Savaltunet 7

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Regnskap / Budsjett:
I henhold til opplysninger gitt av forretningsfører datert 16.01.2026 foreligger det ingen planer som kan medføre vesentlige endringer i boforhold eller eiers økonomiske forpliktelser. Dokumentene foreligger hos megler.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Dyrehold er tillatt.

Beboernes forpliktelser:
Eier plikter å sette seg inn i sameiets vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse foreligger hos megler.

Styregodkjennelse:
Det kreves ingen styregodkjenning av ny eier.

Forkjøpsrett:
Det foreligger ingen forkjøpsrett.

Fellesgjeld

Det er ikke opplyst om noen fellesgjeld.

Forsikringspolise

11949772

Areal

BRA: 70 m²
BRA-i: 67 m²
BRA-e: 3 m²
TBA: 26 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering er på fellesareal. Det utarbeides en felles og enhetlig plan for parkering og disponering av det samlede fellesarealet for bnr. 300 og bnr. 325.

Eiendom

Tomteareal er 4 181 m² på eiet tomt.

Tomten er opparbeidet med plen. Sameiets tomt er fellesareal, dersom det ikke er gjort nærmere avtaler om bruk av tomten i vedtekter og seksjoneringsdokumenter.

Byggeår

1993

Innhold

Fritidsboligen ligger i 1. etasje og består av følgende rom: Entré, stue/kjøkken i åpen løsning, to soverom, bad og bod (tidligere badstue). Veranda og terrasse med et samlet areal på 26 m². Fritidsboligen disponerer utvendig bod på 3 m².

