Lyngveien 28A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 159 m²
BRA-i: 159 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 2 050 m² på eiet tomt.

Eiet tomt for sameiet. Tomten ligger i relativt skrånende terreng og er opparbeidet med støpt platting, trapp, beplantning, grus og plenarealer. Eiendommen har en lang, smal adkomststripe mot sørvest som fungerer som adkomstvei. Se vedlagt tegning for fordeling av utomhusareal for seksjonene.

Byggeår

1927

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, kjøkken og stue. 2. etasje: Gang, bad og to soverom. Kjeller: Gang, trapperom, teknisk rom og tre boder.

Standard

En enebolig fra 1927 fordelt over tre plan, med den romsligheten og tomtestørrelsen som hører en annen byggeepoke til. Boligen har stått urørt over lang tid og bærer tydelig preg av det: overflater, kjøkken, bad og tekniske installasjoner er av eldre dato og krever gjennomgående oppgradering. Det er likevel et hus med gode bein, en peis i stuen, tregulv i flere rom og utsikt fra 2. etasje som forteller om en høytliggende tomt. Kjøper må påregne betydelige investeringer for å bringe boligen opp til ønsket standard. Entré: Inngangspartiet er enkelt og funksjonelt. Trepanelet langs trappeoppgangen gir rommet karakter, og trappen til 2. etasje med trerekkverk og teppebelegg på trinnene tar deg videre opp. Sikringsskapet er plassert i entréen. Gulvet er teppegulv. Herfra er det dørforbindelse til kjøkkenet og videre inn i stuen. Stue: Stuen er boligens mest påkostede rom i sin tid, og gir fortsatt et godt inntrykk av husets potensial. Tre vinduer slipper inn dagslys fra flere retninger, og parkett dekker gulvet. Peisen i hjørnet er et fast punkt i rommet, en eldre modell i sort støpejern med hvit kledning rundt. Himlingshøyden er målt til 2,64 meter. Gulvet har vesentlig slitasje, inkludert svimerker ved peisen, og må påregnes skiftet. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i 1. etasje med to vinduer som gir godt dagslys og utsyn mot hagen og omgivelsene. Innredningen har glatte overflater med benkeplate av laminat og oppvaskkum av stål. Komfyr medfølger. Innredningen er av eldre dato med høy slitasje, og det er registrert fuktskader i benkeskap og på enkelte fronter. Kjøkkenet har et klart oppgraderingsbehov. Gulvet er belegg. 2. etasje: Oppe i 2. etasje fordeler en gang seg til to soverom og badet. Etasjen har skråtak langs ytterveggene, noe som gir rommene et loftspreg. Himlingshøyden er målt til 2,70 meter til høyeste punkt. Soverom 1 (2. etasje): Dette soverommet har tregulv og skråtak med trekledning langs den ene veggen og i taket, noe som gir rommet et varmt og distinkt uttrykk. Innebygde garderobeskap langs veggen gir god oppbevaringsplass. Rommet har dørforbindelse til badet. Soverom 2 (2. etasje): Et romslig soverom med skråtak og tregulv. Vinduet gir utsyn over nabolaget og omgivelsene. Rommet har plass til dobbeltseng og møblering langs veggen under det høyeste punktet av taket. Et kott under skråtaket gir ekstra oppbevaringsplass inne i rommet. Bad (2. etasje): Badet har servant med 1-greps blandebatteri, badekar og gulvstående toalett. Speilskap på vegg. Vinduet gir dagslys og naturlig ventilasjon via ventil i tak og tilluftspalte i vindu. Badet har et omfattende oppgraderingsbehov: overflater bærer preg av alder og fuktpåvirkning, og våtromsløsningene tilfredsstiller ikke dagens krav. Full rehabilitering må påregnes. Kjeller: Kjelleren nås via en bratt tretrapp og inneholder teknisk rom, trapperom og tre boder. Kjelleren har vedlikeholdsbehov: det er registrert fuktgjennomtrenging i gulv og vegger, sprekker i overflater og sopp- og muggsoppvekst. Varmtvannsberederen på 194 liter er plassert i kjelleren. Hovedstoppekran er i teknisk rom. Overflater: Gulv: Parkett i stue, tregulv i soverom i 2. etasje, teppegulv i entré og gang, belegg i kjøkken, vinylbelegg på betong på bad. Vegger: Malte plater, malt trepanel og våtromstapet/belegg. Himling: Malte plater og malte tapetserte himlingsplater. Lagring: Kjelleren inneholder tre boder. Loft med adkomst via inspeksjonsluke i gang (ikke gangbart gulv). For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 09.