Nedrevegen 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 229 m²
BRA-i: 187 m²
BRA-e: 42 m²
TBA: 48 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det medfølger garasje med to vippeporter, hvorav én er elektrisk styrt. I tillegg er det parkering på egen gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 294 m² på eiet tomt.

Tomten fremstår som romslig, tilnærmet flat og med gode solforhold. Den er opparbeidet med plenarealer og noe beplantning.

Byggeår

1971

Innhold

Enebolig over to plan består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue, spisestue, kjøkken, tre soverom, bad og toalettrom. Kjeller: Kjellergang, tre kjellerrom, redskapsrom/vedbod og et rom innredet som kjellerstue (ikke godkjent). Terrasse på 36 m² med utgang fra stuen og terrasse ved inngangspartiet på 12 m².

Standard

Entré: Det går trapp opp til et romslig og overbygd inngangsparti, hvor det er plass til sittegruppe - en fin plass til å nyte morgensola. Innenfor døren et et praktisk vindfang med plass til skoskap og oppheng. Herfra leder en dør med glassfelt videre inn til en sentral gang som fordeler tilgang til resten av etasjen. Stue og spisestue: Stuen og spisestuen henger sammen, adskilt med en kombinert peis og parafinovn. Stuene gir god plass til både sofagruppe og spisebord. Fra stuen er det utgang til en stor terrasse. Skyvedør skiller spisestuen fra kjøkkenet. Kjøkken (TG2): Eget kjøkkenrom med plass til frokostbord. Kjøkkenet har en innredning med profilerte fronter og laminert benkeplate, og fliser beskytter bakveggene. Det er integrert kjøleskap samt opplegg og plass til komfyr. Kjøkkenventilatoren har avtrekk ut. Soverom: Boligen har tre soverom som alle er praktisk plassert i en egen avdeling, i nærheten av badet. Alle soverommene er av god størrelse og har medfølgende garderobeløsninger. Bad (TG3): Badet er fra byggeåret og har oppgraderingsbehov. Rommet er i dag innredet med badekar, servant i innredning og et gulvstående toalett. Ventilasjonen er naturlig. Vinduer tilfører naturlig dagslys til rommet. Toalettrom (TG2): I tilknytning til entréen ligger et separat toalettrom. Rommet er utstyrt med et gulvstående toalett og en enkel servant. Sisternen er defekt og fylles ikke med vann. Terrasser (TG3): Eiendommen har to terrasser. Den største er på 36 m² med utgang fra stuen, og er vendt mot sydvestlige solforhold. Herfra er det trapp ned til hagen. Ved inngangspartiet er det terrasse på 12 m², vendt mot nordøst. Begge terrassene har vedlikeholdsbehov. Kjeller (TG3/2): En tretrapp leder ned til kjelleren fra gangen. Her er det en kjellergang, flere boder og et innredet rom med vedkamin. Dette rommet, som er innredet som en kjellerstue, er opprinnelig et hobbyrom og bruksendringen er ikke omsøkt eller godkjent. Kjelleren har fukt- og råteskader i gulv og vegger, og det må påregnes tiltak. Overflater (TG2): Gulv: Heldekkende teppe, laminat og vinylbelegg. Vegger: Malt tapet, tapet, trepanel, panelplater og malte plater. Himling: Malte plater, himlingsplater og takpanel. Lagring: Eiendommen har en garasje på 42 m² med bodplass, oppført i 1975. Garasjen har et stort vedlikeholdsetterslep. I tillegg er det flere boder i kjelleren, inkludert et redskapsrom/vedbod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.05.2026. Bygning (TG3/2): Enebolig oppført i 1971. Bygningen er en trekonstruksjon med bindingsverk i vegger og saltak med prefabrikerte takstoler. Fasaden har stående og liggende utvendig bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag, og det er støpt gulv mot grunn i kjeller. