Sværen 8

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 102 m²
BRA-i: 102 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Eiendom

Tomteareal er 287 300 m² på eiet tomt.

Fulldyrket jord 3,0 daa Overflatedyrket jord 4,5 daa Innmarksbeite 8,8 daa Skog av svært høy bonitet 49,3 daa Skog av høy bonitet 52,5 daa Skog av lav bonitet 101,8 daa Uproduktiv skog 145,7 daa Åpen jorddekt fastmark 2,1 daa Åpen grunnlendt fastmark 10,0 daa Bebygd, vann, bre 1,9 daa Ikke klassifisert 9,5 daa Totalt 287,3 daa

Byggeår

1848

Innhold

Bustadhuset går over to etasjar og inneheld stove, kjøken 3 soverom, bad, gang og boder. I tillegg har ein eit eldre uthus ca.20 kvm. og eit naust ca.26 kvm. ved fjorden. Eigedomen består av to bruk, der den eine er ein skogeigedom på 265 dekar, plassert på motsatt side av fjorden på Menes. Tilhøyrande eigedomen har ein jaktrett og fallrett. Sjå landbrukstaksten og andre vedlegg for nærare beskriving.

Standard

Våningshuset vart oppført i 1848 og har teknisk standard frå byggjetida. Bustaden ber tydeleg preg av manglande vedlikehald og har omfattande behov for oppgradering. Det må reknast som eit totalrenoveringsobjekt. Naustet er oppført på 1970-talet med enkle trekonstruksjonar på grunnmur av betong. Utvendig er bygget kledd med ståande bordkledning direkte på reisverket, og taket er tekt med stålplater. Naustet har dør mot land og port ut mot fjorden. Uthuset er bygd i enkle trekonstruksjonar på mur av stein og betong. Fasaden er kledd med ståande bordkledning rett på reisverket, og taket er tekt med stålplater. Det finst ei oppmura grue i naturstein, men denne er delvis samanfallen og skadd. Eigedomen består av to matrikklar, der den eine er ein skogeigedom på 265 dekar, liggande ovenfor fjorden på Menes. Sværefjorden og Menes har ordinær tildeling av hjorteløyve, der det kreves 300 daa for å løyse ut eit hjorteløyve. Fallrett: Eigedomen har fallrettar og har hatt omkring kr.2.500,- i årlege inntekter. Denne eigedomen har ein eigarbrøk på 0,534/100 av samla rett. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Byggemåte

Veggene har bindingsverk og tømmerkonstruksjon fra byggeår og fasaden er kledd med liggende bordkledning. Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater. Taket er besiktiget fra bakkenivå. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon. Renner og nedløp i plastikk. Boligen har mursteinspipe og vedovn. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. Nedanfor følgjer ei kort oppsummering der den bygningssakkyndige har skildra avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG2) eller 3 (TG3). TG3 med store eller alvorlege avvik: Utvendig > Taktekking: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen og undertak. Det er synlege skader og slitasje på tekking. Vannbord og vindskier har påbegynte råteskader. Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn: Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Innvendig > Pipe og ildsted: Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevanger er ikke synlige. Innvendig > Krypkjeller: Det er registrert mugg, aktivitet etter treborande insekt, høg fuktigheit og råteskader i stubbgolv. Innvendig > Innvendige trapper: Det er ikke montert rekkverk. Det er liten frihøyde i trappeløp. Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg. Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold. Tomteforhold > Fuktsikring og drenering: Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Våtrom > Etasje > Bad > Generell: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. TG2 med avvik som kan krevje tiltak: Utvendig > Nedløp og beslag: Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Utvendig > Veggkonstruksjon: Kledningen har synleg slitasje og har tydelege vedlikehaldsbehov. Det tett vegetasjon ved underkant av kledning og stadvis oppetter kledning, og kledning har stadvis liten avstand til terrenget. Det er registrert spor etter treborande insekt i konstruksjonane. Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Det er spor etter treborande insekt i takkonstruksjonen. Det er spor etter mus. Det er merker i tak som tyder på lekkasje rundt pipe. Utvendig > Vinduer: Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Utvendig > Dører: Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Innvendig > Overflater: Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Innvendig > Radon: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Innvendig > Innvendige dører: Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Tekniske installasjoner > Vannledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Tekniske installasjoner > Avløpsrør: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Tekniske installasjoner > Ventilasjon: Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Tekniske installasjoner > Varmtvannstank: Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter: Grunnmuren har sprekkdannelser. Tomteforhold > Septiktank: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Kjøkken > Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning: Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er spor etter mus i benkeskåp. Kjøkken > Etasje > Kjøkken > Avtrekk: Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Vedomn

