Stensbakkvegen 23

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 242 m²
BRA-i: 182 m²
BRA-e: 60 m²
TBA: 42 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen disponerer en garasje oppført i 2002 med elektrisk leddport. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen steinbelagt gårdsplass og parkeringsareal på tomten. Det er montert el-billader i garasjen.

Eiendom

Tomteareal er 889 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 888,6 m². Tomten er relativt flat og pent opparbeidet med plen, steinbelagt gårdsplass og parkeringsareal. Romslig terrasse med adkomst fra spisestuen. Opplyst at det er montert manuell markise med nedtrekkbar avskjerming og vindsikring. Det er også montert to utrekkbare levegger på terrassen.

Byggeår

1982

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue/kjøkken, tre soverom, bad og toalettrom. Kjeller: Kjellerstue, to soverom, bad, vaskerom, toalettrom og teknisk rom. Veranda på 42,3 m². Eiendommen har garasje/uthus på 28,4 m² og garasje på 32,2 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en innholdsrik enebolig over to plan, med en fleksibel planløsning som byr på totalt fem godkjente soverom og oppholdsrom i begge etasjer. Boligen er oppført i 1982 og har blitt oppgradert over tid, blant annet med et moderne kjøkken fra 2010, nytt tak i 2012 og en fullt innredet og godkjent kjelleretasje. Noe vedlikehold og oppgraderinger må påregnes, spesielt på badet i første etasje. Inngangspartiet har varmekabler i gulvet og leder videre inn i boligens første etasje. Første etasje har en åpen løsning mellom stue og kjøkken. Kjøkkeninnredningen fra 2010 har profilerte fronter, laminatbenkeplate og integrerte hvitevarer, inkludert en stekeovn fra 2021 og oppvaskmaskin fra 2025. Det er montert gassbluss på kjøkkenet med glassflaskene montert ute under trappa. Det er også stengekran for gassen bak skuffene. Kjøkkenet er lyst og trivelig med godt med skap- og benkeplass. Stuen har en vedovn som står på roterende plate for enkelt å snurre den etter hvor du ønsker flammebilde. Det er også montert en luft-til-luft-varmepumpe installert fra 2021 i stuen. Fra stuen er det utgang til en stor veranda på 42 m². De store vinduene i stuen slipper inn godt med vårsol, og kan enkelt blendes med automatiske vinduspersienner. Etasjen inneholder tre soverom av god størrelse. Hovedsoverommet er innredet med skyvedørsgarderobe på en hel vegg. Ett annet rom er innredet med plassbygd familiekøyeseng. Her er det også en liten panelovn som varmekilde. Det tredje soverommet i hovedetasjen har plassbygde skap og panelovn montert på veggen. Badet i første etasje ble oppgradert i 1998 og er utstyrt med dusjkabinett, servantskap og vegghengt speilskap. Rommet er flislagt på gulv og vegger, samt noe panel på veggene. Det er varmekabler i gulvet og ventilasjon med avtrekksvifte på veggen. I tilknytning til gangen finnes også et separat toalettrom som ble pusset opp i 2008. Rommet er innredet med servant montert på vegg og gulvmontert toalett. Rommet har naturlig ventilasjon gjennom vindu og ventil i tak. En malt tretrapp leder ned til kjelleretasjen. Trappen mangler rekkverk. Kjelleren er fullt innredet og godkjent for varig opphold. Her er en romslig kjellerstue med egen vedovn, som gir et ekstra, adskilt oppholdsrom. Rommet er romslig med gode møbleringsmuligheter. Videre er det to soverom, et bad, et separat toalettrom og et praktisk vaskerom. Soverommene er romslige med panelovner som varmekilder. Ett rom er innredet med skyverdørsgarderobe, og det andre er innredet med garderobeskap. Badet i kjelleren ble oppgradert i 2008 og har flislagte overflater med varmekabler i gulvet, innredning med servant, dusjhjørne og boblebadekar. Ventilasjon via elekrisk styrt vifte. Vaskerommet, også fra 2008, har flislagt gulv med varmekabler og opplegg for vaskemaskin. Etasjen har i tillegg et separat, flislagt toalettrom. Rommet er innredet med enkel servant på veggen og gulvmontert toalett. Rommet har naturlig ventilasjon. Overflater: Gulvoverflater: Laminat og fliser. Vegger: Malte plater og panel. Himling: Malte plater og trepanel. Lagring: Boligen har et teknisk rom i kjelleren for lagring. I tillegg medfølger et uthus på 28 m² (byggeår 1985) og en dobbelgarasje på 32 m² (byggeår 2002) med elektrisk leddport. Ute under trappen er det et gasskap. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.03.2026. Bygning: Enebolig over 1 plan med kjeller fra 1982. Bygget er generelt oppført i trekonstruksjoner med den byggemåten som var vanlig ved oppføringstidspunktet. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår, og fasaden har stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag og betongdekke. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker med såleblokk under. Dreneringen er fra 1982, men deler av huset ble drenert på nytt i 2002. Bygget er ikke utført med radonsperre. Byggegrunnen består av sprengsteinsfylling. Forstøtningsmurer er av betongstein, fra 2008. Tak: Taktekkingen er av steinbelagte stålplater, lagt i 2012. Takkonstruksjonen har W-takstoler i tre. Takrenner, nedløp og beslag er av stål, montert i 2012. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe og vedovn. Piperør ble oppgradert i 2008, mens selve pipen er fra byggeår. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra periodene 1982-1998 og 2002-2010. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør fra 2010 og malt balkongdør i tre fra 1997. Innvendig har boligen malte og heltre fyllingsdører, samt formpressede dører i kjeller. Trapper/adkomst: Boligen har en malt tretrapp innvendig. Utvendig er det en trapp bygget av impregnerte materialer. Balkong/terrasse: Veranda på 42 m² bygget med impregnert bjelkelag og terrassebord. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør i rør) fra 2008. Avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken er på ca. 300 liter. Det er plastsluk på bad i 1. etasje, bad i kjeller og vaskerom. Ventilasjon: Boligen har generelt naturlig ventilasjon. Bad i 1. etasje har avtrekksvifte på vegg, og bad i kjeller har elektrisk styrt vifte. Vaskerom i kjeller har naturlig ventilering. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Toalettrom i 1. etasje har naturlig ventilasjon gjennom vindu og ventil i tak, mens toalettrom i kjeller har naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med elektriske panelovner, varmekabler på bad, vaskerom og i entré, vedovner i begge etasjer, og en varmepumpe i stuen installert i 2021. Det er montert 6 røykvarslere i 2022. Garasje/Uthus: Uthus oppført i 1985 i trekonstruksjoner med saltak og stående bordkledning. Bygget har Leca ringmur på støpt såle og åpent reisverk. Taktekking er stålplater, og det er taknedløp og takrenner av stål. En del av denne er isolert og er oppvarmet som verksted / bod. Arealet er ca. 28 m². Garasje: Garasje oppført i 2002 i trekonstruksjoner med saltak og stående bordkledning. Bygget har Leca ringmur på støpt såle og åpent reisverk. Forsterket vegg mot veien. Taktekking er stålplater, og det er taknedløp og takrenner av stål. Garasjen har 1 stk. elektrisk leddport og en låsbar dør på siden. Her er det montert elbil-lader. Arealet er ca. 32 m². Elektrisk anlegg: Boligen har automatsikringer og skjult anlegg. Dokumentasjon for samsvarserklæring ligger på en QR kode i sikringsskap. Det elektriske anlegget er vurdert i henhold til NS 3600:2025. Det foreligger ingen registrerte avvik, og anlegget fremstår som funksjonelt ut fra de kontrollene takstmannen har gjennomført. Takstmannen kan ikke utelukke skjulte feil og mangler, da vurderingen er basert på visuell kontroll og fremlagt dokumentasjon. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2010 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Dokumentasjon ligger på en QR kode i sikringsskap. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ved manglende dokumentasjon og manglende tilsynsrapport nyere enn 5 år anbefales det på generelt grunnlag en utvidet el. kontroll. Etter gjennomført el- kontroll må ytterligere tiltak vurderes basert på de utførte undersøkelsene. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder i takkonstruksjonen. Observasjonene indikerer at konstruksjonen har vært utsatt for fuktinntrengning over tid, enten som følge av lekkasje gjennom taktekking, svikt i beslag eller utilstrekkelig ventilasjon i kaldt loft. Fuktskjolder viser at materialene har vært påvirket av unormale fuktforhold, og dette kan ha gitt redusert styrke, misfarging, begynnende råtedannelse eller svekket funksjon i treverk og isolasjon. Omfanget kan variere, men funnet er et tydelig tegn på at takkonstruksjonen ikke lenger fungerer optimalt med hensyn til fukttransport og avrenning. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til utvikling av råte, mugg og videre nedbrytning av bærende elementer hvis forholdet ikke utbedres. Over tid kan dette gi redusert bæreevne, dårligere inneklima og betydelig økning i reparasjonsomfanget. Det anbefales å gjennomføre en grundigere undersøkelse for å avdekke skadeårsak og omfang, og skadeårsaken må utbedres før eventuell utskifting av skadde materialer. Taktetning, beslag og ventilasjonsforhold bør kontrolleres, og nødvendige reparasjoner bør utføres for å sikre en tørr og fungerende takkonstruksjon fremover. - Vinduer (fra 2002-2010) | Vinduene har nådd en alder (over 15 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre vinduer som er over 15 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om vinduer bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. - Vinduer (fra 1982-1998) | Vinduene har nådd en alder (over 20 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre vinduer som er over 20 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om vinduer bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. - Dører | Ruten i døren har nådd en alder (over 20 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre dører som er over 20 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om dør eller glass bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. For å lukke avviket må dører skiftes. Det bemerkes at det ikke er umiddelbare behov for dette. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Det er registrert at mer enn halvparten av forventet brukstid for pipen er passert, noe som indikerer at konstruksjonen er kommet langt i sin aldringsfase. Selv om pipen fortsatt kan være funksjonell, vil materialet over tid kunne få redusert motstandsevne mot fukt, temperatursvingninger og mekanisk påvirkning. Slitasje i overflater, fuger og murverk er typiske tegn ved eldre piper, og dette kan medføre økt risiko for at mindre skader utvikler seg uten at det er lett synlig i tidlig fase. Aldringen innebærer også at tidligere utført arbeid og materialstandard kan avvike fra dagens krav og forventninger til sikkerhet og teknisk tilstand. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Konsekvensen av at pipen har passert store deler av sin forventede brukstid er økt risiko for svekket konstruksjon, redusert tetthet og mulige lekkasjer i fuger eller murverk. Dette kan på sikt føre til fuktinntrengning, avskalling, oppsprekking eller i verste fall svekkelse som påvirker brannsikkerheten dersom pipen brukes til fyring. Tiltak bør omfatte jevnlig kontroll av pipen, gjerne ved kvalifisert fagperson eller feiertjeneste, med vurdering av om fuger, overflater eller murverk trenger reparasjon. Dersom det observeres tegn til nedbrytning eller funksjonssvekkelse, bør rehabilitering eller utskifting av innvendig rør/foring vurderes for å sikre trygg og varig bruk. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er avdekket at de innvendige avløpsledningene har passert mer enn halvparten av forventet teknisk brukstid. Dette innebærer at ledningene befinner seg i en fase hvor normal aldring, materialtretthet og begynnende korrosjon eller deformasjon erfaringsmessig kan forekomme. Selv om anlegget fortsatt er funksjonelt, medfører den høye alder at tilstanden ikke lenger kan anses som forutsigbar, og risikoen for lekkasjer, tilstoppinger eller brudd øker etter hvert som ledningenes restlevetid reduseres. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Konsekvensen av at avløpsledningene har overskredet vesentlig del av sin forventede brukstid er økt sannsynlighet for driftsproblemer og potensielle skader, som kjelleroversvømmelser, fuktskader eller påfølgende bygningsmessige og hygieniske utfordringer. For å redusere risiko anbefales det å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering, som kan omfatte kamerainspeksjon eller andre relevante tester for å fastslå faktisk tilstand og eventuelt behov for utskifting. Videre bør det utarbeides en plan for fornyelse eller utskifting basert på funn, og eventuelle identifiserte skader eller svakheter må håndteres innen rimelig tid for å sikre trygg og stabil drift av avløpssystemet. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er påvist at varmtvannstanken er over 20 år gammel, noe som betyr at den har passert normal forventet brukstid for denne typen installasjon. Over tid vil varmtvannstanker være utsatt for korrosjon, slitasje på anoder, redusert isolasjonsevne og svekkelser i både tank og tilhørende tilkoblinger. Når en tank når denne alderen, øker sannsynligheten for lekkasje, redusert energieffektivitet og teknisk svikt betydelig. Selv om tanken kan fungere på vurderingstidspunktet, vil dens alder være en klar indikator på at tekniske sikkerhetsmarginer er svekket og at risikoen for driftsstans eller følgeskader er forhøyet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Mer enn halvparten av forventet levetid på dreneringssystemet er overskredet, noe som innebærer at anlegget er i en aldringsfase hvor funksjon, kapasitet og materialkvalitet gradvis kan være svekket. Drenering utsettes over tid for jordtrykk, setninger, røtter, avleiringer og generell slitasje som kan føre til redusert vannavledning og risiko for tilstopping. Når anlegget overskrider denne aldersgrensen, er det ikke lenger mulig å forutsette at dreneringen fungerer etter intensjon, selv om det ikke nødvendigvis foreligger synlige skader på vurderingstidspunktet. Aldersmessig forringelse gir økt sannsynlighet for at dreneringen ikke håndterer fukt- og overflatevann på en tilstrekkelig måte, noe som kan påvirke grunnmurskonstruksjonen negativt. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Konsekvensen av at dreneringen har overskredet mer enn halvparten av forventet levetid er økt risiko for fuktinntrenging i kjeller- og grunnmurskonstruksjoner, høyere fuktbelastning på innvendige vegger og potensielle råteskader, muggvekst eller svekket innemiljø. Tiltak som anbefales er en nærmere vurdering av dreneringssystemets reelle funksjon, for eksempel gjennom grunnmurssyn, fuktmålinger eller bruk av kamera i drensledningene. Det bør samtidig planlegges for fornyelse eller rehabilitering av dreneringen innen en rimelig tidsramme for å sikre god avrenning og redusere risikoen for fremtidige fuktproblemer. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren har synlige sprekkdannelser som indikerer bevegelser eller belastninger i konstruksjonen utover det som anses som normalt for materialet. Sprekkene kan være et resultat av setninger i grunnen, temperatur- og fuktvariasjoner, feil ved støpearbeid eller mangelfull armering. Omfang og retning på sprekkene gjør at konstruksjonens tilstand ikke kan vurderes som tilstrekkelig sikker uten nærmere undersøkelser, og det kan ikke utelukkes at sprekkene utvikler seg over tid. Lokal utbedring må utføres. Sprekkdannelser i grunnmuren kan redusere konstruksjonens bæreevne, øke risikoen for fuktinntrengning og på sikt føre til større skader dersom årsaken ikke avdekkes og utbedres. For å sikre korrekt vurdering anbefales det at det gjennomføres en fagkyndig tilstandsanalyse med kartlegging av sprekkdybde, bevegelse og underliggende årsak. Tiltak kan omfatte reparasjon av sprekkene med egnet masse, etablering av drenerende tiltak dersom fukt er medvirkende faktor, eller forsterkning av konstruksjonen dersom det avdekkes setningsproblematikk. Videre anbefales det å overvåke området for å avdekke eventuell videre utvikling. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er registrert at både utvendige avløpsledninger og utvendige vannledninger har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Dette indikerer at ledningsnettet er i en alder hvor materialslitasje, korrosjon, redusert styrke og mulig svekket funksjon må forventes. For avløpsledninger kan dette innebære økt risiko for deformasjoner, tilstoppinger, rotinntrengning og lekkasjer, mens vannledninger kan være mer utsatt for brudd, lekkasjer eller trykktap som følge av svekkede rørmaterialer. Selv om ledningene fortsatt er i drift, er de i en fase hvor aldring og teknisk forringelse er normalt, og hvor hyppigere kontroll og eventuelle tiltak bør vurderes. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Når både vann- og avløpsledninger har passert store deler av sin forventede brukstid, øker risikoen for lekkasjer, driftsstans, utvasking av masser, setningsskader og følgeskader på bygning eller utearealer. En lekkasje i vannledning kan medføre betydelig vannskade og unødige driftskostnader, mens svikt i avløpsledninger kan føre til tilbakeslag, forurensning og behov for akutte reparasjoner. Det anbefales å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering, gjerne med rørinspeksjon (kamera), for å kartlegge faktisk tilstand og avdekke eksisterende skader. Basert på funn bør det vurderes om delvis eller full utskifting er nødvendig, og planlegging av fornyelse bør inngå i vedlikeholdsstrategien for å redusere risikoen for uforutsette hendelser. - Toalettrom 1. etasje | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrommet har kun naturlig avtrekk, noe som innebærer at luftutskiftningen er avhengig av vindforhold, temperaturforskjeller og trykkvariasjoner. Dette gir en ustabil og ofte utilstrekkelig ventilasjonsfunksjon sammenlignet med mekaniske systemer. I henhold til NS 3600 kreves mekanisk avtrekk for at rommet skal kunne vurderes med tilstandsgrad 0 eller 1, og dagens løsning avviker derfor fra gjeldende standard for ventilasjon i sanitærrom. Manglende mekanisk avtrekk gjør at fukt, lukt og forurensninger ikke fjernes effektivt, noe som kan påvirke både komfort og den byggfysiske funksjonen over tid. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Konsekvensen av at toalettrommet kun har naturlig avtrekk er økt risiko for dårlig luftkvalitet, opphopning av fukt og potensielle luktproblemer, som over tid kan bidra til muggvekst, forringet innemiljø og redusert brukskvalitet. Tiltak som anbefales er etablering av et mekanisk avtrekkssystem i tråd med kravene i NS 3600, slik at luftutskiftningen blir stabil og forutsigbar. Det bør samtidig kontrolleres om eksisterende åpninger og lufttilførsel er dimensjonert riktig for å understøtte et mekanisk avtrekk. - Toalettrom kjeller | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrommet har kun naturlig avtrekk, noe som innebærer at luftutskiftningen er avhengig av vindforhold, temperaturforskjeller og trykkvariasjoner. Dette gir en ustabil og ofte utilstrekkelig ventilasjonsfunksjon sammenlignet med mekaniske systemer. I henhold til NS 3600 kreves mekanisk avtrekk for at rommet skal kunne vurderes med tilstandsgrad 0 eller 1, og dagens løsning avviker derfor fra gjeldende standard for ventilasjon i sanitærrom. Manglende mekanisk avtrekk gjør at fukt, lukt og forurensninger ikke fjernes effektivt, noe som kan påvirke både komfort og den byggfysiske funksjonen over tid. Lokal utbedring må utføres. Konsekvensen av at toalettrommet kun har naturlig avtrekk er økt risiko for dårlig luftkvalitet, opphopning av fukt og potensielle luktproblemer, som over tid kan bidra til muggvekst, forringet innemiljø og redusert brukskvalitet. Tiltak som anbefales er etablering av et mekanisk avtrekkssystem i tråd med kravene i NS 3600, slik at luftutskiftningen blir stabil og forutsigbar. Det bør samtidig kontrolleres om eksisterende åpninger og lufttilførsel er dimensjonert riktig for å understøtte et mekanisk avtrekk. - Bad kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, noe som innebærer at materialenes elastisitet, tetthet og evne til å motstå mekanisk påkjenning og fuktpåvirkning gradvis reduseres. Over tid vil membraner bli mer sårbare for sprekker, avskalling, svekket heft og nedbrytning som følge av aldring, kjemisk påvirkning og temperaturvariasjoner. Selv om funksjonen kan være tilfredsstillende på vurderingstidspunktet, er