Standard

Denne arealeffektive og lune fritidsboligen byr på en gjennomtenkt planløsning og en klassisk hytteatmosfære. Her får du en åpen og sosial sone for stue og kjøkken, med en peis som et naturlig samlingspunkt. Vegger med trepanel understreker den varme følelsen, og fra stuen er det direkte utgang til en veranda. Du kommer inn i en praktisk entré som gir tilgang til resten av boligen. Herfra er det også en luke med adkomst til kryploft for ekstra lagring. Det er også etablert et garderobeskap rett innenfor døren. Stuen og kjøkkenet er i en åpen løsning som skaper et sosialt og innbydende allrom. Stuedelen har god plass til sofagruppe, og en sentralt plassert peis med innsats gir varme på kalde dager. Fra stuen er det utgang til en veranda. Kjøkkendelen har en innredning med profilerte fronter og laminat benkeplate med nedsenket vask. Det er tilrettelagt for komfyr og en nisje for frittstående kjøleskap. Avtrekk skjer via et mekanisk anlegg med Villavent-vifte. Varmtvannstanken på 120 liter er plassert i benkeskapet. Fritidsboligen har to soverom med vegger kledd i trepanel, som gir en lun og tradisjonell hyttefølelse. Begge rommene er romslige med god plass til dobbeltseng og annet soveromsmøblement. Badet er innredet med toalett, servantskap med nedsenket vask, speil, høyskap og et dusjkabinett. Oppvarming skjer med panelovn. I tilknytning til badet er det en bod. Våtrommet har fått tilstandsgrad 3 i tilstandsrapporten og må totalrenoveres for å møte dagens krav. Innenfor badet ligger en bod som opprinnelig var tegnet som badstue. Rommet er kledd med trepanel og har gulvbelegg. En elektrisk badstueovn er fortsatt montert, noe som gir mulighet for å tilbakeføre rommet til sitt opprinnelige formål. Overflater: Gulvoverflater: Belegg. På badet er det våtromsbelegg. Vegger: Trepanel. På badet er det våtromstapet i dusjsonen og malt strie utenfor. Himling: Himlingsplater. På badet er det malte takplater. Lagring: Fritidsboligen har gode lagringsmuligheter med en innvendig bod på 2 m², en utvendig bod på 3 m² og tilgang til kryploft via en luke i entréen. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert i den utvendige boden. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Integrerte hvitevarene medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.01.2026. Bygning: Fritidsbolig i tomannsbolig fra 1993, oppført i én etasje med sokkeletasje. Yttervegger er oppført i bindingsverk fra byggeår med liggende bordkledning. Etasjeskiller er utført som trebjelkelag og gulv mot grunn er en støpt betongplate. Grunnmuren er utført i betong eller lettklinkerblokker med pusset overflate utvendig over terreng, og forstøtningsmurer er av samme materiale. Bygningen har en sokkeletasje som tilhører en annen boenhet, og det er ikke gitt konstruksjonsinformasjon for denne delen. Byggegrunnen er ukjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Oppbygging av drenering er ukjent utover synlig bruk av grunnmursplast, og det forventes at den er oppført i henhold til praksis fra byggeåret. Tomten er flat og skrånet og beplantet med plen. Tak: Taket har en saltakskonstruksjon med W-takstol og tilgang til kryploft via luke i entreen. Taktekkingen er av betongtakstein fra byggeåret 1993. Takrenner, nedløp og lavtliggende pipebeslag er av sort aluminium eller stål. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe og peis med innsats. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags isolerglass og løse utvendige sprosser i tre. Dører: Bygningen har beiset hovedytterdør, enkel boddør og beiset balkongdør i tre. Innvendig har boligen malte furu fyllingsdører. Balkong/terrasse: Veranda fra stue er opphengt på boligen og opplagret på søyler og dragere i front, med beiset terrassedekke. Ved hovedinngangen er det etablert en terrasse som er opphengt på boligen og understøttet mot terreng. Terrassegulvet er beiset. Samlet terrasse- og balkongareal er 26 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber med plastkappe og avløpsrør er av plast. Stoppekran er plassert på bad. Varmtvannstanken er på 120 liter, produsert i 1993, og er plassert i benkeskap på kjøkken. Utvendige avløpsrør og vannledninger er av plast (PEL) fra 1993. Det er offentlig avløp og vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har mekanisk ventilasjon med Villavent avtrekksvifte på loft, hvor hastighet reguleres via kjøkkenventilator. Tilluft skjer via klaffventiler. På badet er det avtrekk i tak tilknyttet et sentralt anlegg. Tekniske detaljer: Oppvarming med panelovn på vegg på bad, og peis med innsats. Det er en elektrisk badstueovn. For brannsikkerhet er det påvist brannmeldere og et 6 kg pulverapparat. Elektrisk anlegg: Sikringskap er plassert i utebod med automatsikringer og strømmåler. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 Montert AMS Strømmåler av NØK 31.07.2017 , samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det foreligger samsvarserklæring for bytte av strømmåler. Ikke dokumentasjon for øvrige arbeider på anlegget. - Ja Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ettersom det ikke foreligger komplett dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og svekket tetthet i våtsonen på rommet. Avvik oppsummert: Tg3 grunnet alder på tettesjikt i rommet iht NS3600. Svakt fall på gulv i rommet iht forskrifts krav. Malt strie betegnes ikke som tettesjikt for våtsone bak servant. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Badet har TG3 på grunn av alder og usikker rest levetid på membran/vinylbelegg. Ved fortsatt bruk av dusjkabinett og ingen direkte vannbelastning på overflater, kan badet fortsatt benyttes på eget ansvar. Anbefaler da at det monteres vannstoppventil med vannføler. Et eldre våtrom har økt risiko for fukt- og lekkasjeskader grunnet alder, slitasje og manglende samsvar med dagens krav. Tettesjikt, sluk og rør har ofte begrenset restlevetid, og skjulte skader kan forekomme. Våtrommet har derfor økt vedlikeholdsbehov og må påregnes rehabilitert innen kortere tid. Tiltakskostnad er satt for renovering iht dagens krav. Kostnaden vil variere iht valg av løsning. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekking, takrenner og beslag er snødekt, alder og materiale er kjent og derfor vurdert ut fra alder. Taktekking/undertak er vurdert ut ifra alder, mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på selve taktekkingen. Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking, takrenner og beslag når taket er snøfritt. Når taktekkingen og undertaket begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner. Overvåk tilstanden jevnlig på taket. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å fastslå. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid på renner/nedløp/beslag er passert. Nedløp, beslag og taktekking er snødekt, alder og materiale er kjent og derfor vurdert ut fra alder. Kontroll må foretas når det er mulig. Det er ikke tegn til at pipehatt er montert på pipeinndekning. Avvik settes med grunnlag i at over halve forventet levetid er nådd for beslagsløsninger. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det må foretas nærmere undersøkelser av nedløp, beslag og takstige når taket er snøfritt. Pipehatt bør monteres for å hindre vann å trenge ned i pipen. Dette medfører skade på pipe og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Det er en anbefaling å lede takvann bort fra grunnmur for å hindre fuktbelastning og undergraving av fundamenter. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er benyttet sperre av lekt som smådyrsperre i nedre del av luftespalten bak ytterkledningen, men denne er ikke trukket helt ut til kasssebord og det er åpninger i ytterhjørner bak kassebord hvor mus/skadedyr kan komme inn i konstruksjonen. Manglende musebånd kan medføre at skadedyr kommer opp bak ytterkledning og inn i konstruksjon. Konsekvens med dette er lukt/ utettheter og dårligere isolasjonsevne. For å hindre mus i å komme opp bak kledningen må man montere en musesperre. Musesperra bør ha åpning på 50 cm2/m for å få tilstrekkelig utlufting. Det tilsvarer minst 5 mm kontinuerlig spalteåpning. Siden mus kan komme seg gjennom kontinuerlige spalter på ned til 5 mm bredde, bør man unngå sammenhengende/kontinuerlige luftespalter. En løsning kan være å bruke musebånd. Et musebånd er et taggete stålbånd uten sammenhengende spalte, noe som gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen samtidig som det ikke hindrer utlufting og drenering. Man kan også bruke korrosjonsbestandig nettingduk (ikke plast) eller «luseklosser» (tynne lekter eller sløyfer). Bruk av «luseklosser» kan føre til redusert drenering og utlufting. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder og misfarging i takkonstruksjonen rundt gjennomføringer for pipeløp og luftekanal. I tillegg er det enkelte steder med fuktmerker på undertaket. Ikke bemerket fuktig nivå underbefaring. Det er begrenset lufting i raftekassen mot nord i overgang vegg/tak. Her er isolasjonen presset helt ut, og raftpappen er sammenklemt, noe som gir redusert ventilasjon av kaldloftet. Det er observert noe dannelse av isrim i raftekassen mot nord som følge av dette. Ved bruk av loftsluken er det vanskelig å føre tilbake isolasjonsplaten over luken, og luken anses ikke som tett eller tilstrekkelig isolert. Påviste fuktskjolder i undertak bør holdes under oppsikt over tid og tiltak må vurderes ut fra hvordan dette utvikler seg. Det er ikke målt forhøyde fuktverdier på befaringsdagen. Det anbefales å undersøke muligheten for å få etablert bedre lufting ut mot raftekasser. Anbefaler å få montert tett inspeksjonsluke for å sikre mot varmetap og hindre at støv fra loft kommer inn i boligen og påvirker inneklimaet. I tillegg reduseres faren for fuktskader på loftet. Kaldloft og takkonstruksjon har forhøyet risiko for kondens samt fukt-, mugg- og råteskader ved mangelfull ventilasjon og lufttetting, noe som kan svekke konstruksjonens bæreevne over tid. Denne type konstruksjon bør kontrolleres jevnlig. - Utvendig - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer fremstår utvendig med noe værslitte overflater på sprosser. Åpnings vinduene har harde pakninger på vinduer som medfører fare for dårlig tetthet. Ut fra værslitasje og alder må noe vedlikehold og oppgraderinger påregnes. Om det ikke utføres vedlikehold vil sprossene kunne utvikle videre skader og må byttes ut, dette vil ha en større kostnadsramme en enkelt vedlikehold. - Utvendig - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Låskasseter er noe slitte som følge av alder på alle dørene. Det er noe harde pakninger på dører som følge av alder som medfører fare for dårlig tetthet. Overflaten på balkongdøren er værslitt og treverket er noe oppsprukket. Dører og glass har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det vil være større risiko for punktering av glass og større behov for vedlikehold i tiden som kommer. Det må foretas lokal utbedring. Ut ifra alder og avvik må vedlikehold og oppgraderinger påregnes. Regelmessig vedlikehold av dører og karmer er viktig for å forhindre fremtidige skader. Det må gjøres tiltak med låsekasser. Denne kan forsøkes justeres eller at denne byttes med ny. Konsekvens er utettheter og dårlig funksjon. Manglende vedlikehold av ytterdører kan føre til råte, fuktskader og deformasjoner, som gir lekkasje av luft og vann, varmetap, økt energibruk, redusert sikkerhet mot innbrudd og i verste fall funksjonssvikt slik at døren ikke lar seg åpne eller lukke riktig. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område med, moderat til lav forekomst i følge Norges geologiske undersøkelse (NGU). I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Tg2 settes med grunnlag i at over halve forventet levetid er nådd for røranlegget. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre vannrør av kobber og jern kan være utsatt for korrosjon, rust og begroing. Dette kan føre til redusert vanntrykk, misfarget vann, lekkasjer og i verste fall større vannskader dersom rør brister. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Tg2 settes med grunnlag i at over halve forventet levetid er nådd for røranlegget. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre plastrør kan bli sprø, sprekke og lekke, noe som kan gi fuktskader, luktproblemer og tette avløp. Totalt gir de økt risiko for vannskader og behov for utskifting. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Over halvparten av forventet funksjonstid er gått for avtrekksvifte på loft. Det vil være større behov for vedlikehold/bytte i tiden som kommer. Det er fuktmerker på isolasjonen under viften på loft, dette kommer av kondensvann som er vanlig å oppstå av disse viftene. Tiltak for å samle kondensen bør utføres. Oppgradering av vifte kan påregnes. Mekanisk avtrekk direkte fra våtrom anbefales. Fuktmerker under viften kommer av kondensering fra vifteenhet. Dette er normalt, men det bør etableres fuktsikkert underlag for å hindre underliggende skader i konstruksjon. Eldre sentralavtrekk på loft kan ha redusert kapasitet og funksjon som følge av alder og slitasje. Dette kan medføre utilstrekkelig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for kondens, luktproblemer og muggdannelse. Anlegget har ofte begrenset restlevetid og kan kreve oppgradering eller utskifting for å tilfredsstille dagens krav til inneklima og energieffektivitet. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Avrenning fra varmtvannstank skal ledes med fall til sluk/avløp eller så bør det være montert automatisk vannstoppeventil der berederen er plassert i tørt rom. Manglende tettesjikt i rom med varmtvannsbereder medfører økt risiko for vann- og fuktskader på gulv, vegger og underliggende konstruksjoner ved lekkasje. Selv mindre drypp eller kondens kan over tid gi råte, muggvekst og behov for kostbare utbedringer. Rommet anses derfor som utsatt for skader og bør vurderes for tiltak for fuktsikring. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det foreligger samsvarserklæring for bytte av strømmåler. Ikke dokumentasjon for øvrige arbeider på anlegget. Det foreligger ikke noe på eldre installasjonsarbeider. TG 2 settes pga. manglende samsvarserklæringer. Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Ettersom det ikke foreligger komplett dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Dreneringen bør overvåkes jevnlig, og det må påregnes at tiltak for utskifting eller forbedring kan bli nødvendig på sikt, da mer enn halvparten av forventet levetid er overskredet. Konsekvensen av mangelfull eller svekket drenering kan være økt risiko for fuktinntrengning, råteskader, mugg og forringelse av innemiljøet, samt skader på grunnmur og tilstøtende konstruksjoner. Takvann bør ledes bort fra boligen for å redusere belastningen på grunnmur og kjeller. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på utvendige vann- og avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen er at bygningsdelen har begrenset gjenværende brukstid, og eventuelle skader på utvendige vann- og avløpsledninger kan medføre betydelige kostnader til reparasjon eller utskifting. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Fronter fremstår med noe overflate slitasje rundt håndtak. Noe slitte hengsler på enkelte dører iht alder. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Lokal utbedring må kunne påregnes for å lukke avvik for å sikre at skadene ikke utvikler seg. - Bod, tidligere badstue - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på badstuovn. Ovnen er vurdert å være fra byggeår, ikke funksjon testet under befaring. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Ved videre bruk av ovn må denne testes før bruk. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tomteforhold - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Når tomten er snødekt, er det begrensede muligheter for å vurdere terreng, drenering og skjulte forhold. Dette innebærer risiko for uoppdagede feil eller mangler. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Boligen varmes opp med strøm- og vedfyring. Panelovn montert på diverse rom og vedovn montert i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 9.000 - 15.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Den privat vei som eiendommen er tilknyttet vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Eiendommen selges møblert, med hvitevarer og inventar. Eier henter ut noen personlige eiendeler, bilder og bøker. Eiendommen blir ikke ytterligere rengjørt/ryddet. Med unntak av det selger tar med seg.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at halve eiendommen selges som dødsbo, selger/arvinger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Forsikringsselskap

Fremtind

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 7 471,- - Renovasjon: kr 1 656,- - Vann: kr 3 118,- - Feiing: kr 235,- Totalt: kr 12 480,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven.   Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger. Ingen kan direkte eller indirekte erverve mer en to boligseksjoner i et boligsameie jf. eierseksjonsloven § 23. Dersom et erverv har funnet sted i strid med eierseksjonslovens regler kan Kartverket nekte overskjøting. Dersom overskjøting blir nektet, er kjøper likevel forpliktet til å gjennomføre handelen med selger, og oppgjør til selger vil finne sted tross manglende overskjøting.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 480
• Eiendomsskatt: kr 1 632
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.