Sandbakken 32

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 263 m²
BRA-i: 263 m²
TBA: 72 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 2 774 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 2 773,6 m². Eiendommen har en syd-vest vendt tomt som ligger i to nivåer ved boligen. Tomten er opparbeidet med gruset innkjøring med biloppstillingsplasser for flere biler, plen og noe beplantning. Den østre delen av tomten har skrånende terreng og er en naturtomt med stedbunden vegetasjon.

Byggeår

1947

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje hoveddel: Gang, tre soverom og bod 1. etasje hybeldel: Stue/fellesrom, toalettrom, entré og fire soverom. Kjeller hoveddel: Stue/kjøkken, spisestue, bad, vaskerom, entré og to soverom. Kjeller hybel: Kjøkken, bad/vaskerom, toalettrom og soverom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1947 med tilbygg fra 2009, fysisk inndelt i en hoveddel og en hybeldel, fordelt over kjeller/sokkeletasje og 1. etasje. Tomten på nær 2 774 m² er syd-/sydvestvendt og i to nivåer, med naturtomt i øst og opparbeidet plen, gruset innkjøring og to terrasser mot syd og sydvest. Boligen har et godt utgangspunkt, men krever en grundig gjennomgang: kjellerkonstruksjonene har dokumenterte fuktutfordringer, dreneringen har funksjonssvikt, og flere tekniske anlegg trenger oppgradering. Interessenter bør lese tilstandsrapporten nøye og legge inn kostnader for utbedringer i sin vurdering. Hoveddelen har inngang i sokkeletasjen og rommer stue/kjøkken i åpen løsning, spisestue, et soverom, bod, bad og et enkelt vaskerom, samt gang, tre soverom og bod i 1. etasje. Hybeldelen har egen inngang i 1. etasje med fire soverom og toalettrom med intern trappeforbindelse til sokkeletasjen der hybelen består av kjøkken, bad, toalettrom og et soverom. Entré (hoveddel, kjeller): Hoveddelen har inngang via en 2-fløyet laminert ytterdør med glassfelt. Entréen er et kompakt rom med parkett og direkte adkomst inn til boligens fellesarealer. Herfra leder veien videre inn mot stue/kjøkken og de øvrige rommene i sokkeletasjen, og en innvendig tretrapp med rekkverk, håndløper og åpne opptrinn fører opp til 1. etasje. Stue (sokkeletasjen, hoveddel): Stuen har store vindusflater på to vegger vender mot sydvest og gir direkte kontakt med markterrassen utenfor. Luft/luft-varmepumpen er montert i dette rommet. Den hvite innvendige tretrappen med rekkverk og åpne opptrinn stiger opp langs den mørke kledde veggen og binder sokkeletasjen visuelt til 1. etasje. Åpen himling mellom etasjene skaper en luftig atmosfære. Kjøkken (sokkeletasjen, hoveddel): Kjøkkenet i hoveddelen er innredet med laminerte fronter og skrog, og laminerte benkeplater. Over kjøkkenbenken er det malte plater med mykfuge i overgangen. Oppvaskkummen er i metall. Integrerte hvitevarer inkluderer platetopp, to stekeovner og oppvaskmaskin. Det plass for frittstående kjøleskap. Ventilator er montert over platetopp, men det er ikke avklart om denne har avkast ut eller benytter kullfilter. Kjøkkenet mangler komfyrvakt og lekkasjevakt. Spisestue (sokkeletasjen, hoveddel): Spisestuen ligger i åpen forbindelse med kjøkkenet og stuen, og har terrassedør med glassfelt mot den nedsenkte markterrassen mot syd/sydvest. Rommet gir plass til et større spisebord og er det naturlige bindeleddet mellom kjøkkenet og uteplassen. En peisovn/elementpeis er tilknyttet hoveddelen i sokkeletasjen. Terrasse (sokkeletasjen, hoveddel): Markterrassen på 51 m² vender mot syd og sydvest og er nedsenket i terrenget. Gulvet er av impregnerte terrassebord. Deler av terrassen er overbygd av terrassen i 1. etasje, noe som gir ly. Det er etablert nedsenkede plantekasser og et avsatt areal for nedsenket basseng. Terrassebordene har slitasje og vedlikeholdsbehov, og tettesjiktet under terrassen i 1. etasje nærmer seg slutten av forventet levetid. Soverom (sokkeletasjen, hoveddel): Et soverom ligger i sokkeletasjen i hoveddelen, samt et rom som på byggetegningene er en bod (men brukt som soverom). Gulvoverflatene varierer mellom belegg/gummigulv, laminat og parkett. Veggene er utlektede med malte plater, og himlingene er malte plater. Rommene er under terreng og inngår i kjellerkonstruksjonen som har dokumenterte fuktutfordringer. Bad (sokkeletasjen, hoveddel): Badet i sokkeletasjen har fliser på gulv og vegger, og malte plater i himlingen. Elektrisk gulvvarme. Installasjoner med servant i innredning, vegghengt WC og dusjnisje med nedsenket gulv. Mekanisk avtrekk via vaskerom og ut yttervegg, med tilluftsspalte ved dørterskel. Badet har et oppgraderingsbehov, og avtrekket har vært frakoblet. Vaskerom (sokkeletasjen, hoveddel): Et enkelt vaskerom som har adkomst via dør ved kjøkkenet i boligen og egen ytterdør. Gulvet er betong, veggene er betong-/murvegger med puss, og himlingen har panel/bordkledning og malte plater. Det er opplegg for vaskemaskin. Rommet har ikke tilluft og avtrekk, og mangler sluk. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Gang (1. etasje, hoveddel): Gangen i 1. etasje er tilgjengelig via den innvendige trappen fra sokkeletasjen. Sikringsskapet for boligen er plassert her. Herfra er det adkomst til de tre soverommene og boden i hoveddelen. Innvendige dører er av blandet alder med formpressede dørblad, og det er to doble heltredører med glass i boligdelen i sokkel/kjeller. Soverom (1. etasje, hoveddel): Tre soverom ligger i 1. etasje i hoveddelen. Rommene har parkett og malte vegger. Størrelse og karakter varierer: ett soverom har adkomst til terrassen mot sydvest via terrassedør og har nisje med plass til enkeltmadrass. De øvrige soverommene har plass til seng og garderobeskap. Overflater har noe bruksslitasje. Terrasse (1. etasje, hoveddel): Terrassen i 1. etasje er på 21 m² og vender mot sydvest. Gulvet er av impregnerte terrassebord med beiset rekkverk. En tretrapp leder ned til terrenget. Terrassen har adkomst fra et soverom i hoveddelen. Overflatebehandlingen har slitasje og vedlikeholdsbehov. Entré (1. etasje, hybeldel): Hybeldelen har egen inngang i 1. etasje via en laminert ytterdør. Entréen har gummibelegg med knotter og leder videre til en mellomgang som er brukt som fellesrom og de øvrige rommene i hybeldelen. En innvendig tretrapp med rekkverk, håndløper og åpne opptrinn forbinder etasjene i hybeldelen. Mellomgang brukt som stue/fellesrom (1. etasje, hybeldel): Fellesrommet i hybeldelen har en vedovn med toppmontert røykgassrør og feieluke tilknyttet den innvendige teglpipa. Metallplate er montert som brannsikring mot gulv. Pipe og ildsted har avvik som må utbedres: brannsikringen mot gulv foran ildstedet mangler, og pipevanger er ikke tilgjengelige for inspeksjon. Rommet er ikke godkjent til varig opphold. Soverom (1. etasje, hybeldel): Fire soverom ligger i 1. etasje i hybeldelen. Rommene har parkett/laminat og malte vegger. Rommene er av varierende størrelse og gir plass til seng og enkel møblering. Overflater har noe bruksslitasje. Toalettrom (1. etasje, hybeldel): Toalettrommet i 1. etasje i hybeldelen har fliser på gulv og vegger. Installasjoner med gulvmontert WC og servant på vegg. Mekanisk avtrekk via himling, tilluft via åpen dør. Rommet mangler tilfredsstillende tilluftsventilering. Kjøkken (sokkeletasjen, hybeldel): Kjøkkenet i hybeldelen er innredet med laminerte fronter og skrog, og laminerte benkeplater. Over kjøkkenbenken er det høytrykkslaminerte plater. Oppvaskkummen er i metall. Åpen løsning for hvitevarer med komfyr og kjøleskap. Ventilator over platetopp, men avkast eller kullfilterløsning er ikke avklart. Kjøkkenet har komfyrvakt, men mangler lekkasjevakt. Soverom (sokkeletasjen, hybeldel): Ett soverom ligger i kjelleren i hybeldelen. Gulvoverflater med belegg/gummigulv. Utlektede vegger med malte plater, himling med malte plater. Rommet er under terreng og inngår i kjellerkonstruksjonen med dokumenterte fuktutfordringer. Det er påvist skadelig fuktinnhold ved innenforliggende konstruksjoner i dette rommet. Bad/vaskerom (sokkeletasjen, hybeldel): Bad/vaskerommet i kjelleren i hybeldelen har belegg på gulv med oppbrett på vegger og bak veggplater. Vegger med våtromsplater, himling med malte plater. Elektrisk gulvvarme. Installasjoner med servant i innredning og dusjnisje. Opplegg for vaskemaskin. Mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg, tilluft via åpen dør. Badet har et oppgraderingsbehov og mangler tilfredsstillende tilluftsventilering. Toalettrom (sokkeletasjen, hybeldel): Toalettrommet i kjelleren i hybeldelen har gummigulv med knotter, vegger og himling med malte plater. Installasjoner med gulvmontert WC og servant på vegg. Rommet har ingen oppvarming og ingen ventilasjon. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg, gummibelegg og parkett i hoveddel og hybeldel. Fliser på bad i hoveddelen (sokkel) og toalettrom i hybeldelen (1. etasje). Belegg/gummigulv på bad/vaskerom i hybeldelen (sokkel) og toalettrom i hybeldelen (sokkel). Betonggulv på vaskerom i hoveddelen (sokkel). Vegger: Malte plater. Fliser på bad i hoveddelen (sokkel) og toalettrom i hybeldelen (1. etasje). Våtromsplater på bad/vaskerom i hybeldelen (sokkel). Betong-/murvegger med puss på vaskerom i hoveddelen (kjeller). Himling: Malte plater. Lagring: En bod i sokkeletasje og en bod i 1. etasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1947 med et tilbygg fra 2009. Bygningen har 1. etasje og kjeller/sokkeletasje, med intern trappeforbindelse, og er inndelt i en hoveddel og en hybeldel. Yttervegger er oppført med bindingsverk og utvendig stående kledning, med enkelte deler med liggende kledning. Det er ingen opplysninger om isolering, og fasadene har ingen eller begrenset lufting. Etasjeskillere mot kjeller er utført med trebjelkelag, og det er ukjent om de er isolert. Gulvet på grunn i sokkel/kjeller er av betong, og det er ukjent om det er isolering eller fuktsperre. Kjelleren har risikokonstruksjoner med utforede vegger og diffusjonsbegrensende overflater. Grunnmuren har påforinger innvendig, og utvendig er det montert fibersementplater over terreng på den eldre delen. Det er ukjent om det er såler under grunnmurene eller om fundamentene er frostsikret. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Taket på den opprinnelige delen er en saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater av ukjent alder, med et undertak av bordtak fra byggeåret. Taket på tilbygget fra 2009 er et flatt tak som ikke er besiktiget. Takkonstruksjonen på den opprinnelige delen har et kaldtloft med uklassifisert skurlast, isolert med sagflis og uten dampsperre. Tilbygget har en flat takkonstruksjon med Masonit bjelker, isolert med mineralull. Det er renner og nedløp i metall av blandet alder, med utkast til terreng. Det er montert snøfangere på deler av taket. Pipe/Ildsted: Det er en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, med luftekanal. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Det er sotluke i kjelleren. En vedovn er tilknyttet i stue/fellesrom i hybelen, og en peisovn/elementpeis er tilknyttet i gangen i boligdelen i sokkel/kjeller. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder. De fleste vinduer har luftespalter i overkarm. Det er et eldre kittet vindu til kaldtloftet. Dører: Ytterdørene er av blandet alder og inkluderer en 2-fløyet laminert dør, en eldre tredør, tre terrassedører, en skyveterrassedør og en laminert dør til hybelen. Innerdørene er også av blandet alder, med formpressede dørblad og to doble heltredører med glass. Trapper/adkomst: Utvendig er det en betongtrapp til boligens inngang og sideinngang, en åpen betongtrapp i terrenget, og tretrapper til hybelinngang og terrasse. Ingen av de utvendige trappene har rekkverk. Innvendig har både hybelen og boligdelen en tretrapp mellom etasjene med rekkverk og håndløper. Balkong/terrasse: Det er en åpen markterrasse på 51 m² ved sokkel/kjeller, delvis overbygd av terrassen i 1. etasje. I 1. etasje er det en åpen terrasse på 21 m² med tretrapp til terrenget. Det er ukjent hvordan denne er understøttet og fundamentert. VVS-installasjoner: Vanninntaket er med PE-rør, og forbruksvannet distribueres via et rør-i-rørsystem med noen åpne kobberinstallasjoner. Det er åpne fordelerstokker i rom uten sluk. Røropplegget er av blandet, ukjent alder, og hovedstoppekran er ikke lokalisert. Synlige avløpsrør er av plast. Varmtvannsberederen er plassert innbygd og er ikke tilgjengelig for besiktigelse. Ventilasjon: Boligen har en kombinasjon av mekanisk og naturlig ventilasjon. Det er mekanisk ventilasjon ved kjøkken og bad i både hybel og hoveddel, samt ved ett toalettrom. For øvrig er det naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Vaskerommet i hoveddelen og ett toalettrom i hybelen har ingen ventilasjon. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk gulvvarme på badene. Det er montert en luft/luft varmepumpe av ukjent alder i stue/kjøkken i hoveddelen. Det er et inntaksskap for telekom/kabel-tv i en utvendig lysgrav. Elektrisk anlegg: Inntak via luftstrekk. Inntaksskurser på kaldtloft ved sydvestre gavl. Inntaksskurser med porselenssikringer. Sikringsskap plassert i gang 1.etasje ved bolig. Sikringskap med digital måler og jordfeilautomater. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Underfordeling ved 1.etasje og kjeller i hybel. Underfordelinggsskap med automatsikringer, merkede kurser og kursoversikter. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1947 Anlegget fremstår med betydelige oppgraderinger og endringer av nyere alder. Ingen opplysninger om tidspunkt eller omfang. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Ingen opplysninger. Samsvarserklæringer må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Deler av anlegget fremstår utført som egeninnsats. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Utetthet ved sikringsskap må tettes. Kurser må merkes. Kursfortegnelsen bør skiftes ut. Deler av anlegget fremstår utført som egeninnsats. Løse kabler eller defekter ved kabler/strømpunkter må utbedres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/Loft - Flatt tak | Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Skjolder ved himling 1.etasje svalgang utenfor soverom. Ved rekkverk svalgang, og gulv skjolder etter avrenning. Ukjent omfang. Opplyst at vannlekkasje oppstod etter at varmekabel takrenne var avslått. Tilstand flatt tak er ikke besiktiget, eller vurdert grunnet manglende sikringsforhold. Påviste skader må utbedres. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke omfanget av fukt- og råteskader i takkonstruksjonen. Skadene må utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for følgeskader som sopp, råte og redusert bæreevne. Manglende vurdering av takets tilstand utgjør en usikkerhet, og det anbefales å etablere sikre tilkomstmuligheter for fullstendig inspeksjon. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Høydeavviksmålinger i kjeller / sokkel ved stue/kjøkken og soverom bolig, og soverom i hybel. Avviksregistreringer over normale toleranser med påviste avvik med 32 mm gjennom soverom i hybel, og 22 mm over 2 meter. Ved soverom i bolig påvist avvik med 15 mm gjennom rommet. Høydeavviksmålinger 1.etasje ved hybel i 2 soverom mot sydvest og fellesrom - i bolig ved 3 soverom. Avviksregistreringer over normale toleranser med påviste avvik med 15 mm gjennom soverom i bolig og 15 mm gjennom soverom i hybel mot sydvest. Øvrige høydeavviksmålinger innenfor normale toleranser med registrerte avvik inntil 10mm. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å utbedre høydeavvikene må det vurderes oppretting av gulv, noe som innebærer omfattende arbeider som ofte først er aktuelt ved større rehabilitering. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert brukskomfort, risiko for skjev belastning på konstruksjonen over tid, samt utfordringer ved fremtidig oppussing eller tilpasning av innredning. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevanger er ikke synlige. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Utførelse med påforinger, eller tildekkinger foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper med luftekanal hvor det kreves at 3 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Sotvann under sotluke. Brannsikring mot gulv foran ildsted mangler. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Pipevanger må gjøres tilgjengelige for inspeksjon, og tildekkinger bør fjernes for å oppfylle kravene til teglpiper med luftekanal. Murkrager må gjøres tilgjengelige for å oppnå forskriftsmessig utførelse og ivareta brannsikkerheten rundt skorsteinen. Ildfast plate bør monteres på gulvet under og foran ildstedet for å sikre tilstrekkelig brannsikring. Sotvann under sotluke bør undersøkes nærmere og eventuelt utbedres for å hindre skade på konstruksjonen og redusere brannrisiko. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for brann, samt at skjulte skader eller feil ikke oppdages ved tilsyn. - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er registrert fuktskjolder/fuktskader på overflater. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Ved hulltaking påvist skadelig fukt i organiske materialer. Det ble målt fuktkvote med 28 vektprosent fukt i trevirke. Målt verdi som i praksis betyr treverk nedsenket i vann. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Svertesopp på nedre del av utforet vegg på soverom i kjeller ved hybel. Det må foretas ytterligere undersøkelser for å fastslå omfang/årsak. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fukt- og råteskader, samt årsaken til det høye fuktnivået. Skadde materialer må fjernes og konstruksjonene må utbedres for å hindre videre utvikling av råte og muggsopp, som kan føre til helseskader og redusert bæreevne i konstruksjonen. Det anbefales å vurdere tiltak for å forbedre drenering og fuktsikring, samt å åpne vegger og gulv for nærmere inspeksjon. Regelmessig tilsyn bør etableres for å overvåke utviklingen over tid. - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Stoppekran er ikke lokalisert eller tilgjengelig. Stoppekran er ikke lokalisert eller tilgjengelig. Stoppekran ikke merket. På befaringstidspunktet påvist flere inspeksjonsluker med kraner, uvisst om en av disse, eller hvilken av disse som er hovedstoppekran. Åpne fordelerstokker i kjeller både ved hybel og bolig ved rom uten sluk. Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Manglende endemuffer ved røravslutninger varerør inne i kjøkkenbenk. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. . Eldre vannrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det må etableres tilgang til stoppekran. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Ved en lekkasje på vannrør e.l. vil det være vanskelig å raskt stenge av vanntilførselen, når stoppekran ikke er tilgjengelig, noe som kan føre til betydelige større skader på boligen og eiendeler, enn om stoppekranen hadde vært lett tilgjengelig. Det bør foretas tiltak på anlegget som sikrer bedre løsning på eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system. Stoppekran må lokaliseres, merkes tydelig og gjøres lett tilgjengelig for å sikre rask avstengning ved lekkasje. Ufagmessig utførelse av vannledninger bør utbedres av rørlegger for å redusere risiko for lekkasjer og følgeskader. Åpne fordelerstokker i rom uten sluk bør sikres eller flyttes for å hindre vannskader ved eventuell lekkasje. Endemuffer må monteres ved røravslutninger i varerør, spesielt inne i kjøkkenbenk, for å forhindre lekkasje inn i konstruksjonen. Lekkasjevakt bør installeres på rom med vanninstallasjoner for å oppdage og begrense eventuelle vannskader tidlig. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Svertesopp på påforede yttervegger i kjeller og fuktmålinger i rom under terreng tilsier at dreneringen har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Det bør etableres ny drenering og fuktsikring rundt grunnmuren for å hindre videre fuktinntrengning. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, soppdannelse og forringelse av bygningskonstruksjoner, noe som kan medføre kostbare utbedringer på sikt. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Bad, kjeller/sokkel hoveddel - Ventilasjon | Avtrekk fungerer ikke fra våtrom. Avtrekksrør er frakoblet avtrekksvifte inne på vaskerom. Anlegget bør etterses av fagperson. Avtrekksrøret bør kobles til avtrekksviften og funksjonen kontrolleres av fagperson, for å sikre tilstrekkelig ventilasjon i våtrommet. Manglende ventilasjon kan føre til fuktskader, muggdannelse og dårlig inneklima. - Vaskerom, kjeller/sokkel hoveddel - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommets tettesjikt og våtsone bør oppgraderes og dokumenteres i henhold til dagens krav, for å sikre at rommet tåler normal bruk og for å redusere risikoen for fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Manglende oppgradering medfører høy risiko for vanninntrenging og skader på bygget. - Toalettrom, kjeller hybel - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet mangler avtrekksventilasjon og tilluft. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende avtrekksventilasjon og tilluft til toalettrommet, for eksempel ved å montere mekanisk avtrekk og luftespalte eller ventil ved dør. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse samt sjenerende lukt. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Tekkingens alder er ikke kjent, men anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere ytterligere undersøkelser utført av fagperson under sikre forhold, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Ved å ikke gjennomføre nødvendige tiltak kan det oppstå økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner, da både undertak og tekking nærmer seg slutten av forventet levetid. - Taktekking - Flatt tak | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Taktekking er ikke besiktiget pga manglende forsvarlig adkomst, alder eller materiale er ukjent, og derfor ikke nærmere vurdert. Tekkingen anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for papp-, shingel- eller folietekking ca 25 år. Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når forsvarlig adkomst er tilrettelagt. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det er ikke tilfredsstillende adkomst for feier til pipe, på befaringstidspunktet lå det en løs stige på taket fra snøfanger til pipe. Stigetrinn for feier må monteres. Andre tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Renner, nedløp og beslag bør vurderes for utskifting, da de har overskredet halvparten av forventet levetid. Dette for å unngå risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningen. Det bør etableres tilfredsstillende og permanent adkomst for feier til pipe, da manglende adkomst kan medføre fare for personskade og at lovpålagt feiing og tilsyn ikke kan gjennomføres. Snøfangere kan vurderes ved alle taksider, ikke krav ved byggetidspunktet. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Ukjent alder på kledning, og ukjent når det sist ble overflatebehandlet utvendig. I følge Byggforsk byggdetaljblad bør pusset murverk males i intervaller på fra 8 til 12 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold av puss er ca 25 år. Kledning ligger stedvis noe nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Enkelte kledningsbord med oppsprekkinger, avflassinger, og stedvis forhøyet slitasjegrad. Lokal utbedring bør foretas for å øke avstanden mellom terreng og bordkledning. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av værslitt og oppsprukket kledning for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råteskader. Avstanden mellom kledning og terreng bør økes der denne er for liten, for å unngå fuktopptak og påfølgende skader på trekonstruksjonen. Fasaden bør overflatebehandles jevnlig i henhold til anbefalte intervaller for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vær og vind. Manglende eller utilstrekkelig lufting bak kledningen bør utbedres for å redusere risiko for fuktskader og soppdannelse i veggkonstruksjonen. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Noe bekutslag på pipe ved kaldtloftet forårsaket av røykgasskondens. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Noe misfarginger/skjolder ved treverk rundt pipe mot yttertak. Påviste skader må utbedres. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Bekutslag på pipe bør utbedres for å hindre videre skade som følge av røykgasskondens. Det anbefales å etterisolere og etablere dampsperre for å redusere varmetap og risiko for kondens- og fuktskader i takkonstruksjonen. Ventileringen av loftet bør forbedres for å redusere risikoen for fuktskader og muggdannelse. Museekskrementer og vepsebol bør fjernes, og tiltak mot skadedyr bør vurderes for å unngå ytterligere inntrenging og skade. Misfarginger og skjolder rundt pipe bør undersøkes nærmere, og eventuelle skader utbedres for å forhindre videre fuktinntrengning og råte. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på enkelte vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Vinduer med noe justeringsbehov. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens og generelt vedlikeholdsbehov. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med slitasje, sprekker og kondens bør vurderes for utskifting eller utbedring for å sikre tilfredsstillende funksjon og forhindre ytterligere skader på treverk og omkringliggende konstruksjoner. Justeringsbehov og vedlikehold bør utføres for å unngå redusert isolasjonsevne, trekk og økt risiko for fuktskader. Vinduer som har oppbrukt store deler av forventet brukstid må påregnes utskiftet innen rimelig tid for å unngå økte vedlikeholdskostnader og funksjonssvikt. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på enkelte dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Metallbeslag er ikke montert utvendig under dører. Dører med noe justeringsbehov. Åpningsmekanismer med noe slark. Dører må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av dører med oppbrukt brukstid, værslitte karmer og sprekker i trevirket for å forhindre ytterligere forringelse, varmetap og fuktskader. Manglende metallbeslag under dører bør utbedres for å redusere risiko for vanninntrenging og råteskader. Dører med justeringsbehov og slark i åpningsmekanismer bør justeres eller repareres for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Det er påvist andre avvik: Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Oppkanten til døren er for liten. Terrasse 1.etasje med tett utførelse over deler av terrasse ved sokkel / kjeller. Utførelse, tilstand og avslutning mot boligens yttervegger er ukjent. Tettesjikt under terrassegulvet kunne ikke kontrolleres. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Betydelig antall terrasseskruer med rustskader. Trevirke ligger stedvis mot eller i terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Ukjent vedrørende evt fuktsikring. Andre tiltak: Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke tilstand og utførelse av tettesjikt og avslutning mot yttervegger, da manglende eller feil utførelse kan medføre fuktskader på konstruksjonen. Overflatebehandling bør fornyes for å beskytte treverket mot videre slitasje og forvitring. Rustne terrasseskruer bør skiftes ut for å unngå svekkelse av konstruksjonen og fare for personskade. Trevirke som ligger mot eller i terrengnivå bør heves eller beskyttes for å redusere risiko for råte- og fuktskader. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for fuktskader, råte, redusert levetid på terrasse og mulige følgeskader på tilstøtende bygningsdeler. - Utvendige trapper | Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Betongtrapp ved inngangsparti med betydelige skader. Påviste skader må utbedres. Betongtrappen ved inngangspartiet bør utbedres for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for personskade. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til økt forvitring, redusert bæreevne og fare for fallulykker. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater med noe bruksslitasje. Himling ved hybel-soverom i kjeller fremstår å ha en del svai/manglende innfesting. Andre tiltak: Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Det er avvik: Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Påvist skade ved flere dørblad. Tiltak: Enkelte dører må justeres. Det bør utføres justering og lokal utbedring av dører med slitasje og skader for å sikre god funksjon og forlenge levetiden. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til økt slitasje, redusert brukervennlighet og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Arbeid på avløpsrør er utført uten bruk av rørlegger. Det er avvik: Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsrør. Alder og tilstand på skjulte avløpsrør er ikke kjent. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Tiltak: Anlegget bør sjekkes av fagperson. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det bør gjennomføres en vurdering av avløpsrørenes funksjon og tilstand av fagkyndig, for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Ufagmessig utførelse og ukjent alder/tilstand på skjulte avløpsrør medfører økt risiko for lekkasjer, tette rør og følgeskader på bygningskonstruksjoner. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er påvist utettheter i ventilasjonskanal. Defekt mekanisk avtrekk ved bad, ventilasjonsrør løsnet fra vifte ved bad for bolig i kjeller. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Påviste kondensproblemer på de fleste soverom. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Mekanisk avtrekk ved bad må utbedres, og ventilasjonsrør må festes korrekt til vifte for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og hindre fuktskader. Det bør etableres flere veggventiler eller vindusventiler for å bedre luftutskiftningen, spesielt på soverom hvor det er påvist kondensproblemer. Konsekvensen av mangelfull ventilasjon og kondens er økt risiko for fuktskader, muggsopp og dårlig innemiljø. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Tidspunktet for utskiftning nærmer seg, basert på levetidsbetraktninger. Dokumentasjon for service må fremlegges. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Varmtvannstank | Det er avvik: Bereder er ikke tilgjengelig for besiktigelse. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Tiltak: Det bør sørges for at berederen gjøres tilgjengelig for inspeksjon, og at det fremskaffes dokumentasjon på alder, rør- og strømtilkobling samt eventuell lekkasjesikring og drenering for overløp. Konsekvensen av manglende tilgjengelighet og dokumentasjon er økt risiko for skjulte feil, lekkasjer eller mangelfull installasjon, noe som kan føre til vannskader og uforutsette kostnader. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Grunnmur og fundamenter | Det er avvik: Kjellervegger er påforet innvendig ved alle rom i kjeller, og utvendig over terreng - utførelse og tilstand er ukjent. Utvendige fibersementplater ved eldre del av bolig har sprukket en del steder. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Tiltak: Det anbefales å åpne opp enkelte steder for å undersøke tilstanden og utførelsen av kjellervegger og grunnmurer, samt vurdere behov for utbedring av skader på fibersementplater. Manglende oversikt over konstruksjon og tilstand kan medføre skjulte skader, fuktproblemer eller redusert bæreevne, noe som kan føre til økte utbedringskostnader og risiko for ytterligere skader på bygningen. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger mot bygningen. Manglende fall kan føre til at overflatevann ledes inn mot grunnmuren, noe som øker risikoen for fuktskader og skader på konstruksjonen. Tilstrekkelig terrengfall fra grunnmur etableres i sammenheng med at ny drenering blir etablert. Se også kommentarer under fuktsikring og drenering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger og vannledninger. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på utvendige vann- og avløpsledninger bør vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på ledningene er økt risiko for skjulte feil, lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan medføre kostbare utbedringer og følgeskader. - Toalettrom, 1. etasje hybel - Overflater og konstruksjon | Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft toalettrom via åpen dør. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilluft til toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Konsekvensen av manglende tilluftsventilering er dårlig luftutskifting, noe som kan føre til fuktproblemer og redusert komfort. - Stue/kjøkken, kjeller/sokkel hoveddel - Overflater og innredning | Det er avvik: Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Tiltak: Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å øke sikkerheten mot brann og vannskader. Manglende komfyrvakt og lekkasjevakt medfører økt risiko for brann og uoppdagede vannlekkasjer, noe som kan føre til omfattende skader på bygningen. - Stue/kjøkken, kjeller/sokkel hoveddel - Avtrekk | Det er avvik: Avkast eller kullfilter-løsning på ventilator må avklares. Tiltak: Det bør avklares om ventilatoren har avkast ut eller benytter kullfilter, for å sikre at avtrekket fungerer tilfredsstillende og for å unngå risiko for dårlig luftkvalitet og opphopning av matos i boligen. - Bad, kjeller/sokkel hoveddel - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Enkelte fliser uten vedheft til underlag (bom). Tilnærmet flatt gulv utenfor dusjnisje og lav terskel på dør kan medføre at evt. lekkasjevann fra andre installasjoner ikke renner til sluk. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Det bør vurderes å utbedre fliser med bom for å unngå at fliser løsner eller at vann trenger ned i konstruksjonen, noe som kan føre til fuktskader over tid. Det anbefales å etablere bedre fall eller tiltak som sikrer at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk, for å redusere risikoen for vannskader i tilstøtende konstruksjoner. - Bad, kjeller/sokkel hoveddel - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det kan ikke konstateres synlig bruk av membran/tettesjikt på våtrommet. Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises. Ingen tegn til fuktproblematikk ved rommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran eller slukmansjett ved slukrenne i dusjnisje. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikkerhet rundt membranens tilstand er økt risiko for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner, spesielt siden mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Det anbefales å være oppmerksom på tegn til fukt og vurdere tiltak som å begrense vannbelastning, for eksempel ved bruk av dusjkabinett, for å redusere risikoen for skader. - Kjøkken, kjeller hybel - Overflater og innredning | Det er avvik: Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken med veldig dårlige, upraktiske løsninger. Tiltak: Det anbefales å montere lekkasjevakt for å redusere risikoen for vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Dårlige og upraktiske løsninger på kjøkkenet bør vurderes utbedret for å bedre funksjonalitet og brukervennlighet, samt redusere risiko for følgeskader eller unødvendig slitasje. - Kjøkken, kjeller hybel - Avtrekk | Det er avvik: Avkast eller kullfilter-løsning på ventilator må avklares. Tiltak: Det bør avklares om ventilatoren har avkast ut eller benytter kullfilter, for å sikre at avtrekket fungerer tilfredsstillende og for å unngå risiko for dårlig luftkvalitet og opphopning av matos i boligen. - Bad/vaskerom, kjeller hybel - Overflater vegger og himling | Det er avvik: Det er påvist svertesopp i silikonfuger. Svertesopp er registrert. Fugemasse / silikon i underkant baderomsplater med en del oppsprekking. Våtrommet har behov for regelmessig rengjøring. Tiltak: Overflater må rengjøres. Fugemasse og silikon med oppsprekking og svertesopp bør fjernes og erstattes med ny, egnet fugemasse. Dette bør gjøres for å hindre videre soppvekst og redusere risikoen for fuktinntrengning og skader i tilstøtende konstruksjoner. - Bad/vaskerom, kjeller hybel - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Flat og lav dørterskel uten fuging mot terskel på baderomsside, usikker lekkasjesikring. Tilnærmet flatt gulv utenfor dusjnisje og lav terskel på dør kan medføre at evt. lekkasjevann fra andre installasjoner ikke renner til sluk. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det bør etableres tilfredsstillende fall og tetting mot terskel for å sikre at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vannskader på omkringliggende konstruksjoner ved lekkasje, da vannet ikke nødvendigvis vil finne veien til sluket. - Bad/vaskerom, kjeller hybel - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er påvist andre avvik: Grunnet manglende renhold av sluk ble besiktigelsen begrenset. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og slukløsning. Sluket bør rengjøres og tilstanden overvåkes jevnlig. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og passert brukstid er økt risiko for skjulte feil, lekkasjer og fremtidige skader på omkringliggende konstruksjoner. - Bad/vaskerom, kjeller hybel - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for sopp- og muggdannelse på overflater. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre installasjoner | Inntaksskap for telekom / kabel-tv, eller lignende, plassert i utvendig lysgrav ved fasade mot nord. Ingen vurderinger. - Bad, kjeller/sokkel hoveddel - Tilliggende konstruksjoner | Installasjoner med beliggenhet mot murvegg og mot kjøkkeninnredning i hybel. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. - Vaskerom, kjeller/sokkel hoveddel - Tilliggende konstruksjoner | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i betong og innervegg som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Innvendig trapp hybel mangler håndløper på vegg. Rekkverket er noe lavt. Innvendig trapp hybel og bolig mangler begge rekkverk ved deler av trappene. Alle utvendige trapper mangler rekkverk og/eller håndløpere. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr og røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med usikker radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Utetthet ved sikringsskap må tettes. Kurser må merkes. Kursfortegnelsen bør skiftes ut. Deler av anlegget fremstår utført som egeninnsats. Løse kabler eller defekter ved kabler/strømpunkter må utbedres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Takstige må monteres for å oppfylle gjeldende krav til sikker adkomst for feiing og tilsyn. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør gjennomføres radonmålinger. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Innhent nytt røykvarslerutstyr. Det bør monteres håndløper på vegg og rekkverk i alle innvendige og utvendige trapper for å ivareta sikkerhet og redusere risiko for fallulykker. Manglende eller skadet håndslukkerutstyr og røykvarslerutstyr må utbedres i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging, for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet og redusere risiko for personskade og materielle skader ved brann. Radonmålinger bør gjennomføres, da eiendommen ligger i et område med usikker radonaktivitet. Uten målinger er det risiko for forhøyede radonnivåer, noe som kan medføre helseskader. Det anbefales å gjennomføre elsjekk av autorisert installatør, samt å fremskaffe samsvarserklæring. Manglende kontroll og dokumentasjon øker risikoen for feil og brannfare i det elektriske anlegget. Elanlegget preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Takstige må monteres for å sikre trygg adkomst for feiing og tilsyn, og for å redusere risiko for ulykker ved arbeid på taket. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Det er installert varmepumpe i trappegang ved stue/kjøkken i hoveddelen. Det er installert en vedovn i mellomgangen i 1. etasje i hybeldelen og det er en peisovn i sokkeletasjen ved gang utenfor soverom og bad. Elektriske panelovner på enkelte rom. Elektrisk gulvvarme på hoveddelens bad og hybeldelens bad. Følgende avvik er kommentert i tilstandsrapporten: • Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. • Pipevanger er ikke synlige. • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Utførelse med påforinger, eller tildekkinger foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper med luftekanal hvor det kreves at 3 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Sotvann under sotluke. Brannsikring mot gulv foran ildsted mangler. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Andre relevante opplysninger

Det er ikke kjent hvorvidt eiendommen er forsikret. Kjøper oppfordres til å tegne forsikring så snart bud er stadfestet.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Det er ikke kjent hvorvidt eiendommen er forsikret. Kjøper oppfordres til å tegne forsikring så snart bud er stadfestet.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Det er ikke registrert vannmåler på adressen og gebyrene avregnes etter areal. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.5 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 25 999
• Eiendomsskatt: kr 11 936
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.