Storstilhøgda 2

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 62 m²
BRA-i: 62 m²
TBA: 21 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering ved hytta.

Eiendom

Tomteareal er 1 000 m² på festet tomt.

Eiendommen er en festet tomt av typen punktfeste. Dette innebærer at man leier et punkt hvor bebyggelsen er plassert, og har en eksklusiv bruksrett til et område på inntil 1 dekar (1000 m²) rundt hytta, i henhold til tomtefesteloven. Tomten er en naturtomt med stedegen vegetasjon som lyng og trær, og ligger skjermet til. Det er en stikkvei med hjulspor de siste ca. 50 meterne frem til eiendommen. Grensene for punktfestet er ikke nøyaktig oppmålt, men er vist som en hjelpelinje i kartet. Kjøper overtar ansvaret og risikoen for eventuelle avvik i areal og grenser.

Byggeår

1966

Innhold

Fritidsboligen er på ett plan og består av følgende rom: Gang, kjøkken, stue, to soverom, sanitærrom, innvendig utedo og vedskåle. Det er en terrasse ved stue og inngangsparti på 21 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger godkjente byggetegninger som stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En fritidsbolig fra 1966 i enkel, tradisjonell standard, oppvarmet utelukkende med ved. Hytta har stue med åpen peis, kjøkken med Jøtul vedovn, to soverom, sanitærrom, innvendig utedo og integrert vedskåle. I 1995 ble det oppført et tilbygg med sanitærrom og utedo. Hytta har ikke innlagt strøm eller vann, og sanitærrommet er ikke bygget som et komplett våtrom. Kjøpere bør sette seg grundig inn i tilstandsrapporten og de tekniske forholdene ved eiendommen. Gang: Fra terrassen går man inn i gangen, kledd med trepanel. Furugulv på gulvet. Herfra er det adkomst til stuen, kjøkkenet og videre inn til soverommene og sanitærrommet. Ytterdøren er malt og tar noe i karmen. Stue: Stuen er hyttens romsligste rom, med furugulv og trepanel på vegger og himling. En mursteinspipe deler rommet og bærer den åpne peisen, som gir varme og lys uten strøm. Vinduene er av eldre type med enkelt glass, og slipper inn dagslys fra flere sider. Det er plass til sofagruppe og stort spisebord. Terrassen er tilgjengelig fra stuen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i delvis åpen løsning mot stuen, adskilt av mursteinspipa. En Jøtul vedovn med sotluke er hyttens eneste varmekilde på kjøkkenet. Innredningen består av underskaper og høyskap med røde fronter, og benkeplate ved vinduet. Kjøkkenet har furugulv og trepanel. Soverom: Hytta har to soverom. Det ene soverommet har plass til dobbeltseng og er kledd med trepanel. Det andre soverommet er noe mindre og har køyeseng, med plass til enkeltseng i nedre køye. Begge rommene har furugulv og vinduer med enkelt glass. Vinduene er for små i henhold til krav til dagslysflater. Sanitærrom: Sanitærrommet ble oppført i tilbygget i 1995 og er utstyrt med fotpumpe dusj, plastsluk og vask. Vinylbelegg på gulv, trepanel på vegger. Vinduet har isolerglass. Rommet er ikke bygget som et komplett våtrom og har ikke vanntette overflater. Dusjing i rommet bør unngås med dagens utforming. Toalettrom: Hytta har innvendig toalettrom med kammer under hytta og lufting ført ut på vegg. Vinylbelegg på gulv og trepanel på vegger. Vinduet har isolerglass. Vedskåle: Integrert vedskåle er en del av hytta og gir praktisk lagring av ved direkte i bygningen. Terrasse: Terrassen på 21 m² ligger ved stuen og inngangspartiet og er orientert mot sørvest. Terrassen er bygget direkte på terreng og er ikke overflatebehandlet, noe som gir økt risiko for fuktpåvirkning. Overflatebehandling bør påregnes. Overflater: Gulv: Furu og belegg. Vinylbelegg på sanitærrom og innvendig utedo, furugulv i øvrige rom. Vegger: Trepanel. Himling: Trepanel. Lagring: Vedskåle/bod er integrert i hytta og inngår i romfordelingen. Det er registrert krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Fritidsbolig ferdig oppført i 1966. Veggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse med utvendig liggende bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, som er vurdert i tilgjengelige deler. Fundamentering med støpte vanger/stripefundament direkte i terreng uten frostsikring/isolering. Byggegrunn er av ukjent type. Tak: Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater. Saltak-konstruksjon over stue og soverom, og pulttak-konstruksjon over gang, sanitærrom og skåle. Taket har helbeslått pipetopp og lakkerte metall takrenner og nedløp. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe. Åpen peis i stue, vedovn på kjøkken. Sotluke på kjøkken. Vinduer: Vinduer av forskjellig type og alder. Vinduer på stue og soverom med 1+1 glassramme. Vinduer i gang, sanitærrom og utedo med isolerglass, observert produksjonsår 1996. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør. Innvendig har boligen malte fyllingsdører og finerdører. Balkong/terrasse: Terrasse ved stue og inngangsparti med et areal på 21 m². VVS-installasjoner: Ikke innlagt vann. Avløpsrør av plast fra sluk og vask på sanitærrom, ført direkte ut under hytta. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med enkelte veggventiler. Tekniske detaljer: Hytta varmes opp med vedfyring, ikke innlagt strøm. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Takrenner har deformasjoner og utettheter. Pipetopp har nedbøyning. Montering av pipehatt og tilhørende tetting fremstår som ufagmessig utført, usikker løsning som bør sjekkes ytterligere. Vindskiebord har hull etter hakkespett. Takrenner bør utbedres for å sikre tett og funksjonell vannavledning, for å unngå fuktskader på bygningskonstruksjonen. Pipetoppens nedbøyning bør undersøkes nærmere og eventuelt utbedres for å forhindre ytterligere skade og redusert levetid. Montering av pipehatt og tilhørende tetting fremstår som ufagmessig utført. Dette medfører økt risiko for lekkasjer og fremtidige skader. Det anbefales at arbeidet vurderes og eventuelt dokumenteres av fagperson. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Konstruksjonene har skjevheter. Synlig nedbøyning i takkonstruksjonen over stuedelen, observert fra utsiden av taket. Tydelige fuktmerker i innvendig himling rundt pipe. Begrenset undersøkelsesnivå medfører stor usikkerhet knyttet til denne bygningsdelen. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av takkonstruksjonen for å avdekke årsak til nedbøyning og fuktmerker, samt omfanget av eventuelle skader. Utbedring av påviste skjevheter og fuktskader må vurderes og utføres av fagperson. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for ytterligere skadeutvikling, redusert bæreevne og potensielle følgeskader på øvrige bygningsdeler. Begrenset undersøkelsesnivå gir stor usikkerhet om tilstanden, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige kostnader. Kostnadsestimat er satt for ytterligere undersøkelser og kartlegging av eventuelle skader. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell fra brannmur mot soverom på 26 mm. Målt høydeforskjell på 40 mm fra yttervegg mot brannvegg. Høyeste punkt er over vange ved brannvegg. Målt høydeforskjell på 30 mm fra dør til yttervegg på Sanitærrom. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen og alder. Dersom det ønskes å utbedre høydeforskjellene, må det påregnes kostnader til kartlegging og utbedring. Ytterligere undersøkelser bør foretas for å avklare omfanget av nødvendige tiltak. Konsekvensen av slike høydeforskjeller er redusert brukervennlighet, samt økt risiko for skjevbelastning og følgeskader på gulv og konstruksjon over tid. - Sanitærrom | Rommet er ikke bygget som et komplett våtrom, og har ikke vanntette overflater. Det anbefales derfor å unngå dusjing i dette rommet med dagens utforming for å unngå at vann renner inn i konstruksjonen og kan forårsake fuktskader. Gulvbelegg rundt sluk har ikke heft mot underlaget. Det bør etableres vanntette overflater og sikre tilstrekkelig tetting rundt sluk for å hindre at vann trenger inn i konstruksjonen og forårsaker fuktskader. Dagens løsning medfører økt risiko for vannskader og følgeskader på bygningsdeler ved bruk av dusj. Dusjing bør unngås inntil nødvendige utbedringer er utført. Kostnadsestimat er satt for etablering av nytt gulvbelegg og vanntette overflater i dusjsone. - Grunnmur og fundamenter | Ujevne fundamenter er noe av årsaken til skjevheter i konstruksjonen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og eventuelle utbedringer av fundamentene for å rette opp ujevnheter og redusere skjevheter i konstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan dette føre til ytterligere setningsskader, økte konstruksjonsproblemer og i verste fall svekkelse av byggets stabilitet. Kostnadsestimat er satt for ytterligere undersøkelser, hytta ligger lavt ned mot terreng og alle fundamenter er ikke synlig eller tilgjengelig ved befaring. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Registrert avskalinger og enkelte bulker/nedbøyninger. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Det bør vurderes utskifting eller utbedring av taktekking der det er registrert avskalinger og bulker/nedbøyninger, for å unngå økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Videre forringelse kan føre til redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Luftingen av bordkledningen er ikke utført med krysslekting i henhold til dagens standarder. Enkelte steder har værslitte overflater. I vedskålen/boden er det registrert aktivitet fra mus, og det er derfor risiko for at veggene kan være påvirket av dette. En hjørnekasse har hull etter hakkespett. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Lokal utbedring bør foretas for å øke avstanden mellom terreng og bordkledning. Det bør etableres tilfredsstillende lufting bak kledningen, samt øke avstanden mellom kledning og terreng der dette er mulig. Manglende lufting og lav avstand til terreng øker risikoen for fuktskader, råte og redusert levetid på kledningen. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med slitte karmer og sprekker i treverket for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader. Tiltak for å bedre ventilasjonen bør vurderes for å motvirke innvendig kondensering, da dette kan føre til råte og skade på omkringliggende konstruksjoner. - Dører | Ytterdør tar i karm og er ikke komplett ferdig utforet, tettet og listet innvendig. Ytterdør bør justeres slik at den ikke tar i karm, og ferdigstilles med korrekt utforing, tetting og listing. Konsekvensen av manglende utforing og tetting er økt risiko for varmetap, trekk og fuktinntrengning, samt redusert levetid på dør og omkringliggende konstruksjon. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrassen er ikke overflatebehandlet. Terrasse som er bygget direkte på terreng har økt risiko for fuktpåvirkning og dermed redusert levetid. Terrassen bør overflatebehandles for å beskytte mot fuktpåvirkning og forlenge levetiden. Manglende overflatebehandling øker risikoen for fuktskader, råte og redusert holdbarhet på konstruksjonen. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Steder med slitte overflater. Overflater bør utbedres eller skiftes der det er registrert slitasje, for å opprettholde ønsket standard og forhindre ytterligere forringelse. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for ytterligere slitasje og redusert estetisk og funksjonell kvalitet. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Eldre piper vil ofte ha forvitringskader. Rustdannelser på sotluke. Det bør påregnes rehabilitering av pipen, inkludert nytt røykrør, sotluke og overganger, på grunn av alder og risiko for forvitringsskader. Konsekvensen av manglende utbedring kan være redusert brannsikkerhet, lekkasje av røykgasser og økt fare for skader på bygningen. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Enkelte steder ligger hytta lavt ned mot terreng med fare for fuktopptrekk i konstruksjonen. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales å etablere bedre ventilasjon og fuktsikring i krypkjelleren, samt å legge plast på bakken for å redusere fukt fra grunnen. Det bør vurderes å etablere bedre adkomst for å kunne inspisere hele krypkjelleren. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fukt-, sopp- og råteskader i bjelkelag, bunnsvill og tilstøtende konstruksjoner, samt dårligere inneklima. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører for å sikre funksjon og forhindre økt slitasje eller skade på karm og dør. Manglende utbedring kan føre til at dørene subber, ikke lukker tett eller får varige merker. - Avløpsrør | Det er ikke utslippstillatelse. Lovligheten må sjekkes med kommunen, vann som bæres inn i hytta skal også bæres ut. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Ytterligere undersøkelser anbefales. Basert på fuktmåling gjort i krypkjeller under hytta bør det foretas terrengjusteringer og dreneringstiltak for å unngå unødvendig fuktbelastning av konstruksjonen under hytta. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader i bygningsmassen, noe som kan føre til redusert levetid på konstruksjonen og dårligere innemiljø. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonkartet på https://geo.ngu.no/kart/radon/ viser at det er moderate verdier av radon på denne eiendommen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Vedfyring. Hytta har en åpen peis i stuen og en vedovn på kjøkkenet. Det er ikke innlagt strøm eller installert elektriske oppvarmingskilder. Det er registrert sprekker og riss i pipen (mursteinspipe), samt rustdannelser på sotluke. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Hytta har ikke innlagt strøm.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Kostnader til vedlikehold og snøbrøyting må påregnes. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Det er ikke innlagt vann. Avløp for gråvann ledes ut i terrenget, og det er utedo. Det foreligger ikke utslippstillatelse for dagens løsning, og pålegg fra kommunen må påregnes.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 2 075,- - Feiing: kr 233,- - Eiendomsskatt: kr 1 884,- Totalt: kr 4 192,- Årsprognose for 2026 er kr 4 192,-.