dette et tegn på teknisk forringelse som gjør at membranen ikke lenger kan anses å inneha samme sikkerhetsmargin som ved nyinstallasjon. Aldersrelatert slitasje øker risikoen for at membranen ikke lenger gir tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og vanninntrenging, spesielt i områder utsatt for jevn belastning eller bevegelse i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Konsekvensen av at membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, er økt sannsynlighet for fuktskader, lekkasjer, skjulte konstruksjonsskader og svekket byggfysisk sikkerhet dersom membranen svikter. Tiltak som anbefales er regelmessig oppfølging og kontroll for å avdekke tidlige tegn på svekkelse, samt planlegging av fornyelse eller rehabilitering av membranløsningen innen rimelig tid for å sikre varig beskyttelse. Dersom det foreligger tegn på fukt eller slitasje, bør nærmere undersøkelser utføres og nødvendige reparasjoner gjennomføres for å hindre ytterligere skader. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, noe som innebærer at materialenes elastisitet, tetthet og evne til å motstå mekanisk påkjenning og fuktpåvirkning gradvis reduseres. Over tid vil membraner bli mer sårbare for sprekker, avskalling, svekket heft og nedbrytning som følge av aldring, kjemisk påvirkning og temperaturvariasjoner. Selv om funksjonen kan være tilfredsstillende på vurderingstidspunktet, er dette et tegn på teknisk forringelse som gjør at membranen ikke lenger kan anses å inneha samme sikkerhetsmargin som ved nyinstallasjon. Aldersrelatert slitasje øker risikoen for at membranen ikke lenger gir tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og vanninntrenging, spesielt i områder utsatt for jevn belastning eller bevegelse i konstruksjonen. Ved kontroll av konstruksjonen kan membran ikke konstateres, da den verken er synlig eller dokumentert gjennom tilgjengelig underlag. Fraværet av visuell bekreftelse og manglende dokumentasjon gjør at utførelsesstandarden ikke kan verifiseres, og det er dermed uklart om membranen er etablert i samsvar med gjeldende krav til fuktsikring og teknisk forskrift. Situasjonen skaper usikkerhet rundt oppbygningen av konstruksjonen og om den nødvendige beskyttelsen mot fuktinntrengning faktisk er etablert. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Konsekvensen av at membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, er økt sannsynlighet for fuktskader, lekkasjer, skjulte konstruksjonsskader og svekket byggfysisk sikkerhet dersom membranen svikter. Tiltak som anbefales er regelmessig oppfølging og kontroll for å avdekke tidlige tegn på svekkelse, samt planlegging av fornyelse eller rehabilitering av membranløsningen innen rimelig tid for å sikre varig beskyttelse. Dersom det foreligger tegn på fukt eller slitasje, bør nærmere undersøkelser utføres og nødvendige reparasjoner gjennomføres for å hindre ytterligere skader. Manglende påvisning av membran kan medføre økt risiko for fuktskader, redusert levetid på konstruksjonen og i verste fall føre til helseplager dersom fuktproblemer utvikler seg over tid. For å redusere risikoen må det innhentes tilstrekkelig dokumentasjon fra utførende eller ansvarlig foretak dersom slik dokumentasjon eksisterer, alternativt må det gjennomføres åpning av konstruksjonen på egnet sted for å avdekke reell utførelse. Dersom det viser seg at membranen ikke er etablert, må det prosjekteres og utføres nødvendige utbedringer i henhold til gjeldende krav til fuktsikring. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Rommet har kun naturlig ventilasjon, noe som innebærer at luftutskiftingen er avhengig av trykkforskjeller, temperaturforskjeller og vind, og dermed ikke gir en stabil eller tilstrekkelig regulert ventilasjonsfunksjon. Naturlig ventilasjon alene gir ofte begrenset luftbevegelse, særlig i perioder med lite vind eller små temperaturvariasjoner, og kan føre til at fukt, lukt og forurensninger ikke transporteres effektivt ut av rommet. Dette avviket gjør at inneklimaet ikke nødvendigvis holder en tilfredsstillende standard etter dagens anbefalinger for ventilasjon