Hovinåsveien 31

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 154 m²
BRA-i: 132 m²
BRA-e: 22 m²
TBA: 41 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er en mindre enkelgarasje inntil huset. Det er for øvrig biloppstillingsplasser på egen tomt. Tomten er på over 1,1 mål.

Eiendom

Tomteareal er 1 176 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er flat og skrånende med delvise fjellpartier. Den er opparbeidet med busker, trær, diverse beplantning, plenområder og gruslagt oppkjørsel. Alle grenselinjer er i matrikkelkartet klassifisert som 'Mindre nøyaktig'. Oppmålingsforretning hos kommunen kan være aktuelt for å få koordinatfestede grenser.

Byggeår

1969

Innhold

Eneboligen går over to plan, og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, tre soverom og bad. Kjeller: Rom benyttet som peisstue, innredet rom og teknisk rom/annet rom med sluk. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 30 m². I tillegg er det en støpt, frittliggende platting på 11 m². Eiendommen har en tilliggende garasje/bod på 22 m².

Standard

En enebolig fra 1969 over to plan, på en romslig eiertomt. Hoveddelen samler stue, kjøkken, tre soverom og bad i 1. etasje, mens kjelleren inneholder to innredede rom som benyttes til opphold, teknisk rom og gang med trapp ned. Boligen har stått uendret over tid og bærer preg av det — overflater, kjøkken og bad er fra byggeåret eller tidlig etterpå, og kjøkkenet og badet har begge et oppgraderingsbehov. Terrassen på 30 m² mot sydvest er et reelt pluss, og vedovnen i stuen gir varme utover det elektriske. Skorsteinen ble rehabilitert med stålrør i 2025, og en luft-til-luft varmepumpe fra 2022 og en Oso varmtvannsbereder fra 2026 er nyere installasjoner. Boligen passer kjøpere som ønsker å sette sitt eget preg på et hus med god planløsning og stor tomt. Entré: Døren åpner inn til en smal, avlang entré med trepanel på veggene og gulvbelegg på gulvet. En enkel knaggerekke gir plass til yttertøy. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert her. Gjennom en karakteristisk rund bue åpner entréen seg mot gangen, der parkett tar over og dørene til soverommene og badet ligger på rekke. Det er en tydelig overgang mellom entréens mer nøkterne uttrykk og resten av 1. etasje. Stue: Stuen er boligens mest åpne rom, med vinduer mot sydvest og terrassedør med to-lags isolerglass fra 2015 som leder ut til terrassen. Tre vindusflater slipper inn godt med lys fra sydvestlig retning. Vedovnen i hjørnet er tilkoblet den rehabiliterte skorsteinen og gir et reelt supplement til den elektriske oppvarmingen. Luft-til-luft varmepumpen fra 2022 er montert på veggen. Takhøyden er 243 cm. Trepanel dekker én av veggene og gir rommet et varmt uttrykk mot de malte flatene. Plass til full sofagruppe og spisebord. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en sydvestvendt terrasse på 30 m² med trekonstruksjon belagt med terrassebord og markise. Terrassen har plass til loungemøbler og spisebord. Rekkverket er lavere enn dagens krav og bør utbedres. I tillegg finnes det en frittliggende støpt platting på eiendommen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i 1. etasje med vindu mot hagen. Innredningen er fra byggeåret med slette fronter, benkebeslag med utslagsvask og oppvaskkum, og ett-greps armatur. Frittstående komfyr. Vegghengt ventilator med mekanisk avtrekk ført inn i lufteløp i pipe. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Soverom: De tre soverommene i 1. etasje ligger samlet langs gangen. To av rommene har innebygde garderobeskap med skyvedører. Soverom 1 har gulvbelegg og plass til dobbeltseng med nattbord. Soverom 2 har teppe og innebygd garderobe med skyvedører og speil. Soverom 3 har laminat og vindu mot hagen. Alle tre rommene er enkle og funksjonelle, uten særtrekk utover det praktiske. Bad: Badet i 1. etasje har flislagte gulv og vegger og malt himling med belysning. Innredningen består av et vegghengt servantskap med servant og ett-greps armatur, vegghengt speil med overskap, og et dusjkabinett med skyvedører plassert i hjørnet med hånddusj og dusjbatteri. Toalettet er gulvmontert. Naturlig ventilasjon via klaffventiler. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov. Kjeller: En lakkert tretrapp med fri høyde på 169 cm ved etasjeskillet fører ned til kjelleren. Trappen mangler håndløper på vegg, og åpningene i rekkverk og mellom trinn er større enn dagens krav. I kjelleren ligger to innredede rom som benyttes til opphold: et rom benyttet som peisstue og et innredet rom. Peisstuen har trepanel på veggene, teppe på gulvet og en Jøtul vedovn. Det innredede rommet har teppe og garderobeinnredning. Disse rommene oppfyller ikke dagens krav til dagslys, ventilasjon og rømning for varig opphold, og bruken er ikke bekreftet godkjent. Kjelleren har videre gang med trapp, teknisk rom med sluk, opplegg for vaskemaskin, varmtvannsbereder og hovedstoppekran. Oso varmtvannsberederen er fra 2026. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, tepper og gulvbelegg. Vegger: Trepanel, samt tapetserte og malte flater. Himling: Himlingsplater. Lagring: Tilliggende garasje med bod og utvendig adkomst. Garasjen har gulvflate av betong, veggflater av trekonstruksjoner med trepanel, pulttak i trekonstruksjoner utvendig belagt med takplater, henglede portdører og lagringsplass på hems. Garasjen har et gulvareal på 17 m², mens boden utgjør 4 m². Krypkjeller under deler av bygningsmassen med synlig fjell, jordbunn og betong. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Alle hvitevarer som står til visning medfølger salget. Leveres uten noen form for garanti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.07.2026. Bygning: Enebolig over én etasje med kjeller, krypkjeller og kaldtloft, oppført omkring 1969. Yttervegger er oppført med trebindingsverk kledd med stående bordkledning. Etasjeskiller er vurdert til å være av dekkeelementer med ovenpåliggende tilfarergulv. Støpt gulv mot grunn i kjeller. Under terreng er det utlektet veggkonstruksjon med plastfolie. Det er krypkjeller under deler av bygget med synlig fjell, jordbunn og betong. Synlige deler av grunnmur består av lettklinkeblokker og betongkonstruksjoner. Byggegrunnens beskaffenhet er ukjent, men det er stedvis synlig fjell i krypkjeller. Tak: Saltak i trekonstruksjoner tekket med takplater, opplyst å være fra ca. 2018. Undertakets type og alder er ukjent. Takkonstruksjonen har synlige taksperrer av treverk, synlig undertak av trepanel og isolasjon av glassvatt. Adkomst via loftsluke. Renner, beslag og fotbeslag til pipe er av metall, vurdert til å være fra ca. 2018. Pipe/Ildsted: Boligen har vedfyrt ildsted i stue. Skorsteinen er rehabilitert. Mursteinspipe over tak med fotbeslag av metall. Vinduer: Boligen har vinduer med dobbelt glassfelt, vurdert til å være fra byggeåret. Ett vindu på soverom i 1. etasje har to-lags isolerglass fra ukjent årstall. Dører: Boligen har slett entrédør fra byggeår med kikkhull og sikkerhetslås. Balkongdør med to-lags isolerglass fra 2015. Innvendige dører er slette og profilerte. Trapper/adkomst: Utvendig trapp til boligen er oppført i betong/murkonstruksjoner. Utvendig trapp fra terrasse er utført i treverk. Innvendig er det en lakkert tretrapp. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til en sydvestvendt terrasse på ca. 30 m². Konstruksjonen er en trekonstruksjon belagt med terrassebord. Det er også en frittliggende platting av betong. VVS-installasjoner: Vanninstallasjonene består av rør og rørdeler fra ulike årstall og materialtyper, inkludert plastbelagte kobberrør, kobberrør, metallrør og plastrør. Synlige avløpsrør er av plast og støpejern. Det er opplyst at avløpsrør kan være rehabilitert ved relining omkring 2018. Varmtvannsberederen er en Oso fra 2026, plassert i bod/teknisk rom i kjeller. Ventilasjon: Boligen har i hovedsak naturlig ventilasjon supplert med mekanisk avtrekk fra kjøkken via ventilator. Kjøkkenventilator er tilkoblet separat ventilasjonsløp i skorsteinen. Badet har avtrekksventiler av typen klaffventiler med naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Boligen er oppvarmet med elektrisitet og en luft-til-luft varmepumpe fra 2022. Det er røykvarsler i boligen og et brannslukningsapparat med pulver fra 2024. Garasje: Frittstående garasje med gulvflate av betong og vegger av trekonstruksjoner med trepanel. Pulttak i trekonstruksjon, utvendig belagt med takplater. Hengslede portdører og lagringsplass på hems. Elektrisk anlegg: Sikringskap plassert i entré. Automatsikringer. Delvis synlig skjult elektrisk anlegg. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet fremstår med høy alder og flere forhold som samlet gir økt risiko for svikt og skadeutvikling. Sluk med klemring lot seg ikke verifisere ved befaringen, og det ble heller ikke observert synlig tettesjikt ved rørgjennomføringer i gulv. Dette medfører usikkerhet knyttet til badets fuktsikring. Vanninstallasjonene består av eldre kobberrør, og deler av avløpssystemet fremstår som eldre med usikker alder og gjenværende levetid. Vindu er plassert i våtsone og er utsatt for direkte fuktbelastning. Videre bruk av dusjkabinett eller annen effektiv skjerming anbefales for å begrense fuktpåvirkning på vindu og tilstøtende konstruksjoner. Badet har kun naturlig avtrekk, noe som gir begrenset ventilasjon sammenlignet med dagens forventede standard. Det ble også registrert motfall på avløpsledning fra dusjkabinett, med risiko for redusert avrenning og vannansamlinger. Samlet vurderes badet å ha betydelig oppgraderingsbehov, og vesentlige tiltak må påregnes. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen fremstår som eldre og bærer preg av alders- og bruksrelatert slitasje. Ved funksjonstest av blandebatteriet ble det registrert lekkasje fra avløpssystemet under oppvaskkummen. Lekkasjen vurderes å ha sammenheng med korrosjon og slitasje i eldre avløpsrør av støpejern. Fuktmerke i benkeskapet er registrert, men fuktsøk med fuktsøkingsinstrument ga ikke utslag for fuktighet på befaringsdagen. Det ble videre registrert treg avrenning og klukkelyder fra avløpsinstallasjonen, noe som indikerer redusert funksjon i avløpssystemet. Lysfunksjonen i ventilatoren var ikke virksom på befaringsdagen. Kjøkkenet fremstår for øvrig med eldre løsninger og standard som avviker fra dagens forventede nivå, men innredningen vurderes i hovedsak å være funksjonell utover de registrerte avvikene. Avløpsrørene under oppvaskkummen bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre lekkasje og redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke og eventuelt rense eller utbedre avløpssystemet for å sikre tilfredsstillende avrenning og funksjon, slik at tilstopping og ytterligere skader unngås. Lysfunksjonen i ventilatoren bør repareres for å sikre tilstrekkelig belysning og funksjonalitet på kjøkkenet. Eldre kjøkkeninnredning og løsninger kan medføre økt behov for vedlikehold og gir risiko for fremtidige feil og skader. Vurder oppgradering eller utskifting ved behov. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Fuktskjolder i takkonstruksjonen kan være tegn på tidligere eller pågående fuktinntrengning. Nærmere undersøkelser anbefales for å fastslå årsak og eventuelt skadeomfang. Uavklarte fuktforhold kan medføre følgeskader i form av råte, muggvekst og redusert levetid for berørte bygningsdeler. Det ble registrert misfarging og fuktskjolder i tilknytning til pipegjennomføringen. Ved kontroll med fuktsøkingsinstrument med piggelektroder ble det ikke registrert forhøyede fuktverdier i de undersøkte områdene på befaringsdagen. Det har derfor ikke vært mulig å fastslå om de registrerte merkene skyldes tidligere fuktpåvirkning eller om de kan relateres til en aktiv lekkasje. Forholdet bør holdes under observasjon, og ytterligere undersøkelser kan være aktuelt dersom det oppstår nye misfarginger eller tegn til fuktinntrengning. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. - Vinduer | Boligen har hovedsakelig koblede vinduer med doble glassfelt. Vinduene har oppnådd en høy alder og har begrensede isolerende egenskaper sammenlignet med moderne vindusløsninger. Dette medfører økt varmetap, kaldras og redusert energieffektivitet. Det ble registrert slitasje i form av avflassing i overflatebehandling, fuktmerker og generelt vedlikeholdsbehov. Enkelte vinduer hadde også tegn til fuktpåvirkning mellom glassene. Flere vinduer i stuen lot seg ikke åpne ved normal betjening, noe som indikerer behov for justering, vedlikehold eller utskifting av komponenter. Ett vindu på soverom er utført med tolags isolerglass fra ukjent årstall. Isolerglass har begrenset forventet levetid, og da alder ikke er kjent, må gjenværende levetid anses usikker. Samlet sett fremstår vinduene som aldersslitte med redusert funksjon, normal elde samt behov for løpende vedlikehold og påregnelige utskiftninger. Det bør gjennomføres løpende vedlikehold, herunder overflatebehandling og justering av vinduer som ikke lar seg åpne, for å opprettholde funksjon og forhindre ytterligere forringelse. Vinduer med tegn til fuktpåvirkning mellom glassene eller betydelig slitasje bør vurderes for utskifting, da dette kan medføre økt varmetap, redusert energieffektivitet og risiko for ytterligere skader på omkringliggende konstruksjoner. På grunn av høy alder og usikker gjenværende levetid må det påregnes utskiftning av flere vinduer på sikt. - Ytterdører | Ytterdøren vurderes å være fra byggeåret og har en høy alder. Det ble registrert aldersrelatert slitasje samt sprukne og stedvis svekkede tetningspakninger. Redusert tetthet rundt dørbladet kan medføre luftlekkasjer, trekk og økt varmetap. På bakgrunn av alder og observert slitasje vurderes dørens videre funksjon og gjenværende levetid som usikker. Det bør vurderes utskifting eller utbedring av ytterdøren og tetningspakningene for å sikre tilstrekkelig tetthet og funksjon. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for luftlekkasjer, trekk, varmetap og redusert komfort, samt usikkerhet rundt dørens videre levetid. - Innvendige overflater - Gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Knirk i gulvet bør utbedres for å unngå videre forringelse av konstruksjonen og redusert bokomfort. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre økt slitasje og redusert verdi på boligen. Det ble registrert bruksslitasje, overflatepreg og aldersrelaterte forhold som må forventes ut fra konstruksjonens alder og normal bruk gjennom mange år. Registrerte forhold vurderes å ligge innenfor det som er normalt for bygningsdelen sett i forhold til byggeår og brukshistorikk, og er derfor ikke vurdert som et avvik. - Etasjeskiller | Det er påvist vesentlige sprekker mellom gulvlist og gulv. Vesentlige sprekker kan indikere bevegelser eller setninger i konstruksjonen, med risiko for videre skadeutvikling. Det ble registrert stedvise åpninger/sprekker mellom gulv og gulvlister i innredet kjeller. Forholdet kan skyldes bevegelser i konstruksjonen, uttørking/krymping i materialer eller utførelsesmessige forhold i forbindelse med oppbygging av utlektede innvendige vegg- og gulvkonstruksjoner. På befaringsdagen var det ikke mulig å fastslå årsaken til forholdet uten ytterligere undersøkelser. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Det ble også observert stedvise saltutslag på grunnmursflater i krypkjeller. Saltutslag er en indikasjon på fukttransport gjennom konstruksjonen og kan være forbundet med inntrengende grunnfukt, kapillært oppsug eller redusert funksjon i drenerende tiltak rundt bygningen. Det anbefales å overvåke fuktnivået i konstruksjonen jevnlig for å avdekke eventuell utvikling av fukt- eller råteskader over tid. Ytterligere undersøkelser og eventuell åpning av konstruksjonen bør vurderes for å kartlegge omfang og årsak til fuktbelastningen, samt for å avdekke eventuelle skjulte skader. Konsekvensen av forhøyet fuktnivå er økt risiko for skjulte fukt-, sopp- og råteskader, som over tid kan medføre redusert bæreevne og behov for omfattende utbedringer. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fukttransport gjennom konstruksjonen, for eksempel ved å forbedre drenering eller fuktsikring rundt bygningen. Saltutslag indikerer risiko for vedvarende fuktproblemer, som over tid kan føre til skader på konstruksjonen, redusert inneklima og økt fare for mugg- og råteskader. Videre undersøkelser anbefales for å avdekke årsak og omfang, slik at nødvendige utbedringer kan planlegges. - Krypkjeller | Det er begrenset eller ikke tilfredsstillende ventilasjon/lufting av krypkjelleren, i tillegg til stedvis saltutslag på grunnmuren. Det bør etableres bedre ventilasjon i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig lufting og redusere fuktbelastning. Saltutslag på grunnmuren indikerer fuktvandring, noe som kan føre til skader på konstruksjonen over tid. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for råte, mugg og skader på bjelkelag og tilstøtende konstruksjoner. - Skadedyr | Det ble observert enkelte spor etter gnagere på loftet i form av ekskrementer og/eller andre tegn til tidligere eller eksisterende aktivitet. Omfanget av aktiviteten er ikke nærmere kartlagt ved befaringen. Loftsgulvet er i hovedsak belagt med bord og plater, noe som begrenser innsyn til underliggende konstruksjoner og isolasjon. Inspeksjonen er derfor begrenset til synlige og tilgjengelige overflater, og skjulte forhold eller ytterligere forekomster kan ikke utelukkes. Det bør gjennomføres en grundig kartlegging av omfanget og eventuelt iverksettes tiltak for å bekjempe skadedyr. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for skade på bygningsdeler og redusert bokomfort. - Vannledninger | Vanninstallasjonene består av rør og rørdeler fra ulike årstall og materialtyper. Det ble observert plastbelagte kobberrør, kobberrør, metallrør og plastrør. Det foreligger ikke dokumentasjon som verifiserer alder på installasjonene eller eventuelle utskiftninger. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførte utskiftninger og materialbruk for vanninstallasjonene. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt tilstand og levetid, samt risiko for skjulte feil eller skader som kan føre til vannlekkasjer og følgeskader på bygningen. - Avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført rehabilitering av avløpsrør, herunder tidspunkt og omfang. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om rørens tilstand og levetid, og øker risikoen for skjulte feil eller fremtidige lekkasjer. Eldre støpejernsrør har usikker funksjon og kan plutselig få lekkasjer med påfølgende fuktskader. Rørene bør derfor kontrolleres av fagperson, og nødvendige tiltak bør vurderes. - Ventilasjon | I innredede rom i kjeller er ventilasjonen begrenset til klaffventiler. Rommene fremstår innredet for oppholdsformål, men det foreligger ikke dokumentasjon på at rommene er godkjent for slik bruk. Ventilasjonsløsningen er enkel og gir begrenset luftutskifting sammenlignet med dagens krav og forventninger til oppholdsrom. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjonsløsning i innredede kjellerrom for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og et sunt innemiljø. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt risiko for fuktskader, mugg og helsemessige plager. Det anbefales også å innhente dokumentasjon på godkjenning av rommenes bruk, da manglende godkjenning kan medføre usikkerhet rundt lovligheten og sikkerheten ved bruken. - Varmesentral | Det er ikke fremlagt dokumentasjon som bekrefter utført service på luft-til-luft varmepumpen i henhold til anbefalte serviceintervaller. Anleggets vedlikeholdsstatus og tekniske oppfølging kan derfor ikke verifiseres. Det bør innhentes dokumentasjon på utført service av luft-til-luft varmepumpen i henhold til anbefalte intervaller. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om anleggets tilstand og øker risikoen for redusert effektivitet, høyere energiforbruk, forkortet levetid og behov for kostbare reparasjoner. - Drenering og fuktsikring | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere behov for oppgradering eller utskifting av dreneringen. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert funksjon, økt risiko for fuktinntrengning og skader på kjeller/underetasje. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger ved muren. Manglende fall øker risikoen for fuktinntrengning og skader på grunnmur og konstruksjon. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Som følge av varierende alder på installasjonene og manglende dokumentasjon, er det usikkerhet knyttet til restlevetid og teknisk tilstand for deler av vann- og avløpssystemet. Det ble registrert betydelig korrosjon og rustdannelse på synlige støpejernsavløp i kjeller. Særlig ved skjøter og gjennomføring mot gulv er det registrert omfattende korrosjon samt rust- og avrenningsspor. Forholdene indikerer høy alder og slitasje på avløpsinstallasjonen. Basert på de registrerte forholdene kan redusert funksjon og økt risiko for lekkasjer ikke utelukkes. Det bør innhentes dokumentasjon på utførte arbeider og alder på vann- og avløpsinstallasjonene. Manglende dokumentasjon og varierende alder gir økt usikkerhet om teknisk tilstand og restlevetid, noe som kan medføre risiko for uforutsette skader, lekkasjer eller behov for utskifting på kort varsel. Ved fortsatt usikkerhet anbefales det å gjennomføre en tilstandsvurdering av anlegget for å avdekke eventuelle skjulte feil eller svakheter. Det anbefales å få gjennomført en grundig vurdering av avløpsrørene av kvalifisert fagperson, med særlig fokus på områder med registrert korrosjon og rustdannelse. Tiltak bør iverksettes for å utbedre eller skifte ut skadede rør for å redusere risikoen for lekkasjer og funksjonssvikt, da videre forringelse kan føre til vannskader og kostbare reparasjoner. Forbehold: Vann- og avløpsinstallasjonene består av flere materialtyper og fremstår å være etablert eller endret i ulike tidsperioder. Det ble blant annet observert synlige rørmaterialer og installasjonsdetaljer som ikke uten videre er typiske for boligens oppføringsår. Det foreligger ikke dokumentasjon som gjør det mulig å verifisere installasjonenes alder, omfang av eventuelle utskiftninger eller tidligere rehabiliteringstiltak. Vurderingen er derfor basert på synlige og tilgjengelige deler av anlegget, og det knytter seg usikkerhet til oppbygning, alder og teknisk tilstand i de skjulte delene av vann- og avløpssystemet. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk på balkong/terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Rekkverk på utvendig trapp | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier. Manglende radonsperre og fravær av målinger medfører økt risiko for helseskadelige radonnivåer i inneluften. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Feieluke er plassert over gulv med brennbart overflatemateriale. Det er ikke etablert forskriftsmessig beskyttelse av gulvet med ubrennbart materiale under og foran feieluken. Ved uttak av sot og aske kan glør eller varm sot komme i kontakt med brennbart materiale. Det anbefales å etablere ubrennbar beskyttelsesplate i henhold til gjeldende brannkrav. - Innvendig trapp | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har dårlig funksjonalitet - den har fri høyde lavere enn 2 meter ved etasjeskiller. Risiko for å slå hodet ved bruk. Målt høyde er 169 cm. Åpningene i rekkverket bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan falle gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Det anbefales å ettermontere barnesikringslister eller på annen måte redusere åpningene mellom trinnene, slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav. Dette vil redusere risikoen for at barn kan sette seg fast eller falle gjennom åpningene, og dermed ivareta sikkerheten. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. Det bør vurderes tiltak for å øke den frie høyden i trappen, slik at risikoen for å slå hodet ved bruk reduseres. Lav fri høyde kan medføre økt fare for personskade. - Elektrisk anlegg | Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om sikringer ofte løses ut. Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om det har vært brann, branntilløp eller varmgang i el-anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Sikringer som ofte utløses øker risiko for at noe er galt med anlegget, og kan i verste fall føre til brann og fare for liv og helse. Siden situasjonen er ukjent, kan det være behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Brann, branntilløp eller varmgang tilsier at det noe er galt med anlegget, og øker fare for liv og helse. Siden situasjonen er ukjent, kan det være behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Rømningsvei | Det ble registrert innredede rom i kjeller uten direkte rømningsmulighet til det fri. Rømning er ved befaringstidspunktet kun mulig via intern trappeforbindelse til øvrige deler av boligen. Rommene tilfredsstiller derfor ikke dagens krav til rømningsforhold for rom benyttet til oppholdsformål. Det bør etableres tilfredsstillende rømningsvei fra innredede rom i kjeller, slik at krav til sikker rømning ved brann oppfylles. Konsekvensen av manglende rømningsmulighet er økt risiko for personskade eller tap av liv ved brann, da evakuering kan bli vanskelig eller umulig. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Fastmonterte panelovner og en luft-til-luft-varmepumpe installert i 2022. Vedfyrt ildsted i stue. Det er registrert avvik på fyringsanlegget fra det kommunale brannvesenet. Ved tilsyn den 27.06.2024 ble det avdekket at teglskorsteinens fuger er i dårlig forfatning, og at fyrbøteren må sørge for at fyringsanlegget fungerer som forutsatt. Det ble også bemerket litt dårlige skjøter på vedovnen, men det er mottatt tilbakemelding om utbedring. Avvikene kontrolleres ved neste tilsyn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Selger har ikke bodd i boligen de siste 12 månedene, og det foreligger derfor ingen historikk for strømforbruk fra selger.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema. Boligen er pr i dag ikke bebodd - mulighet for rask overtakelse.

Andre relevante opplysninger

Alt som står igjen i huset og garasjen/bod til visning medfølger salget. Dette inkluderer snøfreser, 4x4 / 4wd gressklipper, 2x kantklippere og mye annet! Eiendommen vil ikke bli ytterligere rengjort eller ryddet. Alt av hvitevarer samt hageredskapet og diverse fra utebodene medfølger.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 5 742,43 - Avløp: kr 8 019,28 - Renovasjon: kr 4 920,- - Feiing: kr 555,96 Totalt: kr 19 237,67 Årsprognose for 2026 er kr 19 147,11. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 25.11.2025 viste forbruk på 95 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Ny varmtvannsbereder installert i bod/teknisk rom i kjeller. 2025: - Skorstein rehabilitert med stålrør ut til vedovner. Utført av Nordic pipe Fetsund. 2022: - Luft-til-luft varmepumpe installert. 2018: - Takplater, renner og beslag skiftet. - Avløpsrør rehabilitert ved relining. 2015: - Balkongdør med to-lags isolerglass skiftet.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 19 237,67