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1927. Yttervegger i ukjent trekonstruksjon, kledd utvendig med malt trepanel. Det er ikke registrert luftespalter nederst bak kledningen, og det er stedvis manglende museklosser. Etasjeskiller i trebjelkelag. Grunnmur av naturstein på betongvegger. Fundamenter er av ukjent type. Grunnforhold er ikke undersøkt. Tak: Saltak i trekonstruksjon. Taket er tekket med takstein av ukjent, eldre dato. Takrenner, nedløp og beslag i metall, også av eldre dato. Det er ikke montert snøfanger eller stigetrinn til pipe. Pipe/Ildsted: Det er ikke observert stigetrinn for tilkomst til pipe over tak. Vinduer: Vinduer med to-lags isolerglass fra 1978 og 1984. Dører: Eldre ytterdør i tre. Innvendige dører er glatte og profilerte. Trapper/adkomst: Innvendig trapp i trekonstruksjon med teppebelegg til 2. etasje. Rekkverk er montert med en høyde på ca. 0,80 meter. VVS-installasjoner: Vannledninger av kobberrør, i hovedsak skjult. Hovedstoppekran er plassert i teknisk rom i kjeller. Synlige avløpsrør av plast, anlegget er i hovedsak skjult, med stakeluke i kjeller. Varmtvannsbereder på 194 liter fra 2004 er plassert i kjeller. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon via spalter i vinduene og friskluftsventiler i yttervegg. På badet er det naturlig ventilasjon via ventil i tak og tilluftspalte i vindu. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisitet og ved. Elektrisk anlegg: Sikringsskap plassert i entré med automatsikringer. Sikringsskapet er ikke videre undersøkt da dette krever spesialkompetanse. Undertegnede takstmann har ikke fagkompetanse/spesialkompetanse til å utføre kontroll av elektriske anlegg og elektriske installasjoner. Det stilles strenge krav til kompetanse for kontroll av elektriske anlegg. Det anbefales på generelt grunnlag at registrert/autorisert elektroinstallatør/kontrollør foretar en kontroll av hele det elektriske anlegget. Vurderingen av det elektriske anlegget er basert på visuell besiktigelse, opplysninger gitt av eier med eventuell tilhørende fremvist dokumentasjon, samt standard sjekkliste (begrensede undersøkelser sammenlignet med godkjent elkontroll). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist svekkelser eller skader som krever strakstiltak. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er registrert flere knuste og løse takstein på takflaten. Forholdet indikerer aldersslitasje og redusert funksjon på taktekkingen. Påviste svekkelser eller skader kan innebære akutt risiko for videre skadeutvikling eller svikt i konstruksjonen. Det anbefales å iverksette nødvendige strakstiltak og få utført snarlig utbedring av fagkyndig. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Naturlig elde, værpåvirkning og mekanisk belastning over tid har medført skader og forskyvninger i taksteinen. Skadet og løs takstein bør skiftes ut fortløpende for å opprettholde takets funksjon. Basert på observert tilstand må det påregnes mer omfattende vedlikeholdsarbeider, og utskifting av taktekking bør forventes i overskuelig fremtid. Knust og løs takstein øker risikoen for vanninntrengning, fuktskader i undertak og takkonstruksjon, samt følgeskader på øvrige bygningsdeler dersom forholdet ikke utbedres. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning må skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. kostnader er satt til og skifte ut råteskadet kledning. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det er registrert knust glass i ett stuevindu. Flere vinduer er overmalt, og enkelte vinduer er vanskelige å åpne. Det er videre registrert at flere vinduer mangler eller har defekte lukkemekanismer, noe som medfører redusert funksjonalitet. Vinduene fremstår generelt med høy alder og slitasje, og det må påregnes utskifting. Det er også registrert vesentlige fuktskader på vinduet i bad i 2. etasje. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det anbefales å skifte ut defekte glassruter for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Forholdene skyldes i hovedsak alder, normal slitasje og manglende vedlikehold. Fuktskadene på vinduet i badet vurderes å være forårsaket av langvarig fuktbelastning og kondens som følge av utilstrekkelig ventilasjon i rommet. Knust glass må skiftes ut. Defekte lukkemekanismer bør repareres eller erstattes for å sikre tilfredsstillende funksjon. Fuktskadet vindu på badet i 2. etasje bør skiftes ut. Ventilasjonen på badet bør kontrolleres og eventuelt forbedres for å redusere fuktbelastningen. Det må generelt påregnes utskifting av vinduer grunnet alder og tilstand. Redusert funksjonsevne kan medføre utfordringer med lufting, sikker lukking og energieffektivitet. Knust glass representerer fare for personskade og videre skadeutvikling. Fuktskader kan føre to råte, redusert levetid og ytterligere nedbrytning av vinduskonstruksjonen dersom forholdet ikke utbedres. - Overflater gulv | Det er påvist omfattende skader med løse eller defekte overflater. Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er registrert vesentlig slitasje og overflater bærer preg av manglende vedlikehold og elde, det er påvist vesentlig slitasje på gulv og svimerker på parkett i stue ved peis, vinylgulv er løs enkelte steder og det må påregnes utskiftninger av gulv for normal standard. Omfattende skader med løse eller defekte overflater kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning og mulig underliggende skade. Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadede overflater, samt undersøke og utbedre eventuell bakenforliggende årsak. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Forholdene skyldes i hovedsak normal aldersslitasje, langvarig bruk og manglende vedlikehold. Løst vinylgulv kan være en følge av aldring i limforbindelser, bevegelser i underlaget eller generell slitasje over tid. Skadede og slitte gulvoverflater bør utbedres eller skiftes ut. Løse vinylbelegg bør sikres eller erstattes. For å oppnå normal standard og forventet brukskvalitet må det påregnes utskifting eller omfattende oppgradering av gulvoverflatene. Slitte og skadede overflater gir redusert estetisk kvalitet og brukskomfort. Løse gulvbelegg kan medføre økt slitasje, rengjøringsutfordringer og i enkelte tilfeller snublefare. Dersom forholdene ikke utbedres, må ytterligere forringelse av overflatene påregnes. kostnader er estimert til ødelagt parkett i stue. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst. Det er registrert mangelfull ventilasjon i kjeller. Ventilasjonen er i praksis begrenset til lufting gjennom åpning av vinduer, og det er ikke registrert tilfredsstillende mekanisk eller naturlig ventilasjon som sikrer tilstrekkelig luftutskifting. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst innebærer nedbrytning av materialer og kan gi dårlig inneklima og helseplager. Skaden kan utvikle seg videre dersom fuktkilden ikke utbedres. Det er viktig å identifisere og utbedre årsaken til fuktproblemet. Skadde materialer må fjernes og erstattes, og området bør rengjøres og behandles etter gjeldende anbefalinger for å sikre en varig løsning. Forholdet skyldes manglende eller utilstrekkelig ventilasjonsløsning i kjelleren. Eldre bygninger har ofte ventilasjonsløsninger som ikke tilfredsstiller dagens krav og forventninger til luftutskifting. Det anbefales å etablere eller forbedre ventilasjonen i kjelleren for å sikre tilfredsstillende luftutskifting. Behov og omfang bør vurderes nærmere ut fra kjellerens bruk og konstruksjonsmessige forhold. Mangelfull ventilasjon kan føre til forhøyet luftfuktighet, dårlig inneklima, kondensdannelse og økt risiko for fukt- og muggsopprelaterte skader. Forholdet kan også bidra til luktproblemer og redusert bokomfort. Kostnadsestimate er vurdert å omfatte nedvasking og behandling av registrerte soppdannelser og misfarginger, samt etablering av veggventiler for å forbedre luftutskiftningen i underetasjen. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har betydelige skader. Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Betydelige skader kan føre til redusert funksjon, sikkerhet og levetid på dørene. Det er påregnelig med utskiftning av flere innvendige dører. Det anbefales å reparere eller skifte ut skadede dører for å sikre tilfredsstillende funksjon. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. kostnadsestimat er vurdert til renovering av baderommet. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Våtrommet er av eldre dato og har overflater som bærer preg av alder og slitasje. Det er registrert åpninger og oppsprekking i skjøter på vegger og tak. Videre er det påvist tydelige svellinger og fuktskader på vegg i dusjsonen. Badekar benyttes til dusjing, og eksisterende veggoverflater er ikke egnet for den fuktbelastningen dette medfører. Fuktskader can føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å kartlegge omfang og årsak til fuktskaden ved nærmere undersøkelser. Skadde overflater bør utbedres eller skiftes ut, og fuktkilden må identifiseres og utbedres for å hindre videre skade. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Forholdet skyldes i hovedsak alder, langvarig fuktbelastning og overflater som ikke er tilpasset dagens bruk og krav til våtrom. Gjentatt vannsøl og dusjing i badekar har medført oppfukting og nedbrytning av veggkonstruksjonen i dusjsonen. Vegger og tak må renoveres. Våtrommet bør oppgraderes i henhold til gjeldende våtromsnorm og byggtekniske krav for å oppnå normal standard og tilfredsstillende fuktsikkerhet. Omfanget av eventuelle skjulte skader bør avklares i forbindelse med renoveringen. Fuktskadede overflater gir økt risiko for videre skadeutvikling i omkringliggende konstruksjoner. Dersom forholdet ikke utbedres, kan skadene forverres og medføre ytterligere nedbrytning, redusert levetid og økt utbedringsomfang. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromstapet er eldre enn 7 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt, - f.eks innhente FDV-dokumentasjon og/eller opplysninger fra tidligere eier, kontakte tidligere håndverkere, osv. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. kostnadsestimat til nytt vinylgulv. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss/avskallinger på servant eller lignende utstyr. Det er påvist ødelagt innredning. Sanitærutstyret er av eldre dato og bærer preg av alder, slitasje og oppnådd teknisk levetid. Utstyret fremstår med begrenset restlevetid, og det må påregnes utskifting. Riss eller avskalling kan føre til redusert overflatebeskyttelse, noe som øker risikoen for videre skade, misfarging og oppsamling av smuss og bakterier. Svake riss i overflater/glasur er hovedsakelig av kosmetisk betydning, men kan over tid utvikle seg og føre til økt slitasje eller misfarging. Det anbefales å følge med på utviklingen av rissene. Dersom de forverres eller gir praktiske problemer, bør utbedring eller utskifting vurderes. Ødelagt innredning på våtrom kan medføre redusert funksjon og brukskvalitet, samt økt risiko for fuktinntrengning og videre skade på omkringliggende materialer. Det anbefales å skifte ut eller reparere ødelagt innredning. Det bør samtidig kontrolleres om skaden skyldes fuktpåvirkning, og eventuelle underliggende årsaker må utbedres for å hindre gjentakelse. Forholdet skyldes hovedsakelig normal aldring og langvarig bruk over tid. Det må påregnes utskifting av sanitærutstyret. Dette vurderes som en naturlig del av en totalrenovering av badet. Eldre sanitærutstyr har økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og høyere vedlikeholdsbehov. Forholdet påvirker også badets standard og brukskvalitet. kostnadsestimat til og skifte innredning som er ødelagt og skadet. - Varmtvannsbereder/tank | Det er påvist tegn på lekkasjer rundt rørkoblinger. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist at plugg på varmtvannsbereder er brunsvidd. Tegn på lekkasjer rundt rørkoblinger kan føre til fuktskader, korrosjon og utvikling av større lekkasjer over tid. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Det anbefales at fagperson kontrollere koblingene og utbedre eller skifte ut defekte komponenter for å sikre tett og funksjonell løsning.. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. Varmtvannsberederen er av eldre dato og det er registrert lekkasje rundt sikkerhetsventil/tilkoblinger. Berederen vurderes å ha nådd eller passert forventet levetid, og det foreligger utskiftningsbehov. Forholdet skyldes sannsynligvis alder, slitasje og svekkelse av komponenter etter lang tids bruk. Varmtvannsberederen bør skiftes ut snarest. Lekkasjeårsaken bør samtidig avklares, og tilhørende ventiler og tilkoblinger kontrolleres i forbindelse med utskiftingen. Pågående lekkasje kan medføre fuktskader på omkringliggende bygningsdeler og tekniske installasjoner. Risikoen for driftsstans, vannskader og ytterligere lekkasjer øker dersom forholdet ikke utbedres. Brunsvidd plugg på varmtvannsbereder indikerer varmgang i elektrisk tilkobling. Dette medfører økt risiko for brann og kan utgjøre fare for liv og helse. Det anbefales å koble fra berederen og få installasjonen kontrollert av kvalifisert elektrofaglig person umiddelbart. Skadet plugg, kontakt og eventuelle tilkoblinger må utbedres før videre bruk. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt in konstruksjonen. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag). Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Skade eller funksjonssvikt i fuktsikringssystemet kan føre til fuktinntrenging i konstruksjonen, med risiko for fuktskader, mugg, råte og redusert levetid. Det anbefales å utbedre eller fornye fuktsikringssystemet og kontrollere konstruksjonen for eventuelle følgeskader som følge av fuktpåvirkning. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Omfattende fuktinntrengning og fuktskader kan føre til betydelig nedbrytning av konstruksjonen, med risiko for mugg, råte, redusert bæreevne og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke omfang av fuktproblemene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadede konstruksjonsdeler. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Takrenner, nedløp og beslag vurderes å være eldre og har passert forventet levetid. Det registreres generelt slitasje som tilsier at komponentene nærmer seg utskiftingsbehov. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Naturlig alder, værpåvirkning og langvarig eksponering for ytre klimabelastninger har bidratt til svekket teknisk tilstand. Det må påregnes utskifting av takrenner, nedløp og beslag. Arbeidene anbefales utført i forbindelse med fremtidig utskifting av taktekking, da dette vil være en naturlig og kostnadseffektiv samlet utbedring. Eldre takrenner, nedløp og beslag kan gi redusert evne til bortledning av vann og økt risiko for fuktbelastning på takfot, fasader og øvrige bygningsdeler. Manglende utskifting kan medføre følgeskader over tid. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Plattform for feier må monteres. Stigetrinn for feier må monteres. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktmerker og skjolder rundt takvindu i takflaten. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Ved visuell inspeksjon fra loftsluke ble det registrert fuktskjolder og tegn til fuktpåvirkning ved takvinduer samt enkelte andre områder på undertaket. Det ble ikke målt skadelige fuktverdier på befaringstidspunktet. Loftsrommet var ikke tilgjengelig for nærmere inspeksjon grunnet manglende stige og begrenset tilkomst, og vurderingen er derfor basert på observasjoner fra loftsluken. Årsaken er ikke nærmere avklart. Fuktskjolder kan være et resultat av tidligere eller pågående lekkasjer, kondensproblematikk eller utettheter rundt takvinduer og gjennomføringer. Det anbefales nærmere undersøkelse av loftsrommet ved etablering av forsvarlig adkomst. Takvinduer, undertak og tilstøtende konstruksjoner bør kontrolleres for å avklare omfang, årsaksforhold og eventuelle skjulte skader. Eventuelle utettheter og skader må utbedres. Dersom fuktpåvirkningen skyldes aktive lekkasjer eller vedvarende kondens, kan dette over tid medføre råte-, sopp- og fuktskader på takkonstruksjonen. Begrenset inspeksjonsmulighet medfører også økt usikkerhet knyttet til konstruksjonens faktiske tilstand. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Avvik rundt gjennomføringer kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere og utbedre tetting rundt gjennomføringene for å sikre en tett og varig løsning. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter, med risiko for fuktinntrenging, trekk og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer rundt dør for å sikre tett og korrekt utførelse. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Dører må justeres. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at ytterdør bør skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Ytterdøren fremstår med høy alder og har begrensede energimessige egenskaper sammenlignet med dagens standard. Det er registrert løse og delvis skadede håndtak, samt generell slitasje som påvirker dørens funksjon og brukskvalitet. Forholdene skyldes i hovedsak alder, normal slitasje og oppnådd teknisk levetid. Eldre ytterdører har normalt lavere isolasjonsevne enn moderne dører. Løse og skadede håndtak bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilfredsstillende funksjon. Det bør påregnes utskifting av ytterdøren på grunn av alder, slitasje og begrensede energiegenskaper. Dørens lave isolasjonsevne medfører økt varmetap, noe som kan bidra til høyere energiforbruk og økte strømkostnader. Defekte håndtak kan gi redusert brukervennlighet, svakere sikkerhet og dårligere tetthet mot vær og vind. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. - Overflater vegger og himlinger | Det er påvist støvkondens og heksesot/kjemisk sverting. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Støvkondens og kjemisk sverting kan gi misfarging og indikere ubalanse i inneklima, ventilasjon eller materialpåvirkning. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt rengjøre og vurdere kilder til forurensning eller avdamping. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Overflatene er av eldre dato og bærer preg av naturlig elde, slitasje og bruk over tid. Det registreres generelt vedlikeholdsbehov, og overflatene fremstår med en standard som er lavere enn det som normalt forventes i dag. Forholdet skyldes i hovedsak alder, normal bruksslitasje og begrenset oppgradering over tid. Det bør påregnes vedlikehold, oppussing og modernisering av overflatene for å oppnå normal standard og estetisk kvalitet. Forholdet har i hovedsak betydning for estetikk og brukskvalitet, men kan også påvirke boligens generelle inntrykk og markedsmessige attraktivitet. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om nivåforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved mistanke om videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er observert fuktkrevende insekter. Det er påvist inntrekksveier for gnagere. Fuktkrevende insekter kan indikere fuktproblemer og risiko for skader i konstruksjonen. Inntrekksveier for gnagere gir økt risiko for skadedyr i konstruksjonen, med fare for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å tette åpninger og etablere gnagesikring for å hindre tilgang. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Sprekker i et vinylbelegg kan føre til at vann trekker ned i gulvkonstruksjonen med påfølgende fukt/råteskader. Overflater må skiftes. Det anbefales å utbedre eller skifte ut skadet vinylbelegg. Underlaget bør kontrolleres for eventuelle fuktskader, og årsaken til sprekkdannelsen må avklares og utbedres før nytt belegg legges. Vinylgulvet er av eldre dato og vurderes å ha passert forventet levetid. Det er registrert at enkelte skjøter og oppkanter har tegn til å være løse, noe som medfører usikkerhet knyttet til gulvets tetthet og evne til å hindre fuktgjennomtrengning. Gulvet fremstår samlet sett med behov for utskifting. Forholdet skyldes i hovedsak alder, normal slitasje og svekkelse av materialer og sammenføyninger over tid. Det anbefales utskifting av vinylgulvet med ny godkjent våtromsløsning. I forbindelse med arbeidene bør gulvets oppbygging og tettesjikt kontrolleres nærmere. Løse skjøter og oppkanter kan medføre redusert tetthet og økt risiko for fuktinntrengning til underliggende konstruksjoner. Dersom forholdet ikke utbedres, kan dette føre til skjulte fuktskader og økt skadeomfang over tid. - Bad - Ventilasjon | Det er påvist fuktskjolder etc. rundt ventiler. Fuktskjolder rundt ventiler tyder på høy fuktbelastning eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan føre til kondensproblemer, muggvekst og redusert inneklima. Det anbefales å kontrollere ventilasjonens funksjon og kapasitet, samt årsaken til fuktutfellingen. Ventiler og eventuelt avtrekkssystem bør renses, justeres eller oppgraderes for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastningen. Dersom avviket ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt. Våtrommet er av eldre dato og det må påregnes full renovering. Badet har ikke fullgode våtromsløsninger etter dagens standard, og konstruksjoner og overflater vurderes å ha passert forventet levetid. Badekaret benyttes som dusjsone, noe som medfører en høy fuktbelastning på overflater som ikke er tilstrekkelig tilpasset slik bruk. Forholdet skyldes høy alder på våtrommet, oppnådd teknisk levetid og løsninger som ikke tilfredsstiller dagens krav til våtromsutførelse. Det anbefales full rehabilitering av våtrommet i henhold til gjeldende våtromsnorm og byggtekniske krav. Nærmere undersøkelser av konstruksjonene bør utføres i forbindelse med rehabiliteringen. Manglende dokumentasjon på konstruksjonenes tilstand, kombinert med registrerte skader og utdaterte løsninger, medfører økt risiko for skjulte fukt- og bygningsmessige skader. Våtrommet må påregnes oppgradert for å oppnå normal standard og forventet funksjon. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og fremstår med høy slitasje og begrenset funksjonalitet sammenlignet med dagens krav og forventninger til et moderne kjøkken. Det er registrert at several skapdører subber, og det er påvist fuktskader i benkeskap samt på enkelte fronter. Kjøkkenet har et generelt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. Knirk i større deler av gulvet kan indikere bevegelser eller svakheter i konstruksjonen. Dette kan føre til økt slitasje, redusert komfort og i noen tilfeller videre utvikling av skader. Forholdene skyldes i hovedsak alder, normal bruksslitasje og langvarig fuktpåvirkning i utsatte områder. Det må påregnes utskifting av kjøkkeninnredningen, alternativt gjennomføring av vesentlige oppgraderinger for å oppnå normal funksjonalitet og standard. Fuktskadede komponenter bør skiftes ut. Høy slitasje og fuktskader gir redusert funksjon, brukskvalitet og levetid på innredningen. Dersom forholdene ikke utbedres, må videre forringelse og økt vedlikeholdsbehov påregnes. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget for å sikre god funksjon og redusere luktproblemer. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det er registrert mangelfull ventilasjon i boligen. Flere vindusventiler er malt igjen og kan ikke åpnes, noe som reduserer muligheten for nødvendig luftutskifting. I kjeller er det kun registrert én ventil, og ventilasjonen vurderes som utilstrekkelig i forhold til et normalt behov for utlufting. Forholdet skyldes manglende vedlikehold av eksisterende ventiler samt for få ventilasjonspunkter i kjelleretasjen. Dette medfører redusert luftgjennomstrømning og begrenset utskifting av inneluft. Malgjengrodde ventiler bør åpnes eller skiftes ut slik at de igjen blir funksjonelle. Det anbefales å montere flere veggventiler i kjeller for å sikre tilfredsstillende ventilasjon og bedre luftutskifting. Mangelfull ventilasjon kan føre til forhøyet luftfuktighet, dårlig inneklima, kondensproblemer og økt risiko for muggsopp- og fuktrelaterte skader. Utilstrekkelig luftutskifting kan også medføre luktproblemer og redusert bokomfort. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Lokal utbedring må utføres. Skaden må utbedres. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Ytterligere undersøkelser anbefales. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. Trappene er eldre og spesielt trapp til kjeller har høy slitasje, det må påregnes vesentlige oppgraderinger på trapper, der er også registrert vesentlig knirk ved bruk. - Elektrisk anlegg | Representant for eier sier at sikringene ofte løses ut. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Sikringer som ofte utløses øker risiko for at noe er galt med anlegget, og kan i verste fall føre til brann og fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Branntekniske forhold | Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Boligen mangler håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg i henhold til gjeldende krav, for å sikre tidlig varsling og økt sikkerhet. Mangler ved boligens brannvarslingsanlegg kan føre til at brann ikke oppdages i tide. Dette øker risikoen for alvorlige personskader, tap av liv og omfattende materielle skader. Det anbefales å kontrollere og utbedre brannvarslingsanlegget slik at det fungerer som forutsatt og oppfyller gjeldende krav. Eventuelle defekte eller manglende komponenter bør skiftes ut. Manglende håndslokkeutstyr reduserer muligheten for tidlig slokking av brann. Dette øker risikoen for spredning av brann, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjent håndslokkeutstyr i henhold til gjeldende forskrift, for eksempel pulverapparat eller brannslange, for å sikre tilstrekkelig beredskap ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Det er registrert peis i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Selger har ikke bodd i boligen de siste 12 månedene, og det foreligger derfor ingen historikk for strømforbruk.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig vei til felles privat stikkvei.