og luftkvalitet, spesielt i rom med oppholdsaktivitet, tekniske installasjoner eller fuktproduksjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Konsekvensen av at rommet kun har naturlig ventilasjon er økt risiko for dårlig luftkvalitet, opphopning av fukt og eventuelle luktproblemer, noe som over tid kan føre til muggvekst, forringet innemiljø eller redusert komfort. Tiltak som anbefales er å vurdere etablering av mekanisk ventilasjon eller forbedring av eksisterende lufteløsning, slik at luftutskiftningen blir mer kontrollert og tilpasset rommets bruk. Det bør samtidig kontrolleres om dagens åpninger for naturlig ventilasjon er tilstrekkelige og fungerer som forutsatt. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Ved indikasjonsmåling av dusjsonen registreres det ingen forhøyet fuktverdi. - Bad kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Ved indikasjonsmåling av dusjsonen registreres det ingen forhøyet fuktverdi. - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Ved indikasjonsmåling av vegger ble det ikke funnet forhøyede fuktverdier. Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke montert rekkverk på den innvendige trappen, noe som innebærer at trappen ikke oppfyller gjeldende krav til sikkerhet og brukbarhet i henhold til byggteknisk forskrift. Manglende rekkverk gjør at trappen ikke gir nødvendig støtte ved ferdsel, og det foreligger ingen fysisk sikring mot fall fra siden av trappeløpet. Dette anses som et avvik fra normale sikkerhetskrav og representerer en svekkelse av trappens funksjon som trygg ferdselsvei i boligen. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Fravær av rekkverk øker risikoen for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet, og kan medføre personskade dersom et fall skulle oppstå. For å utbedre avviket må det monteres et rekkverk som tilfredsstiller krav til høyde, styrke og utforming etter gjeldende forskrifter. Arbeidet bør utføres av fagkyndig for å sikre korrekt montering og tilstrekkelig sikkerhet i bruk. Det er manglende rekkverk eller annen nødvendig sikring på forstøtningsmurer som etter dagens krav skal ha dette. Forstøtningsmurer med fallhøyder som kan innebære fare for personskade skal være sikret i henhold til gjeldende byggtekniske forskrifter, og fraværet av slik sikring innebærer avvik fra både dagens sikkerhetsstandard og normal byggeskikk. Manglende sikring gjør området utrygt ved ferdsel og gir ikke den beskyttelsen som forskriftene forutsetter ved høydeforskjeller der fall kan medføre skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Fravær av rekkverk eller annen sikring øker risikoen for fallulykker med potensielt alvorlige personskader, særlig for barn, eldre og andre utsatte grupper. For å redusere risiko må det etableres rekkverk eller tilsvarende sikring som tilfredsstiller gjeldende krav til høyde, styrke og utforming. Der sikring eksisterer, men ikke oppfyller dagens standard, må denne utbedres eller utskiftes. Arbeidet bør prosjekteres og utføres av fagkyndig for å sikre korrekt dimensjonering og montering. Det mangler håndløper på veggen i det innvendige trappeløpet. Selv om det ikke foreligger krav om montering etter dagens regelverk, anses håndløper som en viktig del av trappens sikkerhetsutstyr. Fraværet av håndløper kan gjøre trappen mindre brukervennlig, særlig for personer med redusert balanse eller bevegelighet, og løsningen fremstår som mindre hensiktsmessig enn det som normalt forventes i en bolig med tilsvarende standard. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Manglende håndløper kan øke risikoen for fall og redusere tryggheten ved bruk av trappen. Det anbefales å montere håndløper langs veggen for å bedre sikkerheten og forbedre brukskvaliteten. Tiltaket er enkelt å gjennomføre, har liten inngripen i eksisterende konstruksjon og vil gi en klart tryggere og mer funksjonell trappeløsning. Det er ikke foretatt radonmålinger i boligen, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Dette innebærer at det ikke foreligger dokumentasjon på radonnivåene i innemiljøet, og at konstruksjonen mangler et sentralt byggteknisk tiltak