Sjusjøen-Pihl 714

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 130 m²
BRA-i: 130 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkeringsmuligheter på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 1 992 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca 1 992 m² som er pent opparbeidet og ligger i naturskjønne omgivelser på Storåsen. Eiendommen har en flott beliggenhet med god utsikt og svært gode lys- og solforhold. Tomten er opparbeidet med naturlig vegetasjon som passer godt inn i terrenget, og gir en lun og harmonisk ramme rundt hytta. Det er gode uteplasser hvor man kan nyte både morgensol og ettermiddagssol, og den åpne beliggenheten gir en herlig følelse av frihet og nærhet til fjellet.

Byggeår

1950

Innhold

Hytta består av følgende rom:   Kjeller: Gang/bod og bad.   1. etasje: Vindfang, stue, to soverom, gang, kjøkken, vindfang 2 og 3 boder.   2. etasje: Gang og to soverom   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne fritidsboligen på Storåsen byr på en tradisjonell og innholdsrik planløsning fordelt over tre plan. Interiøret preges av trepanel og solide tregulv som skaper en lun og autentisk hytteatmosfære. Første etasje fungerer som et naturlig samlingspunkt med en romslig stue med flere ildsteder, og et nyere, velutstyrt kjøkken. Med totalt fire soverom er det god plass for familie og gjester. Eiendommen kombinerer klassiske hyttedetaljer med moderne funksjonalitet, og gir et solid utgangspunkt for å skape sitt eget fristed på fjellet. Entré: Fra verandaen er det adkomst til hovedinngangen hvor man kommer inn i et vindfang som leder videre inn i hyttas hovedetasje. Det er også et separat vindfang med tilgang til bodarealene. Stue og spisestue: Stuen er et romslig og sosialt rom med plass til både sofagruppe og en stor spisestue. Rommet har tregulv og panel på vegger og i himling, noe som gir en varm atmosfære. En åpen peis i skifer og en vedovn sørger for god varme og hygge. En ekstra vedovn er plassert i gangen ved kjøkkenet. Store vindusflater gir godt med lys og utsikt mot naturomgivelsene. Veranda Ved inngangspartiet er det en delvis overbygget veranda på 23 m². Her er det god plass til utemøbler, og man kan nyte lange dager utendørs. Kjøkken: Hytta har et nyere kjøkken med en praktisk og moderne innredning. Innredningen har mørke, profilerte fronter og en benkeplate i heltre. Kjøkkenet er utstyrt med integrert stekeovn og platetopp, samt opplegg for oppvaskmaskin og kjøl-/fryseskap. En kjøkkenventilator med kullfilter er montert over kokesonen. To soverom i 1. etasje: Hovedetasjen inneholder to soverom. Det ene er et romslig soverom på ca. 17 m², mens det andre er et mindre rom på ca. 4,2 m. Begge rommene har tregulv og panel på veggene. 2. etasje: En tretrapp fra gangen fører opp til andre etasje. Etasjen består av en gang og to soverom. To soverom i 2. etasje: De to soverommene i denne etasjen er på henholdsvis ca. 17,9 m² og 10,1 m², og gir rikelig med plass til sengeplasser. Rommene har laminat på gulv og panel på vegger og i himling. Kjeller: Kjelleren har adkomst via en trapp fra gangen i første etasje. Etasjen inneholder et bad og en gang/bod. Det gjøres oppmerksom på at takhøyden i kjelleren er målt til ca. 1,8-1,91 m, og rommene er ikke godkjent for varig opphold. Bad: I kjelleren er det etablert et funksjonelt baderom. Rommet har betonggulv, malte betongvegger og panel i himling. Det er utstyrt med toalett, servant og et dusjhjørne avskjermet med glassbyggerstein. Oppvarming skjer med panelovn. Overflater: Gulv: Overflater består hovedsakelig av tregulv og laminat. Betonggulv i kjeller. Vegger: Vegger er i hovedsak kledd med trepanel. Malte betongoverflater i kjeller. Himling: Himlinger har gjennomgående trepanel. Lagring: Hytta har gode lagringsmuligheter med fire boder i første etasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Velkommen til en hyggelig visning!

