og sikkerhet. Åpningene mellom trinnene i loftstrappen bør reduseres for å oppnå bedre sikkerhet, da for store åpninger kan medføre økt risiko for fall, spesielt for barn. Det anbefales å sklisikre trinnene for å redusere risikoen for fallulykker. Overflateslitasje med hakk og riper bør utbedres for å forlenge trappens funksjonstid og redusere risikoen for skader. - Innvendige dører | Innerdørene har overskredet forventet funksjonstid på 20 år, basert på normal bruk og slitasje samt forutsatt at anvisninger for drift og vedlikehold er fulgt. TG2 er satt på grunn av alder. Det bør vurderes utskifting av innerdørene på grunn av alder og overskredet forventet funksjonstid, for å unngå økt risiko for funksjonssvikt og ytterligere slitasje. - Bad: Sluk, membran og tettesjikt | Forventet funksjonstid for membran er 22 år, og membranen nærmer seg derfor slutten av sin forventede funksjonstid. Membranen bør følges opp jevnlig og vurderes skiftet ut for å unngå risiko for lekkasjer og fuktskader, da den nærmer seg slutten av forventet funksjonstid. - Bad: Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Det bør etableres en tilfredsstillende løsning for å synliggjøre eventuell lekkasje fra innebygget sisterne, for å redusere risikoen for skjulte vannskader og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Kjøkken: Overflater og innredning | Kjøkkenet er fra byggeåret og fungerer som forutsatt. Det er ikke montert automatisk vannstopper, noe som i dag er et krav i rom med vanninstallasjoner uten sluk. Dette var ikke et krav ved byggeåret, men det anbefales å montere vannstopper for å redusere risikoen for vannlekkasjer. Det er heller ikke montert komfyrvakt, som har vært et krav siden 2010. Det anbefales å montere komfyrvakt, selv om dette ikke var et krav da kjøkkenet ble installert. Det anbefales å montere automatisk vannstopper for å redusere risikoen for vannlekkasjer, da manglende vannstopper kan føre til omfattende fuktskader ved lekkasje. Det anbefales også å montere komfyrvakt for å ivareta brannsikkerheten, da manglende komfyrvakt øker risikoen for brann ved uhell under matlaging. Det er ikke behov for å bytte kjøkken, da kjøkkeninnredning kan ha lang funksjonstid med riktig behandling. Ny eier kan selv vurdere eventuelle oppgraderinger. - Kjøkken: Avtrekk | Forventet levetid for en kjøkkenventilator er normalt 10 til 15 år, avhengig av kvalitet og brukshyppighet. Kjøkkenventilatoren nærmer seg eller har passert forventet funksjonstid, noe som kan medføre redusert effekt og økt risiko for funksjonssvikt. Det anbefales å vurdere utskifting av ventilatoren ved renovering eller dersom funksjonen forringes, for å unngå dårlig avtrekk og mulig skade på innemiljøet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Forventet funksjonstid for kobbervannledninger er 50 år. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det bør påregnes utskiftning av kobbervannledninger når de nærmer seg eller har passert forventet funksjonstid, for å unngå risiko for lekkasjer og vannskader som følge av alder og slitasje. - Avløpsrør | Forventet funksjonstid for avløpsrør i plast er ca. 50 år. Avløpsrørene nærmer seg forventet funksjonstid, noe som øker risikoen for lekkasjer eller andre skader over tid. Det anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold for å avdekke eventuelle begynnende problemer, slik at større skader kan unngås. - Ventilasjon | Det mekaniske avtrekksanlegget er avskrudd. Det anbefales at det mekaniske avtrekksanlegget settes i drift igjen, eller at det dokumenteres at dagens ventilasjonsløsning gir tilstrekkelig luftutskifting. Konsekvensen av utilstrekkelig ventilasjon er økt risiko for dårlig inneluft, fuktskader og redusert bokomfort. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsberederen er fra byggeåret 1987 og har passert normal forventet funksjonstid. Det er ikke montert vannstopper eller annen automatisk lekkasjesikring. Dette var ikke et krav ved monteringsåret, men det anbefales. Alder medfører økt risiko for lekkasje og funksjonssvikt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det anbefales å montere vannstopper med fuktsensor for å redusere risikoen for vannskader. På grunn av berederens høye alder bør det også påregnes utskifting i nær fremtid, da det er økt risiko for lekkasje og funksjonssvikt. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Normal forventet funksjonstid på drenering er fra 20 til 60 år. Dersom dreneringen nærmer seg en alder på 40 år vil dermed drenssvikt kunne være forventbart. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere ytterligere undersøkelser av dreneringen. Konsekvensen av aldrende drenering er økt risiko for redusert funksjon, som kan føre til fuktinntrengning og skader på bygningskonstruksjonen. Ved tegn til svikt bør tiltak for utskifting eller oppgradering vurderes for å unngå fremtidige fuktskader. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Basert på normal funksjonstid for avløpsrør og vannledninger av eldre standard (typisk soil, betong eller plast fra perioden), anses den forventede brukstiden som oppbrukt. Det anbefales å overvåke tilstanden og planlegge for utskifting av utvendige vann- og avløpsledninger, da forventet funksjonstid er oppbrukt. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for lekkasjer, tilstopping, brudd og påfølgende vannskader eller driftsavbrudd, noe som kan medføre kostbare reparasjoner. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre utvendige forhold | På eiendommen er det oppført en frittstående sportsbod og carport. Sportsboden har et areal på ca. 4 m² og er medtatt i arealberegningen som BRA-e (eksternt bruksareal). Carporten har et areal på ca. 14 m² og regnes ikke som måleverdig areal etter gjeldende arealstandard. Carporten inngår derfor ikke i beregningen av boligens areal. Sportsboden og carporten var ikke en del av oppdragets omfang og er derfor ikke tilstandsvurdert. Beskrivelsen er basert på visuelle observasjoner fra befaringstidspunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming er basert på elektrisitet og ved. Boligen har en murt peis med innsats plassert sentralt mellom stue og kjøkken, samt elektriske varmekabler i gulv på bad. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig til privat vei.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 656,47 - Avløp: kr 6 452,52 - Renovasjon: kr 4 217,52 - Feiing: kr 555,96 Totalt: kr 15 882,47 Årsprognose for 2026 er kr 23 878,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 25.11.2025 viste forbruk på 115 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - To balkongdører skiftet ut av Hellsten Bygg - Utvendige overflater overmalt - El-kontroll utført og avvik utbedret 2024: - Montert jordfeilbryter på egen kurs og direktekoblet varmtvannsbereder til strøm som utbedring etter el-kontroll 2022: - Montert vannmåler 2020: - Lagt laminatgulv i hovedsoverom 2016: - Oppført sydvestvendt balkong på ca. 5 m² i andre etasje - Utvendig kledning på sørvestvendt vegg skiftet og utvendige gesimskasser montert - Montert isolert ytterdør med glassfelt - Sikringsskap oppgradert med automatsikringer og AMS-måler 2006: - Etablert nytt bad med rør-i-rør-system, støpt gulv med varmekabler, flislagte vegger og gulv, ny baderomsinnredning, sanitærutstyr og montering av ventil med vifte. Arbeidet ble utført av Alle tiders rørlegger.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er utført radonmåling for mer enn 10 år siden. Ifølge eier var resultatet under daværende krav. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav aktsomhet for radon ifølge NGU radon aktsomhetskart.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 882,47