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker og er fundamentert med støpte såler. Drenering og utvendig fuktsikring er fra byggeår, ca. 1971, og det er ikke registrert synlig grunnmursplast. I kjeller er gulvet belagt med trefiberplater eller lignende med gulvbelegg, heldekkende teppe, tregulv og betong. Veggene har panel, plater, panelplater og lettklinkerblokker, med panel i himling. Yttervegger under terreng er utforede og innkledde. Tak (TG2): Taktekkingen er av pappshingel. Taket er et saltak i trekonstruksjoner med prefabrikerte takstoler og undertak av bord. Vindskier er av malt bord og toppbord av beslag. Nedløpsrør og takrenne er av metall i lakkert utførelse, med beslag av metall og bunnbeslag på pipe. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe som er innvendig kledd med limtegl. Det er påkoblet vedkamin i kjeller og en kombinert peis/parafin i stuen. Oljefyringen er frakoblet. Vinduer (TG2): Bygningen har 2-lags vinduer med rammer av tre. Det er sprosser på de fleste vinduene i 1. etasje. Dører (TG2): Bygningen har en ytterdør av teak som er utvendig malt, samt en malt terrassedør i tre. Innvendig er det malte glatte dører og 3-speils dører. Det er dør med glassfelt mellom stue og gang, og mellom gang og vindfang. Det er en skyvedør mellom stue og kjøkken. Trapper/adkomst (TG3): Utvendig er det en trapp i strekkmetall ved inngangspartiet og en trapp i tre fra terrassen til terrenget, begge med rekkverk på én side. Innvendig er det en tretrapp til kjeller med rekkverk av stående spiler. Terrasse (TG3): Terrasse med utgang fra stue på ca. 36 m² med impregnerte gulvbord og malt rekkverk. Ved inngangsparti er det en terrasse på ca. 12 m² med impregnerte gulvbord og malt rekkverk. VVS-installasjoner (TG2): Innvendige vannledninger er utført i kobber. Stoppekran er plassert i kjeller. Avløpsrør i boligen er utført i PVC. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter, er fra 2005 og er plassert i kjeller. Det er skyllekum med blandebatteri samt sluk i gulv på et rom i kjeller. Ventilasjon: Boligen har naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg. Dette er kombinert med elektrisk avtrekk på kjøkken via kjøkkenventilator. Bad og toalettrom har kun naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer (TG2): Boligen oppvarmes med ved og elektrisitet. Varmekilder inkluderer en luft-til-luft varmepumpe, en vedkamin i kjelleren og en kombinert peis/parafin i stuen. Oljefyringen er frakoblet. Garasje: Garasje bygget i 1975 med grusgulv. Ringmur av lettklinkerblokker. Yttervegger av bindingsverk utvendig kledd med panel. Saltak tekket med shingel. Renner og nedløp av stål i lakkert utførelse. Gangdør med glassfelt. 2 stk vippeporter, 1 med el styring. Innvendige vegger er kledd med eternittplater, disse inneholder asbest. Tilbygg på garasje med bodrom som er antatt punktfundamentert på blokker, med tregulv og plater på vegger, ett lags vindu og panelt dør. Det er også bygget en svalgang mellom garasje og hus. Elektrisk anlegg: Boligen har sikringsskap med automatsikringer, hovedsikring med skrusikringer. Det elektriske er hovedsakelig fra byggeår med eldre ledninger, brytere og stikkontakter. Det elektriske anlegget er ikke gjenstand for fagkyndig kontroll i forbindelse med befaringen, og vurderingen er begrenset til en visuell gjennomgang av synlige og tilgjengelige komponenter. Skjulte installasjoner, koblingspunkter og intern oppbygning i sikringsskap er ikke kontrollert. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? - Nei. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. På bakgrunn av opplyst eller registrert alder på det elektriske anlegget anbefales det at det gjennomføres en el-kontroll utført av el- takstmann eller annen kvalifisert fagperson med kompetanse innen kontroll av elektriske anlegg. En slik kontroll vil kunne avdekke eventuelle avvik, slitasje eller behov for oppgraderinger som ikke lar seg avdekke ved en ordinær visuell befaring. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Veggkonstruksjon | Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Videre registreres det mye svertesopp og malingsavskalling på utvendig kledning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Musesperre må etableres. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Uten en luftespalte mellom kledningen og vindsperren vil fukt som trenger inn i veggen, enten fra nedbør eller innvendig damp, ha vanskelig for å tørke ut. Dette kan føre til opphopning av fukt, noe som over tid skaper grobunn for råte og mugg i konstruksjonen. Overflatebehandling av utvendig kledning bør påregnes. Råteskader på trekledning øker risikoen for vanninntrenging i bygningen. Dette kan føre til ytterligere skader på isolasjon, vegger, tak, og andre strukturelle elementer. Musesperre er et viktig tiltak for å hindre mus og andre skadedyr i å trenge inn i bygninger, dette inkluderer å inspisere for sprekker, tette åpninger rundt rør og ledninger, og bruke materialer som hindrer mus i å gnage seg gjennom. Mus har en naturlig tendens til å gnage, og de kan gjøre betydelig skade på elektriske kabler, isolasjonsmaterialer, møbler og andre eiendeler. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er registrert omfattende malingsavskalling og mosevekst på treverk. Det ble også påvist fukt- og råteskader på terrassen. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Andre tiltak: Konsekvens: Malingsavskalling og mosevekst indikerer høy fuktbelastning, og kan føre til økt fuktopptak i treverket. Dette gir grobunn for råteutvikling og nedbrytning av materialene. Påvist råteskader på terrassen kan medføre redusert bæreevne og forkortet levetid. Tiltak: Det anbefales å rengjøre og fjerne mose, samt skrape og overflatebehandle treverket. Råteskadet treverk på terrassen bør skiftes ut. Det bør også vurderes tiltak for bedre drenering og lufting for å redusere fuktbelastningen. - Utvendige trapper | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er registrert rust på strekkmetalltrapp ved inngangsparti. Videre er det påvist råteskader på trapp fra terrasse til terreng. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Konsekvens: Rustangrep kan føre til redusert styrke og levetid på metallkonstruksjonen. Råteskader i tretrapp kan svekke bæreevnen og medføre økt risiko for skader ved bruk. Tiltak: Det anbefales å fjerne rust og overflatebehandle strekkmetalltrappen for å hindre videre korrosjon. Råteskadet treverk på terrassetrappe bør skiftes ut. Det bør også vurderes generelt vedlikehold og eventuell oppgradering av trappene for å sikre tilfredsstillende sikkerhet og levetid. - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist fuktighet i oppforet tregulv i underetg/kjeller, og det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Det er registrert fukt- og råteskader i gulv og vegger flere steder i kjeller. Panelplater på vegger løsner i skjøter, og vinylbelegg løsner stedvis i skjøter. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Konsekvens: Høyt fuktnivå og påviste råteskader indikerer en fuktbelastet konstruksjon med risiko for videre nedbrytning av materialer. Dette kan føre til redusert bæreevne, dårlig inneklima og økt risiko for sopp- og muggsoppvekst. Forholdene tilsier at konstruksjonen ikke fungerer som forutsatt. Tiltak: Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avklare årsaksforholdet til fuktproblemene. Skadet treverk må skiftes ut, og det bør vurderes omfattende utbedring av konstruksjonen. Aktuelle tiltak kan omfatte forbedring av drenering, utvendig fuktsikring, etablering av bedre ventilasjon samt oppbygging av nye, fuktsikre konstruksjoner i kjeller. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet fremstår med flere feil og mangler. Tettesjikt/tetteløsninger og fall til sluk er ikke i henhold til dagens krav. Det er målt ca. 20 mm høydeforskjell fra gulv ved terskel til sluk. Gulvbelegget har skader og er stedvis løsnet fra underlaget, og det fremstår som om det er lagt løst oppå tidligere gulvbelegg. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det er vindu i definert våtsone ved badekar. Det er registrert svimerker på vegg/tak i forbindelse med stråleovn over dør, og baderomstapet har løsnet i dette området. Opplistingen er ikke uttømmende, men gir et overordnet inntrykk av våtrommets tilstand. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av våtrommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: -tettesjikt -sluk og rørtilkoblinger -fallforhold -ventilasjon -overflater og våtromsløsninger Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk Konsekvens: Manglende oppgradering kan over tid medføre: -fuktinntrenging i konstruksjoner -utvikling av skjulte fukt- og råteskader -risiko for muggvekst og redusert inneklima -følgeskader på tilstøtende bygningsdeler - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Dreneringen er fra ca. 1971 og er med det om lag 55 år gammel. Det må derfor påregnes utskifting av drenering/fuktsikring. Det er ikke registrert synlig grunnmursplast. Normal tid før utskifting av drenssystem med drensledninger er 20 - 60 år. Normal tid før vedlikehold av drenssystem med drensledninger er 1 - 5 år. Det er antatt at det også er kapillært oppsuging i konstruksjonen i kjeller. Kapillær oppsuging, er en vanlig utfordring i kjellere, spesielt i eldre bygninger. Dette oppstår når vann fra grunnen trekkes opp gjennom porøse materialer som betong, mur eller teglstein, via kapillærkrefter. I kjellere med dårlig eller manglende fuktsperre, vil vann fra grunnvannet trekke opp i vegger og gulv, og kan bli synlige som fuktige flekker eller saltutslag. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Ved ikke fungerende drenering og fuktsikring kan vann trenge inn gjennom grunnmuren. Dette kan føre til fuktproblemer og muggvekst, som igjen kan påvirke inneklimaet. For å unngå disse konsekvensene er det viktig å sørge for at dreneringssystemet på boligen er i fungerende stand. Dette innebærer blant annet regelmessig vedlikehold, reparasjoner og i noen tilfeller installasjon av nye dreneringssystemer for å sikre at vannet blir effektivt ledet vekk fra bygningen. Tiltak for å kunne forbedre problemet med kapillært oppsug er å etablere fuktsperre mot grunn, men dette er sjelden en enkel operasjon. Det er også lurt å være oppmerksom på terrengnivået rundt huset og sørge for at terrenget heller bort fra bygningen for å minimere risikoen for vanninntrenging. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Taktekking består av shingel. Tekkingen har passert forventet brukstid. Videre fremstår shingelen som sprø, noe som er typisk for eldre taktekking og indikerer nedbrutt materiale og redusert fleksibilitet. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Lokal utbedring må utføres. Alder gjør at tekkingen har blitt tørr og sprø, og den tåler dermed mindre før den sprekker opp. Det bør forventes behov for ny taktekking innen nær fremtid. Den mest grunnleggende metoden for å håndtere mose på et shingeltak er å rengjøre det regelmessig. Dette kan gjøres ved hjelp av en kost eller en trykkvasker. Vær imidlertid forsiktig med høyt trykk, da dette kan skade shinglene. For mindre områder med mosevekst kan det være mulig å fysisk fjerne mosen ved å skrape eller børste den forsiktig av taket. Konsekvens: Mose har en tendens til å beholde fuktighet, og dens tilstedeværelse på shingeltaket kan føre til opphopning av vann. Dette kan øke risikoen for vanninntrengning under shinglene, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen. Mosevekst på shingeltak kan ha alvorlige konsekvenser for takets integritet, funksjonalitet og estetikk. Derfor er det viktig å ta tiltak for å håndtere og forebygge mosevekst på taket, samt å regelmessig inspisere og vedlikeholde taket for å sikre at det forblir i god stand. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Beslaget har begynt å flasse i lakken. Overflaten fremstår slitt, og lakken løsner delvis fra underlaget. Det registreres videre noe frostsprengte nedløp. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Tiltak: Konsekvens: Når taknedløp leder vann direkte ned på terrenget ved grunnmuren, kan dette føre til problemer som på sikt kan skade både bygningen. Store vannmengder rundt grunnmuren kan trenge inn i kjelleren og forårsake vannskader. Tiltak: -Koble taknedløpet til et rør som leder vannet bort fra grunnmuren eventuelt samle opp regnvannet i tønner for senere bruk i hagevanning, noe som også reduserer vannansamling ved grunnmuren. Konsekvens: Frostsprengte nedløp kan føre til redusert eller manglende bortledning av takvann. Dette kan medføre økt fuktbelastning mot fasade, grunnmur og terreng, med risiko for fuktskader over tid. Tiltak: Skadde nedløpsrør bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilfredsstillende bortledning av overflatevann fra bygningen. Beslag som flasser gir et ujevnt og lite pent utseende, og kan over tid føre til ytterligere forringelse dersom det ikke utbedres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Misfarging av undertak kan skyldes tidligere eller pågående fuktpåvirkning, kondens som følge av utilstrekkelig ventilasjon på kaldloft, luftlekkasjer fra oppvarmede rom under, eller naturlig aldring og støvavsetninger over tid. Det er mye rester etter krypplanter som har kommet seg opp på loft gjennom raft. Det er synlige fuktmerker på bordtak, takstol og på innkassing på kaldloft. Andre tiltak: Konsekvens: Dersom misfargingen skyldes fukt eller kondens, kan dette over tid føre til utvikling av sopp, råteskader og redusert levetid på konstruksjonen. Tiltak: Det anbefales å undersøke årsaksforholdet nærmere. Ventilasjonen på kaldloftet bør kontrolleres, og det bør vurderes tiltak for å redusere luftlekkasjer fra underliggende rom. Ved tegn til aktiv fukt eller skade bør nødvendige utbedringer gjennomføres. - Vinduer | Det er påvist flere vinduer med punkterte glass. Sprosser er angrepet av svertesopp, og det er registrert malingsavskalling samt begynnende råteskader på vinduer. Videre ligger utvendig omramming stedvis ned på vannbrettbeslag, hvor det normalt anbefales en dreneringsspalte på ca. 6 mm. Utvendig vindusskodde er råteskadet. Tiltak: Konsekvens: Punkterte glass gir redusert isolasjonsevne og kan medføre kondens mellom glasslagene. Svertesopp og malingsavskalling indikerer fuktpåvirkning, og kan over tid føre til videre nedbrytning av treverket. Begynnende råteskader kan utvikle seg og redusere levetiden på vinduene. Manglende dreneringsspalte kan føre til at vann ikke ledes bort som forutsatt, noe som øker risikoen for fuktskader. Tiltak: Det anbefales å skifte punkterte glass. Vinduer bør vedlikeholdes ved rengjøring, skraping og overflatebehandling for å hindre videre nedbrytning. Råteskader bør utbedres ved utskifting av skadet treverk. Utvendig omramming bør justeres slik at det etableres tilstrekkelig dreneringsspalte mot vannbrettbeslag. - Dører | Ytterdør er preget av noe bruk og s´vær og vind og trenger overflatebehandling. Tiltak: Konsekvens: Manglende vedlikehold av overflater kan føre til økt fuktopptak i materialene, noe som over tid kan gi oppsprekking, deformasjoner og redusert levetid på døren. Tiltak: Det anbefales å utføre overflatebehandling i form av rengjøring, sliping og påføring av egnet maling eller beis for å beskytte døren mot videre slitasje og fuktpåvirkning. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er stedvis registrert løsnet tapet i skjøter, samt synlige overflateskader. Heldekkende teppe er av en slik alder at utskifting må påregnes. Laminatgulv har stedvis gått fra hverandre i skjøtene. Det er diverse merker, hakk, sår osv på vegg og gulvflater. Overflater må utbedres eller skiftes. Omfanget av hva som skal gjøres av oppussing, må vurderes av ny eier. Konsekvens: Løsnet tapet og overflateskader påvirker det estetiske uttrykket og kan indikere slitasje eller underliggende bevegelser. Eldre tepper kan ha redusert funksjon og hygiene. Åpne skjøter i laminatgulv kan føre til økt slitasje og risiko for fuktinntrengning. Tiltak: Det anbefales å utbedre eller skifte ut tapet der det er skadet. Heldekkende teppe bør vurderes skiftet ut. Laminatgulv med åpne skjøter bør repareres eller skiftes ut ved behov. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det registreres noe stedvis knirk i etasjeskiller. 1 etasje: I stue registreres høydeforskjell på ca 15 mm målt gjennom hele rommet. På hovedsoverom registreres høydeforskjell på ca 3 mm målt gjennom hele rommet. kjeller: I trappegang registreres høydeforskjell på ca 25 mm målt gjennom hele rommet. I hobbyrom registreres høydeforskjell på ca 10 mm målt gjennom hele rommet. Tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Konsekvens ved ujevne etasjeskillere kan være: Møbler kan stå ujevnt, noe som kan være upraktisk og irriterende i daglig bruk. Parkett, fliser og andre gulvbelegg kan sprekke eller løsne på grunn av ujevnheter i gulvet. Tiltak for knirk: Før man gjør tiltak er det er det viktig å identifisere årsaken til knirkingen. Dette kan kreve en grundig inspeksjon av gulvet og undergulvet. Selv om knirk i seg selv ikke nødvendigvis påvirker utseendet på gulvet, kan det indikere dårlig utført håndverk eller aldring av materialer. - Pipe og ildsted | Ildfast stein har sprekker. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på pipe. Tiltak: Ildfast stein bør skiftes ut/repareres. Tiltak: Utskifting av ildfaste steiner i brennkammer, eventuelt utskifting av ildsted. Konsekvens ved manglende tiltak: Forholdene kan medføre økt brannrisiko, redusert sikkerhet ved fyring og mulig pålegg fra feiervesen eller tilsynsmyndighet. Utbedring bør prioriteres før videre bruk. Om det ønskes ytterligere kontroll av pipe og ildsted anbefales det å innhente det lokale feiervesenet for kontroll. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Skyvedør er vanskelig å åpne/lukke. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Tiltak består normalt i enkel justering av hengsler eller tilpasning av dørblad/karm. Dette vurderes som et enkelt og lite kostnadskrevende vedlikeholdstiltak. Konsekvens: Forholdet kan medføre noe redusert brukskomfort og økt slitasje på dørblad og karm over tid. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist at overflater har noe skader. Det er påvist fuktskjolder/svelling i bunnplate i benkeskap. Det må foretas lokal utbedring. Konsekvens: Ny eier må selv vurdere å bytte bunnplate. Det er ikke noe konsekvens av å ha litt svellemerke i bunnplate. - Kjøkken - Avtrekk | Det er registrert at avtrekkskanal ikke er tett der den føres inn i kjøkkenskap, og det lekker noe luft fra røret. Tiltak: Konsekvens: Utetthet i avtrekkskanal kan føre til redusert effektivitet på ventilasjonen, samt spredning av fett og lukt i kjøkkenskapet. Tiltak: Det anbefales å tette gjennomføringen rundt avtrekksrøret for å sikre lufttett forbindelse. Dette vil bidra til bedre funksjon på avtrekket - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettsisterne er defekt, sisterne fyller seg ikke med vann. Det er tydelige fuktmerker rundt avtrekksventil i tak. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Konsekvens: Defekt sisterne medfører at toalettet ikke fungerer som forutsatt. Fuktmerker rundt avtrekksventil kan indikere kondensproblemer eller utilstrekkelig ventilasjon, og kan over tid føre til misfarging, muggvekst og skader på overflater. Tiltak: Det anbefales å reparere eller skifte ut defekt toalettsisterne. Årsaken til fuktmerkene rundt avtrekksventilen bør undersøkes nærmere. Det bør vurderes tiltak for å bedre ventilasjonen og redusere kondensdannelse - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Det er installert varmepumpe med ukjent alder. Det foreligger ikke opplysninger om at det er utført service på anlegget i senere tid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvens: Manglende informasjon om alder og servicehistorikk gir usikkerhet knyttet til anleggets tilstand, funksjon og levetid. Uten jevnlig vedlikehold kan effektiviteten reduseres, og risikoen for feil og driftsstans øker. Tiltak: Det anbefales å gjennomføre service og funksjonskontroll av varmepumpen. Videre bør det etableres rutiner for jevnlig vedlikehold for å sikre optimal drift og forlenge levetiden. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. - Andre installasjoner | Tilstandsgrad 2 er fastsatt med bakgrunn i alder på varmekilder, som tilsier forventet slitasje og redusert restlevetid. Tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre installasjoner. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert malingsavskalling på mur. Lokal utbedring må utføres. Det er observert sprekker og riss i grunnmuren. Omfang og årsak til disse skadene er ikke nærmere vurdert, men de kan ha sammenheng med naturlige setninger, belastninger eller fuktpåvirkning over tid. Videre undersøkelser kan være nødvendig for å avklare om sprekkene påvirker byggets stabilitet og om tiltak bør iverksettes for å forhindre videre utvikling. Malingsavskalling kan indikere fuktpåvirkning i underlaget. Dette kan over tid føre til videre nedbrytning av overflater og redusert beskyttelse av muren. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverk på terrasse er målt til ca 82 cm høyde dagens krav er 100 cm. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det er ikke foretatt radonmålinger i boligen. Som følge av dette foreligger det usikkerhet knyttet til radonnivået, og det kan ikke bekreftes om nivåene ligger innenfor anbefalte grenseverdier. Dersom radonnivåene er forhøyede, kan dette over tid medføre økt helserisiko for beboere. Manglende måling innebærer imidlertid ikke at det er påvist forhøyet radon, men kun at nivået er ukjent. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav forekomst av radon i følge radonkart. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen oppvarmes med ved og elektrisitet. Varmekilder inkluderer en luft-til-luft varmepumpe, en vedkamin i kjelleren og en kombinert peis/parafin i stuen. Oljefyringen er frakoblet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Det er kommet karv om tilbakeslagssikring fra kommunen. Selger har iverksatt utbedring av dette bestilt rørlegger planen er at dette skal være på plass innen overtakelsen av eiendommen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 2 762,72 - Avløp: kr 3 469,36 - Renovasjon: kr 3 939,00 - Feiing: kr 526,40 - Eiendomsskatt: kr 4 287,15 Totalt: kr 14 984,63 Årsprognose for 2026 er kr 13 052,94, som inkluderer eiendomsskatt med kr 3 847. Prognosen er basert på et svært lavt forbruk, og prognosen bør økes til ca kr 18 000 i følge kommunen. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 13.11.2025 viste et årsforbruk på 7 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2005: - Installert varmtvannsbereder. Ukjent årstall: - Installert luft-til-luft varmepumpe. - Tilleggsarbeider på det elektriske anlegget, inkludert delvis oppgradering av sikringsskap med automatsikringer. - Ny kjøkkeninnredning. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2025: - Avvik på sikringsskap og jording/stikk til varmepumpe lukket av elektrikerfirma. 2017: - Fjernet hull i skorstein (utført av Kai Nettum).

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 697,48
• Eiendomsskatt: kr 4 287
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.