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.11.2025. Bygning: Fritidsbolig bygget i 1950. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. I kjelleren er det støpt plate mot grunn. Bygningen har sparesteinsbetong e.l. og en sparesteinsringmur i forbindelse med boden. Etasjeskiller er av trebjelkelag mot krypkjeller og mot jordbakken i forbindelse med tilbygget vindfang og boder. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv e.l. Byggegrunnen er ukjent. Dreneringen er fra 1950. Tak: Taktekkingen er av pappshingel og stål/aluminiumsplater. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon eller lignende. Renner og nedløp er av lakkert/plastbelagt stål. Pipe/Ildsted: Boligen har to mursteinspiper, to vedovner og en åpen peis. Vinduer: Bygningen har trevinduer med koblet glass og enkelt glass. Bygningen har også malte trevinduer med 2-lags glass, med datostempling fra 1994 registrert ved tilfeldig test. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør og enkle boddører i tre. Innvendig har boligen tredører. Trapper/adkomst: Boligen har en tretrapp ned til kjelleren og en lakkert tretrapp opp til 2. etasje. Balkong/terrasse: Terrassen er oppført i treverk og har et areal på 23 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og plast (ikke lukket rør-i-rør-anlegg). Utvendige vannledninger er av plast (PEL). Innvendige avløpsrør er av støpejern og plast. Utvendige avløpsrør er av støpejern. Varmtvannstanken er på 152 liter. Det er plastsluk. Septiktanken (ikke i bruk) er av betong. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning og avløpsnett via private stikkledninger med ukjent alder. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. På badet er det naturlig ventilasjon med lufttilførsel via åpninger i treveggen mot gangen. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med kullfilter. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming med panelovner. Det er installert en isoterm varmekabel til vannledningen med bryter ved inntaket. Det er registrert brannvarsler og brannslukningsapparat i boligen. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer. Hovedsikring/overbelastningsvern: 40A. Elektrisk oppvarming: Panelovner. Sikringsskapet er plassert i gangen i 2. etasje. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På grunn av begrenset informasjon og manglende dokumentasjon om utførte arbeider, bør anlegget kontrolleres av autorisert fagperson. Det er derfor ukjent om det foreligger behov for utbedringer eller tiltak på anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Det er ukjent om mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Deler av taktekkingen er blåst av på én side, noe som har eksponert undertaket. Det er påvist råte oppunder undertaket. Det er slitasje på vindskibord og isbord. Taktekkingen må utbedres eller skiftes for å hindre videre vanninntrengning og skade på undertak og underliggende konstruksjoner. Råteskadet undertak bør skiftes ut for å unngå ytterligere forringelse av byggets bæreevne og innvendige vannskader. Slitte vindskibord og isbord bør byttes for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vær og vind. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for omfattende råteskader, fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. En undersøkelse av taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er store deformasjoner i renner og nedløp. Snøfangere er ikke montert i henhold til gjeldende krav. Et utkast på taket har medført fuktbelastning på veggen. Det mangler takstige på begge takene. Nye renner og nedløp må monteres. Snøfangere bør monteres i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for takras, som kan føre til skade på personer, dyr eller eiendom. Utkast på taket bør utbedres slik at fuktbelastning på veggen unngås, for å hindre fuktskader og redusert levetid på bygningskonstruksjonen. Takstige bør monteres på begge takene for å sikre trygg og forskriftsmessig adkomst til pipe for feier, og for å unngå at feiing ikke kan utføres. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Fasaden har betydelig behov for vedlikehold og fremstår som svært slitt. Det er påvist råteskader og fliseskader på store deler av fasaden, flere steder. Musesperre må etableres. Lokal utbedring bør foretas for å øke avstanden mellom terreng og bordkledning. Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Fasaden må utbedres ved å skifte ut råteskadet og værslitt kledning, samt etablere musesperre i nedre kant av konstruksjonen. Det bør også utføres nærmere kontroll av underliggende konstruksjoner i forbindelse med utskifting, for å avdekke eventuelle skjulte fuktskader. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for ytterligere råte- og fuktskader, samt mulig inntrenging av skadedyr. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Se punktet om taktekking for nærmere informasjon om svikt i taktekkingen, som har medført fukt- og råteskader i takkonstruksjonen. Loftet ble kun inspisert med kamera via en glippe i luken, da det ikke var stige tilgjengelig. Begrenset inspeksjon skyldes manglende adkomstmuligheter. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det må foretas nærmere undersøkelser og utbedringer av fukt- og råteskader i takkonstruksjonen for å hindre videre skadeutvikling, redusert bæreevne og økt risiko for sopp- og råteangrep. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for omfattende skader på bygningen og kostbare reparasjoner. Det er vanskelig å gi et nøyaktig kostnadsestimat før en grundigere kontroll er gjennomført. På grunn av svikt i takpappen og eksponert undertak har fukt kommet ned i undertaket. Begrenset inspeksjon av loftet på grunn av manglende stige, men loftet må uansett inspiseres av fagperson i forbindelse med utbedring av fuktskade. Da bør også resten av loftet kontrolleres. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert høydeavvik på 25 mm, 42 mm og ca. 16 mm ved kontroll i stuen, vindfanget, soverom, gangen og kjøkkenet i 1. etasje, samt gangen og soverommene i 2. etasje i forbindelse med kjelleren. Det er også observert ujevnheter som ikke nødvendigvis registreres som avvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil normalt kreve omfattende arbeider, som oppretting av bjelkelag og utskifting av gulv, noe som kan medføre betydelige kostnader. Skjevheter og ujevnheter kan påvirke møblering, innredning og brukervennlighet, samt gi økt risiko for videre setninger eller skader på konstruksjonen over tid. Videre undersøkelser anbefales for å kartlegge omfanget og vurdere nødvendige tiltak. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn - 2 | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet (tilbygget vindfang og boder). Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist andre avvik: Planhetsavviket ble registrert ved kontroll i bodrommet. Eldre gulv som ligger mot jordgulv er utsatt for fuktbelastning og råte. Litt forhøyede fuktverdier ble registrert ved tilfeldig kontroll. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fukt og eventuelle råteskader i gulvkonstruksjonen. Tiltak for å utbedre høydeforskjeller og redusere fuktbelastning bør vurderes, for å unngå videre utvikling av råte, sopp og strukturelle skader i etasjeskillet. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør monteres ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke, samt sørges for tilstrekkelig avstand til brennbart materiale. Manglende tiltak kan medføre økt brannfare og skade på bygningen. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Rekkverk bør monteres, og åpningene mellom trinn og i rekkverk bør reduseres til å tilfredsstille gjeldende forskriftskrav. Manglende eller utilstrekkelig rekkverk og for store åpninger utgjør en betydelig risiko for fallulykker, spesielt for barn. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Nei. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ukjent. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? Ukjent. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Ukjent. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Ukjent. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank. Nei. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Nei. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Ja. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja På grunn av begrenset informasjon og manglende dokumentasjon om utførte arbeider, bør anlegget kontrolleres av autorisert fagperson. Det er derfor ukjent om det foreligger behov for utbedringer eller tiltak på anlegget. Undertegnede er ikke el-fagmann. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Utvendig tetting/fuktsikring av grunnmuren er avsluttet under utvendig terreng. Det bør foretas terrengjusteringer. Drenering må skiftes. Dreneringen bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig fuktsikring av bygningen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det økt risiko for fukt i kjeller og grunnmur, noe som kan føre til dårlig inneklima og kostbare utbedringer på sikt. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Det er registrert utsigning av masser under grunnmuren. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert løs puss på muroverflater. Lokal utbedring må utføres. Andre tiltak: Det bør gjennomføres en grundig kontroll av grunnmuren, og nødvendige utbedringer må utføres for å hindre videre setningsskader og vanninntrenging. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for ytterligere skader på konstruksjonen, redusert bæreevne og potensielle fuktproblemer. - Tomteforhold - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det bør foretas terrengjusteringer. Terrenget bør justeres slik at det får tilstrekkelig fall bort fra bygningen, for å hindre at overflatevann ledes inn mot muren. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for fuktskader på grunnmur og innvendige konstruksjoner, noe som kan føre til redusert levetid og dårligere inneklima. - Kjeller Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er uegnede materialer i våtsoner. Svertesopp er registrert. Det er registrert malingsavflassing på overflatene. Andre tiltak: Membran/tettesjikt må legges. Svertesopp og tegn til fukt bør utbedres, og uegnede materialer i våtsoner må skiftes ut med fuktbestandige materialer. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for videre fuktskader, soppvekst og forringelse av inneklimaet, samt mulige helsemessige konsekvenser. Se også punkt sluk, membran og tettesjikt. - Kjeller Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Svertesopp er registrert. Det er registrert avflassing på gulvet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Andre tiltak: Avflassing på gulvet bør utbedres for å hindre videre forringelse av overflaten og redusere risikoen for fuktskader. Dersom vann ikke ledes til sluk, øker faren for vannskader i omkringliggende konstruksjoner. - Kjeller Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke membran/tettesjikt i våtsonen. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det bør etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran i våtsonen for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen. Manglende tettesjikt medfører økt risiko for fuktskader, råte og følgeskader på bygningsdeler. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking - 2 | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er påvist andre avvik: Mye småskader/nedbøyninger. Andre tiltak: Det bør gjennomføres utbedring av småskader og nedbøyninger for å forhindre ytterligere forringelse av taktekkingen. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Pga slitasjen bør taktekkingen byttes i kommende tid for å unngå riisikoen for svikt i taktekkingen som kan gi fukt inn i konstruksjonen. En undersøkelse av taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold. - Utvendig - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av slitte vinduskarmer og sprekker i treverket for å hindre varmetap, redusert isolasjonsevne og risiko for fukt- og råteskader i omkringliggende konstruksjoner. - Utvendig - Vinduer - 2 | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er påvist andre avvik: Det er betydelig slitasje på vinduene, med noe synlig svertesopp og avflassing. I stuen subber vinduet i karmen. Andre tiltak: Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør gjennomføres utbedring av slitte vinduskarmer, samt utbedring av sprekker og fjerning av svertesopp for å hindre videre forringelse av treverket og redusere risiko for råteutvikling. Vinduet i stuen bør justeres slik at det ikke subber i karmen, for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Tiltak mot kondensering bør vurderes, for eksempel bedre ventilasjon, for å unngå fuktskader på vinduer og omkringliggende konstruksjoner. - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Skjev yttervegg har medført at døren ikke går i flukt med veggen, og det er kompensert med mye byggeskum bak omrammingsbordet. Dette bør dekkes med panel eller lignende for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det bør monteres panel eller tilsvarende for å dekke byggeskummet og sikre en tilfredsstillende utførelse. Dersom tiltak ikke utføres, kan det oppstå økt risiko for varmetap, fuktinntrengning og redusert levetid på konstruksjonen. - Utvendig - Dører - 2 | Det er påvist andre avvik: Slitte, enkle boddører i tre er observert. Dette kan medføre redusert funksjon og levetid. Andre tiltak: Boddørene bør funksjonstestes, og oppgradering eller utskifting må påregnes for å sikre tilfredsstillende funksjon og forlenget levetid. Redusert funksjon kan medføre økt risiko for inntrenging av fukt, varmetap eller redusert sikkerhet. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist andre avvik: Konstruksjonene har skjevheter. Terrassen er tilgriset med sauemøkk. Andre tiltak: Terrassen bør rengjøres for sauemøkk for å unngå lukt, tiltrekning av skadedyr og forringelse av materialene. Skjevheter i konstruksjonen bør vurderes nærmere og eventuelt utbedres for å redusere risiko for ytterligere skader eller svekket bæreevne. - Innvendig - Overflater | Det er påvist andre avvik: Det er registrert slitasje på tregulvet i vindfanget og stuen. Andre tiltak: Det bør vurderes å utbedre slitasjen på tregulvet i vindfanget og stuen for å opprettholde overflatens funksjon og estetikk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan ytterligere slitasje oppstå, noe som kan føre til økt vedlikeholdsbehov og redusert levetid på gulvet. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke om radonnivåene overstiger anbefalte grenseverdier. Manglende radonmåling og fravær av radonsperre medfører usikkerhet om innemiljøet, og forhøyede radonnivåer kan gi økt helserisiko, spesielt risiko for lungekreft. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er observert svertesopp og misfarging på grunnmuren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrenging i kjellermur og kjellergulv, samt undersøke og fjerne svertesopp og misfarging på grunnmuren. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, soppvekst og forringelse av konstruksjonen, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid for bygningsdelen. Se også punkt grunnmur. - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Bedre ventilering må etableres. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at tilstanden kan undersøkes nærmere. Manglende inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende skader og kostnader dersom forholdene ikke avdekkes og utbedres i tide. - Innvendig - Innvendige trapper - 2 | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er observert noe slitasje på trinnene, og rekkverket er løst. Dette medfører økt risiko for skader og bør utbedres. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Noen av dørene er slitte og subber i karm eller terskel. Enkelte dører må justeres. Noen av dørene bør justeres eller utbedres for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere slitasje på dørblad og karm. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette føre til økt slitasje og redusert levetid på dørene. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Andre tiltak: Anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales jevnlig kontroll av vannledningene for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Andre tiltak: Anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen er at det kan oppstå lekkasjer eller andre skader på avløpsrørene, noe som kan medføre følgeskader på bygningsmassen. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannstanken, da alder over 20 år medfører økt risiko for plutselige lekkasjer eller funksjonssvikt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være vannskader og driftsavbrudd. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Alderen på de utvendige vann- og avløpsledningene er ukjent, noe som medfører usikkerhet om tilstand og gjenværende brukstid. Andre tiltak: Det bør innhentes dokumentasjon på alder og tilstand for utvendige vann- og avløpsledninger. Konsekvensen av ukjent alder og manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt gjenværende brukstid og risiko for plutselige skader eller lekkasjer, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og driftsavbrudd. - Tomteforhold - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Andre tiltak: På grunn av begrenset informasjon om anlegget bør septiktanken kontrolleres nærmere for å avdekke eventuelle skader eller mangler. Manglende kontroll kan medføre økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller forurensning av nærliggende grunn og vann. - 1. etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, dette er et krav på kjøkkenet ut ifra alder. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum for å oppfylle gjeldende krav. Manglende lekkasjedeteksjon medfører økt risiko for vannlekkasjer og påfølgende skader på bygningskonstruksjonen. - 1. etasje Kjøkken - Avtrekk | Kjøkkenet har ventilator med omluft (kullfilter). Andre tiltak: Det bør vurderes å etablere ventilasjonskanal ut i det fri fra ventilatoren for å sikre tilstrekkelig avtrekk og bedre luftkvalitet. Dersom dette ikke er mulig, må kullfilteret vedlikeholdes og byttes jevnlig for å redusere risiko for dårlig inneklima og luktproblemer. - Kjeller Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist andre avvik: Glassbyggersteinsveggene er ikke ferdigstilt. Andre tiltak: Glassbyggersteinsveggene bør ferdigstilles for å sikre funksjon og hindre fuktskader eller lekkasjer til omkringliggende konstruksjoner. Uferdige vegger kan medføre økt risiko for vanninntrengning og følgeskader. - Kjeller Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør vurderes å installere mekanisk avtrekksvifte for å forbedre luftutskiftningen i rommet, da kun naturlig ventilasjon kan gi utilstrekkelig luftkvalitet og økt risiko for fuktskader og dårlig inneklima. - Kjeller Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er påvist andre avvik: Det er registrert noe forhøyede verdier ved fuktsøk i svillen i forbindelse med veggen mellom gangen og badet. Andre tiltak: Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avklare årsaken til de forhøyede fuktverdiene i svillen mellom gangen og badet. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være økt risiko for fuktskader, råte og soppdannelse i konstruksjonen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Hytta varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Det er to vedovner og en åpen peis i hytta. Panelovner på flere rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er innhentet opplysninger fra brann- og feiervesen, men det er ingen ildsted registrert. Det er heller ikke gitt opplysninger om når siste tilsyn og feiing ble utført. I tilstandsrapport er det opplyst følgende avvik på pipe og ildsted: • Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. • Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter hvor mye hytta brukes, forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Det fremkommer i tilstandsrapport at det er en septiktank av betong på eiendommen. Denne er ikke i bruk, men det er ikke kjent om den er tømt eller ikke. Kommunen opplyser at det på eiendommer tilknyttet offentlig avløp og som er bebygd før ca. 1975 kan være septiktank. Septiktanken er en del av det private stikkledningsanlegget og ansvaret for drift og vedlikehold, inkludert tømming påhviler hjemmelshaver. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen gnr. 527 bnr.1 (Pihl AS). Veirett til eiendommen er tinglyst den 02.05.2013 med flere vilkår. Kopi av tinglyst rettighet er vedlagt i salgsoppgaven. Vinterbrøyting kan kun skje etter særskilt tillatelse fra Pihl AS. Pihl AS har rett til å foreta særskilt avregning for snøbrøyting for hytteområdet som denne eiendommen tilhører, og eier plikter å betale i henhold til dette. Det betales en årlig brukerbetaling til Pihl AS som gjelder drift og vedlikehold av hyttevei, samt tilskudd til løyper og stier. Brukerbetalingen er på 1.716,- pr. 28.10.2025.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Når den ordinære budrunden er avsluttet vil normalt det høyeste bud med dokumentert finansiering bli oversendt saksøker. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før innflytting kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt.

Andre relevante opplysninger

Eiendommen ble innløst fra Pihl AS i 2013. I forbindelse med innløsningen ble det fastsatt særskilte vilkår som viderefører rettsforholdet mellom tidligere bortfester og fester. Tomten har veirett over Pihl AS sin eiendom gnr. 527, bnr. 1, men vinterbrøyting kan kun skje etter særskilt tillatelse. Pihl AS har rett til å foreta utbedring eller omlegging av vei og til å føre frem ledninger, kabler og rør over tomten. Eventuelle skader som følge av slike tiltak erstattes etter skjønn. Eier av tomten plikter å betale årlig vederlag (årsavgift) til Pihl AS for fellesanlegg og fellestjenester, herunder drift og vedlikehold av veier, løypenett og andre felles tiltak. Avgiften kan justeres i takt med omfanget av disse ordningene. Det følger ikke med jakt- eller fiskerett til eiendommen, og det er ikke tillatt å drive næringsvirksomhet på tomten. Beiterett i området må aksepteres. Videre er skog på eiendommen å anse som vernskog, og all hogst krever forhåndsgodkjenning fra Ringsaker kommune. Vegene i området eies og administreres av Pihl AS, og ny eier skal varsle Pihl AS ved eierskifte. Vilkårene kan endres av Statsforvalteren i Innlandet i henhold til gjeldende forskrifter. For fullstendig beskrivelse av innløsningsvilkårene vises det til vedlagte dokument «Pantebokkopi fast eiendom 2013/350589-200»

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil variere med eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer hytterenovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.25 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller: - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet. Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selvom det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Annen informasjon

Konsesjon: Ikke relevant for denne eiendommen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 13 301
• Eiendomsskatt: kr 8 204
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 2.930.000,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.