Vei, vann og avløp

Privat vatn og avløp. Ein må pårekne oppgraderingar av alle tekniske kvalitetar for å oppnå dagens krav til standard. Eigedomen har rett til å bruke vatn frå vannkilde i henhold til fallrettsavtalen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Budgivning

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar.  Bod må  ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar.  Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag.  Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av  skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og  utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i  b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt  ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtakelse

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Andre relevante opplysninger

Seljar har ikkje budd på eigedomen, og er difor ikkje kjend med feil eller manglar utover det som kjem fram av salsdokumenta. Då seljar sin kunnskap om eigedomen på denne måten er avgrensa, vert kjøpar oppmoda til å gjere ei særleg grundig undersøking av eigedomen. Vindauger på loftet støttar ikkje krav til rømningsveg. Når vindauge er einaste moglegheit som rømningsveg er kravet at bredde + høyde skal minst være 150 cm i åpen stilling til sammen. Bredden skal være minst 50cm, og høyden minst 60cm.

Boligselgerforsikring

Seljar har teikna bustadseljarforsikring som er framforhandla av Söderberg & Partners AS. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan hen reklamere direkte til Claims Link (tlf 67 83 51 30 eller post@claimslink.no), som representerer bustadseljarforsikringa til seljar.   Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast “innan rimeleg tid”. Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga.   Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Radon

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette.  Kjøpar tek over eigedomen slik og er sjølv ansvarleg for å utføre eventuelle tiltak. For meir informasjon vedrørande radon se www.dsa.no.

Sentrale lover

Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod.   Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar.  På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er".  Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod.  Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar.  Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp.  Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning.  Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8.  Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.

Personopplysningsloven

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Annen informasjon

Odelsrett: Eigedommen har ikkje 35 daa eller meir med fulldyrka og overflate dyrka mark, og har heller ikkje 500 daa eller meir med skog slik det kjem fram av tilgjengeleg informasjon. Det er soleis ikkje odel på eigedommen.
Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig og har driveplikt etter Konsesjonslova og jordlova sine bestemmingar. Vedrørande konsesjon gjeld følgande ved dette salet:   Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen.   Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd.   Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag.   Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit.   Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment (§ 9 a - priskontroll ved erverv av landbrukseiendom). Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.  
Boplikt: Eigedommen har ikkje areal som løyser ut lovpålagt buplikt. Buplikt kan likevel verta pålagt som vilkår i konsesjonsbehandling.

Kommunalinfo

• Eiendomsskatt: kr 1 476
• Informasjon om eiendomsskatt: For bustadeigedomar og fritidseigedomar er eigedomsskatten skriven ut med kr 4,- for kvar kr 1 000,- i takstverdi (4 promille). For alle bustadeigedomar og fritidseigedomar utgjer eigedomsskattegrunnlaget 70 prosent av skattetaksten for slike eigedomar, jf. eigedomsskattelova § 8 A-2. Eigedomsskatten er skriven ut med kr 7,- for kvar kr 1 000,- i takstverdi (7 promille) for næringseigedom, energianlegg (kraftanlegg og kraftnettet), naust, tomter (bustad, fritid, næring og naust) .