Moderniseringer og påkostninger

Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Etablert terrasse 2005: - Skiftet tak og lagt nye takrenner, samt montert nye beslag og tettet rundt pipe utført av Mesnali blikkenslagerverksted

Innløsningsvilkår festeavgift

Festeren kan, etter tomtefesteloven kapittel 6, kreve å innløse en festetomt til bolig eller fritidsbolig når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter det er gått 30 år kan festeren kreve innløsning av tomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år.   Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. For tidsbestemte festeavtaler (festeavtaler inngått for et gitt antall år) kan bortfester kreve at innløsningssummen skal være 40% av råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning.   En fester av tomt til fritidsbolig tilhørende en landbrukseiendom hvor festeinntektene utgjør en viss del av inntekstgrunnlaget for bortfester, kan ikke kreve innløsning. Det kan heller ikke kreves innløsning av festetomt til bolig eller fritidsbolig på tomt som tilhører bygdeallmenninger. Det samme gjelder tomt til fritidsbolig som tilhører statsallmenninger.   Kjøper har risiko for om innløsing av festetomten kan gjennomføres. Bortfester har gitt opplysninger om at neste mulighet for innløsning av tomten er 11.12.2031, og krav om innløsning må være mottatt innen 11.12.2030. Innløsningssum fastsettes på innløsningstidspunktet. Megler eller selger har ikke foretatt en vurdering av innløsningsprisen og om denne er iht. reglene i tomtefesteloven. En eventuell innløsning vil være et forhold mellom bortfester og ny fester/ kjøper og selger eller megler har ikke ansvar for at en slik innløsning faktisk kan gjennomføres.

Regulering av festeavgift

Festeavgiften kan i følge festekontrakten reguleres hvert 10. år. Neste regulering er i 1932. Festeavgiften reguleres i tråd med endring i konsumprisindeksen. Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se tomtefesteloven § 15, Regulering av festeavgift.

Festetid

Festetiden løper til: 01.01.2077. Når festetiden løper ut, og tomta ikke blir innløst, løper festeforholdet videre på samme vilkår som før uten oppsigelsesrett for bortfester, likevel slik at bortfesteren kan kreve regulering av festeavgiften etter reglene i tomtefesteloven. Festeforhold som er forlenget er evigvarende, og gjelder frem til festeavtalen blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. Ved forlengelse kan bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres slik at den svarer til 2 % av tomteverdi, med fradrag for verdiøkningen som festeren har tilført tomten, likevel slik at festeavgiften ikke skal overstige ca kr 15.000, - (2024-verdi) pr. mål. Partene kan deretter kreve festeavgiften oppregulert når det er gått 30 år fra forrige oppregulering. Bortfester kan ikke kreve oppregulering dersom det er avtalt rett til forlengelse og avtalen innebærer at festeavgiften ved forlengelse skal reguleres iht. konsumprisindeks. Informasjonen her er ikke utfyllende, se mer informasjon i tomtefesteloven § 15 vedrørende regulering av festeavgift, forlengelse og unntak.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en enhet som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område vurdert med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 2 308
• Eiendomsskatt: kr 1 884