som etter dagens standard normalt skal redusere tilførsel av radon fra grunnen. Uten målinger er det ukjent om radonnivåene ligger innenfor anbefalte grenseverdier, og fravær av radonsperre øker usikkerheten rundt byggets evne til å hindre radoninntrenging. Forholdet vurderes som et avvik i henhold til gjeldende anbefalinger for helse, sikkerhet og inneklima. Konsekvensen av manglende målinger og fravær av radonsperre er at innemiljøet kan ha forhøyede radonkonsentrasjoner uten at dette er oppdaget, noe som innebærer en potensiell helserisiko over tid. Tiltak som anbefales er gjennomføring av radonmålinger i tråd med gjeldende retningslinjer, helst i vinterhalvåret når verdiene er mest representative. Dersom målingene viser forhøyede nivåer, bør det etableres radonreduserende tiltak som radonbrønn, membran eller trykkreduserende ventilasjon for å sikre at innemiljøet tilfredsstiller anbefalte grenseverdier. Det er registrert at det ikke er utført el-kontroll. Manglende periodisk kontroll av det elektriske anlegget innebærer en risiko fordi eventuelle feil, varmgang, løse tilkoblinger eller skader på kabler og installasjoner ikke avdekkes i tide. Uoppdagede feil kan utvikle seg over tid og føre til både funksjonssvikt, økt brannfare og potensielle personskader dersom installasjonen ikke fungerer som forutsatt. Et elektrisk anlegg som ikke er kontrollert i henhold til anbefalt intervall representerer derfor en usikkerhet knyttet til anleggets sikkerhetstilstand og driftssikkerhet, og kan medføre betydelige materielle skader ved et eventuelt havari eller branntilløp. Tiltaket består i å innhente en autorisert elektroinstallatør for å gjennomføre en komplett el-kontroll av anlegget. Kontrolløren skal gjennomgå tavler, kurser, tilkoblinger, jordingssystem og øvrige komponenter for å avdekke eventuelle feil eller avvik i henhold til gjeldende normer. Basert på kontrollrapporten må nødvendige utbedringer gjennomføres for å sikre at det elektriske anlegget er forskriftsmessig og trygt i bruk. Det anbefales videre å etablere rutiner for regelmessig kontroll i tråd med anbefalte intervaller for å opprettholde sikkerhetsnivået og redusere risiko for fremtidige skader. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming med panelovner. Elektriske varmekabler på bad, vaskerom og i entré. Vedovner i begge etasjer, tilknyttet elementpipe fra byggeår. Piperør ble oppgradert i 2008. Varmepumpe i stue, installert i 2021. Det ble utført service og byttet en del på varmepumpen i 2024. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 9 635,10 - Renovasjon: kr 5 687,52 - Vann: kr 8 036,62 - Feiing: kr 461,52 Totalt: kr 23 821,- Årsprognose for 2026 er kr 27 622,24. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 25.11.2025 viste et forbruk på 107 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2021: - Varmepumpe installert. 2012: - Ny taktekking på alle tre takene med Icopal Decra, nye takrenner, blikk og pipehatt. 2010: - Elektrisk anlegg rehabilitert med skjult anlegg i vegger, utført av Brumunddal Elektro AS. Samsvarserklæring foreligger. - Hovedetasje unntatt bad ble rebabilitert med nytt kjøkken, vinduer, ytterdør, etterisolering av vegger og blindloft samt nye overflater gulv, vegg og tak. 2008: - Innvendige vannledninger byttet til rør i rør, utført av Innlandet Rørservice AS. - Bad i kjeller oppgradert. - Vaskerom i kjeller oppgradert. - Toalettrom i 1. etasje oppgradert. - Piperør oppgradert med nytt innerør (Schiedel) og feieluke, utført av Ildstedet Brumunddal. - Forstøtningsmurer av betongstein bygget. 2005: - Utbedring av fuktskade på bad i hovedetasjen med nye veggplater, membran og fliser. - Varmekabler lagt på bad og vaskerom i kjeller. Nytt sikringsskap, utført av Storhamar Elektro AS. 2002: - Ny drenering av deler av huset. - Byttet vinduer. - Ny dobbelgarasje bygget. - Trappeoppgang fra kjeller bygget. - Terrasse bygget på. - 1/3 av grunnmuren skiftet og forsterket. 1998: - Bad i 1. etasje oppgradert.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 23 821
• Eiendomsskatt: kr 4 956
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.