Vannmåler: Priser for beregning av vann- og avløpsgebyrer fra 1. januar 2026: Abonnementsgebyr 553,15 kroner per år Vann 49,71 kroner per m³ Avløp 33,13 kroner per m³

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Selger og megler gjør oppmerksom på at det skal bygges 2stk. tomannsbolig på tomten som vil være grunnlag for videre sameiet. Sameiet vil være ansvarlig for felles brøyting og vedlikehold av felles vei. Vedlagt salgsoppgaven ligger sameiets vedtekter. I forbindelse med bygging av tomannsboligene må det påberegnes byggeaktivitet på tomten de neste 12 måneder i form av byggegjerder som avgrenser byggeaktiviteten samt. at felles adkomstvei vil bli brukt til transport for byggeaktiviteten. Felles tomt med eksklusiv bruksrett kan bli benyttet av byggherre (selger) om det er formålstjenelig for prosjektet. I forbindelse med byggeprosjektet skal felles smal adkomstvei opparbeides og etableres med varmekabel. Arbeidet med veiprosjektet igangsettes ved sluttfasen av byggeprosjektet. Felles smal adkomstvei fra Lyngveien ned til eiendommen skal etableres med varmekabel. I forbindelse med etablering av varmekabel vil det etableres egen strømmåler på fellesareal som skal driftes av sameiet og kostnadene for bruken av varmekablene fordeles etter sameie brøken.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke tegnet boligselgerforsikring.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Informasjon om kommunale avgifter er prøvd rekivrert hos Oslo kommune med p.d.d. foreligger ikke dette. Prisliste renovasjon for husholdningskunder 2026 Prisen gjelder per år for tømming en gang per uke. Årsprisen multipliseres med antall tømminger per uke. Årsprisen deles med antall dager 365 pr. år, og ganges med antall dager pr. termin. 1. termin 90 dager, 2. termin 91 dager, 3. termin 92 dager og 4. termin 92 dager. Hvis du ikke finner din tjeneste nedenfor, ta kontakt med Renovasjons- og gjenvinningsetaten på postmottak@reg.oslo.kommune.no 140 l Beholder kr 7 236,33 240 l Beholder kr 10 026,51 340 l/370 l Beholder kr 12 150,15 400 l Beholder kr 14 623,11 660 l Beholder kr 23 961,56 Papir husholdning 140 l Beholder 0,00 240 l Beholder 0,00 Tilleggsgebyr husholdning Hentegebyr kr 946,20 Tilleggsgebyr kr 976,53 Låst dør-gebyr kr 1 973,04 Priser for beregning av vann- og avløpsgebyrer fra 1. januar 2026: Abonnementsgebyr 553,15 kroner per år Vann 49,71 kroner per m³ Avløp 33,13 kroner per m³ Feiegebyr: Tilsynsgebyr ildsted/skorstein 237 kroner Feiegebyr pr. skorstein 1000 kroner

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Etablert våtromsløsninger for gulv og vegg på bad Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Grave- og sprengningsarbeid på tomten i forbindelse med utbygging av to eneboliger, utført av Reiersen Entreprenør AS

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.